1. No category

POSITIV
Nr. 2-2015 | Kr 39,–
Ny leder i HivNorge:
FOTO: ARNE WALDERHAUG
Et liv med
hiv på fulltid
Hun er raus
med rosen
1
Er PrEP det nye
Hivpositive
vidundermidlet? i bokform
POSITIV • NR. 2 – 2015
HivNorges seminarer
Selvhjelpskurs for hivpositive
HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med
hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette
seg i bedre stand til å håndtere hverdagen.
Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og
omverdenen, hvor man bruker fellesskapet som
arena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv.
Arrangeres vår og høst.
Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum.
Workshop for jenter med hiv
Mange hivpositive kvinner forteller at de lever
gode liv med hiv – medisinsk sett. På tross av dette
opplever mange at hivdiagnosen kommer i veien
for sosiale relasjoner og skygger for drømmer eller
ambisjoner. Workshop for jenter med hiv er en helg
med faglig innhold og mye tid til dialog og uformell
nettverksbygging. Workshop for jenter med hiv er
utarbeidet av HivNorges ressursgruppe for og av
hivpositive kvinner. Arrangeres om høsten.
Workshop for msm
Ønsker du som hivpositiv å få hjelp med skammen, dele erfaringer og lære verktøy for en ny tenning på livet og i sexlivet? Da
har vi et tilbud som passer deg om du kan sette av en helg i løpet av våren. Dette seminaret retter seg mot menn som har sex
med menn (msm), og gjennom samtaler med sexolog og andre
hivpositive vil vi i løpet av helgen ta for oss hvordan livet og
seksualiteten endrer seg med hivdiagnosen.
For mer informasjon; scan QR-koden til venstre,
sjekk våre websider www.hivnorge.no,
eller ring oss på 21 31 45 80.
UTGIVER: HivNorge
Boks 4615 Sofienberg
0506 Oslo
i n n h o l d
ANSVARLIG
REDAKTØR
Anne-Karin Kolstad
4
Redaksjon/layout:
Arne Walderhaug
TRYKK
Merkur Trykk A/S, Oslo
ISSN 0809-9391
FORMGIVING:
Concorde as
G
HAU
FOTO: ARNE WALDER
BIDRAGSYTERE
Olav André Manum
Arne Walderhaug
Frank O. Pettersen
Haakon Aars
Overlege Bente Bergersen ved Oslo universitetssykehus er raus med rosen. Hun synes det gjøres mye
bra arbeid på hivfeltet. Men til tross for store medisinske framskritt de siste årene, mener hun det er for
tidlig å innkassere seieren over hivviruset.
FOTO: CRESTOCK
8
Myndighetene i San Francisco tar
mål av seg å bli den første byen i
verden som får null nysmitte av hiv.
PrEP er ett av virkemidlene. Kan vi
kopiere denne strategien her i landet?
SLØYFA
G
20
HAU
FOTO: ARNE WALDER
«Den røde sløyfa
er det internasjonale symbol for hiv/
aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever
med hiv/aids og folkene
rundt dem, et ønske om
mer informasjon og opplæring til mennesker som
ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive
behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/
aids, og medfølelse for de
som har mista venner eller familie pga. aids. Alle
kan gå med sløyfa. Den
betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen,
slik mange tror. Er det
noen som tilbyr deg en
slik sløyfe, bør du ta den
imot i respekt for aidsrammede!»
Cathrine (17)
i særoppgave om
hiv og aids
Leif-Ove Hansen er ny leder i HivNorge. Han skulle
være godt kvalifisert; med mastergrad i helseadministrasjon og lang politisk og organisatorisk
erfaring. Han vil bli en synlig leder, blant annet i
mediene og i det hivpolitiske miljøet. Dessuten vil
han bidra til å avmystifisere hiv som en livstruende
og farlig diagnose.
Hivpositive i bokform: 30 mennesker
som lever med hiv, eller på annen
måte er berørt av epidemien, er presentert i en lekker bok med fotografier av fotografen Fin Serck-Hanssen
og tekster av forfatteren Morten
Bergersen. Den ble lansert sammen
med en utstilling av bildene i hovedstaden rett etter påske.
26
FOTO: FIN SERCK-HANSSEN
POSITIV
www.hivnorge.no
POSITIV • NR. 2 – 2015
3
FOTO: ARNE WALDERHAUG
4
POSITIV • NR. 2 – 2015
PROFILEN
BENTE BERGERSEN (55) – OVERLEGE
Generøs med rosen
For tidlig å innkassere seieren over hivviruset, mener overlege Bente Bergersen.
Noe av det som raskt slår en når man møter overlege
Bente Magny Bergersen ved infeksjonsmedisinsk
avdeling på Oslo universitetssykehus, er at hun har
noe pent å si om de aller fleste på hivfeltet: Helseutvalget får skryt for alt de gjør rundt lavterskeltilbud om
hivtest til utsatte grupper. Hun understreker at den
relativt nyansatte hivkoordinatoren på Ullevål sykehus
gjør en stor innsats for å få pasientarbeidet til å bli mer
funksjonelt. – Vi har begynt å høste fruktene av dette
arbeidet nå, sier Bergersen og legger til at hun er glad
for den innsatsen NyePluss har lagt ned for å få på plass
en hivkoordinator ved Ullevål.
Overlegen roser også HivNorge for å ta tak i problemene rundt rus, psykiatri og smitterisiko og organisasjonens forsøk på å skaffe midler til et prosjekt som kan
undersøke disse forholdene nærmere. – Dette var et
godt initiativ fra HivNorges side, og jeg støtter det hundre prosent, sier Bergersen. – Det er så absolutt behov
for å få gjort noe på dette feltet, slår overlegen fast.
Men om Bergersen er generøs med rosen, er det
kanskje de 1.700 hivpositive som sogner til poliklinikken på Ullevål som virkelig kan høste fruktene av
hennes arbeid. Ikke bare er hun opptatt av å gi dem best
mulig behandling og helsetilbud, hun er også opptatt
av å møte de psykososiale behovene til denne pasientgruppen. Det å bli tatt på alvor på dette punktet har i
alle år vært en del av tilbakemeldingene fra hivpositives
organisasjoner. På Ullevål har de ansatt en hivkoordinator i tillegg til at de tilbyr lærings- og mestringskurs for
hivpositive.
”
Statistikken om syfilis
og gonoré taler sitt
tydelige språk ...
POSITIV • NR. 2 – 2015
– Det er viktig at alle brukerne av poliklinikken
på Ullevål skal føle at det er en poliklinikk for dem, en
klinikk hvor de både har muligheter til å si ifra om hva
de ser som nødvendige forbedringer i behandlingen og
et sted hvor de kan myndiggjøres med hensyn til til sin
egen situasjon: – Kursene våre er et ledd i denne politikken, og vi har brukermøter to ganger i året, sier Bergersen. – Det gir brukerne mulighet til å komme med
innspill med hensyn til ting de mener kan forbedres av
både rutiner, mottak og behandling.
Bergersen har jobbet ved Ullevål infeksjonsmedisinske avdeling siden 1999. Sin doktoravhandling skrev
hun om fenomenet lipodystrofi, altså at hivpasienter på
behandling opplevde at kroppsfettet flyttet på seg og
samlet seg på steder på kroppen hvor det absolutt ikke
skulle være. Enkelte fikk kraftige «tyrenakker» andre
fikk utslag som forandret utseendet på andre uheldige
måter. I en verden hvor man kanskje ikke stiller med all
verdens selvtillit på grunn av smitten man bærer i seg,
ble dette en stor personlig belastning for den enkelte
hivpositive som ble rammet.
– Etter hvert som man fant ut hvilke hivmedisiner
som forårsaket denne tilstanden, sluttet man ganske
enkelt med disse, og det registreres omtrent ikke nye
tilfeller, sier Bergersen og legger til at kunnskap og
forskning er ferskvare, særlig på et felt i en så rivende
utvikling som hivfeltet.
Når vi snakker om utfordringene for dagens hivfelt,
peker Bergersen aller først på diskrimineringen, stigmatiseringen og hemmeligholdet som mange hivpositive
5
PrEP for alle msm?
I hvilken grad tror du PrEP vil slå ut på statistikken over nysmittede hivpositive blant
menn som har sex med menn?
Ole Rysstad, overlege,
Sørlandet sykehus, Kristiansand:
Lykkes man med PrEP-behandling i høyrisikogrupper av MSM, vil smittetallene
gå ned.Vi må forsøke.Vi kan ikke sitte rolig og se på at opplysningskampanjer og
oppfordring til kondombruk mislykkes
og at smittetallene stadig stiger.
Dag Kvale, avdelingsleder, prof. dr. med.
Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS:
Hvis PrEP skal ha noen som helst påvirkning av
nysmitte i Norge, kreves det et visst
omfang, både i tilgang og bruk. Det vi
vet er at PrEP kan virke preventivt mot
nysmitte i en studie-setting med antatt
seleksjon av motiverte deltagere. I det
virkelige liv må vi imidlertid anta at mye
nysmitte har skjedd der vanlig effektiv
beskyttelse er valgt vekk eller glemt. PrEP må jo også
velges eller huskes. At PrEP vil redusere smitte, er jeg
derfor litt tvilende til, men det kan være et alternativ
for noen sammen med andre smittereduserende
tiltak.
John Arne Røttingen,
divisjonsdirektør Folkehelsa:
PrEP ser ut til å ha svært god effekt mht.
å redusere hivsmitte, men det er betenkelig at PrEP ikke beskytter mot andre
seksuelt overførbare infeksjoner. Det
kan få svært uheldige konsekvenser. Studiene som er gjennomført rundt PrEP,
er så robuste og solide at vi blir nødt til
å se på denne formen for behandling også i Norge.
Det betyr at vi må gjennomføre en faglig vurdering
som inkluderer de faglige og kliniske miljøene.
Rolf Angeltvedt, administrativ leder
i Helseutvalget for bedre homohelse:
Dersom vi skal diskutere PrEP som et
effektivt forebyggingstiltak, må vi se på
effektene på populasjonsnivå. Da må
mange hivnegative gå på PrEP. Det har
konsekvenser. En slik konsekvens kan
være risikokompensasjon, altså at man
bytter ut kondomer med hivmedisiner.
En annen er spørsmålet om hvor villige hivnegative
MSM er til å bruke hivmedisiner. Det kan også bli
krevende å nå fram med PrEP til de som har størst
risiko for å bli smittet med hiv.
fra forrige side ...
opplever. Hun mener dette ikke bare påvirker livskvaliteten, men at det også
øker sjansene for at man kan smitte andre. Frykten og selvforakten kan også
få menn som har vært i risikosituasjoner til å la være å teste seg, så å si av ren
hivangst. Dem er det viktig å nå med lavterskeltilbud, ja, overlegen stiller seg
sågar ikke avvisende til at man skal gjøre tester over internett og andre former
for hjemmetest mer tilgjengelig enn det er i dag. Det kan få flere til å bli klar
over sin status.
– Dette er jo ikke uproblematisk, og vi ville bli nødt til å finne et system
for dette, men det er uansett bedre at folk kjenner sin status enn at de ikke
gjør det. Å kjenne sin status er dessuten en forutsetning for at man skal
komme i behandling, og Bergersen er glad for at OUS nå vil vurdere og tilby
behandling til hivpositive som ønsker det så tidlig som mulig. – Det vil redusere faren for videre smitteoverføring, sier Bergersen.
I 2014 steg tallene for nyregistrerte hivsmittede igjen etter at de hadde gått
ned noen år. Overlege Bergersen ser imidlertid lyspunkter i utviklingen. Blant
annet gjelder det gruppen menn som har sex med menn i Norge. Statistikken
for nysmitte blant msm som er født i Norge, viser tall på vei nedover. Det er et
tegn på at noen ting gjøres riktig, selv om Bergersen også er helt klar på at det
finnes folk i msm-miljøet som ikke er flinke nok til å ta vare på seg selv. Statistikken om syfilis og gonoré taler sitt tydelige språk. Hvert år er det omkring
35 av de 1.700 hivpositive pasientene som blir behandlet for syfilis.
Det kommer heller ikke som noe sjokk at 17 personer i fjor fikk konstatert hivsmitte etter at de hadde utviklet aids. – Vi ligger omtrent på halvparten
av nivået i Europa for øvrig når det gjelder dette forholdet, opplyser Bergersen
og legger til at det er en lang rekke forhold som kan være årsaken til at man
først oppdager hiv etter å ha utviklet aids, noen av dem mindre dramatiske
enn andre. – Har man for eksempel en koinfeksjon av tuberkulose og hiv, så
har man per definisjon utviklet aids.
