Dyspnoe
Symptom hos pasienter i palliativ behandling
Sverre Fluge
Overlege Lungeseksjonen Haugesund sjukehus
Definisjon
Subjektiv opplevelse av
pustebesvær hos
pasienter med sykdom i
lunger og/eller andre
organer som påvirker
respirasjonssystemet.
Dyspnoe kommer fra
gresk «dys» = vanskelig
«pnoie» = pusting
“Åndenød"
Kronisk eller variere i
intensitet
10.03.2015
SF
Dyspnoe


Dyspnoe har ofte et
kronisk forløp. Plagene
utløses spesielt ved
anstrengelser, og
forsterkes av angst.
Det er ofte lite samsvar
mellom pasientens
opplevelse og de
objektive funn
Dyspnoe er vanskeligere
å behandle enn smerter,
gir dårlig livskvalitet og
reduserte leveutsikter
 Dyspnoe i hvile eller
utløst av minimale
anstrengelser er et dårlig
prognostisk tegn
 Akutt oppstått dyspnoe
kan være forårsaket av
akutt respirasjonssvikt,
en potensielt livstruende
tilstand som krever
umiddelbart tilsyn og
vurdering av lege

10.03.2015
SF
Dyspnoe

Ved siden av smerter
er dyspnoe en av de
hyppigst
forekommende
plager ved
langtkommen
kreftsykdom.

10.03.2015
Hos pasienter som
trenger lindrende
behandling for ikkemalign sykdom, slik
som langtkommen
hjerte- og
lungesykdom, er
dyspnoe det
dominerende
symptomet
SF
10.03.2015
SF
Dyspnoe

Dyspnoe er ofte
forårsaket av
komplekse
interaksjoner mellom
fysiologiske,
psykologiske og
miljømessige faktorer
10.03.2015
SF
Årsaksmekanismer dyspnoe
Dyspné kan være direkte tumorrelatert pga. tumorinnvekst i alveoler, bronkier og
pleura som gir redusert ventilatorisk reserve (både restriktiv og obstruktiv
ventilasjonspåvirkning)
Indirekte relatert til grunnsykdommen gjennom komplikasjoner
– pneumoni (lungebetennelse)
– lungeemboli (blodpropp lunge)
– anemi (lav blodprosent)
– kakeksi (avmagring)
– pleuravæske (væske i pleurahule) /pericardvæske (væske i hjerteposen)
– ascites (fris væske i bukhule)
Behandlingsrelatert (lungetoksisitet/pneumonitt, kirurgi)
Relatert til andre, tilstøtende sykdommer (KOLS, hjertesvikt, Nyresvikt)
Relatert til angst (panikkanfall)
Akutt oppstått dyspné krever rask og aktiv diagnostikk for å finne årsaken og sette
inn adekvat behandling.
10.03.2015
SF
Utredning dyspnoe

Anamnese

◦ Tidsforløp
◦ Døgnvariasjon
◦ Tidligere hjerte/lungesykdom
◦ Utløsende faktorer
◦ Innvirkning på søvn
Klinisk undersøkelse
◦ Målretta
◦ Supplerende us






10.03.2015
SF
Blodprøver
Oksygenmetning
Blodgass
Pusteprøve?
Radiologi(rtg/CT)
Bronkoskopi?
10.03.2015
SF
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Pneumonia
◦ Avveie behandling i
samråd pas/pårørende
◦ Antibiotika/annen
støttebehandling kan
være rett
◦ Andre ganger er det å
avstå aktiv
antibiotikabehandling
korrekt
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Lungeemboli
◦ Hyppigere forekomst
ved malignitet
◦ Antikoagulasjon gir
oftest lindring (over
litt tid)
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Pleuravæske
◦ Drenasje
◦ Ved hurtig residiv og
flere ganger vurdere
PleurX
 Tunnellert dren som kan
ligge permanent for egen
drenasje
 Alternativ forsøke
pleurodese
10.03.2015
SF
Ascites
Ascites
Kausal behandling dyspnoe
10.03.2015
SF
Hjertesvikt/lungeødem
Pneumothorax
Kausal behandling Dyspnoe
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Vena cava superior
syndrom
◦ «ØH» tilstand
◦
◦
◦
◦
10.03.2015
SF
Kjemoterapi?
Stråleterapi?
Stent?
Steroider?
Kausal behandling - dyspnoe (før)
10.03.2015
SF
Kausal behandling - dyspnoe (etter)
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Bronkial obstruksjon
◦
◦
◦
◦
Laser?
Stent?
Stråling?
Kjemoterapi?
◦ Annen
støttebehandling?
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Intrabronkial stent
◦ Gjøres ikke lokalt
◦ Bergen
◦ Gevinst/ulempe
10.03.2015
SF
Kausal behandling dyspnoe

Strålefibrose lunger

Kakeksi
◦ Steroider
◦ Ernæring?

