1. No category

Barn som blomstrer
Adresse:
Evjegt. 15, 3050 Mjøndalen
Telefon:
32232880
Mailadr. til virksomhetsleder.
[email protected]
1
Forord
Årsplan som nå er utarbeidet er gjeldende for 2015-2016 og bygger på følgende dokumenter som er
våre styringsverktøy:




FNs barnekonvensjon
Lov om bhg
Rammeplan for barnehagen med temahefter
Nedre Eiker kommunes Etatsmål for Oppvekst. Overordna fokus i handlingsplan for Nedre
Eiker kommune er folkehelse
Det er i tillegg friluftlivets år i 2015. Klima- og likestillingsdepartementet ønsker gjennom dette fokuset å
gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Hovedmål for prosjektet er barn, ungdom og barnefamilier.
Vi har derfor valgt våre satsingsområder for de to neste årene, som er fysisk aktivitet og
bevegelsesglede og gode opplevelser og læring i naturen.
Naturen og utelekeplassen gir rom for fysisk utfoldelse og kroppsbeherskelse, noe som er viktig for
barns motorikk. Videre skal vi bearbeide opplevelsene vi får ute i naturen gjennom samtaler,
formingsaktiviteter, lek, drama, sang og musikk. I naturen finner man rom til å undre seg sammen med
andre barn og voksne, og samtidig finne verdien i det å ta vare på naturen. Miljøvern i barnehagen vil
være i fokus, det er viktig for barna å få et bevisst forhold til de verdiene som ligger i det å ta vare på
naturen.
Naturen gir gode vilkår for lek. Der er det plass og frihet til all salgs lek. Barna får store muligheter for
utfoldelse. I naturen utvikles fantasi, og barna lærer seg å se alt naturen kan brukes til. Gjennom lek og
aktivitet i naturen kan de få utvikle kroppen sin på en naturlig måte. Lek og samvær i naturen kan virke
positivt på samholdet i barnegruppen, gi færre konflikter og kan bidra til å styrke barnas samarbeid med
hverandre.
Leiken er barnas viktigste og grunnleggende læringsarena. Det er i leiken barna lærer om seg selv i
samspill med andre, de lærer sosiale ferdigheter som å ta vare på hverandre, dele, samarbeide, løse
konflikter, pleie vennskap mm. Som Barnehageloven §1 sier:
«Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal
bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Årsplanen er godkjent av SU januar 2015.
Jane Lysaker
2
Innhold
Satsingsområder
s. 3
Hatten barnehages visjon
s. 4
Pedagogsik plattform
s. 4
-
Vårt barnesyn
s. 5
Voksenrollen
s. 6
Læring
s. 7
Leik
s. 8
Barns medvirkning
s. 9
Sosial kompetanse
s. 10
Språk
s. 11
Fagområder
s. 12
Kropp, bevegelse og helse
s. 13
Natur, miljø og teknikk
s. 14
Kommunikasjon, språk og tekst
s. 15
Antall, rom og form
s. 16
Etikk, religion og filosofi
s. 17
Kunst, kultur og kreativitet
s. 18
Nærmiljø og samfunn
s. 19
Fellesuker, temaoversikt
s. 20
Arrangement og tradisjoner
s.21
Overgang barnehage – skole
s. 22
Planlegging, dokumentasjon og evaluering
s. 23
3
Kommunens satsingsområde
Nedre Eiker kommune
har fokus på folkehelse
Barnehagens satsingsområder 2015-16
Fysisk aktivitet og
bevegelsesglede
Gode opplevelser
og læring i naturen
Reflekterte og
tilstedeværende
voksne
Miljøfyrtårn
Barnehagen er sertifisert som ”Miljøfyrtårn-bedrift”
Vil vi jobbe med ulike aktiviteter og rutiner som samsvarer med de krav som stilles til Miljøfyrtårnbedrifter.
Vårt mål er å holde vedlike tidligere nådde mål, samt at barn
og voksne skal:
 Bli glad i - og ta vare på naturen
 Ta vare på egen helse ved å være i aktivitet
 Bruke naturen og nærmiljøet gjennom året
 Miljøuke hver vår og høst
 At barna skal lære å ta vare på leker og materiell vi har i barnehagen
4
Hatten barnehages visjon
Hatten barnehage
Barn som blomstrer
Vi ønsker å bidra til at barna blir den beste utgaven av seg selv
Pedagogisk plattform
En pedagogisk plattform sier noe om våre grunnleggende verdier, blant annet vårt syn på barn og
barndom og vårt syn på leik og læring. Dette er grunnleggende for våre valg og prioriteringer i praksis.
Personale som er reflektert og bevisst på eget verdisyn er en forutsetning for å kunne arbeide bevisst
og planmessig mot felles mål i barnehagen.
Videre gis en billedlig beskrivelse av vår pedagogiske plattform, samt beskrivelse av våre
grunnleggende tanker om viktige områder i barnehagehverdagen. Bladene på blomsten viser hva vi har
fokus på for at barna skal få egenskaper som vises i kronbladene på blomsten.
5
Vårt barnesyn bygger på at:





