1. No category

KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN
Ressurslærersamling september 2015
Satsing 2
Professor Unni Vere Midthassel
undervisningsform
elever
Tre nødvendige lærerkompetanser:
- Relasjonskompetanse
- Didaktisk kompetanse
- Regelledelseskompetanse
(Dansk Clearinghouse 2008)
organisering
innhold
Ressurslærersamling september 2015
2
Klasserommet- et økologisk perspektiv
Multidimensjonelt
Simultant
Umiddelbart
Upredikerbart
Offentlig
Historie
Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er
dermed offentlig.
(Doyle 2006)
Ressurslærersamling september 2015
3
Klasseledelse
En integrert kompetanse
Relasjoner
Læringskultur og læringsfellesskap
Struktur, rutiner
regler
Tydelig forventninger
og motivering
Emosjonell støtte
Organisering
Læringsstøtte
Pianta, Hamre, Minz
2012
jfr grunnlagsdokumentet om
klasseledelse
Ressurslærersamling september 2014
4
Etter Pianta og Hamre 2009
Klasseledelse
Emosjonell støtte
Organisering
Positivt klima
Atferdsledelse
Lærersensitivitet
Anerkjennelse av elevers
livsverden
Læringsstøtte
Undervisningsformat
Innholdsforståelse
Produktivitet
Analyse og undersøkelse
Negativt klima
Tilbakemeldingskvalitet
Undervisningsdialog
Engasjement
Hvorfor er dere her?
Overordnede kompetansemål
Ha en helhetlig forståelse av sin rolle og en trygghet på hvordan en som
ressurslærere kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan
utvikle sin utøvelse av klasseledelse.
Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse
som tematikk og bevissthet om egen kompetanse som veileder.
Ressurslærersamling september 2015
6
Hvordan skal vi jobbe?
Faglig input som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon
Erfaringsdeling, som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon
Jobbe med ulike verktøy/arbeidsmåter
Jobbe med aktuelle ressurser på: www.udir/utvikling/ungdomstrinnet
Andre ressurser finnes på
http://laringsmiljosenteret.no
Ressurslærersamling september 2015
7
Tenk på en lærer på din skole som du mener er særlig dyktig i klasseledelse
1. Kan du karakterisere denne lærerens praksis med ett eller to ord?
2. Kan du finne to eksempler på handlinger som gjør at du mener læreren er dyktig?
3. Hva gjør skolen for å legge til rette for at andre skal lære av denne læreren?
Arbeidsmåte:
Tenk individuelt i 5 min
Del med sidemannen: 5 min
Diskusjon: Felles erfaringer? 10 min
Ressurslærersamling september 2015
8
Den dyktige klasseleder
Rolig
Autoritativ
Tydelig
Trygg
Oversikt
Samhandling
Aktivisering
Oppmerksom
Inkluderende
Tilstedeværende
Vennlig
Bestemt
Forventninger
Forutsigbar
Streng og blid på samme tid
Proaktiv
Åpenhet
Engasjert
Bekreftende
Forberedt
Ressurslærersamling september 2015
9
Dreyfusmodellen (Dreyfus 2004)
Metakognitiv evne
Ekspert
Intuisjon
Relevant
fokus
Dyktig
Kompetent
Avansert begynner
Novise
Regelstyrt
Tar alt i
betraktning
Vet ikke
hva en bør kunne
http://Molesehill.com/blog/2009/08/27/
Ressurslærersamling september 2015
10
Ressurslærerrollen
«Too often we assume that effective teachers will be effective coaches and that
these teachers need little support as they transition into their new roles as
coaches»
Chval et al. 2010
Ressurslærersamling september 2015
11
Å endre fokus fra deg som lærer til hvordan du kan påvirke endring i andres klasserom
Ressurslærersamling september 2015
12
Ressurslærerrollen: kollega vs ekspert
En paradoksal utfordring: for å få læreres tillit, gir man avkall på sin ekspertise
og unngår å gi tilbakemeldinger som kunne ført til endring
Mangin & Ray 2011
Tenk gjennom din egen situasjon som ressursperson.
I hvilken grad kjenner du deg igjen?
Drøft hva som skal til for å utvikle et miljø med en tillit
som muliggjør at kritiske spørsmål?
Ressurslærersamling september 2015
13
Ressurslærerrollen kan utøves på flere måter
-
Introdusere nye arbeidsmåter
Stimulere og legge til rette for læring mellom kolleger
Observasjon med tilbakemelding i klasserommet
Refleksjonsbasert veiledning
Rollemodell
Ressurslærersamling september 2015
14
Erfaringer med læreres implementeringsstrategier
1.
2.
3.
4.
5.
