1. No category

INNBLIKK
Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 5 - 2015
Pilar 2, likviditetsrisiko og
tapsavsetninger
… er temaene for de tre dokumentene som gjennomgås i denne utgaven av Innblikk.
Likviditetsrisiko: metodikk for evaluering av risikonivå
Finanstilsynet har oppdatert sitt dokument for evaluering
av likviditetsrisikonivå under modulen for risikobasert tilsyn
med likviditetsrisikoen. Dokumentet er tilgjengelig på Finans­
tilsynets hjemmeside under Risikobasert tilsyn, og er datert
15.01.2015.
Oppsummert så vil Finanstilsynets evaluering av risikonivå bygge på følgende tilnærming:
Område
Parametre
Nivå for tilsynsmessig oppfølging
Likviditetsbuffer
LCR
Under 60, med opptrapping til 70, 80 og 100
om ikke annet bestemmes i Norge
OMF-potensiale og refinansieringsevne under
stress
Kvalitativt (vurdering av bankens policy) støttet
av en indikativ beregningsmodell
Øvrige likviditetsreserver – verdipapirer og
innskudd
Kvalitativt
Disponible og avgitte trekkrettigheter
Kvalitativt
Likviditetsindikator 1
Likviditetsindikator 2
105
110
NSFR
(På sikt 100)
Innskuddsdekning ("solo" og inkl OMF-foretak)
Negative avvik fra referansegruppen
Løpetidsmessig sammensetning av markeds­
finansieringen
Negative avvik fra referansegruppen
Gjennomsnittlig løpetid for lang markeds­
finansiering
Negative avvik fra referansegruppen
Andel markedsfinansiering
Negative avvik fra referansegruppen
Gjeld til andre kredittinstitusjoner
Negative avvik fra referansegruppen
Innskuddssammensetning
Negative avvik fra referansegruppen
Store innskudd
Hovedsakelig kvalitativt
"Additional Monetoring Metrics"
Avventer ny internasjonal rapportering i 2015
Langsiktighet
Indikatorer for diversifisering
Bankene bør gjennomgå egen risikopolicy, rammesetting
og risikorapportering på likviditetsområdet opp mot disse
­indikatorene for å vurdere om det er vesentlige momenter som
mangler i egen oppfølging.
I forhold til parameteret for OMF-potensiale kan vi tillegge at
Finanstilsynets dokument her viser en formel som bygger på
at man setter summen av ikke-benyttede mellom overførte og
lån, begge justert for et 30% boligprisfall, egenbeholdning av
OMF’er som utstedt av konsernforetak og en eventuell x-faktor
(som kan være positiv eller negativ, avhengig av nivå på LCR og
likviditetsindiaktor 1) i forhold til fundingforfall fra en måned og
frem til ett år frem i tid.
Det er ellers interessant å merke seg at Finanstilsynet i innled­
ningen til dokumentet skriver at: ”Etter hvert vil bankenes egen
Internal Liquidity Adequacy Assessment Process (ILAAP) bli
tillagt vekt.” Ergo: nye krav til prosesser og dokumentasjon fra
bankenes side må forventes.
Bank of England: pilar 2-metodikk
Bank of England utga nå i januar et interessant høringsdoku­
ment om metodikk for vurdering av bankenes kapitalbehov
under pilar 2. Dokumentet omfatter dels beskrivelse av
metodikk pr risikoklasse og dels en metodikk for å fastsette
samlet kapital­behov hensyntatt og i forhold til regulatoriske
minimums- og bufferkrav.
Metodikken legger til grunn at det samlede kapitalbehovet
består av pilar 1 pluss kapitalbehov for risikoer som enten
er underestimert i pilar 1 (aktuelt for kreditt-, markeds- og
operasjonell risiko) og for risikoer som ikke dekkes av pilar 1
(renterisiko i bankporteføljen, konsentrasjonsrisiko og pen­
sjonsforpliktelsesrisiko), samt risikoer som banken kan bli
eksponert for i et fremoverskuende perspektiv (for eksempel
som følge av endringer i makroøkonomiske rammebetingelser).
Kapitalbehovet utover pilar 1 benevnes pilar 2A.
Det aktuelle dokumentet beskriver foreslått metodikk for pilar
2A-vurderingene. For kredittrisiko i standardbanker legges
det for eksempel opp til å vurdere nødvendig kapitalbehov
basert på en IRB-lignende metodikk (”benchmark”) og sam­
menligne dette med kapitalkravet etter standardmetoden.
I den forbindelse er det rom for ”diversifiseringseffekter”:
”If the benchmark implies that the SA Pillar 1 capital charge
overestimates the level of capital required for a given portfolio
when compared to IRB data, the calculated excess can be used
against shortfalls in those portfolios for which the benchmark
implies that the SA Pillar 1 capital charge is lower than IRB. ”
Tilsvarende gis det beskrivelser for andre risikoklasser. For
eksempel vil behovet for kapitaltillegg under pilar 2 for markeds­
risiko tilsvare eventuelt behov for å sikre at summen av pilar
1-kravet og pilar 2-tillegget dekker en 1.000-årsbegivenhet
(99,9% konfidens), gitt bankens portefølje. For motpartsrisiko
vil en rekke kvalitative vurderinger kunne medføre krav om
pilar 2-tillegg, for eksempel som følge av svakheter i IT, data­
tilgang, risikokonsentrasjoner, oppgjørsrisiko, håndtering av
collateral,wrong way-risk, stresstesting og modellvalidering.
