Larm 4 - 2015
LARM NR. 04 | 2015 | ÅRG. 16 1 INNHOLD LARM 04 PRESS SIDEN SIST SIDE 4 KÅSERI: ARE KALVØ SIDE 6 Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! E-post: Post: EN DAG SKAL DU BESTEMME SIDE 8 BÆREKRAFTSMÅLENE SIDE 9 WE WANT PEACE SIDE 10 PRESS OM STATSBUDSJETTET KLIMATOPPMØTET I PARIS SIDE 16 SIDE 18 Besøk: Tlf: Nett: [email protected] Pb. 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo Storgata 38 21 01 68 70 www.press.no Skribenter: Are Kalvø, Helene Bank, Martine Kværner Roberts, Åshild Vige, Marinne Clementine Håheim, Sara Gagné Knudsen, Margrete Bjørge Katanasho, Karoline Steen Nylander, Arnstein Vestre, Siri K. B. Bellika, Maja Kjellevand Stensdal, Mari Grinde Arntzen, Leif-Erik Sørensen, Anna Celine Røstbakken og Caroline Klæth Eriksen. Fotografer og illustratører: Herman Breda Enkerud, Elfi Thrane Bemelmans, Susanna Strand, Marianne Håheim og Leif-Erik Sørensen. Andre bidragsytere: Ingrid Magnus, Saman Ilyas, Hanne Krogstamo, Varon, Filippa, Lily, Jo, Sigrid og Lyra fra Tøyen Barnehage og Sophie Elise Isachsen Takk! GRØNN JUL SIDE 19 BARN OM BARNEFATTIGDOM SIDE 20 BARNEKONVENSJONEN UNDER PRESS: SOPHIE ELISE Redaktør: Susanna Strand Larmsekretær: Marianne C. Håheim Ansvarlig redaktør: Karoline Steen Nylander Layout: Susana Strand Forsideillustrasjon: Press Baksideillustrasjon: Press Opplag/trykkeri: 2500/07 Gruppen SIDE 22 SIDE 30 Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Press’ syn. Neste Larm kommer i postkassa di til neste år! 2 m JULEKJOLE, JULEGODT, JULESTRESS & JULEPRESS I høst kom igjen det årlige statsbudsjettet. Tabellen med tall som sier hva staten skal bruke penger på det kommende året. Press har jobbet mye med statsbudsjettet denne høsten. Vi har vært på høringer, snakket med politikere og vært på demonstrasjoner for å vise hva vi mener er viktig å prioritre penger på, slik at barns rettigheter blir innfridd. Det er mye bra, men likevel noen ting vi fortsatt ikke er helt fornøyd med. I denne utgaven av Larm kan du lese hva vi vil at Norge skal bruke penger på. Og apropos penger. Julen er snart her. Og vi nordmenn bruker mer penger denne månenden enn noen annen tid av året. Julegaver skal kjøpes, det skal spises digg mat og man skal ha nye klær til juleballet. Er du likevel litt lei av alt dette maset med penger her og penger der, kan du lese Grønne Jenters tips til en grønn og bærekraftig jul litt lenger bak i bladet. Det er ikke alle som har like mye penger å bruke i julen. Ikke alle kan gi bort dyre gaver, kjøpe nye klær eller spise digg mat. Vi har snakket med seks barn om barnefattigdom, og hvordan man feirer jul med litt mindre å rutte med enn andre. På nyåret dukker reklamer for treningssentre og treningsutstyr opp igjen. Etter et par uker med julegodt og julegrøt skal man igjen gjøre seg klar for å få den perfekte sommerkroppen. Aldri får man fred fra dette presset. Noen ganger føles det som at hvor enn du går, får du reklamer med bilder av tynne, perfekte kropper slengt rett i trynet. Det er som at alt rundt deg sier: ”Du er feil.” Press jobber mye med dette kroppspresset som oppstår, uansett når på året. Men det er spesielt én måned vi har ekstra fokus på dette. I hele januar kan du stemme på reklamer som får ungdom til å føle seg feil. I januar skal nemlig årets Gullbarbie kåres. Er du usikker på hva det er, har vi også skrevet om denne Gullbarbiekampanjen i Larm. I tillegg har vi funnet noen gode reklamer, som viser sunne kroppsidealer, og den perfekte normale kroppen. Det er ikke du som er feil, det er reklamebransjen. Jeg håper du får en fin jul, at du koser deg og ser Askepott klokken 11 på julaften. God jul og godt nytt år! ander SUSANNA STRAND, LARM-REDAKTØR 3 PRESS SIDEN SIST FOREDRAGSSEMINAR 16.-18. oktober ble foredragsseminaret holdt på Haraldsheim Vandrerhjem i Oslo med deltakere fra hele landet. Der fikk de lære å holde det helt nye foredraget Helt Perfekt, som handler om presset mot det perfekte, som man aldri får fri fra. De fikk også lære praktiske teknikker man kan ha bruk for når man skal holde foredrag. Har du ikke hørt foredraget enda, kan du glede deg til å få høre det fra en av de flotte Presserne som nå er blitt ekte foredragsholdere! BARNEKONVENSJONENS BURSDAG 20. november feiret vi Barnekonvensjonen ved å stå opp for barns rett til å klage til FNs internasjonale barnekomité på Egertorget. Sammen med UngSOS og URO viste vi at Norge må slutte å somle og ratifisere klagemekanismen som gir barn i Norge muligheten til å klage på barnerettighetsbrudd til FNs internasjonale barnekomité. En mekanisme Belgia, Finland, Thailand, Gabon og Tyskland har ratifisert, og som Norge burde gå i bresjen for å vise sin støtte til. Takk til alle som møtte opp! #goratify GUATEMALATUR VERVEKONKURRANSE I høst har Press hatt en vervekonkurranse. Alle lokallag har stått på som bare det og vervet helt sinnsykt mange. Så mange at vi ikke har gjort noe annet enn å pakke velkomstpakker på kontoret. De som verver vinner mange fete premier. Pressfamilien vokser, og vi er flere til å kjempe for en verden der barns rettigheter er innfridd. 19.-29. november var Maja og Margrete i Guatemala på workshop sammen med Redd Barna. Workshopen handlet om Redd Barna sitt samarbeid med Operasjon Dagsverk om å redusere vold i skolene i Mexico, Honduras og Guatemala, der over 6000 tenåringer har blitt drept de siste årene. Vi håper på å få masse ny kunnskap fra reisen og er glade for å ha to flotte sentralister tilbake på kontoret her i Storgata 38. FØLG @PRESSRBU PÅ SOSIALE MEDIER REGIONALE SEMINARER Siden sist er det blitt holdt regionale seminarer i region øst 6.-8. november, nord 13.-15. november, midt og sør 20.-22. november og vest 27.