Lesing som grunnleggende ferdighet 14

Ressurslærersamling
Lesing som grunnleggende ferdighet
Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem
12.09.15
lesesenteret.no
Plan for ressurslærersamlingene
1.  samling
2. samling
Lesing som
Pedagogisk bruk
grunnleggende
av nasjonale
ferdighet –
prøver i lesing
komponenter i god
leseundervisning
2
3. samling
Undervisningsplanlegging med
fokus på
leseopplæring og
vurdering for
læring
Læringsutbytteformuleringer
§  ha en forståelse av hva lesing er
§  ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som
grunnleggende ferdighet
§  ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes
leseferdigheter i fag
§  kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i
klasserommet
§  ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i
din rolle som ressurslærer
3
Hvem er ressurslærerne?
Hvilke utfordringer står dere
overfor i rollen som
ressurslærer?
4
I Dibrastan bor dubrider som drapler
og drugler hele dagen. Dubridene
kjøper dalager til sine duredimler.
§  Hvor bor dubridene?
§  Hva gjør dubridene på dagtid?
§  Hva kjøper de til duredimlene?
§  Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene?
§  Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen?
§  Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?
5
Hva sier forskning om læremiddelbruk?
§  Læreboka spiller en dominerende rolle i faget(Skjelbred og Aamotsbakke,
2010).
§  Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping
og strategiutvikling (Løvland, 2011).
§  Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen.
§  Les fra s. … til … og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008).
§  Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving:
§  Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er ”svar på
spørsmål – sjangeren”. Sjangeren inviterer til korte,
stikkordspregede tekster – ofte ikke mer enn et avsnitt,
enkeltord eller punktlister.
§  Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse
§  Oppmuntrer til skippertakspugging
§  Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan
§  Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft, 2009).
6
Lesekompetanse = Literacy
En persons evne til å forstå, bruke og
reflektere over skrevne tekster, for å oppnå
sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt
potensial og for å delta i samfunnet (OECD
2007:10).
7
= Literacy-reform
Hvert fag har
forskjellig tenke- og
væremåte som bygger
på faget sin egenart!
(Shanahan& Shanahan, 2008)
8
FAG
LESEAKTIVITET
TEKSTTYPE
Norsk
Få innsikt, finne informasjon, forstå,
forholde seg kritisk og selvstendig til,
tolke, reflektere over, vurdere
Bredt utvalg sjangre fra nåtid og
fortid
på Åskjerm
og papir
Eks:
lese med
fordobling
Matematikk
Finne informasjon, forstå og bruke
symbolspråk og uttrykksformer, sortere,
reflektere, analysere, sammenfatte
informasjon fra ulike element, vurdere
form og innhold.
Tekster fra dagligliv og yrkesliv,
sammensatte
som
inneholder
Eks: Å lesetekster
nøye og
være
sikker
matematiske
uttrykk,
grafer,
diagram,
på at en
har fått
med alle
tabeller, symbol,
formler, logiske
detaljer
resonnement.
Naturfag
Forstå og bruke naturfaglige begreper,
symboler, figurer, argumenter, kunne
identifisere, tolke, bruke og sammenligne
informasjon, kritisk vurdere troverdighet
og relevans
Sammensatte tekster i bøker, aviser,
bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer
Å stille
spørsmål og sette
og Eks:
digitale
kilder.
Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke
målrettet etter informasjon behandle,
bruke informasjon, sammenligne
informasjon fra ulike kilder, kritisk
vurdere kilders relevans, troverdighet og
formål
Faglige
tekster,
visuelle
framstillinger,
Eks:
Å stille
spørsmål
til
bilder,
film,
tegninger,
grafer,
tabeller
fortiden, hvem har skrevet
og kart.
Tolke og forstå. Reflektere.
Musikalske uttrykk, symboler, tegn og
Eks: Å tolke og forstå ulike musikalske
former for notasjon. Lesing av tekster.
uttrykk, symboler, tegn og former for
notasjon
Samfunns-fag
Musikk
fram hypoteser om nåtiden
kilden, når, med hvilket
formål. Sammenligne med
andre kilder.
