1. No category

FINANSNYTT
Nyhetsmagasin fra KPMG | # 2 | September 2015
FinTech
Egenkapitalbeviset
- et godt instrument for både utsteder og investor?
Norske banker mot fusjons
og oppkjøpstrømmen
Finanstilsynets praksis for vurdering
av risiko og kapitalbehov
Utfordringer innen
innskuddspensjon
Leder
Når dette leses så håper jeg at alle trofaste (og eventuelle nye) lesere av Finansnytt har en lang, god og
velfortjent sommerferie bak seg. Høsten er her og det er tid for å rette blikket fremover!
Rammebetingelser er i stadig endring. Vi har her i Finansnytt (til kanskje det kjedsommelige) til stadighet
både skrevet om og fokusert på en rekke regulatoriske endringer. Disse har i stor grad hatt preg av
internasjonal regelverksutvikling. I løpet av våren og forsommeren har en rekke norske regulatoriske
dokumenter blitt publisert, dels med særnorske bestemmelser – som for eksempel forskriften om
boliglånspraksis – og dels med forslag til praktisering, tolkning og implementering av norsk regelverk.
Vi skriver om slike endringer i denne utgaven av Finansnytt også. Men vi lovet i forrige nummer at vi
skulle vri vårt fokus mot andre områder enn bare det regulatoriske. Og vi holder hva vi lover!
Man kan nå kanskje si at det er endringene i andre rammebetingelser enn de rent regulatoriske
som er eller i det minste er i ferd med å bli de viktigste. Ringvirkningene av oljeprisfallet synes å bli
stadig mer merkbart, selv om boligmarkedet på landsbasis ser friskt ut fortsatt. Arbeidsledigheten
stiger. Utviklingen i det kinesiske aksjemarkedet kan skremme. De greske gjeldsforhandlingene
sørget for spenning i finansmarkedene gjennom sommerukene. Men det makroøkonomiske bildet
er ikke svart-hvitt. Enkelte bransjer (som turistnæringen og fiskeoppdrett/-eksport) har glede av
fallende kronekurs. Og det samme gjelder for visse landsdeler (særlig da kanskje den nordligste,
der turisme og sjømat er viktige bransjer).
Som følge av både makroøkonomiske og regulatoriske endringer kan effektiv tilgang på kapital
ha stor betydning for finansbransjen. Vi har derfor i denne utgaven av Finansnytt satt fokus på
egenkapitalbeviset som instrument for sparebanknæringen.
En rammebetingelse trumfer dog alle andre over tid! Og slik har det nok alltid vært
vil jeg påstå (selv om jeg ikke kan føre vitenskapelig belegg for påstanden). Ingen
endringer kan vel over tid sies å være opphav til så store endringer for privatpersoner
eller bedrifter, enten direkte eller indirekte, som teknologiske nyvinninger. Tenk bare
på banale eksempler som hjulet, krutt og sprengstoff eller lyspærer, mer avanserte
oppfinnelser som forbrenningsmotoren (og dermed både fly og biler), datamaskinen
og mobiltelefonen. For finansbransjen var vel oppfinnelsen av betalingsmidler den
første skjellsettende begivenheten. Ulike former for finansiell teknologi (FinTech) er
foreløpig det siste i denne rekken. Og utviklingen innenfor FinTech vil nok være vel
så viktig for de tradisjonelle finansinstitusjonenes overlevelsesevne over tid som de
regulatoriske endringene. Det påstås at innovasjonskraften innenfor finans på tidlig
2000-tall var fokusert mot regulatorisk arbitrasje. Nå har innovasjon i bransjen
fokus på utnyttelse av den digitale teknologien. Vi har satt fokus på det temaet
også i denne utgaven av Finansnytt!
God lesning!
Med vennlig hilsen
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
FINANSNYTT
6
12
17
32
INNHOLD
4
6
10
12
14
22
26
28
32
40
FinTech
48
50
Utfordringer innen innskuddspensjon
– Digitalisering utfordrer måten banker er skrudd sammen på
Teknologi driver utviklingen
Videreutvikling av Norsk Betalingsinfrastruktur
Egenkapitalbeviset – et godt instrument for både utsteder og investor?
Norske banker mot fusjons- og oppkjøpsstrømmen
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Renterisiko i bankporteføljen
Nasjonal regelverksutvikling
IFRS-rapporterende forsikringskonsern og SII-prinsipper ved måling av
forsikringsforpliktelser
Høstjakta starter snart - Fokusområder for revisjonsutvalget
3
4
FINANSNYTT
FINTECH
Utviklingen i digital teknologi for finansielle tjenester – også benevnt som FinTech – kan komme til
å fremstå som noe av det mest dramatiske og mest utfordrende som den etablerte finansbransjen
har stått over for. I juni publiserte World Economic Forum rapporten "The Future of Financial
Services. How disruptive innovations are reshaping the way financial services are structured,
provisioned and consumed." Rapporten dekker alle deler av finansbransjen – fra forsikring,
via kreditt, betalingsformidling og sparing/plassering – til verdipapirvirksomhet og finansiell
infrastruktur.
For de som ønsker å lese hele
rapporten (og det er det faktisk
verdt å gjøre!) fra World Economic
Forum så finner man den her – både
i elektronisk format og i nedlastbart
format: http://reports.weforum.org/
future-of-financial-services-2015/.
Sentrale poenger i rapporten er:
• Innovasjon i finansbransjen er
både bevisst og forutsigbar:
dagens dominerende aktører vil
mest sannsynlig bli angrepet der
de største kildene til kundefriksjon
sammenfaller med den høyeste
lønnsomheten.
• Samarbeid mellom regulerende
myndigheter, eksisterende aktører
og de nye aktørene er påkrevet for
å forstå hvordan innovasjonene
endrer bransjens risikoprofil –
både i positiv og negativ retning
• Utviklingen vil ikke være en
engangshendelse, men heller et
kontinuerlig press for innovasjon
som vil påvirke kundeadferd, forretningsmodeller og den langsiktige strukturen i finansbransjen.
Kort oppsummert sier rapporten
videre følgende om karakteristika
ved innovatørene innenfor finans:
• Innovasjonene har størst effekt når
de er plattformbaserte, dataintensive og krever lite kapital.
1.De lanserer meget fokuserte
produkter og tjenester
• De mest umiddelbare effektene
vil komme i banksektoren, men
de største effektene vil trolig finne
sted innen forsikringsbransjen.
3.De bruker data strategisk
• De dominerende aktørene vil
iverksette parallelle strategier der
de aggressivt konkurrerer med de
nye aktørene og samtidig utnytter
eksisterende strukturer til å gi de
samme nye aktørene tilgang til
infrastruktur og tjenester
2.De automatiserer og standardiserer høymargin-prosesser
4.De er plattform-baserte og krever
ikke mye kapital
5.De samarbeider med de som nå
dominerer markedet
Kikker en seg rundt i markedet
ser en mange nye produkter og
tjenester, basert på digital teknologi
eller FinTech om man vil. Kontaktløse
kort, dvs at man kan gjennomføre
betalingen ved å holde kortet mot
en terminal i stedet for å dra
kortstripen eller bruke chipe'en, eller
tilsvarende bruk av NFC (Near Field
Communication) med mobiltelefonen. Mulighetene til å betale uten
kjennskap til mottagers kontonummer, bare man har vedkommendes
mobilnummer. Ulike plattformer
for CrowdFunding eller Peer to
Peer-lending er andre utviklingstrekk
vi ser innenfor kredittområdet. Her
ser vi også bruk av andre prinsipper
og metoder for kredittvurderinger og
kredittscoring – basert på store datamengder og sanntidsinformasjon.
I den tredje verden har vi registrert
løsninger der forsikring kan tegnes
ved at med sin egen mobiltelefon
skanner en strekkode på for eksempel en sekk med såkorn (og dermed
få forsikring for årets avling) eller der
kombinasjonen av skademelding på
mobiltelefonen og satelittbilder gir
grunnlag for skadeoppgjør ved naturskader (innenfor mikroforsikring). I
atter andre land kan man få installert
mekanismer i egen bil som gjør at
rabatten på bilforsikringen øker når
signalene bilen sender ut tilsier at
kjøringen foregår pent og forsvarlig.
FINANSNYTT
Plattformer for både investeringsrådgivning og verdipapirtransaksjoner er
også kjente fenomener.
Så langt synes innovasjonene i stor
grad å være rettet mot privatkundeog retailmarkedet, men tjenester for
næringslivets aktører følger nok tett
etter. Hva ISO20022 og Blockchain
kan bidra med i så henseende er
interessante fremtidsperspektiver.
Mange av løsningene man ser er
spennende og snedige, men utløser
samtidig både ettertanke, betenkeligheter og utfordringer. Personvern og
privatlivets fred er en side av saken
sett i et kundeperspektiv. På den
annen side så får kundene også en
rekke fordeler: økt tilgjengelighet,
raskere og bedre service, samt trolig
også bedre priser.
For eksisterende aktører i bransjen
representerer utviklingen en vesentlig trussel mot forretningsmodeller,
vekst og lønnsomhet. Den nye
teknologien øker antallet potensielle aktører, øker transparensen i
markedet og ikke minst utfordrer
etablerte forretningsmodeller med
både nye distribusjons- og kommunikasjonskanaler og med mer effektive
prosesser.
Utviklingen representerer potensielle
sikkerhetsmessige og regulatoriske
utfordringer. Selv om ny teknologi
har sikkerhetsmessige utfordringer
– blant annet fordi man dels beveger
seg ut i nytt og ukjent terreng – så
medfører utviklingen også muligheter
for at teknologiske nyvinnger gir økt
sikkerhet. Utviklingen åpner videre
opp for spennende perspektiver for
risikostyring. For eksempel baserer
en rekke av de nye aktørene seg på
betydelige datamengder, kilder fra
sosiale media og sannstidsbasert
informasjon for sine kredittvurderinger – i stedet for historisk statistikk
om betalingsadferd, yrke, inntekt og
formue. Det vil bli spennende å se
over tid hva som er mest treffsikkert!
Å skape verdier ut av den digitale
utviklingen handler dog ikke bare
om innovasjonskraften. Det handler
minst like mye om evnen til å implementere dette i forretningsmodellen
og det ledelsesmessige. I boken
"Leading Digital. Turning technology
into business transformation" hevder
Westerman, Bonnet og McAffe at
de som er gode på innovasjonen
får bedre omsetningsutvikling
enn gjennomsnittet, men svakere
lønnsomhet. For å lykkes både med
omsetning og lønnsomhet må man
både være innovative og samtidig
sørge for å integrere dette i det ledelsesmessige og forretningsmessige.
5
6
FINANSNYTT
– Digitalisering utfordrer
måten banker er skrudd
sammen på
Regelverkene som regulerer bankdrift blir stadig mer krevende,
men det har aldri vært enklere å sette opp en bank. Samtidig truer
FinTech med å snu stadig flere deler av bankdriften opp-ned. Bør
banksjefer være bekymret, spør vi Christoffer Hernæs i Sparebank
1 Gruppen i samtale med KPMGs Are Jansrud.
Christoffer Hernæs er direktør i
Sparebank 1 Gruppen, hvor han
jobber med strategi, innovasjon og
analyse. Med utspring i en personlig
entusiasme for teknologi, har han
over årene utviklet en yrkesmessig
interesse for ny teknologi relatert til
finanssektoren – såkalt FinTech.
Først og fremst handler jobben
hans om at Sparebank 1 Gruppen
skal vite å forholde seg til den
FinTech
FinTech slår sammen ordene
"Financial technology" i et
begrep som vanligvis betegner
oppstartsselskaper som ønsker å
bruke programvare eller moderne
teknologi til å lage nye produkter
eller tjenester som utnytter huller,
mangler eller ineffektiviteter hos
banker eller finansselskaper.
FINANSNYTT
stadige strømmen av nyvinninger
som kommer fra alle kanter, men
siden han er en skrivefør mann, kan
også vi andre følge mye av det han
lærer og erfarer på Twitter, Facebook
og LinkedIn – samt på hans egen
blogg (hernaes.wordpress.com)
eller andre nettsteder (som www.
techcrunch.com og e24.no). Han og
KPMGs egen ekspert på bank- og
finansbransjen, Are Jansrud, satte
seg nylig ned for en prat om utviklingen i dette segmentet.
– Jeg har fulgt bloggen din en stund,
og finner mye spennende der. Hva
var det som vekket din interessere
for alt dette med FinTech?
– Akkurat nå endrer teknologi finansbransjen på utrolig fascinerende
måter. Praktisk talt hver eneste dag
dukker det opp nyvinninger som påvirker hvordan bransjen kan håndtere
regulatoriske forhold, forbrukeratferd
og så videre. Jeg begynte å blogge
om dette mest for å lære selv. Når
man skal kunne forklare en sak til
andre, må man nemlig forstå det
virkelig godt selv.
– Sett at du møter sjefen i en ellers
veldrevet lokalbank, og han spør deg
hvorfor FinTech er noe han bør vie
oppmerksomhet. Hva svarer du da?
– Digitalisering er egentlig noe
bankene har holdt på med det i minst
20-30 år, men nå har det nådd et nivå
hvor det i bunn og grunn utfordrer
hvordan banker er skrudd sammen.
Derfor er det essensielt å følge
ekstra godt med.
– Hva er etter ditt skjønn de
viktigste utviklingstrekkene i dette
segmentet?
– Payments har vært det lenge.
Spesielt i fremvoksende markeder,
hvor man nå går fra en kontantdrevet økonomi rett over på mobil
betaling…
– …og hopper over alt det vi har
drevet med de siste 100 årene.
– Helt riktig. Men går du ordentlig
dypt ned i denne verdikjeden har du
sanntidsbetalinger, som er veldig
interessant for handelsfinansiering.
Alle bedrifter med store, globale
verdikjeder har mye bundet arbeidskapital fordi de finansielle verdikjedene beveger seg tregere enn de
fysiske – når varer skal fraktes langt
nok. Der har du både det som skjer
rundt ISO20022 og hvordan blockchain kan brukes for å skape mye
raskere prosessering. Finansbransjen
må bli en global sanntidsoperasjon.
Dagens verktøy for finansielle,
grensekryssende transaksjoner er
trege og dyre – her vil det skje veldig
mye.
– Et annet, kjempeinteressant
område er peer-to-peer lending,
hvor det virkelig store potensialet
ligger i SMB-segmentet. Bankenes
kredittvurderingssystemer har ennå
ikke tatt inn over seg at hvordan
nye bedrifter startes nå i forhold
til hvordan det ble gjort for 100 år
siden; de vil helst ta pant i ting som
fast eiendom, produksjonsmateriell
eller andre fysiske gjenstander
før de yter noe lån. Her kommer
p2p-lending inn – eller "marketplace
lending", som mange nå heller kaller
det. Slike lån er faktisk blitt en
7
8
FINANSNYTT
ny investeringsklasse; i USA står
institusjonelle investorer allerede bak
80 prosent av alle slike lån.
– Mye av verdien i p2p-plattformene
ligger i kredittmodellene, og det er
kanskje de som burde skremme
bankene mest. Banker er vant til å
vurdere historiske data for å avgjøre
hvilke søkere som får lån, mens
utfordrerne bruker prediktive analyser
gjort på sanntidsinformasjon. Hva
en 34-åring gjorde for 10 eller 20 år
siden sier kanskje ikke all verdens
om hva han vil gjøre fremover. Men
en modell som derimot ser på hva
han gjør nå – hvilke sosiale medier
han er aktiv på, hva slags bilder han
legger ut, hvordan LinkedIn-profilen
hans ser ut, vennene hans på
Facebook – det kan vise seg å gi
langt mer presise vurderinger.
– Det fremstår for meg som
nyvinninger hittil har vært rettet mot
forbrukere og sluttkunder, mens
tjenester mot bedriftsmarkedet har
hengt etter?
– Bedriftsmarkedet er nok mindre
synlig, mindre sexy, men potensialet er nok mye større. Én ting
er SMB-markedet, som i dag er litt
"under-banked". Veldig mange av de
globale bankproduktene er tilpasset
store, globale aktører, men nå til
dags kan vi se at mange bedrifter i
SMB-segmentet kan ha kunder over
hele verden og får samme behov
som de virkelig store bedriftene;
cash pool-løsninger, cross-border
payments, behov for trade finance,
alle disse produktene som jeg knapt
kan de norske navnene på en gang.
Ved å bruke teknologien på en ny
måte, kan bankene her på en lønnsom måte nå helt nye kundegrupper
med slike produkter.
– Det er mange som bruker begrepet
disruptiv teknologi for tiden. Er
det fair å si at kanskje ikke alle har
forstått det like godt?
– Det kan nok hende, men det
er egentlig ikke særlig vanskelig.
Det handler om at en ny aktør
kommer med et produkt eller en
tjeneste som strengt tatt er litt
dårligere enn bransjestandard, men
til en del av markedet som i dag er
"under-served".
– Ta USA for eksempel, hvor det
er mange som ikke kan eller får
benytte tradisjonelle banktjenester.
Det er lett for bankfolk som ser
på nye tjenester som tilbys i dette
segmentet og tenke "her er da vel
ikke sikkerheten god nok" eller "dette
er jo ikke et ekte bankprodukt" og
konkludere med at dette ikke er noe
å bekymre seg over. Men nettopp
dette kan være morgendagens
plattformer – spesielt for tjenester
i grensesnittet mot kundene. De
som skaper seg en tydelig posisjon
i kundegrensesnittet i dag vil ha en
gavepakke når EUs andre direktiv for
betalingstjenester (PSD2) slår inn for
fullt og forbrukerne kan plukke og
mikse betalingsprodukter etter eget
forgodtbefinnende.
– Norge har ligget langt fremme
på digitalbank, delvis på grunn av
spleiselag-mentaliteten, blant annet
i det som tidligere var Bankenes
betalingssentral. Men nå eies flere
slike institusjoner lenger av bankene
– hva kan det ha å bety for bankenes
evne til å henge med teknologisk?
– Det norske bankvesenet har fått
til mye – nettbanker, interbanksamarbeidet, firepartsmodellen – alt
det der har vært en bragd, men det
har en bakside. Vi lener oss gjerne
tilbake og smiler av amerikaneres
sjekkbruk, men det er bare én del av
det amerikanske markedet. Andre
steder bruker de langt mer avanserte
betalingstjenester enn våre. Hvis
Norge virkelig er så flinke, hvorfor
er vi da sist i Skandinavia på vei mot
sanntidsbetalinger? Nets er ute av
bankenes eie, og snart vil kontraktene
som bankene har med dem begynne
å løpe ut – det blir interessant.