-29. november. Press sine medlemmer har fått lære masse nytt og spennende, og vi går inn i en spennende tid med ny og flott kunnskap! Vi gratulerer alle med flotte gjennomførte seminarer og håper alle medlemmer har hatt flotte helger. Vi gleder oss til å se alle neste gang på vinterseminaret! NYTT LOKALLAG I BALSFJORD Hurra! Det har blitt startet opp et nytt lokallag i Balsfjord. Balsfjord Press består av en kul gjeng. De deltok på foredragsseminaret og er allerede godt i gang med mange aktiviteter. KONSERTER Me and The Julios holdt konserter i Bergen 20. oktober, Stavanger 21. oktober, Trondheim 3. november og Tromsø 3. desember. Det gikk skikkelig bra, takket være flotte lokallag! De kicket av i Bergen og holdt konserter i Stavanger dagen etter. Er det ikke sånn bandlivet er? Reise rundt om i landet i 5-stjerners bil og spille konserter for flotte mennesker? Tusen takk til flotte Me and The Julios og flotte lokallag som har ordnet i stand til konsert. Har du forresten hørt de nye sangene som ble slippet mens de var på turné? Det burde du! REPRESENTANTSKAPSMØTE 24.-25. oktober var Elsa og Maja var på representantskapsmøtet til Redd Barna. Redd Barna sine regioner ønske veldig gjerne å samarbeide med dere Press-lokallag! Vi gleder oss veldig til å se unge og eldre barnerettighetsforkjempere samarbeide om gode saker. Kanskje planlegge mottaksaktivitet? Eller ta de med ut på stand for å skrike litt til politikere? 6 FEBRUARFORSETT Det er lett å le av nyttårsforsett. Ein gong i året skal alle samtidig begynne nye og betre liv, og kvart år i januar er treningssentra fulle, salet av sigarettar, alkohol og raudt kjøt stuper, folk legg seg tidlig, et kortreiste grønsaker og drikk nok vatn. Før alt er tilbake til normalen i februar ein gong. Jo, lett å le av. Men det er noko fint med det også. ARE KALVØ ER FAST SPALTIST I LARM Om det hjelp, så kan du velje å ha for eksempel februarforsett i staden. Så kan du i det minste kjenne deg litt original. Når alle andre har falle tilbake til gamle vanar, då begynner du ditt nye og betre liv. Og kanskje kan du også velje andre typar forsett enn dei vanlige. Dei fleste nyttårsforsett er små og snusfornuftige: Ikkje røyke, ikkje drikke, ete sunnare, trene meir, lese fleire tjukke bøker, ikkje så mykje unødvendig shopping, gå meir tur. Kort sagt: Bli eit sjølvopptatt, kjedelig og ganske irriterande menneske. Men likevel: Det er noko fint med det. Det er noko fint med at vi ein gong i året, gong etter gong, har trua på at denne gongen skal vi klare å forandre på ting. Så kan ein sjølvsagt seie at vi prøver å forandre på små og ganske kjedelige ting. Og at det er litt komisk at vi alle skal gjere det samtidig. Men denne årlige trua på at det går an, den er det faktisk noko fint med. Så viss vi berre går for ein annan dato, og litt større mål enn å bli sunnare og meir irriterande. Kanskje til og med mål for noko større og noko meir enn deg sjølv og di eiga helse, då er vi inne på noko. Har vi ein avtale då? Godt. I februar slår du til og reddar verden. BILDE: WIKIMEDIA COMMONS 7 EN DAG SKAL DU BESTEMME TEKST: HELENE BANK Jeg sto på Trondheim torg 18. april. Jeg hadde nettopp holdt en liten appell om demokrati og handelspolitikk. Jeg hadde en skralle i handa. En guttegjeng med rullebrett kom bort. – Skal dere holde på lenge? Hva dreier dette seg om? spurte den ene. Litt utålmodige på å få plassen til yndlingssporten, litt nysgjerrige. Jeg viste dem skralla. - Vet dere hva dette er? spurte jeg. Ikke alle vet hva en skralle er. - Ja, det er han der som holder på med hjula, var svaret. Vår regjering holder på å forhandle frem en avtale, en frihandelsavtale om tjenester. I denne avtalen er det regler som sier at dersom et medlemsland har privatisert eller markedsrettet en tjeneste, for eksempel skole eller helse, så kan vi ikke endre reglene i retning mindre styring og mindre markedsretting hvis det går ut over utenlandske selskapers inntjening. Vi kan ikke ta tjenestene tilbake igjen, fortalte jeg. Den første gutten tok det lynkjapt. – Betyr det at vi ikke kan gjøre om på det dere driver på med nå? Etter cirka tjue minutters kryssforhør var meldingen klar. – Dette var dagens politiske leksjon. Vi er med dere, vi er imot. Skal dere gå snart? Rullebrettene var i gang igjen. Handelspolitikk høres ut som noe de driver med i Storting og regjering. Litt kjedelig. Litt teknisk. Så lenge vi kan få tak i iPhone, klær og sko som vi trenger, bryr vi oss lite om handelspolitikk. Men den handelspolitikken som legger til rette for at billigere varer og tjenester kan nå våre butikker, har andre virkninger, både i Norge og i de landene som produserer varene. Det kan være virkninger på miljø og klimautslipp, på arbeidsforholdene til syerskene som syr klærne vi kjøper og barna som henter ut farlige kjemikalier fra gamle mobiltelefoner. Frihandelsavtalene kan legge hindre for at land kan lage nye regler for å sikre bedre fordeling og bedre regler for å beskytte barn, helse, miljø og arbeidere. Avtalene begrenser også framtidig politikk for å sikre at jord holdes i hevd, så det produseres mat der det er mulig. I frihandelsavtalene forplikter våre regjeringer, og deretter Stortinget i hvert land, seg til ikke å lage regler som 8 reduserer utenlandske selskapers markedsadgang eller framtidige inntjening. Fra å ha fokus på at vi ikke skulle øke avgifter på import, slik at billige varer skulle få markedsadgang, er fokus i dagens og nye avtaler på det de kaller «tekniske handelshindre». Et teknisk handelshinder kan være forbud mot farlige kjemikalier i leker, krav om miljømerking eller miljøfaremerking, eller for eksempel røykeloven. I nye avtaler som forhandles, skal de utenlandske selskapene få anledning til å bruke en privat domstol og å saksøke regjeringer for lover som hindrer deres framtidige inntjening. Hvis nye stortingsflertall ønsker å lage lover som kan sikre helse, miljø eller arbeidsplasser, da kan vi få bøter tilsvarende tapet for selskapene. Handelskampanjen er en allianse av mange frivillige organisasjoner, noen fagorganisasjoner og jordbruksorganisasjoner med mere. Den har eksistert i 12 år, og har til formål å skape engasjement om hva dagens handelspolitikk betyr for dagliglivet for både oss og våre søstre og brødre i fattige land. Ikke minst for hva slike frihandelsavtaler gjør med vår rett til å velge en ny retning for våre samfunn. Handelskampanjen har laget Handelsdebatten, en podcast med 9 episoder på 10 minutter hver. De