Hvor godt treffer utsagnet: ”Alle lærere
er leselærere!” ?
Å
være
faglærer
10
<
>
=
Å
være
leselærer
Noen typiske kjennetegn på en god leser
Er aktive og
engasjerte,
motiverte og
strategiske
Har automatisert
ordlesing og leseflyt
og god forståelse av
ulike begrep.
Kan forstå og intergrere informasjon
fra ulike semiotiske ressurser.
Kan lese på ulike
måter.
Kan innta ulike
posisjoner i forhold
til teksten alt eller
formålet med
lesingen.
Kontrollerer egen forståelse og
vurderer eget arbeid.
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
med gode
kodingsferdigheter
Utvikler lesere
som er
motiverte og
engasjerte
Utvikler
strategiske
lesere
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
Lar elevene bruke det de har
lest på fagrelevante måter
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
som er
motiverte og
engasjerte
Motivasjon og engasjement
§  Motivasjon: nært knytta til
sjølvoppfatning
§  Klar samanheng mellom positive
haldningar til lesing og
leseprestasjonar (og for resultat i
naturfag og matematikk iflg PISA)
§  Positive haldningar til lesing i
fritida betyr meir enn sosial
bakgrunn
(Roe 2014)
14
Forkunnskaper
§  Det leseren kan og vet om et
emne fra før er en av de
faktorene som har mest å si for
leseutbyttet(Bråten, 2007).
§ Hvordan stimulere eksisterende
kunnskap?
§ Hvordan bygge relevant kunnskap
før lesing?
15
”Frontloading”
(Buehl 2011)
§  Tekstene elevene skal lese, forutsetter at
elevene har en god del akademiske
forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk
kunnskap.
§  ”Frontloading” handler om å bygge akademisk
kunnskap for lesing i stedet for å bygge
akademisk kunnskap gjennom lesing.
16
Førforståing
§ Les om det først, så snakker vi om det
etterpå.
§ Vi snakker om det først, leser for å gå
mer i dybden, snakker igjen.
17
Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til
elevenes bakgrunnskunnskaper
§  ”Frontloading” når elevene har mye bakgrunnskunnskaper:
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
Hurtigskriving, tankekart
Personlig reaksjon
ABC- idemyldring
Bilder
…
§  ”Frontloading” når elevene har ulik bakgrunnskunnskap:
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
Problematisk situasjon
Drama, lærer i rolle
Grubletegning
Forventningsguide
Førlesingsloop
…
§  ”Frontloading” når elevene har lite bakgrunnskunnskaper:
§ 
§ 
§ 
§ 
18
Lærers formidling
Andre medier (film, bilder, rekvisitter…)
«Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer
…
19
21
Personleg reaksjon
22
Forventningsguide
Påstand og bevis
Før lesing
Etter lesing
1. Tobakksindustrien er mer kynisk enn
våpenindustrien.
Sant
Sant
Bevis:
2. 30 % av den norske befolkningen røyker daglig.
Bevis:
3. Andelen ungdomsskoleelever som røyker har
gått ned hvert eneste år siden 1973.
Bevis:
4. Tobakksindustrien mener det er bra at gamle
dør av røyking for da blir det færre som trenger
pensjon.
23
Bevis:
Usant
Usant
Førlesingsloop
§  Spørsmålskort til et tema før lesing av
teksten
§  Spørsmålskortene er slik at spørsmålet står
nederst på kortet, mens svaret står øverst
på neste kort.
§  Både spørsmål og svar må være tydelige
§  Kan bruke den samme førlesingsloopen
som etterlesingsloop
Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle
lesepraksisen vår?
Område for
utvikling:
Forskning viser at
mange elever
ikke er motivert
for lesing
25
Spørsmål til
eksisterende
praksis
Hva kan vi
gjøre for at
elevene skal ha
forventninger
til teksten?
Hva kan vi
gjøre for å
skape
engasjement
for lesing?
…
Mulige
handlingsalternativer:
Benytte
førlesingsstrategier for
”frontloading”
- Gruble-tegning
- Idemyldring
- Drama
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
§  Utvikling av ordforråd
har stor betydning for
leseforståelsen
§  Ikke nok med
hverdagsspråk, trenger
fagspråk
§  Arbeid med ord er
arbeid med fag!