– Mange snakker om Norges dyktige
FinTech-miljøer og spennende
muligheter på denne fronten – om
det ikke blir "den neste oljen",
burde det være mulig å skape noen
interessante åpninger?
FINANSNYTT
P2P Case Study:
LendingClub (USA)
– Det er mange som jobber med
dette; Næringsdepartementet,
Abelia, IKT Norge og Innovasjon
Norge, og Norge har absolutt et godt
utgangspunkt og en god infrastruktur
for å gjøre spennende ting. Men
FinTech-investorer i London og USA
tenderer til å se Skandinavia samlet.
Det er 70-100 FinTech-selskaper i
Skandinavia, men svenskene ligger
en hestelengde eller to foran Norge
– Svenskene har noen lokomotiver,
som Klarna, iZettle, Behaviosec,
Trustly, PayEx, for å nevne noen. I
Norge er fokus litt mer snevert – vi
er gode på sikkerhet, det har vi alltid
vært. Zwipe er et kjempe-eksempel,
de har en lav-energi fingeravtrykksteknologi som er veldig spennende. Mastercard har kjøpt denne
teknologien, og i flere land tilbyr
de nå betalingskort hvor kundene
holder tommelen over en sensor på
kredittkortet idét man sveiper det
over betalingsterminalen – veldig kul
løsning.
– Det er vel også verd å nevne
selskaper som QuantAlliance og
Edgefolio, som jobber med interessante tjenester opp mot algoritmetrading og for institusjonelle investorer. Jeg heier på at Skandinavia sett
under ett kan bli en "FinTech Hotspot"
i verden.
– Kan du tegne oss et bilde av
fremtidens bank?
– Kanskje er den ikke en bank i det
hele tatt? Komplett og Norwegian
har jo startet banker og til og med
forsikringsselskap. Alt man i vår tid
behøver for å starte og drive en bank
er nok penger, distribusjonskraft og
en merkevare som inngir tilstrekkelig
kjennskap og trygghet hos sluttbrukerne. Selv compliance-krav kan du
få oppfylt som en kjøpt tjeneste.
– Det er et paradoks at på den ene
siden blir regelverkene som regulerer
bankenes virksomhet stadig mer
krevende, mens det på den andre
siden er enklere å sette opp en bank
enn noensinne. Dette er en vanskelig
spissrotgang for bankene – med
alt av systemer og kompetanse de
bygger opp, kan de føle seg overdrevent trygge på at virkeligheten og
Finanstilsynet vil treffe nye aktører
midt i fleisen.
– Det vil alltid være områder hvor
det er mulig for utfordrere å presse
seg inn mellom regulatoriske siloer.
Klarna er et veldig godt eksempel
på et selskap som med sine betalingstjenester har lyktes veldig godt
med å utnytte nettopp en slik åpning.
Det var kanskje ikke så elegant
og selvsagt da de begynte i 2005,
men nå har de 35 millioner brukere,
1.200 ansatte i 18 land, og håndterer
250.000 transaksjoner daglig.
LendingClub er et amerikansk
foretak innen p2p-lån, notert på Wall
Street og underlagt børsens krav til
rapportering og transparens.
– Når man tar opp lån der, skjer
det egentlig gjennom at WebBank i
Utah utsteder selve lånet, så kjøper
Lending Club det og overfører det
i sin balanse, før det omdannes til
en "structured note" som selges til
investorer, sier Hernæs.
Han forteller videre at noen av disse
er lånene er så attraktive at det er
utviklet roboter – automatiserte dataprogrammer – som har til oppgave
å finne de beste i dét de legges ut,
og snappe opp mest mulig av dem.
– Etter hvert som låntageren
betaler, går pengene aldri direkte til
investoren, men til LendingClub. De
tar så et mindre gebyr før de betaler
pengene videre til investorene.
Det er med andre ord ikke slik at
markedsplassene står i midten og
oppretter forbindelse mellom to
personer hvor den ene låner av den
andre.
– Det er på den ene siden mye mer
finansielt elegant enn man egentlig
skulle tro før man løfter på lokket,
og på den andre siden vesentlig
mindre komplekst enn hvordan man
har forsøkt å gjøre dette tidligere,
oppsummerer Hernæs.
9
10
FINANSNYTT
TEKNOLOGI
DRIVER UTVIKLINGEN
I en undersøkelse KPMG har gjort blant banksjefer, fortalte de oss at det de frykter
aller mest i markedet, er mer konkurranse fra nye lavkostbanker.
FINANSNYTT
Selv om banksjefene ser kompetanse­
behov og regulatoriske krav som de
viktigste driverne for konsolidering
fremover, mener rundt en tredjedel
av dem at kostnadene forbundet med
teknologiutvikling også kan spille inn.
– De fortalte oss også at nyvinninger
innen mobilbank er det de teknologisk
sett har mest fokus på. Hva tror du vil
være viktigst?
– Går det an å si "ja takk, rubb og
stubb"? Når compliance-kravene
øker, må mange banker sette sine
mest kompetente hoder på disse
rapporteringsprosjektene, fordi Basel
III, Solvecy II, MiFID 2, PSD 2 og alt
dette er veldig intrikate greier som de er
nødt til å forholde seg til. Det er derfor
jeg snakker om digitalisering heller
enn modernisering. Sistnevnte skjer i
IT-rommet, hvor man får serverne til å gå
effektivt og apparatet til å bare fungere.
Digitalisering, derimot, går både på
front-end – den delen av nyvinninger
som er synlig for brukeren – og på forretningsmodell og produksjon, hvordan
tjenestene leveres i bakkant.
– Noen mener at hver dollar benyttet
på produktutvikling burde fordeles
med 20 prosent på front-end, altså det
som møter kundene, og 80 prosent
på back-end, eller de bakenforliggende
systemene. Det stiller jeg meg bak.
Det er veldig lett å pøse på i front-end
for å skape et inntrykk av at man holder
seg i tet, men uten ordentlig systemer
bak den fancy fronten skaper man seg
egentlig bare en omfattende teknologisk
gjeld på sikt.
– Tror du kanskje at mange norske
banker gjør nettopp det sistnevnte?
– Noen, ja. Og langt på vei er det
jo denne utviklingen som skaper
åpninger for FinTech. Ta for eksempel
valutahandel og utenlandshandel,
og se på hvordan tjenester som
TransferWise og CurrencyCloud prøver å
effektivisere dette – eller ta for den saks
skyld BlockChain og Bitcoin, som er
enda mer effektive teknologier for å løse
samme problem. Poenget er at slike
transaksjoner i dag er uhorvelig trege,
vanvittig dyre og veldig komplekse. Det
er en uimotståelig kombinasjon for alle
som vil utvikle alternative løsninger.
– På sparesiden har man robotrådgivere
som begynner å få fotfeste spesielt
utenfor Norge, og med MiFid2 viser
erfaringene i England at mange velger
bort den tradisjonelle bankrådgiveren.
For eksempel har veksten til NutMeg i
UK vært helt fantastisk etter at MiFid2
ble innført.
– I Norge er kundenes lojalitet til sin
bankene er veldig høy, men i mange
andre markeder er dette en perfekt
storm: Kundene driver det gjennom sin
forventning om at bankene opprettholder en langt høyere innovasjonstakt,
teknologien driver det gjennom å gjøre
nye ting mulig, og regulatoriske myndigheter driver det gjennom å pålegge
bankene ting som åpenhet, transparens
og spesielle rutiner som må følges.
Dette åpner en del "sweet spots" hvor
alle disse tre kreftene treffer hverandre
helt perfekt og det bare blir overmodent
for å gjøre noe helt annerledes.
– Og hva blir da, etter ditt skjønn, de
viktigste konkurrentene for bankene i en
slik situasjon?
– Jeg ser to mulige scenarier som
det ligger omtrent sterke argumenter
bak. Hvis man tenker langsiktig, si i et
tiårsperspektiv, kan man se for seg en
konsolidering hvor de som i dag kaller
seg globale banker virkelig lykkes med å
bruke teknologi til å gjøre bankvirksomhet om til noe annet enn multinasjonalt
spill – som det i virkeligheten er i dag –
og etablerer prosesser og tjenester som
virkelig er globale. Da kan man oppleve
at det etablerer seg virkelig enorme,
globale banker med skalafordeler nok
til å tåle langt lavere marginer. Eller
man kan se en fragmentering hvor det
skapes rom for flere mindre nisjebanker,
men hvor det også blir mulig å brande
seg og gjøre ting på litt ulike måter.
– Etter mitt skjønn vil uansett
fragmentering være det første som
skjer. Det vil komme en rekke nye
banker på det norske markedet i løpet
av høsten, etableringstakten innen
forbruksfinansiering er på høyde med
hva den var vinteren 2007/2008, og da
skjedde det jo noe ikke så lenge etterpå.
Det blir interessant å se om noen av
nykommerne vil ta steget fullt ut og
etablerer seg som "ordentlige banker",
altså at de tilbyr brukskonto, boliglån og
slike ting – det er nok begrenset hvor
mange aktører det er plass til innen kort
og forbrukslån.
– Den store frykten, som vel de fleste
anerkjenner, er at bankene risikerer å
miste grensesnittet ut mot kundene
slik hotellene har opplevd med Hotels.
com og delvis også Airbnb. Google
er allerede litt i gang med det i
Storbritannia, med en tjeneste de kaller
Google Compare gir kundene mulighet
til å sammenligne leverandører av
bilforsikring. De har tilsvarende tjeneste
i California, og der kan du faktisk også
kjøpe forsikringen direkte gjennom
Googles løsning. Da har du på det
nærmeste overtatt hele kjøpsfronten, og
dette har Google tydeligvis ambisjoner
for. Allerede i mars i år hadde de lisens
for å drive som forsikringsagent i 28
amerikanske delstater, nå kan det
godt hende at det tallet er blitt høyere.
Google Mortgage ønsker å tilby det
samme for huslån.
– Nå kommer Google aldri til å bli en
bank, men de kan likevel godt ha en
tjeneste som de kaller Google Banking,
hvor de eier og driver grensesnittet mot
kundene – så får heller andre banker
levere selve tjenesten. Da spiller det
ingen rolle for en kunden om tjenestene
som sådan leveres av Sparebank 1,
DNB, HSBC, eller en hvilken som helst
annen bank – kanskje en vi ikke har hørt
om fordi den ennå ikke er startet.
– Det er også et annet poeng i dette.
Hvis vi ser på hvordan stadig flere
forsikringer selges nå; når du betaler en
reise med kredittkortet ditt får du reisen
forsikret, når du leier en bolig via Airbnb
kan det følge forsikring med, og det
finnes mange varianter av dette. Vi må
huske på at produktene som bankene
leverer eksisterer for å realisere noe
annet, og hvis dette "noe annet" kan
bake bankproduktene inn i sin leveranse,
kan bankene ende opp utenfor loopen.
11
12
FINANSNYTT
POSITION PAPER FRA BSK
Videreutvikling av Norsk
Betalingsinfrastruktur
Som omtalt i flere andre artikler i denne utgaven av Finansnytt: det skjer spennende ting innenfor
finansiell teknologi og ikke minst når det gjelder betalingsformidlingsområdet. BSK – Bankenes
Standardiseringskontor – har i sommer publisert et position paper under tittelen "Continuous
development of the Norwegian payment infrastructure".
BSK har gjennomført en diskusjon om
hva som er egenskaper ved fremtidens
infratruktur. Paperet oppsummerer
diskusjonen, og er organisert i fire
kapitler:
• En beskrivelse av nåværende
situasjon
alt fra bankenes salg av Nets til økende
grad av EU-reguleringer med nasjonale
konsekvenser), konsolidering blant
aktørene i markedet, globaliseringen,
kundenes behov, realtidstjenester,
nye aktører som entrer markedet og
overvåking i forhold til terrorfinansiering.
• En oversikt over drivkrefter
• En vurdering av ønskede
egenskaper ved infrastruktur for
betalingsformidling
• En overordnet prosess og aktiviteter
for å drive utviklingen i ønsket retning
Sentrale drivkrefter som er identifisert
av BSK omfatter blant annet endringer
i den innenlandske styringsstrukturen
på feltet (noe som blant annet omfatter
Du kan finne dokumentet her:
https://www.bsk.no/media/19958/
positionpaper-final.pdf
FINANSNYTT
Få KPMGs ekspertise
på din iPad
Med KPMGs app for iPad
kan du lese våre publikasjoner
og få eksperthjelp – når som helst
og hvor som helst
Last ned app på kpmg.no
13
14
FINANSNYTT
Egenkapitalbeviset
– et godt instrument for både
utsteder og investor?
Norske sparebanker har over mange år hatt anledningen til å utstede
egenkapitalbevis. I skrivende øyeblikk har 32 av landets sparebanker benyttet denne
muligheten. Av disse har 19 av bankene valgt børsnotering. I en stadig mer omskiftelig
og krevende verden kan rask tilgang på ny egenkapital fra finansmarkedet være en
verdifull opsjon. Samtidig er dette et instrument som bidrar til at sparebanker kan
bevare viktige deler av sin egenart.
Egenkapitalbeviset kan være et hensiktsmessig instrument
for banker som raskt vil øke sin egenkapital, enten for å
utnytte markeds- og vekstmuligheter eller for å kunne
tilfredsstille regulatoriske krav uten å begrense eller redusere
sitt forretningsvolum. Instrumentet kan også bidra til å gjøre
det mulig å ta del i strukturelle endringer i bransjen. Det å få
eiere kan dessuten både knytte lokalmarkedet og kundene
nærmere banken "sin" gjennom eierskap, øke oppmerksomheten omkring banken og stille økte krav til ledelsen mht
effektiv og lønnsom drift. På den annen side skal det selvsagt
ikke legges skjul på at det å bli en egenkapitalbevisbank, og
særlig gjennom en børsnotering, øker kravene til banken og
bankens eksterne rapportering. Deler av overskuddet må,
eller bør i hvert fall, deles ut som utbytte i stedet for å brukes
til å bygge soliditet og fundament for videre vekst.
For investorene har egenkapitalbeviset primært blitt betraktet
som et utbyttepapir, og et papir som – sammenlignet med
aksjer – har en ekstra beskyttelse i form av at sparebankens
fond dekker tapene før det spises av egenkapitalbeviseiernes
kapital. På den annen side har nok det gjennomsnittlige
egenkapitalbevis svakere likviditet enn børsaksjer flest. Den
såkalte "utvanningseffekten", dvs at utdelingen av utbytte
til eierne, bidrar til å redusere eiernes andel av fremtidige
overskudd og dermed fremtidige utbytter. Som egenkapitalbeviseier er dessuten "eiermakten" mye mindre enn den er
for aksjonærer.
En særstilling ellers med egenkapitalbevisene er at mens
privatpersoner eier ca 4% av den samlede markedsverdien
av aksjer på Oslo Børs, så eier de 22% av den samlede
markedsverdien av egenkapitalbevisene. Også verdipapirfond
og private foretak eier en klart større andel av den samlede
egenkapitalbevisverdien enn de gjør når det gjelder aksjer.
Motposten er vesentlig lavere eierandeler fra offentlig sektor
og utenlandske investorer.
I denne temadelen av Finansnytt som handler om
egenkapital­bevis vil vi på de neste sidene dele refleksjoner
fra banker som allerede har utstedt egenkapitalbevis.
FINANSNYTT
Navn
Børsticker
Aurskog Sparebank
AURG
Cultura Sparebank
Grong Sparebank
Helgeland Sparebank
HELG
Hjelmeland Sparebank
Høland og Setskog Sparebank
HSPG
Indre Sogn Sparebank
ISSG
Jæren Sparebank
JAEREN
Kvinesdal Sparebank
Lofoten Sparebank
Melhus Sparebank
MELG
Nesset Sparebank
Sandnes Sparebank
SADG
Skue Sparebank
SKUE
SpareBank 1 BV
SBVG
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg
NTSG
SpareBank 1 Ringerike Hadeland
RING
SpareBank 1 SMN
MING
SpareBank 1 Nord-Norge
NONG
SpareBank 1 Nordvest
SpareBank 1 Telemark
SpareBank 1 Østfold Akershus
SOAG
Sparebanken Din
Sparebanken Møre
MORG
Sparebanken Sogn og Fjordane
Sparebanken Sør
SOR
Sparebanken Vest
SVEG
Sparebanken Øst
SPOG
Sunndal Sparebank
Totens Sparebank
Aasen Sparebank
TOTG
15
16
FINANSNYTT
Erfaringer fra utstedere:
Sunndal sparebank
banksjef Johnny Engdahl
Hvorfor har banken valgt å utstede
egenkapitalbevis?
Gitt bankens strategi om videre
vekst, samt regulatoriske krav og
forventninger i markedet til ren
kjernekapital, var det naturlig for oss å
vurdere utstedelse av egenkapitalbevis.
Hva er erfaringene så langt? Hva har
vært bra og hva har eventuelt vært
mindre bra?
Erfaringene så langt er bare positive.
Alle deler av prosessen, fra oppstart
i forkant til gjennomføringen, har
gått veldig bra. Det var viktig å sette
av tilstrekkelig tid til å prate med
potensielle investorer. I dag har jeg
problemer med å se noe negative
forhold.
Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å
børsnotere bevisene?
Gjennom samtale med andre banker
som har unoterte bevis ble flere
faktorer vurdert. En børsnotering
ville ført med seg mye ekstra arbeid
både internt og eksternt. Forhold som
likviditet i egenkapitalbevisene – samt
emisjonsbeløpets størrelse – tilsa at
vi ikke børsnoterte bevisene. Videre
ønsket banken fortrinnsvis lokale
egenkapitalbeviseiere.
Hva er de viktigste interne
konsekvensene av å bli
egenkapitalbevisbank?
Bankens ledelse og styre har fått enda
mer fokus på inntjening. Videre ser vi
en profesjonalisering av bankdriften,
og spesielt vår kommunikasjonen
ut mot markedet. Utstedelse av
egenkapitalbevis har også gjort
det mulig å vokse mer på utlån til
bedriftsmarkedet i tråd med strategien
vår, og det er gledelig å se at denne
veksten har kommet.