Barn er unike, og ulikheter har stor verdi for individet og fellesskapet
Barn har rett til å uttrykke egne opplevelser, behov og meninger
Barn er nysgjerrige og lærelystne, små forskere som ønsker å finne svar
Barn er kompetente og må få bruke sine sterke sider
Barn er sosiale, og de trenger frihet til fysisk utfoldelse, leik og varierte erfaringer sammen med
andre
Grunnleggende for å gi alle barna mulighet til å blomstre og utvikle seg til den beste utgaven av seg
selv, er bevisste voksne med gode grunnleggende holdninger og verdier som er synlig i praksis.
Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen. Vi har derfor sterkt fokus på voksenrollen og jevnlig
evaluering av oss selv.
6
Voksenrollen
Vårt barnesyn får konsekvenser for hvordan vi opptrer sammen med barna. Det forutsetter at vi kjenner
hvert barn så godt at vi kan behandle de individuelt.
Krav til personalet vil gjenspeile seg i hvordan vi tenker om barns danning gjennom leik og læring,
barns medvirkning, sosial kompetanse og vårt arbeid med fagområdene i Rammeplanen.
I Hatten barnehage skal barn, foreldre og medarbeidere møte voksne som:


















Tør å by på seg selv
Behandler barn ut fra deres forutsetninger
Gir trygghet ved å være tilstede og tilgjengelig
Viser en positiv innstilling i praksis
Ser muligheter framfor begrensninger
Fremstår som forutsigbare og tydelige
Inspirerer og motiverer
Er tålmodige
Gir barna god omsorg
Ser og fremhever positive egenskaper hos barna
Er til stede, engasjerte og deltagende
Er lyttende og undrende, mer enn å gi svar
Er gode rollemodeller ved å være bevisst egen væremåte
Er observante og gir respons på barnas innspill
Tar del i barnas lek og aktivitet for å bidra til utvikling i leiken
Er positiv til nye tanker og nye kunnskaper
Gir barna tid og rom til å finne løsninger
Er støttende og gir oppmuntringer der barn møter utfordringer
7
Læring
«Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt
grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker
og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de
opplever og erfarer på alle områder…»
«Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i
barnehagen.»
«Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.» (Rammeplan kap.2.3)
Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn. Det betyr at barns utvikling og læring skjer i
alle situasjoner i hverdagen, og er avhengig av bevisst arbeid med:




omsorg og danning
barns medvirkning
leik
sosial kompetanse




språklig kompetanse
hverdagsaktiviteter (se eget skriv)
fagområder / tema
fysisk aktivitet og variert kost
Egne temaplaner / dokumentasjon utarbeides av hver avdeling med utgangspunkt i ulike forutsetninger.
«Det jeg hører, glemmer jeg
Det jeg ser, husker jeg
Det jeg gjør, forstår jeg»
Kinesisk ordspråk
For å bidra til gode læringsmuligheter, må personalet sørge for at:








læring skjer med utgangspunkt i barnas interesser, stille undrende spørsmål for å prøve å
finne svar sammen med barna (ikke for barna)
Barna blir lærelystne ved å vekke deres nysgjerrighet for endringer i naturen, utforsking av
insekter, fugler, dyr mm.
Barna utfolder seg fysisk og opplever mestring av stadig nye fysiske utfordringer
Barna får utfordret sine evner til å skape og forandre
Vi har fokus på det barna er gode til og bruke hverandre som ressurser for fellesskapet slik at
barna føler at de er til nytte (hjelpe hverandre, ordensbarn mm.)
Barna får varierte erfaringer som utgangspunkt for læring
Barna tør å ta nye utfordringer ved å motivere og bekrefte
Barn får egne erfaringer og gjøre ting på sin måte
8
Leik
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 2. ledd)
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side
ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og
engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.
Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og
kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek
og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med
hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og
utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.
Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin
egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og
samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den
fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk . (Rammeplan Kap 2.2)
For å gi barna gode leikemuligheter, må personalet:







Gi barna ro og tid til variert leik ute og inne
Gjøre rommet og materiell tilgjengelig og attraktivt for variert leik og aktivitet, ute og inne
Gi barna trygghet ved å være aktivt til stede og tilgjengelig for barna
Ta del i leiken når det er behov
Gi barna felles opplevelser som inspirasjon til leik, eks. bøker, eventyr, rollespill mm.
Organisere leikegrupper
Gi barna frihet til utfoldelse og bruk av fantasi
Uteleik er en viktig del av barnekulturen vår. Dette er en viktig del av barnas hverdag i tillegg til
ukentlige turer i skogen og i nærområdet.
Uteleik gir barna bl.a.:





Større muligheter til å finne steder å leike i fred og «gjemme seg bort»
Større bevegelsesfrihet, rom for fart og spenning
Fysisk utfoldelse som styrker kroppen (muskulatur og helse)
Mulighet til å utforske natur, dyr, insekter med mer og undre seg over det de ser
Erfare naturen i ulike årstider og glede seg over uteliv
9
Barns medvirkning
«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets
synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.»
(Barnehagelovens §3)
Med medvirkning mener vi at barna skal erfare at de blir tatt på alvor og at de har betydning for
fellesskapet. Medbestemmelse og gjøre valg er en annen side. Medvirkning skal være en naturlig del
av den daglige praksis.
Å arbeide med barns medvirkning krever i stor grad vurdering underveis i situasjoner. Barna må også
akseptere at deres ønsker ikke alltid blir innfridd. Hensynet til de andre er også viktig. Hva barna kan
medvirke i, er avhengig av deres alder og modenhet. Barna skal ikke ta valg og avgjørelser de ikke er
rustet til å ta.
Vi legger til rette for barns medvirkning gjennom daglig kontakt med hvert enkelt barn. Å ta barns
medvirkning på alvor, forutsetter god kommunikasjon mellom barn, personale og foresatte.
Medvirkning er viktig for å:







Kunne få innflytelse på eget liv
Føle seg betydningsfull og få god
selvfølelse
Bli inkludert i fellesskapet, bidra med
ideer i leik med andre
Utvikle sosiale ferdigheter
Utvikle seg, få kunnskaper og
opplevelser ut fra egen interesse og
initiativ
Utvikle demokratiske holdninger
Bli ansvarliggjort
Personalet stimulerer og tilrettelegger for barns
medvirkning gjennom å:









La barna aktivt være med å påvirke sin
egen hverdag gjennom kommunikasjon
med personalet for eksempel i
samlingsstund, frilek,
påkledningssituasjoner, ved matbordet o.l.
La barna ta del i planleggingsprosesser og
evaluering
La barna være ordensbarn etter tur
Lytte og være observante for det barnet
uttrykker, for så å ivareta barnets innspill,
både med kroppsspråk og verbalspråk
Være oppmuntrende og støttende,
nærværende og avventende
Medvirke til selvhjulpenhet og mestring
Korrigere handlinger, ikke barnet
Vise respekt for barnets ønsker og behov
Sette grenser på en måte som ivaretar
barnets integritet
10
Sosial kompetanse
«Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale
ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale
ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt
miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er grunnlag for utvikling av sosial kompetanse»
(Rammeplan kap.2.4)
Gjennom samtale, veiledning og gode forbilder i hverdagen, skal barna få varierte erfaringer som gir de
god sosial utvikling.
Kjennetegn hos barna som har god sosial
kompetanse er at de:









Viser empati
Har god omsorgsevne
Kan lytte til hverandre
Vet at man er en liten del av en større
gruppe
Kan samarbeide og hjelpe hverandre
Deler med hverandre
Har mestringsfølelse, er glade, trygge
barn
Har fantasi og trygghet til å utføre det
man vil
Samarbeider om felles oppgaver
Personalet stimulerer og tilrettelegger for
sosial kompetanse gjennom å:







Være gode rollemodeller både
språkmessig og atferdsmessig
Reflektere sammen med barna om ulike
temaer (både i samling/gruppe og
samtale med enkelt barn)
Ta i bruk ulike opplegg for arbeid med
sosial kompetanse, eks. Steg for steg
Veilede barna i hverdagen, lærer dem
teknikker for å sette grenser
Støtte barna i å uttrykke egne meninger,
tanker og opplevelser
Gi barna muligheter til å hevde seg selv
på en god måte
Legge til rette for leik og sosiale
aktiviteter
11
Språk
«Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som
kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn
må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre
språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.»
(Rammeplan kap.2.5)
Spill er god begrepstrening og barna elsker det
Vi ønsker at alle barn i løpet av
barnehagetiden:








utvikler et rikt og variert talespråk
kan lytte til og samtale med andre
utvikler begrepsforståelse og ordforråd
uttrykker følelser, tanker og ønsker
får erfaringer med at språket brukes i
relasjoner, leik og konfliktløsninger
får et positivt forhold til tekst, bøker, bilder og
muntlig fortelling
blir fortrolig med å se tallsymboler, bokstaver
og skriftspråket i bruk
opparbeider språklig bevissthet
Personalet stimulerer og tilrettelegger for
språklig kompetanse og inkluderende
felleskap gjennom å:









Være språklige forbilder og tilpasse vårt
språk etter barnas alder og utvikling
Ha gode samtaler og varierte aktiviteter
Bruke rim og regler
Ha språkgrupper med bruk av
Snakkepakken, Språkkista, By opp til
dans mm.
Bevisst bruke matematiske begreper i
ulike aktiviteter
Hjelpe barna med et annet morsmål til å
lære mest mulig norsk før skolestart
Oppfordre barn til selv og fortelle om
egne opplevelser
Bruke bilder av aktiviteter som
hjelpemiddel til at barna skal gjenfortelle
egne opplevelser
Bruke Språksprell med de eldste
12
Fagområder
Rammeplan for barnehagen gir barnehagen føringer for hvordan vi skal jobbe med ulike fagområder.
Arbeidet med fagområdene skal tilpasses lokale forhold, barnas alder, interesser, barnegruppas
sammensetning og andre forutsetninger.
I forbindelse med hverdagsaktiviteter, turer, tema arbeid, leik og sosialt samspill, vil ofte flere
fagområder være representert samtidig. Tverrfaglig arbeid er et av barnehagens kjennetegn.
I denne årsplanperioden vil det også gjenspeile seg i fagområdene at vi har fokus på :
Fysisk aktivitet og
bevegelsesglede
Gode opplevelser og
læring i naturen
Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor følgende sju fagområder, satt opp i prioritert
rekkefølge:







Kropp, bevegelse og helse
Natur, miljø og teknikk
Kommunikasjon, språk og tekst
Antall, rom og form
Etikk, religion og filosofi
Kunst, kultur og kreativitet
Nærmiljø og samfunn
13
Kropp, bevegelse og helse
«Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for
sosial kompetanse… Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av
motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.”
(Rammeplan)
Forskning viser at barn i dag er mer passive, og at de i ung alder utvikler problemer med muskulatur og
helse. Vi ønsker å bidra til å forebygge dette og prioriterer derfor mye tid til uteleik og bevegelse i og
utenfor barnehagen.
Barnehagen skal bidra til at alle barna får:
 sunne og gode matvaner
 gode vaner i forhold til egen hygiene
 god kroppsbeherskelse og glede ved å være i aktivitet
 får varierte og allsidige aktivitetsmuligheter og utfordringer tilpasset sitt nivå
 positive opplevelse med uteliv og aktivitet i alle årstider
 kjennskap til egen kropp og kroppens funksjoner
1-2 år

Bli introdusert for variert,
sunn mat

Sansemotoriske aktiviteter

Grovmotoriske aktiviteter,
som krabbe, krype, hoppe,
løpe mm.




Bli kjent med aktiviteter i
snø
2-4 år

Renslighetstrening


Ta del i matlaging og
baking


Bli vant til å spise og smake
på variert, sunn mat

Turer i nærmiljø

Variert aktivitet i ulike
årstider som balansere,
hoppe, klatre, sykle, huske,
ake mm
Bevegelsessanger og
sangleiker
Sanseopplevelser med ulikt
formingsmateriell

Bruke gymrom og
uteområdet til organisert
bevegelsesleik
Fysisk aktivitet/
bevegelseslek ute og inne

Bli kjent med og kunne
navn på flere kroppsdeler
Kjenne navn på og kunne
peke på ulike kroppsdeler

Personalet snakker om
riktig klær til ulik årstid
Hovedfokus på sansemotorikk
og grovmotorisk utvikling

Finmotoriske aktiviteter

4-6 år
Ta del i matlaging,
forberedelser og
rydding etter måltider
Bli kjent med hva som
er sunt og lurt å spise
mye av

Kunne bestemme riktig
påkledning etter været

Ukentlige turer i skogen
og nærmiljø

Ta del i vinteraktiviteter
som ski, skøyter, aking

bevegelsesleik ute og
på gymrommet

Lage mat på bål

Finmotoriske aktiviteter;
tegne, klippe, perle,
spikke, tre perler,
konstruksjonsleik mm
14
Natur, miljø og teknikk
”Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og
vær… Opplever naturen og undring over naturens mangfold… oppleve glede ved å ferdes i naturen og får
grunnleggende innsikt i natur, naturvern og samspillet i naturen... lære å iaktta, undre seg, systematisere,
beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen... erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og
hverdagslivet”
(Rammeplan)
Med utgangspunkt i Rammeplanen har vi valgt å ha hovedfokus på å bidra til at barna:


blir glad i å være ute i variert vært og i ulike
årstider
får gode holdninger til å ta vare på naturen
1-2 år


får ukentlige turer fra 2 års alder
undrer seg og er nysgjerrig på fenomener i
naturen
2-4 år
4-6 år

