1. No category

DEN GERIATRISKE
PASIENTEN.
1
FAGDAG 16.04.2015
Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester .
Marit Anda
Spesialist i geriatri og allmennmedisin.
KASUISTIKK 1









Mann 79 år. Små snekkeroppdrag.
Jogget 3-4 km 2-3 ggr per uke.
Tidl frisk, ingen medikamenter.
Økende anstrengelsesrel tungpust
og svimmelhet fra sommeren.
Sluttet å jogge.
Utredning: systolisk bilyd over
hjertet, ellers normale funn. God
AT.
Blodpr OK inkludert nyrefunksjon
og hematologi.
Ekko cor: aortastenose.
Op på Haukeland i nov med
biologisk aortaklaff. Forbig postop
AF, ellers ukomplisert.
Mobilisert, begynt å løpe igjen 3-4
mnd postoperativt.
KASUISTIKK 2


65 år gml enke. Lite ute blant
folk etter radiusfraktur sept i
fjor. Husker dårligere, trenger
mer hjelp av barna. Spiser
dårlig.
Sykdommer:
Osteoporose m/ kyfose
 KOLS mod grad, røyker
fortsatt
 Dia type II >20 år, beh insulin
og metformin
 Polynevropati med dårlig
balanse, hyperkolesterolemi,
hypertensjon og nyresvikt.



10 ulike medikamenter
Blir funnet på badegolvet av
sønnen en formiddag:
tungpusten, fortumlet. Innlagt
Sus, påvist akutt hjerteinfarkt.
2
EUROPEISK DEFINISJON AV GERIATRIFAGET:
Geriatri omfatter fysiske, psykiske, funksjonelle og
sosiale aspekter ved behandling av eldre pasienter.
 Behandling av akutte og kroniske sykdommer,
forebyggende behandling, rehabilitering og omsorg
ved livets slutt.
 Pasientgruppen er preget av skrøpelighet og
multimorbiditet. Atypisk sykdomspresentasjon.
 Geriatrisk behandling kjennetegnes av tverrfaglig
helhetlig tilnærming. Behandlingens hovedmål er å
optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne
og øke livskvalitet og autonomi.
 De fleste geriatriske pas er > 65 år. Pas over 80 år
har best utbytte av geriatrisk behandlingsmetode.

3
GERIATRI

Den internasjonale definisjonen av geriatri
vektlegger pasientens:
SKRØPELIGHET
 MULTISYKELIGHET
 ATYPISKE SYMPTOMER
 BEHOV FOR HELHETLIG TILNÆRMING


I praksis håndtering av interaksjoner:





MEDIKAMENT - MEDIKAMENT
SYKDOM – SYKDOM
SYKDOM – MEDIKAMENT
ALDER –SYKDOM
ALDER - MEDIKAMENT
4
GERIATRI
 Få
oversikt over alle relevante
elementer i pasientens helseproblem
og hvordan de påvirker hverandre.

- for å kunne gjøre endringer, slik at
pasienten skal få en best mulig
funksjon.
5
ALDRING
Aldring gir celletap. De fleste av kroppens organer
minker i størrelse.
 Organfunksjonen reduseres sakte med alderen.
 Kroppen har stor reservekapasitet.
 Akutt sykdom setter større krav til organfunksjon,
og kan medføre at reservekapasiteten overskrides.
= organsvikt.
 Kroppens relative innhold av vann reduseres, mens
andelen fett går opp.
 Aldringsprosessen forløper svært ulikt.
 Biologisk alder.

6
ALDRING

Hud: redusert elastisitet.


Stående hudfolder uten å være dehydrert
Lunger: redusert elastisitet.
Dårligere oksygenering
 Knatrelyder på lungene hos gamle kan være helt
normalt.


Arterier: stivere.
Høyere pulstrykk/syst blodtrykk
 Økt pumpearbeid for hjertet.


Tarm: Økt kollagenavleiring i tykktarm
Dårligere tarmbevegelse.
 Økt tendens til forstoppelse

7
ALDRING

Hjertet: Redusert elastisitet gir stivere vegger i
hjertekamrene.
Langsommere fylning av hjertet før utpumping
 Diastolisk hjertesvikt
 Pumpesvikt/ nedsatt pumpefunksjon ved pulsøkning.