Hun mener det viktigste er å starte behandling tidlig. Behandling er
forebygging, og behandling har sannsynligvis en større forebyggende effekt
enn PrEP – medikamenter som kan tas forebyggende. I noen undersøkelser
har PrEP vist seg å ha en forebyggende effekt i 96 prosent av tilfellene. Dette
gjelder en undersøkelse UNAIDS refererer til blant serodiskordante par.
Det er ikke det at Bergersen ikke tror forebyggende medikamenter kan
ha en gunstig virkning på utviklingen av hivepidemien. Men hvordan skal
man komme i kontakt med de individene eller gruppene som kan nyttiggjøre
seg av disse medisinene? I likhet med både Folkehelsa og kolleger frykter også
Bergersen spesielt én mulig konsekvens av PrEP som behandlingsalternativ:
– Hva skjer da med kondombruken? Vi risikerer å få mer hepatitt C og mer
av andre og alvorlige kjønnssykdommer. Bergersen understreker at man ikke
har nok kunnskap om hvordan andre kjønnssykdommer påvirker en kropp
smittet av hiv.
I verden ellers møter man hele tiden signaler om at det er altfor tidlig
å innkassere den endelige seieren over viruset. Ett av disse signalene ser vi
på Cuba, og det understreker både nødvendigheten av tidlig behandling og
nødvendigheten av å unngå ubeskyttet sex: Hiv er et virus som har tendens
til å mutere raskt. På Cuba har man funnet en langt mer aggressiv variant av
viruset enn det man har sett tidligere. Ifølge de første rapportene risikerer en
pasient som er smittet av denne hivvarianten å utvikle aids allerede etter tre år.
– I slike tilfeller kan det bli fatalt å la være å beskytte seg og å vente for lenge
med å starte medikamentell behandling, sier Bergersen.
n Tekst: Olav André Manum
6
POSITIV • NR. 2 – 2015
Aksept_93x125_Layout 1 27.10.11 22.28 Side 1
Hivpositiv?
På Aksept:
• kan du snakke med
profesjonelle og erfarne
helse- og sosialarbeidere
• kan du enkelt og raskt
få avtale
• har vi taushetsplikt
• kan du velge
å være anonym
HIV-Fondet har søknadsfrist 1. oktober
Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt
i Norge som er hivpositive eller aidssyke,
samt til avgrensede forskningsrelaterte
oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak
eller forhold som det påhviler det offentlige
å dekke.
For fullstendig utlysning og søknadsskjema
se www.hivfondet.no eller ring HivNorge.
For kontakt og mer info:
AKSEPT
Senter for alle berørt av hiv
www.aksept.org Telefon: 23 12 18 20
Ønsker nye pasienter velkommen!
Tannlege Eli Vatne
Klingenberggt. 5
0161 Oslo
Tlf. 22 83 40 84
Email: [email protected]
Man-tors 08.00 - 16.00
Fre 08.00 - 14.00
Kveld etter avtale
t
Beliggenhet vis-a-vis
Klingenberg kino i Oslo
t
Oppdatert og moderne
utstyr i lyse lokaler
t
Erfaring med tannlegeskrekk
t
Direkteoppgjør med HELFO
Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF)
POSITIV • NR. 2 – 2015
tannlegevatne.indd 1
7
30.01.2014 12:52:34
Mot slutten på hivepidemien?
Den amerikanske byen San Francisco har satt seg som mål å bli den første byen i verden som
når «nullen» med hensyn til nysmitte, hivrelaterte dødsfall og stigmatisering av hivpositive.
Kan vi oppnå dette her i landet også?
Forhindre dødsfall
Dette er UNAIDS’ målsetting. I rene tall betyr
dette blant annet at UNAIDS mener at om denne målsettingen nås, vil verdenssamfunnet unngå
28 millioner nye hivsmittede mellom 2015 og
2030. I samme tidsrom vil vi også kunne forhindre 21 millioner aidsrelaterte dødsfall, og vi vil
unngå å måtte bruke 24 milliarder amerikanske
dollar i investeringer etter 2030. I tillegg hevder
8
UNAIDS at vi vil få 15 ganger så mye igjen som
det vi investerer i forebygging om vi tar denne
utfordringen på alvor og investerer massivt nå.
For det er nå det er kritisk, hevder UNAIDS.
Organisasjonen viser til at antallet nye infeksjoner har gått ned med 38 prosent på verdensbasis mellom toppåret 2001 og 2013, og antallet
aidsrelaterte dødsfall har gått ned med 35 prosent
i samme tidsrom. Det er altså noe av det som er
oppnådd fordi stadig flere – i år så mange som
15 millioner – får livene sine forlenget på grunn
av antiretroviral behandling. En behandling som
altså ikke bare redder livet til en hivpositiv, men
også gjør ham eller henne smittefri, det vil si at
sjansene for å smitte andre i praksis er lik null.
Hvilke muligheter dette representerer, ser vi
når UNAIDS samtidig opplyser at bare cirka 38
prosent av de voksne som faktisk trenger ARVbehandling har tilgang til dette, og bare 24 prosent av barna. Her er det med andre ord et stort
forbedringspotensial.
Politisk vilje
San Francisco, byen på USAs vestkyst, har bestemt seg for å nå disse målene før noen annen
by i verden. Foreløpig ligger den godt an sammenlignet med andre amerikanske storbyer: 1,1
millioner mennesker i USA lever med hiv, men
bare 84 prosent av dem har fått diagnosen hivpositiv. I San Francisco er tallet på diagnostiserte 94
prosent, altså allerede høyere enn UNAIDS’ mål
for 2020. For å fortsette med den amerikanske
statistikken, er det bare 33 prosent av de smittede
i USA som tar ARV. I San Francisco er tallet 54
POSITIV • NR. 2 – 2015
prosent, altså betydelig høyere enn gjennomsnittet i USA, men stadig med stort rom for forbedringer. Gjennomsnittstallet i USA med hensyn
til hvem som går på så vellykket behandling at de
er tilnærmet smittefrie, er 25 prosent. I San Francisco er det dobbelt så høyt, nemlig 52 prosent.
Eksempelet fra San Francisco viser at det er
mulig å oppnå forbedringer, selv etter at trippelbehandlingen med ulike ARV-medikamenter
kom i alminnelig bruk. For bedringene kommer
imidlertid ikke av seg selv, det kreves innsats
og politisk og økonomisk vilje. Myndighetene
i byen er imidlertid klare på at forholdene må
tilrettelegges om man skal nå disse målene. Blant
annet må byens helsepolitikk fungere slik at det
oppmuntrer til alminnelig testing og ikke minst
at lovgivningen sikrer den som tester positiv rask
antiretroviral behandling.
Lett tilgjengelige tester
En av årsakene til suksessen i San Francisco er
at helsemyndighetene starter behandlingen med
antiretroviraler så tidlig at det tar svært kort tid
før den enkelte hivpositive er smittefri. I 2004
tok det i gjennomsnitt tre år før en pasient
begynte på medisinene til han eller hun var smittefri, i 2013 tok det omtrent tre måneder. Det
understrekes dessuten at testene må tilbys gratis,
de må være lett tilgjengelige og må kunne tilbys
av et helsevesen som verken diskriminerer eller
stigmatiserer.
Også den forebyggende behandlingsformen
PrEP er et middel i denne behandlingen. Metoden med medisinen Truvada er
>>>
ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK
I
nnen fem år har FNs aidsprogram UNAIDS
satt seg som mål å oppnå såkalt 90-90-90;
altså oppdage 90 prosent av nysmitten,
redusere hivrelaterte dødsfall ved at 90 prosent
for hivmedisiner, og at 90 prosent av mennesker
som er på vellykket behandling i praksis skal være
smittefrie. Ti år senere er den samme målsettingen mer enn 95-95-95, ikke bare i den vestlige
verden, men også i de landene hvor viruset har
rammet og rammer hardest. Det vil si både i
Afrika sør for Sahara og i for eksempel Russland.
Nås denne målsettingen, vil dette ifølge
UNAIDS’ analyser gjøre viruset til en ubetydelig
risiko i epidemiologisk sammenheng, og epidemien vil være mulig å holde i sjakk med langt
lavere kostnader.
UNAIDS’ målsetting som blant annet kommer til uttrykk gjennom Fast Track-rapporten
med undertittelen Ending the AIDS Epidemic by
2030, betyr at innen 2020 skal altså 90 prosent
av alle som er smittet av viruset kjenne til sin
status. 90 prosent av disse igjen skal være under
behandling, og 90 prosent av alle som er på vellykket behandling i praksis skal være smittefrie.
Erfaringene fra San Francisco viser at det er mulig å oppnå forbedringer. Men bedringene
kommer ikke av seg selv, det kreves innsats, samt politisk og økonomisk vilje. Myndighetene i byen er klare på at forholdene må tilrettelegges om man skal nå målene.
POSITIV • NR. 2 – 2015
9
”
Tidlig behandling som forebygging er ett
av virkemidlene i verktøykassen for å redusere
hivoverføring i befolkningen ...
Ellen Margrethe Carlsen, Helsedirektoratet
foreløpig bare godkjent i USA. I San Francisco
har myndighetene allerede vedtatt å gi medisinen
til alle som ber om den, og som er i en av befolkningsgruppene som vurderes som risikoutsatte.
Også UNAIDS legger vekt på at tjenestene,
behandlingen og informasjonen må bli bedre
og tilgjengelig for alle som trenger dem. Men
organisasjonen understreker også betydningen av
at diskriminering og stigmatisering, ikke bare av
hivpositive, men av alle som er utsatt for smitte,
står i veien for målsettingen om å se slutten av
epidemien. «Ingenting annet enn absolutt null
diskriminering er akseptabelt», slår UNAIDS fast
i sin rapport.
Det medfører blant annet at det å sørge for
gode helsetilbud, testing og behandling ikke er
nok, man må også sørge for at marginaliserte
og stigmatiserte grupper får anledning til å benytte seg av disse tilbudene. Det igjen betyr at
kriminalisering, slik vi ser det i mange land, av
grupper som hivpositive, homofile og lesbiske,
transpersoner, sexarbeidere og stoffbrukere, samt
kriminalisering av enkelte hjelpetiltak, bør opphøre. De står i veien for mulighetene til å stanse
epidemien.
Kriminalisering
I Norge skal vi ikke sette oss på noen høy hest og
påstå at dette ikke gjelder oss: UNAIDS hevder
for eksempel at både den norske sexkjøpsloven
og kriminaliseringen av hivsmitte her i landet
står i veien for måloppnåelsen.
Her i landet har vi gode forutsetninger for
å klare å bremse epidemien ytterligere. Det er
en rekke av aktørene på feltet nokså enige om.
Helsedirektoratet, den instansen i Norge som har
ansvaret for å implementere det hivforebyggende
arbeidet, sier for eksempel gjennom avdelingsdirektør for oppvekst og aldring, Ellen Margrethe
Carlsen, at «vi har klare ambisjoner om reduse-
10
ring av hivsmitte i Norge».
For eksempel understrekes det fra flere hold
at en av de aller mest grunnleggende forutsetningene er på plass: Det er både muligheter og
vilje til å starte behandling av hivsmittede tidlig.
De faglige retningslinjene for behandling og
oppfølging av hiv slår fast at legene skal lytte
til pasientens ønske hvis det er snakk om tidlig
behandling. De samme retningslinjene slår dessuten fast at en hivpositiv på vellykket behandling
er dessuten smittefri. Ellen Margrethe Carlsen
sier for eksempel at «tidlig behandling som forebygging er ett av virkemidlene i verktøykassen for
å redusere hivoverføring i befolkningen. Beslutningen om oppstart av medisinering må skje i et
samspill mellom behandlende lege og pasient, på
individuelt grunnlag».
Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge påpeker at retningslinjene for 2015 også
inneholder en passus om at behandling som forebygging utover det individuelle også er mulig.
Psykologisk aspekt
Spørsmålene rundt tidlig behandling og behandling som forebygging er dermed ikke lenger
kontroversielle, og de aller fleste aktørene tar
klart stilling for tidlig behandlingsstart. Dessuten
er det et psykologisk aspekt ved denne tidlige
behandlingen som innvirker på hivpositives
livskvalitet: – Det gjør noe med hivpositive å
vite at de ikke kan smitte andre, sier Anne-Karin
Kolstad. – Jeg tror dette er den største gevinsten:
bedre liv og mindre selvstigmatisering.
Et suksesskriterium for å stanse hivepidemien her til lands blir dermed å få folk til behandling tidligst mulig.
