POSITIV Nr. 4-2015 | Kr 39,– Brynsenglegene: Empati og fagkunnskap 1 FOTO: MARIANNE LIND Et ganske uvanlig legekontor Hivtesten er tredve år POSITIV • NR. 4 – 2015 Tør ikke møte nye menn HivNorges seminarer Selvhjelpskurs for hivpositive HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette seg i bedre stand til å håndtere hverdagen. Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og omverdenen, hvor man bruker fellesskapet som arena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv. Arrangeres vår og høst. Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum. Workshop for jenter med hiv Mange hivpositive kvinner forteller at de lever gode liv med hiv – medisinsk sett. På tross av dette opplever mange at hivdiagnosen kommer i veien for sosiale relasjoner og skygger for drømmer eller ambisjoner. Workshop for jenter med hiv er en helg med faglig innhold og mye tid til dialog og uformell nettverksbygging. Workshop for jenter med hiv er utarbeidet av HivNorges ressursgruppe for og av hivpositive kvinner. Arrangeres om høsten. Workshop for msm Ønsker du som hivpositiv å få hjelp med skammen, dele erfaringer og lære verktøy for en ny tenning på livet og i sexlivet? Da har vi et tilbud som passer deg om du kan sette av en helg i løpet av våren. Dette seminaret retter seg mot menn som har sex med menn (msm), og gjennom samtaler med sexolog og andre hivpositive vil vi i løpet av helgen ta for oss hvordan livet og seksualiteten endrer seg med hivdiagnosen. Arrangeres vår og høst. For mer informasjon; scan QR-koden til venstre, sjekk våre websider www.hivnorge.no, eller ring oss på 21 31 45 80. UTGIVER: HivNorge Boks 4615 Sofienberg 0506 Oslo i n n h o l d ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Karin Kolstad 4 Redaksjon/layout: Arne Walderhaug TRYKK Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN 0809-9391 FORMGIVING: Concorde as UM MAN FOTO:OLAV ANDRÉ BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Moralisme har ingen plass i helsevesenet, mener overlege Åse Haugstveit. – Som lege må man regne med å møte pasienter man ikke deler verdier med, enten det handler om religion eller politikk eller sågar seksualitet. Alle skal ha lik behandling. FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 8 Den medisinske delen håndteres utmerket på sykehusene, hos spesialistene, men den psykososiale biten, den er fraværende. Da blir det opp til oss som frivillig organisasjon å stille opp, sier Anita Bakken ved Kirkens Bymisjons senter i Bergen. SLØYFA 16 D FOTO: MARIANNE LIN «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga. aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den imot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) i særoppgave om hiv og aids Historien viser at starten på hivepidemien i Sør-Afrika kom gjennom landtransport fra andre deler av Afrika. Sørafrikanske og andre sjåfører var lenge borte hjemmefra og sørget for å skaffe seg sex underveis. Ofte er sex en del av betalingen til mange drosjesjåfører. Jafter Ndlouvu er styreleder i Benoni Taxi Association og bekrefter at mange av hans medlemmer engasjerer seg i risikoadferd. For de lokale pasientene, de som sogner til Brynseng-området i Oslo, er det bare et vanlig legesenter. Beboerne i nærområdet er stort sett uvitende om at Brynsenglegene i enkelte miljøer har en klar homoprofil, at fire av fem leger er homofile, tre homofile menn og en lesbisk kvinne. FOTO: MARIANNE LIND POSITIV 20 www.hivnorge.no POSITIV • NR. 4 – 2015 3 FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 4 POSITIV • NR. 4 – 2015 PROFILEN ÅSE HAUGSTVEDT (52) Empati og fagkunnskap Moralisme har ingen plass i helsevesenet, mener overlege Åse Haugstvedt. – Som lege må man regne med å møte pasienter man ikke deler verdier med, enten det handler om religion eller politikk eller sågar seksualitet. Alle skal ha lik behandling. Haugstvedt lever som hun lærer. På Olafiaklinikken, der Haugstvedt er overlege og spesialist i hud- og veneriske sykdommer, skal alle pasienter møtes med empati, forståelse og fagkunnskap. – Moralisme gjør bare vondt verre, sier hun med overbevisning, ikke minst gjelder dette med hensyn til hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), som jo er det vi kommer mest i berøring med her. En av Olafiaklinikkens hovedoppgaver er å teste folk for SOI, deriblant hiv og syfilis. – I motsetning til en del fastleger og andre i førstelinjetjenesten, tilbyr vi aktivt folk en hivtest. Vi spør om de vil ta en hivtest. Det er noe de fleste takker ja til, forteller overlegen. Det trengs mer kunnskap om hiv i førstelinjetjenesten i helsevesenet. I likhet med HivNorge og andre i samme feltet har også Olafiaklinikken sin andel av pasienter som har vært hos fastlegen og fått beskjed om at en hivtest ikke er nødvendig. «Du er ikke en sånn gutt du» er et vanlig signal, til tross for at det ofte er akkurat «sånn» man er. Man har bare ikke sagt det til fastlegen. ” Moralisme gjør bare vondt verre ... flere og flere får mulighet til å teste seg. Haugstvedt mener man må være oppmerksom slik at man ikke bidrar til økt stigma blant hivpositive. En del av pasientene kommer til Olafia med sterkt internaliserte fordommer. De har «kjøpt» omgivelsenes negative holdninger og fordommer om for eksempel homofile og hivpositive og gjort dem til sine. De har et ofte svært negativt syn på seg selv. Motvekten Haugstvedt setter opp mot både den ytre og den indre stigmatiseringen er å ta fatt i hele mennesket. Den rent medisinske behandlingen med antiretrovirale medisiner er ikke nok for alle: – Mange lever gode liv med en hivinfeksjon under behandling, slår hun fast, mens en del andre trenger litt mer støtte. Livskvalitet Det kan handle om å jobbe for å bedre hivpositives, homofiles og andre marginaliserte menneskers levekår og sørge for bedre livskvalitet og ikke minst støtte opp om arbeidet for å bygge et godt selvbilde hos den enkelte pasient. Det vi da snakker om er for eksempel å få marginaliserte grupper til å forstå at de fortjener et godt liv slik at de ikke oppsøker risikosituasjoner eller uten å være seg det bevisst, besitter et sterkt ønske om å bli smittet som en passende «straff» for å være et «dårlig» menneske. – Vi har noen slike pasienter, understreker Haugstvedt. Enkelte ganger har de det så vanskelig at vi henviser til psykolog. Problemet er at det ikke er mange Internaliserte fordommer Haugstvedt er så klar over kunnskapsbehovet rundt hiv i førstelinjetjenesten i helsevesenet at hun har skrevet en bok for å fylle dette behovet. Hiv for helsepersonell. En innføring kom på Universitetsforlaget for tre år siden. Hivtesting er viktig både for behandling og forebygging, og det er viktig med lavterskeltilbud slik at POSITIV • NR. 4 – 2015 5 Økning blant msm? Tallene for nysmitte blant menn som har sex med menn har vist en økende tendens de siste årene. Hva er de viktigste virkemidlene for å snu trenden? Audun Lysbakken, leder i SV, medlem Stortingets helse og omsorgskomite: Vi ser at hiv har fått mindre oppmerksomhet de siste årene, det bør vi alle bidra til å snu. Det er viktig å ta all økt smitte på alvor.Vesentlige tiltak er mer hurtigtesting, lavterskeltilbud, gratis og lett tilgjengelig kondomdistribusjon og spissede og målrettede tiltak mot risikogrupper. I tillegg vil SV fjerne hivparagrafen, for å sikre mer åpenhet og at flere føler at det er trygt å teste seg. Kari Kjønaas Kjos, Frp, leder Stortingets helse og omsorgskomite: Fordi nye mennesker vokser opp vil det å spre kunnskap være et evig prosjekt. I tillegg har vi en utfordring i å nå innvandrere. Frivilligheten som jobber innenfor dette feltet er viktige medspillere. Regjeringen jobber med en strategiplan for seksuell helse og har bevilget ekstra midler for å øke volumet på antall personer som tester seg. Lavterskeltilbud hvor man kan få en prat og en hurtigtest utført er viktige bidrag. Også hjemmetester kan bli viktige. Det vil og være positivt om man fikk i gang et prøveprosjekt med PrEP som et forebyggende tiltak. Ola Kvisgaard, bystyrerepresentant Oslo Høyre, leder av Oslo kommunes kontrollutvalg: Det er viktig å styrke opplysningsarbeidet i skolen og ungdomsmiljøene og målrette skolens undervisning om hiv. Høyere testaktivitet som er gratis, og lavterskel er avgjørende for å forebygge enda høyere smittetall. Milljøbasert hurtigtesting og rådgivning der MSM ferdes er en suksess som er helt avgjørende for å videreføre og utvikle og «Følg viruset»-strategien fra 80- og 90-tallet. Erik Lunde, bystyrerepresentant KrF, gruppeleder helse og sosialkomiteen: Styrke informasjonsarbeidet rettet mot menn som har sex med menn, gjennom å styrke aktører som i dag driver med dette arbeidet og støtte det arbeidet som gjøres slik at det kan skaleres opp og rekke lengre ut. Informasjon om hiv og hvordan man enkelt kan beskytte seg mot dette, er tilgjengelig, men mye tyder på at man ikke når målgruppen godt nok. 6 psykologer med kunnskap på dette feltet, og ventetiden kan bli veldig lang. Det er viktig å behandle hele mennesket på legekontoret og i noen grad også omgivelsene deres. Derfor inviterer gjerne Haugstvedt hivpositive pasienter til samtaler på sitt kontor, hvor hun er åpen for å diskutere alle aspekter ved det å leve med hiv. Den enkelte må gjerne også ta med seg samboer, kjæreste eller andre som står en nær, for eksempel andre i familien. Haugstvedt fremstår som en lege som er villig til å lytte, en lege som har menneskekunnskap nok til at man våger å åpne seg for henne. Haugstvedt minner også om at det blant hivpositive finnes flere marginaliserte grupper enn menn som har sex med menn. Kvinner og hivpositive med innvandrerbakgrunn er blant de mest utsatte. – Dette er ofte ensomme mennesker som sliter både psykisk og sosialt. Mange av dem isolerer seg og har sluttet helt å ha sex av redsel for å smitte andre og for å bli «avslørt». I disse sammenhengene må det også tas grep for å hjelpe på hele livssituasjonen, ikke bare sørge for medisinsk behandling. I forlengelsen av disse mulighetene har Haugstvedt og en kollega (Trine Kjus) på Olafia startet temakvelder for unge menn som har sex med menn (18–25 år). Her får de mulighet til å stille alle mulige spørsmål rundt seksualitet, smitte, kondombruk osv. – Poenget, sier Haugstvedt, er at de skal bli «eksperter» på egen seksuell helse og dermed også ambassadører for å få andre til å ta vare på sin egen helse. At en del av dem også utdanner seg til lærere og psykologer og lignende vil på sikt også gi en folkehelsegevinst. Ereksjonsproblemer Overlegen mener dessuten det er viktig at kondomet får beholde sin sentrale plass i det hivforebyggende arbeidet. Problemet er bare at den har skiftet status, synes hun, fra å være et symbol på omsorg på 80-tallet, er den nå blitt et symbol frykt og mistanke. – Da det ikke fantes noen kur for hiv, den gangen da man døde av det, var kondom et symbol på at man brydde seg om hverandre. I dag er det nærmest motsatt. Siden hiv ikke lenger er dødelig om man får behandling, blir kondomet en slags innrømmelse av at man har hiv eller en annen soi eller et signal om at man tror den andre har det. Dermed er det også lett å nå en stilletiende avtale om å droppe det. I tillegg sliter en del pasienter med å fungere seksuelt med kondom. De får ereksjonsproblemer eller mister tenningen fordi de føler at nærheten og intimiteten som hudkontakten gir er borte. Atter andre legger stor erotisk vekt på å motta sæd som en bekreftelse av forholdet og kåtheten. Alle slike forestillinger og fakta må på bordet slik at vi kan forholde oss til dem, mener overlegen. Det er også en av grunnene til at hun ser på behandling av hele mennesket som en viktig del av forebyggingen av hiv. Om PrEP sier Haugstvedt at: – Det vil kunne få betydning for enkelte pasientgrupper, eksempelvis den hivnegative i diskordante par inntil den positive