Immunsystemet
Svakere feberrespons
 Mindre CRP-stigning
 Svekket motstand mot infeksjoner

8
ALDRING - HJERNEN
 Nevrontap.
 Hjernen
har stor
reservekapasitet
 Plastisitet med nydannelse
av nettverksforbindelser i
hjernen.
 Normale
aldersforandringer:

Redusert evne til gjenkalling/
huske spontant
9
ALDRING - SARKOPENI
Sarkopeni = aldersrelatert tap av muskelmasse og
styrke.
 Alle eldre taper muskelmasse.
 Regelmessig fysisk aktivitet kan bremse prosessen.
 Sengeleie øker tap av muskelmasse dramatisk !

Ca 1,5% tap i muskelmasse per døgn med absolutt
sengeleie
 Trenger nesten 2 uker rehabilitering per dags absolutt
sengeleie for å komme tilbake til opprinnelig
funksjonsnivå

10
NB!!!
Tidlig
mobilisering ved akutt
sykdom for ikke å miste for
mye funksjon.
11
SÅRBARHET

Fysiologiske reserver minker.

Kroppen får redusert evne til å opprettholde indre
likevekt (homeostase) når en utsettes for ytre
påvirkning.

Økt tilbøyelighet til å utvikle sykdom og organsvikt
når noe ekstra inntrer = ØKT SÅRBARHET.
12
SÅRBARHET – BASERT PÅ BREI GERIATRISK
VURDERING
FUNKSJONSNIVÅ (pADL, iADL)
 KOMORBIDITET
 POLYFARMASI/ LEGEMIDDELBRUK
 KOGNITIV FUNKSJON
 ERNÆRINGSSTATUS
 EMOSJONELL STATUS/ DEPRESJON
 SOSIALT NETTVERK

13
GERIATRISK UTREDNING
14
GERIATRISK UTREDNING

Formålet med diagnostikk hos den geriatriske
pasienten er å få best mulig oversikt over
pasientens






Sykdommer
Aldersforandringer
Legemidler/ bivirkninger
Funksjonsnivå
Ernæringstilstand
Hensikten er å identifisere problemer som det kan
gjøres noe med og optimalisere tilstanden best
mulig.
15
FUNKSJONSNIVÅ

Hvordan har pasientens funksjonsnivå vært?
Tilkommet endringer? Raskt eller gradvis?







Kognisjon
ADL
Motorikk/ fysisk funksjon
Sosialt liv, interesser
Emosjonelt
Hjelpebehov, boforhold, familie
NB! Komparentopplysninger. Pasienter med
kognitiv svikt underrapporterer sine problemer.
16
GERIATRISK UTREDNING FORTS

Klinisk undersøkelse:






Gangmønster, av/påkledning, mimikk, ikke-verbal
kommunikasjon. Utseende svarende til alder?
Ernæringsstatus. Høyde og vekt.
Vitale parametra (BT, puls, hud etc)
Klinisk organundersøkelse, evt nevrologisk status
Hørsel og syn!
Testing
Mange muligheter – avhengig av problemstilling og
funksjonsnivå. (NB hensyn til språk og utdanningsnivå ved
tolking av tester).
 F eks Klokketest, MMSE, GDS, Barthel, 3-ordstest, andre
huk. tester, trailmaking A/B, komparentskjemaer.


Supplerende undersøkelser

Blodprøver, EKG, spiro, rtg, spesialistvurderinger
17
GERIATRISK UTREDING
FORTSETTER
Tverrfaglig kartlegging fra flere yrkesgrupper.
 Observasjon over tid.
 Viktig å dele informasjonen for å kunne optimalisere
pasienten !
 Tidlig rehabilitering parallelt med videre utredning
og kartlegging. Tenke rehabilitering i alt en gjør,
”hendene på ryggen”-tenkning.
 Gjentakende enkel informasjon. Reorientering.
 Bruke aktivt syns- og hørselshjelpemidler i
kommunikasjon, lysforhold, søvn-våkenhetsrytme.

18
FUNKSJONSSVIKT

Jo raskere funksjonssvikten har utviklet seg og
jo mer allmennpåvirket pasienten er,
jo mer haster det med utredning og behandling!



Bedre overlevelse
Bedre funksjonsnivå
Dersom svikten har utviklet seg over lengre tid og
pasientens allmenntilstand er ganske god, har man
mindre hastverk.
19
KASUISTIKK 3

Fru Larsen er 85 år, enke. Hjemme spl x1 per uke.