I dette perspektivet er det dermed viktigere
å sørge for hivtester slik at folk kjenner sin status
så tidlig som mulig, og raskest mulig kommer
i behandling. Straffelovens bestemmelser om
POSITIV • NR. 2 – 2015
kriminalisering av hivsmitte er ikke noe hjelpemiddel i så måte. Overlege Vidar Ormaasen ved
infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus forstår ikke at det er noe behov for
loven. – Dersom noen med forsett smitter andre,
kan andre bestemmelser komme til anvendelse,
sier han, mens Anne-Karin Kolstad ønsker å endre bestemmelsene som krever straff for hivsmitte
og det å utsette andre for slik smitte: – Vi ønsker
jo samtykke generelt mellom sexpartnere der en
er hivpositiv, at å ha ubeskyttet sex ikke skal være
straffbart. Kondom eller vellykket behandling
skal frita fra straff, og kun faktisk smitteoverføring skal kunne straffes, slår hun fast og legger til:
– Det er bare å se til Sverige. Selv om de ikke har
en egen bestemmelse, blir folk dømt hardt, dette
unngås med vårt forslag til lovendring.
Proaktiv holdning
Kim Fangen i Nye Pluss sier det slik: – Hiv må
normaliseres og ut av skapet, avkriminaliseres og
avmystifiseres. Det er et felles anliggende, selv
om det skader samfunnet skjevt.
Fangen etterlyser dessuten en mer proaktiv
holdning for å få folk til å teste seg og komme
under behandling: – Vi må ikke bare motivere
flere til å teste seg, men vi må nå frem til de rette.
Å ha et aktivt og engasjert forhold til din egen
seksuelle helse må stimuleres. Alle nydiagnostiserte bør oppfordres til å begynne på medisiner
umiddelbart.
Andre hevder at disse straffebestemmelsene
har en tendens til å få folk til å avstå fra å teste
seg og foretrekke å forbli uvitende om sin status,
nettopp for å unngå straffeansvar.
Laveterskeltilbud
Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, har i årevis drevet
med hivforebyggende tiltak blant menn som
Helseutvalget for bedre homohelse, har i årevis drevet med hivforebyggende tiltak blant
menn som har sex med menn. Helseutvalget mener man må få økt fokus på lavterskeltilbud for hivtester, og at en rekke tiltak bør kunne settes i gang.
har sex med menn. Han mener at man må få
økt fokus på lavterskeltilbud for hivtester, og at
en rekke tiltak bør kunne settes i gang. Han får
med seg Anne-Karin Kolstad fra HivNorge, som
også understreker betydningen av lavterskeltilbud. – Vi har mottatt midler i år for å utrede
en mulig gjennomførbar hjemmetestmodell på
oppdrag fra Helsedirektoratet. Her skal vi samarbeide med ulike myndigheter for i samarbeid se
på ulike alternativer for et framtidig opplegg for
å sende hivtester hjem til msm-gruppen, forklarer Angeltvedt. Generalsekretær Kolstad i HivNorge slår også fast at testfrekvensen innenfor
helsevesenet bør bli høyere. – Når folk ber om
en test, skal helsearbeiderne ta testen, ikke stille
spørsmål ved behovet, slår hun fast, folk vet selv
hvorfor de ønsker å teste seg og om de har vært i
risikosituasjoner.
Helsedirektoratet er enig: – Vi må også sørge
for at helsepersonell ikke blir en unødvendig
barriere for test. Helsepersonell trenger derfor
økt kunnskap om hiv, sier avdelingsdirektør
Carlsen. Hun understreker imidlertid at testing
er et avgjørende verktøy for å få ned mørketall
og redusere smitte. Carlsen mener at det kan
oppnås ved å redusere terskelen for test. – Det
gjøres mye på dette området i dag. Vi må være
kreative og innovative og tilrettelegge tilbud
etter befolkningens ønsker og behov – innenfor
forsvarlige etiske, helsefaglige og økonomiske
rammer, slår hun fast.
Avdelingsdirektøren skryter også av Helseutvalgets pilotprosjekt og sier at direktoratet har
forventninger til resultatene her.
Angeltvedt advarer imidlertid imot å tro
at testing er nok: – Vi tester folk som er hivnegative på testtidspunktet, sier han, men som vi
likevel kan forutsi kommer til å teste positivt på
ett eller annet tidspunkt.
Dette er folk som Angeltvedt >>>
POSITIV • NR. 2 – 2015
11
”
PrEP vil gi en helt annen dynamikk
ved at hivnegative kan ta ansvar for ikke å bli
hivpositive på en helt ny måte ...
Anne-Karin Kolstad, HivNorge
mener ikke har kontroll på livet sitt, og som av
ulike årsaker som rusproblemer, psykiske vanskeligheter og lignende, havner i risikosituasjoner
igjen og igjen. – Vi er fremdeles nødt til å se på
et helhetlig bilde som inkluderer både test og
behandling med ARV, men som også tar den enkeltes livssituasjon med i betraktningen og sørger
for et helhetlig helsetilbud, vi er nødt til å redusere både stigma og diskriminering forbundet
med sykdommen, og vi må for all del ikke tro at
vi har kommet så langt at vi for alvor kan droppe
kondombruken, sier lederen for Helseutvalget.
Hett tema
PrEP er et hett tema i debatten rundt det forebyggende arbeidet for tiden. PrEP – Pre-Exposure Prophylactics eller forebyggende hivmedisin
– har sine støttespillere og motstandere blant
ekspertene. HivNorge drøfter saken og involverer
medlemmene i disse drøftelsene. Organisasjonen
har vedtatt å støtte ”HIV Prevention Manifesto:
We Need PrEP Now!” I tillegg hadde organisasjonen et eget seminar om saken i slutten av mai
2015. Nye Pluss, på sin side, mener distribusjonen bør komme i gang snarest og at Norge bør
følge FNs anbefalinger på området.
Helsedirektoratet har ennå ikke konkludert,
sier Carlsen: – Helsedirektoratet har fått et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om i
samarbeid med ulike fagmiljøer å se på muligheter og ulemper ved å innføre bruk av PrEP
i Norge. Vi ønsker å involvere brukere i dette
arbeidet. Hun legger til at direktoratet vil komme
tilbake med flere opplysninger når konklusjonene
på arbeidet foreligger.
Situasjonen er slik at PrEP sannsynligvis ikke
kommer til å bli godkjent i Norge før Gilead
søker om markedsføringstillatelse for Truvada –
medisinen som er godkjent til dette bruk i USA
– som PrEP i EU/EØS. Statens legemiddelverk
12
kommer neppe til å godkjenne dette i Norge før
det er godkjent i av EU.
Angeltvedt i Helseutvalget maner til forsiktighet rundt såkalt PrEP, altså forebyggende
hivmedisin. Han mener vi bør være forsiktige
med å satse alt på ett forebyggende tiltak, og
peker på at de som ikke makter å styre livene
sine sannsynligvis heller ikke vil kunne ta et
forebyggende medisinregime. Angeltvedt stiller
seg avventende til de langsiktige resultatene av de
undersøkelsene som er gjennomført, blant annet
IPERGAY og PROUD. Her dokumenteres det
at smitterisikoen for den hivnegative reduseres
med rundt 90 prosent. Disse resultatene kan
være litt premature. – Det er ikke nødvendigvis
slike studier blant svært motiverte deltagere som
gir sikker kunnskap, mener Angeltvedt, den sikre
kunnskapen får vi etter ti år.
– Et viktig poeng er at dersom vi skal diskutere PrEP som et effektivt forebyggingstiltak, må
vi se på effektene på populasjonsnivå. En ting er
avgrensede kontrollerte studier, noe annet er utprøving i det virkelige liv hvor vi må forholde oss
til at de med mest risiko dropper kondom over
tid, sier Angeltvedt.
Risikokompensasjon
Angeltvedt frykter blant annet risikokompensasjon, altså at folk er villige til å ta større risiko om
de går på PrEP. – Det er i denne sammenhengen
kondombruken droppes, sier han. Lederen for
Helseutvalget viser til at forekomsten av syfilis og
gonoré øker i msm-miljøene, noen som tyder på
at kondombruken faller. Det vil øke smitterisikoen for hiv også, mener han, fordi andre seksuelt
overførbare sykdommer vil skape komplikasjoner
for behandlingen av hivpositive.
Kolstad og Fangen stiller seg mer positive til
PrEP. Kolstad sier at PrEP vil kunne forebygge
nye hivinfeksjoner blant de som har en hivpositiv
POSITIV • NR. 2 – 2015
partner der man ikke vet om hen er på vellykket
behandling, eller der man ikke vil bruke kondom. PrEP vil dessuten hjelpe mye med å redusere nye infeksjoner blant msm. Det vil gi en helt
annen dynamikk ved at hivnegative kan ta ansvar
for ikke å bli hivpositive på en helt ny måte. Mye
av angsten for å overføre hiv eller bli hivpositiv
vil forsvinne fra msm-miljøet. Og studiene tyder
altså på at PrEP er et viktig bidrag til å redusere
smitten, mener generalsekretæren i HivNorge
blant annet.
– Vi trenger PrEP nå! sier ganske enkelt
Kim Fangen. Han viser til både IPERGAY og
PROUD og mener at Norge snarest må følge
FNs oppfordring om å gjøre PrEP til en del av
det hivforebyggende tilbudet og tror ikke det vil
være vanskelig å nå ut til de gruppene som vil ha
størst nytte av den forebyggende medisinen.
Strukturelle forhold
For både Ruth Paintsil i Primærmedisinsk
Verksted og Astrid Renland, som er talskvinne
for Prostituertes Interesseorganisasjon (PION),
er det strukturelle forhold som står i veien for
en hivfri verden – eller i det minste et hivfritt
Norge. Paintsil forteller om konservative innvandrermiljøer som ikke opplever at hiv og faren for
hivsmitte angår dem. – Det er veldig stor avstand
til dette temaet i mange innvandrermiljøer, opplyser Paintsil, mange mener at andre, alvorlige
sykdommer trenger mer oppmerksomhet, for
eksempel malaria og tuberkulose. Stigmatiseringen og fornektelsen er stor i disse miljøene, og
det blir det største hinderet for å få folk til å teste
seg og komme i behandling.
Helsedirektoratet sier noe som langt på vei
samsvarer med Paintsils oppfatning: De siste
årene har økningen i nysmitte blant menn som
har sex med menn hovedsakelig rammet msm
som har innvandret til Norge. Generelt >>>
1
2
3
1) Faglig og administrativ leder i Helseutvalget for
bedre homohelse frykter at folk er villige til å ta
større risiki om de går på PrEP.
2) Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i
HivNorge tror PrEP kan gi en helt annen
dynamikk ved at hivnegative tar større ansvar for
egen helse.
3) Daglig leder Astrid Renland i Prostituertes
Interesseorganisasjon PION mener man må se på
sosiale og politiske forhold om man skal kunne
oppnå nullvisjonen.
POSITIV • NR. 2 – 2015
13
”
Det er en tro på at vi kan kriminalisere oss
ut av alle problemer som er helt hinsides. Det er
livsfarlig sett fra et helsepolitisk perspektiv ...
er grupper av mennesker med ikke-norsk bakgrunn og høy sårbarhet for hiv grupper vi må nå
bedre frem til med budskap om test og sikrere
sex. I tillegg er redusert stigma, skam og hemmelighold rundt seksualitet og seksuelle preferanser
viktig, og særlig i enkelte innvandrermiljøer, slår
Carlsen fast.
Hurtigtester og hjemmetester
Paintsil kan imidlertid opplyse at folk er mer
villige til å ta testen etter at det ble kjent at behandling bidrar til å gjøre hivpositive smittefrie.
Derfor mener hun også at testmulighetene blant
folk med innvandrerbakgrunn bør bli bedre.
Hurtigtester og hjemmetester kan være viktige,
men hun understreker at det også er viktig å
sørge for rådgivning. – Det kan være helt avgjørende for det videre forløpet, mener hun.
Informasjon er fremdeles det viktigste en institusjon som PMV kan drive med for å nå disse
gruppene og endre holdningene både til testing,
smitten og behandlingen. Ikke minst gjelder det
å få religiøse ledere mer involvert i informasjonsarbeidet. De har stor innflytelse på meninger og
holdninger.
– Vi må sørge for å gjøre hiv relevant for
denne delen av befolkningen, sier Paintsil. Med
det mener hun blant annet at folk må erkjenne
at hiv rammer mange, og at mange, både menn
og kvinner, reiser til høyendemiske områder. Det
utsetter dem for en viss smitterisiko, mener hun.