er på stabilt vellykket behandling, for enkelte i msm-gruppa (hvor risiko for hivsmitte er høyere) som har ubeskyttet sex med mange partnere eller som er så redde for hivsmitte at de ikke tør ha sex selv med kondom… Men hun påpeker også noen vanskeligheter vedrørende PrEP; Hva med såkalt «risikosøkende» personer, de som dropper kondom, vil de også droppe PrEP? Truvada skal ikke brukes ved nyreproblemer, og man kan risikere å få potensielt alvorlige bivirkninger, sier hun. Og vil de som bruker PrEP bli stigmatiserte av andre slik noen har opplevet å bli i USA? Dette er noen av spørsmålene Haugstvedt synes det er grunn til å stille rundt PrEP, men hun avslutter med at «vi avventer den utredningen som nå gjøres i regi av Helsedirektoratet vedrørende eventuelt godkjennelse av PrEP i Norge». n Tekst: Olav André Manum POSITIV • NR. 4 – 2015 Ikke mer fra stasbudsjettet I statsbudsjettet som ble lagt fram tidlig i oktober, er det ikke lagt opp til noen økning av betydning i hivarbeidet her i landet. Samtidig skal finansieringen omorganiseres for å få best mulig resultater av de begrensede midlene. D et blir ingen nevneverdig økning til hivfeltet i 2016 slik det fremgår av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. Tilskuddet er justert for pris- og lønnsvekst, men tilskuddsordningen endres fra og med neste år. Helse- og omsorgsministeren har valgt å inkludere hivpotten i sekkeposten ”seksuell helse” som et ledd i at framtidig hivstrategi også skal være en del av regjeringens strategi for bedre seksuell helse. Tilskuddsrammen for den sammenslåtte posten er økt marginalt fra 2015. Bevilgningen til Nasjonal hivstrategi dekker tilskudd til frivillige organisasjoner, helseforetak og kommuner til oppfølging av nasjonal hiv-strategi, samt drift av tiltaket Aksept i regi av Kirkens bymisjon i Oslo. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge nysmitte av hiv blant menn som har sex med menn (msm) med risikoatferd og blant mennesker som har vært eller er i en migrasjonssituasjon, samt helhetlig ivaretakelse av hiv-positive. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Skuffet – Vi i HivNorge er skuffet over at det ikke er noen økning til hivfeltet, sier HivNorges leder Leif-Ove Hansen. – Det er ikke forenelig med at antallet hivpositive som trenger helhetlig ivaretakelse har økt med nesten 300 i året de siste fem årene uten at feltet er tilført flere midlere. – Det burde være økt økonomisk ramme til et felt som Helsedirektoratet nå ønsker omstilling på, det koster penger. Det er også helt nødven- Relevante fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil bli involvert i prosessen. dig å gi midler til et prøveprosjekt på PrEPbehandling fra neste år, mens Helsedirektoratet utreder hvordan PrEP skal brukes i Norge vil antallet nysmitte i gruppen msm øke unødvendig fordi de ikke får tilgang på PrEP. Departementet skriver videre i proposisjonen at ”nasjonale helsemyndigheter har startet arbeidet med å utrede konsekvensene av Verdens helseorganisasjons anbefaling om bruk av preeksponeringsprofylakse (PrEP) for grupper med høy sårbarhet for hiv. PrEP innebærer at hivnegative personer tar hivmedisiner på lik linje med en hivpositive for å forebygge smitte. POSITIV • NR. 4 – 2015 Ny ordning I løpet av høsten har Helsedirektoratet også levert et høringsutkast for ny finansieringsordning på hivfeltet. Konsulentselskapet Rambøll leverte i fjor et utkast til hvordan en fremtidig ordning kunne se ut, og etter rådføring med organisasjonene på feltet, la Helsedirektoratet frem forslag til ny ordning i slutten av september. Etter en høringsrunde og en offisiell godkjenning i Helseog omsorgsdepartementet, er det meningen at ordningen skal tre i kraft fra og med regnskapsåret 2016. Ordningen går i korthet ut på at myndighetene vil fokuksere på tre hovedsatsningsområder og vil gi tilsagn om treårig støtte. De tre hovedsatsingsområdene er forebyggende arbeid blant menn som har sex med menn (msm), forebyggende arbeid blant personer i migrasjonsituasjoner og helhetlig ivaretakelse av personer som lever med hiv. 70 prosent av ikke-øremerket tilskudd skal benyttes til dette, mens det resterende skal gå til ulike kortvarige prosjekter. Den nasjonale hiv- og aidsstrategien skal også fra neste år innlemmes i en ny nasjonal plan for seksuell helse. n Tekst: Olav André Manum og Arne Walderhaug 7 Enkeltmennesket først Den medisinske delen håndteres utmerket på sykehusene, hos spesialistene, men den psykososiale biten, den er fraværende. Da blir det opp til oss som frivillig organisasjon å stille opp, sier Anita Bakken ved Kirkens Bymisjons senter i Bergen. Høyt oppe på en murvegg i Bergen, over en parkeringsplass mellom Litteraturhuset og Domkirken står det en installasjonsverk: Lysende rosa neon proklamerer: «There are a lot of good people around!» Det er et utsagn jeg er enig i, og vi møter en gjeng av slike «good people» rundt kaffebordet i Kirkens Bymisjon, bare noen kvartaler unna denne veggen, og nærmeste nabo til en annen kirke, nemlig Korskirken fra 1100-tallet. De gode menneskene rundt bordet har ulik hivstatus, og det er alt jeg kommer til å få vite om den saken, forteller Anita Bakken meg. Hun er ansatt i 60 prosents stilling i Kirkens Bymisjon i Bergen og har blant annet ansvaret for å lede denne gruppen av frivillige som gjennom «Informasjonsgruppen» driver med utstrakt informasjonsvirksomhet om hiv mot bergensere generelt og hivpositive spesielt. – Vi driver også flere psykososiale tiltak rettet mot hivpositive, forklarer Bakken. For det er den gamle historien om igjen: det er rundt 300 hivpositive i Bergen som sogner til Haukeland sykehus. I tillegg er det femti registrert ved Helse Fonna. – Problemet er at den medisinske delen håndteres utmerket på sykehusene, hos spesialistene, men den psykososiale biten, den er fraværende. Da blir det opp til oss som frivillig organisasjon å stille opp, sier Bakken. Rundt bordet sitter det masse ressurser, fra inn- og utland, hivpositive og hivnegative, flere har personlige erfaringer fra feltet, erfaringskunnskap som er viktige å ha med seg når mans skal 8 skape et psykososialt tilbud til hivpositive. Andre har jobbet profesjonelt og/eller akademisk med feltet og det å drive informasjonsarbeid. Gruppas arbeid er tredelt ifølge Bakken: For det første det psykososiale tilbudet. Deretter opplysning og informasjon, og for det tredje, å tilby og utføre hurtigtester på folk som har vært i risikosituasjoner, og som ønsker å teste seg og få et raskt svar. Psykososiale tiltak – Når det gjelder den psykososiale biten, har vi en treffpunktgruppe på cirka 10 kjernemedlemmer som benytter seg av diss tilbudene, forklarer Bakken. – Vi arrangerer sosiale sammenkomster, diskusjoner, turer, temakvelder og ekskursjoner. Eller det hender vi bare gjør noe sosialt, uten annet mål enn det, for eksempel tar en tur på byen og bowler. Treffgruppa har dessuten fokus på mat og ernæring og dets betydning for hivpositives generelle helse. Det betyr at man har laget mat sammen, diskutert sunne vaner kontra usunne vaner og til og med hatt en egen «walkshop» hvor man har gått på spasertur og drøftet ernæring, helse og mosjon. Utfordringen er å få gjort dette tilbudet kjent for flere. Problemet er at mange hivpositive er isolerte og ikke har så mye kontakt med andre i samme situasjon. De fleste hegner om privatlivet og hivstatusen sin i den forstand at de er anonyme og derfor vanskelig å komme i kontakt med. Bymisjonen i Bergen verken vil eller har lov til å lage noe register over hivpositive POSITIV • NR. 4 – 2015 de kan sende informasjon ut til. – Vi blir dermed fullstendig avhengig av legene som behandler dem, sies det rundt bordet. – De hevder at de gir ut informasjon til hver enkelt, og likevel kommer det ikke flere hit til oss. – Det er et problem, supplerer Bakken, vi er nødt til å senke terskelen for kontakt, slik at flere hivpositive våger å komme på arrangementene våre. Vi vet og kan ikke unngå å se at disse sosiale sammenkomstene fungerer helsebringende for dem som deltar. De får del i hverandres erfaringer og kan nyttiggjøre seg andre strategier for å komme seg gjennom hverdagen og møte andre, og det er dessuten godt å være i et miljø med andre i samme situasjon. – På enkelte punkter er det godt å være i en sammenheng hvor man ikke trenger å forklare alle ting, men i stedet vite at forståelsen for det man sier er umiddelbar, sies det fra et av gruppemedlemmene rundt bordet. Kjernegruppe Men en kjernegruppe på ti? Er ikke det for lite? Er ikke det desillusjonerende? Kaster man ikke ressursene ut vinduet på den måten? I Kirkens Bymisjon generelt tenker man ikke slik. Heller ikke i denne ressursgruppa: Her tenkes det kvalitet, ikke kvantitet. Det er viktig for å forbedre livskvaliteten til dem som deltar, det er motivasjonen. – Det hadde holdt med én, sier en av de andre rundt bordet, men vi ønsker og jobber selvsagt for å nå mange flere. I en annen sammenheng sa Kirkens Bymisjons leder i Haugesund, Arne Valen, at enkeltfortsettelse side 10 >>> Minuttest.no er webadressen tik Kirkens Bymisjons infoside om hiv i Bergen, og Anita Bakken bruker enhver anledning til å markedsføre denne. Gjennom denne siden kan man blant annet avtale å ta en hurtigtest for hiv i trygge omgivelser. POSITIV • NR. 4 – 2015 9 SEX REGLER FOR GODE FERIEMINNER 1. Vær godt rustet for ferieeventyrene. 2. Lær deg å bruke utstyret. 3. Lytt til driftene, men bruk vettet. 4. Vis respekt for partneren. 5. Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr. 6. Er “ulykken ute” – kontakt helsepersonell. God ferie! IKKE HIV VETTET! RIKTIG UTSTYR: KONDOM! 10 sexvett_hel_2015.indd 1 POSITIV • NR. 4 – 2015 17.11.2015 11:49:50 ” Jeg husker et litt «pent» ektepar som syntes det var en skam at nettopp Kirkens Bymisjon delte ut «disse greiene» ... Anita Bakken, Kirkens Bymisjon mennesket er mer verdt enn hele verden. Slik er det rundt bordet her i Bergen også, det er enkeltmennesker man jobber for, og en menneskemasse består av mange enkeltmennesker. Det betyr ikke at antallet enkeltmennesker nødvendigvis er irrelevant, det er bare ikke det aller viktigste heller. Det er den fanen som holdes høyt, og det er derfor jeg tar med meg et sterkt inntrykk av å ha møtt noen av de gode menneskene som befolker verden. – Vi ønsker selvsagt å finne metoden som kan sikre oss at vi når ut til flere hivpositive, forsikrer Bakken. – Det jobber vi også med. Informasjonsarbeidet Informasjonsarbeidet er som alltid i disse sammenhengene todelt: for det første det som retter seg mot hivpositive og for det andre det som retter seg mot den generelle befolkningen i Bergen og omegn. Her har aktiviteten vært høy den siste tiden. Gruppa mobiliserer til stands for å dele ut bevisstgjørende og kunnskapsøkende materiale samt kondomer. De merker at folk er skeptiske. Kanskje er det en form for informasjonstretthet som gjør seg gjeldende, kanskje er det temaet som får folk til å rygge litt tilbake. Flere av gjengen rundt bordet har merket at de må være offensive for å få materialet ut i mange sammenhenger, selv om det så klart varierer hvem som er mottakelig, og hvem som ikke er det. – På konserter med mange ungdommer er det lett å få ut materialet og kondomene, andre steder som på Regnbuedagene, er det likedan, da går spesielt kondomene raskt unna, mens ute i byen kan erfaringene være litt ymse. – Jeg husker et litt «pent» ektepar som syntes det var en skam at nettopp Kirkens Bymisjon delte ut «disse greiene», forteller Anita Bakken, de var veldig fordømmende med hensyn til hivpositive og mente at de mest av alt hadde skylden for miseren de var i selv. Mitt svar var at det hadde vel ikke gjort noe annet enn det de fleste andre også gjør, forteller Bakken. – Mens vi deltok med stand på Bergen Afro and Art Festival var det mange som rynket på nesen over at vi var til stede der