Lesemengde
Vokabular
Leseforståelse
”For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal
bli fratatt selv det han har. ” Matteusevangeliet 25:29
27
28
!##¤%&%¤# og handels&%#¤#”!”
I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en !##¤%&%. De vil kjempe
sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%
¤!”#”. Den &%¤!”#” &%?)¤#¤” Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#,
slik at han ikke lenger kan true Storbritannias ”¤#%!%#” på havet. Lord Nelson
selv blir drept under slaget. &%¤!”#” blir igjen konger på havet og ?&%¤” godt
om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &%”#!%# av
Storbritannia. I stedet innfører han en handels&%¤¤”# mot Storbritannia, i håp
om å ødelegge deres handels%#”#¤%&, som britene hadde brukt flere &¤#”!
¤#”%¤#” på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det
er dette mye av &¤%#¤””! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå
på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter &¤%# Aleksander 1. av Russland
side i &%”#¤%# og inngår &#%¤#!” med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike
østover og få slutt på krigene med /¤%¤”#!. Preussen blir en ¤#!!#%&¤#”
mellom de to nye vennene. En ¤#!!#%&¤” er et &%”#¤!” område mellom to
stater.
Ingvaldsen og Kristensen:
Historie 8
Allianser og handelsblokader
I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe
sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot
britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte,
slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord
Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og
verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon
av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia,
i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere
generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det
første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike
dreier seg om nå på begynnelsen av 1800- tallet. I 1808 skifter tsar
Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon.
Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne.
Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et
nøytralt område mellom to stater.
30
Korleis arbeida med ord?
§  Setja strek under ord ein ikkje forstår.
§ Fagspesifikke ord:
§ Allianse, handelsblokade, admiral invasjon..
§ Emnenøytrale ord:
§ Konflikt, generasjon, britisk ..
§ Språklige bilete:
§ Konger på havet, buffersone..
§  Arbeida med ulike begrepskart
31
http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/
NB!
§ Nr. 1: Bruka orda
§ Nr. 2: Modellering
§ Nr. 3: Knytt til vurdering
33
Arbeid med ord
§  To fallgruver når lærere fokuserer
på ord i førlesefasen.
§  Overdriver – elevene blir uselvstendige
§  Fokuserer på feil ord
Lære elevene å:
§  Sjekke om teksten har ordforklaringer
§  Slå opp ordet
§  Spørre en annen elev
§  Se hva konteksten kan formidle
34
Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle
lesepraksisen sin?
Område for
utvikling:
Forskning viser at
elever strever
med fagspråket
35
Spørsmål til
eksisterende
praksis
Hva gjør vi for
at elevene skal
utvikle et
fagspesifikt
vokabular
…
Mulige
handlingsalternativer:
Begrepskart
Ordbok
Bruke ordene i
meningsfulle
sammenhenger
Knytte
fagspesifikt
vokabular til
kriterier for
kvalitet
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
med gode
kodingsferdigheter
Automatisert ordlesingsferdighet
§  Ordlesing må være automatisert
§  Møte ordene mange ganger
§  Hvordan arbeide med
ordavkoding?
§  Be elevene plukke ut ord som er
vanskelige å lese
§  Hjelpe dem å finne
ordavkodingsstrategier
§  Stavelser
§  Or – ga – nis - mer
§  Morfem
§  Himmel-legemer
37
Læreboka – mange illustrasjonsteknikkar
”Faglesing
som risikosport”
Bilder er lærerikt
hvis en ikke er så
god til å lese.
Bilder er mest for små
barn.
39
Jeg lærer mest
av skrift.
(Løvland 2011)
Hva viser teikninga. Forklar med ord.
Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle
lesepraksisen sin?
Område for
utvikling:
Forskning viser at
gode lesere
bruker mange avkodingsstrategier.
Forsking viser at
elevene ikke
leser bilder eller
figurer på en
fagrelevant måte.
