Prosjektforslag Prosjektforslag for Felles Datakatalog
Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> <navn> <navn> Beslutning: <Avsluttes/starte gjennomføring/ øvrige vurderinger må gjøres> Bemanning av neste fase Neste fase ferdig: Prosjektleder: <dato> Andre: Signatur (prosjekteier) 1.
Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet
SKATE besluttet i sitt møte i november 2014 å adressere udekkede behov innen informasjonsforvaltning (som et av de tre behovsområdene med høyest prioritet). Det ble våren 2015 gjennomført en “foranalyse informasjonsforvaltning og utveksling”. Foranalysen detaljerte/konkretiserte behovsområdet informasjonsforvaltning. Foranalysen foreslo å etablere en felles datakatalog som et av de første tiltakene med høyest prioritet1. Foranalysen foreslo også å etablere en organisering og prosess for videre arbeid (en “grunnmur”), herunder etablering av et felles rammeverk for informasjonsforvaltning og en arena/faggruppe for informasjonsforvaltning. Dette prosjektet handler om etablering av en felles datakatalog. 1.1. Nåværende situasjon Det følger med digitaliseringsrundskrivet at offentlige virksomheter i størst mulig grad skal gjenbruke informasjon som allerede finnes. Det mangler imidlertid en felles datakatalog som gir oversikt over data som finnes i offentlig sektor. En felles oversikt over data i offentlig sektor er et viktig startpunkt for en helhetlig informasjonsforvaltning på tvers av offentlige sektorer. 1.2. Fremtidig situasjon Prosjektet tar sikte på å etablere en teknisk løsning for en felles datakatalog som skal gi samlet oversikt over data som offentlige virksomheter bestitter. Når katalogen (utover dette prosjektets levetid) fylles med konkret innhold, vil man kunne oppnå bl.a. følgende ønsket situasjon: ●
●
●
For gjenbruk (jf. digitaliseringsrundskrivet): Når f.eks. en etat utvikler en ny digital tjeneste, kan man via en slik felles katalog finne ut om relevante data som trengs i den nye tjenesten allerede finnes. For tilsyn: Man kan f.eks. få en samlet oversikt over hvilke offentlige virksomheter som behandler personopplysninger (og hvilke typer), om (og i hvor stor grad) det er overlapp mellom opplysningene som offentlige virksomheter samler inn. For innsyn: Den registrerte (enkeltindidivid) får en samlet oversikt over hvilke offentlige virksomheter som har hvilke typer personopplysninger, og kan mer målrettet be om innsyn. 1.3. Prosjektets formål Hovedformålet med denne satsingen er å understøtte det ITpolitiske mål om at offentlige virksomheter i størst mulig grad skal gjenbruke informasjon som allerede finnes. Dette er et fellesløft på tvers av de enkelte offentlige virksomheter. 1
http://www.difi.no/sites/difino/files/20150624_skatemote_sak_1015__foranalyse_informasjonsforvaltni
ng_og_utveksling__vedlegg_1_sluttrapport.pdf Dette prosjektet har som konkret leveranse (resultatmål) å etablere en teknisk løsning for en felles datakatalog som skal gi samlet oversikt over data som offentlige virksomheter besitter. Selv om det muligens vil være noe innhold i katalogen ved prosjektslutt, har ikke dette prosjektet som mål å ha “komplett” innhold i katalogen i løpet av prosjektperioden. 1.4. Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Uten en samlet oversikt over data som offentlige virksomheter besitter, er det vanskelig (hvis ikke umulig) å få til gjenbruk av data på tvers av offentlige virksomheter. Uten en felles datakatalog som gir en samlet oversikt over data som offentlige virksomheter besitter, må man bruke bilaterale kontakter (eksempelvis gjennom prosjektsamarbeid, personlige kontakter) med hver av andre virksomheter som potensielt kan ha relevante data for å oppdage gjenbrukspotensial. Uten en felles og autoritativ datakatalog kan også eventuelle duplikate
datasett undergrave autoritative datasettene.
Mål 2.
Nivå Beskrivelse Suksesskriterier Samfunnsmål Effektivisering for offentlig sektor Effektivisering for innbygger og næringsliv Rettssikkerhet Effektmål Økt datakvalitet Økt gjenbruk og viderebruk I tillegg til nevnte økninger… Ikke medfører mer belastning enn det den enkelte virksomhet trenger for å få sin egen oversikt (orden i eget hus). Teknisk løsning for en felles datakatalog. Leveres til avtalt tid, kostnad og funksjonalitet. Forvaltningsmodell for forvaltning av datakatalogen (teknisk og innholdsmessig). Godt forankret i berørte virksomheter. Økt tjenestekvalitet Resultatmål
Rammebetingelser
3.
Løsningen skal baseres på internasjonale/EU standarder der slike finnes (f.eks. DCAT), og på beste praksis (f.eks. estiske og danske erfaringer). Løsningen skal være i henhold til etablerte arkitekturprinsipper og føringer fra SKATE (bl.a. målbilder og strategi for felleskomponenter).