kommer som adventskalender i desember. De kan du laste ned og lære litt mer om handelspolitikk. En dag skal du bestemme, gjennom valg eller som aktiv politiker i kommune eller Storting. Det vi vet, er at politikk ikke går av mote. Vi vil alltid ha bruk for å kunne endre retning på samfunnsutviklingen, for å kunne regulere Telenor, Statoil, DnB, Phillip Morris, Monsanto og de andre storselskapene som har som overordnet mål å tjene penger, til og med om det skader helse, demokrati og miljø. Derfor er det viktig å engasjere seg. Podcastserien legges ut på nettsidene våre: http://www. handelskampanjen.no/. Første episode kommer 1. desember! FNS BÆREKRAFTSMÅL GJELDER FOR ALLE TEKST: MARTINE KVÆRNER ROBERTS FRA FN-SAMBANDET OG ÅSHILD VIGE FRA LNU VI ER DEN FØRSTE GENERASJONEN SOM KAN KLARE Å UTRYDDE FATTIGDOM, OG VI ER DEN SISTE GENERASJONEN SOM KAN GJØRE NOE DERSOM VI SKAL HA HÅP OM Å STANSE DE MEST ALVORLIGE KLIMAENDRINGENE. 2015 ER ET VIKTIG ÅR FOR VÅR GENERASJON. DA FNS BÆREKRAFTSMÅL BLE VEDTATT I HØST, FIKK VERDEN FELLES MÅL FOR EN MER BÆREKRAFTIG FRAMTID. 17 MÅL I september ble alle verdens ledere enige om en felles arbeidsplan som skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål som skal skape bærekraftig utvikling. Det vil si at de skal sikre at vi tar vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om både sosial- og økonomisk utvikling, og om klima og miljø. Folks liv er ikke delt opp i forskjellige mål, og skal vi få en bærekraftig utvikling, må vi ta innover oss at alt henger sammen med alt. Det er en av grunnene til at det er så mange mål. Med disse nye målene viser FN at vi må tenke helhetlig og langsiktig for å finne gode løsninger på mange av de store utfordringene i vår tid. Klimakrisen, flyktningsituasjonen, menneskerettighetsbrudd, krig og konflikt. Alt krever handling nå. Disse utfordringene kan vi bare løse gjennom internasjonalt samarbeid og felles innsats. UTDANNING ØVERST PÅ ØNSKELISTA Arbeidet med Bærekraftsmålene har vært en storstilt demokratisk mobilisering. Over 8 millioner mennesker har gitt innspill til målene gjennom nettbaserte spørreundersøkelser som My World. Og hva er det folk ønsker seg? Uavhengig av alder, inntekt og hvor man bor, står utdanning øverst på listen. Utdanning er nøkkelen til å oppnå de neste tingene på ønskelisten; en god jobb og tilgang til helsetjenester. BÆREKRAFTSMÅLENE AVLØSER TUSENÅRSMÅLENE Tusenårsmålene handlet nesten bare om utviklingslandene og hvordan de skulle løftes ut av fattigdom. Siden årtusenskiftet har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom blitt mer enn halvert. Tusenårsmålene har også bidratt til at mange flere jenter får gå på skole. De fleste Tusenårsmålene ble nådd, og det viser at det nytter å sette mål for utvikling. Men Tusenårsmålene bidro ikke til å hjelpe de aller fattigste. Fortsatt lever over 700 millioner mennesker i fattigdom, og altfor mange barn må slutte på skolen allerede før de har startet ungdomsskolen. FORPLIKTER NORGE Det som er nytt med Bærekraftsmålene er at de også inkluderer de rike landene. Det er mange mål vi i Norge må jobbe hardt for å klare å nå. Et eksempel er målet om utryddelse av fattigdom. Det målet handler ikke bare om ekstrem fattigdom, men også om at vi skal halvere relativ fattigdom. I Norge er man fattig dersom man har mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Mellom 2011 og 2013 var det 84 000 norske barn som levde i fattige familier (BLD). Som oljenasjon vil det også bli utfordrende å kutte nok, og samtidig raskt, i våre CO2-utslipp. Siden bærekraftsmålene forplikter Norge, må politikerne endre vår politikk. For vi kan vel ikke si at vi støtter bærekraftmålene hvis ikke vi er villige til å se på vårt eget forbruk eller sikre en trygg og lovlig rute for flyktninger? HVA MED UNGDOMMEN, DA? Ungdommens stemme i Bærekraftsmålene er til nå langt svakere enn vi kunne ønske. Selv om mer enn halve jordas befolkning er under 26 år, er barn og unge i liten grad trukket fram som aktive bidragsytere. Vi har en historisk mulighet til å utrydde fattigdom og løse klimakrisen nå. Ungdom er viktige pådrivere, og norske ungdommer må kreve å få være en del av løsningen. I desember forhandles det om en ny klimaavtale i FN. Vi kan jobbe for at Norge følger opp avtalen, som vil kreve store utslippskutt både her hjemme og ute. Vi kan også gjøre vårt gjennom å spise mindre kjøtt og kaste mindre mat, kjøpe mindre ting, ta kollektivtransport og dra litt sjeldnere til Syden. Ungdommen må selv være pådrivere for at Bærekraftsmålene forholder seg til deres virkelighet. Det er jo ungdom som er eksperter på ungdom. 9 WE WANT PEACE TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM OG SARA GAGNÈ KNUDSEN Klokken er 07:30, og vi befinner oss på Røde Kors’ akuttinnkvartering for flyktninger i Pilestredet. De frivillige er midt i frokostserveringen, og travelt opptatt med å fylle på med mat til de av beboerne som har stått opp tidlig. Hvitt brød og egg er noe det går mye av, i tillegg til kannevis med søt te. På kjøkkenet henger et håndskrevet, gult ark med enkle arabiske gloser. Akuttinnkvarteringen ble opprettet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og åpnet 25. september. Det er et akuttilbud til flyktninger som trenger et sted å hvile og sove mens de venter på å få registrere seg hos Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen i Oslo. Røde Kors driver tilbudet, som har 130 sengeplasser og som regel er fullt. – I natt hadde vi 117 overnattende her, forteller mottaksleder Hanne Krogstadmo. – 101 av dem var fra Afghanistan, 10 fra Syria, og noen fra Eritrea, Somalia og Irak. De fleste kommer fra disse landene, og er gutter mellom 15 og 17 år. Kommer det noen under 15 år, kontakter vi Barnevernsvakta. UDI ønsker at PU skal prioritere å sende enslige asylbarn hit, siden tilbudet er godt egnet for dem. Prosessen med å etablere tilbudet gikk veldig fort. – Det gikk kort tid fra Røde Kors fikk forespørselen fra UDI og til vi fikk leie lokalene vi har nå, nesten gratis. Vi betaler 1 krone i leie for seks måneder, sier