Anemi
◦ Uttalt muskelatrofi
medfører dyspnoe ved
små anstrengelser
◦ Transfusjon
◦ Årsak?




Sekundær?
Hemorhagisk?
Økt forbruk?
Redusert produksjon?
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe



Opioider
God dokumentasjon for
effekt av systemisk
opioidbehandling
(evidensnivå B).
Opioider demper
subjektivt besvær og
senker oksygenbehovet.
Kroppens toleranse for
hypoksi (lav
oksygentensjon) og
hyperkapni (høy CO2
tensjon) øker, og
respirasjonsmønsteret
bedres.


Opioider administreres
først og fremst systemisk
Po/sc/iv/transcut/nasal
◦ Opioidnaive:
 Startdose som ved smerte
◦
◦ Opioidbrukere:
 Økning av opioiddosen kan
forsøkes, dosen titreres etter
effekt
10.03.2015
SF
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe



Angst er ofte en viktig
tilleggskomponent ved
dyspné. Angst forsterker det
subjektive besværet og øker
oksygenbehovet.

Benzodiazepiner
◦ reduserer angst og stress
◦ bidrar til å optimalisere
respirasjonsmønsteret
Kontinuerlig tilstedeværelse
av kompetent helsepersonell
gir pasienten trygghet slik at
kontroll kan gjenvinnes
◦ fører til redusert
respirasjonsarbeid
Benzodiazepiner kan forsøkes
der dyspné-anfall utløses eller
forsterkes av angst
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe

Oksygenbehandling


Dokumentert ved
kronisk
respirasjonssvikt men
da som kausal
behandling og
forlenget levetid

Som symptomatisk
behandling dårlig
dokumentert for
pasienter med
langtkommet
kreftsjukdom
«Overforbruk»
oksygen i palliasjon
 Indikasjon??
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe
Frisk luft?
 Kan redusere følelse
av dyspnoe
 Avkjøling (vifte),
løstsittende klær,
laken (i stedet for
dyne), kald frisk luft
mot ansikt kan
redusere følelsen
dyspnoe


Fysioterapi
◦ bidra til effektivisering
og optimalisering av
respirasjonsmønsteret.
◦ I kombinasjon med
enkle teknikker for
avspenning eller
autogen trening senke
angstnivået
◦ god nytte hos
pasienter med
slimproblemer
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe






Bronkolytika
Forsøkes ved klinikk
obstruksjon
Dersom subjektiv
nytte kan det gjentas.
Ikkje gi «for å gi noe»
Steroider (systemisk)
Kan gi redusert ødem
og dermed mindre
dyspnoe, og ved
tumorprosess
intrabronkialt –
forsøkes.

Slimløysande?

Ingen dokumentert
effekt hverken KOLS
eller kreftpasienter

Kan dog forsøkes,
evaluere effekt
sammen med pasient
10.03.2015
SF
Symptomatisk behandling dyspnoe

Ventilasjonsstøtte
◦ CPAP/BiPAP



Ved avansert
kreftsjukdom sjelden
indisert, tvilsom nytte
Obs lungeødem!!
Respiratorbehandling
ikkje tilrådelig ved kort
forventa levetid
10.03.2015
SF
Dyspnoe - oppsummering





Dyspnoe er et veldig vanlig symptom
hos pasienter med avansert sykdom
Det er dårlig korrelasjon mellom
oksygen metning og opplevelsen av
dyspnoe
Forsøk å identifisere evt. reversible
årsaker og behandle disse
Intervensjoner må vurderes helhetlig
mot det overordnede mål for / og i
samråd med pasienten
Ikke-farmakologiske tiltak er ofte
nyttige, raskt tilgjengelig og billige
10.03.2015
SF
Dyspnoe - oppsummering
Morfin er det viktigste medikamentet mot
dyspnoe hos terminale pasienter
 Opioid titrering krever repeterte
vurderinger for å få optimal effekt og for å
unngå bivirkninger
 Dokumenter indikasjon for doseøkning av
opioider
 Respirasjonsdepresjon forekommer sjelden
når opioider blir titrert opp gradvis
 Enhver endring i intensitet eller kvalitet av
dyspnoe krever revurdering av terapi og
evt. justering av medisinering

10.03.2015
SF
Takk for oppmerksomheten
10.03.2015
SF