Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Bakgrunn • «For mye/ensidig vekt på » praktisk hjelp/kompensere for funksjonssvikt (?) – «Overpleie» – «Hjelpefelle» – «Hemmelige tjenester» Bakgrunn – nasjonale føringer • Sverige og Danmark • Samhandlingsreformen; «økt vekt på rehabilitering» • Faglig omstilling gjennom rehabilitering, forebygging og tidlig innsats • Tverrfaglig kartlegging før tildeling av tjenester for å avklare potensiale for rehabilitering Hva er hverdagsrehabilitering? • Rehabilitering i hjemmet (hjemmetjenesten) • Hverdagens aktiviteter i treningen • Tidlig tverrfaglig vurdering – fysio-, ergo-, sykepleier ++ • Intensiv innsats i begynnelsen Rehabilitering - Spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Private rehabiliteringsinstitusjoner Rehabilitering i sykehjem ++ Hverdagsrehabilitering = en del av rehabilitering totalt sett En «rehabiliterende holdning/arbeidsmåte» • Støttende og ikke hjelpende tilnærming • Vekke interesse for egne ressurser og muligheter • Oppmuntre til problemløsning og egen handling – Ikke bare hva du trenger hjelp til, men «hva som er viktige aktiviteter for deg nå» Hverdagsrehabilitering; hensikt • Sikre mulighet til å utvikle, gjenvinne, beholde funksjoner eller utsette en reduksjon av funksjoner Rehabilitering - kriterier (Forskriften 2011) • Tverrprofesjonelt samarbeid • Individuell rehabiliteringsplan med klare tiltak • Pasient/brukers «deltakelse» – herunder mål definert av pasient/bruker • Avgrensning i tid COPM (Canadian Occupational Performance Measure) • Eget skjema som kartlegger funksjonssvikt og der pasient/bruker får medvirke/si noe om hva de selv synes er viktigst å ta tak i • Der de selv får definere målene • Dokumentasjon av selvopplevd forandring i aktivitetsutøvelse over tid N.N. 83 år med slag og lårhalsbrudd • «Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg • …men jeg var opptatt av hvordan jeg skulle greie å leve det daglige livet i min egen bolig» • «Det var for eksempel viktigere for meg å kunne bevege meg rundt i boligen, lage mat selv og komme meg ut på terrassen» Hvem kan/bør få hverdagsrehabilitering? • Personer som har opplevd «funksjonsfall», herunder førstegangs søknad eller søknad om mer hjemmetjenester – «Alders og diagnosenøytral» Tverrfaglig behovsvurdering og planlegging • Fra en saksbehandler - vurdering til tverrfaglig vurdering – Saksbehandler/brukerkontor – Hjemmesykepleier – Fysioterapeut – Ergoterapeut • + andre? Er pasientene/brukerne motivert til det? • Man kan bli motivert og stimulert når man føler seg sett, hørt, forstått og akseptert av noen som virkelig er interessert og har positive forventninger • Rehabilitering er derfor nødvendigvis ikke noe man er motivert til, men noe man lar seg bli motivert («motipulert») til Har vi tid til det? • Kan kreve mer tid i begynnelsen, men totalt sett vil det frigi tid fordi pasienter/brukere vil trenge mindre hjelp Effekter av hverdagsrehabilitering (Månsson og Kjellberg) • Pasienter/brukere er mer tilfreds • De ansatte får en mer meningsfull jobb • Mindre ressursbruk Hjemmetjenester - organisering • Avdelinger/team/grupper/arbeidslag? • • • • • Demens Palliasjon Psykiske lidelser – rus Sår Rehabilitering? HJEMMEDØD Organisering • 1. Ulike avdelinger i kommunen samarbeider *(60/95) • 2. Hjemmesykepleien-/tjenesten får tilført mer/andre ressurser * (14/95) • 3. Tverrfaglig spesialenhet/avdeling * (13/95) • 4. Terapeutmodellen * (8/95) • * av antall kommuner i Danmark
© Copyright 2024