under en festival de arrangerte, sier en av frivillige, de oppfattet koblingen afrikanere og hiv som stigmatiserende. Nyansene i alle reaksjonene har gjort det ekstra klart for Informasjonsgruppa at de må hele tiden ha et bevisst og gjennomtenkt forhold til hva de gjør. Ikke bare generelt. Men man må ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen eller det konkrete oppdraget. Visittkortkondom Derfor har gruppa fått laget et lite infohefte på størrelse med et visittkort som man kan brette ut, finne en kondom inne i og info om hvordan hiv smitter og ikke smitter, at viruset kan ramme alle og at kondom beskytter. Videre opplyser visittkortet om nettsiden med mer informasjon som gruppa har etablert og at Kirkens Bymisjon tilbyr hurtigtest og hvor man kan ringe for å få en avtale. – Vi ser på besøkstallene på minuttest.no – som er navnet på infosiden vår – at dette har vært en strategi som har fungert godt, sier en av frivillige rundt bordet. Og Bakken legger til: Vi jobber også bevisst for å gi ikkestigmatiserende informasjon, slik som at hiv kan ramme alle, og at en hivpositiv på vellykket behandling er smit- POSITIV • NR. 4 – 2015 tefri, og at man er trygg om man har sex med en velbehandlet hivpositiv. Vi sier også at det er lurt å bruke kondom uansett! En rundt bordet har også et hjertesukk om at myndighetene godt kunne drive mer informasjon slik at kunnskapsnivået i hele befolkningen i det minste oppdateres. Slik det er nå, er det nærmest bare de som kommer i kontakt med de frivillige organisasjonene som får relevant kunnskap. – Og at betydningen av det psykososiale bør med i undervisningen til helsearbeidere burde være en selvfølge, men dette er svært mangelfullt! Hurtigtestene Også hurtigtest-tilbudet er i ferd med å ta av. Etter å ha eksperimentert litt og gjort noen erfaringer, har gruppa nå kommet til at det er lurt å sette av én dag i uka til dette tilbudet. Hittil har de i tiltaket gjennomført 60 tester. Ingen av dem har vært positive, forteller Bakken. Men hun tror tilbudet har stor betydning, og at etter hvert som det kommer inn i faste former og blir bedre kjent, vil det også tiltrekke seg flere som ønsker å ta testen. – Et problem er at det er nesten ingen fra folk i immigrantmiljøet som har vært i risikosituasjoner som har tatt kontakt med oss. I noen av disse kulturene er både seksualiteten og hiv svært stigmatisert, og dette er en utfordring vi tar på dypeste alvor, avslutter Bakken. n Tekst og foto: Olav André Manum 11 Hivtesten er tredve år I år er hivtesten 30 år. Det var i 1985 at den ble brukt første gang. Testen avslørte hiv-antistoffer i blodet hos de som var smittet. Dermed kunne man med en viss grad av sikkerhet slå fast at en person var smittet. Hvordan var det å få beskjed om en positiv test de første årene? F or en rekke menn og kvinner som fikk påvist antistoffer den gangen, ble livet aldri mer det samme. Stikk i strid med det som da var forventet, er flere av dem fortsatt i live. I begynnelsen var hiv forbundet med homofile menn og stoffbrukere. Homsene hadde et miljø å lene seg på, et miljø som var i stand til å mobilisere både støtte og solidaritet. Da Per Miljeteig fikk beskjeden over telefon en fredags ettermiddag like før han skulle gå hjem fra jobben for helgen, tok en slags iskald nummenhet tak i kroppen hans. – Rådgivningstjenesten for homofile hadde rådet oss homofile til å ta ansvar for egen helse, og jeg gikk og tok testen for å få bekreftet at alt var ok. Jeg hadde overhodet ingen mistanker om at jeg kunne være smittet, forteller Miljeteig i dag, 30 år senere. Støttegrupper Det norske forbundet av 1948 – en forløper for dagens LLH – fikk raskt på plass to støttegrupper for hivpositive. Miljeteig var heldig og fikk plass i en av dem. – Vi var seks, minnes han, tre av dem er døde. De to gjenlevende er blant mine nærmeste venner og har vært det siden den gangen. Miljeteig beskriver gruppa som et mikrosamfunn med galgenhumor – gruppa ble blant annet omtalt innad som «blodklubben». Deltagerne ga hverandre den psykososiale støtten som skulle til for å klare seg gjennom en hverdag med en diagnose som i egne og andres øyne var en dødsdom. Det var en viktig årsak til at Miljeteig maktet det psykiske og sosiale presset, ikke bare den første 12 vanskelige tiden med en dødsdom hengende over hodet, men gjennom hele livet med viruset som konstant følge. – Gruppa ble ledet av Kjell Erik Øie, senere leder for DNF-48 og nå generalsekretær i PlanNorge, samt psykolog Ragnar Kværness. – For kvinner fantes det ikke noe slikt tilbud overhodet, forteller Kristin. Hun testet positivt noen år senere og visste ikke om andre kvinner i samme situasjon. – Pluss, interesseorganisasjonen for hivpositive, ble stiftet omtrent samtidig med at jeg fikk påvist hiv, men jeg lot være å ta kontakt med dem. Legen min hadde hørt om organisasjonen og mente at dette ikke var noe for meg. Ikke noe godt råd Det var ikke nødvendigvis noe godt råd, mener Kristin i dag. Det fantes veldig få rusfrie kvinner som også var hivpositive. Første gang hun kom på Aksept, var det ingen som trodde at Kristin kom som bruker! Dette resulterte for Kristins del i at hun tenkte de ikke hadde så mye til felles og tok derfor ikke kontakt med andre hivpositive. Hun måtte komme seg gjennom utfordringene stort sett på egen hånd. Heller ikke legene hadde tid til å snakke om hvordan hun hadde det med sin status. Det psykososiale ble overlatt til Kristin å finne ut av på egen hånd. – Fortrengning ble en strategi, og det har nok kanskje fått konsekvenser for følelseslivet mitt i ettertid. Jeg fikk ingen rådgivning, hadde aldri noen samtale rundt stigma og selvstigma- POSITIV • NR. 4 – 2015 tisering. Jeg fikk ingen tilbud utover den rent medisinske oppfølgingen, forteller hun. – Til å begynne med hadde jeg kjæresten min som jo også var hivpositiv. Vi snakket en del om situasjonen, men det ble vel egentlig slik at det ble jeg som støttet ham, for det meste. Det offentlige hadde ingenting å tilby med hensyn til det psykososiale. Kristin tok tilflukt i studier og jobb. Etter hvert gled hun og kjæresten fra hverandre. Det ble mange år med en intens ensomhet og taushet rundt hivstatus. – Jeg tror sikkert det hadde vært nyttig med en samtale om de psykososiale utfordringene i ny og ne, sier hun i dag, ikke minst bestemte jeg meg umiddelbart for å gi avkall på å få barn. Det var tøft, og jeg kunne kanskje hatt nytte av å få hjelp til å bearbeide følelsene rundt denne beslutningen, både den gangen og senere i livet, sier hun. – I dag er dette jo ikke lenger noe problem. Om en hivpositiv kvinne ønsker å bli gravid, sørger medisinene for at det er tilnærmet ingen sjanse for at hun skal smitte barnet. Varte i ett år – Gruppa Miljeteig forteller om varte, i omtrent ett år, opplyser psykolog Ragnar Kværness. Han forklarer at lederne fikk utmerket veiledning og oppfølging fra Helserådets psykologiske poliklinikk og at deltagerne brukte hverandre som ressurser for å bearbeidet følelsene sine og angsten sin. – Det fungerte godt helsemessig for deltagerne. Blant temaene vi diskuterte, var angsten for å smitte andre. Det var på mange måter ” Legen min hadde hørt om Pluss, og mente det ikke var noe for meg ... Kristin det de fryktet aller mest, sier Kværness. – Men også andre temaer dukket opp som det var nødvendig å forholde seg til, ikke minst døden. Det var en del usikkerhet knyttet til akkurat hvor raskt en hivpositiv ville utvikle aids og dø, men i begynnelsen trodde man at det med sikkerhet ville skje med alle. – Et annet tema som kom opp gjentatte ganger, var kjærlighet og sex, fortsetter psykologen. – Var det i det hele tatt mulig å håpe på at man skulle få til et langvarig forhold med et trygt seksualliv? Overlatt til seg selv For homofile menn var oppfølgingen av hivtesten god i begynnelsen av epidemien. Det fantes tilbud, og det fantes en viss psykososial oppfølging. Om Kristins historie er representativ, ble kvinnene da og senere overlatt fullstendig til seg selv. Det var så få hivpositive blant dem at enkeltpersoner ble forsømt selv om deres behov neppe var mindre enn andres. Kvinnene som gruppe ble ganske enkelt ikke tenkt på. De var for usynlige. Også det har langtids konsekvenser. I dag er Per Miljeteig kritisk til behandlingen disse langtidsoverlevende fra hivepidemiens begynnelse har fått fra helsevesenets side. Den tidligere styrelederen i HivNorge mener at Per Miljeteig fikk plass i en av de første støttegrupene for hivpositive på midten av åttitallet. – Vi var seks stykker, sier han, og tre av dem er døde. POSITIV • NR. 4 – 2015 erfaringer fra USA gir grunn til å tro at mange av dem lever med symptomer som likner på posttraumatisk stress. – Det er et fenomen som har vært ekstremt underkommunisert her i landet, sier Miljeteig og synes ikke det burde være noe stort problem å få på plass et psykososialt tilbud til dem som trenger det. Det har vært opp til den enkelte å dekke dette behovet. – Vi har rett og slett vært overlatt til oss selv, hevder Miljeteig og peker på at mange langtidsoverlevende hivpositive fremdeles sliter med vedvarende skamfølelse, med stigma og selvstigmatisering, med ensomhet, fornektelse og hemmelighold og med vanskeligheter med hensyn til å oppleve både kjærlighet og sex. Dette er følelser og opplevelser som også Kristin kjenner seg igjen i. Uføretrygd Miljeteig minner også om at en del hivpositive ble tilbudt å gå over på uføretrygd i meget ung alder. Det betaler de for nå, å leve på uføretrygd over lengre tid blir man ikke rik av. Det er heller ikke bra for ens selvfølelse å miste kontakten med arbeidslivet i ung alder. Andre gjorde kanskje hiv til en livsform og lar hiv ta hovedrollen i livene deres. – Atter andre mistet evnen til å planlegge livet fremover, noe som skjedde med meg, og som jeg fortsatt ikke er kommet helt over, sier Miljeteig. – Alt dette har vært med på å redusere langtidsoverlevendes livskvalitet over år, mener Miljeteig. – Vi opplever en slags sosial nummen- 13 Hivtesten 8 Hivtesten ble godkjent og kom i alminnelig bruk i 1985. 8 Det året ble det testet 215 hivpositive i Norge, det høyeste antall frem til 2003 da 238 testet positivt. 8 Testen er den eneste sikre måten å påvise hivsmitte. 8 Testen påviser antistoffer i blodet på en smittet, altså ikke selve viruset. 8 Man regner en periode på ca. 25 dager fra smittetidspunktet til antistoffene blir synlige i blodet. 8 I begynnelsen tok det en uke før testresultatet ble klart. 8 Hivtesten er blitt mer og mer pålitelig med årene, men fremdeles tas en test nummer to som kontrolltest. 8 I dag kan man få et pålitelig testresultat etter noen minutter. 8 Hivtester kan også kjøpes på postordre. 8 Hivtester kan man ta hos sin fastlege. 