Hva er de viktigste effektene av
utstedelsen i forholdet til kundene
og eventuelt andre eksterne
interessenter?
Den viktigste effekten ser vi på
bedriftsmarked, hvor bankens
kapitaldekning er viktig. Videre ser vi
at prosessen har bidratt til å knytter
kunder og lokalmiljøet sterkere til
banken. Banken vet hvem som
eier egenkapitalbevis, og ”limet”
er ganske sterkt sammenlignet
med obligasjonsmarkedet. Når det
gjelder funding, kan egenkapitalbevis
være med på å gi banken et lavere
risikopåslag.
Hvordan er likviditeten /
omsetningen i bankens bevis, og hva
har dere gjort for å bidra til å skape
et mest mulig likvid marked?
Vi opplevde en god overtegning
da egenkapitalbevisene ble
utstedt, og derfor fikk vi etablert
et annenhåndsmarked relativt fort.
Likviditeten og kursutviklingen i
bevisene har vært meget bra. Banken
har vært tydelig overfor investorene om
at de bør ha et langsiktig perspektiv
og at egenkapitalbevisene er et
utbyttepapir. Forstanderskapet vedtok
FINANSNYTT
en fullmakt med tilbakekjøp av inntil
10 %, og banken kunne derved tre inn
og løfte ut noen av de store investorene
om de skulle ønske det. Vi anser en slik
fullmakt som veldig viktig, og slikt må
vurderes tidlig i prosessen når en skal
utstede egenkapitalbevis.
Vi mener at følgende forhold er
forutsetninger for å lykkes ved
utstedelse av egenkapitalbevis:
Har dere noen gode råd til banker
som tenker på å gjennomføre en slik
emisjon?
• Undersøke i lokalmarkedet om det
finnes kapital til å gjennomføre
emisjonen
Vi anbefaler en prosess med bredest
mulig involvering, det er et viktig
kriterium for å lykkes med emisjonen.
Videre må hele styret forstå hvilke
utfordringer banken står ovenfor. Når
det gjelder tidspunkt og tidsperspektiv
for utstedelse, besluttet styret å
utrede saken i oktober 2012, før
forstanderskapet i desember 2012
vedtok å utstede egenkapitalbevis.
Tegningsperioden var i april 2013,
og i slutten av den måneden ble
emisjonsbeløpet innbetalt. Vi valgte å
legge årsregnskapet til grunn, og april
måned ble da et naturlig tidspunkt for
oss å gjennomføre emisjonen på.
• At banken kan vise til gode resultater/
EK-avkastning de siste 3-5 årene
• At banken har et godt omdømme
lokalt (det vil gjøre prosessen enklere)
• Offensiv lokal markedsføring
17
18
FINANSNYTT
Erfaringer fra utstedere:
Sparebank1 NordVest
adm.dir Odd Einar Folland og
finansdirektør Steinar Sogn
Hvorfor har banken valgt å utstede
egenkapitalbevis?
Opprinnelig var målet å bygge
kapital for de ventede, regulatoriske
endringene, men også for å
posisjonere oss dersom det dukket opp
oppkjøpscase. Banken hadde allerede
vokst mye (snitt 14% årlig vekst fra
2005-2013), noe som hadde tæret på
bankens kapasitet for videre vekst.
Videre var det en måte å tilknytte seg
viktig regional kapital og bygge nettverk
med foretak og miljøer som banken
ikke nødvendigvis hadde kundeforhold
til allerede.
Hva er erfaringene så langt? Hva har
vært bra og hva har eventuelt vært
mindre bra?
For administrasjonen var selve
prosessen enda mer tidkrevende enn
forventet. Banken opplevde god støtte
fra tilrettelegger, men på grunn av at
denne emisjonen ikke var rettet mot
børsnoterte bevis så krevde det desto
mer innsats bra banken selv mot egne,
lokale markeder. Da tok det tid både å
holde roadshow med presentasjoner
og sikre at hver enkelt investor ble
håndtert på en forsvarlig måte.
Emisjonen har nok økt
oppmerksomheten rundt banken i
lokalmarkedet. Vi var litt uheldige med
timingen, og fikk hentet inn ganske
mye mindre enn vi hadde håpet. Fordi
man i emisjonsperioden kunne kjøpe
andre sparebankpapirer til en lav kurs,
måtte vi spille på det lokale/regionale
og den sjeldne muligheten til å komme
inn på eiersiden i en større regional
sparebank. Sett i etterkant er vi fornøyd
med at vi tross alt fikk hentet inn 120
MNOK i et til dels vanskelig marked.
Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å
børsnotere bevisene?
I en første fase har børsnotering ikke
vært nødvendig for å oppnå de mål
man hadde lagt til grunn for emisjonen.
Børsnotering har likevel hele tiden
vært et mål på lengre sikt, men da må
markedsforholdene ligge til rette for å
kunne oppnå riktig prising.
Hva er de viktigste interne
konsekvensene av å bli
egenkapitalbevisbank?
Emisjonen har eksponert
administrasjonen for nye
interessentgrupper, og virker således
skjerpende på områder man uansett
ville ha jobbet med. Når vi har fått
inn en ekstern eiergruppering blir
avkastningen i enda større grad satt
på sakskartet, og det samme gjelder
fokus på kvalitet i alt av leveranser. Det
har oppstått nye behov for rapportering
og oppfølging, men det vil vi nok først
for alvor merke når/hvis bevisene blir
børsnoterte.
Hva er de viktigste effektene av
utstedelsen i forholdet til kundene
og eventuelt andre eksterne
interessenter?
Banken ønsket seg regionale
investorer fremfor storkapital fra Osloregionen, og solgte seg hele tiden
FINANSNYTT
ØKONOMI
inn det regionale målet også ovenfor
garantikonsortiet. Nå som mange av
investorene er kunder i andre banker,
presses vi i større grad til å jobbe
utenfor vår eksisterende kundebase.
Banken har organisert denne type
investorpleie gjennom periodiske
oppdateringer og møtepunkt for
egenkapitalbeviseierene. Det er også
gjort faktiske nyansettelser for å styrke
kompetanse og kapasitet inn mot de
nye interessentgruppene.
Hvordan er likviditeten /
omsetningen i bankens bevis, og hva
har dere gjort for å bidra til å skape
et mest mulig likvid marked?
Emisjonen skjedde kort tid før
årsskiftet 2013/2014, og vi forventer
ingen særlig salgsaktiviteter før etter
neste forstanderskapsmøte, siden
investorer gjerne vil eie papiret på
utbyttevedtakstidspunktet. Foreløpig
har det vært lite resalg, utover for
eksempel dødsbo som har hatt
behov for å realisere verdier, bevis
og lignende. Omsetning har, så
vidt banken kjenner til, skjedd til
tegningskursen. Det skjer neppe noen
større endring i likviditet før bevisene
børsnoteres, men det kreves at banken
internt rigges for dette på forhånd.
Banken har ovenfor sine nye eiere
kommunisert at vi etter hvert ønsker
å kunne opererer som en hub mellom
investor og marked, for på den måten
å styrke likviditeten og attraktiviteten til
bevisene.
Har dere noen gode råd til banker
som tenker på å gjennomføre en slik
emisjon?
Det beste rådet er vel å sette av
godt nok med tid og benytte gode
rådgivere. Selv for en bank som i det
daglige er svært markedsrettet og
vant med kundekontakt, krever en
emisjonsprosess mye interne ressurser
og hardt arbeid. Vi mener fremdeles at
det var et riktig og viktig grep å utstede
egenkapitalbevis, og administrasjonen
mener at dette på flere områder vil
bidra til både økonomisk vekst og ikke
minst profesjonalisering internt.
19
20
FINANSNYTT
Erfaringer fra utstedere:
Nesset sparebank
banksjef Jan-Børge Silseth
Hvorfor har banken valgt å utstede
egenkapitalbevis?
mange eiere, ville det blitt en større
kostnad for oss.
For vår del var det en bergingsaksjon i
2003, etter at vi hadde hatt store tap på
kreditt. Vi foretok en ny fortrinnsrettet
emisjon i 2013 og den ble overtegnet
i løpet av noen dager, noe som viser
at papiret et veldig interessant for våre
eiere.
Hva er de viktigste interne
konsekvensene av å bli
egenkapitalbevisbank?
Hva er erfaringene så langt? Hva har
vært bra og hva har eventuelt vært
mindre bra?
Vi har fått flere kunder og forretninger,
vi har fått økt lokalt engasjement
rundt banken, vi har gitt god
avkastning tilbake til eierne, og vi har
mange kunder blant dem som eier
egenkapitalbevis. Jeg har for så vidt
ingen negative erfaringer å komme
med, annet enn at det er en «dyr» form
for finansiering.
Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å
børsnotere bevisene?
Finanstilsynet anbefalte oss sterkt å
ikke børsnotere bevisene. De mener
at det for oss ville blitt enda mer
rapportering, og siden vi ikke har veldig
Både ansatte og tillitsvalgte er nå mer
bevisste på at vi har aktive eiere som
setter krav til hvordan vi driver banken.
I tillegg er flere av de ansatte nå med
som eiere, og det ser jeg bare som
positivt. De er interessert i hvordan
det går og følger hele tiden med på
utviklingen.
Hva er de viktigste effektene av
utstedelsen i forholdet til kundene
og eventuelt andre eksterne
interessenter?
Vi har opplevd et stort lokalt
engasjement rundt banken etter
utstedelsen av egenkapitalbevis,
kundene er opptatt av hvordan det
går med lokalbanken. Samtidig har
vi opplevd å få mange nye gode
forretninger med eierne, og også med
relasjonspersoner hos de nye eierne.
Bare positive erfaringer å melde.
FINANSNYTT
Hvordan er likviditeten /
omsetningen i bankens bevis, og hva
har dere gjort for å bidra til å skape
et mest mulig likvid marked?
Likviditeten er etter vår mening
meget god. Til nå har det skjedd
kjøp og salg hver måned. Kvartalsvis
sender vi ut melding til eierne at vi er
behjelpelig med kjøp og slag, en slags
«mellommann» mellom kjøper og
selger. Samtidig bruker vi alle bankens
markedskanaler for å annonsere kjøp
og salg.
Har dere noen gode råd til banker
som tenker på å gjennomføre en slik
emisjon?
Gjør det! Det skaper stort lokalt
engasjement og stor lojalitet rundt
banken i små lokalsamfunn.
21
22
FINANSNYTT
Roar Snippen, CFO i SpareBank1 Telemark
peker på tre drivere til strukturelle skift i
banknæringen: Teknologiske endringer,
regulatoriske endringer og en utfordrende
økonomisk situasjon. – I Norge har vi
hatt gode tider, og det blir det ikke mye
strukturendringer av.
FINANSNYTT
Norske banker mot fusjonsog oppkjøpsstrømmen
Internasjonalt gjør den regulatoriske utviklingen og krav til mer
avkastning på egenkapitalen at bankene igjen har begynt å kjøpe
hverandre – men i Norge står sparebankene ennå sterkt alene. Vi har
snakket med en bankdirektør som selv har vært gjennom en fusjon om
hvordan dette kan utvikle seg i Norge fremover.
Internasjonale banker har i flere år
reorganisert seg, kuttet kostnader
og solgt unna virksomhet for å
fokusere sine organisasjoner, men
nå har mange av verdens sterkeste
banker begynt jobben med å forbedre
den historisk lave avkastningen de
leverer på egenkapitalen. Uttalelser
fra lederne i noen av Europas førende
banker indikerer at flere står klar til
å gjøre dramatiske grep for å øke
avkastningen – samtidig som de skal
innfri alle nye regulatoriske krav som
siger inn over bransjen.
KPMG-partner Svein Arthur Lyngroth
jobber med den norske bank- og
finanssektoren, og er en av dem som
lenge vært tydelig på at de som tror på
en større økning i fusjonstakten blant
norsk banker ikke bør holde pusten
mens de venter. Han satte seg nylig
ned sammen med Roar Snippen, CFO
i SpareBank1 Telemark. Snippen ledet
tidligere Holla og Lunde Sparebank,
som i 2011/2012 slo seg sammen
med SpareBank 1 Telemark – en av
bare en håndfull norske bankfusjoner
inneværende tiår.
– Den regulatoriske flodbølgen er på
ingen måte mindre i Norge, men her
er bankenes interesse for å fusjonere
med hverandre likevel langt mindre.
Hva er ditt syn på bakgrunnen for
dette?
– Historisk har det vært tre drivere
til strukturelle skift i banknæringen:
Teknologiske endringer, regulatoriske
endringer og en utfordrende økonomisk situasjon. I Norge har vi hatt
gode tider, hvor så å si alle bankene
har levert gode resultater. Press på
marginer har blitt møtt med god vekst
og lave tap. Egenkapitalavkastningen
og utbyttenivået har derfor vært relativt
høy, sammenlignet med risikofrie
renter. Og gode resultater blir det ikke
mye strukturendringer av.
– Men samtidig foregår det store
teknologiske og regulatoriske
endringer, som igjen er ressurs- og
kostnadskrevende. Normalt ville disse
utfordringene kunne skapt strukturendringer selv i gode tider, men her tror
jeg at sparebankalliansene har spilt
en vesentlig rolle. I alliansene kan de
mindre bankene dra i flokk og sammen
klare mange av de løftene de kanskje
ikke kunne tatt på egen hånd, så
alliansene har bidratt til å opprettholde
mange norske lokalbanker.
– På den annen side vil lovendringen
i Sparebankloven som kom i 2009
kunne påvirke strukturendringene i
positiv retning. Adgangen til å etablere
sparebankstiftelser fjernet det såkalte
«bygderanet» hvor sparebankens fond
forvant ut av bygda ved sammenslåing. For Holla og Lunde Sparebanks
sin del var denne regelendringen helt
avgjørende før vi vurderte struktur
på tvers av kommunegrensene.
Regelendringene gjorde at den nye
banken kunne etablere to store og
viktige sparebankstiftelser i lokalsamfunnene hvor kapitalen var bygd opp
over 150 år. Dette er nærmest som
et «kinder-egg»; kapitalen blir igjen i
lokalsamfunnet, den nye lokalbanken
får økt konkurransekraft og som igjen
gjør at vi styrker gaveinstituttet. De to
stiftelsene som er eiere i SpareBank 1
Telemark evner nå å gi vesentlig mer
i gaver til allmennyttige formål enn
før sammenslåingen. Dette tror jeg er
svært viktig for å styrke lokalsamfunnene. Man skal ikke lenger enn over
grensen til Sverige før dette ser helt
annerledes ut.
– Hvordan tror du regulatoriske forhold
påvirker lønnsomhetsbildet, i forhold til
hvordan andre faktorer spiller inn?
– Sparebankene er på mange måter
et slags unntakstilfelle for økonomisk
teori. Teori om corporate governance
tilsier at sparebanker ikke burde tjene
23
24
FINANSNYTT
like mye penger som eierstyrte
forretningsbanker, og likevel tjener de
minst like mye, år etter år. Professor
Øyvind Bøhren sammenlignet for
en tid tilbake sparebankene med
Jesus: «De går på vannet». Jeg tror
at ledelsen i sparebankene ikke har
de samme incentivene til å ta risiko
som forretningsbankene, de kjenner
risikoen bedre og at de er langt mer
fortrolige med en jevnere avkastning
over tid. I tillegg har de et engasjement fra kundene, lokalsamfunnet,
ansatte og gjerne fra alliansene også.
Mye tid benyttes til benchmarking og
med et fornuftig balansert konkurranseinstinkt drar alle disse kreftene over
tid i retning av økt profesjonalisering.
– Niall Fergusons bok "Finansplaneten"
snakker om hvordan den lokale
banksjefens adferd ble påvirket av at
han måtte treffe sine kunder i kirken
hver søndag. Ikke ville han ta for
stor risiko, og ikke ville han være for
knipen – alt for å unngå å bli uglesett
på kirkebakken. Mange steder har man
fortsatt et anstrøk av dette, men en
slik sosial kontroll er vel nødvendigvis
litt på hell nå som forholdene blir
større og mer skjer automatisk.
– Ja, og i tillegg til at IKT driver deler
av den utviklingen, er det en kostnad
som jeg tror mange ikke har øverst
på radaren. Vi er ofte litt nærsynte,
og undersøkelser under finanskrisen
viste at mange var bekymret for
funding. Deretter var det kompetanse
og så som regulatoriske endringer
i kjølvannet av CRD IV men jeg er
ganske sikker på at kostnader knyttet
til å investere i teknologiske endringer
flyttes oppover på agendaen i styrerommene. Denne kostnaden øker i en
periode hvor marginene faller, samtidig
som både strategisk usikkerhet til type
teknologi og investeringsbehov øker.
Over tid kan dette bli en utfordring,
og i Europa er dette problemet pekt
på av flere konsulentselskaper. En
svakt kapitalisert banknæring har
ikke finansielle muskler til å foreta de
egentlig nødvendige investeringene
i mobile betalingsløsninger, og andre
mer kapitalsterke og dynamiske
miljøer kan ta over. Jan P Syse hadde
et ordtak hvor han sa «De tar våre klær
mens vi bader». Vi må kanskje passe
oss slik at dette ikke blir en virkelighet.
Betalingsformidling illustrerer dette
godt. Det er en tjeneste som BBS/
Nets hittil har løst veldig godt, men
nå kommer nye aktører inn og bringer
det litt i fluks. Bankene må ikke bare
ha vilje til å investere i IKT, men også
evne til å gjøre de riktige investeringene, det representerer en virkelig
utfordring.
– De mest synlige teknologiske
fremskrittene er de som møter oss
hos kunder, enten det er mobilbank,
nye apper eller andre tjenester. Får
bankene det til å fungere kostnadseffektivt "på innsiden", eller skjer mye
manuelt ennå?
– Vi er i hvert fall veldig bevisst på
dette hos oss, vi måler hvor flinke
avdelingene er til å få kundene til
å bruke selvbetjeninger og digitale
verktøy. Den digitale andelen som
benytter selvbetjente løsninger er høy
og stigende. Vi tror at å lykkes her er
avgjørende for å møte marginpress
og krav fra kundene om tidseffektive
bankløsninger. Samtidig er det en
utfordring for bankene å omstille
organisasjonen parallelt med markedsendringene. Dette går fort. Vi legger
imidlertid stor vekt på å implementere
våre strategiske valg på en god måte.