Paintsil tror ikke så mye på PrEP for denne gruppen foreløpig, derimot mener hun at PEP, altså
den medisinen man kan ta opp til 72 timer etter
å ha vært i en situasjon med smitterisiko, kan
fungere beskyttende, spesielt for en del kvinner.
– Utfordringen er at de erkjenner at de har vært
i en risikosituasjon og deretter våger å ta affære.
Det er ikke alltid så lett.
Astrid Renland fra PION mener at dersom
14
Astrid Renland, PION
det bare hadde vært snakk om å behandle et virus, ville utsiktene vært svært gode til å få slutt på
hiv og aids, ikke bare i Norge, men verden over.
Slik er det imidlertid ikke. – Vi er nødt til å se på
politiske og sosiale forhold om vi skal oppnå et
slikt mål, sier Renland, det trengs politiske reformer. Og for tiden er det mindre interesse for de
nødvendige politiske endringene enn noensinne.
Renland viser til kriminaliseringen av hivsmitten som fremdeles er virksom her i landet,
og hun peker på sexkjøpsloven som hun mener
har så mange negative implikasjoner for sexarbeiderne at det går utover deres og kundenes helsemessige sikkerhet.
Mistillit til hjelpeapparatet
Talspersonen for PION peker på at kriminaliseringen av menn som har sex med menn mange
steder i verden, og kriminaliseringen av stoffbrukere og sexarbeid her i landet i likhet med en
rekke andre land, skaper en stigmatisering og
en mistillit mellom hjelpeapparatet og nøkkelgruppene som ikke fremmer målet om en hivfri
verden.
Dette er en tillit som har vært helt grunnleggende siden epidemien startet i Norge, og er
sannsynligvis en av årsakene til at vi tross alt har
lyktes med det hivforebyggende arbeidet.
– Sexmarkedet er transnasjonalt, og vi vet at
hivviruset ikke holder seg hjemme, men reiser
verden rundt. Men kriminaliseringen fjerner oss
fra helserelaterte spørsmål i denne sammenhengen, og det setter det forebyggende arbeidet i
fare, sier Renland.
Hun støtter seg på de store aktørene, som
UNAIDS og WHO, i tillegg til så godt som
samtlige av verdens interesseorganisasjoner for
sexarbeidere, som fordømmer kriminalisering
og slår fast at dette er en av de store strukturelle
hindrene for å komme viruset til livs. Begge FN-
POSITIV • NR. 2 – 2015
organisasjonene har i likhet med en lang rekke av
interesseorganisasjonene rettet skarp kritikk mot
norsk lovgivning som de mener er i veien for det
hivforebyggende arbeidet.
Som konkrete eksempler på norsk virkelighet, hevder Renland at politiet bruker kondom
og glidemiddel som bevis for at det drives prostitusjon. Å holde kondomer skjult for politiet har
derfor blitt viktig og i verste fall kan konsekvensene være at sexarbeidere ikke har kontroll over
bruk av beskyttelse. Det er kundene som helst
ikke vil bruke kondom. – Vista Analyse viser til
dette i evalueringen av sexkjøpsloven, og ikke
engang helsemyndighetene kritiserer politiet for
denne livsfarlige praksisen, sier Renland engasjert.
Kan bidra til en løsning
PrEP kan bidra til en løsning og forebygge hiv,
men igjen står de strukturelle problemene i veien.
– Prostitusjonsfeltet er blitt slik narkotikapolitikken var på 70- og 80-tallet, sier Renland, det
er en tro på at vi kan kriminalisere oss ut av alle
problemer som er helt hinsides. Og livsfarlig sett
fra et helsepolitisk og hivpolitisk perspektiv.
Det synes dermed å være en klar enighet om
at epidemien i Norge kan bekjempes, men at
det kanskje mangler en viss politisk vilje til å ta
tak i noen av de mest sentrale spørsmålene. De
hivpolitiske organisasjonene ser dessuten ut til å
være kritiske til det de oppfatter som en litt passiv, avventende holdning fra helsemyndighetenes
side. Kanskje vi heller snarest burde sette oss de
samme målene som San Francisco?
n Tekst: Olav André Manum
Opplysningene om San Francisco er hentet fra Time
Magazine, 20. november 2014, artikkelen ”The
End of AIDS”.
SEX REGLER FOR
GODE FERIEMINNER
IKKE
HIV
VETTET!
1. Vær godt rustet for eventuelle eventyr.
2. Lær deg å bruke utstyret.
3. Lytt til driftene, men bruk vettet.
4. Vis respekt for partneren.
5. Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr.
6. Er “ulykken ute” – kontakt helsepersonell.
God tur!
BESØK VÅR STAND PÅ OSLO PRIDE
I samarbeid med Olafiaklinikken tilbyr vi hver dag under
Oslo Pride testing for seksuelt overførbare infeksjoner,
inkludert hiv.
POSITIV • NR. 2 – 2015
www.hivnorge.no - Tlf.: 21 31 45 80
15
Heksedoktor mot hiv
Skepsis til hvite leger i hvit frakk gjør at mange svarte sør-afrikanere oppsøker
tradisjonelle healere, såkalte sangomaer.
Sør-Afrika er det landet i verden med det
høyeste antallet mennesker som lever
med hiv. Rundt seks millioner er smittet
med hiv. Det gjør det viktig at folk tester
seg og blir kjent med sin status, og ikke
minst at de kommer i behandling.
S
amtidig er det slik at landet sleper på en
historie om raseskille og diskriminering som
gjør folk mistenksomme og kanskje sågar redde
for hvite leger. Selvsagt finnes det også svarte
leger, men mange svarte, kanskje mest på landsbygda, men også i de store byene, foretrekker å
konsultere en sangoma, som kan tilby en slags
helhetlig behandling. Det vil si en behandling
som både er åndelig og fysisk. Her hos oss ville vi
kalle dem heksedoktorer.
– Vi forvalter tradisjoner og kunnskaper som
eksisterte før den hvite mann kom, forteller Conrad Tsiane, som driver en skole for sangomaer i
Limpopo i Sør-Afrika. Dr. Tsiane er en sterk kulturpersonlighet i Limpopo. Han jobber ikke bare
som sangoma, men er dessuten politiker på heltid og har gjennomført en rekke utviklingstiltak i
den fattige provinsen. Han er høyt respektert for
sine egenskaper og evner til å hjelpe folk.
Ordet heksedoktor er et fordomsfullt og
nedsettende ord som er funnet opp av vestlige
kolonialister. En sangoma i sørafrikansk tradisjon
er et bindeledd mellom menneskenes verden og
åndenes verden, åndene som har direkte kontakt
med Gud. I tillegg har sangomaene også kunnskap om legende urter og fungerer på mange
måter også som naturmedisinere.
Sør-afrikanske myndigheter har erkjent
at store deler av befolkningen heller tror på
sangomaenes medisiner enn på vestlig skoleme-
16
disin. Men de erkjenner også at i forhold til hiv,
er urtemedisinen sannsynligvis hjelpeløs. I stedet
for å forby sangomane å drive, har myndighetene
derfor inngått et samarbeid med dem gjennom
deres interesseorganisasjoner. Der får de opplæring i å kjenne igjen symptomer på hivsmitte. De
læres opp til å spørre etter slike symptomer, og
de samarbeider med vanlige skolemedisinere som
har kunnskap om hiv og aids, og som møter disse
pasientene med respekt. Dermed har de klart å
skape et system for henvisning som fungerer slik
at man når langt flere hivpositive med rådgivning, omsorg, støtte og til sist også behandling
enn man ville gjort bare med et skolemedisinsk
behandlingstilbud.
Man kan mene hva man vil om sangomaenes virksomhet, men realiteten er at et stort
flertall stoler på dem og bruker dem. Derfor er
det viktig å alliere seg med dem og bruke dem
som ressurs i det hivbehandlende og hivforebyggende arbeidet. Det ser ut som om sørafrikanske
myndigheter nå er i ferd med å få det til.
– Vi sørger for å bringe kunnskap om hiv
videre til studentene våre, hevder dr. Tsiane og
understreker nødvendigheten av at de henviser
til det skolemedisinske behandlingsapparatet.
Skal menneskene og kulturen vår overleve, må
vi også sørge for at pasientene får tilgang til den
behandlingen vi vet virker.
Enkelte sangomaer hevder at de kan kurere
hiv, men dr. Tsiane har ikke sett noen slike bevis
og understreker derfor at man må samarbeide.
Et annet fascinerende aspekt ved denne
sangomakulturen er at forbausende mange er
homofile eller lesbiske. Sør-Afrika er et homofobt
samfunn, men flere sangomaer forteller at de kan
forklare sitt valg av livspartner med at forfedrenes
POSITIV • NR. 2 – 2015
ånder har plukket ut en samboer til dem. Det
kan godt være en likekjønnet partner. Det blir
som oftest respektert.
Nord i Sør-Afrika holder pedifolket til i
provinsen Limpopo. Dette området hevdes av
mange å være langt mer liberalt enn andre deler
av Sør-Afrika. I townshippene nær de store byene er voldtekt og drap ikke uvanlig. Lesbiske
blir drept fordi de er lesbiske, de blir voldtatt
av samme grunn, og menn blir også voldtatt.
Homobevegelsen i landet protesterer naturligvis
på disse forferdelige forholdene, og de politiske
myndighetene innser at de må gjøre noe, men
har ikke vist seg veldig handlekraftige så langt.
I Limpopo hevder mange at forholdene er
annerledes. Callishma Silwane (22) forteller at
han ikke har opplevd problemer som homofil
mens han utdannet seg til sangoma. Callishma
opplyser sågar at det var moren hans som fortalte
ham at han var homofil: – Jeg tror hun skjønte
det, forteller han og ler, som barn elsket jeg å
være sammen med henne og holde orden og
vaske og rydde og lage mat. Og det var også hun
som fortalte meg hvordan jeg kunne komme i
kontakt med andre homser. Jeg hadde dessuten
nesten bare jentevenner.
– Far hatet at jeg var homo. Han har forventninger til at jeg skal bli en ordentlig mann når
jeg blir sangoma, men det blir ikke slik. Jeg er
født som homo, fortsetter Callishma og legger til
at han har hatt en kjæreste siden han var nitten.
Han har sågar vært og besøkt ham under utdanningen til sangoma. – Neste år har vi planer om å
gifte oss, sier han.
Det handler om å balansere det moderne og
vestlige opp mot det tradisjonelle og afrikanske.
Callishma driver en cateringbusiness samtidig
En sangoma har kontakt med
åndeverdenen og stor kunnskap
om medisinske urter. Svarte
sørafrikanere har ofte mer tillit til
en slik autoritet enn til skolemedisinere. Helsemyndighetene i
landet samarbeider med sangomaene for å opplyse dem om hiv
og smitteveier og sørge for at de
pasientene sangomaene frykter
kan ha hiv, kommer under kyndig
behandling.
som han utdanner seg innenfor regnskap og
administrasjon. Han regner med at han vil drive
som sangoma hjemme i landsbyen som en slags
attåtnæring til cateringbusinessen. Han begynte
med denne forretningen som 16-åring, og den
er den som har sørget for at han kunne ta seg utdannelse. Gjennom cateringvirksomheten tjente
han nok til livets opphold og samtidig betale
skolepenger gjennom hele utdannelsen.
I liket med de fleste andre er Callishma «kalt»
til å bli sangoma, og i likhet med veldig mange
andre forteller han at han førsøkte å slippe unna,
forsøkte å ignorere kallet, til ingen nytte. Callishma ble plaget av en vedvarende hodepine som
ikke forsvant, uansett hvor mange spesialister han
oppsøkte.
Løsningen kom på tradisjonelt vis, gjennom
en drøm: – Bestemoren min, som er død for
lenge siden, dukket opp i en drøm og fortalte
meg at jeg måtte bli sangoma. Straks jeg begynte
med skoleringen, ville hodepinen bli borte, og
det ble den. Callishma var åpen på skolen fra første øyeblikk av og ble plassert i en egen avdeling
sammen med en annen homofil student. De ville
ha det slik begge to. Ingen av dem har opplevd
diskriminering på skolen.
Nå går de to unge mennenes opphold på
skolen mot slutten. De er snart ferdig utdannet
som sangomaer. Det betyr at de skal kunne en
del om naturmedisin og tradisjonell afrikansk
medisin, de skal kunne kommunisere med forfedrenes ånder og få råd og hjelp til å stille diagnoser gjennom dem. Som sangomaer skal de ikke
bare kurere folk, de skal også hjelpe dem med
andre problemer, finne ting som er blitt borte, for
eksempel husdyr som har forvillet seg langt bort
fra kraalen, eller ting som blir stjålet …
– Men vi vet også at vi ikke kan løse all
POSITIV • NR. 2 – 2015
verdens moderne problemer, forklarer Callishma,
derfor lærer vi også våre sangomaer opp til å
samarbeide med skolemedisinere, særlig i forhold
til hiv. Det hender de har bedre og mer effektive
løsninger enn oss.