Hanne. – Avtalen varer i første omgang frem til 15. mars neste år. Dette er ikke et transittmottak, det skal bare være et oppholdssted hvor asylsøkerne får dekket grunnleggende behov som mat, hvile, omsorg og trygghet, og litt aktiviteter for de som blir her utover dagen. Mye skjer på en gang denne morgenen, men frivillig Ingrid Magnus finner likevel tid til å snakke med oss. Hun skjenker kaffe og finner et stille rom vi kan sitte på. Ingrid er 29 år og har akkurat avsluttet en mastergrad om migrasjon og offentlig politikk. Mens hun studerte, så hun hvor prekær flyktningsituasjonen ble, og følte et stort behov for å bidra. Da Røde Kors’ akuttinnkvartering åpnet, var det å være frivillig her en perfekt mulighet til å delta i dugnaden. Tilbudet åpnet en fredag, og Ingrid var på plass mandagen etter. – Jeg vil gjerne jobbe med noe som har med migrasjon å gjøre, så mens jeg søker jobb, passer det veldig bra å være frivillig her, forteller hun. – Jeg stiller opp på dagtid noen ganger i uken, og håper jeg en jobb fra og med nyttår. Morgenvakten begynner kl. 7, med frokostservering frem til kl. 9. Når alle har spist, må det ryddes og gjøres fint igjen. Det blir ganske mye søl med så mange yngre gutter, sier Ingrid og ler litt. 10 Senere skal alle rommene sjekkes, og brukt sengetøy skal sendes til rens. Vi følger en gruppe frivillige – denne dagen kun kvinner – på sjekkerunden. De banker forsiktig på dører og gir slitne gutter beskjed om at de kan sove litt til. Det viktige er å vite hvor mange senger som står ledige. – De har ikke med seg noen ting hit, bare det de går og står i, forteller en av de frivillige. – Noen har på seg flere lag med klær. De må legge igjen mobiltelefoner og slike ting hos PU. Vaktmesteren på huset har mye å henge fingrene i, og beveger seg fort mellom de tre etasjene. Vi møter ham flere ganger i løpet av runden. Han forteller at de er i gang med å innrede aktivitetsrom til beboerne, hvor de kan spille fotballspill og lignende. – Nå er det mange som kjeder seg, og blir frustrerte, sier han. – De er unge gutter. Det er forståelig. – Det blir mye rydding, sier Ingrid om arbeidsdagen sin. – Underveis kan man sette seg ned med de som er her. De er veldig ivrige på å lære seg norsk. Jeg lærer dem for eksempel å telle til 20, eller si «hei», «hvordan går det» og «tusen takk». Det er veldig gøy. Språk og kommunikasjon er en utfordring, siden det snakkes mange språk blant beboerne. Ansatte som kan relevante språk, hjelper til med å oversette. Hvis en beboer kan litt engelsk, ender han ofte opp med å oversette for alle de andre. – Man klarer alltid å kommunisere på en eller annen måte, men det kan være frustrerende når de ikke forstår, sier Ingrid. – For eksempel hvis vi skal ut og spille fotball, og jeg ber dem om å vente på meg, men de begynner å gå likevel. Tilbake i første etasje står en Røde Kors-frivillig sammen med en guttegjeng og synger «Jeg gikk en tur på stien». Guttene nynner med etter beste evne, smiler og klapper. Det er ikke så mye som skal til. Stemningen er god i dag. Er det mange som gjerne vil fortelle sine historier? – Ikke av de mindreårige, sier Ingrid, – men jeg husker en familie som hadde stort behov å fortelle hva de hadde vært gjennom. De hadde med seg en type nettbrett som de viste meg bilder på. De hadde mange bilder av hvordan det var i Syria før, og hvordan det er der nå. De hadde filmet da de satt på en båt over til Europa. Når mennesker har så stort behov for å fortelle, er det litt vanskelig ikke å stille spørsmål, men det er ikke vår jobb som frivillige. Jeg tror de trenger noen til bare å lytte. Det kan være tøft, men da forstår man også hva de har gått igjennom. Når man er blant guttene her, tenker man ikke alltid på at de kanskje har gått gjennom hele Europa, alene, uten foreldre. Det er greit å huske på en gang i blant. Familien med alle bildene fra reisen sin, gjorde inntrykk. Ingrid forteller videre om en tur til Stensparken for å spille fotball, hvor en av guttene ikke ville spille, bare gå rundt for seg selv. – På slutten satt fire-fem gutter på en benk øverst i parken. De snakket ikke med hverandre, bare satt der i ro og så utover. Det gjør inntrykk når unge gutter, som vanligvis ville ha spilt fotball, ønsker å sitte så stille. De sover jo oppå hverandre, og er sammen hele tiden, så det er ikke rart at de trenger litt pusterom. «We want peace», står det med store bokstaver på en tegning i oppholdsrommet i første etasje. Veggene er nærmest tapetsert med tegninger, og mange uttrykker et ønske om fred. Man skulle kanskje ikke tro at gutter i 15-17-årsalderen likte å tegne, men det gjør de, forteller Ingrid. Mange skriver navnet på hjemlandet eller hjembyen sin. På et veggteppe i gangen har noen tusjet AFG for Afghanistan. De lengter hjem. Røde Kors driver også en akuttovernatting for fattige tilreisende. Der hadde Hanne Krogstadmo ansvar før hun begynte å jobbe i Pilestredet. Her er størrelsesordenen mye større, med døgnkontinuerlig drift. En annen forskjell er at det ikke bare er snakk om overnatting, men også at enkelte er på huset på dagtid. Menneskene man møter, er derimot ikke så forskjellige – de er alle mennesker i en veldig sårbar situasjon, forteller Hanne. Hva har ungdommene som kommer hit, mest behov for? – Bortsett fra trygghet, mat og søvn, er det helseutfordringer blant mange av dem som kommer. Vi har daglig kontakt med legevakten. Det hadde vært ideelt med en type helseoppfølging her. Ettersom vi ser at flere blir her lenger, blir det også behov for et aktivitetstilbud. I utgangspunktet skal beboerne bare være på akuttinnkvarteringen 1 – 2 netter, men de fleste blir 2 – 3 i gjennomsnitt. Lange opphold er veldig sjeldne, men noen enkeltpersoner blir her i opptil syv dager. Da trenger de et helt annet tilbud, sier Hanne. – Vi ser på muligheten for å bruke enda mer frivillighet i tilbudet, og å kunne ha flere aktiviteter både inne på huset og utenfor. Hva går arbeidsdagen din ut på? – Det varierer mye fra dag til dag. Hovedsaklig er det oppfølging av alle som er på jobb og det å sørge for at vi leverer et trygt tilbud til de som kommer hit. Både beboere, frivillige og ansatte skal få den informasjonen de trenger og få vite hva de skal gjøre når de kommer hit. Det er mye planlegging og oppfølging. Vi prøver å få til noe forutsigbarhet for alle som er involvert. Det er vel den største oppgaven min. For Press er det viktig at alle som er i kontakt barn i denne situasjonen, har barnefaglig kompetanse. Er det mange med slik kompetanse som jobber her? – Vi har nå tre stykker med barnevernsutdanning eller barne- og ungdomsarbeiderutdanning blant miljøarbeiderne. I tillegg har vi noen med helsefaglig bakgrunn. Vi ser nå et enda større behov for flere med helse- eller barnefaglig kompetanse. Beboere er her over lenger tid, og da trenger de en helt annen oppfølging enn bare det akutte med mat og søvn. Det er særlig det vi må styrke fremover. 