For konsentrasjonsrisiko bygger pilar 2A-metodikken på bruk av
HH-indeksen og beregninger av kapitalbehov for hhv konsen­
trasjoner relatert til store motparter, sektorer og geografiske
områder. I tillegg er det beskrevet metodikk for renterisiko i
bankporteføljen og for pensjonsrisiko.
Utover disse pilar 2A-vurderingene kan det bli identifisert
kapitalbehov relatert til svakheter i styring og kontroll. Hvis
det identifiseres vesentlige svakheter her, så vil kapital­
kravet – avhengig av svakhetenes omfang – kunne bli skalert
opp med normalt mellom 10% og 40% av pilar 1- pluss pilar
2A-behovet.
Her må det inn et nytt avsnitt: I tillegg vil banken bli stresstes­
tet i forhold til kapitalbehovet for å oppfylle regulatoriske krav
under et alvorlig, men ikke usannsynlig vanskelig makroøko­
nomisk scenario. Dette omtales også som Pilar2B.
Når det gjelder bankens samlede kapitalbehov så legger man
opp til at det vil være det største av disse to tallene:
a. Minimumskravet under pilar 1 pluss gjeldende, kombinert
bufferkrav pluss Pilar 2A-tillegget
b. Minimumskravet under pilar 1 pluss gjeldende, kombinert
bufferkrav pluss Pilar 2A-tillegget pluss nødvendige buffere
for å møte tap under alvorlig stress-scenario (uten å dubli­
sere det kombinerte bufferkravet)
Ved vurdering av eventuell buffer under pkt b) ovenfor, så for­
utsettes kravene til pilar 1, pilar 2A og motsyklisk kapitalbuffer
oppfylt, mens behovet for buffer for å dekke tap under alvorlig
stress sammenlignes med systemrisikobufferen og kapital­
bevaringsbufferen. Dette kan illustreres slik:
Bank A:
Bufferbehov
Pilar 2B-behovet
Kapitalbevaringsbuffer
Systemrisikobuffer
Motsyklisk buffer
Pilar 2A
Pilar 1
Bank B:
Kapitalbevaringsbuffer
Pilar 2B-behovet
Systemrisikobuffer
Motsyklisk buffer
Pilar 2A
Pilar 1
Hos Bank A er summen av kapitalbevarings- og systemrisiko­
bufferen ikke vurdert å være tilstrekkelig til å dekke tap som vil
oppstå i en alvorlig stress-situasjon og denne banken pålegges
således en ”buffer” utover pilar 1, pilar 2A og det kombinerte
bufferkravet. Hos bank B er, gitt bankens strategi, balanse og
risikoprofil, summen av kapitalbevarings- og systemrisiko­
bufferen derimot vurdert å være tilstrekkelig til å dekke tap
som vil oppstå i en alvorlig stress-situasjon. Her er derfor det
samlede kapitalbehovet vurdert å tilsvare summen av pilar 1,
pilar 2A og kombinert bufferkrav.
Det kan være vel verdt innsatsen å lese dette dokumentet som
inspirasjon til egen ICAAP-prosess.
Tapsavsetninger
Basel-komiteen publiserte nå i februar et høringsdokument for
retningslinjer relatert til regnskapsføring av tapsavsetninger
(”Guidance in accounting for expected credit losses”). Doku­
mentet legger opp til 11 prinsipper, hvorav 8 for bankene og 3
for tilsynsmyndighetene. De sentrale elementene i de 8 prin­
sippene som bankene må følge er foreslått å være:
1. styret er ansvarlig for at banken har hensiktsmessige prose­
dyrer på kredittområdet, herunder internkontroll som sikrer
konsistent fastsettelse av nødvendige tapsavsetninger
2. banken bør utforme, dokumentere og følge en sunn
metodikk for å vurdere og måle nivået på kredittrisikoen, og
tapsavsetningene bør bygge på denne metodikken
3. banken bør ha på plass prosedyrer for hensiktsmessig å
gruppere kreditteksponeringer som har like kredittrisiko­
karakteristika
4. bankens samlede tapsavsetninger, uavhengige av fordel­
ingen på individuelle og gruppevise, må være tilstrekkelige
5. banken bør ha på plass policyer og prosedyrer for
hensiktsmessig validering av interne modeller for kreditt­
risikovurderinger
6. bankens bruk av erfaren kredittvurderingskompetanse er
sentral for å vurdere og måle forventede kredittap
7. banken bør ha sunne prosesser for vurdering og måling av
kredittrisiko, for å sikre vurdering og prising av kredittrisiko,
og for regnskapsføring av tapsavsetninger
8. bankens offentliggjøring av informasjon må fremme trans­
parens og sammenlignbarhet
Hva kan KPMG bidra med?
Vil du vite mer?
Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap?
Kontakt:
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
Telefon: 4063 9512
E-post: [email protected]
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate
and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on
such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation.
© 2015 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All
rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.