Sortere avfall ved bordet
(matavfall, annet)

Avfallssortering; hva og
hvorfor…

Forske på tekniske
duppeditter

Sanseopplevelser gjennom
ulike årstider; kjenne på og
oppleve

Bli kjent med noen ville,
norske dyr

Registrere og snakke om
temperatur forskjeller, måle

Bli kjent med ulike fugler,
følge med på fuglebrettet

Matte i naturen

Observere og forske på
insekter, rumpetroll og
andre smådyr

Få erfaring med ulike fysikk
eksperimenter, forskning,
undring, fryse- og
smelteprosjekter

Så og plante; hva skjer?


Følge et lauvtre gjennom
årstidene
Gode opplevelser med
matlaging på tur

Få gode holdninger til å ta
vare på leker

Følge endringer i naturen
med ulike årstider; vinter,
vår, sommer, høst

Konstruksjonsleik


Bærtur, plukke, lage mat
Kjennskap til ulike tekniske
hjelpemidler
(kjøkkenmaskin, drill, )

Kjenne til noen norske husdyr

Tur i nærmiljøet for 2
åringene

Få erfaring med ulike
naturfenomen som snø, is,
vann, gress.
Barna tar del i sortering av avfall
Kommunikasjon, språk og tekst
«Tidlig og god språkstimulering er viktig for at barna skal utvikle et rikt og variert språk. Barnehagen
skal legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna.»
(Rammeplan)
I barnehagen er det muntlige språket sentralt, og de voksne er viktige modeller. Dette fagområdet
innebærer daglig samtale, skriftlig og muntlig fortelling, dikt, rim, regler, rytme og sanger.
I dette fagområdet tilhører også alfabetet og tallsymboler.
Siden tema natur er gjennomgående, vil barna få økt ordforråd og forståelse innenfor ulike tema rettet
mot natur. Dette vil synliggjøres i temaplaner.
1-2 år
2-4 år
4-6år

Leke med lyder, enkel
munnmotorisk stimulering

Bli kjent med noen enkle
rim og regler

Lese bøker; billedbøker og
fortsettelsesbøker

Bruke pekebøker, bilder


Lytte til lydbok

Bilder på gulvet og i monter
i barnehøyde
Bruke bøker og bilder,
snakke om boka før,
underveis og etter lesing

Kunne noen rim og regler

Lese og fortelle eventyr


Vekke interesse for
bokstaver og tallsymboler
Voksne er lyttende og
oppfordrer barna til å sette
ord på egne tanker.

Gi barna tid til å finne ord
og fortelle selv

Synge sanger

Lytte til enkel tekst og
gjenfortelle

Dramatisering av eventyr

Gjennomføre språksprell

Sette ord på følelser (sint,
savne noen, glede seg,
grue seg

Voksne er lyttende og
oppfordrer barna til å sette
ord på egne tanker,
opplevelser og meninger

Hjelpe barna til å løse
konflikter ved å snakke
sammen

Sanger med bilder,
lekeregler, enkle sangleker
med bevegelse

Eventyr med konkreter

Enkle rim og regler

Voksne setter ord på
gjenstander og hendelser
omkring barnet

Sette ord på noen følelser
(glad, trist, lei seg)

Løse konflikter på en god
måte

Ha fokus på barns undring
og nysgjerrighet ved å være
tilstede i deres verden
16
Antall, rom og form
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom, de argumenterer og er på jakt etter
sammenhenger. Gjennom leik, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre til egen utforskning og legge til rette for tidlig
og god stimulering.”
(Rammeplan)
Gjennom arbeid med antall, rom og form, skal
barnehagen bidra til at barna:






opplever glede ved å utforske og leke med tall og
former
blir kjent med grunnleggende matematiske
begreper (over, under, stor, liten, tung, lett…)
utforsker og leiker med former og mønster
erfarer ulike typer størrelser, former og mål
gjennom å sortere og sammenlikne
deltar i leiker og spill som gir erfaring med
plassering og lokalisering
får erfaring med ulik konstruksjonsleik inne og ute
1-2 år

Bli kjent med telling
(1,2,3…)

Voksne er bevisst på å
bruke matematiske
begreper som stor, liten,
tung, foran, bak osv.
2-4 år



Matlaging, måling, baking

Bevegelsesleik; krabbe
over, under, gjennom
(matematiske begreper og
rom-/retningsforståelse)