Tidligere sykdommer:
Dia II
 KOLS
 Mulig lett demens


3 innleggelser på sykehus siste 2 år:
1 innl hjerteinfarkt
 1 innl hjertesvikt og pneumoni
 1 innl TIA

20
KASUISTIKK 3 FORTSETTER

Aktuelt: Funnet av hjemmesykepleier på
kjøkkengolvet:
Forvirret, klarer ikke gjøre rede for seg
 Urin i buksene


Sendes til akuttmottak med spørsmål om
hjerneslag eller TIA.

Det blir raskt tatt blodsukker ( gluk 7,3), CT hode
(kr ischemiske forandringer, ellers ok) og EKG
(ingen ferske forandringer).
21
KASUISTIKK 3 FORTSETTER

5 timer etter innkomst blir pasienten vurdert av
turnuslegen. Status er da:






Tp 36,7 gr C. BT 128/73, puls 96 rgm, pustefrekvens 24
og O2-metn 96%
Forvirret, urolig, medtatt.
Systolisk bilyd over hjertet
Knatrelyder basalt over begge lunger
Ynker seg ved undersøkelse av nedre mage.
Kjølige hender og føtter. Blek.
Diagnose: Funksjonssvikt.
 Pasienten sendes på medisinsk sengepost .

22
SPØRSMÅL
1.
2.
3.
4.
Er fru Larsen alvorlig syk?
Er det greit at fru Larsen venter i
akuttmottak i 5 timer før hun blir sett
på av lege?
Er det forsvarlig å sende henne på
post uten mer avklaring?
Du arbeider på sengeposten
pasienten kommer til – hva vil du
være obs på?
23
AKUTT SYKDOM HOS ELDRE
24
AKUTT SYKDOM HOS GAMLE
 Mangler
ofte de typiske symptomene
 Positive funn uten betydning
 Symptomer fra andre deler av kroppen enn
der den akutte sykdommen er.
 Symptomer fra organsystemer med svekket
reservekapasitet.
 Viser seg ofte som tap av ferdigheter/ akutt
funksjonssvikt.
25
MANGLER TYPISKE SYMPTOMER
 Infeksjoner
uten feber
 Hjerteinfarkt
uten brystsmerter
 Blindtarmsbetennelse
uten smerter i høyre
nedre mage
 Urinveisinfeksjon
uten svie ved vannlating
26
FUNN I ORGANSTATUS
Uttrykk for akutt sykdom?
 Uttrykk for kronisk sykdom?
 Uttrykk for aldersforandringer ?


Bilyd over hjertet
Tegn på klaffesykdom?
 Forkalkning i klaffen som ikke har noen betydning?


Knatrelyder på lungene
Lungebetennelse?
 Stuvning/ hjertesvikt?
 Normale aldersforandringer?

27
SYMPTOMER FRA ANDRE ORGANER
Akutt syke gamle får ofte symptomer fra organer
med redusert reservekapasitet.
 Akutt sykdom: økt belastning på alle
organsystemer. Reservekapasiteten overskrides
lettest der det er lite å gå på.




Pasient med demens som får et akutt hjerteinfarkt:
Hjernekapasiteten overskrides, og akutt forvirring kan
være eneste symptom på hjerteinfarktet.
Pasient med nedsatt muskelkraft og polynevropati som
til vanlig går rimelig greit: Falltendens kan være
symptom på UVI.
KOLS-pasienten med akutt tarmslyng: Økt tungpust og
rask pustefrekvens kan være hovedsymptom på hans
tarmslyng.
28
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
 Akutt
funksjonssvikt er et alvorlig
symptom som krever rask diagnostisk
utredning.
 Ved akutt funksjonssvikt finner vi ofte
følgende elementer:
Akutt kognitiv svikt = akutt forvirring/delir
 Nyoppstått falltendens
 Akutt urininkontinens
 Dehydrering

29
FRU LARSEN
 CRP
184, leuk 19,5
 Kreat 378 (Ved sist innl 118)
 TnT 870 (Ref omr < 30)
 U-stix: Leuk 4+, nitritt pos, + prot.
 Diagnoser?
30
GERIATRISK TVERRFAGLIG BEHANDLING VED
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
Behandle akutte sykdommer og andre årsaker til
funksjonssvikten
 Optimalisere behandling av kroniske sykdommer
 Kritisk legemiddelgjennomgang, med hyppige
revurderinger
 Korrigere dehydrering, el.lytt forstyrr, anemi og
hypoksemi.
 Aktiv rehabilitering fra dag 1
 Optimal ernæring
 Tarm og blærefunksjon
 Enkel, gjentatt informasjon, samarbeid med
pårørende