Eksamen betyr at Collen og Callishma skal
hensettes i transe slik at de er i stand til å finne
objekter som samfunnet skolen ligger i har gjemt.
Gjennom transen skal de får kontakt med forfedrenes ånder som vil rettlede dem og hjelpe dem
finne du ulike tingene.
– Uten at vi finner disse gjenstandene eller
dyrene, blir vi ikke godkjent som sangomaer,
forteller Collen.
n Tekst: Archie Hlophe
Foto: Olav André Manum
17
BILDET
Bodymapping er et konsept hvor man med kroppen som utgangspunkt visualiserer
tanker om hiv gjennom former, farger, symboler og tekster. Denne teknikken
benyttes flere steder i verden. Her ser en kvinne fra Cape Town i Sør-Afrika på et
bilde av seg selv. Hun deltok i et program som retter seg mot hivpositive kvinner i
landet. Foto: ScanpixNTB/AP/Obed Zilwa.
18
POSITIV • NR. 2 – 2015
POSITIV • NR. 2 – 2015
19
20
POSITIV • NR. 2 – 2015
Poster boy for hivpolitikk
Leif-Ove Hansen er nyvalgt leder i HivNorge og har satt seg ambisiøse mål om å gjøre organisasjonen til en ledende aktør på feltet. Derfor blir det et liv med hiv på fulltid, personlig og
privat såvel som profesjonelt. – Den sosiale siden av livet blir også viktig, sier han.
Leif-Ove Hansen (33) ble i mars valgt til ny styreleder
for HivNorge. Et intervju er dermed på sin plass, samtidig som det kan benyttes til å gratulere den nyvalgte
lederen med vervet. Hansen skulle være godt faglig kvalifisert: Han har en mastergrad i helseadministrasjon og
har lang politisk og organisatorisk erfaring. Han startet
som elevrådsleder, har vært aktiv i SV, blant annet som
leder av Finnmark SU, han har ledet partiets lhbtnettverk, han har sittet i styret i LLH region Oslo og
Akershus, er leder i Hiv-Norden, er tidligere nestleder i
HivNorge …
Leif-Ove Hansen er veldig tydelige på at han kommer til å bli en synlig leder:
– Jeg sa ja til valgkomiteens innstilling fordi det
å være leder for HivNorge er en mulighet til å gjøre
noe, være synlig, blant annet i mediene, men også i det
hivpolitiske miljøet og bidra til å avmystifisere hiv som
en livstruende og farlig diagnose.
Han er engasjert i hivsaken. For som han sier:
Engasjementet kommer veldig lett når årsaken er så tett
innpå livet som en hivdiagnose er.
Selvtilliten er i orden, men han er også tydelig på at
”
Å være leder i
HivNorge gir meg
muligheten til
å gjøre noe ...
ET LIV MED HIV
POSITIV • NR. 2 – 2015
man som menneske trenger hjelp til å bygge den. Den
hjelpen har han fått: – Noe av det som hjalp meg personlig var at da jeg kom ut som homo overfor familien,
sa bestemor: «Det her gjør ingenting! Du er stadig den
samme!» Kraften i det at noen uventet stilte opp på min
side, ga meg både selvtillit og bidro til å gi meg styrke
til å ta opp kampen.
Offensiv strategi
Samtidig med valget av nytt styre, vedtok landsmøtet i
HivNorge også en ny strategiplan som Hansen mener
er svært offensiv. Der heter det at HivNorge skal ivareta
alle hivpositives interesser og bli den ledende organisasjonen på hivfeltet. Den største rollen vil organisasjonen
spille på det juridiske feltet, mener han, fordi organisasjonen der sitter på sin egen spisskompetanse, men
det blir også viktig å drive med informasjon og annen
utadrettet virksomhet.
– Vi har ressursene og apparatet som skal til for
å klare nettopp dette, sier Hansen. – HivNorge har
dessuten lenge vært et ressurssenter for spørsmål om hiv
og aids, og det skal vi fortsette med også i fremtiden.
Om hivtallene fra 2014, da Norge igjen så en
økning i nye hivtilfeller, sier Hansen at tallene >>>
21
For Leif-Ove Hansen har det blitt et liv med hiv på fulltid,
personlig og privat så vel som profesjonelt. – Den sosiale
siden av livet blir også viktig, sier han.
er dramatiske, men ikke overraskende. Når vi øker testaktiviteten, må vi
også regne med å finne flere positive. Dessuten mener han det er tydelig
hvor de forebyggende ressursene bør settes inn: blant menn som har sex
med menn, kanskje også særlig msm med minoritetsbakgrunn og blant
innvandrerne generelt. Også i denne sammenhengen føler han at HivNorge er godt plassert for å gjøre en innsats.
Bedre kommunikasjon
Hansen lover også bedre kommunikasjon og bedre samarbeid med organisasjoner som ikke jobber på samme feltet, men for eksempel på skeive
områder. Her nevner han i fleng, Skeiv Ungdom, LLH og Skeiv Verden.
Han legger til at HivNorge naturligvis også ønsker å fortsette etablerte
samarbeid slik som Helseutvalget for bedre homohelse og Aksept.
– Med hensyn til Nye Pluss har vi i over et år invitert til samarbeid, og
vi har heller ingen planer om å slutte med det. Samarbeid her er helt opp
til Nye Pluss, slår han fast.
Den altomfattende fanesaken for organisasjonen blir likevel å jobbe
aktivt for en mer helhetlig ivaretagelse av hivpositive. Det vil blant annet
si at man må jobbe for at livet til hivpositive skal fungere som om man
har en vanlig godt behandlet diagnose. Livet behøver absolutt ikke stoppe
selv om man har hiv, understreker Hansen. Dersom diagnosen fører til
psykiske problemer av ulik art eller er en årsak til avhengighetsproblemer,
så skal forholdene legges til for at dette skal behandles tidlig. Da ser man
22
også ofte det beste resultatet.
Det blir et liv med hiv på fulltid, personlig og privat så vel som profesjonelt: – Den sosiale siden av livet blir også veldig viktig, mener Hansen,
og vi må legge til rette for at dette fungerer slik at den enkelte har noen å
snakke med om personlige erfaringer. Man må få redskaper til å rydde i
tankene, som jo kan være kaotiske etter en diagnose. Med slike redskaper
kan man også ved selvsyn konstatere at man kan leve gode, ustoppelige liv
også med diagnosen hivpositiv.
Inspirasjon og rollemodeller
Også her mener Hansen at HivNorge har redskaper å tilby gjennom kurs
og seminarer om hiv og hvordan leve med viruset. – Dette er tilbud som
har fungert godt for dem som har deltatt og som vi ønsker å utvikle videre, slår den nye lederen fast. De som velger å delta på seminarene vokser
på det. Mange treffer andre i samme situasjon for første gang og opplever
å få både inspirasjon og rollemodeller gjennom å være i samme rom som
andre hivpositive.
For at flest mulig skal få ta del i disse tilbudene, ser Hansen for seg at
HivNorge inngår et tettere samarbeid med helseforetakene og poliklinikkene landet over.
– Det er gjennom helseforetakene og poliklinikkene at vi kan komme
i kontakt med hivpositive som vil kunne nyte godt av disse tilbudene,
mener Hansen før han legger til at selv om han synes at det å være åpen
POSITIV • NR. 2 – 2015
er en ting den enkelte hivpositive selv må ta stilling til, så ville det gavne
saken om flere tok steget ut i åpenhet, også i media. Ikke bare ville det
bidra til mer avmystifisering av selve smitten, det ville skape flere tydelige
rollemodeller, og det vil bli lettere å jobbe opp mot politikere, helsevesenet
og andre.
Den nye lederen i HivNorge frykter ikke implementeringen av
Rambøll-utvalgets forslag. Utvalget har jo blant annet foreslått en effektivisering av innsatsen på feltet og mer direkte, målrettet innsats. Hansen
tror at implementeringen vil fordre at det blir mye bedre samhandling på
hivfeltet enn det har vært tidligere, organisasjonene blir nødt til å utvikle
et bedre samarbeid.
– Med den ledelsen og det styret vi nå har i HivNorge er vi ganske
godt plassert til å ta denne utfordringen og spille en ledende rolle, mener
Hansen. – Som organisasjon har vi også gjort oss tilgjengelig for samarbeid med alle som måtte ønske det, fortsetter han.
Men Hansen etterlyser en klarere stemme fra myndighetenes side til å
lede feltet slik at samhandlingen faktisk gavner alle hivpositive i landet.
Hivpositives levekår
Leif-Ove Hansen ville ikke vært leder av HivNorge om han ikke synes det
er skremmende at alt fokuset i norsk offentlighet i dag er på forebygging
ET LIV MED HIV
av hiv og ikke på levekårene til de rundt regnet 4500 enkeltmenneskene
som lever med viruset her i landet. Her er det en jobb å gjøre. Dette
forholdet må endres slik at vi får økt oppmerksomhet rundt hivpositives
livsbetingelser og fokus på å forbedre dem. Det vil uansett ha en forebyggende effekt, mener Hansen.
Selv har han vært hivpositiv siden 2009. Det underlige med hans diagnose er at selv om den forandret livet hans, så trives han ganske godt som
den han er. Han er en aktivistsjel, og diagnosen ga ham en grei retning for
hvilken vei hans politiske engasjement skulle ta.
Det betyr ikke at han ikke forstår folk som føler skam. Han har bare
følt lite av det selv. Han hadde gode sikrere sex-vaner. Han var homo og
er man homo, så bruker man kondom. Det var en godt forankret tanke i
Hansens bevissthet, selv da han var 17–18 år. Samtidig var homomiljøet
i ungdomstiden slik at de var skeptiske til hivpositive, de ønsket ikke å
møte dem, langt mindre ha sex med dem. Ifølge Hansen la de alt ansvaret
for kondombruk og sikker sex på de hivpositive.
– De hivpositive skulle si ifra, de skulle ta initiativ til å bruke kondom.
Ja, de skulle helst tatoveres i lysken slik at partnerne kunne se at de hadde
hiv, sier Hansen og minner oss om hivpanikken på 1980-tallet da en
professor i biologi ved Universitetet i Oslo i fullt alvor fremsatte et krav
om at kjente hivpositive bokstavelig talt skulle stigmatiseres med et hjerte
i lysken.
I en slik verden, i et slik homomiljø, mener han, var det ikke vanskelig
POSITIV • NR. 2 – 2015
23
FOTO: PRIVAT
HivNorges nye leder Leif-Ove Hansen, som har vokst opp i Vadsø i Finnmark, har et sterkt hivpolitisk engasjement.
å forstå at de som virkelig var hivpositive absolutt ikke
var åpne om det og heller ikke tok noen store initiativ i
forhold til sikker sex.
Hansen synes disse holdningene til hivpositive
og til ansvar og sikrere sex mildest talt var underlige.
Miljøet var lite og alle visste hva andre drev med. Som
han sier: Kondomet var stort sett alltid med, men langt
fra alltid på. Likevel hevdet alle at de hadde sikrere sex.
Det var en øvelse i kollektivt selvbedrag. Og for noen
– blant annet for Leif-Ove Hansen – glapp det. En
positiv hivtest ble resultatet.
– Ingen gjorde seg noen tanker om at det å bruke
kondom var en tillitserklæring som forteller at vi tar
vare på hverandre, at vi sammen danner en felles front
mot hiv. Og da glipper det på grunn av noen mellommenneskelige svakheter som alle har, sier Hansen.
”
Hadde PrEP-medikamentene vært tilgjengelig på den tiden,
hadde jeg vært den
perfekte kandidaten ...
PrEP
Han beskriver den personen som han var på den tiden
han ble smittet som en person med appetitt på livet, så
livsbejaende at det altså gikk på helsa løs: – Jeg visste
at jeg hadde vært i risikosituasjoner som hadde vært
ganske grove. For eksempel hadde jeg testet positivt tre
24
POSITIV • NR. 2 – 2015
ganger for klamydia, uten at jeg la om kursen av den
grunn. Hadde PrEP-medikamentene vært tilgjengelig
på den tiden, så hadde jeg vært den perfekte kandidaten. Selvsagt var det mitt ansvar også, men ingen av de
som behandlet meg, tok tak i meg og sa: Jeg ser at du
ikke fikser dette med sikrere sex, bør du ikke ta noen
grep med hensyn til seksuallivet ditt? Burde du ikke
hivteste deg?