…
41
Spørsmål til
eksisterende
praksis
Hva gjør vi i vår
leseundervisning for
å trene elevene
i å avkode ord,
bilder og
figurer?
…
Mulige
handlingsalternativer:
?
?
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler
strategiske
lesere
Lesestrategier
§  …er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere
og modifisere egen innsats med å avkode tekst
effektivt, forstå ord og konstruere mening fra
tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008)
§  Strategibegrepet handler om målretting,
bevissthet og refleksjon:
§ et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en
strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet.
43
Fire ulike lesestrategiar:
§  Hukommelsesstrategi
§  Oppsummera, gjenfortelja
§  Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat
§  Organiseringsstrategi
§  Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten
§  Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar
§  Utdjupingsstrategi
§  Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar
§  Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål
til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg
§  Overvakingsstrategi
§  Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan
§  Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår,
refleksjonslogg
Hukommelse
44
Organisering
Utdjuping
Overvaking
Det finnes ingen snarvei til god
leseopplæring!
Adapt, not
adopt!
45
Jeg la merke til…
(beskrivelse)
Jeg tror det betyr
(tolkning)
Hjertet til Boj begynner å
løpe.
Pappa trekker gardinene for
øynene.
Han er fryktelig redd
Det går ikke an å snakke
med pappa når han er
sint.
Bak stemmen til pappa er
det en lukket dør. Og bak
døren bak stemmen er det
en mørk kjeller.
Boj vet om den andre
personligheten til pappa
Jeg la merke til klokka som
snart vil slå 11 slag.
Jeg la merke til de røde
hendene til pappa.
I hjørnet er det en
kakeserviett og det står en
låst eske på gulvet
Pappa vil snart begynne å
slå.
Han slår hardt.
Det som ser fint ut, går lett
sundt.
Jeg tror det betyr at de
ikke snakker om det
etterpå.
Adapt, not adopt
47
Adapt, not adopt
Observasjon Slutning I starten er vannet nøytralt.
Natrium og kalsium
Lakmuspapir skifter ikke farge. har ulike
atomstrukturer – ulikt
En fast natriumbit bruser og det
48
Konklusjon tall elektroner i de
kommer masse bobler rundt biten så
Natrium reagerer
ytterste skallene. snart en putter den i vann. Natriumet
voldsomt med vann,
antenner og brenner en liten periode
og lagar en basisk
Ytterelektron i
før alt er oppløst. Lakmuspapiret blir
løsning. natrium er svakt
blått (basisk) i vannet som inneholder
bundet til
oppløst natrium. atomkjernen… Skriving har innverknad på leseforståing
«The evidence is clear: writing can be a
vehicle for improving reading. In particular,
having studenst write about a text they are
reading enhancees how well they
comprehend it.»
(Graham & Hebert, 2010)
49
Men ikkje kva som helst skriving ….
§  Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc)
§ Har sterk positiv betydning for leseforståelsen
§  Skriva oppsummeringar
§ Har konsistent positiv betydning for leseforståelsen
§  Skriva notater
§ Moderat positiv betydning for leseforståelsen
§  Svara på spørsmål
§ Litt positiv betydning for leseforståelsen
50
”Starters”
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
51
-både til munnlege samtalar og til loggskriving
Eg trur dette handlar om…
Eg har lest at…
Ordet…trur eg betyr…
Eg trur hovedideen er…
Når eg las… minna dette meg om…
Det var merkeleg at…
Dette avsnittet handlar om…
Eg undra meg over… fordi…
Eg likte godt at… fordi…
Eg skjøna ikkje kvifor/korleis…
Utdjupingsstrategi
§  Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til
§  At hvert femte menneske i verden er kinesisk
§  At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon
§  At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar
§  og der dyrkes det for det meste ris, men også hvete og hirse.
§  Jeg lurer på om landet dyrker all risen sin selv, det bor jo ca. 1.28
milliarder mennesker der?
§  Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder.
For det finnes jo mange store byer i Kina.
§  Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker
egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har
to!
§  Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og
akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag.
52
Jente 9.trinn
Organiseringsstrategi
53
Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle
lesepraksisen sin?