Øve opp rom- og
retningsforståelse ved ulike
aktiviteter som hoppe,
krabbe, gjemme seg, leke
med store leker og hytter
«Søppelleik»/ sortering
Sortere i rydding

Pusle, ulike spill

Tilby store leker som barna
kan skyve, løfte, krabbe inn
i, under og erfare rom og
plassering i forhold til egen
kropp
Konstruksjonleik; nopper,
kaplaklosser, duplo, lego,
magnetic

Tallsymboler synlig på
avdelingen

Puttekasse med ulike
former, enkle puslespill

Bygge med store klosser


Benytte telling i ulike
sammenhenger, f.eks. ved
borddekking, telle barn i
samling, spill
I naturen/ uteleik:
 Plukke/samle pinner,
steiner
I naturen:
 Plukke steiner, blader,
pinner, måle, telle mm.

Finne ulike former i naturen

Klatre, balansere, hoppe,
løpe i skogen
4-6år

Bli kjent med tallsymbolene
1-10.

Tilegne seg
mengdeforståelse til 5

Være trygg på
grunnleggende
matematiske begreper, bl.a
preposisjoner.

Spill med tall, mengde og
former, puslespill

Kunne formene; trekant,
firkant, stjerne, sirkel

Leker som har med telling å
gjøre; bl.a. gjemsel

Benytte antall, veie- og
måleenheter ved baking og
matlaging
I naturen:
 Telle pinner, steiner,
kongler, måle lengder, vekt,
høyde, avstand mm.

Finne mønster og symmetri

Matematikkprosjekt for
Bjørnene
17
Etikk, religion og filosofi
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme hvordan vi oppfatter verden og mennesker, og det preger
våre holdninger og verdier… Barnehagen skal representere det mangfoldet som er representert i
barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon”
Den etiske veiledningen barnehagen gir, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems
kulturelle og religiøse tilknytning.”
(Rammeplan)
Gjennom arbeidet med dette fagområdet, skal barnehagen bidra til at barna:
 får ro og tid til å undre seg og til å samtale omkring ulike spørsmål barna er opptatt av
 blir nysgjerrige og lærelystne på endringer i naturen
 viser interesse for hverandre og respekterer ulikheter
 tilegner seg grunnleggende normer og verdier
 utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandre
 får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og
livssyn som er representert i barnegruppa
1-2 år
 Undring og nysgjerrighet i
hverdagssituasjoner
 Ta del i enkle oppgaver
 Øve på å vente på tur
 Markere høytider, tradisjoner
2-4 år
 Benytte ulike situasjoner og
øve på: vente på tur, hjelpe
hverandre, ta hensyn, løse
konflikter på en god måte
 Undre seg og samtale om
likheter, ulikheter og ulike
meninger
 Markere høytider og
tradisjoner, snakke om ulike
tradisjoner barna kjenner til
 Hjelpe barnet til å sette ord
på egne og andres følelser
4-6 år
 Lære å gi uttrykk for egne
meninger og kunne lytte til
andre
 Undring, samtale og filosofi
med utgangspunkt i det barna
er opptatt av, bl.a. i naturen
 Løse konflikter og uenigheter
ved å snakke sammen
 Markere høytider og
tradisjoner, snakke om ulike
tradisjoner barna kjenner til
18
Kunst, kultur og kreativitet
”Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk…
gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing,
opplevelse, eksperimentering...”
(Rammeplan)
Dette fagområdet omhandler bl.a. billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama og litteratur, kunst
med naturmaterialer og kunst og ulike former i naturen
I arbeidet med dette fagområdet er det prosessen og opplevelsen som er viktig. Vi legger ikke vekt på
resultatet.
Med utgangspunkt i Rammeplanen skal vi bidra til at barna:
 blir kjent med den norske kulturarven, og andre kulturer
 får mulighet til å utvikle fantasi og skaperglede ved bruk av ulikt materiell samt i leik og annen
aktivitet
 får bli kjent med og eksperimentere med ulikt materiell og ulike teknikker
 bli kjent med tradisjoner i forbindelse med jul og påske
1-2 år
 Bli kjent med ulikt
formingsmateriell som
fingermaling, sand, snø,
trolldeig og annet
sansemateriell
 Bli kjent med enkle
barnesanger og rim/regler
 Introdusere rytmeleik og ulik
musikk
 Bli kjent med enkle bøker og
eventyr
2-4 år

Overføre barnekultur; leker,
sanger

Lytte til musikk

Bruke biblioteket

Forme i snø, lage snø- og is
skulpturer

Bli kjent med ulike
maleteknikker

Ta del i enkle dramaleiker,
rytmeleik
4-6 år

Lære tradisjonelle
barneleiker som gjemsel,
Haien kommer, Rødt og
grønt lys

Formingsaktiviteter som
modelleire, klippe,lime,
gips, veve, tove, sy, ulike
maleteknikker

Bruke naturmaterialer til å
skape kunstneriske uttrykk,
fryse is skulpturer mm.