8 Hurtigtester kan man gjennomføre ulike steder hvis man ikke ønsker å bruke fastlegen sin, for eksempel Helseutvalgets Sjekkpunkt, eller via Bergen Bymisjons www.minuttest.no het som følge av stresset vi har levd med i lang tid. Vi har kanskje vent oss til å tenke på oss selv som smittsomme, og sliter med både lav selvfølelse og depresjon. Psykososial oppfølging I motsetning til for eksempel i Sverige eller i Danmark, ble det aldri lagt inn i den rutinemessige behandlingen av hivpositive at det også skulle være et tilbud om psykososial oppfølging eller veiledning i seksuell helse. – De av oss som er på vellykket behandling – og det er jo de fleste – går til kontroll et par ganger i året. Legene er langt mer interessert i virusmengden enn i å diskutere hvordan vi lever med diagnosen. Det finnes noen få steder, slik som Aksept, som har psykososiale tilbud, men det er langt fra nok. Utover landet finnes det så godt som ingenting. – Vi langtidsoverlevende har sklidd ut av systemet som hivpositive uten at noen har tenkt over de personlige og samfunnsmessige konsekvensene, hevder Miljeteig. Det er jo også slik at det blir flere og flere som lever og blir gamle med hiv. Det betyr utfordringer både for den enkelte og for helsevesenet. Vanlige, aldersrelaterte sykdommer må ses i sammenheng med hiv. For eksempel er det mange vanlige medikamenter som ikke kan kombineres med hivmedisinene. – Vi hivpositive har kanskje heller ikke vært flinke nok til å ta dette opp, sier han og utfordrer HivNorge til å ta denne ballen videre. Stress-syndrom I USA fins det nå en bevegelse som kaller seg ”Let’s kick ASS”. ASS står for AIDS Survivor Syndrome. De mener at det sjokket det var å få en hivdiagnose de første årene av hivepidemien, hos mange personer gir reaksjoner som likner på posttraumatisk stress-syndrom. I tillegg kommer det stresset som det innebærer å leve over lengre tid med usikkerhet om helse og framtid. Dette har blitt oversett, og Let’s Kick ASS-bevegelsen jobber for å sette dette på den hivpolitiske dagsordenen. – Vi bør lære av dem, sier Miljeteig For egen del har Miljeteig vært veldig oppsatt på å vise at han er frisk og «fit» i enkelte perioder. Det har medført at han har gått på en 14 POSITIV • NR. 4 – 2015 del smeller, som han sier, og kontakt med andre hivpositive har vært viktig hele veien. Og selv om han føler han deler en del av utfordringene han mener langtidsoverlevende står overfor, tar han først og fremst til orde for at noen begynner å jobbe med disse utfordringene, får satt dem på den hivpolitiske dagsordenen og får gjort noe med dem. Panikkangst Både Miljeteig og Kristin legger vekt på at å få diagnosen midt på 1980-tallet var mye alvorligere enn det å få den i dag, selv om det er alvorlig nok fremdeles. Den gangen hivtesten ble utviklet var hiv en dødsdom, og viruset ble betraktet som ekstremt smittsomt. Myndighetene opererte med prognoser som varslet hundretusenvis av hivpositive i 1990 og millioner ti år senere. Dette bidro til å skape en panikkangst ikke bare hos myndighetene, men spesielt hos dem som ble personlig rammet. Uten å bli bearbeidet har noe av denne angsten og panikken satt seg fast. Også Kristin kjenner seg igjen i tankegangen rundt langtidsoverlevelse og posttraumatisk stress. For henne fungerte det helbredende å komme i kontakt med andre hivpositive kvinner som hadde alminnelige liv og jobber, kvinner som lignet på henne selv. Hun kunne ha tenkt seg bedre psykososial oppfølging. Det hadde nok bedret på livskvaliteten i løpet av de snaut tredve årene hun har levd med viruset. Hun minner imidlertid om at hivpositive er en ressurssterk gruppe og kan gå i bresjen for å ta fatt på problemene rundt posttraumatisk stress og hiv. n Tekst: Olav André Manum Kjøp en solidaritetssløyfe! Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Vi har også sløyfer som er laget i Sør-Afrika og hvor inntektene deles mellom Zulufadder og Hivfondet. Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker. Sløyfer kan bestilles via våre websider eller ved å skrive til [email protected]. Du kan også ringe på tlf 21 31 45 80 eller skrive til: HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Bestillingen sendes i posten med faktura. redribbon_halvside.indd 1 VI ER HER FOR DEG! 04.02.2014 11:09:39 HivNorge tilbyr informasjon og rådgivning om hiv og aids, veiledning om rettigheter og plikter, og andre tilbud for hivpositive og pårørende. Ta gjerne kontakt med oss. HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Tlf. 21 31 45 80. [email protected] www.hivnorge.no POSITIV • NR. 4 – 2015 15 Smitte på fire hjul Historien viser at starten på hivepidemien i Sør-Afrika kom gjennom landtransport fra andre deler av Afrika. Sørafrikanske og andre sjåfører var lenge borte hjemmefra og sørget for å skaffe seg sex underveis. D en sørafrikanske regjeringen hadde notert seg at de eneste som ble rammet i landet var hvite, homofile menn og lot være å prioritere forebygging av epidemien. Det kostet dem dyrt. I dag har landet mer enn seks millioner hivpositive. Det høyeste antallet i noe land i verden. Transportsystemet er fremdeles en smittevei. Minibuss-systemet er landets største transportsystem. Alle som besøker Sør-Afrika har sett dem, minibussene med plass til 15–20 passasjerer, alltid fulle av folk og som konstant ligger på hornet for å bekjentgjøre at her er vi, og vi trenger passasjerer. Sjåførene har ry for å være hensynsløse, men systemet er likevel billig nok til å fungere som et offentlig transportsystem som betjener majoritetsbefolkningen. Industrien begynte å bygge seg opp på syttitallet for å etterkomme kravet fra svarte arbeidstakere som måtte komme seg fra de svarte bydelene – hvor apartheidmyndighetene krevde at de bodde – og inn til de store sentraene. Det bemerkelsesverdige ved industrien er at den i all hovedsak eies av svarte entreprenører. Bussene er å finne i trafikknutepunkter og på steder der folk er i arbeidet sitt. Utsatt for hiv Nå viser det seg imidlertid at taxi-systemet har noen uheldige sider som gjør sjåførene til en særlig utsatt gruppe med hensyn til hiv. Sjåførene er nesten hundre prosent menn, og mange av dem kjører lange strekninger og er dermed mye hjemmefra. De frakter pendlere over større og mindre avstander. Det er ikke vanskelig å tenke seg at enkelte av dem har tilfeldig sex mens de er underveis. 16 «Paul» er en slik sjåfør. I 2011, på et tidspunkt da han allerede visste at han var hivpositiv, begynte han med langtransport av pendlere. Ruten gikk fra Benoni, en liten by øst for Johannesburg, og til kystbyen Durban. Det er en tur som tar rundt åtte timer hver vei. Han skaffet seg sex ved å beile til kvinnelige passasjerer og tilby dem gratis reiser hvis de ville ha sex med ham. Han hadde stort sett sex uten kondom. Og siden han var langt hjemmefra, hendte det også både titt og ofte at han kjøpte seksuelle tjenester i Durban, også der uten å bruke kondom. «Paul» har en spesiell historie. Han fikk vite at han var hivpositiv i 2010, etter at han hadde giftet seg. Han ble smittet av kona. Han hevder selv at han hadde utsatt sin seksuelle debut til etter han var gift. Han ville at både han og bruden skulle være rene inntil ekteskapet. Det var helt i tråd med hans kristne tro og verdier, sier han. Meldingen om at han var hivpositiv kom som et sjokk. Han ble smittet av kona som fikk vite om sin status da hun ble rutinemessig testet under graviditet. – Det var mitt livs største sjokk, forteller han, livet mitt, slik jeg kjente det, kollapset. Jeg sluttet å gå i kirken og droppet ut av utdannelsen jeg forsøkte å skaffe meg. I stedet begynte jeg å kjøre taxi. Pauls tidligere kone forteller at hun hadde flere kjærester før Paul. Hun ble kristen noen år før hun traff Paul, men kunne ikke gjøre om på det livet hun hadde levd tidligere. Hun valgte å ikke si noe til Paul om det. Hun håpet rett og slett at alt var ok. – Jeg har vært sammen med fem menn før jeg traff Paul, sier hun i dag, fire av dem var taxisjåfører. – Jeg likte dem for jeg sparte penger på trans- POSITIV • NR. 4 – 2015 Styreleder Jafter Ndlouvu i Benoni Taxi Association bekrefter at taxinæringen i Sør-Afrika sliter med store utfordringer hva angår hiv. porten, og de spanderte ofte lunsj på meg når de var i byen. Det var fint med en slik kjæreste. Intern strid et problem Taxiindustrien i Sør-Afrika er en utsatt næringsvei. Det er mye intern strid om kontroll over rutene, og det kjempes en slags kamp mot myndighetene som forsøker å skape et enhetlig transportsystem som er mer pålitelig og Apartheidmyndighetene i Sør-Afrika organiserte ikke noe transporttilbud for den svarte flertallsbefolkningen i landet. Industrien er en av de største arbeidsgiverne i landet og sysselsetter en kvart million sjåfører og frakter millioner av passasjerer daglig. forutsigelig for passasjerene. Disse stridighetene medfører blant annet at en industri som frakter mer enn én million passasjerer daglig og ansetter mer enn 250.000 sjåfører også har problemer med å samordne tiltakene for å forebygge hiv. Mye blir overlatt til lokale taxiorganisasjoner som Benoni Taxi Association, hvor Jafter Ndlouvu er styreleder. Han bekrefter at sjåførene fremdeles kaster seg ut i risikofylt oppførsel. – Dette har nok med manglende opplysning, mangel på kunnskap å gjøre, tror han. – Sjåførene forteller også at om det skjer noe, lar de være å oppsøke klinikken og de tester seg ikke fordi det er vanskelig å få dette til å passe inn med jobben og kravene som stilles. Ndlouvu forteller at sjåførene i gjennomsnitt tjener mellom 2.000 og 3.000 rand i måneden. En rand er ca. 64 øre. De har ofte lite utdannelse, og arbeidet er mange ganger svært stressende. De lave lønningene er også til hinder for at sjåførene oppsøker klinikker for å teste seg. De er mer opptatt av å tjene penger til livets opphold. Konsekvensen er at mange ikke oppsøker klinikkene før de har utviklet aids. Dermed har de hatt mulighet for å smitte mange. Unge menn, unge jenter – Det er ikke nødvendigvis helt sant at de har for liten tid til å oppsøke klinikkene, fortsetter Ndlouvu, for sjåførene har en del fri midt på dagen da det er mindre trafikk. Men siden mange av dem er unge menn og mange av dem har penger mellom hendene, er det lett for dem å trekke til seg kvinner og ikke minst unge jenter som ønsker seg litt spenning i en kjedelig skolehverdag. Industrien legger seg stort sett ikke borti hvordan sjåførene bruker tiden, så lenge de tar inn de nødvendige bilettavgiftene stilles det ingen krav til oppførsel. Ndlouvu sier at det gjøres en del for å forebygge hiv blant sjåførene og dermed også befolkningen for øvrig. De inviterer ulike organisasjoner til å holde workshops og informasjonsmøter. – Disse møtene er obligatoriske for våre POSITIV • NR. 4 – 2015 sjåfører, sier Ndlouvu, det handler ikke bare om forebygging av hiv, men også å få sjåførene testet og under behandling og også lære dem hvordan de best kan beskytte seg selv og andre om de skulle være smittet. – Dessuten er kondomer alltid tilgjengelig. Sjåførene kan bruke dem selv eller distribuere dem til passasjerene sine. – Og passasjerene våre har krav på et trygt og effektivt transportsystem. Det er det de betaler for, og det inkluderer at de ikke skal utsettes for hivsmitte eller andre seksuelt overførbare infeksjoner. Problemet sett utenfra er at industrien ikke er samordnet på dette feltet, men til en viss grad preget av voldelig konkurranse organisasjonene imellom. Det kan fort gå ut over sikkerheten til passasjerene. Her har det sørafrikanske samfunnet en stor utfordring. n Tekst og foto: Archie Hlophe 17 BILDET Manchester Pride i Storbritannia i august ble avsluttet med en markering i Gay Village til minne om alle som har gått bort på grunn av aids de siste årene. Foto: Joel Goodman/Zuma Press/Scanpix/NTB. 18 POSITIV • NR. 4 – 2015 POSITIV • NR. 4 – 2015 19 20 POSITIV • NR. 4 – 2015 Et ganske uvanlig legesenter For de lokale pasientene, de som sogner til Brynsengområdet, er det bare et vanlig legesenter. Beboerne i nærområdet er stort sett uvitende om at Brynsenglegene i enkelte miljøer har en klar homoprofil, at fire av fem leger er homofile, tre homofile menn og en lesbisk kvinne. V i møtes i lunsjpausen. Thomas Tønseth (til høyre på bildet til venstre) beklager den litt knappe tiden. Pågangen fra pasientene er så stor at det ikke er åpning for noe annet. I homomiljøet er det mange som kjenner til Brynsenglegene som et trygt fastlegesenter hvor lhbt-erne kan komme med sine helseproblemer og spørsmål rundt helse generelt og seksuelt overførbare sykdommer spesielt. Slike legesentra er det ikke mange av i landet. Denne åpenheten rundt seksualitet og legning er en medvirkende årsak til at Brynsenglegene har et stort antall hivpositive pasienter som oppsøker senteret på regelmessig basis for helsesjekk. ” Uvitenhet blant leger og andre spesialister kan ofte være en belastning ... oss. Vi ble presentert som et senter med overvekt av homofile leger. Resultatet lot ikke