Ser vi bak oss har banknæringen hatt
god tid til å foreta endringer. I mange
år har jo lønnsomhet i bank vært
løst gjennom en kredittvekst på 6-8
prosent og en kostnadsvekst på 3 til
4 prosent, så det har vært nok til alle.
Det er ikke sikkert fremtidsbildet er
tilsvarende lyst.
En KPMG-rapport fra tidlig i 2015 pekte
på at bildet globalt sett har vært et helt
annet, og noen av de internasjonale
aktørene har da også tilbragt de siste
årene med å foreta strategiske salg
og/eller nedsalg, samt å kutte eller
outsource deler av sin virksomhet.
KPMG venter at dette vil fortsette,
men tror aktørene samtidig utvide sin
regionale tilstedeværelse mens de
styrker kjernevirksomheten gjennom
oppkjøp. Fusjons- og oppkjøpsaktiviteten i næringen økte med 11,8 prosent i
antall og 12,3 prosent i verdi gjennom
2014, noe som er en klar indikator på
at mange banker allerede har begynt
med dette.
Mens Storbritannia og Frankrike er to
av landene hvor aktiviteten har vært
høyere (selv om noen mener dette
skyldes at aktørene "selger mens
ting går godt" heller enn at kjøperne
sikrer seg virkelige verdier), betraktes
Italia og Tyskland som de to minst
konsoliderte markedene i Europa, og
her venter KPMG ytterligere fusjoner
og oppkjøp i tiden som kommer – bare
ikke i Norge. Her har selv de fleste
mindre banker enn så lenge levert
god avkastning på egenkapitalen, og
gjennom samarbeid evnet å følge godt
med i den teknologiske utviklingen.
– Tror du at teknologi vil være med å
differensiere bankene, eller blir det
bare noe generisk man har "i bunnen"?
– Studieturer til ulike land i Europa
bekrefter at Norge ligger langt fremme
på betalingsløsninger. Likevel kan
det virke som betalingsformidling
har vært et underfokusert område i
forhold til hva vi har sett for eksempel
innen kreditt. Bank handler i bunn og
grunn om å koble sammen to entiteter
for utveksling av penger, og som
sammen skaper verdier. Over tid tror
jeg det er veldig viktig at bankene er
tilstrekkelig innovative, ikke minst på
betalingsformidling, ellers kan de ende
opp med å bli bare en distributør av
enkle kredittprodukter.
– Og her er du inne på noe veldig
interessant; bankenes fremtidige
identitet. Hvordan mener du lokal- og
regionalbankene bør gå frem for å
finne sin rolle i en verden som blir
stadig mer digital?
– For vår egen del har SpareBank1
Telemark tatt den viktige jobben det er
å skape en regionalbank i Telemark, og
da må vi oppfylle de krav som følger
med en slik rolle – å være profesjonelt
tilstede i gode og dårlige tider. Men
det er et betimelig spørsmål hvordan
den rollen vil utvikle seg. Vår vare er
i utgangspunktet ganske homogen,
men selv om både Forbrukerrådet,
politikere, media og flere til oppfordrer
publikum til å være mer illojale, viser
nasjonale undersøkelser at om lag
bare 10 prosent av kundene er villig
til å bytte bank. Men dette vil endre
seg. I en sånn situasjon kan det være
FINANSNYTT
– BBS/Nets hittil har løst betalingsformidling veldig godt, men nå kommer nye aktører inn. Bankene må ikke bare ha vilje til å investere i
IKT, men også evne til å gjøre de riktige investeringene, sier Roar Snippen.
utfordrende å modernisere seg sånn
at man ikke blir en anakronisme som
plutselig får markedet rett i ansiktet.
– Når det er sagt, har allianser vist
seg å være et strategisk undervurdert
verktøy, og det fungerer faktisk
spesielt godt her til lands. Det finnes
få eksempler på store, vellykkede
allianser utenfor Norges grenser, noe
som nok har bidratt til at de akademisk
representerer litt upløyd mark innen
strategifaget – helt bokstavelig talt er
Allianser som begrep og fenomen bare
et bitte lite kapittel i læreboken.
– Det er likevel et faktum at næringslivet nå ser ut til å konsoliderer seg
raskere enn bankene. Det gjør at
finansieringsbehovet hos bedriftene
vokser og de små bankene føler nok
et visst press for å henge med. Når
små sparebanker på denne måten
får flere store engasjementer, økes
konsentrasjonsrisikoen. Alliansene kan
kompensere litt for dette, for eksempel gjennom å syndikere, men man må
være problemstillingen bevisst.
– Så vi kan oppsummere med at
alliansene har vært en nøkkel for
bankstrukturen i Norge i måten
de har bidratt til gode løsninger på
tekniske og regulatoriske endringer.
Men: Hvis økonomien nå fremover
blir så vanskelig som mange frykter,
kommer også den tredje driveren du
snakket om til å peke i retning av økt
konsolidering – hva tror du da kan
skje?
– Det blir nok litt vanskeligere, for
dette er et problem hvor alliansene
ikke kan løse utfordringene for alle.
Blant sparebankene er det kan det
være variasjoner i finansielle styrkeforhold og økonomisk lønnsomhet,
og det gjør nok at de har litt ulike
utgangspunkt. Noen steder er det nok
dessuten litt underskudd på ledere
som har vært ute en vinternatt før.
Etter over 20 år med nærmest sammenhengende økonomisk oppgang,
er det mange i Bank-Norge som aldri
har opplevd virkelige nedgangstider.
Det kan godt påvirke hva de er i stand
til å forberede seg på når de tenker
"worst case scenario" fremover. Men
selv om det sies at det er vanskelig å
spå, især om fremtiden, kan det være
greit å huske en samtale fra Ibsens
"Hedda Gabler", der Tesman sier "Om
fremtiden!? Men Herregud, den vet
vi jo slett ingen ting om!". Da svarer
Løvborg "Nei, men det er ett og annet
å si om den allikevel". Og det har han
jo rett i…
FAKTA
Hvis du vil se hva KPMG
internasjonalt spådde om
fusjons- og oppkjøpsaktiviteten
i den globale bankbransjen for
2015, finner du
"A Look Ahead: Top 10 trends for
M&A in financial services" på
våre websider.
25
26
FINANSNYTT
Finanstilsynets praksis
for vurdering av risiko og
kapitalbehov
Vi har tidligere omtalt metodedokumenter fra både den svenske Finansinspektionen og PRA
i Storbritannia med hensyn til hvordan tilsynsmyndighetene tilnærmer seg vurderingene av
bankenes kapitalbehov og vurderingene av bankenes egne beregninger (ICAAP). Den 14. august
2015 kom også det norske Finanstilsynet med et tilsvarende dokument, i form av rundskriv 9/2015
" Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov".
De grunnleggende prinsippene for og
forventningene til ICAAP-prosessene
i Norge ble første gang beskrevet i
Finanstilsynets rundskriv nr 21/2006,
26/2007 og 28/2007. Disse prinsippene
videreføres i all hovedsak gjennom rundskriv 9/2015. Imidlertid representerer
innføringen av de regulatoriske bufferkravene en nyhet i forhold til forutsetningene for ICAAP-vurderingene tidligere.
Det er også "tilkommet" nye risikoklasser
siden den gangen, samt at kravet om en
"tilsvarende" likviditetsvurdering (ILAAP)
er tilkommet. Finanstilsynet legger i
den forbindelse til grunn at ILAAP kan
gjennomføres som en del av ICAAP og
omtales i ICAAP-dokumentet.
ILAAP
ILAAP (intern vurdering av likviditets- og
finansieringsrisiko) bør omfatte en
beskrivelse av likviditetsbehovet på kort
og lang sikt, samt den daglige likviditetsbalanseringen og stresstest-resultater.
Videre bør ILAAP-delen av ICAAPdokumentet omfatte redegjørelser for:
• Likviditetsbufferen
• Ulike indikatorer som LCR og NSFR
• Finansieringsrisiko (forfallprofil,
fundingkilder og konsentrasjoner
av disse, markedstilgang og
fremtidig finansieringsbehov/finansieringsplaner)
• Styring og kontroll på likviditetsområdet, inkl prognoser, stress­tester og
beredskapsplaner
• Risiko forbundet med overføring eller
pantsettelse av aktiva
ICAAP
• Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser
Finanstilsynet presiserer at kapitalvurderingene skal vise minimumskravet i
pilar 1 (kredittrisiko, markedsrisiko og
operasjonell risiko), samt kapital­behovet
for risikoer som ikke dekkes i pilar 1
(pilar 2-risikoer). Videre er det tre andre
sentrale prinsipper som fremgår av
rundskrivet:
• Risiko for overdreven
gjeldsoppbygging
• Kapital som er benyttet til å dekke
minimumskrav og det samlede bufferkravet i pilar 1, kan ikke benyttes til
å dekke pilar 2-risikoer
• Konsekvenser av fremtidige endringer i minimumskravet under pilar 1
• Kapitalbehov under pilar 2 kommer i
tillegg til kapitalkravet etter pilar 1 pr
risiko
• Kapitalbehov under pilar 2 forutsettes
dekket med ren kjernekapital
De risikoklasser som forutsettes vurdert
er følgende:
• Kredittrisiko
• Markedsrisiko
• Operasjonell risiko
• Konsentrasjonsrisiko
• Likviditets- og finansieringsrisiko
• Systemrisiko
• Modellrisiko (for de som beregner
kapitalkrav på basis av modeller)
• Øvrige risikoer (for eksempel eier­
risiko, strategisk risiko, forretningsmessig risiko)
• Forsikringsrisiko (for foretak med
underliggende selskaper som driver
forsikringsvirksomhet)
• Videre er det slik at det samlede
kapitalbehov vil bestå av:
• Kapitalbehov for iboende risikoer basert på et risikonivå under en
12-måneders tidshorisont, pluss
• Eventuelt kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv som følge av at
kapitalbevaringsbufferen i pilar 1 ikke
er tilstrekkelig for å dekke utviklingen
under et stress med alvorlig økonomisk tilbakeslag.
Finanstilsynet illustrerer på basis av
dette det samlede kapitalbehovet slik:
FINANSNYTT
I bank A er da bevaringsbufferen ikke
tilstrekkelig til å dekke konsekvensene
av det alvorlige tilbakeslaget, mens den i
bank B er beregnet å være tilstrekkelig.
Rundskrivet redegjør også nærmere
for vurderingsmetodikk for de ulike
risikoklassene. For kredittrisiko er det
for eksempel slik at forhold som vil bli
tillagt vekt ved vurdering av kapitalbehov
utover pilar 1 omfatter konsentrasjonsrisiko (enkeltkunder, bransjer og
geografier utenfor kjernemarkedet),
særlig høy vekst og avvikende
porteføljekvalitet i bedriftsmarkedet.
Markedsrisiko vil omfatte aksje-, rente-,
kredittspread- og valutarisiko. Det legges
vekt på eksponering, risikospredning og
markedslikviditet.
For øvrig kan noen andre sentrale
poenger trekkes frem:
Planleggingsbuffer (CET 1)
Bevaringsbuffer (CET 1)
Bevaringsbuffer (CET 1)
Systemrisikobuffer og buffer for
systemviktige finansforetak (CET 1)
Systemrisikobuffer og buffer for
systemviktige finansforetak (CET 1)
Motsyklisk buffer (CET 1)
Motsyklisk buffer (CET 1)
Pilar 2 (CET 1)
Pilar 2 (CET 1)
Pilar 1 (CET 1, AT1 og T2)
Pilar 1 (CET 1, AT1 og T2)
Foretak A (SIFI)
Foretak B (SIFI)
Det er også utarbeidet et nytt obligatorisk skjema for fremstilling av bankenes
kapitalbehov under både pilar 1 og pilar
2. Dette skal benyttes av alle relevante
foretak. For frittstående verdipapirforetak er det dog utarbeidet, som tidligere
år, et annet rapporteringsskjema for den
samlede ICAAP-vurderingen. Det er
dog ikke obligatorisk for verdipapirforetakene å anvende dette skjemaet, men
Finanstilsynet oppfordrer til bruk av det.
• Det forutsettes anvendt omvendte
stresstester
• I konsern må kapitalbehovet pr
selskap i konsernet fremgå
• ICAAP skal vurderes av en instans
som er uavhengig av administrasjonen (internrevisor)
• Det er ingen spesifikk prosess for
ICAAP-vurderingene som er den
"korrekte". Størrelse, kompleksitet
og utvikling over tid vil kunne lede til
ulike metoder og ulik praksis.
27
28
FINANSNYTT
RENTERISIKO I
BANKPORTEFØLJEN
Kapitaldekningsregelverket stiller pr i dag ikke krav til regulatorisk minimumskapital
(pilar 1-krav) for renterisiko i bankporteføljen, i motsetning til hva som er tilfellet for
renterisiko i handelsporteføljen. Regelverket er dog tydelig på at kapitalbehov for
renterisiko i bankporteføljen må vurderes som en del av pilar 2-prosessen (ICAAP).
Det er nå kommet to regulatoriske dokumenter som dels presiserer forventningene
til styring og kontroll med renterisikoen i bankporteføljen og dels foreslår retning for
fremtidig kapitalkravsregime på området.
EBA: Retningslinjer for styring
og kontroll med renterisiko i
bankporteføljen
I slutten av mai la EBA frem sin endelige
rapport med retningslinjer for bankenes
styring og kontroll med renterisiko i
bankporteføljen. Retningslinjene peker
på flere krav eller forventninger til
bankene:
• bankene må vurdere og dokumentere
at de har tilstrekkelig soliditet til å
bære renterisikoen i bankporteføljen
• bankene må måle renterisikoen i
bankporteføljen både i form av risiko
for endringer i økonomisk verdi
(endring i markedsverdi på eiendeler
og gjeld) og i form av potensielle
effekter på netto renteinntekter
• bankene bør regelmessig måle
økonomisk verdi og effekt på netto
renteinntekt under ulike scenarioer:
parallelle skift i rentekurven, endringer i rentekurvens form og endringer
i forholdet mellom ulike markeder
policyer for å håndtere renterisiko i
bankporteføljen
• bankene bør rapportere effektene
av et standard renterisiko-sjokk på
2%-poeng til tilsynsmyndighetene
I tillegg inneholder retningslinjene en
rekke føringer for stresstestingen på
området, samt for måling, datakvalitet
og rapportering. Blant annet bør
stresstestingen hensynta risikoen for
adferdsendringer hos kundene når
markedsrenter endrer seg. Følgende
ulike forutsetninger bør vurderes når
man velger scenarioer:
• parallelle skift opp eller ned i
rentekurvene
• endringer i rentekurvenes form
• basisrisiko, dvs ulike endringer i renter som har ulikt
referansegrunnlag
• bankene må etableres robuste
styringssystemer for renterisiko i
bankporteføljen
• endringer i adferdsforventninger
relatert til ulike eiendeler eller
forpliktelser, for eksempel relatert
til produkter der motparten har
opsjoner eller produkter uten fast
reprisingsdato
• bankene bør ha robuste, godt
gjennomtenkte og dokumenterte
• ulike renteendringer for ulike
valutaslag
BIS med diskusjonsnotat om
kapitalkrav for renterisiko i
bankporteføljen
Etter gjeldende kapitaldekningsregelverk
er det som nevnt innledningsvis krav
til regulatorisk kapital for renterisiko
i den såkalte handelsporteføljen. For
renterisiko i bankporteføljen stilles
det derimot ikke krav om regulatorisk
kapital. Imidlertid er det sterkt vektlagt
at man i ICAAP-prosessen må vurdere
det reelle kapitalbehovet også for
renterisiko i bankporteføljen.
BIS har i et diskusjonsnotat av juni
2015 vurdert den kapitalmessige
behandlingen av renterisikoen i
bankporteføljen. Diskusjonsnotatet
trekker opp følgende alternativer:
• alternativ 1: et standardisert pilar
1-krav til minimumskapital
• alternativ 2: utvidet og mer omfattende pilar 2-tilnærming, inkludert
økte pilar 3-krav (dvs krav til rapportering og offentliggjøring)
Under alternativ 1 lanseres flere
alternative metoder for å beregne et
slikt standardisert kapitalkrav, og der
effekter av endringer i markedsrentene
på både økonomisk verdi og netto
renteinntekt inngår.
FINANSNYTT
Utgangspunktet er at følgende
fire underklasser av renterisiko i
bankporteføljen må fanges opp:
1. Gap-risiko: dvs forskjeller i
reprisingstidspunkter mellom
eiendeler og gjeld
2. Ikke-parallell gap-risiko: det vil i
praksis si effektene av en endring i
formen på rentekurven
3. Opsjonalitetsrisiko: risikoen som
oppstår på basis automatiske eller
adferdsmessige forutsetninger
tilknyttet ulike instrumenter og
posisjoner
4. Basisrisiko: dvs at ulike renter
endrer seg forskjellig som følge
av ulikt referansegrunnlag (for
eksempel Nibor og stat)
Forslag til et eventuelt pilar 1-krav
bygger på en prosess i seks trinn:
1.De enkelte posisjoner allokeres til
en av tre kategorier – avhengig av
hvordan endringer i markedsrenter
slår gjennom på posisjonene og
hvor lett det er å beregne / estimere
effektene:
a. Gruppe en består i praksis
av instrumenter med fastsatte
reprisingsdatoer, evt med fast rente i
hele løpetiden
De seks ulike scenarioene som skal
anvendes i fase 3 er:
b. Gruppe to består av instrumenter/
posisjoner der det foreligger
adferdsmessige opsjoner
eller de ikke har et fastsatt
reprisingstidspunkt
• parallelt rentesjokk opp
c. Instrumenter med automatiske
opsjoner plasseres i gruppe tre
• korte renter opp
2. I neste fase henføres
kontantstrømmene for de ulike
posisjonene i gruppe a og b ovenfor
– basert på ulike metoder for hver
av de ovennevnte tre gruppene – til
ulike reprisingsperioder
3. Den tredje fasen består i å beregne
endring i posisjonenes økonomiske
verdi under seks ulike scenarioer, per
valuta, og for to alternative scenarioer
for effekt på netto renteinntekt.