Til slutt gjorde han altså det. Til et liv med hiv og
sterkt hivpolitisk engasjement.
Hansen mener at mange andre hivpositive kan ha
lignende opplevelser. Man har en forestilling om at man
selv lever med sikrere sex som en naturlig del av livet.
Samtidig er de seksuelt aktive og vet at de av og til tar
sjanser de strengt tatt ikke burde ta. De mener selv at de
tåler den smellen en positiv test ville utgjøre.
– Og det gjør man jo kanskje, sier Hansen, til å
begynne med. Men så ønsker man seg en kjæreste, et
fast forhold. Hvordan skal man takle det? Hva skal man
si, når skal man fortelle det? Andre spørsmål melder seg
rakt: hva skal man si til familien, på jobben, hva med
tilfeldige sexpartnere? Mye av tankegangen begynner å
kretse rundt hiv som årsak og virkning til alt. Da kan
skammen komme krypende på en, fordi man tenker at folk man har truffet på byen og kanskje hatt med seg hjem for en natt, men som ikke viser
noen ytterligere interesse, oppfører seg på den måten fordi en selv har hiv:
Det er på grunn av hivdiagnosen at han ikke vil treffe meg.
– Men det kan jo være så enkelt som at vedkommende kanskje kan
synes at jeg er ok å ha sex med, men kanskje ikke like interessant å ha som
venn, kanskje han finner meg fysisk tiltrekkende, men intellektuelt kjedelig. Det er jo slike ting som skjer mellom mennesker hele tiden og som
slett ikke behøver å ha noe med hiv å gjøre.
Han bruker kondom og er på vellykket behandling. Det gjør sjansen
for at han skal videreføre smitten minimal. Paradokset er når man blir
valgt bort som kjent hivpositiv på vellykket behandling til fordel for noen
som ikke vet sin hivstatus. I dag er det tryggere å ha sex med en hivpositiv
på behandling, enn en som ikke vet status.
Det å være åpen og fortelle om hivdiagnosen er ikke alltid lett, men
så er han jo godt kjent som åpen hivpositiv. Sjansene for at partneren ikke
skulle vite noe, er også relativt små. Det er greit på den måten, mener
Hansen.
andre. Dette er en frykt han har til felles med ganske mange andre hivpositive her i landet, men også dette har han lagt bak seg. Det er ikke lenger
slik at han nødvendigvis bare har sex med andre i samme situasjon.
I løpet av samtalen vår understreker Hansen en rekke ganger at man
må få ut budskapet om at vellykket behandling også er god forebygging.
Folk er redde for at hivpositive er smitteførende. Det har han selv
merket: – Jeg har aldri hatt noe problemer med kjærester, forteller han, jeg
har hatt både hivpositive og negative kjærester. Men jeg har ofte merket
at folk har vært veldig bekymret for helsen til den jeg til enhver tid er
sammen med. Er det slik at det er en risiko for at jeg smitter ham? Folk
vet ikke at denne risikoen er minimal, så lenge behandlingen er vellykket.
– Det er helt avgjørende at vi får dette budskapet ut til befolkningen.
Mye av det hivpolitiske arbeidet, for eksempel kampen mot kriminalisering, står og faller på dette.
n Tekst: Olav André Manum
n Foto: Arne Walderhaug
Frykten for å smitte andre
Den frykten han imidlertid har følt på, er frykten for å skulle smitte
ET LIV MED HIV
POSITIV • NR. 2 – 2015
25
Bok om enkeltmennesker
Liv med hiv presentert i en delikat fotografisk sammenheng.
Etter mer enn 30 år med hiv her i landet er
viruset og smitten stadig omgitt av myter,
frykt og fordommer. Det går utover livet og
livskvaliteten til de som rammes. Det er fremdeles behov for menneskelige møter og åpenhet rundt det å være hivpositiv for å redusere
angsten, fordommene og diskrimineringen.
Det har organisasjonen Nye Pluss tatt konsekvensen av og laget en bok med intervjuer med
30 mennesker som enten har levd med viruset i
kortere eller lengre tid eller på andre måter vært
involvert på hivfeltet, for eksempel pårørende,
leger og forskere.
Våre stemmer.Hiv: 30 år i Norge er blitt en
flott kunstbok, med portrettfotografier av Fin
Serck-Hanssen og tekster ved forfatteren og teatermannen Morten Borgersen. Det har tatt mer
enn fire år å lage boken, men resultatet er blitt en
bok som i positiv forstand hovedsakelig formidler det dagligdagse i å leve med hiv i vår tid. Et
gjennomgående tema er at hivpositive lever gode,
alminnelige liv. Behandlingen fungerer, risikoen
for at de skal smitte andre er nokså lik null, og de
som er åpne, lever gode liv med sin åpenhet om
sykdommen. Slik sett er boka et flott bidrag til å
redusere fordommer og alminneliggjøre hivpositive og deres liv.
Dette betyr imidlertid ikke at alle fortellingene er idylliske. Flere har måttet kjempe en
hard kamp for å overleve og for sitt menneskeverd. Det aller første intervjuet i boka, med «A»
fra Angola, gjør et sterkt inntrykk. Etter å ha
opplevd både brutalitet og overgrep fra borgerkrigens Angola hvor han også mistet flere av sine
nærmeste, bruker den norske staten elleve år på å
innvilge «A» politisk asyl her i landet.
Også intervjuet med Kjell Stub Hougner er
26
følelsesladet lesning. Hougner har reist seg og ser
ut til å stå fjellstøtt etter et liv med stoffbruk og
hivdiagnose tilbake til 1983. «Jeg skulle egentlig ikke ha levd», sier han i intervjuet, men gjør
det altså i beste velgående. Intervjuet er en liten
opptur av en tekst, i likhet med flere av de andre.
Men for det meste er det altså de alminnelige
livene med hiv som preger boken. Gode liv, med
fremtidstro og optimisme, selv om de ikke er
uten utfordringer. Intervjuene med for eksempel
Natasha Changwe Berg, Camilla Tobekk og Jarle
Sten Langbakk er bare noen eksempler.
Hiv har imidlertid hatt omkostninger for
andre enn bare dem som selv er smittet. I boken
slipper også pårørende til orde. Intervjuene med
Ingrid Næss og Anne Marie Opsahl
bidrar til å synliggjøre pårørendes
historie og situasjon og til å utvide
perspektivet på epidemien slik den
har vært gjennom historien. Næss er
søsteren til Arne Husdal, grunnleggeren av Pluss (nå HivNorge). Opsahl
mistet sønnen til aids på nittitallet og
var lenge aktiv som pasientvenn for
hivpositive og en del av kjernekarigruppa i Pluss. Kjernekariene var
hivnegative som stilte opp og gjorde
en innsats. Dette er også historier
som bør fortelles.
Slik kunne vi fortsatt. Ingen av
intervjuene føles overflødige eller
uinteressante, selv om de naturlig nok
gjør litt ulikt inntrykk på en leser. Et
flertall av intervjuobjektene har vært
intervjuet i Positivs serie «Et liv med
hiv», men det skader ikke å få gjentatt historiene her og presentert i en
så delikat fotografisk sammenheng.
POSITIV • NR. 2 – 2015
Serck-Hanssens bilder er uten unntak forbilledlige som portretter. Han makter å fange opp mye
av essensen i historiene som fortelles.
Våre stemmer. Hiv: 30 år i Norge er et både
vakkert og viktig bidrag i arbeidet for alminneliggjøring av mennesker som lever med hiv
og dermed også i kampen mot diskriminering
og fordommer. Kronprinsesse Mette-Marit har
skrevet forordet til boken.
Våre stemmer. Hiv: 30 år i Norge
Morten Borgersen (tekst) og Fin Serck-Hanssen
(foto) Forlaget Press, 190 sider, stort format
n Av Olav André Manum
Fidelia Igga er en av intervjuobjektene i boka.
POSITIV • NR. 2 – 2015
27
MOSAIKK
USA: I USA dør flere afroamerikanere av
aids enn det dør hvite og personer med
latinamerikansk bakgrunn til sammen. I 2012
døde 8165 afroamerikanere av aids i USA,
mot henholdsvis 5426 hvite og 2586 latinoer.
KAMBODSJA: En 55-åring i landsbyen Roka er
blitt tiltalt for mordforsøk fordi han etablerte seg
som lege og brukte sprøyter om igjen uten sterilisering. 120 mennesker er trolig smittet av hiv.
CUBA: En ny variant av hiv er oppdaget på Cuba. Det skumle
med denne nye varianten er at den er svært aggressiv. Den kan
gi den smittede aids i løpet av kort tid, maksimum tre år og før
pasienten forstår at han eller hun har blitt smittet.
Strukturell rasisme og homofobi?
Svarte homofile menn utgjør 0,2 prosent av
den amerikanske befolkningen, men likevel
er hvert fjerde nye hivtilfelle en svart mann.
Homofile menn utgjør 1,4 prosent av den
svarte befolkningen, men 50 prosent av alle nye
hivtilfeller hvert år. 18 millioner svarte er heterofile menn. I denne gruppen er det 3 800
nye hivtilfeller hvert år. Svarte homofile menn
teller rundt regnet drøyt en halv million. I
denne gruppen smittes 11 020 menn med hiv
per år! [POZ]
Tre tilfeller per uke
Menneskerettsorganisasjonen BONELA i det
afrikanske landet Botswana mottar minst tre
tilfeller hver eneste uke hvor en kvinne frykter
at hun har blitt smittet av sin faste partner. Det
skyldes, mener organisasjonen, at lovgivningen i landet legger alt ansvar for å forhindre
smitte på den hivpositive, mens den negative
partneren ikke oppfordres til å ta vare på seg
UKRAINA: Flere hundre barn ble født med hiv i Ukraina i
2014 som et direkte resultat av borgerkrigen i landet, melder
Sky News. På grunn av krigen er det umulig å skaffe medisiner
til gravide, hivpositive kvinner. Resultatet er at man ikke klarer å
forhindre smitte fra mor til barn. UNICEF advarer mot at hele
landets behandlingstilbud for hiv er i ferd med å bryte sammen.
selv. Denne lovgivningen mener BONELA er en årsak til at antallet nye
hivtilfeller er i ferd med å øke igjen
i landet, samtidig som stadig flere
mennesker anklages og fengsles
for å ha smittet en partner med
hiv. [The Botswana Gazette]
Ni ganger mer utsatt
Amerikanske homofile menn som forteller om
depresjoner og psykiske problemer, seksuelt
misbruk i barndommen, tidlig alkoholbruk
og stoffbruk, er ni ganger mer utsatt for å bli
smittet av hiv enn homofile som ikke rapporterer om slike forhold i livene sine. Jo flere av
disse forholdene en mann hadde vært utsatt
for, jo mer økte risikoen for hiv. Dette ifølge
en undersøkelse som er gjennomført over
fire år. Resultatene er publisert i The Journal
of Acquired Immune Deficiency Syndrome.
4292 menn som har sex med menn deltok i
undersøkelsen. [Aidsmap]
Verdensrekord
I februar i år kunne UNAIDS meddele at Etiopia nå er den offisielle
verdensrekordholderen i hivtesting. Landet har testet det høyeste
antall mennesker på ett sted, på
én dag (8 timer) i verden for hiv:
3383 mennesker ble testet gratis
under et verdens aidsdag-arrangement på en
fotballstadion i provinsen Gambella. 82 av disse
testet positivt. Argentina hadde den forrige
verdensrekorden. Sør-Afrika og Botswana var
de argeste konkurrentene. [Sudan Tribune]
VERDENS HELSEORGANISASJON:
Kvinner og hiv verden over
Verdens helseorganisasjon har gjennomført en undersøkelse blant hivpositive kvinner over hele verden for å
skaffe seg oppdatert kunnskap om deres situasjon.
Her er noen av nøkkeltallene: 89 prosent av respondentene
fortalte om vold eller frykt for vold i forbindelse med testing
for hiv. E flertall av respondentene kunne melde om brudd
på grunnleggende menneskerettigheter i helseinstitusjoner
28
POSITIV • NR. 2 – 2015
så vel som i sine hjem. Mer enn 80 prosent kunne fortelle
om mentale problemer som depresjon og skamfølelse og 75
prosent av respondentene rapporterte om søvnproblemer, lav
selvfølelse og lignende. Rapporten finner dessuten at helsearbeiderne kvinnene kommer i kontakt med er avgjørende for
den enkeltes evne til å takle en positiv hivstatus, og at både
et positivt liv og et positivt sexliv er mulig med støtte fra
helesinstitusjoner og lokalsamfunn. [POZ].