vente på seg: Snart fikk vi en rekke homofile og lesbiske pasienter, og sammen med dem, flere hivpositive. Utviklingen med enda flere hivpositive pasienter kom da Helsedirektoratet åpnet for å finansiere et kveldstilbud til menn som har sex med menn. Folk i denne gruppen skulle kunne oppsøke et legekontor utenom arbeidstiden uten å bestille time på forhånd, for helsesjekk, hivtesting og rådgivning rundt hiv og hivtestens implikasjoner. Brynsenglegene er et av få legekontorer i Oslo som har dette tilbudet. Allmennleger Enkelte hivpositive vil helst slippe å vise seg på Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus på Ullevål. De føler det er en belastning og er redde for å bli «avslørt.» De frykter at andre skal få vite om deres status. De vil heller møte opp på et vanlig fastlegekontor og bare der. En slik «eksklusiv avtale» med Brynsenglegene er verken Tønseth eller Waagan sikre på er noen god idé: Begge mener det bør være en «rimelig» arbeidsfordeling mellom ekspertene på Ullevål og fastlegene og allmennpraktikerne på Brynseng: – Vi er allmennleger og ønsker først og fremst å være det. Vi stiller diagnose, behandler og i de tilfellene Naturlig forklaring Positiv møter Thomas Tønseth, som presenterer seg som fastlege, og Johnny Waagan – også fastlege. Sjefer har de ikke på senteret. Tønseth understreker at det er flat struktur som gjelder. Waagan har så mange som 50 hivpositive pasienter, mens Tønseth anslår «sine» hivpositive pasienter til å ligge rundt 30–40 i antall. – Det hele har sin naturlige forklaring, mener Tønseth, da fastlegeordningen ble etablert i 2001 og vi skapte Brynsenglegene, skrev homotidsskriftet Blikk om ET LIV MED HIV POSITIV • NR. 4 – 2015 21 det er nødvendig, henviser vi til spesialister. Hivpositive har allerede de spesialistene som er nødvendig for behandling av hivdiagnosen. På Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål kan de det meste om det man trenger å vite om hiv og antiretrovirale medisiner. Dette området har vi som fastleger og allmennpraktiserende verken anledning eller noe presserende ønske om å bli eksperter på. Vi kan ta oss av andre sykdommer og diagnoser og kanskje følge opp de hivpositive pasientene mer helhetlig. Dessuten er vi særlig oppmerksomme på interaksjoner, altså hvordan medisiner påvirker hverandre og påvirker hivmedisinene, noe som jo er viktig i behandlingen av hivpositive. – I tillegg har vi – som legekontor med flere homofile og lesbiske pasienter og ansatte – også et nettverk som våre hivpasienter vil føle seg trygge på, om de skal henvises til psykolog eller andre medisinske tjenester. Men vi mener at de sidene ved en hivdiagnose som krever spesialistkunnskap bør behandles av spesialistene. Redsel Brynsenglegene vet og har erfaring for at enkelte pasienter føler det som en belastning å leve med hivviruset. De frykter at andre skal få vite om deres status. Enkelte pasienter går langt for å holde seg «i skapet»: Waagan forteller om en pasient som fløy fra Trøndelag for å oppsøke legene på Brynsengsenteret. Tønseth kan legge til at en annen pasient kjørte bil fra Sørlandet uka før møtet vårt for å slippe å gå til en lokal fastlege med sin hivdiagnose. Mange er redde for det de vil møte på legekontorene de sogner til. – Det er som oftest en ubegrunnet frykt, men det forteller sitt om behovet for trygghet og å bli møtt med respekt at folk går til slike skritt for å komme til oss for undersøkelse, samtale og behandling, sier Waagan. – Vi har også pasienter som ikke har fortalt til andre enn oss og spesialistene på Ullevål om sin diagnose, fortsetter Tønseth. – De holder det skjult for foreldre, øvrige familie, venner og sliter kanskje med å få seg en kjæreste. – Slikt er et slit. Stigma og stigmatisering kan naturligvis være en belastning. Uvitenhet blant leger og andre spesialister likeså, fortsetter Waagan. Tønseth tar frem et brev fra en kirurg som skulle utføre en liten operasjon på en hivpositiv pasient. Kirurgen avslo å ta imot denne pasienten på grunn av hivstatus og det faktum at hans legekontor bare hadde én operasjonsstue. Den måtte i så fall pakkes inn av smittevernhensyn og det ville ikke være mulig av hensyn til de andre pasientene, mente han. De kunne rett og slett ikke holde operasjonsstuen stengt en hel dag for én enkelt pasients skyld. – Jeg foreslo et oppdateringskurs med hensyn til hiv og betydningen av antiretroviral behandling, sier Tønseth og ler. Episoden løste seg i all gemyttlighet, men slike hendelser kan være en påkjenning for en hivpositiv. Bra da at det finnes autoritative fastleger som kan håndtere slikt for sine pasienter. Stigma Det å skjule status eller ønske å være skjult også for andre leger og spesialister man skal til behandling hos, kan by på store problemer og komplikasjoner. De må vite for å kunne gi riktig behandling med hensyn til hvordan medisiner kan påvirke hverandre. Hvis pasientene ikke forteller om sin hivstatus, hvordan skal da legen kunne ta forholdsregler mot at andre medisiner skal påvirke effekten av hivmedisinene eller omvendt? Og hvordan skal spesialistene kunne forholde seg klokt og riktig til medisinering om de ikke er klar over pasientens hivstatus? – Noe stort problem er dette ikke, understreker Waagan, det forekom- 22 Enkelte hivpositive pasienter strever med å fortelle sin fastlege om egen hivstatus. Noen reiser svært langt for å unngå problemet før de kan ønskes velkommen av legene på Brynsengsenteret. mer fra tid til annen. Og det kan være alvorlig nok for den det gjelder. Redselen for å fortelle har å gjøre med stigma. Til tross for at han ser at stigmatisering av og selvstigmatisering blant hivpositive kan være et problem, ønsker Tønseth å problematisere bruken av dette begrepet: – Man kan undres på om ikke all oppmerksomheten rundt stigma og stigmatisering ikke gjør stigmatisering til en selvoppfyllende profeti, sier Tønseth. – Det er en problemstilling det hivpolitiske miljøet kanskje burde ta inn over seg og reflektere over. Åpenhet Begge de to fastlegene mener åpenhet bekjemper stigma. I tillegg er åpenhet helsebringende. Det kan imidlertid være et dilemma å snakke om det fordi verken Waagan eller Tønseth ønsker å presse noen til åpenhet. – Vi har ikke erfaring for å si at det har gått galt etter at noen av våre pasienter har kommet ut av hivskapet, sier Waagan, snarere tvert imot: De har opplevd det som en lettelse. Uansett anbefaler vi folk å gå frem litt etter litt, ikke kaste seg ut i åpenheten med ett slag, det kan slå tilbake på en selv. Det er ikke nødvendigvis sunt. – Det kan også være helsebringende å kjenne andre hivpositive og være en del av et mer eller mindre formelt nettverk, som for eksempel en organisasjon som HivNorge, føyer Tønseth til. Stigma kan også bekjempes med en kunnskapsoppdatering for folk flest. Høyere kunnskapsnivå i den generelle befolkningen ville gjøre det POSITIV • NR. 4 – 2015 lettere å leve åpent med hivdiagnosen. Man må avdramatisere hiv. – De fleste homofile har fått det med seg, men folk ellers blir ganske overrasket når vi forteller at en hivpositiv på vellykket behandling kan leve like lenge som folk flest og ikke er smitteførende. Det burde bli allmenn kunnskap, mener Waagan. Kunnskapsnivået Kunnskapsnivået i heterosamfunnet har ikke holdt tritt med den medisinske utviklingen på hivfeltet, slår de to fast. Brynsenglegene sitter på helt særegen kunnskap og erfaring som kunne være til nytte for andre fastleger, tatt i betraktning de litt spesielle pasientgruppene senteret har. De medgir også at de av og til får forespørsler om å dele sine erfaringer fra praksisen som homo- og hiv-allmennpraktikere med andre. – Og jo, det kunne være en god idé, helt sikkert, sier Tønseth. Han beskriver imidlertid seg selv og de andre på senteret som «arbeidsmaur» som foretrekker å prioritere pasientene sine fremfor å delta på konferanser. – Men lurt hadde det sikkert vært, fortsetter Waagan, mange fastleger kunne ha godt av å få del i våre erfaringer. Denne reservertheten mot å delta på konferanser betyr imidlertid ikke at Brynsenglegene skyr alle opplæringsoppdrag. Tønseth har i en årrekke vært med på «hivskolen,» et lærings- og mestringskurs for nydiagnostiserte ET LIV MED HIV hivpositive. Dette er et kurs hvor nysmittede får økt kunnskap om hiv og konkrete tips til hva de skal gjøre for å leve godt med viruset. Hivskolen er også med på å forberede dem på å møte stigma og diskriminering. Kurset er så vellykket at Tønseth mener det burde utvides til å omfatte enkelte av dem som har levd med viruset en stund. – De ville også ha hatt godt av kunnskapsoppdateringen og fellesskapet, sier han. – Og alle har godt av å få kunnskap om hvilke rettigheter de har som hivpositive i helsevesenet så vel som i samfunnet for øvrig, fortsetter han. Seksualliv – Et godt seksualliv bør være blant disse rettighetene. Vi kan ikke utelukkende snakke om politiske og medisinske rettigheter. Seksuallivet må med i samfunnets samtale om rettigheter fordi et godt sexliv er sunt og helsebringende. Både Tønseth og Waagan føler at flere av pasientene, både hivpositive og lhbt-ere, synes det er lettere å snakke om sex med legene på Brynseng enn med andre fastleger. Enkelte har blitt møtt med fordommer og moralisme på legekontorene, til tross for at fordomsfulle leger burde vite at seksualitet og erotikk øker livskvaliteten enten man lever med eller uten viruset. Hos Brynsenglegene vet lhbt-pasientene at de snakker med mennesker med felles erfaringer og legning. Dermed forsvinner en del av forlegenheten mange kan føle på ved å snakke om homoseksuell praksis, som for eksempel analsex. Uten skam og forlegenhet blir det også lettere å snakke om sikrere sex. POSITIV • NR. 4 – 2015 23 – Vi anbefaler kondom, særlig ved anonym sex. Ikke minst fordi det er viktig for en hivpositiv å ikke pådra seg andre seksuelt overførbare sykdommer. For såkalt diskordante par, altså der bare den ene er positiv, er vi mer fleksible siden en velbehandlet hivpositiv ikke er smittsom. Men sex uten kondom krever samtykke og kunnskap om hva man sier ja til. Vi legger klar vekt på at kondomets tid ikke er over! Det bringer oss over på PrEP (Pre Exposure Prophylaxis), de hivforebyggende medisinene. Dette er et medikament som kan være nyttig og beskyttende for nettopp diskrodante par. – Vi merker økt interesse for dette fra pasientene våre. Selv er vi forsiktig avventende. Vi ser både plusser og minuser, men vi stiller oss absolutt ikke negativt til forebyggende medisin i sammenheng med hiv. – Derimot er vi litt bekymret for hva dette gjør med kondombruken. Det kan få konsekvenser i form av en økning av andre kjønnssykdommer, og det ville være uheldig. – Disse medisinene kommer, og hivnegative i utsatte grupper vil bruke dem. Norske myndigheter og leger blir nødt til å forholde seg til dette på en fornuftig måte. Årskontroller og heteronormativitet Som et av de få sentrene for allmennpraktiserende leger, tilbyr også Brynsenglegene årskontroller for hivpositive. Etter snart 20 år med behandling konstaterer de to fastlegene at det ikke nødvendigvis er så stor helsemessig forskjell på hivpositive og andre. – De har ikke nødvendigvis mer plager enn folk flest, sier Waagan, men vi er selvsagt oppmerksomme på medisininteraksjon og andre problemer som kan være spesifikke for denne passientgruppen. Det som imidlertid gjør Brynsenglegene som senter til et viktig alternativ for lhbt-pasienter og hivpositive, er at legene der bevisst prøver å unngå heteronormativiteten i den forstand at de ikke går ut fra at alle er heterofile. De spør heller pasientene sine hva slags kjønn de har sex med. – Det er mange heterofile som hever øyenbrynene en smule over et slik spørsmål, men lhbt-pasientene opplever dette som positivt og tillitsskapende. Behandling dreier seg ofte om å stille de riktige spørsmålene. Hvis man tar de vanlige prøvene