4. I det fjerde steget beregnes også
effekter for gruppe c ovenfor, samt
basisrisikoen relatert til gruppe a og b
5. I det femte steget summeres det på
tvers av valutaer, dog hensyntatt en
viss diversifiseringseffekt
6. Det sjette og siste steget er
beregningen av selve kapitalkravet
• parallelt rentesjokk ned
• brattere rentekurve
• flatere rentekurve
• korte renter ned
Rentesjokkene som skal anvendes i
fase 3 i forhold til netto renteinntekt er
henholdsvis et sjokk av risikofri rente og
et sjokk av basisrisikoen.
For beregningen av selve kapitalkravet
(fase 6) er det i diskusjonsnotatet
lansert følgende alternative løsninger:
1. utelukkende basert på endring i
økonomisk verdi
2. høyeste av endring i økonomisk verdi
og effekt på netto renteinntekt
3. høyeste av endring i økonomisk
verdi og effekt på netto renteinntekt
med motregning av økonomisk
verdi-reduksjoner
4. høyeste av endring i økonomisk verdi
og effekt på netto renteinntekt med
et risikobasert treshold
29
30
FINANSNYTT
Styring og kontroll med "strategisk" renterisiko.
Essensen i den utviklingen man her ser fra regulators side
er et økt fokus på betydningen av renterisikoen relatert
til den delen av bankenes porteføljer som ligger utenfor
handelsporteføljen. Dette er ikke viktig bare for regulator og
i soliditetssammenheng. Denne type renterisiko er i stor
grad en "strategisk" renterisiko ettersom den i betydelig grad
er relatert til rentefølsomheten i bankens kjernevirksomhet
og den nødvendige finansieringen av denne. Også for
bankenes egen virksomhets- og lønnsomhetsstyring er det
sentralt med god kontroll med og forståelse for hvordan
disse mekanismene fungere og hvordan styringen av
eksponeringen og effektene kan optimaliseres. Det er på
mange måter også et spørsmål om hvilke styringsparametre
banken har fokus på eller ønsker å fokusere på. Den optimale
strategien for tilpasningen av renterisiko i bankporteføljen gir
ikke nødvendigvis samme svar om man har fokus på endring
i økonomisk verdi som hvis man har fokus på utvikling i netto
renter eller nettoresultat på kort eller lang sikt. Dette har vi
forsøkt å illustrere i de to enkle eksemplene som følger denne
artikkelen.
EKSEMPEL:
Vi starter med å ta for oss denne sterkt forenklede
bankbalansen:
Post
Kasse
Norges Bank
Utlån
Obligasjoner
Andre aktiva
Sum
Obligasjonslån
Innskudd
Annen gjeld
Egenkapital
Sum
Beløp
Drasjon Rente
Rentenetto
100
0
0,00 %
100
0,00274
1,00 %
1,00
5000 0,153846
3,00 %
150,00
1000
0,125
1,50 %
15,00
800
0
0,00 %
7000
2000
0,125
1,75 %
-35,00
3000 0,153846
1,00 %
-30,00
1000
0
0,00 %
1000
0
0,00 %
7000
101,00
Oppsummeringsmessig kan man reflektere som følger på
basis av case-eksemplet:
• Flere forhold er viktig for valget av renterisiko-strategi:
oBalansestrukturen
Caset bygger på blant annet følgende forutsetninger:
oRegnskapsprinsipper
• alle utlån og innskudd er basert på flytende renter
(p.t.-renter)
o Målsetting kontra risikobærende evne
o Risikotoleransen / preferansene
• For å minimere risikoen mot økonomisk kapital er matching
av aktiva- og passivarisiko det optimale, primært gjennom
flytende rente på alle posisjoner (da utlån og innskudd
primært har flytende renter).
• Regnskapsprinsipper og fokus på perioderesultater kan
tilsi at andre styringsmetoder velges: for eksempel fast på
aktiva og flytende passiva:
o Kursgevinster, rentebidrag fra fastrenteplasseringer
og redusert fundingkostnad «kompenserer» for tapt
avkastning på utlån ved rentenedgang
o Ved renteoppgang vil økt rentenivå bidra til å «dekke
inn» deler av kursgevinstene på fastrente-plasseringene
i obligasjonsmarkedet
• obligasjonsinvesteringer balanseføres til markedsverdi
• markedsrentene endres med 1%-poeng
Ved en renteoppgang på 1%-poeng vil da effektene på
rentenetto, nettoresultat og samlet økonomisk verdi bli slik:
Rentenetto
1,00
42,31
8,75
Kursgevinster
-1,25
-17,50
-25,38
9,17
-1,25
Sm endring
1,00
42,31
7,50
-
-17,50
-25,38
7,92
Endret øk verdi
0,00
-7,69
-1,25
2,50
4,62
-1,83
FINANSNYTT
Med ulike tilpasningsstrategier for hhv obligasjons­
plasseringer og obligasjonsfundingen (og der fast rente
innebærer en durasjon på 3 år), gir de ulike scenarioene
følgende effekter ved en oppgang eller nedgang på hhv
1%-poeng:
RENTER OPP
Det gir grunnlag for noen andre beregnjngsmessige effekter,
og dermed andre strategiske refleksjoner:
RENTER NED
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
7,92
Fast
25,42
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-1,83
Fast
55,67
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
9,17
Fast
26,67
Fast
-29,58
-12,08
Fast
-30,58
26,92
Fast
0,42
17,92
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-7,92
Fast
-25,42
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
1,83
Fast
-55,67
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-9,17
Fast
-26,67
RENTER OPP
Fast
29,58
12,08
Fast
30,58
-26,92
Fast
-0,42
-17,92
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
8,57
Fast
15,22
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-1,56
Fast
20,29
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
9,44
Fast
16,09
RENTER NED
Fast
-17,68
-11,03
Fast
-21,68
0,17
Fast
3,32
9,97
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-8,57
Fast
-15,22
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
1,56
Fast
-20,29
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-9,44
Fast
-16,09
Fast
17,68
11,03
Fast
21,68
-0,17
Fast
-3,32
-9,97
Om vi legger til grunn en situasjon der rentenivået allerede er
så lavt at rentenedgangen i markedet ikke fullt ut kan hentes
inn gjennom en tilsvarende reduksjon i innskuddsrentene, så
får man andre interessante bilder av effektene:
Dersom vi endrer bankens balanse noe, slik at den
blir mindre avhengig av både plasseringer og funding i
obligasjonsmarkedet, så kan vi for eksempel anvende denne
balansen som utgangspunkt:
Post
Kasse
Norges Bank
Utlån
Obligasjoner
Andre aktiva
Sum
Obligasjonslån
Innskudd
Annen gjeld
Egenkapital
Sum
Beløp
Drasjon Rente
Rentenetto
100
0
0,00 %
100
0,00274
1,00 %
1,00
5300 0,153846
3,00 %
150,00
700
0,125
1,50 %
10,50
800
0
0,00 %
7000
760
0,125
1,75 %
-13,30
4240 0,153846
1,00 %
-42,40
1000
0
0,00 %
1000
0
0,00 %
7000
114,80
RENTER OPP
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
8,57
Fast
15,
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-1,56
Fast
20,29
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
9,44
Fast
16,09
RENTER NED
Fast
-1,68
-11,03
Fast
-21,68
0,17
Fast
3,32
9,97
"Årsresultat":
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-8,57
Fast
-15,22
Økonomisk Kapital:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
1,56
Fast
-20,29
Rententto:
Aktiva
Flytende
Passiva
Flytende
-25,63
Fast
-34,03
Fast
17,68
11,03
Fast
21,68
-0,17
Fast
-21,25
-27,90
31
32
FINANSNYTT
FINANSNYTT
Nasjonal
regelverksutvikling
Siden forrige utgave av Finansnytt har norske myndigheter publisert en rekke sentrale dokumenter
av betydning for norske finansinstitusjoners regulatoriske rammevilkår. Dette omfatter alt fra
forskriftsvedtak, via høringsnotater til nye lover og forskrifter, til ulike rundskriv. Vi har fortløpende
forsøkt å informere om disse endringer gjennom våre nyhetsbrev Innblikk. Nedenfor gis en samlet
oversikt over de viktigste nasjonale forholdene.
REGELVERKSVEDTAK
Økt motsyklisk kapitalbuffer vedtatt
Finansdepartementet har vedtatt at den
motsykliske kapitalbufferen øker fra
1,0% (med virkning fra 30.06.2015) til
1,5% med virkning fra 30.06.2016.
Forskrift om boliglånspraksis
I forrige utgave av Finansnytt redegjorde vi for Finanstilsynets forslag til
forskriftsfesting av retningslinjene for
boliglånspraksis. Finansdepartementet
har nå fastsatt endelig forskrift.
Sammenlignet med forskriftsforslaget
så er den endelige versjonen like streng
hva gjelder kravene til saksbehandling,
belåningsgrader, betjeningsevne og
avdrag. Hovedtrekkene i forskriften er
som følger:
§1: Forskriften skal gjelde for
sparebanker, forretningsbanker,
finansieringsforetak og
forsikringsselskaper.
§2: Forskriften stiller krav om at
det gjennomføres en forsvarlig
kredittvurdering på basis av
utfyllende informasjon om
kundens inntekt og samlede
gjeld, samt verdi på boligpantet.
Kredittvurderingen skal
dokumenteres.
§3: Kundens evne til å betjene lånet
skal beregnes. Det skal legges
til grunn at kunden skal tåle en
5%-poengs renteoppgang. For
fastrentelån skal en tilsvarende
renteøkning ved utløpet av
rentebindingsperioden legges til
grunn.
§4: Maksimalt tillatt belåningsgrad
er foreslått til 85% (70% for
rammelån).
§5: Tilleggssikkerhet i form av pant i
annen fast eiendom kan anvendes.
§6: Krav om minst 2,5% årlig avdrag for
lån med belåningsgrad over 70%.
Sentrale innstramninger er:
• Etter tidligere retningslinjer kunne
det gis lån til kunder med beregnet
negativt kontantoverskudd eller der
belåningsgraden overstiger 85%,
basert på særlige forsvarlighetsvurderinger. Forskriften gir ikke adgang til
dette. Kravene til kontantoverskudd
og belåningsgrad er absolutte.
• Videre innføres det et helt nytt krav
om minst 2,5% årlige avdrag for lån
med over 70% belåningsgrad.
• Adgangen til å hensynta personlige
garantier (kausjoner), og ikke bare
pant i annen fast eiendom, er tatt
bort.
Til forskjell fra forskriftsforslaget så
inneholder den endelige forskriften også
en §7 som åpner opp for en viss fleksibilitet og en §8 som avklarer forholdet
til refinansiering av eksisterende lån.
Bankene får nemlig en viss fleksibilitet.
Inntil 10% av lånvolumene som innvilges
pr kvartal kan bryte med kravene. Også
slike lån må dog være innenfor rammer
vedtatt av styret og ledelsen i banken,
og andelen slike lån må rapporteres til
styret og ledelsen. Forskriften presiserer
videre at eksisterende lån som er i
brudd med forskriften kan refinansieres,
forutsatt at pant i samme eiendom
videreføres og hverken lånebeløp eller
avdragstid økes.
Forskriften trer ikraft 01.07.2015.
Långiverne må tilpasse sin praksis
til forskriftskravene, samt fastsette
retningslinjer for bruk av fleksibilitetsadgangen på 10% av det kvartalsvise
lånevolumet.
Rundskriv nr 8/2015 fra Finanstilsynet
inneholder bestemmelser om beregningen av omfanget av tillatte avvik, samt
kravene til styrerapportering om bruken
av denne fleksibiliteten. Rapporteringen
må spesifisere hvor stort volum, spesifisert på nedbetalingslån og rammekreditter, som bryter med hvert enkelt krav
i forskriften, samt samlet lånvolum
som er gitt ihht fleksibilitetsadgangen
33
34
FINANSNYTT
i §7 og samlet lånevolum i kvartalet.
Rapporteringen til styret skal finnes sted
senest en måned etter kvartalsslutt.
Ved beregningen av lånevolumer i
tråd med §7 skal kun innvilgede lån
der det foreligger bindende av avtale
medtas, dvs aksepterte lånetilbud.
Refinansieringer skal ikke medtas.
Det samme gjelder for lån innvilget før
01.07.2015, men utbetalt etter denne
datoen.
pensjonskasser, brannkasser og
captives fra meldeplikten. Meldeplikten
gjelder videre ikke for utkontraktering
av administrative og driftsrelaterte
oppgaver, herunder støttefunksjoner, og
heller ikke for IKT-virksomhet som ikke
omfattes av IKT-forskriften.
HØRINGSNOTATER
Forskrift om unntak fra meldeplikt
ved utkontraktering
Høringsnotat:
Skattemessig behandling av
sikkerhetsavsetningen
I juni ble det fastsatt en forskrift som
unntar visse virksomheter fra den
meldeplikten til Finanstilsynet om utkontraktering som følger av hovedbestemmelsene på utkontrakteringsområdet.
Blant annet unntas verdipapirforetak,
verdipapirfondsforvaltere, AIF-forvaltere,
kredittforetak som utsteder OMF,
Finansdepartementet presenterte
den 21. mai et høringsnotat om skattemessig fradrag for avsetninger i
forsikringsselskaper, som konsekvens
av nye avsetningsmodeller under
Solvens 2. Denne saken har potensielt
stor betydning i forhold til Solvens 2.
Utkastet til lovforslag tilsier at det skal
gis skattemessig fradrag for avsetninger
til garantiordningen, naturskadefond
og risikoutjevningsfond, samt
forsikringstekniske avsetninger etter
finansforetaksloven §14-7, jfr 14-8. Dette
innebærer at sikkerhetsavsetningen må
tas til inntekt med skattemessig virkning
i 2016 dersom lovforslaget blir vedtatt.
Siste nytt er at departementet har meddelt at saken må utredes mer og at det
ikke blir endringer med skattemessig betydning for 2016. Forsikringsselskapene
bør likevel vurdere mulige utfall av
denne hørings- og lovgivningsprosessen
i FLAOR (ORSA) for 2015 og med
hensyn til kapitalplanleggingen frem mot
Solvens 2 fra 1.1.2016.
Forslag til nytt regelverk på IKT- og
betalingstjenesteområdet
I lys av teknologisk utvikling og utkontrakteringspraksis foreslår Finanstilsynet
FINANSNYTT
endring i IKT-forskriften, samt en ny
forskrift om betalingstjenester.
Den mest sentrale endringen som
foreslås i IKT-forskriften gjelder innføring
av et eksplisitt krav om at avtaler om
utkontraktering på IKT-området og
endringer i slike avtaler skal behandles
av styret. Styret skal forelegges planer
for utkontrakteringen, med tilhørende
risikovurderinger og tiltak for å sikre
leveransen.
Forskriften på betalingstjenesteområdet
gjelder for banker, kredittforetak, epengeforetak og betalingsforetak, samt
filialer av slike foretak. Forskriftsforslaget
legger opp til å kreve løpende risiko- og
sårbarhetsanalyser av elektroniske
betalingstjenester, samt tilsvarende
analyser ved lansering av nye tjenester,
vesentlige endringer eller hendelser.
Forskriften omfatter videre krav til tiltak
for å sikre konfidensialitet, integritet og
tilgjengelighet. Dette innbefatter krav om
å følge anerkjente standarder, samt krav
om kryptering, autentiseringsmekanismer, med videre. Foretakene må også
måle og overvåke datatrafikken for å
avdekke og forhindre uautorisert bruk.
Høringsnotat: Forskriftsforslag LCR
Den 1. juni la Finanstilsynet frem
høringsnotat og forslag til norsk
"LCR-forskrift". De rent tekniske
beregningsbestemmelsene inneholder
ingen vesentlige nyheter eller forskjeller
fra "europeisk LCR". Likevel inneholder
høringsnotatet og forskriftsforslaget
flere viktige momenter:
• For de systemviktige institusjonene
og andre banker med minst 20 mrd
NOK i forvaltningskapital foreslås det
en førtidig innføring av kravet ved at
disse må oppfylle 100% LCR allerede
fra 01.01.2016. Øvrige banker foreslås
å følge EU sin opptrappingsplan fra
60% LCR pr 01.10.2015 og til 100%
LCR pr 01.01.2018.
datterselskaper i konsern åpnes
det opp for å søke om unntak fra
LCR-kravet.
• Det foreslås et "krav" om 100%
LCR for USD og EUR fra 01.01.2016
dersom disse valutaene er
signifikante for banken. Imidlertid
forskriftsfestes ikke denne bestemmelsene, men skal i stedet følges
opp pr bank via pilar 2-mekanismen.
Finanstilsynet vil for øvrig følge opp
LCR for alle signifikante valutaer i den
enkelte bank. Som signifikant valuta
anses enhver valuta der forpliktelsene
utgjør mer enn 5% av foretakets
samlede gjeld.
• Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å stille krav om 100% LCR for
NOK, men bankenes LCR i NOK
skal følges opp via pilar 2 og det er
ønskelig med en høy LCR-dekning i
NOK.
• Når det gjelder det mer beregningstekniske så foreslår Finanstilsynet
en uttaksfaktor på 100% for
såkalte "supplerende utbetalinger",
dvs kontantstrømmer relatert til
produkter som ikke er definert i kommisjonsforordningens artikkel 27-31.
Her kan foretakene dog får godkjent
bruk av en lavere faktor dersom de
kan dokumentere at betalingene ikke
vil tilsvare 100% uttaksfaktor.
• Regelverkets adgang til å nasjonalt
åpne for å anvende 3% uttaksfaktor
for visse innskudd etter 1.1.2019 vil
Finanstilsynet avvente vurderingen
av til den nye innskuddsgarantien er
innført i norsk regelverk.
• For innskudd med forhøyet risiko
for uttak skal foretakene anvende
10-20% uttaksfaktor, men nasjonale myndigheter kan fastsette enda
høyere sats. Finanstilsynet signaliserer at de vil vurdere dette som ledd i
sin oppfølging av den enkelte bank.
• For verdipapirforetakene foreslås det
p.t. ikke innført noe LCR-krav da man
ønsker å avvente EU-kommisjonens
vurderinger på det området.
• Mht konsolidering (LCR skal oppfylles
både på selskapsnivå og konsolidert
nivå) så er det kun datterselskaper
som skal konsolideres for LCR-formål.
