1. No category

Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen
Ressurslærersamling oktober 2015, pulje 3. siste samling
Professor Unni Vere Midthassel, førstelektor Grete Dalhaug Berg og stipendiat Ksenia Solheim
Læringsmiljøsenteret.no
Klasseledelsesbordet
En integrert kompetanse
Struktur, rutiner
Relasjoner
regler
Læringskultur og læringsfellesskap
Tydelig forventninger
og motivering
2
jfr grunnlagsdokumentet om
klasseledelse
Læringsutbytte
Kunnskap
Forståelse for klasseledelse som en integrert kompetanse og
utfordringer knyttet til omsetting av teori til praksis.
Bevissthet om hvordan klasseleder kan bruke vurdering for læring i
utøvelse god klasseledelse.
Kjenne til sentrale faktorer som påvirker veiledningssituasjonen
en kommer i som ressurslærer.
Ferdigheter
Kunne analysere en klasseromssituasjon på film ved hjelp av teoretiske begrep.
Føle seg trygg på en læringstøttende dialog med lærere om deres klasseledelse.
Kunne ta i bruk materiellet som ligger på nettet slik at det kan være støttende i
arbeidet.
3
Plan for dagen
 Utvikling av god klasseledelse

Et individuelt og kollektivt ansvar
 Nyere forskning på læreres læring
 Med utgangspunk i Vermut’s læringsmodell
 Ressurslærer som kompetansebygger