11 12 Litt senere på dagen får vi snakke med Saman Ilyas, som er frivillighetskoordinator på akuttinnkvarteringen. Jobben hennes er å sørge for at det er nok frivillige på alle vakter, i tillegg til å sende ut informasjon, organisere kurs og skaffe politiattester. Hun opplever at folk er veldig engasjerte og gjerne vil hjelpe flyktningene. – Spesielt i begynnelsen var det stor pågang. Da var det så mange frivillige som meldte seg at vi måtte takke nei til noen, fordi vaktene var fulle. Fremover vil vi endre litt på rutinene våre, siden noen beboere blir her lenger nå. Når vi har folk her på dagen, må vi også aktivisere dem, og da er vi avhengige av flere frivillige som kan være med på aktiviseringen. Vi kommer til å jobbe mer med rekruttering for å få det til. Hva slags tilbakemelding får du fra de frivillige her? – Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger. De er kjempeengasjerte, kommer med innspill og ideer og er med på det som må gjøres. Det har vært helt utrolig, og veldig godt å se. Også naboene stiller opp som frivillige, forteller Saman. Mange har kommet på døren og spurt om de kan hjelpe til med noe, kommet med ting og villet gi donasjoner. Engasjementet er stort, og akuttinnkvarteringen har blitt tatt godt imot i nærmiljøet. – Man kan møte alle slags reaksjoner, så vi er glade for at det har vært positivt, sier hun. Frivillighetens rolle vil bare bli viktigere og viktigere, forteller Hanne. Det er mange planer for akuttinnkvarteringen i Pilestredet i tiden som kommer, og de vil trenge flere på laget for å gjennomføre dem. Aldersgrensen her er 18 år. Enkeltmenneskers bidrag er viktige, og Ingrid Magnus tror at innsatsen så langt har hjulpet mye. – Mange har donert klær og spill, delt ut mat og gitt penger. Fremover tror jeg det viktigste blir å hjelpe til med integreringsprosessen og gjøre at flyktningene føler seg velkomne, for eksempel gjennom å være flyktningguide, sier hun. – Folk tenker ikke alltid på det i hverdagen, men jeg tror man kommer veldig langt med å kommunisere med flyktningene og gjøre at de føler seg velkomne i samfunnet. Det fokuseres mye på hvor utfordrende og kompleks flyktningkrisen er. Har du noen tanker om hvordan vi kan løse den? – Det er et stort spørsmål! Å skape stabilitet i Syria og i områdene rundt er viktig. Folk flykter jo fordi de er direkte truet, eller fordi de ser at de ikke har noen fremtid der de befinner seg. Man må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, tror Ingrid. – Ja, man kan jobbe for at Norge ikke skal være et så attraktivt land å reise til, men når folk først er her og får flyktningstatus, må man også jobbe for å bedre integreringen. Hvis flyktningene føler seg marginaliserte fra begynnelsen av, vil det på lang sikt få fatale følger for det norske samfunnet. Hva synes du om politikernes arbeid og håndtering av situasjonen i Norge? – Man kan jo alltid kritisere dem for at de ligger litt bakpå. Samtidig forutså ingen at det skulle komme så mange flyktninger, og det er vanskelig plutselig å skulle omstille seg. Nå syntes jeg de fokuserer vel mye på hvordan de skal hindre folk i å komme hit, og har for lite fokus på dem som allerede er her og hvordan vi kan gjøre situasjonen deres bedre. Men man skal være forsiktig med å kritisere. Ting endrer seg fort, og det kommer nok til å være sånn en god stund framover, tror Hanne Krogstadmo. Da nytter det ikke å stikke hodene i sanden. – Vi må våkne opp her i Norge og gjøre det beste ut av situasjonen, da spesielt hjelpe de som allerede har kommet hit. Det er så mye fokus på at det er så vanskelig og komplisert og skal kreve så mange ressurser hele tiden. Vi skulle hatt mer fokus på det positive! Det er mange gode historier over hele landet som ikke kommer frem, for eksempel møter mellom norske familier og flyktninger. Det er veldig lite som skal til for å hjelpe, understreker hun. Saman Ilyas tror ikke det finnes enkle løsninger i flyktningkrisen, og mener vi må tenke på hva som faktisk er mulig og realistisk. – Jeg tror det er veldig viktig med kommunikasjon og informasjon fra alle kanter. Alle må være informerte om hva som skjer, og vite hvordan de skal gå frem for å takle situasjonen. Vi har satt oss ned for å spise litt lunsj på frivilligrommet da Ingrid kommer løpende og ber oss om å bli med henne tilbake. Det er fest i matsalen! En stor gjeng med gutter står i sirkel og klapper for ham i midten, som synger og danser. Det er sanger hjemmefra. Vi blir vinket inn i sirkelen, og danser noen sannsynligvis klumsete trinn til stor jubel. Han vil gjerne ha folk med seg, men ikke alle er like frempå. Likevel holder han det gående ganske lenge. Stemningen er fantastisk. Det er en spesiell følelse å være sliten i ansiktet av latter her på akuttinnkvarteringen. Vi har blitt underholdt og inkludert av en gutt som sannsynligvis er i Norge helt alene, og vet lite om hvordan livet blir fremover. Han hadde overskudd til oss alle sammen. 