ILLUSTRASJON: CRESTOCK
Appelsiner
Algerie
I slutten av februar dukket det
opp en notis på Facebook om
at algirske myndigheter hadde
beslaglagt et stort parti libyske
appelsiner. Årsaken til beslaget
var at appelsinene skulle være
infisert med hivsmittet blod,
skriver den svenske avisen Metro.
Dette er en variant av et rykte
som startet i Sverige i 1987, da
hivpanikken var på sitt verste.
Den gangen het det at hivpositive narkomane lurte seg inn i
butikkene i Stockholm og renset
sprøytene sine ved å stikke dem
i appelsinene. Ryktet har dukket opp i ulike variasjoner opp
gjennom historien, men vi kan
bare slå fast: Det finnes ikke hiv i
appelsiner. Frukten er fremdeles
en rik kilde til god smak –
og C-vitaminer.
Metro
blir lenger og lenger og kondomene dyrere og dyrere. Kondomene forsvant fra butikkhyllene
i desember i fjor, og den som har
dem kan tjene seg rik: En vanlig
pakke kondomer har vært oppe i
så mye som tilsvarende 755 amerikanske dollar på en internettauksjon. I Venezuela lever
99 000 mennesker med hiv.
Faren for at dette tallet øker, øker
med kondomprisene.
Bloomberg Business
Røyk
Danmark
En dansk studie slår fast at
risikoen for hjerteinfarkt er nær
tre ganger så høy hos hivpositive
som røyker sammenlignet med
hivnegative røykere. Resultatene
fra undersøkelsen er å finne i
tidsskriftet Clinical Infectious
Diseases. Den danske forskeren
Line Rasmussen sammenlignet
data fra 3251 hivpositive med
data fra 13 004 hivnegative fra
normalbefolkningen. Et av resultatene var altså svært tydelig.
Aidsmap
ILLUSTRASJONER: CRESTOCK
Olje
Venezuela
Prisfallet på olje kan være med på
å øke hivtallene i Venezuela.
Landet tjener det meste av
pengene sine på råolje, og prisfallet betyr at landet ikke lenger
har råd til å importere utenlandske varer. Køene for forbruksvarer
Døde
halvøya, skriver den britiske
avisen The Guardian. Til forskjell
fra Ukraina, forbyr russisk lovgivning såkalte «skadereduserende
tiltak», og etter annekteringen
har hivpositive stoffbrukere
dermed mistet behandlingstilbudet sitt. De fleste har dødd på
grunn av overdose eller selvmord,
skriver avisen. Omtrent 800
hivpositive heroinbrukere fikk
behandling gjennom skadereduserende tiltak før russerne tok
over kontrollen av halvøya.
The Guardian
Opphevet
Taiwan
Hivpositive nektes ikke lenger
verken innreise eller opphold
i Taiwan etter at lovgivningen
rundt reiserestriksjoner for hivpositive ble opphevet i januar i år.
Også kravet om at utlendinger
som ønsket å søke om opphold
utover tre måneder måtte ta en
hivtest, ble strøket av lovbøkene.
De som testet positivt risikerte
tidligere deportasjon.
Taipei Times
Hjemme
Skottland
Omtrent 25 prosent av alle som
lever med hiv i Skottland er ikke
klar over sin egen status. Myndighetene går nå nye veier for å øke
tilgjengeligheten av hivtester og
tidligere ulovlige hjemmetester er
nå blitt lovlige. Dette tjener ikke
minst folk som bor i fjerntliggende distrikter som Hebridene,
Orknøyene og lignende på. Folk
tar testen hjemme, sender resultatet til Terence Higgins Trust og
får vite status over telefonen. Ved
et positivt resultat blir det også
gjennomført rådgivning over
telefonen.
The Scotsman
16 år
Emiratene
En mann fra De forente arabiske
emirater har blitt holdt innesperret i 16 på et av landets sykehus
mot sin vilje. Mannen er hivpositiv og familien nekter å skrive
under på at han skal utskrives.
Nasser Al Mazourei ble hivsmittet som 18-åring, nå er han 34 og
fortsatt på sykehus. Dette melder
den engelskspråklige
emiratiske avisa
The Nation
Krim
Minst hundre hivpositive
stoffbrukere er døde etter Russlands annektering av Krim-
POSITIV • NR. 4 – 2013
29
SEXOLOGEN
n Sexologen
Haakon Aars arbeider
ved Institutt for
klinisk sexologi og
terapi i Oslo. Aars er
også tilknyttet www.
lommelegen.no som
sexolog.
Ble spesialist i klinisk
sexologi NACS i
2002 og spesialist i
psykiatri to år etter.
Aars er òg styremedlem i Norsk forening
for klinisk sexologi.
n Kontakt Spørsmål
til Aars’ spalte kan
sendes på e-post:
[email protected]
eller til Bladet Positiv
HivNorge, Christian
Krohgs gate 34,
0186 Oslo
Vil ikke eksperimentere
Hei
Jeg er en 37 år gammel kvinne som alltid har vært glad i
sex. Jeg har hatt en fast kjæreste nå i over to år, og sexlivet
har fungert helt ok. Han er inneforstått med min positive
hivstatus. Medisineringen jeg går på er vellykket. De siste
kontrollene har vist at jeg har null virus og høye CD 4-tall.
Kjæresten min har heller ikke vært noe bekymret de gangene vi har hatt sex uten kondom.
Jeg vil gjerne eksperimentere med ulike former for
sex som jeg synes kan være spennende, som bondage eller
SM-sex. Jeg føler at den gamle ”misjonærstillingen” er lite
utfordrende i lengden. Saken er at selv om kjæresten min
sier han ikke er engstelig, lurer jeg på om han likevel innerst
inne er redd for å gjøre noe annerledes, og at det medfører
en risiko han ikke er villig til å ta. Når jeg forsøker å ta dette
opp med ham, unnviker han temaet. Hva tror du skal til for
at vi kan få litt mer fart på sexlivet vårt?
Hilsen Marit
Hei, Marit
Takk for brevet ditt. Slik jeg forstår det, har du et bra
forhold til kjæresten din, men etterlyser en utvikling med et
mer spennende seksuelt samspill mellom dere. Du skriver
ikke noe om din kjærestes hivstatus, men det kan virke
som den er hivnegativ. Jeg mener, og som jeg også sier i alle
sammenhenger, så har hivpositive en like stor rett til et godt
seksualliv som enhver annen person. Det betyr jo også at
alle skal kunne utvikle sitt seksuelle repertoar som man ønsker, bare man ikke utsetter sin partner for smitte. Partneren
din er inneforstått med din hivpositive status, og du har nå
ingen målbare virus i blodet.
Dermed virker det ikke som det er hivstatusen din
som er årsaken til at han ikke vil eksperimentere mer med
sexlivet. Eller er det det du tror, at han egentlig ikke er sik-
30
POSITIV • NR. 2 – 2015
ker på smittefaren? Har du spurt eller snakket konkret med
ham om det?
Hva folk liker og foretrekker av sex er jo veldig ulikt. Vi
er alle påvirket av vår oppvekst og samfunnets syn på hva
som er «tillatt». På tross av at media er fulle av temaer om
sex, er fortsatt det å snakke om sex et vanskelig og tabubelagt område. SM-sex har vært så pass tabubelagt at det like
til februar 2010 også var klassifisert som en sykdomsdiagnose i det internasjonale sykdomsregisteret. Nå er dette
heldigvis «friskmeldt» og altså en naturlig del av mange
menneskers seksuelle tenningsmønster. I den seksuelle leken
er det selvsagt en forutsetning at begge parter er enige.
Min erfaring er at menn ofte synes det kan være problematisk å snakke om følelser og det som er intimt. Kanskje er
kjæresten din, på tross av at dere har kjent hverandre i mer
enn et par år, litt sjenert?
Folks tenningsmønstre er forskjellige. Du nevner at du
faktisk tenner på SM-sex. På 1980-tallet lanserte den kjente
amerikanske psykolog og sexolog John Money begrepet
«lovemap». Gjennom dette såkalte ”kartet” beskrev han hva
mennesker tenner på seksuelt og streber etter, for å oppnå
seksuell nytelse og tilfredshet. Han sier at mange trenger
en bestemt gjenstand eller stimulus for å oppnå maksimal
nytelse og full glede av sine seksuelle aktiviteter.
Det er jo dette du er inne på: Du ønsker en maksimering av gleden og nytelsen av å ha sex med partneren din.
Mitt råd til deg er å få til en samtale med kjæresten
din om dette. Prøv å få ham til å si noe mer om hva han
egentlig liker og ikke liker. Kanskje også om det er noe han
er redd for? Det kan også være en god ide å få ham med
til en samtale hos en sexolog? Samtale med en profesjonell
tredjeperson kan ofte være til god hjelp.
Jeg ønsker deg lykke til!
Dr. Haakon Aars
POSITIV • NR. 2 – 2015
31
FOTOLLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK
LEGESPALTEN
Beskytter mot
hepatitt B
Jeg tar hivmedisinen Eviplera og har venner som
tar Atripla. Jeg vet at disse inneholder medisiner
som også brukes mot hepatitt B. beskytter disse
hivmedisinene mot hepatitt B når man går på
disse? Beskytter de også mot andre virus enn hiv?
Vektøkning
Jeg hører fra flere at de opplever vektøkning av
hivmedisinene de går på, noen sier det kommer av
at medisinene må tas med 500 kalorier, andre sier
det kommer av en sultfølelse som ikke forsvinner
så man overspiser, eller er vektøkning i seg selv en
bivirkning?
Det er en energikrevende prosess for immunforsvaret å forsøke å holde en kronisk, ubehandlet hivinfeksjon i sjakk. Ved langtkommen,
ubehandlet hiv blir energiforbRuket så stort
at kroppen begynner å tære på energilagrene
i kroppen (kalles en katabol tilstand), og man
kan bli avmagret. Dette var ikke uvanlig før
hivbehandling ble tilgjengelig, og tilstanden har
til og med fått et eget navn, hiv-avmagringssyndrom, og står på listen over aidsdefinerende
komplikasjoner til hivinfeksjon.
Nå starter man behandling tidligere enn
før, slik at de de færreste har så langtkommet
infeksjon når behandlingen startes. Men likevel
vil behandlingen virke energisparende for immunforsvaret slik at man kan gå litt opp i vekt.
Kroppens energibalanse snus fra en katabol
tilstand med høyere energiforbruk enn
energitilskudd til en anabol tilstand med
lavere energiforbruk enn energitilskudd
gitt samme inntak av kalorier.
Likevel kan det nok være litt
forskjell mellom de ulike medikamentene hvor anabole (oppbyggende)
de er. Anabole effekter i denne sammenhengen må ikke forveksles med effekten til
såkalte anabole steroidene som (mis)brukes til
muskelbygging.
32
Det stemmer at hivmedisiner som inneholder
virkestoffet tenofovir også brukes i behandling
av hepatitt B. Nettopp derfor benyttes gjerne
medikamentkombinasjoner som inneholder
tenofovir til å behandle personer som har både
hiv og kronisk hepatitt B. Tenofovir virker bare
mot HIV-1, HIV-2 og hepatitt B-virus.
Smitteoppsporing
Da jeg fikk hivdiagnosen ble jeg spurt om navn på
sexpartnere for smitteoppsporing. jeg har hørt av
andre at de ikke har fått noen slike spørsmål. Er
det ulik praksis på hvor man tester seg? Hvem er
det som har ansvar for smitteoppsporing?
Det skal foretas smitteoppsporing når det påvises et tilfelle av enkelte seksuelt overførbare sykdommer som f.eks. hiv. Dette er hjemlet i smitteveRnloven og gjelder såkalte allmennfarlige
smittsomme sykdommer og ikke bare seksuelt
overførbare infeksjoner, f.eks. også tuberkulose.
Pasienten og legen eller helseinstitusjonen som
rekvirerer testen, har plikt til å henholdsvis delta
i og utføre smitteoppsporing.
Sliten og slapp
Jeg har kjent meg sløv og sliten av hivmedisinene
jeg går på. Jeg har god døgnrytme, sover normalt
og går på jobb, men har ikke overskudd til noe
moro på ettermiddagene. Noen venner har påpekt
at jeg ikke lenger er med på noen ting. Jeg klarer
ikke å finne noe forskning eller dokumentasjon på
dette som virkning av hivmedisiner, er det innbilt
eller er det bare ikke noe som forskes på/dokumenters som bivirkninger?
Det er kjent at enkelte hivmedisiner kan påvirke
Når skal man starte behandling?