rundt en seksuelt overførbar infeksjon uten å finne noe, kan både pasient og lege forledes til å tro at alt er i orden uten at det er det. Hvis pasienten kvier seg for å fortelle at han for eksempel har hatt ubeskyttet analsex og legen ikke tenker på å spørre, kan en infeksjon ha blitt overført uten at dette blir påvist. Da risikerer pasienten å få et alvorlig problem. For homofile pasienter kan heteronormativiteten være direkte helseskadelig! – Det kan ha alvorlige konsekvenser, sier Waagan. – Det kan medføre at man går lenge ubehandlet. Da er faren stor for at man smitter andre på den ene siden, mens man på den andre siden blir mer mottakelig for andre seksuelt overførbare infeksjoner, inklusive hiv. Hvis det er hiv man er smittet av og både lege og pasient ikke «våger» å snakke om homoseksuell praksis, kan konsekvensene bli svært alvorlige, både for pasienten så vel som for sexpartnere og samfunnet for øvrig. n Tekst: Olav André Manum n Foto: Marianne Lind 24 Felles erfaringer kan være viktige i møtet mellom pasient og lege. Fordi flere av legene på Brynsenglegene senter selv er homofile, føler homofile og noen ganger hivpositive homofile, pasienter seg mer bekvemme med å besvare spørsmål om seksuell praksis. Dette kan være viktig for å behandle og forebygge sykdom (Tønseth til venstre). POSITIV • NR. 4 – 2015 ET LIV MED HIV POSITIV • NR. 4 – 2015 25 Aksept_93x125_Layout 1 27.10.11 22.28 Side 1 JUSS Hivpositiv? På Aksept: • kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere • kan du enkelt og raskt få avtale • har vi taushetsplikt • kan du velge å være anonym HIV-Fondet har søknadsfrist 1. mai Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke, samt til avgrensede forskningsrelaterte oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak eller forhold som det påhviler det offentlige å dekke. For fullstendig utlysning og søknadsskjema se www.hivfondet.no eller ring HivNorge. For kontakt og mer info: AKSEPT Senter for alle berørt av hiv www.aksept.org Telefon: 23 12 18 20 Fond_kvart_vår.indd 1 Ønsker nye pasienter velkommen! 15.10.2015 15:24:58 Tannlege Eli Vatne Klingenberggt. 5 0161 Oslo Tlf. 22 83 40 84 Email: [email protected] Man-tors 08.00 - 16.00 Fre 08.00 - 14.00 Kveld etter avtale t Beliggenhet vis-a-vis Klingenberg kino i Oslo t Oppdatert og moderne utstyr i lyse lokaler t Erfaring med tannlegeskrekk t Direkteoppgjør med HELFO Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF) 26 tannlegevatne.indd 1 POSITIV • NR. 4 – 2015 30.01.2014 12:52:34 JUSS Ny straffebestemmelse 1. oktober fikk straffeloven av 2005 sin ikrafttredelse. Det innebærer at § 155 erstattes av to nye bestemmelser §§ 237 og 238. I juni ble det avsagt en dom i Stavanger tingsrett som gir veiledning på i hvilken grad det å stå på vellykket behandling er straffefrigjørende. For å ta konsekvensen av bortfallet av § 155 først, så er det etter de nye bestemmelsene fremdeles forbundet med straffeansvar å overføre smitte eller utsette noen for risiko for smitteoverføring. En viktig endring er at det nå er innført en samtykkebestemmelse; denne gjelder for gifte og registrerte partnere. Dette innebærer at det nå ikke er noe i veien for at par der den ene partneren er hivpositiv kan lage barn etter naturmetoden når partneren er informert om hivstatus. Videre er det ikke lenger et vilkår for straff at man har skjellig grunn til å tro at man er smittet, men at enhver som smitter eller utsetter noen for smittefare kan straffes. Dette gjør at en faktisk overføring er straffbart uavhengig av om man er klar over status, også den som har en seksuell adferd som ikke er ansvarlig og utsetter andre for risiko – uavhengig av om hivstatus er fastlått. Et spørsmål som har stått ubesvart er hvorvidt det å være hivpositiv på vellykket behandling er straffbart, sto ubesvart før og gjør det også etter den nye lovteksten. Her kommer en nylig avsagt dom fra Stavanger Tingrett med en avgjørelse som gir en brukbar veiledning. Sakens faktiske sider vil ikke bli gjenstand for drøfting her, men rettens vurderinger og den sakkyndiges uttalelser er i samsvar med hva HivNorge i lengre tid har ment. Retten vurderer i hvilken grad den fornærmede er utsatt for smittefare, og tar utgangspunkt i en høyesterettsdom fra 2006 der det gis uttrykk for at det er straffbart også der det er relativt lite sannsynlig med smitte. Videre peker den på at departementet i Ot.prop. nr. 22 (2008–2009) om lov om endringer i straffeloven mener at det må foretas en konkret vurdering av smitterisikoen ved ubeskyttet sex og om denne er av et omfang som er straffbart når en hivpositiv er på behandling. I saken vi her bygger på, var den hivsmittete på behandling og hadde virusmengde i blodet som ikke var målbare. Retten bygger på det faktum at den hivpositive og partneren ellers ikke hadde andre kjønnsykdommer eller sår slik at det ikke var andre forhold som påvirker en eventuell smittefare. Smittefaren er i sakkyndiges uttalelse vurdert som meget lav. ”Samlet sett er det likevel svært liten risiko for smitteoverføring selv ved reseptiv analsex hvis den HIV-positive står på behandling, ikke har pågående sår eller andre kjønnssykdommer og ikke har detekterbart virus. Risikoen kan ikke sies å være null, men den er svært lav – et mulig (men usikkert) anslag er 1: 2500 risiko per eksponering.” n Juristen Johan P. Hougen tar hånd om juridiske spørsmål og gir veiledning. Han er utdannet jurist og har erfaring fra ulike arbeidstakerorganisasjoner. n Kontakt Har du spørsmål du vil Johan skal besvare i denne spalten, kan du sende dette på e-post til positiv@hivnorge. no eller til POSITIV, HivNorge, Postboks 4615 Sofienberg, 0506 Oslo Dette er noe som retten tar hensyn til, og vurderer det slik at risikoen for smitteoverføring er for utilstrekkelig til at det kan avsies fellende dom for forholdet. Retten redegjør dessuten for skyldkravet som er forsett eller uaktsomhet og legger til grunn at den hivpositive på bakgrunn av blant annet legens råd og kjennskap til eget virusnivå ikke så at han representerte noen smittefare. Retten vurderer at det ikke foreligger skyld ettersom vedkommende ikke hadde virus i blodet og fra sin lege hadde fått beskjed om at det var medisinsk forsvarlig å ha ubeskyttet sex med sin kone. I den forbindelse merker vi oss at det i rettens begrunnelser uttales at vellykket behandling for hiv representerer en mindre smittefare enn bruk av kondom. Dommen medfører ikke at det på generelt grunnlag kan sies at en hivpositiv på behandling ikke kan straffes for å ha ubeskyttet sex, men gir i første rekke en god veiledning i hva som er innenfor forsvarlig seksuell adferd. Dommen gjelder for den gamle § 155, men de samme vurderinger må ligge til grunn for vurderingen av straffbarhet etter § 237 og 238. Forøvrig jobber HivNorge fortsatt for at Syse-utvalgets utredning (NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn) skal POSITIV • NR. 4 – 2015 27 MOSAIKK UGANDA: Ugandiske menn sier ofte at kondomene ikke er gode nok for analsex, de sprekker ofte og selv om man bruker flere, sprekker gjerne samtlige. Så mage msm lar ganske enkelt være å bruke dem. [Aidsmap] RUSSLAND: Helsekomiteen i den russiske nasjonalforsamlingen har støttet et forslag om at unge som ønsker å gifte seg blir nødt til å gjennomføre en tvungen hivtest. [International Business Times] CALIFORNIA: Tallene over nysmitte i San Francisco sank med mer enn 18 prosent fra 2013 til 2014, melder nettstedet hivandhepatitis.com. Antallet aidsrelaterte dødsfall sank også markant i løpet av samme periode. Smittefri og ny lov Hiv-Sverige – HivNorges søsterorganisasjon – tar nå til orde for å forandre smitteversloven i Sverige og fjerne informasjonsplikten for hivpositive med henvisning til en passus i forarbeidet til loven: «Hvis det oppdages et botemiddel som innebærer at den smittede kan bli smittefri, kommer dette selvsagt til å endre synet på når smittsomhet foreligger. Det samme forholdet vil gjøre seg gjeldende om man skulle finne at infeksjonen, uavhengig av botemiddel finnes tilgjengelig eller ei, ikke er smittsom i visse perioder.» Loven ble vedtatt så tidlig som i 1985. [Hiv-Sverige] Sult kan føre til risikosex En intervjuundersøkelse med 34 mannlige og kvinnelige deltagere i San Francisco forteller at også den rike delen av verden kan ha seriøse fattigdomsproblemer og problemer med utenforskap som påvirker hivsituasjonen. De 34 personene som ble intervjuet, mottok alle gratis mat SVERIGE: Gonoré er igjen på krigsstien i Sverige. I fjor var det en 20 prosents økning sammenlignet med året før. I 2014 ble det rapportert inn 1336 tilfeller. Årsaken er at folk flest, men kanskje spesielt ungdom og menn som har sex med menn, er for sløve med å bruke kondom. På 70-tallet ble det registrert over 70.000 tilfeller av gonoré i Sverige årlig. [Sveriges Radio] fra en veldedighetsorganisasjon. Det viste seg at de aller fleste av dem hadde brukt sexsalg som mulighet til å stille sulten en rekke ganger. Dette gjorde dem svært utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner, inklusive hiv, fordi de ofte var ute av stand til å kreve sikrere sex. En undersøkelse i New York viste også der at mangel på matsikkerhet øker sårbarheten for hivsmitte. [The Body] var en forutsetning for å få medisiner, noe regjeringen har gått klart imot. 14 prosent av kvinnene fikk ingen medisiner i det hele tatt, stikk i strid med regjeringens retningslinjer. Brutte forlovelser og manglende forfremmelse på jobb på grunn av hivstatus forekom også hyppig, både blant kvinner og menn. [IOL News] Kvinner bærer hovedbyrden Sør-Afrika har gjennomført en undersøkelse blant 10.500 hivpositive om effekten av stigmatisering og om hvem som bærer den største belastningen. Svaret er nokså entydig: kvinner og ungdom. Noen eksempler: Sju prosent av kvinnene i undersøkelsen fortalte at de var blitt steriliserte mot sin vilje. 40 prosent av kvinnene fortale at prevensjon Kondomer og nytten av dem I 2013 ble 2,1 millioner mennesker smittet av hiv. Samme år fikk 500 millioner mennesker konstatert gonoré, klamydia, syfilis og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Mer enn 200 millioner kvinner hadde behov for prevensjon, men fikk det ikke, og resultatet var 80 millioner ikke-planlagte svangerskap. Kondombruk kunne forhindret alt dette. [UNAIDS] HIVUTVIKLING: Synkende smittetall med mer testing Fra 2009 til 2013 sank tallene for nysmittede i USAs hovedstad med over 40 prosent, fra 916 tilfeller til 553. Samtidig gikk antallet hiv/aidsrelaterte dødsfall ned med 44 prosent fra 2012 til 1013. Likevel er forekomsten av hiv blant de høyeste i USA. 2,5 prosent av befolkningen i den amerikanske hovedstaden lever med hiv, ifølge Poz. Vivek H. Murphy, USAs helsedirektør, slo i slutten av juni fast at 90 prosent av all nysmitte kunne forhindres 28 POSITIV • NR. 4 – 2015 dersom man økte testatallene dramatisk og fikk bukt med mørketallene over smittede. I dag smittes 50.000 personer hvert år i USA og mer enn 1,2 millioner mennesker lever med viruset. Av disse antar man at 20 prosent ikke er klar over sin egen status og dermed uvitende kan utsette andre for smitte. Tidligere estimater slår fast at 77 prosent av alle nye smittetilfeller blant menn skyldes ubeskyttet sex mellom menn, blant kvinner skyldes 86 prosent heterofil sex. Registre Satser Sør-Afrika Sørafrikanske myndigheter har søkt Det globale fondet til bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria om 380 millioner dollar i støtte for å drive forebyggende arbeid blant annet blant kvinner og unge jenter og menn som har sex med menn. Det betyr en synliggjøring av menn som har sex med menn på et hittil ukjent nivå i afrikansk offentlighet. [Aidspan] Kenya Kenyanske aktivister trekker myndighetene for retten fordi de ønsker at data om hivpositive barn blir slettet fra registrene. Aktivistene mener