Velkommen til
metodekurs 2015
Et samarbeidsprosjekt
mellom:
-Helse- og omsorgsdepartementet
-Den Norske Legeforening
-Helsedirektoratet
-Fagforbundet
-Senter for medisinsk etikk v/UiO
-NSF
-YS v/Delta
-FO
-KS
Forankret i St. melding nr. 25« Mestring muligheter og
mening» og Omsorgsplan 2015
243 kommuner/ bydeler med i prosjektet
 Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet:




Senter for medisinsk etikk (SME)
Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester
Fylkesmennene
Høgskoler
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie som mottar
stimuleringsmidler fra etikkprosjektet.
Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark)
v/ Utviklingssenter for sykehjem i Nordland
Region sør (Aust‐ og Vest‐Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold)
v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold
Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold)
v/ Utviklingssenter for sykehjem i Oppland og Utviklingssentrene for sykehjem og
hjemmetjenester i Akershus
Møre og Romsdal
v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund
Rogaland og Hordaland (Helse Fonna)
v/ Bjørgene omsorgs‐ og utviklingssenter i Rogaland, Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester Helse
Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving
• Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i
kommunenes helse- og omsorgtjenester
• Fokus på:
– grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen
– holdninger og verdier i møte med brukerne
– hvordan håndtere etisk vanskelige valg
• Deltagerkommunene skal etablere et kontinuerlig
etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk
refleksjon.
Disse dagene lager vi sammen!
Det vi må lære før vi kan
gjøre det, det lærer vi
ved at vi gjør det.
Aristoteles
• Prosjektets nettside:
www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving
• Følg oss på facebook:
www.facebook.com/etiskkompetanseheving
• Twittre
• Merk
tweeten med: #ksetikk
Etikk, moral og
etisk refleksjon
Gry Caroline Aarnes
Hva er etikk og moral?
Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos,
og ordet moral kommer fra det latinske ordet
mores. For 2000 år siden betydde begge
ordene «leveregler, skikk og bruk».
• Etikk er morallære, eller et system av tanker
om hva som er riktig og galt.
• Etikk er tenkning om hva som er galt og
rett, mens moral er hvordan man oppfører
seg i praksis. En persons etikk (tanker) og
moral (handlinger) behøver ikke alltid
stemme overens.
Etiske modeller
• Pliktetikk:
Handling
og regler
– Gjøre det rette.
• Sinnelagsetikk:
– Den gode vilje.
Etisk
valg
• Konsekvensetikk:
– Oppnå det gode.
Holdning
og vilje
Mål og
nytte
Hva legger du i begrepene
Etikk og moral?
Opplever du at din
forståelse av begrepene
harmonerer med din
arbeidsplass?»
Det etiske felt: ”Mellomrommet”
Kilde: Marie Aakre,
foredrag på etikkonferanse,
KS oktober 2008
Summegruppe
• Vi vet ofte hva som er
riktig og godt å gjøre i
en situasjon, men
greier ikke alltid gjøre
dette i praksis.
• Hva kan være
årsakene til dette?
- Ytre påvirkninger
- Indre faktorer
Hvorfor skal vi jobbe systematisk med etikk?
• Virksomheten har en grunnleggende etisk dimensjon:
–
–
–
–
Møte mellom mennesker.
Avhengighet, avmakt og sårbarhet.
Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling.
Konsekvenser når praksis ikke har en god etisk standard.
• Vi vil skape den gode praksis.
– Etisk bevissthet, dømmekraft i praksis, holdninger osv. uttrykker
vesentlige sider ved kvaliteten i tjenesten.
– Etikken kommer til uttrykk i møtet med Den andre.
– Hvilke verdier former vår praksis (forfektede og praktiserte verdier)
• Vi vil utvikle et godt arbeidsmiljø.
– God praksis har positive ringvirkninger i arbeidsmiljøet.
– Etisk bevissthet legger et grunnlag for trivsel og helse.
– Etisk refleksjon bidrar til personlig vekst og en god kultur.
14
Verdier – hva snakker vi om?
• Det betydningsfulle, det viktige, ideal, prioritet, mål.
– Verdiene våre er avgjørende for våre valg.
– Verdier kan være ”åpne” (bevisst uttalte) og ”skjulte”.
• Åpne verdier.
– Normer. Idealer. Prinsipper. Mål. Ideologi. Kjerneverdier.
Instrukser. Regler. Det vi vil stå for og kjennes ved.
• Skjulte verdier.
– Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte.
– Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv.