• Finansieringsforetakene
pålegges ikke krav om LCR, og for
• Når det gjelder krav til interne
styringsdokumenter, organisering
og prosedyrer så kreves det at
foretakene har retningslinjer som
sikrer at likviditetsporteføljen er
tilstrekkelig diversifisert, samt at de
likvide midlene må være disponert av
en likviditetsstyringsfunksjon, dvs at
denne må ha fullmakt til å realisere
aktivaene.
• For systemviktige institusjonene og
andre banker over 20 mrd NOK i
forvaltningskapital foreslås det krav
om rapportering av daglige LCR-data
pr måned totalt og pr signifikant
valuta. Innføringen av kravet vil
dog hensynta bankenes behov for
systemtilpasninger.
• Finanstilsynet foreslår at LCR-data på
totalnivå og pr signifikant valuta skal
offentliggjørs kvartalsvis fra og med
4. kvartal 2015.
• Finanstilsynet anser det som
hensiktsmessig å avvente innføringen
av minimumskrav til NSFR inntil
endelige definisjoner foreligger. Det
forventes et lovforslag i EU innen
utgangen av 2016. Inntil videre
vil Finanstilsynet legge vekt på
Likviditetsindikator 1, og da med en
nedre grense på 105 for alle banker.
Oppfølging av NSFR mot en grense
på 100 vil bli benyttet som et supplement til oppfølgingen av dagens
likviditetsindikator. Det foreslås heller
ikke krav om offentliggjøring av NSFR
før nærmere bestemmelser foreligger
fra EBA.
Når det gjelder andre rapporteringskrav
på likviditetsområdet så fremgår det av
vedlegg at Finanstilsynet legger opp til
følgende:
• De såkalte "Additional Monitoring
Metrics" implementeres fra september 2015
• Rapporten om sikkerhetsstilte
eiendeler ("asset encumbrance") ble
rapportert pr 1.kvartal med frist 11.
mai 2015.
• Rapporteringskrav til intradag-likviditet
vil Finanstilsynet avvente inntil det
foreligger anbefalinger fra EBA.
Dette innebærer at rapportering
sannsynligvis tidligst vil skje fra 31.
oktober 2016.
35
36
FINANSNYTT
• Foretakenes 3-års finansieringsplaner
tar Finanstilsynet sikte på å innhente
første gang fra og med 2016.
• ILAAP: fra og med 2016 skal alle
institusjoner utarbeide ILAAP.
Finanstilsynet antar at dette kan skje
som en integrert del av ICAAP. ILAAP
er en prosess for å identifisere, måle,
styre og overvåke likviditets- og
finansieringsposisjoner, samt for
å vurdere likviditetsposisjoner og
likviditetsrisiko. Prosessen skal bl.a.
kunne brukes av foretakene til å
tilpasse likviditetsbuffere, samt kortog langsiktig finansiering.
Høringsnotat: Konsolidering av
finansielle grupper
Finansielle grupper, eller konglomerater,
er konsern som i tillegg til bank- og/
eller verdipapirforetak også omfatter
forsikringsforetak. Disse må i dag
foreta konsolidert solditetsrapportering
både etter sektorreglene og etter
bestemmelsene om tverrsektoriell
soliditetsrapportering. Nylig er det
publisert et høringsnotat som gjennomgår bestemmelsene på området, samt
foreslår viktige regelverksendringer.
Foretakene må, med mindre den
foreslåtte unntaksmuligheten anvendes
basert på enkeltvedtak, fortsatt rapportere konsolidert soliditet både etter
sektorreglene og etter bestemmelsene
om finansiell gruppe.
For forsikringsdominerte konsern som
også omfatter bank/verdipapirforetak
vil det fremtidige solvens 2-regelverket
medføre en konsolidering tilsvarende
det som pr dato følger av den tverrsektorielle soliditetsrapporteringen. Dette
innebærer at kapital og kapitalkrav
konsolideres på basis av de regler
som gjelder for den enkelte sektor i
konsernet.
For bankdominerte konsern, som også
omfatter forsikring, er bestemmelsene
pr dato slik at beregningsgrunnlag
fra forsikring ikke medtas i COREPrapporteringen (kapitaldekningsrapporten). Forsikringsvirksomheten inngår
i stedet i beregningsgrunnlaget med den
balanseførte verdien av aksjene i forsikringsselskapet, og det gjøres dermed
ikke fradrag i den ansvarlige kapitalen
for denne investeringen. I den tverrsektorielle soliditetsrapporten blir derimot
også for de bankdominerte konsernene
kapital og kapitalkrav konsolideres på
basis av de regler som gjelder for den
enkelte sektor i konsernet. For disse
bankdominerte gruppene medfører det
fremlagte forslaget viktige endringer.
Høringsnotatet foreslår at det:
• Det skal fortsatt ikke foretas konsolidering av beregningsgrunnlag eller
kapitalkrav for forsikringsvirksomhet i
COREP-skjemaet.
• I stedet må eierandeler i forsikring gå
til fradrag i ansvarlig kapital i COREPrapporteringen, dog hensyntatt
eksisterende terskelverdier på 10%
av ren kjernekapital før fradrag skal
finne sted
RUNDSKRIV OG
TEMATILSYNS­
RAPPORTER
Tematilsynsrapport:
Virksomhetsstyring i mindre banker
Den 10. juni kom det en tematilsynsrapport, utarbeidet på basis av tilsyn i 10
mindre banker. Tilsynet har dekket
overordnet styring og kontroll, kreditt­
området, handel med verdipapirer
og styret. Noen sentrale poenger fra
rapporten er:
• Styrerapportering om internkontroll
må være konkret, og også dekke
avvik og hendelser i løpet av året selv
om disse er utbedret
• Dagens tverrsektorielle soliditetsrapportering videreføres
• Risikostyringsfunksjonen anses som
en kjernevirksomhet og kan derfor
ikke utkontrakteres
• Det åpnes opp for å gjøre unntak
basert på enkeltvedtak for konsolidert
rapportering både etter COREP og
etter tverrsektoriell soliditetsrapport.
I så fall skal kun den tverrsektorielle
rapporteringen foretas.
• For at godtgjørelsesordninger skal
være i samsvar med unntaksbestemmelsen så er god praksis å fastsette
kriteriene for tildeling etter utløpet av
opptjeningsperioden
Det foreslås dessuten i forskriften
presisert hvilke typer kapital som i konsolideringen ikke kan overføres mellom
sektorer. Dette gjelder minoritetsinteresser, fondsobligasjoner, ansvarlige lån,
samt i forsikring: risikoutjevningsfondet,
netto utsatt skattefordel og forventet
fortjeneste i fremtidige premier (EPIFP).
Høringsnotat:
Regnskapsregler i forsikring
Som følge av innføringen av Solvens 2 er
det utredet om også regnskapsreglene
for forsikringsselskaper bør endres. I høringsnotatet konkluderer Finanstilsynet
med at for skadeforsikringsselskaper vil
verdsettelse av erstatningsavsetning og
risikomargin etter Solvens 2-metodikken
gi et mer rettvisende bilde enn dagens
regelverk. Derfor foreslås denne metodikken gjort gjeldende fra regnskapsåret
2016. For livselskapene foreslås dagens
regler videreført. Begrunnelsene for
dette bygger blant annet på hensynet til
kunderegnskapet.
• Bankene bør sikre "to par øyne"prinsippet i kredittvurderinger og
kredittbeslutninger
• På verdipapirhandelsområdet
anbefales en tredeling: front office,
middle office og back office
• Styrets sammensetning må være
allsidig. Styets egenevaluering bør
være tilgjengelig for valgkomiteen,
og selv om det ikke er formkrav til
prosessen så anbefales det at man
gis mulighet til å svare anonymt i
prosessen
Tematilsynsrapport: sikkerhetsstillelse i bank
Et annet interessant, men ikke helt
ferskt, dokument fra Finanstilsynet er
samlerapporten om tematilsyn når det
gjelder sikkerhetsbruken i bankene.
Rapporten er basert på tematilsyn i 10
banker. Den påpeker hva den anser
som god praksis for bankens bruk
og håndtering av sikkerheter for sine
FINANSNYTT
engasjementer. Oppsummert omfatter
dette:
1. bankene bør ha skriftlige retningslinjer
for verdivurdering av sikkerheter og
disse retningslinjene bør gjennomgås
minst en gang i året.
2. Bankenes retningslinjer for
verdivurdering av sikkerheter bør
angi hvordan sikkerhetsverdiene skal
verdivurderes, normer for beregning
av realisasjonsverdier, samt en
eventuell mulighet for å kunne fravike
de fastsatte rammene.
3. Bankenes retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter bør inneholde
krav til dokumentasjonsgrunnlag for
ulike typer sikkerheter.
4. Bankens retningslinjer bør inneholde
krav om en nedre grense for yieldnivå
ved verdsettelse av markedsverdien
på utleieeiendommer. Eventuelle
avvik fra en slik nedre grense bør internt behandles på lik linje med øvrige
avvikssaker innen kredittområdet.
5. Bankenes retningslinjer bør sette krav
til at verdiene på sikkerheter oppdateres minimum i henhold til de krav
til oppdatering av sikkerheter som
fremgår av kapitalkravsforskriften. Det
samme gjelder for krav til dokumentasjonsgrunnlag for oppdateringene.
6. Bankenes interne retningslinjer bør
inneholde hvilke rutiner og godkjennelsesprosedyrer som skal følges
for å kunne foreta endringer direkte i
depot/depotsystemer.
7. Uavhengig gjennomgang av sikkerhetsverdier for A-IRB banker skal
skje av personer/funksjoner som er
uavhengige av den kredittgivende
enhet/kredittprosessen.
8. Registrering av sikkerhetsverdier bør
gjøres i ett system og de registrerte
verdiene bør deretter kopieres til
øvrige nødvendige systemer/
datavarehus.
9. utover de kontroller som gjøres i
selve kredittbevilgningsprosessen
eller ved etableringen av depot
bør bankene også foreta stikkprøvekontroller av sikkerhetsverdier i
eksisterende portefølje. Resultatene
av stikkprøvene bør inngå som del av
den faste rapporteringen i banken.
Rundskriv: Compliancefunksjonen i
verdipapirforetak
I Rundskriv nr 5/2015 omtaler
Finanstilsynet kontrollfunksjonen
(eller compliance-funksjonen) i
verdipapirforetakene nærmere. Det
påpekes tydelig at styret og ledelsen har
ansvaret for at det etableres en effektiv
37
38
FINANSNYTT
compliancefunksjon, samt at det fastsettes retningslinjer for denne. Funksjonen
må være uavhengig av andre funksjoner,
også risikostyringsfunksjonen og juridisk
avdeling, og beslutninger om oppsigelse
av complianceansvarlig bør fattes av
styret. Ansatte i compliancefunksjonen
bør bare ha mindre eierandeler i
foretaket.
I forhold til mindre foretak påpekes det
organisatoriske utfordringene med å
få etablert en tilstrekkelig uavhengig
funksjon. Her åpnes det opp for en felles
risikostyrings- og compliancefunksjon.
Det åpnes også – under gitte forutsetninger – opp for en utkontrakteringsløsning mht funksjonen.
Rundskrivet omtaler videre
konkrete forventninger til
compliancefunksjonens tre sentrale
arbeidsoppgaver: a) kontroll, b) råd
og veiledning og c) rapportering. Det
må være etablert gode kontrollrutiner,
og gjennomførte kontroller, samt
registrerte hendelser og avvik må
dokumenteres. Kontrollen må omfatte
fysisk tilstedeværelse i tillegg til det
dokumentbaserte. Kontroll av klagebehandlingsprosedyrene må inngå.
Funksjonen skal dessuten gi råd og
veiledning både til ansatte og tilknyttede agenter for å bidra til et nødvendig
kompetansenivå. Rapporteringen må
være omfattende, og dekke både gjennomførte kontroller og resultater av
disse, så vel som registrerte hendelser
og avvik, selskapets internkontroll,
endringer i rammebetingelser, klager
og klagebehandling, samt relevant
myndighetsdialog,.
Rundskriv: Organisering av
verdipapirforetak
I rundskriv nr 4/2015 er det et særlig
fokus på taushetsplikt, informasjonshåndtering og informasjonssperrer.
Rundskrivet tar videre for seg både krav
til faktisk ledelse (kompetanse, antall
ledere, med videre) og styret. Styret
må minst ha tre medlemmer, hvorav ett
eksternt medlem og ansatte kan som
hovedregel ikke være styrets leder.
ANDRE FORHOLD
Samarbeidende grupper – unntak
fra konsolideringsplikten
Finansforetaksloven innfører en bestemmelse om at eierandeler i finansforetak
FINANSNYTT
innenfor samarbeidende grupper skal
konsolideres uansett størrelse på
eierandelen. For eierandeler i andre
foretak enn kredittforetak kan det gis
unntak for konsolideringsplikt dersom
eierandelen er under 10%.
Regjeringen har via Finansmarknads­
meldinga kommentert anvendelsen
av unntaksbestemmelsen. De legger
opp til en restriktiv holdning. Unntak
bør gis ved enkeltvedtak, ikke som
generell forskriftshjemmel og med
begrenset tidsvirkning. Unntak skal bare
gis når det er helt ubetenkelig. Videre
henviser drøfting i stor grad til størrelsesbestemmelsene i eksisterende
konsolideringsforskrift, dvs at foretak
som enten hver for seg eller til sammen
utgjør mindre enn 10 mill Euro i balanse
og utenom balanseposter og under 1%
av konsoliderende foretaks balanse og
utenom balanse-poster kan unntas fra
dagens konsolidering.
For øvrig kan det nevnes at konsolideringsplikten bare gjelder for finansforetak, dvs at for eksempel eierandeler
under 20% i verdipapirforetak, eiendomsmeglere, fondsforvaltningsselskaper, etc ikke skal konsolideres som følge
av dette regelverket. Konsolidering av
eierandeler under 10% skal først skje fra
01.01.2018. Eierandeler fra 10% og opp
til 20% må konsolideres fra 01.01.2017.
Pilar 2 og transparens
I fjor høst fikk Finanstilsynet i oppdrag
fra Finansdepartementet å vurdere behovet for økt transparens rundt
bankenes pilar 2-krav. Finanstilsynets
vurderinger i saken fremgår av brev
til departementet den 26. juni 2015.
Finanstilsynet mener at en offentliggjøring vil svekke pilar 2 som tilsynsverktøy, og anbefaler derfor ikke det.
Finanstilsynet vil imidlertid ikke motsette
seg at foretakene selv offentliggjør pilar
2-krav.
Brevet inneholder for øvrig enkelte ande
viktige signaler relatert til pilar 2-prosessen og bankenes ICAAP:
• Finanstilsynet vil videreføre norsk
praksis med bare å gi bindende
pålegg om kapitalkrav i pilar 2 dersom
foretakene ikke innretter seg etter
Finanstilsynets forventninger eller når
det oppdages alvorlige svakheter.
• Manglende oppfyllelse av forventet
kapitalisering medfører ikke automatisk begresninger på resultatdisponeringen, med videre (i motsetning
til hva brudd på det kombinerte
bufferkravet gjør). Dersom foretak
har grunn til å forvente at kapitaliseringen vil falle under det nivå som
er kommunisert, eller den allerede
har falt under dette nivået, forventes
det dog at foretaket skriftlig forklarer
årsaken og legger frem en plan for å
øke kapitaliseringen. Dersom tilsynet
mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige så vil pålegg kunne bli gitt.
Kravene til leverage ratio
Den 26. juni fremla Finanstilsynet sine
vurderinger rundt kravene til uvektet
egenkapitalandel for norske foretak.
Vi tar konklusjonen med en gang.
Finanstilsynet finner det ikke hensiktsmessig å foreslå minstekrav til uvektet
egenkapitalandel for norske banker før
EU sitt regelverk er endelig utformet.
Finanstilsynet sier dog videre at det vil
legge stor vekt på både ren kjernekapital og uvektet egenkapitalandel i sin
vurdering av norske bankers soliditet, og
at de i pila2-prosessen vil legge til grunn
at uvektet ren kjernekapitalandel samlet
sett bør øke i norske banker fremover.
Finanstilsynet gir for øvrig enkelte viktige
signaler i notatet:
• De legger vekt på at kapitalmålet skal
bestå av ren kjernekapital
• De vil ikke på det nåværende
tidspunkt gå inn for en differensiering
av kravet til uvektet egenkapitalandel
mellom systemviktige og andre
banker, men vil komme tilbake til
spørsmålet når det blir aktuelt å fastsette krav til uvektet egenkapitalandel
• Finanstilsynet er i ferd med å utvikle
mer standardiserte metoder til støtte
for sine pilar 2-vurderinger, men
skjønn vil fortsatt være en viktig del
av prosessen.
• Ved en eventuell fremtidig endring i
gulvkravet for IRB-banker kan det blir
nødvendig å innføre krav til uvektet
egenkapitalandel som en "back
stop" mot reduksjoner i bankenes
kapitaldekning
• Finanstilsynet tar sikte på å utarbeide
offentlig informasjon om sine metoder og sin praksis for pilar 2, herunder
offentliggjøring av benchmarks for
enkelte risikotyper.
Finanstilsynet skriver for øvrig at de
anbefaler bankene å anvende den
oppdaterte definisjonen av uvektet
egenkapitalandel i sin offentliggjøring,
og ikke den definisjonen som følger av
eksisterende maler for rapporteringen.
• Finanstilsynet opprettholder sine
forventinger om at pilar 2-behov
dekkes med ren kjernekapital.
39
40
FINANSNYTT
IFRS-rapporterende
forsikringskonsern og
SII-prinsipper ved måling
av forsikringsforpliktelser
1. Bakgrunn
2. Problemstilling
3. Finanstilsynets vurderinger av regnskapsregler for
selskapsregnskap
4. IFRS 4 fase-1
5. Vurderinger for konsernregnskap
Forfattere: Anna Pettersen, Geir Moen
1. Bakgrunn
Innføringen av Solvens II-regelverket
for forsikringsselskaper i norsk rett med
virkning fra 2016 medfører endringer i
forsikringslovgivningen som innebærer
at det må vurderes hvilke prinsipper
som skal legges til grunn i IFRSrapporterende konsernregnskap.