datainnsamlingen er et brudd på barnas menneskerettigheter og et brudd på grunnlovens bestemmelser. Grunnloven forbyr dataregistre om hivpositive. Barna ble presset til å oppgi blant annet navn, skole, verge og sågar navnet på slektninger de trodde kunne være smittet av samme virus. Det er president Kenyatta som har beordret datainnsamlingen. Årsaken er et ønske om å gjøre behandlingstilbudet bedre og mer målrettet mot dem som trenger det. [BBC] Baby Lever lenge Hele verden Globalt sett har levealderen for mennesker som lever med hiv, økt med 20 for nydiagnostiserte fra 2001 og frem til i dag. Årsaken er bedre medisiner, billigere medisiner og langt flere som har tilgang til disse medisinene. Omtrent 15 millioner mennesker har nå tilgang til medisiner, ifølge FN. I 2000 var dette tallet 700.000. [The Guardian] Canada Kanadiske helsemyndigheter har nesten klart å utrydde all vertikal hivsmitte, altså smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel. Hvert år fødes det 200 barn av hivpositive mødre i landet. Mindre enn én prosent fødes med viruset. Cuba gjør det imidlertid enda bedre, der i landet har man utryddet den vertikale smitten helt. [Poz/BBC] Krise Lureri ILLUSTRASJONER: CRESTOCK ILLUSTRASJON: CRESTOCK Reise Ukraina Ukraina har hatt innreiseforbud for mennesker som lever med hiv i 14 år. Den europeiske unionen har lenge krevd at dette må oppheves, og nå følger altså landet pålegget. Årsaken er sannsynligvis at Ukraina ønsker å forbedre sitt forhold til Vest-Europa ettersom landet har planer om å søke om EU-medlemskap innen 2020. Da er landet nødt til å bedre menneskerettighetenes stilling. [International Business Times] Fengsel USA 30 år og seks måneder. Det er straffen den svarte studenten og bryteren Michael Johnson må sone etter å ha blitt dømt for å ha hatt sex uten å opplyse om sin hivpositive status. Dommen falt i delstaten Missouri i USA hvor loven krever at man informerer om positiv hivstatus før sex. Seks menn hadde anklaget Johnson for å ha hatt sex med dem uten å fortelle om sin status. Medisinere, aktivister og jurister i Missouri har gått sterkt ut mot domsfellelsen, ifølge The Center for HIV Law and Policy POSITIV • NR. 4 – 2013 USA En amerikansk vitenskapsmann er dømt til fire og et halvt års fengsel for å ha forfalsket laboratorieforsøk slik at det så ut som om forskerteamet han jobbet med sto foran et gjennombrudd for å få en hivvaksine. «Gjennombruddet» sørget for betydelige økninger i forskningsmidler. Disse er nå falskneren Dong-Pyou Han også dømt til å betale tilbake. Dong forsket på kaniner og piffet opp blodet deres med hivantistoffer fra menneskeblod for å få det til å se ut som om preparatene de brukte i dyreforsøkene var langt mer effektive enn de i virkeligheten var. Forholdet daterer seg tilbake til 2008. [The Guardian] Namibia Fattigdom øker mulighetene for hiv. Det viser seg gang på gang, nå sist i et fattig township i Namibia. Hivprevalensen i landet er på 16 prosent. Mange får medisiner, men de klarer ikke få i seg medisinene fordi de ikke får mat nok til å la kroppen arbeide med dem. Bivirkningene slår ut og mange klager. Hva verre er, de bruker ikke medisinene, men kaster dem. Dermed finner unger dem og spiser dem … [All Africa] 29 SEXOLOGEN n Sexologen Haakon Aars arbeider ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo. Aars er også tilknyttet www. lommelegen.no som sexolog. Ble spesialist i klinisk sexologi NACS i 2002 og spesialist i psykiatri to år etter. Aars er òg styremedlem i Norsk forening for klinisk sexologi. n Kontakt Spørsmål til Aars’ spalte kan sendes på e-post: [email protected] eller til Bladet Positiv HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo 30 Tør ikke møte nye menn Hei Jeg er 19 år og har nettopp innsett at jeg blir seksuelt tiltrukket av gutter og menn. Jeg har opprettet en profil på Gaysir i håp om å kunne treffe noen, men det har ikke blitt noe av noe ennå. Jeg har fått en del meldinger fra menn som vil ha mer kontakt med meg, men hver gang har jeg trukket meg i siste liten. Jeg tør ikke å ha sex med ukjente, fordi jeg er redd for å bli smittet av hiv. Det er vanskelig å finne informasjon om hvordan jeg skal forholde meg og som gjør meg trygg nok til å unngå fare for å bli smittet. Hva kan jeg gjøre? Hei, og takk for brevet ditt! Først og fremst vil jeg si at det er flott at du har kommet til denne erkjennelsen for deg selv, at du er tiltrukket av menn. For mange er det en lang og til dels vanskelig prosess dette, å finne ut av sin seksuelle tiltrekning, når den faller utenom den vanlige A4 heteroseksuelle normen. Denne erkjennelsen, og å søke kontakt med andre, er jo det vi gjerne kaller «komme ut-prosessen» eller «å komme ut av skapet». Seksualitet er, slik det alltid har vært, en viktig kilde til lyst og glede for oss mennesker. Samtidig er dessverre seksualiteten også belastet med mye skyld og skam. Ikke minst gjelder dette for alle som har en seksuell tiltrekning eller orientering som i vesentlig grad er rettet mot personer av sitt eget kjønn. Seksualiteten gir oss en identitet. Og du er jo nettopp der nå; nå som du prøver å finne en plattform for din seksualitet og kjærlighet. Gaysir gir muligheter for å finne gutter og menn som du har dette til felles med. Når du sier at du har fått meldinger tilbake, men ikke har turt å kontakte dem igjen, og er redd for å ha sex med noen på grunn av hiv, er det forståelig. Det er riktig, og dessverre et faktum, at gutter og menn som har sex med andre menn har vært mer utsatt for å bli rammet av hivsmitte enn andre grupper mennesker i vår del av verden. Hiv smitter først og fremst gjennom sex. Det betyr at POSITIV • NR. 4 – 2015 vi alle har et ansvar for, og må alltid sørge for, å ha sikrere sex når vi ligger med noen. Særlig viktig er det når vi har sex med noen vi ikke kjenner; det vil si at vi bruker kondom ved analsex. Ansvaret for beskyttelse og ikke å bli smittet, hviler like mye på begge parter. Samtidig er det viktig å tenke på at man absolutt kan ha et fullverdig og godt seksualliv med en partner som er hivpositiv, uten å risikere å bli smittet. Det er utrolig mye deilig man kan gjøre med hverandre – faktisk ”det meste” – som fullt ut gir tilfredsstillende seksuell nytelse, bortsett fra analsex uten kondom. Hiv-viruset smitter ikke så lett. Å beskytte seg og partneren sin gjør man med enkle forholdsregler: altså at dere bruker kondom om dere skal ha analsex. Angsten din for å bli smittet er helt forståelig, og du skal ikke skamme deg over den. Ønsker du å vite mer om hiv, hvordan det smitter og ikke smitter, og har behov for hjelp til å komme over angsten, finnes det flotte folk du kan kontakte. Både HivNorge, Aksept kontaktsenter og Helseutvalget for bedre homohelse er steder du enkelt kan henvende deg. Der vil du finne noen å snakke med og få den informasjonen du trenger. Du finner på nettet hvordan du kommer i kontakt med dem. Helseutvalget er en organisasjon som jobber for å forbedre helseforholdene til homofile i Norge og spesielt med spørsmål knyttet til hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Helseutvalget jobber også med spørsmål om seksuell identitet og er et flott sted med mulighet for å treffe andre i samme situasjon som deg; andre som prøver å finne ut av det å leve et åpent og godt liv som homse. De som jobber der, vet mye om hiv. De kan gi deg god og konkret rådgivning om sikrere sex. Så mitt råd er: Ta kontakt med ett eller flere av de nevnte stedene for å skaffe deg den informasjonen du føler du trenger for å beskytte deg mot hivsmitte, men også for å ta utfordringen i å møte andre. Kanskje også en å bli forelsket i? Lykke til! Dr. Haakon Aars POSITIV • NR. 4 – 2015 31 FOTOLLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK LEGESPALTEN CD4-tall Når jeg er inne til min halvårlige sjekk, tas det en rekke blodprøver etter som jeg forstår, men alle snakker kun om virusmengde og CD4-tall. Hvilke målinger er det som gjøres, og hvor viktig er store CD4-tall? Det er riktig at det tas en rekke blodprøver når du er til din halvårlige sjekk. Det er nok også tilfellet at vi snakker mer om CD4-tall og virustall enn resultatene av de andre prøvene. Det sjekkes vanligvis også for om benmargen, leveren og nyrene fungerer som de skal, samt blodsukkeret og kolesterolet. Vi pleier også å teste for syfilis og hepatitt C en gang i året, samt tilleggsprøver hvis du har en annen sykdom i tillegg, for eksempel hepatitt B. Jeg prøver å huske på å si at de andre prøvene ser bra ut, og i hvert fall ta det opp i konsultasjonen om jeg ser noen avvik. Om du ikke hører noe om disse prøvene, spør gjerne. Bivirkninger ger som skal vurderes raskt, er nyoppstått feber, utslett eller pustebesvær. Noen ganger er slike plager forbundet med hivmedisinene, andre ganger kan det være en immunreaksjon på medisinene som kan oppstå når man starter med hivmedisiner. Det er egentlig ikke en bivirkning, men en reaksjon kroppen din setter i gang når immunforsvarets bekjempelse av hivinfeksjonen forsterkes med medisinene. Du kan tenke deg at medisinene i starten har ekstra mye å jobbe med for å stanse den pågående produksjonen av virus. Dette vil kunne medføre en immunreaksjon som oftest er forbigående i løpet av få uker. Vedvarende plager, derimot, skal medføre en vurdering av hivlegen din med tanke på eventuelt behov for å bytte medisiner. Nyoppståtte plager kan også være symptomer på at infeksjonen i seg selv har kommet så langt at immunforsvaret ikke lenger klarer å kontrollere andre infeksjoner som man da kan bli syk av. Generelt ser vi at plager i forbindelse med oppstart opptrer hyppigere om man starter behandling sent, det vil si på lave CD4-tall og langtkommet immunsvikt. De mulige konsekvensene av infeksjonen i seg selv anses imidlertid som så alvorlige at en eventuelt ulempe ved behandlingen oppveies av fordelene ved å bli beskyttet mot komplikasjonene til infeksjonen. Influensavaksine Hver høst kommer Folkehelsa med informasjon om årets influensavaksine og anbefaler blant andre hivpositive å ta denne. Men for yngre hivpositive som er på vellykket behandling og er ellers friske, er det nødvendig å ta denne vaksinen? Det stemmer at Folkehelseinstituttet anbefaler at alle som lever med hiv, bør ta influensavaksine hvert år. Du stiller imidlertid et godt spørsmål, synes jeg, for behovet for å ta vaksinen kan være forskjellig avhengig av hvor godt immunsystemet til den enkelte er. Nå er det ikke bare antallet CD4-celler som er avgjørende, men også funksjonen til disse cellene. Generelt vil man kunne si at CD4-cellene Jeg leser ofte i ulike medier og på nettet om hivpositive som forteller om de mange og sterke bivirkningene som hivmedisiner har. På den annen side står det også listet opp vanlige og sjeldne bivirkninger i pakningsvedleggene. Mange hivspesialister (leger) påstår imidlertid at bivirkninger slett ikke er så vanlig, og det lille som finnes går gjerne over i løpet av kort tid. Hva er egentlig sannheten? Passer ikke med hivmedisiner Mange er bekymret for bivirkninger, forståelig nok. Generelt er vår erfaring at moderne hivbehandling er forbundet med færre bivirkninger enn tidligere behandling på 80- og 90-tallet, og det er bra. I pakningsvedleggene til medisinene står det listet opp alle hittil registrerte mulige bivirkninger, og den listen kan virke både utmattende og skremmende. Noen av disse bivirkningene kan være farlige, og derfor bør du alltid fortelle hivlegen eller fastlegen din om du får nye symptomer eller plager. Er det lenge til neste planlagte hivkontroll, kan du be om en framskyndet kontrolltime, eller fastlegen din kan kontakte infeksjonslege for diskusjon. Eksempler på pla- Det er riktig at vi stadig påpeker viktigheten av å være åpen om hivstatusen din og hivbehandlingen du står på, til annet helsepersonell. Dette er først å fremst for å sikre at andre