Verdikonflikt
En miljøterapeut forteller:
–En bruker brøt forbudet mot
rusing i botiltaket. I følge
reglene skal det føre til
bortvisning. Hun angret veldig
og gråt og tryglet om å få bli.
Jeg visste at bortvisning ville
føre henne ut i et uverdig kaos.
Jeg lot henne bli og har ikke
fortalt lederen min om
episoden. Jeg håper det ikke
blir kjent at jeg gjorde dette.»
Hva er verdikonflikten her?
Etiske utfordringer i sykehjem
•
•
•
•
•
•
•
•
Mangelfull psykososial pleie pga. ressursmangel.
Bruk av tvang.
Mangelfull pleie og omsorg pga. ressursmangel.
Kunstig ernæring.
Konflikter mellom ansatte i forhold til behandling.
Konflikter med pårørende vedr. behandling og pleie.
Avslutning av livsforlengende behandling.
Konflikter ml. sykepleiere og lege vedr. behandling.
Bollig, Gjerberg, Førde og Pedersen:
”Ethical challenges in the provision of end-of-life care
in Norwegian nursing homes.”
Hva er våre etiske utfordringer og dilemma?
Hva er de viktigste etiske utfordringer
og dilemma på min arbeidsplass?
I hvilke situasjoner er det vanskelig å
vite hva som er rett å gjøre?
Etisk refleksjon, hva og hvordan?
Vi har valgt yrker der vi
tilbyr oss selv inn i andre
menneskers liv og krise.
Skal det være tilfeldig
eller opp til den enkeltes
lyst eller initiativ om vi
reflekterer over denne
situasjonen?
24
Etisk kompetanse
 Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer
 Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige
sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer
 Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling
Etisk refleksjon
Systematisk utforsking av en sak
 Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver
 Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?
 Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt
de rådende omstendigheter?
Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!
MODELL FOR ETISK REFLEKSJON
Basert på Etikkhåndboka: Eide og Aadland 2008
Trinn 1
TEMA / SITUASJON
Trinn 2
BERØRTE PARTER
Trinn 3
AKTUELLE
VERDIER/PRINSIPPER
Trinn 4
HVA ER DET ETISKE
DILEMMA?
Velg en situasjon som er
aktuell for en eller flere av
deltagerne.
Beskriv situasjonen/problemet.
Prøv å snevre det inn til et
etisk problem/utfordring
Hvem er de berørte parter?
Hva er deres syn?
Hvilke juridiske føringer og
etiske prinsipper / verdier er
aktuelle i situasjonen?
Foreligger det en
verdikonflikt?
Hva består
det etiske dilemma i?
Hvilke verdier kommer i
konflikt og hvordan?
Trinn 5
HANDLINGSALTERNATIVER
Trinn 6
KONSEKVENSER
Trinn 7
HVA BØR GJØRES OG
HVORFOR?
Trinn 8
OPPFØLGING
Hvilke handlingsalternativer
kan tenkes?
Hvilke konsekvenser kan
forventes for hvert
alternativ?
Hvilke primære hensyn må
tas?
Hva slags organisasjon
blir vi, og hva slags person
blir jeg hvis vi velger
dette?
Alt tatt i betraktning:
Hva bør gjøres?
Begrunn valget.
Hvordan bør saken
gjennomføres og følges opp?
Bør noe gjøres for å redusere
evt. skadevirkninger?
27
Etisk refleksjon i praksis:
Navigasjonshjulet
Er det lovlig?
Jus
Lar det seg
begrunne?
Etikk
Identitet
Er det i samsvar
med verdiene
våre?
Hva gjør
du?
Moral
Økonomi
Lønner det seg?
Omdømme
Er det rett?
Beholder vi vår
troverdighet?
Navigasjonshjulet er utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes i Humanistisk Akademi.
Etisk refleksjon –
et viktig ledd i arbeid med kvalitetsforbedring
Brukermedvirkning
Palliasjon
Tvang
Samhandling
Kliniske beslutninger
Arbeidsmiljø
Den gode praksis
Oppfølging av avvik
Ledelse
Omdømmebygging
Rekruttering
Antikorrupsjon
Jobbnærvær
Innovasjon
Omsorgsteknologi
Suksesskriterier
•
•
•
•
•
Forankring i ledelse (på alle nivå).
Bruk etablerte møteplasser.
Etisk refleksjon krever struktur og styring.
Begynn i det små. Litt er bedre enn ingen ting.
Begynn med enkle metoder, men ta også i bruk
refleksjonsmodellen (som er enklere enn mange
tror).
• Praksisnærhet. Bruk dilemma og utfordringer fra
egen praksis.
• Støtt opp om ildsjelene.