31
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
 Akutt
funksjonssvikt er svært ofte
forårsaket av akutt alvorlig sykdom.
 Det er lett å bli lurt når de klassiske
sykdomstegnene mangler.
 Let etter ÅRSAKENE bak
funksjonssvikten!
 Mobilisering og legemiddelgjennomgang
parallelt med utredning og behandling.
32
KASUISTIKK 4 - BAKGRUNN












83 år gammel mann. Kone dement. Bor 2. etg med
vaskemaskin i kjeller, Hjelp av sønn for å handle. Privat
hjemmehjelp. Konen nekter hjelp fra kommunen.
Kognitivt OK, men hatt forvirringsepisode relatert til
sykehusinnleggelser.
Tidl sykdommer:
Mangeårig KOLS. Sluttet å røyke for 30 år siden.
Hjerteinfarkt med akutt PCI i 2005. Lett postinfarktsvikt.
Mb Meniere fra 2006.
Prostatisme. Nokturi x3.
Artrose venstre kne.
Hypertensjon
Innlagt med pneumoni i 2011. Da falltendens og forvirring i
forbindelse med akutt sykdom.
2013 innlagt med urosepsis
Forstoppelse i perioder. Colonoskopi mars 2014: Fant 2
polypper i tykktarm.
33
MEDIKAMENTER












Lipitor tbl 80 mg x1
Albyl- e tbl 75 mg x1
Renitec tbl 20 mg x1
Norvasc tbl10 mg x1
Selo- Zok tbl 50 mg x1
Stemetil tbl 5 mg x3
Paracet tbl 500 mg x3
Paralgin forte 1 tabl x3
Avodart tbl 0,5 mg x1
Novaluzid tyggetabl 1- stk ved behov
Spiriva 1 inhal dgl
Theo-Dur depottbl 200 mg x2
34
KASUISTIKK 4 - AKTUELT

Legekonsultasjon sammen med sønnen okt 2014:








Følt seg ”biringe” siste par måneder, allmenntilstanden
har blitt gradvis dårligere.
Startet med kvalme og oppkast etter han begynte med
Theo-Dur.
Økende svimmelhet og redusert appetitt.
Ligger mye på sofaen, orker ikke lenger å lage middag
Klarer ikke gå opp trappen lenger uten å stoppe flere
ganger. Føler seg ustø, mer tungpusten enn før og er
redd for å falle.
Vekttap ca 6-7 kg siste 2 måneder
Treg avføring siste tiden
Siste 2 uker: Når ikke fram til toalettet i tide –
urininkontinens.
35
KASUISTIKK 4 - KLINISK UNDERSØKELSE:






Bleik og ustø til beins. Vanskelig å reise seg fra stolen.
Noe tørre slimhinner og stående hudfolder. Orientert for
tid, sted og situasjon.
BT 115/65, puls 55 rgm. BT falt til 90/ 55 i stående
stilling, pas følte det svartnet, og må sette seg ned.
Vekt 72 kg. Høyde 1.85. BMI 21. (Vekt for 4-5 år siden:
83 kg)
Svake hjertetoner. Ingen sikre krepitasjoner over
lungene.
Abdomen: Øm i epigastriet, ellers ua.
Ingen ankelødemer
36
KASUISTIKK 4
 Bør
han innlegges?
 Hvilke differensialdiagnoser tenker dere på ?
 Forslag til videre utredning?
 Hvis han ikke innlegges : Forslag til tiltak ?
37
KASUISTIKK 4 – MULIGE ÅRSAKER TIL
FUNKSJONSSVIKTEN?
Fastlegen mistenker at flere faktorer bidrar til
symptomene.
 Arbeidsdiagnoser:










Malign sykdom?
Mb Meniere?
Legemiddelbivirkninger?
Magesår? Forverring i KOLS?
Underernæring. Mangeltilstander?
Ortostatisk hypotensjon.
Dehydrering? Elektrolyttforstyrrelser?
Hjertesvikt? Gjennomgått nytt hjerteinfarkt? Angina?
Tap av muskelstyrke og funksjon relatert til immobilitet.
38
TILTAK