Det synes som om det i de siste årene har vært en del uenighet blant infeksjonsmedisinske leger om når man som hivpositiv bør begynne på behandling. Slik jeg forstår det,
begynner man behandlingen i Norge når CD 4-tallet synker til under 350. Nå har jeg lest
på en amerikansk hivside (poz.com) at lave CD 4-tall på lengre sikt vil kunne ha betydning
for en rekke andre helseproblemer som nyre- og leversykdommer, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer. Kan du si noe om dette?
Det er riktig at tidspunktet for når man bør starte behandling stadig diskuteres, og at tendensen nå er at man starter behandling tidligere enn før,
minimum ved CD 4 på 350 – om man får stilt diagnosen innen den
tid. Dessverre oppdages infeksjonen fortsatt sent hos mange, slik at
CD 4-tallet allerede er under dette ved diagnosetidspunktet. I og
med at hivbehandling også forebygger smitteoverføring til andre, har
flere behandlere av den grunn tatt til orde for å starte behandling ved
diagnosetidspunkt uavhengig av CD 4-tall. For den enkelte er imidlertid gevinsten av å starte tidligere (CD4 over 500) med tanke på å forebygge senkomplikasjoner av infeksjonen mindre jo høyere CD 4-tallet er ved behandlingsstart.
Noe av problemet her er at CD 4-tallet alene ikke kan fortelle alt om hvordan det
kommer til å gå for enkeltindivider i fremtiden, men foreløpig er det nok den beste og
mest studerte verdien å gå etter.
POSITIV • NR. 2 – 2015
søvnmønstret og gi både trøtthet og sløvhet eller til og med
oppstemthet. I så tilfelle vil det være verdt å forsøke en annen medikamentkombinasjon. Samtidig reagerer kroppen
vår ulikt på det å ha en kronisk infeksjon. Kronisk tretthetssyndrom kan utløses og kanskje vedlikeholdes av en kronisk
infeksjon. I så fall er det ikke sikkert at andre medisiner vil
gjøre deg kvikkere. Og hvorvidt en velbehandlet hivinfeksjon vil kunne opprettholde et slikt kronisk
trøtthetssyndrom, er omstridt.
I tillegg trenger man et tilfredsstillende
kosthold med riktige vitaminer og sporstoffer i riktig mengde for å kunne følge seg
pigg og opplagt, f.eks. vitamin D. Sollys er
viktig både fordi det stimulere til vitamin
D-produksjon i huden og fordi det regulerer
døgnrytmen vår. Fysisk trening øker utskillesen av belønningsstoffer i hjernen og kan forebygge
symptomer som du nevner. I tillegg er selvsagt psykososiale
faktorer viktige siden mentalt og fysisk stress, psykiske plager
og sykdommer ofte tapper en for energi og vitalitet.
Hva er PrEP
Det snakkes mye i homomiljøet for tiden om såkalt PrEP, altså
en pille man kan ta for å forhindre at man blir smittet. Hva er
egentlig dette og hvordan virker det? Er det slik at man nå har
fått medisiner som kan forhindre at man får hiv?
Ja, dette er et aktuelt og flittig diskutert tema for tida. PrEP
er en forkortelse for «pre-exposure prophylaxis», det vil si
forebyggende behandling mot smitte i motsetning til PEP
som gis etter mulig smitte. Dette har det vært forsket på en
tid, særlig blant spesielt smitteutsatte personer slik som kvinnelige sex-arbeidere og menn som har sex med menn (MSM)
som har mye ubeskyttet analsex. Man tar da en av de vanlig
hivmedisinene som ellers brukes til behandling, med det mål
for øyet å kunne forhindre at viruset etablerer seg i cellenes
arvestoff.
Det er ikke alle hivmedisiner som egner seg, for noen
hivmedisiner hindrer prosesser i virusets livssyklus etter at
viruset er blitt en del av cellens arvestoff. På dette tidspunkt
er infeksjonen et faktum og etablert for resten av vedkom-
mendes levetid. Diskusjonen går på dels samfunnsøkonomiske aspekter og dels frykt for at bruk av noen som allerede
er smittet uten å vite om det, da vil ta kun ett medikament
som viruset lett vil kunne utvikle resistens mot. Vedkommende vil da miste en viktig behandlingsmulighet senere.
Mange som smitter andre, er selv i en tidlig fase
av infeksjonen uten å vite om det. På den andre
siden er det selvsagt viktig å forhindre at
personer blir smittet med hiv av åpenbare
individuelle årsaker, men kanskje også av
samfunnsøkonomiske årsaker da det koster
mye penger å behandle en person for en
hivinfeksjon i et helt livsløp.
Nylig ble resultatene av to slike studier der
MSM deltok, presentert. I den ene studien tok deltakerne hivmedisinen daglig, mens i den andre studien
tok deltakerne tablettene før forventet sex med smitterisiko og i ytterligere to dager. I begge studiene hadde de en
kontrollgruppe der deltakerne fikk en placebomedisin (uten
virksom hivmedisin). Begge studiene ble avbrudt før planlagt avslutning, for det var for stor forskjell mellom antall
nysmittede mellom dem som fikk aktiv medisin og ikke. Det
kan altså se ut som om PrEP beskytter mot hivsmitte i en
slik studiesituasjon over en begrenset periode. Det man ikke
vet, er hvor god etterlevelse personer vil ha når det gjelder å
bruke en hivmedisin forebyggende over lang tid.
Et annet spørsmål er hvordan dette i så fall skal finansieres. Noen vil mene at man bør betale for dette selv siden
man utsetter seg for en smitterisiko for både hiv og andre
seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hepatitt C, ved
ikke å benytte seg av kjente forebyggende metoder som
kondom, mens andre vil mene at siden folk åpenbart ikke
bruker kondom i tilstrekkelig grad, så må man ty til andre
midler. I et folkehelseperspektiv er det problematisk å tilby
en behandling som kan gjøre at flere dropper kondomet og
dermed kan øke forekomsten av andre seksuelt overførbare
infeksjoner.
Et annet bekymringsfullt funn i disse studiene var at
minst tre av fire hadde brukt illegale rusmidler da de utsatte
seg for smitterisiko, noe vi vet bidrar til at man lettere tar
ugunstige valg på egne vegne. Det blir interessant å se hvordan helsemyndighetene responderer på denne nye kunnskapen.
n Frank O.
Pettersen, ph d,
er overlege ved infeksjonsavdelingen,
Oslo universitetssykehus, Ullevål.
n Kontakt
Spørsmål til denne
spalten kan sendes
på e-post: positiv@
hivnorge.no eller til
Bladet Positiv,
HivNorge,
Postboks 4615
Sofienberg,
0506 Oslo
Flere spørsmål og
svar finner du på
våre websider
hivnorge.no
Er det noe du lurer på om hiv og medisiner?
Send spørsmålene dine til [email protected]
– og vår “huslege” Frank svarer.
POSITIV • NR. 2 – 2015
33
KOMMENTAR
n Leif-Ove Hansen er
styreleder i HivNorge.
Be PrEPared
Helt siden hivmedisinenene som vi kjenner dem kom, har
det vært en visshet om at når virusnivået blir lavt eller umålbart, så er hivpositive ikke lenger smitteførende. De siste
årene har flere og flere forskere og leger sagt at hivpositive
på vellykket behandling i praksis ikke kan overføre hiv.
Samtidig er det gjennomført flere store partnerstudier som
viser dette.
Det har også vært en tanke om at de hivmedisinene som
beskytter cellene mot at hivviruset skal feste seg og trenge
inn i cellen, burde kunne gi beskyttelse for hivnegative. Man
fikk allerede på begynnelsen av 2000-tallet en ”angrekur” for
hiv kalt PEP (post-eksponerings profylakse), som er hivmedisiner som tas så fort som mulig etter smitterisiko og varer
i 28 dager slik at ikke hivviruset fester seg eller reproduserer
seg i kroppen. Dessverre er det få som benytter seg av denne
muligheten, kanskje fordi de ikke tror de har utsatt seg for
risiko, selv om de har sex uten kondom uten å kjenne hivstatus på sexpartneren.
Nå har verden kommet videre til PrEP (pre-eksponeringsprofylakse). Dette er en forebyggende behandling som gis
hivnegative for at de ikke skal kunne bli hivpositive. Verdens
helseorganisasjon (WHO) har anbefalt hivnegative msm
(menn som har sex med menn) å bruke PrEP sammen med
kondom for å forebygge nye hivinfeksjoner. Vi venter på de
endelige rapportene fra to gode studier som er gjort blant
msm, Ipergay og PROUD. PROUD-studien som er gjort i
Storbritannia, ble omgjort av styringsgruppen, fordi de foreløpige resultatene var så gode, at de mente det var etisk galt
å ikke tilby kontrollgruppen som var med i studien PrEP. De
foreløpige funnene tyder på at effekten av PrEP er god, med
en beskyttelse mot hiv på 86 %!
Hvis dette er tilfellet, er det en revolusjon på gang i forhold
34
POSITIV
2015
POSITIV •• NR.
NR.12 –– 2015
til å forebygge hiv blant seksuelt aktive msm. Det er mange
grunner til å ønske seg PrEP inn i verktøykassa for å forebygge nye hivinfeksjoner. Studiene anslår at man kan redusere
nye infeksjoner med 20–25 % blant msm! De andre frynsegodene som følger med, er at hivnegative selv kan ta ansvar
for sin egen seksuelle helse. For å starte på PrEP må man
være hivnegativ, og den eneste måten å finne ut det på er å ta
en hivtest. For hivpositive vil angsten for å smitte bli mindre
når flere er på PrEP, det delte ansvaret vil lette åpenheten
rundt diagnosen, og hiv vil bli mindre farlig å snakke om.
HivNorge kjenner til at PrEP kun er tilgjengelig som legemidlet Truvada i USA. Der har bruken blant msm blitt vanlig i mange byer. I andre land er ingen legemidler godkjent
til bruk som PrEP. I Australia og Europa jobbes det nå med
å få tilgang til PrEP-behandling. Det er fortsatt en lang vei å
gå, men uten et krav fra leger, helsepolitikere, nasjonale hivog LHBTIQ-organisasjoner og msm-ere, kommer vi ikke til
å få PrEP til Europa og Norge.
Det vil være mange spørsmål rundt hvem som bør få PrEP
og hva som har best hivforebyggende effekt. Men mens dette
diskuteres, blir flere og flere hivnegative som kunne hatt
nytten av PrEP hivpositive, et minimum burde være å gi
leger ved infeksjonsklinikkene lov til å foreskrive PrEP til de
pasientene de ser trenger denne forebyggende behandlingen.
I lengden vil en hivnegativ på PrEP-behandling noen år være
bedre enn en hivpositiv på livstid. Jeg oppfordrer alle til å
skaffe seg informasjon om PrEP og stille seg selv spørsmålet
om PrEP er aktuelt for dem.
Be PrEPared!
MSD er et globalt ledende selskap innenfor helsetjenester med en
variert portefølje av reseptbelagte medisiner, vaksiner og helse­
produkter til forbrukere i mer enn 100 land verden over.
MSD har over 15 lovende kandidatmedikamenter som omfatter alle
faser av livet ­ fra spedbarn til eldre.
Terapiområder
Vårt selskap er allerede ledende innenfor en rekke forskjellige
områder som kardiologi, infeksjonssykdommer, diabetes, luftveis­
sykdommer, reumatologi, dermatologi, gastroenterologi, kvinne­
helse, og dyrehelse. Vi arbeider for å utvide vårt tilbud på andre
områder som nevrologi og onkologi.
Forskning
MSD (Norge) AS er et firma som vil fortsette og utvikle aktiviteten
innen forskning og utvikling av nye orginale legemidler. Norge vil
forbli et viktig land i denne satsningen, og den samlede kliniske
forskningsaktiviteten i Norge i 2010 inkluderer 48 separate studier,
200 studiesentra og ca. 6 500 pasienter.
For mer informasjon, se www.msd.com
MSD (Norge) AS, Solbakken 1, 3011 Drammen, tlf. 32207300.
02-2012-GEN-2010-SCAN(NO)-4788-J
NONPS140377. THAU
PASIENTEN
KOMMER ALLTID
FØRST
I AbbVie lar vi den uredde holdningen som
kjennetegner innovatører, gå hånd i hånd
med styrken og kompetansen i et ledende
farmasøytisk selskap. Dette gjør vi for å møte
helseutfordringene til mennesker over hele
verden.
Det er lidenskap som driver vår forskning og
utvikling av nye behandlingsformer.
Fordi hvert eneste liv er bemerkelsesverdig, må
vi sørge for at våre løsninger også er det.
Les mer på abbvie.no eller abbvie.com
PASIENTEN KOMMER
ALLTID FØRST