13 GODE FILMER OG TV-SERIER I VINTERMØRKET VINTEREN HAR MARKERT SITT INNTOG, DET BLIR MØRKT TIDLIGERE OG TIDLIGERE, OG GRADESTOKKEN NÆRMER SEG STADIG OFTERE NULL. DET ER EN FANTASTISK GOD UNNSKYLDNING FOR Å KRYPE INN UNDER ET VARMT TEPPE MED EN KOPP KAKAO OG EN GOD FILM. HER KOMMER NOEN TIPS TIL HVA DU KAN SE: DEN GRØNNE SYKKELEN En sjarmerende gladhistorie om Wadjda, en nysgjerrig jente på ti år. Hun drømmer om en grønn sykkel, men i Saudi-Arabia, hvor hun bor, er det ikke tillatt for jenter å sykle i gatene. Wadjda bestemmer seg for å skaffe penger til å kjøpe sykkel likevel. Da hun melder seg opp i en konkurranse i Koran-resitasjon, der førsteprisen er en pengesum, blir livet ganske annerledes. FML Dokumentarserie på TV 2 Livsstil som tar opp hvordan det er å være ung i Norge i dag. I hver episode møter vi en ungdom som forteller åpent om livet de lever, forhold til egen kropp, utfordringene de står overfor og hvordan det er å være ung i dagens samfunn. VERVING Den siste måneden har vi hatt verveinnspurt i Press. Det er kanskje lett å glemme hvor viktig det er å verve, men det er faktisk noe av det viktigste du kan gjøre! Jo flere medlemmer vi er, jo lettere er det å få gjennomslag for sakene vi kjemper for. Verv en venn ved å sende dem en melding eller spør dem neste gang dere møtes. Be dem sende «press» + navn, adresse, e-post og fødselsdato til 2030. Husk også å betale medlemskontingenten selv. Det kan du gjøre ved å sende «betal» til 2090. INNSIDEN UT Animasjon fra Pixar om 11 år gamle Riley og hjernen hennes. Der jobber de fem følelsene glede, frykt, sinne, avsky og sorg. Rileys familie flytter til en skremmende, ny by, og de fem følelsene må hjelpe henne gjennom den vanskelige overgangen. THINSPIRATION 17-årige Hannah kommer tilfeldigvis over en «thinspiration»-nettside som glorifiserer sykelig tynnhet og ekstreme slankekurer. Etter kort tid blir Hannah fullstendig oppslukt av nettsiden og dedikerer all sin tid til å bli som inspirasjonsbildene. Det leder henne inn i en ny, mørk verden. UNGE LOVENDE NRKs nye serie som ligger ute på nett. I serien møter vi Elise, Alex og Nenne, som alle er midt i 20-årene og forsøker å stable hver sin kreative karriere på beina. Serien skildrer, som navnet sier, hvordan det er å være ung og lovende i Norge i dag – med alt av press og forventninger det fører med seg. QUIZ 1. HVILKET NAVN BLE OFTEST GITT TIL NYFØDTE JENTER OG GUTTER I 2014? 2. HVOR GAMMEL ER DEN YNGSTE PERSONEN SOM HAR VUNNET NOBELS LITTERATURPRIS? 3. NÅR BLE STEMMERETTIGHETSALDEREN SENKET TIL (ÅRET DU FYLLER) 18 ÅR? 4. 16 ÅR GAMLE ELISE BY OLSEN HAR FÅTT INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET ETTER AT HUN INNTOK TITTELEN SOM «VERDENS YNGSTE REDAKTØR». HVA HETER MAGASINET HUN STÅR BAK? 5. I HVILKE TO LAND KAN MAN STEMME VED VALG UAVHENGIG AV ALDER, DERSOM MAN ER GIFT? SVAR FINNER DU NEDERST PÅ NESTE SIDE 14 VINTERSEMINARET Nå nærmer 2016 seg med stormskritt, og det betyr at det snart er klart for Vinterseminaret! I år skjer det 5.-7. februar i Oslo. Det blir en helg full av lærerike foredrag, barnerettigheter, latter, workshops og nye og gamle Pressere fra hele landet. Dette er med andre ord noe du ikke vil gå glipp av! Du kan melde deg på ved å sende en mail til [email protected]. “WOMEN OF THE HOUR” Du har kanskje sett tv-serien Girls og ledd deg skakk? Nå er skaperen av serien, Lena Dunham, ute med podcast! Den heter «Women of the hour» og er en miniserie bestående av fem episoder. Hver episode skal ta opp hvert sitt tema, blant annet vennskap, utseende og kropp, kjærlighet og aktivisme. Vi blir også kjent med blant annet skuespiller og modell Emily Ratajkowski, musiker Mindie Lind (som ikke har bein, men bruker et skateboard for å komme seg frem), og transrettighetsforkjemper Janet Mock. «Women of the hour» ligger gratis ute på iTunes og BuzzFeed sine nettsider. HELLO - ADELE STOR NOG - TIMBUKTU LETT Å VÆRE REBELL I KJELLERLEILIGHETEN DIN - KARPE DIEM HVITE MENN SOM PUSHER 50 - KARPE DIEM OOO THIS HAPPENED - EGIL OLSEN UGJENNKJENNELIG - NO.4 RIV I HJERTET - SONDRE JUSTAD 15 (Svar: 1. Nora/Norah og Lukas/Lucas, 2. 42 år, 3. 1978, 4. Recens Paper, 5. Indonesia og Den dominikanske republikk) GI MEG PENGA! TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER I oktober la Regjeringen frem statsbudsjettet for 2016. Dette er et budsjett over alt staten skal bruke penger på det neste året. Alt fra vei til skoler, skattekutt og svømmehaller. Her finner man virkelig det meste! Dessverre var det mange barnerettskamper å kjempe i år. Press har snakket høyt på høringer, sendt mailer og ringt til politikere. For når et statsbudsjett bryter barns rettigheter, da tar vi det personlig! AKTIVITETSTILBUD FOR ASYLBARN Regjeringen foreslo å bevilge 23 millioner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak i 2016. Det er bra, men økningen vil ikke være nok i møte med dagens situasjon, hvor det kommer flere asylbarn enn tidligere. Asylbarn bør også gis retten til barnehageplass, som er en måte å gi et aktivitetstilbud. ASYLBARN Regjeringen mente at det var vanskelig å regne ut hvor mye penger de må bruke på asylbarn. Derfor bestemte de seg for at alt som handlet om penger til flyktninger skulle bli tatt ut av det vanlige statsbudsjettet, og at de heller skulle komme med et tilleggsnummer. Et tillegg beskriver et tema i budsjettet etter at det er lagt frem. Tillegget var ikke spesielt imponerende. Prosessen har dessuten vært hemmeligholdt, noe som er en stor skuffelse. BISTANDSBUDSJETTET Det hørtes bra ut at Regjeringen økte bistandspengene, men det var ikke så bra likevel. Det skulle nemlig kuttes i langsiktig bistand til verdens fattigste for å ta imot flyktninger i Norge. Dette forslaget ble den største grunnen til forsinkelse i arbeidet med et endelig statsbudsjett. Det er faktisk mulig å hjelpe de som trenger det i landet vårt samtidig som man hjelper de som trenger det utenfor Norge. Etter forhandlinger med andre partier kom 2,5 milliarder tilbake i bistandspenger! 