Ny time om 3 dager
Pårørende involvert – tett oppfølgning
Legen kontakter bestillerkontor mtp hj besøk og
fysioterapi
Næringsdrikker, kartlegge drikke og matinntak.
Legemiddelgjennomgang hos fastlege:
Sep Theo Dur – kvalme og oppkast etter oppstart med
denne. Ikke effekt
 Sep Novaluzid – ikke effekt. Biv: Kvalme, diare og
forstoppelse
 Nuller annen medisin som kan gi kvalme/ GI biv: Albyl –e,
Lipitor, Paralgin forte
 BT lavt, pas svimmel og ustø: Nuller Renitec, seponerer
Norvasc og Stemetil (ikke effekt, hypotensjon, sedasjon/
falltendens og forstoppelse som bivirkning)

39
KTR ETTER 3 DAGER:







Mindre svimmel ved oppreising. Fortsatt kvalme,
oppkast og rotatorisk svimmelhet. Får i seg en
god del næringsdrikker.
Mer smerter i kneet. Plages av tungpust.
BT 125/65
Hb 12.5, ferritin10. Kreat 120. SR 29, normale
leuk, trc. Noe forhøyede leverprøver. S-Kalium
5,3, ellers OK elektrolytter. Albumin 30.
Kobalaminer 230. folat 7.TnI negativ.
Hemofec neg. U-stix + protein + leuk.
EKG uendret.
Rtg thorax: emfysemforandringer, ellers ua.
40
TILTAK:
Gastroskopi.
 UL lever – galle pancreas
 Smertebehandling – øker Paracet 1 gram x4.
 Multivitamin tabl, B-vitaminer
 Konferer ØNH lege

Starter Esidrex
 Saltreduksjon
 Søker næringsdrikker på blå rp.


Kvalmestillende?
41
KONTROLL 1 UKE SEINERE
Påvist refluxesofagitt av lett til moderat grad. Starter
Somac tbl 40 mg x1
 Lite plaget med ortostatisme. BT 130/70.
 Økning i Paracet gav tilfredsstillende
smertelindring.
 Hatt hj besøk fra best ktr. Hjelp til dusjing. Starter
lungefysio - opptrening, hoste og støte teknikker,
slimmobilisering, miniPEP og styrke +
utholdenhetstrening.
 Mindre rotatorisk vertigo siste 2 døgn. Følges opp
pol av ØNH lege

42
SUBAKUTT FUNKSJONSSVIKT
Innlegges sykehus?
 Godt samarbeid mellom pårørende,
hjemmetjenesten og fastlegen
 Hvis man skal unngå innleggelse på sykehus
kreves raskt time (innen et par dager) eller
sykebesøk av fastlege og tett oppfølgning!
 Diagnostisk avklaring og tiltak.
 Husk ernæringsstatus og mobilisering !

43
KASUISTIKK 5 FRU ANDERSEN
81 år gammel enke , ingen barn. Bor alene, hj spl
x5 daglig.
 Alzheimers demens diagnostisert for 5 år siden.
 Andre sykd: diabetes, hypertensjon, angina
pectoris.
 Aktuelt: siste halvår gradvis dårligere:

Uro, vandrer
 Snur døgnet
 Aggressiv og mistenksom mot naboene
 Flere fall

Etter et fall blir hun innlagt Sus: utredn viser
lettgradig anemi og nyresvikt.
 Konklusjon: Demens hovedårsak til hennes
kroniske funksjonssvikt.

44
KRONISK FUNKSJONSSVIKT
Ofte fordel å unngå sykehusinnleggelse.
 Diagnostikk for å finne sannsynlige årsaker som
ligger bak.
 Optimalisere behandlingen av kr sykdommer.
 Medikamentgjennomgang: Redusere
behandlingsintensitet/ seponere medikasjon som
ikke lenger trengs eller gir bivirkninger.
 Adferdsproblemer- tenke smerter som ikke er
tilstrekkelig behandlet.
 Riktig omsorgsnivå ? Behov for sykehjemsplass?
 Pårørendebelastning?

45
FALLTENDENS
46
KASUISTIKK 6 – 80 ÅR GAMMEL KVINNE MED
GJENTATTE FALL
Fam: Bor med mann i leilighet med alt på ett plan.
Hj hjelp x1 per 14 dag.
 Tidl sykdommer:

Bilaterale hofteproteser etter tidl brudd.
 Osteoporose
 Hjerneslag med lette høyresidige utfall
 Nedsatt funksjon ve fot etter seneruptur etter kortison
inj.