Få innblikk i ulike
tradisjoner
19
Nærmiljø og samfunn
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med
deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien
med tillit og nysgjerrighet… Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.”
(Rammeplan)
Med utgangspunkt i dette skal barnehagen bidra til at barna:
 blir trygge på å kunne gi uttrykk for egne meninger og at de blir hørt
 får opplevelser og erfaringer i nærmiljøet
 opplever at det tas likt hensyn til gutter og jenter
1-2 år
2-4 år


Bli kjent i nærmiljøet; bl.a.
biblioteket, smia, Wildenveys
plass mm.
4-6 år

Bli kjent med
skogområder i lengre
gangavstand fra
barnehagen, bl.a
golfbanen, Dansesletta,
Bjørkedokk, Vassenga

Følge med på endringer
på et referanseområde
gjennom året, bl.a.
Skramnes

Få ansvarsoppgaver slik
at de opplever å være
viktige bidrag til
fellesskapet

Ha medvirkning på sin
egen hverdag i større
grad enn før.

Årlig tur til Portåsen i
forbindelse med
poesiuke for 5- åringene

Benytte buss ved lengre
turer
Bli kjent med naturen i
nærområdet; Skramnes, parker,
Dansesletta

Bli kjent med og trygg i
barnehagens utemiljø

Turer i nærområdet til
barnehagen

Rydde/ plukke søppel i
nærmiljøet

Oppleve at deres
ytringer/signaler blir tolket
og tatt på alvor

Gi uttrykk for egne meninger og
oppleve og bli tatt på alvor

Benytte buss til lengre turer i
blant
20
Fellesuker
Siste uke i hver måned er fellesuke. Da har 3-6 års avdelingene felles tema. Noen tema tar også
småbarnsavdelingene del i. Barn og voksne jobber da på tvers med planlegging og gjennomføring av
ulike aktiviteter i gruppe.
Oversikten er veiledende. Det kan bli gjort endringer dersom forutsetningene endre seg slik at andre
tema kan være mer aktuelle å gjennomføre.
Måned, siste uke
Tema
August
Vennskap; ta vare på hverandre, nye barn, bli kjent
September
Brannvern; 6 åringene er på Kick off på brannstasjon
Fokus på brannsikkerhet, brannøvelse
Oktober
Barn i verden; hvordan barn har det, lever, bor osv
De eldste snakker også om egen kropp, hva som er
greit.
November
Miljøuke
Desember
Juleforberedelse; glede andre
Januar
Natur
Februar
Uteuke; bevegelsesglede, vinteraktiviteter
Mars
Førstehjelp
April
Miljøuke
Mai
Uteuke; bevegelsesglede
21
Arrangement / tradisjoner
Når
Aktivitet
September
Sommer- / høstfest og dugnad
Arr. FAU i samarbeid med barnehagen
September /oktober
Verdensbarnedagen
Cafe hvor inntektene går til ulike formål.
Barn hjelper barn
Lucia
Mandag 14.desember 2015
Tirsdag 13. desember 2016
Luciatog i barnehagen, på Bråta og Haglund
Informasjon kommer i plan/oppslag
Dato settes fra år til år
Barnesamling i Mjøndalen kirke
De eldste blir bedt på julevandring, som er en
dramatisering av juleevangeliet.
Tirsdag 22. desember 2015
Tirsdag 20.desember 2016
Nissefest
Barna er kledd i rødt, vi går rundt juletreet, koser oss
med nissegrøt og får besøk av nissen.
Dato settes fra år til år
Barnas julebord
Barn og voksne pynter seg til julebord, spiser julemat
og danser
Januar, innkalling fra FAU
Juletrefest
Arr. FAU
Karneval
Februar
Barna kler seg ut, vi danser, slår ”katta ut av sekken”
og koser oss med god lunsj.
Februar / mars
Vinteraktivitetsdag
Bestemmes etter vær og føreforhold.
22
Overgang barnehage – skole
I forbindelse med overgang til skolen, har barnehage og skole et nært samarbeid til barnas beste. For
barn med spesielle behov for tilrettelegging, informerer barnehagen skolen om disse barna ca. 1 år før
skolestart. Dette skjer i samarbeid med foresatte.
I mai-juni hvert år har vi et møte med inspektør eller de nye 1.klasselærerne for å overbringe
informasjon vi mener kan være nyttig for skolen å ha. Det kan være opplysninger om barn som kan
trenge ekstra støtte ved skolestart, barn som kan lese før de begynner, sammensetning av barn osv.
Dette samarbeidet foregår med alle aktuelle skoler.
Pedagogisk leder gjennomgår innhold i informasjonsskjema til skolen med foresatte på forhånd.
Foresatte må gi samtykke til overføring av informasjon.
For barn med annet morsmål enn norsk, fyller både foresatte og barnehagen ut skjema vedr. barnets
språkutvikling til skolen. Frist 1. februar.
For at barna skal bli kjent med begrepet skole og vite litt om hva de har i vente, har vi følgende rutiner
på seinvinter/ vår i forhold til Mjøndalen skole som de fleste av våre barn skal begynne på:
 se på og leike i skolegården
 besøk for å se oss omkring inne på skolen
 besøk på SFO
 fotball-cup med skolestarterne i barnehagene i Mjøndalen (møte kjente fjes igjen til skolestart)
 skolen ber inn til felles besøksdag for alle 1.klassene andre uke i juni. Dette gjelder alle
skolene i kommunen
Nedre Eiker kommune har utarbeidet; ”Kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart”.
Dokumentet er laget av en prosjektgruppe sammensatt av ansatte i barnehage og skole. Dette kan
leses på barnehagenes hjemmeside. Barnehagen har spesiell fokus på innhold beskrevet i dette
skrivet siste år før skolestart. Dokumentet beskriver skoleforberedende aktiviteter og det er stort fokus
på sosial kompetanse for å gjøre barna rustet til å møte nye utfordringer i skolen.
23
Planlegging, dokumentasjon og evaluering
Våre planer bygger på lang erfaring og god faglig kompetanse. I tillegg er vårt arbeid regulert av Lov
om barnehager med forskrifter/ Rammeplan med temahefter, FN’s barnekonvensjon, samt
Etatsmålene for Nedre Eiker kommune, etat Oppvekst.
På bakgrunn av disse styringsdokumentene utarbeider barnehagen følgende planer:


Pedagogisk plan, som er gjeldende 1-3 år
Temaplaner utarbeides av hver avdeling eller avdelinger på tvers. Temaplaner gir en mer
konkret beskrivelse for hvert enkelt tema knyttet mot årsplan og fagområdene. Denne kan
vare fra en måned til lengre perioder avhengig av tema og barnas interesse. Temaplanene blir
jevnlig evaluert og arbeidet justert underveis.
I arbeid med tema i barnehagen er prosessen og erfaringene barn gjør underveis viktig. For å
ivareta barns medvirkning, foregår det mye aktivitet som ikke er planlagt lang tid i forveien.
Barn lever i nuet. Vi ønsker å følge opp det rammeplanen sier:
«Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta
seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter». (Rammeplan kap.4.1)

Den viktigste læringen barna gjør, skjer i uformelle læresituasjoner som ikke er planlagt;
sosialt samspill, leik og omkring barnas interesser der og da.
Dokumentasjon
I denne perioden (2015-16) vil vi dokumentere og evaluere hovedområdene våre; Fysisk aktivitet og
bevegelsesglede og gode opplevelser og læring i naturen med:


Bilder fra barnas aktiviteter, læring og utvikling
Barnas fortellinger om egne opplevelser
Evaluering
Dokumentasjonen benyttes videre i evalueringsarbeidet:


Systematisk i avdelingsmøter min. en gang per måned
Underveis i prosessen for å gjøre fortløpende justeringer
Enkeltbarns trivsel og utvikling, samt barnegruppas fungering evalueres jevnlig på avdelingene.
Evaluering av personalets kvaliteter
Personalet evaluerer seg selv og hverandre med utgangspunkt i kriterier som er utarbeidet til internt
bruk. Med utgangspunkt i kriteriene settes personlige utviklingsmål.
24
MIN BLOMSTERENG
Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin,
har du lyst til å høre litt om blomsterengen min?
Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram
mens andre er dusere og fulle av sjarm.
Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn
en rank som et siv, sikker på sitt liv,
men faller lett vekk hvis den får seg en liten knekk.
Andre er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på.
Noen kan ha torner som stikker til alle kanter
i min blomstereng finner vi alle slags varianter.
De må behandles på sin spesielle måte
for hver og en gjemmer på sin lille gåte.
Et par kan være sårbare og skjøre
så de prøver vi å gjøre litt sterkere,
gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld.
En annen stikker sin torne borti andre,
men se, den skal vi ikke klandre,
den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent,
naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent.
Blomstene må pleies, stelles og koses med
slik at de trives på sitt lille sted.
Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel
For blir de stående der helt for seg selv,
mister de fellesskapets glød og prakt
og vi, vi må gjøre alt i vår makt
for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger.
( Av Sissel Holt)
25