16 KUTT I INFORMASJONSSTØTTE Organisasjoner som Spire, Changemaker og Røde Kors Ungdom opplevde trusler om enorme kutt i informasjonsstøtte til utviklingsspørsmål. Dette er en støtte de får for å drive prosjekter som skal gi kunnskap. Mye av det internasjonale arbeidet med utvikling gjør en stor forskjell for barns rettigheter. Det er vanskelig å forstå hvorfor Regjeringen foreslo å kutte her. Informasjonsstøtten ble forhandlet tilbake på budsjettet, slik at vennene våre kan fortsette sitt viktige arbeid. ØREMERKEDE MIDLER TIL SKOLEHELSETJENESTEN Med stadig flere barn og unge som sliter med dårlig psykisk helse, er det viktig å ha et lavterskeltilbud. Regjeringen satte av 200 millioner mer til skolehelsetjenesten i 2016, men pengene var ikke øremerket. Øremerking betyr at det blir satt av penger som skal gå til én spesiell ting, og at det ikke er lov å bruke pengene på noe annet. Disse 200 millionene kan derimot gå til helt andre ting, som asfalt og utbygging av vei. Vi hadde ikke turt å håpe på mer penger, men sannelig kom det ikke 100 millioner ekstra etter forhandlingene - og de er øremerket! ER DET HELT KRISE? Hvert år legger Regjeringen frem et forslag til budsjett for neste år. Det er lett å tro at det allerede da er bestemt, men heldigvis er det ikke slik det fungerer. Vi lever i et land som er bygd på demokrati, derfor blir forslaget til budsjett nøye gjennomgått av mange mennesker som ønsker å flytte her og kutte der, øke mer eller la tallene stå som i fjor. Fordi vi har en mindretallsregjering, har forhandlingene med støttepartiene vært viktig. Hadde budsjettet for 2016 endt opp slik det originalt ble lagt frem, hadde det vært helt krise. Nå kan vi heldigvis si at innsatsen nyttet. Vi har vunnet kampene vi har valgt å kjempe. Takket være at mange har tatt brudd på barns rettigheter personlig, er budsjettet en stor seier for barn og unge i Norge. ORDLISTE Bevilge: å bestemme at det skal gis penger til noe. Mindretallsregjering: danner ikke flertall alene på Stortinget. Da inngår de som regel en samarbeidsavtale, hvor de blir enige med andre partier om ting de må støtte hverandre i. Høyre og FrP er i regjering, Venstre og KrF er støttepartier. Storting: nesten alle partiene har representanter på Stortinget. Hvor mange avhenger av hvor bra de gjorde det i sist valg. Jo flere de er, jo lettere er det å få gjennomslag i en sak. Skattekutt: mindre penger å betale i skatt, men også mindre penger i statskassa som går til helse, omsorg m.m. 17 OPPRØRETS TIME TEKST: ARNSTEIN VESTRE, LEDER I NATUR OG UNGDOM Det er ingen grunner til at verdens ledere ikke skal kunne vedta en ambisiøs, rettferdig og bindende klimaavtale i Paris. Men let’s face it: De kommer ikke til å gjøre det av den grunn. Det er desember, og i skrivende stund er klimatoppmøtet i Paris på trappene. Det er bare dager til verdens ledere går på FNs talerstol, og forhandlerne begynner å plukke fra hverandre og sette sammen det som skal bli en klimaavtale. Men får vi en avtale? Det er noe litt håpløst over internasjonale toppmøter som har som mål å gjøre noe vi alle er enige om (løse klimaproblemet og unngå klimakatastrofe), men som vi igjen og igjen ikke får til. DEN RETTFERDIGE HANDLINGEN Jeg tror vi kommer til å få en klimaavtale i Paris. Men det handler først og fremst om at ordet ”klimaavtale” har gått fra å være noe som er bindende, som tar utgangspunkt i det som trengs og som slår fast målet før virkemidlene, til å bli noe mindre tydelig og udefinert – en liste over det alle verdens land ”ønsker” å bidra med. Det som er viktig, er å skjønne at det å løse klimaproblemet handler om mer enn bare å sette seg et mål. Det handler om mer enn bare å kutte utslipp. Det handler om en grunnleggende omstilling av samfunnet vårt. Til nå har det blitt meldt inn klimamål som gir oss en nesten 3 grader varmere verden. Det vil få enorme konsekvenser for mennesker over hele verden, enten de lever i lavlandet i Bangladesh, i tørkerammede California eller på Afrikas Horn. Ikke la noen fortelle deg at ”suksess i Paris” er at vi i det hele tatt får til en avtale. Suksess i Paris må være at vi får en avtale som gjør nok. Vi får nok en avtale. Men får vi en klimaavtale? ET SOLID GULV – ELLER ET TAK SOM KNIRKER DEN URETTFERDIGE FORDELINGEN Klimaforhandlingene har stått i stampe de siste 8 årene. Vi har gått noen skritt fremover, men samtidig har klimaendringene tatt sjumilssteg. Maktesløshetens tydeligste ansikt er kanskje det oppgitte ansiktet til Yvo De Boer i København i 2009. Forhandlingene for 6 år siden kollapset. Er det håp denne gangen? Kjære forhandlere: Dere har forhandlet om min fremtid, hele mitt liv. Jeg er født på starten av 90-tallet, noe som snart gjør meg for gammel til å være med i Natur og Ungdom, men som også gjør meg dreven når det kommer til å leve i klimaforhandlingenes tiår. For helt siden det hele starta i Rio de Janeiro i 1992 og til i dag, har vi kranglet oss av gårde. Hvorfor står det stille? Hovedskillet går, som så ofte ellers i internasjonale forhandlinger, mellom rike og fattige land, og forskjellen i deres klimagassutslipp og historiske ansvar. 18 For det vi ofte glemmer i klimadebatten, er at vi bare har én atmosfære. Jo lavere klimamål Norge, USA og EU setter, jo mer av ansvaret for framtidas utslippskutt legger vi over på de som har minst ansvar for de utslippene som har vært. For mens USA, EU og Norge har brukt de siste 150 årene på å skape utvikling og velstand, er det en rekke land som ikke har rukket å forurense atmosfæren enda. Som ikke fant olje på 60-tallet. Som har en enorm befolkning som lever i fattigdom som de ønsker å løfte ut av nettopp den fattigdommen. Som likevel avkreves å begrense sin utvikling, uten å få noe igjen for det. Det er ikke rart det blir rabalder. Jeg tror likevel det er håp. For det vi kan få i Paris, er et gulv. Et gulv som må bli steinhardt. Som meisler fast at det fremdeles er de rike landene som har hovedansvaret for å kutte verdens klimagassutslipp, for å legge penger på bordet og å betale for det enorme historiske ansvaret vi har gitt oss selv gjennom 200 år med olje-, kull- og gassbonanza. Et gulv som slår fast at klimaproblemet er noe vi har et felles ansvar for å løse, men at noen har mer ansvar enn andre, og at det er et ansvar de er villige til å ta. Et gulv som anerkjenner at ambisjonene skal opp, at det vi har i dag, ikke er nok. Det viktigste er likevel at vi må bli enige om å la olja ligge. Når