Finansdepartementet sendte 5. mai
2015 på høring et notat om endringer
i regnskapsregler som følge av
Solvens II. Forslaget innebærer at
for skadeforsikringsselskaper gjøres
Solvens II-reglene gjeldende for
beregning av erstatningsavsetning
og risikomargin i selskapsregnskapet
mens for premieavsetningen
videreføres gjeldende praksis. For
livsforsikringsselskaper innebærer
forslaget en videreføring av gjeldende
avsetningsregler i selskapsregnskapet.
Det er foreslått at reglene vil tre i kraft
fra 01.01.2016 som også er ikrafttredelsestidspunktet for Solvens II-reglene.
2. Problemstilling
Innføringen av Solvens II-regelverket for
forsikringsselskaper og etterfølgende
endring av regnskapsregler i selskapsregnskapet reiser spørsmålet om hvilke
prinsipper som skal legges til grunn i
konsernregnskap utarbeidet etter full
IFRS.
Forsikringsselskaper som utarbeider
konsernregnskap etter IFRS, har
både en rett og en plikt til å følge alle
bestemmelsene i IFRS. Det innebærer
at nasjonale regnskapsregler om
utarbeidelse av konsernregnskap i
hovedsak ikke gjelder.
I IFRS er regnskapsføring av
forsikringsforpliktelser regulert i
IFRS 4 Forsikringskontrakter. Denne
standarden er en såkalt “fase 1”-standard som er ment å gjøre enkelte
begrensede forbedringer i gjeldende
praksis i påvente av at “fase 2” i IASBs
prosjekt om forsikringskontrakter
ferdigstilles. Standarden inneholder
få spesifikke regler om måling av
forsikringskontrakter.
FINANSNYTT
Arbeidet med å utarbeide fullstendige
regler for innregning og måling av
forsikringskontrakter pågår og har så
langt resultert i to høringsutkast. IASB
forventer tidligst å publisere en endelig
standard i løpet av 2016. I så fall vil
reglene tidligst tre i kraft fra regnskapsåret 2019.
I påvente av mer fullstendige regler
om innregning og måling (fase
2), må norske forsikringskonsern
vurdere konsekvensene av innføringen
av Solvens II for måling av forsikringsforpliktelsene i konsernregnskapet.
Vurderingen kan også være aktuell selv
om gjeldende praksis vil videreføres for
selskapsregnskap.
3. Finanstilsynets vurderinger
av regnskapsregler for
selskapsregnskap
Solvens II-regelverket har som
overordnet prinsipp at både forpliktelser
og eiendeler skal måles til virkelig
verdi. Verdien av forsikringstekniske avsetninger settes til det beløp
forsikringsforetak vil måtte betale
ved umiddelbar overdragelse av
forsikringsforpliktelsene til et annet
forsikringsforetak. Beregningen skal
baseres på markedsinformasjon og
allment tilgjengelige opplysninger om
forsikringsrisikoer. Verdien beregnes
som summen av (1) beste estimat av
fremtidige kontantstrømmer (sannsynlighetsvektet og hensyntatt tidsverdien)
og (2) en risikomargin.
likhetstrekk med risikojustering i forslag
til ny IFRS om forsikringskontrakter.
Erfaringene fra konsekvensberegninger
av Solvens II-regelverket (QIS-ene)
viser at kravet til risikomargin generelt
ligger vesentlig under det beregnede
minstekravet til sikkerhetsavsetning.
Mange skadeforsikringsselskaper
opererer dessuten med til dels
betydelige sikkerhetsavsetninger utover
minstekravet.
Beregning av erstatningsavsetning i
skadeforsikring etter Solvens II-reglene
har større likhetstrekk med forventet
ny IFRS enn dagens regler, blant annet
ved at avsetningene skal baseres på
en nåverdibetraktning (diskonterte
avsetninger), og det legges til grunn
"beste estimat" fremfor en konservativ
tilnærming.
Finanstilsynet er av den oppfatning at
verdsettelse av erstatningsavsetning og
risikomargin etter Solvens II-regelverket
gir et mer rettvisende bilde av forpliktelsene enn verdsettelse etter gjeldende
regler og foreslår at Solvens II-reglene
gjøres gjeldende for beregning av
erstatningsavsetning og risikomargin i
selskapsregnskapet fra 2016.
Den største forskjellen mellom dagens
avsetninger og Solvens II-avsetningene
gjelder beregningen av sikkerhetsavsetning etter gjeldende regelverk
kontra beregning av risikomargin etter
Solvens II-regelverket. Risikomargin har
I livsforsikring har hovedprinsippet
for måling av forsikringsforpliktelser
etter Solvens II-regelverket mange
likhetstrekk med det som er foreslått i
IFRS. De utdypende bestemmelsene er
ikke helt identiske, men både Solvens
41
42
FINANSNYTT
II-regelverket og foreslått IFRS legger
opp til at det skal benyttes oppdaterte
estimater på blant annet biometrisk
risiko og diskonteringsrente.
En svakhet ved gjeldende prinsipper
(som videreføres i kunderegnskapet) er
at forpliktelsene verdsettes med ulike
diskonteringsrenter som holdes fast
gjennom kontraktsperioden selv om
markedsrenten har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått.
Videre innebærer gjeldende prinsipper at eventuelle svakheter i det
biometriske grunnlaget ikke er synlig i
regnskapet, jf. praksis med at avsetningene trappes opp gradvis i situasjoner
der man har konstatert behov for å
styrke det biometriske grunnlaget
(K2013).
Finanstilsynet er av den oppfatning at
verdsettelse av forsikringsforpliktelser
i årsregnskapet etter Solvens IIregelverket gir et mer rettvisende bilde
enn verdsettelse etter gjeldende regler.
Det er imidlertid enkelte utfordringer
med å la Solvens II-reglene gjelde for
beregning av forsikringsforpliktelser
i årsregnskapet til livsforsikringsselskaper. Et nytt aspekt ved Solvens
II-reglene er at det åpnes for å medregne fremtidige fortjenesteelementer
i verdsettelsen av forpliktelsene. Dette
øker verdien på egenkapitalen.
I forslaget til ny IFRS om forsikringskontrakter er det ikke åpnet for
resultatføring av en eventuell gevinst
ved første gangs innregning av
forsikringskontraktene.
Beregning av forsikringstekniske avsetninger etter Solvens II vil for mange
livsforsikringsselskaper innebære en
betydelig økning av avsetningene.
Det har medført at det er foreslått en
overgangsregel som muliggjør gradvis
økning av avsetningene over 16 år i
solvenssammenheng. Avsetningene
som legges til grunn i solvensberegningen de første årene, vil således bli
mindre forskjellig fra beregning etter
reglene for kunderegnskapet.
Det vil være behov for å foreta
en ny vurdering av reglene for
beregning av forsikringsforpliktelser i
selskapsregnskapet når ny IFRS om
forsikringskontrakter er vedtatt. De
fleste norske livsforsikringsselskaper
vil måtte benytte den nye standarden
ved utarbeidelse av konsernregnskap
(forutsatt EU-godkjenning), muligens
med virkning fra 2019. Hvorvidt den
nye standarden skal kreves anvendt
i selskapsregnskapet vil da være et
tema.
Finanstilsynet foreslår på denne
bakgrunn at gjeldende prinsipper for
verdsettelse av forsikringsforpliktelser i
årsregnskapet videreføres gjennom å la
kunderegnskapets regler gjelde også i
årsregnskapet.
4. IFRS 4 fase-1
Eksisterende IFRS 4 inneholder
få spesifikke regler om måling av
forsikringskontrakter. I påvente av mer
fullstendige regler om innregning og
måling (fase 2), var det ved implementering av IFRS 4 i utgangspunktet mulig
for selskapene å videreføre tidligere
anvendte regnskapsprinsipper med
enkelte unntak.
Unntakene er listet opp i IFRS 4.14:
"… at en forsikringsgiver
a) ikke skal innregne eventuelle avsetninger til mulige framtidige erstatningskrav som forpliktelse dersom
disse kravene oppstår i henhold til
forsikringskontrakter som ikke finnes
på rapporteringstidspunktet (for
eksempel katastrofeavsetninger og
utjevningsavsetninger).
b) skal utføre testen av forpliktelsers
tilstrekkelighet som er beskrevet i nr.
15-19.
c) skal fjerne en forsikringsforpliktelse
(eller en del av en forsikringsforpliktelse) fra balansen når, og bare
når, den har opphørt, dvs. når
forpliktelsen angitt i kontrakten er
oppfylt, kansellert eller utløpt.
d) ikke skal motregne
i) gjenforsikringseiendeler mot de
tilknyttede forsikringsforpliktelsene,
eller
ii) inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter mot kostnadene
eller inntektene fra de tilknyttede
forsikringskontraktene.
e) skal vurdere om forsikringsgiverens
gjenforsikringseiendeler har falt i
verdi (se nr. 20)."
Standarden tillater også selskapene å endre regnskapsprinsipp for
forsikringskontrakter, forutsatt at
endringene medfører at regnskapet
blir mer relevant for brukerne når de
tar økonomiske beslutninger, uten at
det blir mindre pålitelig. Tilsvarende
gjelder dersom endringene gir mer
pålitelig regnskap uten at det blir
mindre relevant. Forsikringsgiveren skal
vurdere relevans og pålitelighet ut fra
kriteriene i IAS 8.
I mangel av en IFRS som gjelder
særskilt for transaksjoner eller andre
hendelser eller forhold, skal ledelsen
utøve skjønn ved utarbeidelsen og
anvendelsen av regnskapsprinsipper
som gir opplysninger som er
a) relevante for brukernes økonomiske
behov når de tar beslutninger, og
b) pålitelige, ved at finansregnskapet
i) på en troverdig måte gjenspeiler foretakets finansielle stilling, finansielle
inntjening og kontantstrømmer,
ii) gjenspeiler det økonomiske innholdet
i transaksjoner og andre hendelser
og forhold, og ikke bare deres
juridiske form,
iii) er nøytrale, dvs. uten systematiske
skjevheter,
iv) er forsiktige, og
v) er fullstendige i alle vesentlige
henseender.
For å rettferdiggjøre endringer i sine
regnskapsprinsipper for forsikringskontrakter skal en forsikringsgiver
dokumentere at endringene bringer
finansregnskapet nærmere en oppfyllelse av kriteriene i IAS 8, men endringene trenger ikke å medføre fullstendig
oppfyllelse av disse kriteriene.
Eksempelvis tillater IFRS 4, men krever
ikke, at en forsikringsgiver endrer sine
regnskapsprinsipper slik at øremerkede
forsikringsforpliktelser måles på nytt for
å gjenspeile løpende markedsrenter,
og endringer i disse forpliktelsene
innregnes i resultatet.
FINANSNYTT
I tillegg til å inneholde regler med
hensyn til hva som kreves for å endre
regnskapsprinsipp, inneholder IFRS 4
bestemmelser for endringer som ikke
kan gjøres. En forsikringsgiver kan
fortsette å anvende følgende typer
praksis, men kravet i nr. 22 for å kunne
endre prinsipp anses ikke oppfylt for
noen av følgende tilfeller:
a) måling av forsikringsforpliktelser på
udiskontert grunnlag.
b) måling av kontraktsmessige
rettigheter til framtidige honorarer
for investeringsforvaltning
c) bruk av uensartede regnskapsprinsipper for forsikringskontrakter
(og tilknyttede periodiserte
anskaffelsesutgifter og eventuelle
tilknyttede immaterielle eiendeler)
i datterforetak, unntatt det som er
tillatt etter nr. 24. Dersom disse
regnskapsprinsippene ikke er
ensartede, kan en forsikringsgiver
endre dem, forutsatt at endringene
ikke gjør regnskapsprinsippene mer
forskjellige, og forutsatt at regnskapsprinsippene også oppfyller de
øvrige kravene i denne standard.
En forsikringsgiver trenger ikke å
endre sine regnskapsprinsipper for
forsikringskontrakter for å eliminere
overdreven forsiktighet. Dersom en
forsikringsgiver allerede måler sine
forsikringskontrakter med tilstrekkelig
forsiktighet, skal forsikringsgiveren
imidlertid ikke innføre ytterligere
forsiktighet.
5. Vurderinger for
konsernregnskap
5.1 Første spørsmålet er om konsernet
kan endre regnskapsprinsipp til
Solvens-II –beregning.
Skadeforsikringskonsern
Gjeldende praksis i skadeforsikringsselskaper innebærer i hovedsak
anvendelse av udiskontert grunnlag
ved beregning av erstatningsavsetninger. Praksisen er også forbundet
med overdreven forsiktighet da
minstekrav til sikkerhetsavsetninger
er som praksis viser vesentlig høyere
enn risikomargin etter Solvens II.
Mange skadeforsikringsselskaper
opererer dessuten med til dels
betydelige sikkerhetsavsetninger
utover minstekravet.
Endring til «udiskontert grunnlag»
oppfyller ikke kravet til å kunne foreta
prinsippendring etter IFRS 4.22, jfr
IFRS 4.25.a. Derimot vil endring fra
"udiskontert grunnlag" til en neddiskontering av forsiktingsforpliktelsene
som følge av overgangen til SII kunne
innebære at finansregnskapet blir mer
relevant for brukernes behov når de tar
økonomiske beslutninger, uten at det
vil medføre svekkelse i påliteligheten
jfr IAS 8.10.
En annen konsekvens av overgangen
til SII er eliminering av sikkerhetsavsetninger og innføring av risikomargin.
Risikomargin har likhetstrekk med
risikojustering i forslag til ny IFRS om
forsikringskontrakter. Erfaringene fra
konsekvensberegninger av Solvens IIregelverket (QIS-ene) viser at kravet til
risikomargin generelt ligger vesentlig
under det beregnede minstekravet til
sikkerhetsavsetning. Mange skadeforsikringsselskaper opererer dessuten
med til dels betydelige sikkerhetsavsetninger utover minstekravet.
Overgangen fra sikkerhetsavsetning
til risikomargin medfører etter vår
vurdering at finansregnskapet blir mer
relevant uten at det blir mindre pålitelig
jfr IAS 8.10.
Solvency II-forum
Forsikringsbransjen står ovenfor
en rekke utfordringer – både
regulatoriske og markedsmessige.
Derfor arrangerer KPMG kvartalsvise
seminarer for å gi faglig påfyll og
skape en arena for diskusjon og
meningsutveksling.
Kommende forum: 3. november 2015
KPMG-Huset,
Sørkedalsveien 6, Oslo
Påmelding: kpmg.no/kurs
Følg oss på LinkedIn
Få med deg nyheter, innsikt,
kurs og seminarer ved å følge
KPMG Norway på LinkedIn.
Deloppsummering:
Konsernet kan endre sine regnskapsprinsipper for innregning av forsikringsforpliktelser i samsvar med Solvens
II-prinsippet som også er foreslått for
selskapsregnskapet.
Livsforsikringskonsern
Både Solvens II-regelverket og
foreslått IFRS legger opp til at det
skal benyttes oppdaterte estimater
på blant annet biometrisk risiko
og diskonteringsrente. En svakhet
ved gjeldende prinsipper (som
videreføres i kunderegnskapet) er at
forpliktelsene verdsettes med ulike
diskonteringsrenter som holdes fast
gjennom kontraktsperioden selv om
markedsrenten har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått. Videre
innebærer gjeldende prinsipper at
eventuelle svakheter i det biometriske
grunnlaget ikke er synlig i regnskapet,
jf. praksis med at avsetningene
«Innblikk» er en serie publikasjoner
som KPMGs eksperter på bank- og
finansnæringen utarbeider for kunder
og interesserte. Her dykkes det
tidvis dypt i detaljene på nasjonale
og internasjonale regelendringer, og
tydelige eller potensielle konsekvenser utredes der det er hensiktsmessig
å gjøre det på generelt grunnlag. Du
kan selv følge disse på: kpmg.no/
innblikk, hvor du også finner informasjon om hvordan du kan abonnere på
kommende utgaver.
43
44
FINANSNYTT
trappes opp gradvis i situasjoner der
man har konstatert behov for å styrke
det biometriske grunnlaget (K2013).
Det er imidlertid enkelte utfordringer
med å la Solvens II-reglene gjelde for
beregning av forsikringsforpliktelser
i årsregnskapet til livsforsikringsselskaper. Et nytt aspekt ved Solvens
II-reglene er at det åpnes for å medregne fremtidige fortjenesteelementer
i verdsettelsen av forpliktelsene.
Dette øker verdien på egenkapitalen. I
forslaget til ny IFRS om forsikringskontrakter er det ikke åpnet
for resultatføring av en
eventuell gevinst ved
første gangs innregning
av forsikringskontraktene.
En mulig løsning kan være
å kombinere verdivurdering etter Solvens
II-prinsippene med
innføring av en særskilt
avsetning tilsvarende
nevnte gevinst (servicemargin i IFRS). I så tilfelle
må det reguleres hvordan
denne avsetningen skal
oppløses over løpetiden
på kontraktene. Det vil
være kompliserende.
Deloppsummering:
Bruk av oppdaterte
estimater på biometrisk
risiko og markedsrente for
diskontering vil etter vår
vurdering kunne gi mer
relevante finansregnskap
enn etter gjeldende regler uten at det
blir mindre pålitelig. Det vil kunne være
vanskelig å argumentere for at inntektsføring av dag-1 gevinst vil oppfylle
kravet til mer relevans iht IFRS 4.22 i
og med at dette heller ikke vil bli tillatt
etter ny IFRS 4. En mulig løsning kan
være å kombinere verdivurdering etter
Solvens II-prinsippene med innføring
av en særskilt avsetning tilsvarende
nevnte gevinst (servicemargin i IFRS).
I så tilfelle må det reguleres hvordan
denne avsetningen skal oppløses over
løpetiden på kontraktene. Av praktiske
årsaker kan det tenkes at endringen av
prinsippet i et livkonsern vil være lite
ettertraktet.
5.2 Neste spørsmål er om konsernet
kan la være å endre regnskapsprinsipp
etter IFRS 4 selv om selskapsregnskapet vil presentere forsikringsforpliktelsene i samsvar med Solvens
II-beregning.
Skadeforsikringskonsern
Som nevnt overfor innebærer gjeldende
praksis i skadeforsikringsselskaper i
hovedsak anvendelse av udiskontert
grunnlag og overdreven forsiktighet.