Område for
utvikling:
Forskning viser at
elevene ikke
bruker
lesestrategier
aktivt
Forskning viser at
elevene er
flinkest til å finne
informasjon, ikke
til å reflektere
over tekster
54
Spørsmål til
eksisterende
praksis
Hvilke typer
strategier
legger vi mest
vekt på?
Hvordan gir vi
elevene
mulighet til å
uttrykke seg om
det de har lest?
…
Mulige
handlingsalternativer:
?
?
?
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
med gode
kodingsferdigheter
Utvikler lesere
som er
motiverte og
engasjerte
Utvikler
strategiske
lesere
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
Lar elevene bruke det de har
lest på fagrelevante måter
Utprøvinger er målrettet og avgrenset.
56
Ny praksis
Stiller spørsmål
Planlegge og
igangsette aksjon
Justering
Ny kunnskap
57
Dokumentasjon
og refleksjon
Område for
utvikling
58
Spørsmål til
eksisterende
praksis
Mulige
handlingsalternativer
59
Komponenter i god leseundervisning
60
Lar elevene bruke det de har
lest på fagrelevante måter
Fagrelevant lesing
§  Den tradisjonelle måten har vore å svare på korte spørsmål frå
lærebokteksten
§  Relevant lesesituasjon: Ein les ut frå korleis ein skal bruke det ein
har lese
Gift, A. Kielland
61
Lesing + skriving + muntlighet = sant
fruktbare
måter å presentere emnet på i klasserommet
§  Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også
§  Oppgavene vi gir, synliggjør hva som er viktig kunnskap og synliggjør
(indirekte) lesestrategier.
§  Pinsettlesing
§  Tomgangs-skriving
62
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/
Ressurser-til-arbeidet-med-lesing/korleis-arbeide-medinformasjon-fra-fleire-kjelder/
63
64
Sammenheng
65
Baklengs planlegging
Steg 3.
Hvordan vil du
planlegge
undervisningen
slik at de lærer?
Steg 1.
Hva skal
elevene lære?
Steg 2.
Hvordan skal
de få vist
at de har lært?
66
Hva gjør kompetente elever?
§  Elever som har kunnskap kan:
§  reprodusere, gi eksempel på, referere
til, nevne, beskrive
!
§  Elever som har ferdigheter kan:
FERDIGHETER
KUNNSKAP
FORSTÅELSE
§  Lese, skrive, regne ut, designe, bruke,
springe, …er motiverte..
§  Elever som har forståelse kan
§  Forklare
§  Fortolke
§  Anvende
§  Skrifte perspektiv
§  Vise empati
§  Vise selvinnsikt
§  …
Autentisk vurdering/rike
vurderingsoppgaver
§  Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner
der
§  elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til
å anvende kunnskaper, ferdigheter på samme måte som i
den virkelige verden.
§  Resulterer i håndgripelige produkter eller observerbare
prestasjoner
§ muntlig/skriftlig/visuelt
§  Krever synlige vurderingskriterier
§  Elevene viser ulik grad av mestring
68
Praktisk Variert
Relevant
Utfordrende
10 forslag til autentiske oppgaver
1. Diskuter en faglig problemstilling.
2. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få
for et menneske.
3. Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det
lyner og tordner.
4. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket.
5. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse
som går et annet sted enn til seters.
6. Lag et brettspill med spilleregler Europas geografi.
7. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om
ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om
pinnekjøtt.
8. Planlegg en ukes drømmeferie. Planen skal inneholde budsjett og kart
som viser hvor du vil reise.
9. Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og
bruksområder til et grunnstoff.
10. Skriv en bokanmeldelse fra en bok du har lest.
69
70
Forberedelse til neste samling for tema 1:
Erfaringsdeling:
§  Hva har du fått godt til i rollen
som ressurslærer? Hva er
utfordringene? Forbered deg på å
løfte fram to moment til hvert
spørsmål.
71
Læringsutbytteformuleringer
§  ha en forståelse av hva lesing er
§  ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som
grunnleggende ferdighet
§  ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes
leseferdigheter i fag
§  kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i
klasserommet
§  ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i
din rolle som ressurslærer
72