behandlere da kan undersøke om en ny behandling av andre lidelser passer sammen med hivbehandlingen din. Når det gjelder Ibux og liknende antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs eller antiflogistika som de også kalles), vil muligheten for interaksjoner med hivmedisinene variere med hvilken kombinasjon av hivmedisiner du står på. Det må altså sjekkes i hvert enkelt tilfelle. Generelt er små doser over kort tid mindre risikabelt enn større doser over lang tid. Det er imidlertid et annet viktig poeng med spørsmålet ditt, og det er at mange tenker at såkalte håndkjøpspreparater (som kan kjøpes i butikken eller på apoteket uten resept), er helt uten mulige bivirkninger eller ikke kan ha mulige interaksjoner med andre medisiner. Både Ibux og liknende medisiner (Naproxen, Voltaren osv) og paracetamol (Panodil, Paracet osv.) kan ha bivirkninger og skape trøbbel hvis man har for eksempel nyresykdom eller leversykdom. I tillegg kan det være at de ikke bør brukes sammen med noen spesifikke medisiner. Er du i tvil, spør legen din som kan sjekke det opp. 32 Hivpositive blir alltid anbefalt å være åpen om sin status overfor helsepersonell. Særlig er det viktig å vite hvilke medisiner hivpositive bruker om leger og tannleger skal skrive ut resepter på andre medisiner, slik at uheldige kombinasjoner ikke blir skrevet ut. Jeg har også lest at for eksempel Ibux og liknende ikke passer godt med enkelte hivmedisiner. Er dette riktig, hvor vanlig er slike interaksjoner og hvor alvorlig kan det være i enkelte situasjoner? POSITIV • NR. 4 – 2015 til en som står på hivmedisiner og ikke har påvisbart virus, har et bedre fungerende immunforsvar enn en person som ikke står på behandling, men har like mange CD4-celler. En annen side av saken er hvor godt immunforsvaret kan dra nytte av vaksinen, noe som igjen vil variere med funksjonen til immunforsvaret. Man kan kanskje si at vaksinen sannsynligvis vil virke best hos dem som står på behandling og har et godt immunforsvar, mens vaksineeffekten kan være dårligere hos dem som ikke står på behandling og hadde trengt den mest. Jeg kan ikke si jeg har grunn til å motsi de nasjonale anbefalingene, men tenker at det er viktigere å bli behandlet for hivinfeksjonen. Influensa er imidlertid ubehagelig for de fleste og farlig for noen få, så har man en kronisk sykdom, er det en liten sikkerhetsforanstaltning å la seg vaksinere, synes jeg. Tilbakefall Jeg har lest noen historier på nettet om hivpositive som har tatt medisinene sine regelmessig i alle år og hvor medisineringen har vært vellykket med høye CD4-tall og ikke målbar virusmengde. Men så har plutselig virusmengden begynt å øke. Kan dette være riktig? Om virustallet øker etter lang tids vellykket behandling, kan det ha flere årsaker. Det viktigste er å fastslå om medisinene tas slik de skal hver dag. Dårlig etterlevelse («complience») til behandlingen er den vanligste årsaken til behandlingssvikt. Det er veldig viktig å være ærlig om dette, da behandlingsvikt på grunn av dårlig etterlevelse og muligheten for at viruset har utviklet resistens, ikke kan stoppes med bytte av medisiner alene. Om man skifter til andre medisiner, men den dårlige etterlevelsen til behandlingen fortsetter, vil man etter hvert kunne bruke opp tilgjengelige behandlingsmuligheter. En annen mulighet er at det forelå en liten populasjon (noen få virus) som var resistente mot behandlingen i utgangspunktet. Det gjøres resistenstesting av viruset til alle som diagnostiseres med hiv. Om det er lenge siden diagnosen ble stillet, kan imidlertid den tids resistenstest ha vært mindre følsom for å oppdage enkeltvirus som var resistente. Om man startet behandling før ankomst Norge og behandlingen da var vellykket, vil man ikke kunne påvise viruset i blodprøve og dermed ikke kunne teste for resistens etter ankomst Norge. Da kan resistente virus som var blitt lagret tidligere, dukke opp på et senere tidspunkt. Resistente virus kan bli holdt nede en tid før de dukker opp igjen i blodprøver. Imidlertid synes jeg vel at vi ser at behandlingssvikt på grunn av resistens helst gir seg til kjenne på et tidligere tidspunkt enn etter mange år på tilsynelatende vellykket behandling slik du skisserer i spørsmålet ditt. Det kan imidlertid være at resistensen ikke er fullstendig, eller høygradig som vi kaller det, men bare lavgradig. I så fall kan det tenkes at behandlingen kan fungere godt over lengre tid. At behandlingen derimot skulle slutte å virke etter mange år helt uten videre, synes jeg virker usannsynlig. Det er også en i hvert fall teoretisk mulighet for nysmitte av virus som er resistente mot den behandlingen man står på. Videre kan nye medisiner man begynner med mot andre tilstander, påvirke omsetningen av hivmedisiner slik at mengden av dem i blodet blir for lavt. Da kan man berede grunnen for utvikling av resistente virus. Det viktigste man kan gjøre for å forhindre utvikling av resistens og behandlingssvikt, er å ta medisinene som foreskrevet hver dag og å fortelle om hvilke medisiner man bruker hvis det blir snakk om å behandle andre sykdommer i tillegg. Det er heldigvis sjelden at det du skisserer i spørsmålet ditt faktisk forekommer. Hva for hvem? n Frank O. Pettersen, ph. d, er overlege ved infeksjonsavdelingen, Oslo universitetssykehus, Ullevål. n Kontakt Spørsmål til denne spalten kan sendes på e-post: positiv@ hivnorge.no eller til Bladet Positiv, HivNorge, Postboks 4615 Sofienberg, 0506 Oslo Når en pasient er nydiagnostisert og skal settes på ART-behandling, hvilke kriterier bruker legen før han/hun bestemmer hvilke typer medisiner som er best for pasienten? Det er flere forhold som spiller inn. Blant de kombinasjonsbehandlingene som er tilgjengelige nå, anses effekten på hivinfeksjon å være lik. Enkelte medisiner skal imidlertid ikke brukes hvis virusmengden er veldig høy. Det som videre blir viktig, er om du har andre sykdommer som kan påvirke omsetningen av hivmedisiner i kroppen din, som for eksempel lever- eller nyresykdom. Er du kvinne i fertil alder, kan du bli gravid. Det vil medføre at man må velge de medisinene som er tryggest for fosteret. Videre vil muligheten for dosering én eller to ganger om dagen og antall tabletter og størrelse på dem vurderes ulikt fra person til person. Så lenge det ikke foreligger resistens mot hivmedisinene, har man flere valgmuligheter, og valget tas i samråd mellom pasienten og hivlegen. POSITIV • NR. 4 – 2015 Flere spørsmål og svar finner du på våre websider hivnorge.no 33 KOMMENTAR n Leif-Ove Hansen er styreleder i HivNorge. Ny tilskuddsordning, nye muligheter Hivfeltet i Norge kommer til å oppleve store forandringer i tiden framover. Hiv skal inn som en del av en ny nasjonal seksuell helsestrategi, og modellen for tildeling av offentlig støtte til hiv skal endres. T ilskuddsordningen for hivfeltet har vært utredet av konsulentfirmaet Rambøll i 2014/2015 med innspill fra alle organisasjonene på feltet. Nå er et forslag på ny modell ute på høring fra Helsedirektoratet. Hovedlinjene i denne modellen er at feltet dels i tre; hivforebygging blant msm (menn som har sex med menn), helhetlig ivaretakelse av mennesker som lever med hiv og forebygging blant mennesker i migrasjon. Det er økt fokus på samarbeid mellom organisasjonene på hivfeltet for å få mest mulig ut av midlene. Ut fra årets statsbudsjett blir det heller ikke mer penger til hivfeltet i år. HivNorge er nå i samtaler med mange av organisasjonene på feltet for på best mulig måte gi mennesker som lever med hiv det tilbudet de trenger. Denne ivaretakelsen kan være seg hjelp og støtte, men også praktisk hjelp til å få sine rettigheter og krav hørt i helsevesenet. Dette er også å være en tydelig stemme inn der politiske beslutninger tas, samt drive informasjonsarbeid. Den eneste måten å få et godt tilbud og god ivaretakelse av alle som lever med hiv i Norge på, er å bygge sterke og forpliktende samarbeid på tvers av organisasjoner på hivfeltet, helsemyndigheter og helsevesen. HivNorge stiller seg åpen for samarbeid med alle og ønsker å være navet i denne omstillingen. Det er et stadig større antall mennesker som lever med hiv i Norge, men midlene som er til rådighet for dette formålet står ikke i forhold til oppgavene. Det gjør at alle på hivfeltet må gjennomgå sine egne aktiviteter og tenke nytt i 34 POSITIV 2015 POSITIV •• NR. NR.14 –– 2015 forhold til hvordan vi på best mulig måte skal gi et tilbud til de som har behovene. Vi må se hele feltet under ett og være villig til å gi opp noen av våre kjepphester for at mennesker som lever med hiv skal få mest mulig igjen for de pengene som blir bevilget. Vi må ha et tilbud til hele landet, tilpasset det som er behovet for mennesker med hiv. Vi må også ha hivforebygging som når ut til mennesker i migrasjon, og vi må ha en lavterskeltilbud for hivtesting. Det vil ikke si at alle organisasjoner skal tilby seminarer for hivpositive eller at alle skal dele ut kondomer eller tilby hurtigtester for hiv. Det er også tydelig at en organisasjon som HivNorge som driver rettighetsarbeid og direkte interessepolitikk, ikke har den samme målbarhet på resultater som organisasjoner som teller antall deltakere på kurs eller hvor mange hivtester som er utført. Det at det ikke blir en endring av legemiddelforskriften, og at dagens tilbud blir opprettholdt på grunn av vårt politiske arbeid, er sjelden en vinnersak for å få mer ressurser. Det er likevel det viktigste for mennesker som lever med hiv å få gode og gratis medisiner, både for deres helse og for å forebygge nye infeksjoner! Vi ser også i arbeidet med ny seksuell helsestrategi at grunnlaget man gir støtte på er for dårlig. Bevilgende myndigheter har faktisk ikke forskning eller tall fra Norge som sier noe om hvordan seksualmønsteret til innbyggerne er, hvilke situasjoner mennesker er i når de blir smittet med hiv, og hvordan man utfra det kan forebygge nye hivinfeksjoner. HivNorge mener det er på tide med et skippertak for å få klarhet i dette. HivNorge ønsker dialog og samarbeid med alle organisasjonene som jobber med ivaretakelse av mennesker som lever med hiv eller hivforebygging. Dette fordi vi mener det er vår oppgave å få best mulig tilbud for alle som lever med hiv og for at hivforebyggingen skal bli bedre. MSD er et globalt ledende selskap innenfor helsetjenester med en variert portefølje av reseptbelagte medisiner, vaksiner og helse produkter til forbrukere i mer enn 100 land verden over. MSD har over 15 lovende kandidatmedikamenter som omfatter alle faser av livet fra spedbarn til eldre. Terapiområder Vårt selskap er allerede ledende innenfor en rekke forskjellige områder som kardiologi, infeksjonssykdommer, diabetes, luftveis sykdommer, reumatologi, dermatologi, gastroenterologi, kvinne helse, og dyrehelse. Vi arbeider for å utvide vårt tilbud på andre områder som nevrologi og onkologi. Forskning MSD (Norge) AS er et firma som vil fortsette og utvikle aktiviteten innen forskning og utvikling av nye orginale legemidler. Norge vil forbli et viktig land i denne satsningen, og den samlede kliniske forskningsaktiviteten i Norge i 2010 inkluderer 48 separate studier, 200 studiesentra og ca. 6 500 pasienter. For mer informasjon, se www.msd.com MSD (Norge) AS, Solbakken 1, 3011 Drammen, tlf. 32207300. 02-2012-GEN-2010-SCAN(NO)-4788-J NONPS140377. THAU PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST I AbbVie lar vi den uredde holdningen som kjennetegner innovatører, gå hånd i hånd med styrken og kompetansen i et ledende farmasøytisk selskap. Dette gjør vi for å møte helseutfordringene til mennesker over hele verden. Det er lidenskap som driver vår forskning og utvikling av nye behandlingsformer. Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, må vi sørge for at våre løsninger også er det. Les mer på abbvie.no eller abbvie.com PASIENTEN KOMMER ALLTID FØRST
© Copyright 2024