Aktuelt: Gjentatte fall med og uten skader. Uten
forvarsel falt i gulvet. Mente selv hun ikke hadde
vært bevisstløs. I tillegg hyppige korte anfall med
intens svimmelhet eller ilinger i hodet med nesten
besvimelse.
47
KASUISTIKK FORTSETTER

Funn:







Nedsatt balanse ved gange
Redusert muskelstyrke i beina
Redusert bevegelighet i hofteledd
Nedsatt styrke og førlighet ve fot
BT fall ved ortostatisk BT-måling, men fikk da ikke
symptomer.
Carotismassasje: hø side ga bradykardi på 30. Ny
carotismassasje ved vippetest på 70gr ga 6 sek pause i
hjerterytmen, BT-fall og synkope. Da hun våknet til anga hun
at hun hadde hatt iling i hodet, men oppfattet ikke selv at hun
hadde vært bevisstløs.
Tiltak:
Ganghjelpemiddel
 Trening (styrke + balanse)
 Implantasjon av pacemaker.

48
FALLTENDENS UTREDNING - BRITISKE OG
AMERIKANSKE RETN LINJER:
 Hvem
bør utredes?
Hjemmeboende eldre med 2 eller flere fall med
behov for
 legekontakt ved fall eller
 problemer med gange eller balanse

49
UTREDNING AV FALLTENDENS I
PRIMÆRHELSETJENESTEN:









Grundig sykehistorie og generell klinisk undersøkelse.
Spesielt nøye gjennomgang av fallene: Svimmelhet?
Synkope? Ved oppreising? Alkoholforbruk?
Nevrologisk us, liggende/stående BT, TUG, kognitiv
vurdering.
Vurdere carotismassasje under pågående EKG.
Legemiddelgjennomgang.
Behov for henv til spes helsetj/ nevrolog eller kardiolog?
Suppl us inkl blodprøver, CT caput, m fl.
Fysioterapeutvurdering av gangfunksjon, styrke og
balanse.
Vurdering av føtter og skotøy.
50
TUG – TIMED UP-AND-GO
Test på generell bevegelsesevne
 Sier noe om risiko for fall
 Utførelse: Pas sitter i stol med armlener og vanlig
spisestolhøyde. 3 meter framfor fremre stolbein
merkes med fargeteip. Pas får beskjed om å reise
seg fra stolen så raskt som mulig, gå fram til
merket, snu seg, gå tilbake til stolen og sette seg
igjen. Evt en ”prøveomgang først”.
 TUG > 14 sekunder er forbundet med forhøyet
fallrisiko.

51
KJENTE RISIKOFAKTORER FOR FALL HOS
GAMLE:
Ortostatisme
 Hjertesykdom
 Sinus caroticus syndrom/ synkope
 Nedsatt styrke og balanse
 Polyfarmasi
 Kognitiv svikt
 D-vitaminmangel
 Lav kroppsmasseindeks (BMI) < 22

52
UNDERSØKELSE I FALLPOLIKLINIKKEN VED OUS:

Funn ved tverrfagl us hos lege, fysioterapeut og
sykepleier:
 Redusert gangfunksjon med nedsatt balanse og
styrke i underex. (nesten alle)
 Ortostatisme (24%)
 D-vitaminmangel (18%)
 Carotishypersensitivitet (11%)
 Redusert sensibilitet i føtter (Monofilamenttest) (43%)
 BMI < 22 (31%)
 MMSE < 24. (31%)
 Sjeldne funn:
Anemi med bakenforliggende cancer coli
 Normaltrykkshydrocephalus
 Subduralt hematom

53
FALLTENDENS - BEHANDLING
Trening i regi av fysioterapeut
 Hjemmetrening/ hjemmerehabilitering
 Legemiddelendringer
 Ganghjelpemiddel
 Hjemmebesøk: Sanering av fallfeller, hjelpemidler i
hjemmet.
 Hoftebeskytter, elastiske strømper, trygghetsalarm
 Ved carotissinussyndrom: Pacemaker oftest bare
aktuelt ved pauser på minst 6 sekunder

54
KILDER
Geriatri. En medisinsk lærebok av Torgeir Bruun
Wyller
 Tidsskrift for den norske legeforening nr 7,
08.04.2014. Eldre kvinne med uforklarlige fall og
ilinger gjennom hodet (Mellingsæter, Wyller, Steen)
 Tidsskrift for den norske legeforening nr 7,
08.04.2014. Medisinske funn i en tverrfaglig
geriatrisk fallpoliklinikk (Smebye, Granum, Wyller,
Mellingsæter)
 Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter:
http://www.aldringoghelse.no/?PageID=6
 NEL – Norsk elektronisk legehåndbok.

55
De gamle er unge mennesker som har blitt eldre
56