Utfordringer og muligheter
 Nyere forskning på klasseledelse
 Med utgangspunkt i Piantas klasseromsforskning
4
Klasseledelse som integrert ferdighet
5
En dyktig klasseleder
Tenk på en lærer på din skole som du mener er særlig dyktig i klasseledelse
1. Kan du karakterisere denne lærerens praksis med ett eller to ord?
2. Kan du finne to eksempler på handlinger som gjør at du mener læreren er dyktig?
Arbeidsmåte:
Tenk individuelt i 5 min
Del med sidemannen: 5 min
Diskusjon: Felles erfaringer? 10 min
6
6
God klasseledelse – et felles ansvar
En ledelse som setter retning
-ansatte som følger opp
En ledelse som gir individuell støtte
-ansatte som søker støtte hos ledelsen
En ledelse som organiserer virksomheten for læring og utvikling
-ansatte som bruker anledningene som gis
Transformerende lederatferd, se for eksempel
Leithwood and Janzi 2006
7
Hva motiverer til endret atferd?
 Self efficacy
 Jeg har tro på at jeg kan mestre det som forventes
 Ser verdien i ønsket endring
 Det som forventes stemmer med det jeg mener er viktig
 Emosjonelle faktorer
 Denne organisasjonen er viktig for meg og jeg vil gjerne bidra til å gjøre den bedre
Se for eksempel Thoonen et al 2011
8
Hvordan kan dere bidra til kollegers motivasjon for
å endre atferd?
Tenk både bakover på hva dere har gjort og framover på hva
dere kan gjøre.
Arbeidsmåte:
Tenk individuelt i 5 min
Del i grupper: 7 min
Diskusjon: 10 min
9
PAUSE
10
http://laringsmiljosenteret.uis.no/
Hvordan lærer lærere
Erfaringer fra klasseledelsesprosjektet CIESL
http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekt-og program/klasseleiingprosjektet/
11
CIESL- Classroom Interaction for Enhanced Student Learning
(2014-2018)
Klasseledelse teori til praksis
Utvikle mer kunnskap om:
 Hvordan norske lærere utøver og videreutvikler klasseledelse
 Sammenhengen mellom læreres læring og elevers læring
 Er det faktorer i skolen som organisasjon som fremmer eller
hemmer læreres utvikling av klasseledelse
12
Prosjektet har egen hjemmeside
www.laringsmiljosenteret.no/ciesl.
Vi er også på Facebook
https://www.facebook.com/pages/CIESL‐prosjektet/
308433706003446?ref=aymt_homepage_panel
13
Vermunt, 2014
14
Læreres læringsaktiviteter
Læring via egne refleksjoner
Læring med andre
Eksperimentering
Motstand i klasserommet som
grunnlag for læring
Ingen læringsaktiviteter
15
Læreres læringsutbytte
16
Kunnskap
fra
universitetet
Kunnskap
fra erfarne
kolleger
Kunnskap fra
egen erfaring
Arbeid i
skolepraksis
17
Vermunt, 2014
18
Vermunt, 2014
Læreres læring
Drøft kunnskapskildene som Vermunts forskning peker på og funnene
dere nå har fått presentert.
I hvilken grad kjenner dere igjen denne praksisen i deres skole?
Hva skal til for å øke bruken av forskningsbasert kunnskap?
Hvordan er det med kunnskapskildene deres som ressurslærere?
-Hva er det dere søker og hvor finner dere det?
Uni
kollega
selv
19
praksis
PAUSE
www.laringsmiljosenteret.no/ciesl
20
https://www.facebook.com/pages/CIESL‐
prosjektet/308433706003446?ref=aymt_ho
mepage_panel
Dreyfusmodellen (Dreyfus 2004)
http://Molesehill.com/blog/2009/08/27/
Metakognitiv evne
Ekspert
Intuisjon
Relevant
fokus
Dyktig
Kompetent
Avansert begynner
Novise
21
Vet ikke
hva en bør kunne
Regelstyrt
Tar alt i
betraktning
Erfaringsdeling – arbeid siden forrige samling
1.
Sjå filmen «Klasse 10B – Relasjon og mestring»
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/klasse10B/Relasjon-og-mestring/
Gje tre konkrete døme på korleis denne læraren støttar og «byggjer stillas»
for elevane si læring.
Vær førebudd på å dele dine observasjonar med dei andre på neste samling.
ELLER:
Fortell om noe du har gjort som fungerte bra. Begrunn hvorfor det fungerte
og hva du har lært av dette.
22
Gjort – lært – lurt (GLL)
 En metode for å fange opp egne erfaringer – hva er gjort?
 Bli bevisst på – hva har vi lært?
 Bli bevisst på hva som fungerer godt- lurt å gjør videre?
 Kan brukes i kollegiet
 Kan brukes for elevene
 Refleksjon og evaluering.
 Erfaringsdeling
23
Veien videre.
Hva er oppnådd på skolen din?
Hva skal til for at en påbegynt utvikling skal fortsette?
Hva kan være din rolle i det?
Vi bruker IGP metoden : 5 min individuelt – del med hverandre i
10 min. Plenum ; noen grupper deler.
24
Nyere klasseromsforskning
(Pianta, Hamre et Allen 2009)
 Lærer-elev interaksjonene er viktige for å forstå elevers
engasjement.
 Interaksjonene kan måles ved standardiserte
observasjonsmetoder.
 Interaksjonene kan endres hvis lærer får kunnskap om
hvordan disse kan utvikles.
25
En modell for interaksjoner i klasserommet
Klasseledelse
Emosjonell støtte
Organisering
Positivt klima
Atferdsledelse
Lærersensitivitet
Anerkjennelse av
elevers livsverden
Produktivitet
Negativt klima
Læringsstøtte
Læringsformat
Innholdsforståelse
Analyse og
undersøkelse
Tilbakemeldingskvalit
et
Undervisningsdialog
Engasjement
26
Etter Pianta og Hamre
2009
Eksempel
 Lærersensitivitet ; møte elevene sine faglige og sosiale
behov.
 Anerkjennelse av elevens livsverden; skaper relevans og gir
mening og kobler til elevens erfaring
 Undervisningsdialog; samtaler om faglige perspektiv der
lærer følger opp elevinitiativ.
 Engasjement – motivasjon og meningsfull aktivitet
27
Gjennomsnittsskårer for lærer-elev
interaksjoner
Lav kvalitet
Moderat
kvalitet
Høg kvalitet
Emosjonell
støtte
Organisering og
oppf.
Læringsstøtte
CLASS skårer (1-7)
28
10
Tips til videre lesing
Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru,
S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og
skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Drugli, M.B.,Nordahl, T.(2014) http://psykologisk.no/2014/10/dyrk-laerernesrelasjonskompetanse/
Heckman, L.S. (2014). Den gode undervisningstimen. Kommuneforlaget.
Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell
praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk
Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen
(Red.), Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen
Damm Akademisk.
Moltubak,J.(2015) Gnistrende undervisning. Håndbok i klasseledelse og
undervisningsdesign . Gyldendal norsk forlag.
29
Nordahl,T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal norsk forlag.
30

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E
Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og
unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. Red (2015). Problemløsingsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, P. og Westergård, E. (2015). Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i
praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Skaalvik, E.M., Federici, R.A., (2013): «Lærer –elev-relasjon – betydning for elevenes motivasjon og
læring». Bedre skole, nr 1-2013

Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset
opplæring - i forskning og praksis (pp. 56-76). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget.

Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg
& E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo:
Universitetsforlaget.
Noen referanser






31
Leithwood, K. and D. Jantzi (2006). "Transformational school leadership for large-scale
reform: effects on students, teachers and their classroom practices." School
Effectiveness and School Improvement 17(2): 201-227.
Pianta, R. C. and B. K. Hamre (2009). "Conceptualization, measurement and
improvement of classroom processes: standardized observation can leverage capacity."
Educational Researcher 38(2): 109-119.
Thoonen, E. E. J., et al. (2011). "How to improve teaching practice." Educational
Administration Quarterly 47(3): 496-536.
Vermunt, J.D. (2014). Teaxcher learning and professional development in S.KrolakSchwerdt et al(Eds.)Teachers’ professional development, Page 79-95. Rotterdam: Sense
Publishers.