Prosjektets produkter
4.
Produkt Beskrivelse Datakatalog En teknisk løsning som skal kunne brukes til å gi samlet oversikt over typer data som offentlige virksomheter besitter. Forvaltningsmodell Forslag til hvordan løsningen (datakatalogen og dens innhold) forvaltes etter at dette prosjektet er avsluttet. Gevinstrealiseringsplan Plan for hvordan potensielle gevinster hentes etter at dette prosjektet er avsluttet.
Prosjektets avgrensninger og avhengigheter
5.
Prosjektet har som mål å etablere en teknisk løsning for en felles datakatalog, og ikke som mål å komplettere innholdet i datakatalogen.
Vurdering av prosjektets usikkerheter 6.
Se Prosjektbegrunnelsen (punkt 8) for mulige trusler/usikkerheter for prosjektet. Muligheter Innhold Tiltak EU/ISA I tillegg til eksisterende rammeverk o.l. fra EU, foregår det på EUnivå aktiviteter som dette prosjektet kan dra nytte av, f.eks. EIRA. Følge med og bruke resultater fra EU der det er relevant. Estland og Danmark Estland og Danmark har løsninger og erfaringer som er relevant for vårt arbeid. Studiebesøk/møter med dem. Modenhet Flere av etatene har allerede begynt med, eller kommet et godt stykke på vei, mht. Basere seg på beste praksis, ha arena for erfaringsutveksling. informasjonsforvaltning internt i virksomheten, bl.a. med databeskrivelser, begrepsbeskrivelser.
Valg av alternativ og nytte/KOSTvurdering 7.
7.1. Alternative løsninger/konsepter
DNV GL gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse hvor konseptalternativ 1 er å etablere felles metoder og standarder, og konseptalternativ 2 er konseptalternativ 1 supplert med felles løsninger og verktøy. DNV GL konkluderte med at gevinstpotensial er 13,2 mrd kroner for konseptalternativ 1 og 30,4 mrd kroner for konseptalternativ 2. 7.2. Vurdering/konseptvalg
Det følger med digitaliseringsrundskrivet at offentlige virksomheter i størst mulig grad skal gjenbruke informasjon som allerede finnes. En felles oversikt over data som offentlige virksomheter til sammen besitter, er en nødvendig forutsetning for å kunne gjenbruke data på tvers av offentlige virksomheter. Ovennevnte konseptalternativ 2 som DNV GL analyserte, omfatter flere typer felles løsninger enn felles datakatalog som dette prosjektet handler om. “Foranalyse informasjonsforvaltning og utveksling” foreslo å starte med å etablere en felles datakatalog begrunnet med at: ● En felles oversikt over data er en nødvendig forutsetning for gjenbruk av informasjon på tvers av offentlige virksomheter. ● Det foreligger allerede en norsk Standard for beskrivelse av datasett og datakataloger (DCATAPNO) som kan danne grunnlag for standardiserte databeskrivelser som skal inn i en felles datakatalog. ● Flere etater er modne til å publisere sine databeskrivelser og noen allerede gjør det. 7.3. Gevinstoversikt
DNV GL gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse hvor konseptalternativ 1 er å etablere felles metoder og standarder (det vi her har kalt “grunnmur”), og konseptalternativ 2 er konseptalternativ 1 supplert med felles løsninger og verktøy (deriblant en felles datakatalog som dette prosjektet handler om). DNV GL konkluderte med at gevinstpotensial er 13,2 mrd kroner for konseptalternativ 1 og 30,4 mrd kroner for konseptalternativ 2, vel å merke at konseptalternativene som DNV GL baserte sin analyse på dekker mer enn det dette prosjektforslaget dekker. 7.4. Nytte/kostvurderinger
Det henvises til samfunnsøkonomisk analyse som DNV GL gjennomførte, og som er referert foran i dokumentet. Om nødvendig kan mer detaljerte nytte/kostvurderinger utarbeides i forprosjektet.
Grov tidsplan og milepæler
8.
Basert på prosjektveiviseren foreslås prosjektet gjennomført i to faser, i tidsperioden oktober 2015 til desember 2018: ● Forprosjekt, oktober 2015 april 2016: Dette er en planleggingsfase, for å legge plan for et hovedprosjekt. ● Hovedprosjekt, mai 2016 desember 2018: I denne perioden vil den tekniske løsningen bli etablert.
Organisering, roller og ansvar
9.
For forprosjektet se Faseplan for forprosjektet. Plan (inkl. organisering osv.) for hovedprosjektet skal utarbeides i forprosjektet.
Interessenter/målgrupper
10.
Offentlig sektor er den primære målgruppen. Næringsliv og innbygger er sekundære målgrupper.
Budsjett
11.
Budsjettet for forprosjektet: Se Faseplan for forprosjektet. Budsjettet for hovedprosjektet: Utarbeides i forprosjektet. Vedlegg: Prosjektbegrunnelse