Både udiskontert grunnlag og overdreven forsiktighet er tillatt å videreføre
iht IFRS 4. Dersom en forsikringsgiver
Livsforsikringskonsern
Livsforsikringsselskapene vil ifølge
forslaget i høringsutkastet fortsette
gjeldende praksis hvor de vil legge
kunderegnskapet til grunn i selskapsregnskap. Videreføring av eksisterende
praksis vil være i samsvar med IFRS
4. Kriteriene til videreføringen iht IFRS
4.14 vil ikke bli berørt av innføringen av
Solvens II-regelverk.
Deloppsummering:
IFRS-rapporterende livsforsikringsselskap må ikke endre
regnsingsprinsipper
for innregning av
forsikringsforpliktelser i
konsernregnskapet som
følge av overgangen til
SII-solvenskrav.
Oppsummering:
Etter vår vurdering
vil både skade- og
livsforsikringskonsern i
sitt IFRS-konsernregnskap
kunne fortsette å anvende
gjeldende regnskapsprinsipper etter innføring av
Solvens II-regelverk. Dette
vil også være tilfellet selv
om selskapsregnskap
vil måtte omarbeides i
samsvar med Solvens
II-beregninger.
allerede måler sine forsikringskontrakter med tilstrekkelig forsiktighet, skal
forsikringsgiveren imidlertid ikke innføre
ytterligere forsiktighet.
Kriteriene til videreføringen iht IFRS
4.14 vil ikke bli berørt av innføringen av
Solvens II-regelverk.
Deloppsummering:
Da IFRS 4.22 gir rett men ikke plikt til å
endre regnskapsprinsippp kan skadeforsikringskonsern for etter vår mening
velge å videreføre sin eksisterende
praksis med udiskontert grunnlag og
overdreven forsiktighet. Konsernet må
med andre ord ikke endre sine IFRS
regnskapsprinsipper for innregning av
forsikringsforpliktelser etter innføring av
SII-prinsippet i selskapsregnskapet.
Videre vil både skade- og
livsforsikringskonsern
etter vår mening kunne
endre prinsippet for måling av forsikringsforpliktelser i konsernregnskapet
i samsvar med Solvens II-krav med
unntak av eventuelle endringer som
medfører dag 1-gevinster.
KPMG IFRS UPDATE
– DYBDESEMINAR OM STANDARDEN FOR LEDERE
Med større endringer på vei for IFRS, har KPMG samlet et utvalg av ledende
eksperter fra utlandet og Norge, for å gi deg ny kunnskap. Både fokusområder
for 2015 og endringer som vil ha stor betydning for finansiell rapportering fra
2017, vil bli viet oppmerksomhet under IFRS Update 2015.
IFRS UPDATE AVHOLDES:
Torsdag 19. november 2015 | Colosseum kino, Oslo | 08:30–16:15
IFRS Update er for styremedlemmer med særlig ansvar for finansiell
rapportering, CFO / finansdirektører og andre spesialister som har ansvar
for å følge opp og overholde IFRS-standardene i børsnoterte virksomheter.
Dette er et seminar for dem som har behov for dybde- og detaljkunnskap
om gjeldende regelverk og god innsikt i regelendringene som vil bli
implementert – og konsekvensen av dem.
IFRS Update 2015 arrangeres 19. november. I tillegg til foredrag fra Jan
Engström, tidligere styremedlem av International Accounting Standards
Board (IASB), og KPMGs internasjonale eksperter Brian O’Donovan
(Storbritannia) og Sylvie Leger (Canada), vil KPMG Norges fremste
eksperter på IFRS dele sin kunnskap i løpet av dagen. Seminaret vil
foregå på engelsk.
Påmeldingsfrist:
12.11.2015 kl.09:00
Pris:
2000,00 kr
46
FINANSNYTT
KPMG’S EXECUTIVE CONFERENCE 2015
5 November | Folketeateret | Storgata 21-23 | Oslo | 11:45 - 15:15
THE IMPACT OF CHINA
– THE INFLUENCE OF BEIJING
FINANSNYTT
47
The People’s Republic of China’s impact on the world scene cannot be underestimated. How China
thinks, what Beijing decides, has a huge influence on business throughout the world. In Europe and
definitely in Scandinavia, we experience the growing interest and business impact from China. Last year
China became the largest economy in the world, which has led to significant opportunities and challenges.
What will the future bring? To answer and comment upon these crucial questions, KPMG proudly
presents two of the World’s most prominent China-watchers.
Dr. Justin Yifu Lin is the founder and first director
Joshua Cooper Ramo is Vice Chairman and
of the China Center for Economic Research. He
Co-CEO of Kissinger Associates, one of the
holds an MBA from National Chengdu University,
World’s leading geo-strategic consulting firms,
a Master degree in political economy from Peking
established by former Secretary of State and
University and a Doctorate in economics from the
Nobel Peace Prize laureate Henry Kissinger.
University of Chicago.
Previously, Ramo was Foreign Editor of Time
Magazine and is the author of several books.
From 2008 to 2012, Lin was Chief Economist
and Senior Vice President of the World Bank
and today he is a Honorary Dean and Professor at the National School of
Development at Peking University. He has written 23 books, including
“The Quest for Prosperity: How Developing Economies Can Take Off,
He is known for the term “Beijing Consensus”,
which identified a “China Model” of economic development.
Ramo is a member of the World Economic Forum’s Global Leaders of
Tomorrow and sits on the board of Starbucks and FedEx.
Demystifying the Chinese Economy”.
PROGRAM
11:45 - 12:30
Registration, lunch and refreshments
12:30 - 12:40
Welcome, Arne Frogner, CEO, KPMG Norway
12:40 -12:50
Opening by Zhao Jun, Ambassador Extraordinary and Plenipotentiary of the
People’s Republic of China to the Kingdom of Norway
12:50 - 13:35
The Chinese Economy: Myths, Realities, and Future Prospect
Dr. Justin Yifu Lin, Honorary Dean and Professor, Peking University
13:35 - 14:20
Beijing Consensus
Joshua Cooper Ramo, Vice Chairman and Co-CEO, Kissinger Associates
14:20 - 14:35
Debate. Introductory comments by a leading representative from Norwegian
business and industry, after which the keynote speakers will join the discussion.
14:35 -14:40
Concluding remarks, Arne Frogner, CEO, KPMG Norway
14:40 -15:15
Refreshments
Moderator: Terje Svabø
Registration fee: NOK 1990 | Register: www.kpmg.no
48
FINANSNYTT
UTFORDRINGER INNEN
INNSKUDDSPENSJON
I løpet av sommeren har media satt søkelyset på pensjon. Både i Dagens Næringsliv og NRK
Dagsnytt har pensjon vært et tema. Påstandene har gått på at kundene ikke har fått tilført
midler fra fondsavsetninger som selskapene er forpliktet til, og konkurransebildet er svekket
siden livselskapene ikke ønsker å ha de tradisjonelle pensjonsproduktene i porteføljen. Her
skal vi imidlertid isteden se nærmere på hvilke utfordringer som innskuddspensjon kan by på
dersom selskapene ikke har tatt høyde for medlemmenes valgmulighet til å kreve livsvarige
pensjonsytelser med utgangspunkt i innskuddssaldo ved pensjonsalder.
Det er generelt livsvarige pensjonsprodukter som garanterer for langt liv
og avkastningsrisiko som forsikringsselskapene ser på som ulønnsomme
produkter. Konkurransen i dette
markedet har dermed også blitt borte.
Dette gjelder bedriftspensjon i privat
og offentlig sektor i tillegg til fripoliser.
Når forventet levealder har økt og
rentenivået er svekket så bidrar
begge disse elementene også til å
redusere forsikringsselskapenes evne
til å garantere for denne type langvarig
risiko.
Innskuddspensjon er i hovedsak
et rent fondssparingsprodukt med
rateutbetaling etter pensjonsalder. Det
er i utgangspunktet ingen garantert
rente eller forsikringsrisiko som er
knyttet til overlevelse.
Årsaken til at markedet har gått bort
fra ytelsespensjon og heller tilbyr
innskuddspensjon er sammensatt. Fra
kundens ståsted går det på kostnadsføring og forutsigbarhet i regnskapsføringen og premieinnbetalingen.
For forsikringsselskapene sin side
er overgangen til innskuddspensjon
blitt ønsket på grunn av belastningen
på solvenskapitalen og en mindre
fordelaktig overskuddsdeling mellom
kunde og forsikringsselskap enn det
var tidligere.
I Solvensberegningssammenheng
blir innskuddspensjon i dag sett
på som svært gunstig. Selv om
innskuddspensjon i utgangspunktet
ikke belaster solvenskapitalen kan det
allikevel tenkes at dette må vurderes.
Regelverket gir den enkelte forsikrede
adgang til å kreve en livsvarig pensjon
etter gitt regelverk. Dette betyr
at solvensberegningene også må
inkludere at en andel av pensjonistene
velger å ta ut sin kapital i form av en
livsvarig pensjon fra fylte 67 år.
Forsikringsselskapene kan derfor
ikke se bort fra risikoen for en kraftig
økning i belastningen i solvenskapitalen som følge av en økning i innskuddskapital. Selskapene bør ta høyde for
dette i beregningene, altså forutsette
at en andel av innskuddspensjon pensjonistene ved pensjonsalder velger å
ta ut denne som en livsvarig pensjon
med garanterte ytelser. Alternativt kan
selskapet få en kraftig belastning på
solvenskapitalen på det tidspunktet
hvor det viser seg at en større andel av
de forsikrede velger å få omgjort sine
fondsandeler til pensjonsforsikring
med livsvarig pensjonsytelse.
For at forsikringsselskapene skal
være forberedt på dette så må
systemer og rutiner være lagt til rette
for dette på forhånd. Dette betyr at
også forsikringsselskaper som i dag
kun tilbyr innskuddspensjon bør ha
en avløsningsavtale for livsvarige
pensjonsytelser i annet selskap, eller
ha egne rutiner og tekniske systemer
tilrettelagt for ytelsespensjon. Kravet
til systemer for ytelsespensjon er
så omfattende at det er for sent å
etablere dette den dagen de første
pensjonistene krever å få sin pensjon
utbetalt som en livsvarig pensjon.
Ved omgjøring til pensjonsforsikring
kan det finnes ulike løsinger selv om
det ikke er alle som er like relevante
i denne sammenheng. Nedenfor
er det satt opp ulike løsninger som
omfatter investeringsvalg eller
ikke, med og uten rentegaranti, for
kollektive pensjonsavtaler og fripoliser. Oversikten viser hvem som
overtar riskoen for avkastningen på
fondsmidlene. Kunden er bedriften
som har forsikringskontrakten med
FINANSNYTT
forsikringsselskapet og medlemmet er
den enkelte ansatte eller pensjonist.
Kollektiv pensjonsavtale
Uten investeringsvalg,
• Forsikringsselskapet betaler for
negativ avkastning
• Kunden betaler rentegarantipremie
Med investeringsvalg,
• Arbeidsgiver betaler for negativ
avkastning
Fripoliser
Uten investeringsvalg,
• Forsikringsselskapet betaler for
negativ avkastning
• Medlemmet må dele overskudd
med forsikringsselskap i 'gode år'
Med investeringsvalg,
• Medlemmet tar selv en risiko for
negativ avkastning ved at pensjonsytelsene blir regulert ned.
Om et medlem er tilknyttet en
innskuddspensjonsordning vil vedkommende bli overført til en kollektiv
ytelsespensjon hvor pensjonsytelsen
blir beregnet etter størrelsen på
saldo ved pensjoneringstidspunktet.
Medlemmet vil da ikke få en fripolise.
Det er dermed kontohaveren eller
forsikringsselskapet som må ta den
finansielle risikoen ved livsvarige
ytelser.
Innskuddspensjonsavtalene sier heller
ikke at bedriftene plikter å overta avkastningsgaranti for de medlemmene
som velger livsvarig pensjonsytelse.
Dermed er det forsikringsselskapet
som er den nærmeste til å ta denne
risikoen. Forsikringsselskapene bør
derfor være oppmerksomme på dette
temaet, og vurdere hvordan de stiller
seg ovenfor disse utfordringene.
De livsvarige ytelsene fra innskuddspensjon vil dermed få konsekvenser
for solvensberegningene, kravet til
systemer tilrettelagt for dette, og det
kontraktsmessige mellom forsikringsselskap og kunde.
49
50
FINANSNYTT
Høstjakta starter snart
- Fokusområder for revisjonsutvalget
Høsten er viktig for revisjonsutvalget. Våren er i større grad preget av oppgaver rettet mot rapportering
og compliance. De neste ukene startes de arbeidsoppgavene som øke og sikre verdiskapning. Da er
det viktig at de riktige tema er på agendaen.
Vi har derfor satt opp de oppgaver som lederen av revisjonsutvalget bør ha tenkt gjennom før høstens første møte.
1. Har vi en helhetlig plan i utvalget som er relevant sett
virksomhetens situasjon og risikobilde? Bruker vi tiden
på områder hvor utvalgets bidrag er viktig? Er administrasjonen forberedt på vår agenda?
2. Har vi en god arbeidsform i utvalget? Mange forteller
KPMG at man ikke har nok tid til viktige tema, at
enkeltpersoner dominerer for mye, at man forsøker å
dekke for mye og at det ikke er takhøyde for å tenke
annerledes.
3. Er det en god arbeids- og rollefordeling mellom
revisjonsutvalget og 1) ledelsen, 2) internrevisjon, 3)
eksternrevisjon og 4) risk/compliance?
4. Har vi en god og avklart arbeidsdeling mellom revisjonsutvalget, risikoutvalget og godtgjørelsesutvalget, og
samarbeider disse utvalgene tilstrekkelig og godt?
5. Dekker vi lovpålagte oppgaver, med særlig fokus på
områder hvor det enten har eller det kommer krevende
lovregler? Hvordan påviker endringer i IFRS som
for eksempel ny standard på inntektsføring krav til
oppdatering av finanssystemer, våre rentebetingelser og
covenants?
6. Dekker vi tema i tiden som effekter av lavere vekst,
endring i valutamarkeder, cyberrisiko, teknologi/big data
og risiko for tap av omdømme?
7. Har vi tilstrekkelig fokus på hva de mer usikre
økonomiske tidene – også for Norge – kan bety for vår
risikoeksponering og vår inntjening?
8. Har vi tilstrekkelig fokus på konsekvensene for vår
virksomhet av både vedtatte, varslede og ventede
regelverksendringer, som for eksempel hhv den nye
Finansforetaksloven, nye regnskaps- og skatteregler
for forsikring og det internasjonalt økte fokuset på
forbruker- og kundebeskyttelse?
9. Hvis evaluering/valg av eksternrevisor er aktuelt, sørger
vi for at revisjonsutvalget leder denne prosessen?
Sørger vi for at fokus nummer en i valg av revisor er
kvalitet i revisjonen, samt den verdien revisor kan tilføre
gjennom sin revisjon? Det er ikke slik at regnskapsavdelingen skal utføre evaluering og innstilling av revisor.
Man ber ikke barna velge barnevakt.
10. Tilsvarende: hvis evaluering/valg av internrevisor er
aktuelt, sørger vi for at revisjonsutvalget leder denne
prosessen? Sørger vi for at revisjonsutvalget utarbeider
klare kriterier for evaluering og valg?
11. Har vi nok talenter å velge mellom i funksjoner ledet
av CFO, risk and compliance officer, chief information
officer og sjef internrevisjon? Hva er kvaliteten i dag?
12. Tar vi signalene på at internrevisjonen ikke fungerer som
den skal? KPMG blir fortalt at man 1) gjennomfører revisjoner uten å trekke inn relevant kompetanse, 2) revisor
rapporterer over tid de samme funn fordi ledelsen ikke
evner å ta tak i de muligheter internrevisjon avdekker, 3)
rapportene har liten verdi og de evner ikke å se funn på
tvers av revisjoner.
13. Får vi presentert ledelsens overordnede risikobilde? Har
vi kompetanse og bransjeerfaring til å utfordre dette?
Adresseres risikobildet i virksomhetens strategi?
14. Mange av virksomhetens risikoer er generiske. Det er
derfor viktig at håndteringen av disse er innarbeidet i
virksomhetens forretningsmodell, policyer og prosesser.
Får vi en årlig presentasjon av hvilke policyer og prosesser dette gjelder og forsikrer vi oss i nødvendig omfang
at disse har en god risikohåndtering? Hvor finnes denne
oversikten?
Mange av disser temaen har vi laget artikler og veiledere på.
Disse finner du på KPMG.no - Revisjonsutvalg
REDAKSJONEN
Anna Pettersen
Senior Manager, KPMG Audit
tlf: 4063 9240 | e-post: [email protected]
Are Jansrud
Partner, Leder Financial Services
tlf: 4063 9512 | e-post: [email protected]
Arne H Sæter
Partner, Audit
tlf: 4063 9817 | [email protected]
Kyrre Fossum Pedersen
Senior Manager, Advisory
tlf: 4063 9074 | [email protected]
Lars Inge Pettersen
Partner, KPMG Audit
tlf: 4063 9466 | e-post: [email protected]
Geir Moen
Partner, KPMG Audit
tlf: 4063 9213 | e-post: [email protected]
Svein Arthur Lyngroth
Partner Audit
tlf: 4063 9053 | e-post: [email protected]
Sverre Einersen
Partner Audit
tlf: 4063 9833 | e-post: [email protected]
Thor Leegaard
Advokat / Partner
tlf.: 4063 9183 | e-post: [email protected]
Thore Kleppen
Partner, KPMG Audit
tlf.: 4063 9515 | e-post: [email protected]
FINANSNYTT
utgis av KPMG AS
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telefon: 04063
kpmg.no
Redaktør: [email protected]
Kontakt abonnement:
[email protected]
Opplag: 1500
Layout og produksjon:
KPMG Markedsavdeling
Artikkelforfatterene er ansatt i KPMG,
med mindre annet er opplyst.
Signerte artikler representerer
forfatteren(e)s egne synspunkter, og
samsvarer ikke nødvendigvis med
KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet
må ikke oppfattes som uttømmende,
og dekker ikke enhver konkret situasjon.
Det anbefales å innhente råd tilpasset
den aktuelle situasjon.
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any
particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no
guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in
the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation.
© 2015 KPMG AS, a Norwegian limited liability
company and a member firm of the KPMG network
of independent memeber firms affiliated with KPMG
International Cooperative (“KPMG International”),
a swiss entity. All rights reserved.