Avviser det nye
Gjør symbolske endringer
Legger nye arbeidsmåter til sine egne, i stedet for å endre
Tolker det nye på en måte som krever minst mulig endring - overflateendring
Utvikler dypere forståelse og gjør nødvendige endringer
Når lærerne fikk veiledning, økte antallet som utviklet en dypere forståelse og antallet
som avviste gikk ned.
Coburn & Woulfin 2012
Ressurslærersamling september 2015
15
Veiledning med klasseledelse og relasjoner som utfordring
situasjoner
enkeltelever
Ressurslærersamling september 2015
16
Relasjonssirkelen – et verktøy for refleksjon
Faresonen
Risikosonen
sikkerhetssonen
Tor
Meg
Per
Lise
A. Lindtner, 2007
Ressurslærersamling september 2015
17
Systemrettet fokus Eksempler på spørsmål for bevisstgjøring
Forholdet mellom lærer, elev og situasjon:
- Hvordan vil du beskrive forholdet mellom dere?
- Har du eksempler på hva som kan skje?
- Hva gjør du da?
- Hva skjer vanligvis i fortsettelsen?
- Hva gjør det med din opplevelse av eleven?
- Hva gjør det vanskelige forholdet dere har med deg som lærer?
- Hvordan tror du eleven opplever det?
Forholdet til tilskuere:
- Hvem er vitne til situasjonene som oppstår?
- Hvordan reagerer medelever?
- Hva gjør det med hvordan du tenker om situasjonen og dine handlinger?
- Hva tror du det gjør med relasjonen mellom eleven og de andre?
- Hva tror du det gjør med relasjonen mellom deg og de andre?
- Hvem kan påvirke situasjonen positivt?
- Hvem kan bidra til å flytte eleven tettere inn i sirkelen?
- Hvordan kan det skje?
Tid og kontekst:
- Når kan det oppstå vanskelige situasjoner i forhold til denne eleven?
- Hvor ofte vil du si at det skjer?
- I hvilke situasjoner oppstår det?
Elev-elev relasjon:
- Hvem er denne elevens støttespillere i de negative handlingene?
- Hvem kan være elevens støttespillere i arbeidet med positiv utvikling?
Ressurslærersamling september 2015
18
Oppgave
1. Ta utgangspunkt i en klasse du har eller kjenner godt. Plasser elevene i sirkelen.
(5 min)
2. Gå sammen tre og tre:
Fordel roller: lærer som får veiledning, veileder og observatør. Lærer skal beskrive
beskrive utfordringene du har med relasjoner til elever i klasserommet – slik denne
modellen viser. Bruk systemrettede begrep til å beskrive relasjonen – ikke kategoriser
eleven. Veileder skal stille spørsmål slik at lærer bedre ser og forstår sine relasjoner til
elevene og også utfordres på hva en kan gjøre for å flytte elever i sirkelen (25 min).
3. Del erfaringer: Hvordan var det å være den som får veiledning - utfordringer?
Hvordan var det å være veileder - utfordringer? Hva la observatøren merke til? (10
min)
Ressurslærersamling september 2015
19
Den dyktige klasseleder
Rolig
Autoritativ
Tydelig
Trygg
Oversikt
Samhandling
Aktivisering
Oppmerksom
Inkluderende
Tilstedeværende
Vennlig
Bestemt
Forventninger
Forutsigbar
Streng og blid på samme tid
Proaktiv
Åpenhet
Engasjert
Bekreftende
Forberedt
Ressurslærersamling september 2015
20
Referanser
Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI:
10.1177/0272431691111004
Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker.
Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian
8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), 339-356.
Coburn, C.E. & Woulfin, S.L. (2012). Reading coaches and the relationship between policy and practice. Reading Research Quarterly, 47(1),5-30
Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp.
97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates.
Dreyfus, S.E. (2004). The five-stage model of adult skill Acquisition. Bulletin of Science Technology & Society, 24:177. DOI:10.1177/0270467604264992.
http://bst.sagepub.com/content/24/3/177
Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, 26-33.
Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortfull engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal
of Educational Psychology, 100(1), 1-14.
Linder, A. (2007). Relationer der rykker – om dagplejepædagogik. København: Dafolo.
Mangin, M. & Ray, S. (2011). Peer? Expert? Journal of Staff Development, 32,3. 48-51.
Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. New Jersey: Pearson Education Inc.
Matsumura, L.C., Sartoris, M, Bickel, D. & Garnier, H.E. (2009). Leadership for literacy coaching: The principal’s role in launching a new coaching
program. Educational Administration Quarterly, 45 (5),655-693.
Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, 317-332.
Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and
Teacher Education, 29, 177-187.
Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle
vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Ressurslærersamling september 2015
21
Tips til videre lesing
Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.),
Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag
Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk
Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer – sjansespill
og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.),
Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, E. (red) (2015). Problemløsingsmodeller. Oslo: Universsitetsforlaget.
Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning
og praksis (pp. 56-76). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget.
Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget.
Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E
Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.
Ressurslærersamling september 2015
22