vi drar hjem fra Paris, er det diskusjonen vi må starte. Og vi må starte den her i Norge – verdens rikeste land. Derfor drar jeg til Paris for å demonstrere, for å gå i gatene og for å si ifra. For vi er et godt stykke fra at Paris blir det klimaet trenger. Det virkelige arbeidet starter etterpå. Men det skal ikke stoppe oss fra å kreve det som trengs. DENNE TEKSTEN BLE SKREVET FØR KLIMATOPPMØTET I PARIS BEGYNTE G R Ø N N JU L MED GRØNNE JENTER GRØNNE JENTER ER ET BLOGGKOLLEKTIV BESTÅENDE AV 10 JENTER I SLUTTEN AV 20-ÅRENE SOM BOR I OSLO OG ER OPPTATT AV MILJØ. PÅ BLOGGEN GRONNEJENTER.NO DELER DE SINE VELLYKKEDE OG MINDRE VELLYKKEDE FORSØK PÅ Å LEVE GRØNT. Jula er en tid man tilbringer med familie og venner, hvor man spiser god mat og gir hverandre gaver som et symbol på at man bryr seg. Men jula har også blitt en høytid formet av høyt kjøpepress og fokus på dyre gaver. Trenger vi egentlig alt dette? Du kan gjøre små grep for å få en mer miljøvennlig juleferie, og det er ikke så vanskelig som det høres ut som. Vi i Grønne Jenter blogger om hvordan vi prøver og feiler i vårt forsøk på å leve mer miljøvennlig. Nå tenkte vi å dele noen tips til hvordan DU kan gjøre julefeiringen hakket grønnere! GAVER - GI BORT EN OPPLEVELSE Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man skal gi folk i gave, spesielt ikke når alle har det de trenger og mer til. Vi i Grønne Jenter synes ikke det er så lett vi heller. Men én ting får man aldri nok av: fine opplevelser. Gode stunder med folk du er glad i kan ikke måles i penger. I stedet for å kjøpe materielle gaver, hvorfor ikke satse på å gi bort en opplevelse sammen med deg? Gi bort en konsertbillett til yndlingsbandet eller rett og slett gavekort på Billettservice. Kinobilletter slår heller aldri feil. Medlemskap i Turistforeningen skaffer deg en turvenn i et helt år. Mulighetene er mange! KLÆR - GÅ FOR GJENBRUK ELLER REDESIGNET KLÆR PÅ JULEKVELDEN Lurer du på hva du skal ha på deg på julekvelden? Sy om julekjolen fra i fjor! Her er jo selvfølgelig Jenny Skavlan rette personen å gå til, ellers er det mange gode kupp på både Fretex og andre bruktbutikker rundt omkring. Nordmenn både kjøper og kaster mer og mer klær, så her kan vi faktisk spare masse ressurser. Bruk fantasien, bli inspirert og ta saks og synål fatt! INNPAKNING Lag dine egne «til-og-fra»-kort. Melkekartongen er jo et ypperlig eksempel. Klipp ut, skriv på og send av gårde. Kort og godt. Bruk også bærekraftig innpakningspapir. Visste du at det i vanlig julepapir nesten ikke er papirfibre? Det er faktisk mest farger og ymse kjemikalier, derfor kan man ikke kaste det i papiravfallet, men i restavfall. Det er noe å ta med seg når gavepapiret flyter på gulvet på julekvelden. Vi oppfordrer deg derfor til enten å pakke gavene inn i avispapir eller å spore opp hvor du kan få kjøpt svanemerket julepapir. SETT DEG ET KLIMAFORSETT Sett deg et klimaforsett for det nye året. Ikke bare er det en miljøgevinst ved det, men man lærer også mye om egne vaner og forbruksmønstre. Et klimaforsett kan være å spise mindre kjøtt eller ha shoppestopp i 2016. I 2015 har Malín kuttet sine personlige klimagassutslipp ned til verdensgjennomsnittet. Er du skikkelig hardcore, kan du jo prøve deg på det! MAT - BÆREKRAFTIG JULEMIDDAG Middagen på julaften er tradisjonelt både kjøttfull og fettete. Ettersom kjøttforbruket vårt er en av våre største utslippsposter, kan det jo være en idé å kutte litt ned på mengden. Her er vegisterkaker en fantastisk erstatter for den ellers så feite medisterkaka. Hvis man føler seg klar for nye tradisjoner, er nøttestek aldri et feil valg. Vi oppfordrer ellers alle til å sjekke ut Oikos sine tips til en heløkologisk julefeiring. Til slutt vil vi bare si at det er helt greit å prøve og feile litt. Når man prøver å leve mer miljøvennlig, lærer man nye ting hele tiden, man skjønner mer av hvordan ting er laget og man føler at man virkelig kan gjøre en forskjell. Så da gjenstår det bare å ønske alle dere en riktig Grønn og god jul! 19 ”KANSKJE DE IKKE KAN FÅ GAVER ELLER JULETRE, FOR DE HAR IKKE PENGER.” TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER VARON, FILIPPA, LILY, JO, SIGRID OG LYRA GÅR I BARNEHAGE VED TØYEN I OSLO. DE GLEDER SEG TIL JUL, MEN VET AT DET IKKE ER LIKE LETT FOR ALLE. HVEM ER DET SOM ER FATTIG? - Kanskje noen i Portugal. Jeg har vært i Portugal. - Jeg skal være hos fetteren min, Jakob. - Jeg skal til Grandma’ i England. KAN MAN VÆRE FATTIG I NORGE DA? FÅR DERE PAKKER PÅ JULEAFTEN? - Jeg har ikke sett noen som er det. Går det an å se fattige da? Nei, vi vet jo ikke hva de har i lommeboka. - Ja, kanskje. - Fattige bor i fattige land der det bor andre fattige mennesker. Fattige i Norge kan være de som er oransje i fjeset og noen kan være brune og fattige på et brunt fjes. Man kan være syk, da blir man grønn i fjeset. MANGLER FATTIGE NOE? - Noen ting, de kan ha jobbeting og fine ting og noen brune ting. GÅR DET AN Å VÆRE FATTIG NÅR MAN ER BARN? - Vi får en hver, så skal vi sove, så kan vi åpne en, så skal vi sove igjen og åpne en igjen. Det er fint å få gaver. Da blir jeg veldig glad. HVA GJØR DE SOM ER FATTIG PÅ JULEAFTEN? - Kanskje de ikke kan få gaver eller juletre, for de har ikke penger. - Lager juletre, lager julepynt, tegner bananer. HVIS BARN ER FATTIG, HVORDAN HAR DE DET PÅ JULAFTEN? - Ikke så veldig bra. Men kanskje de leker. Kan vi tegne juletre nå? - Jeg tror de får gaver. Der er en gave til meg! - Nja, noen kan være fattige. KAN MAN FEIRE JUL UTEN GAVER? HAR FATTIGE MENNESKER DET BRA? - Nei… - Jo, man kan det! - Ikke så veldig, men noen. De har ikke så mange jobber og ingen mamma eller pappa og de er bare fattig. Man kan være fattig selv om man har en mamma eller pappa. Andre ting kan være fattig. - Kanskje. Jeg har sett noen som mista lommeboka. Jeg så ikke i lommeboka dems da. HVA ER MEST GØY MED JULA? - Klarer du å tegne en stjerne på dette juletreet? - At vi får gaver og sånt. - Lekene og at vi får møte julenissen. HVA GJØR DERE PÅ JULEAFTEN? - Når jeg bodde ved siden av Sigrid så lekte vi sammen, men nå har hun flytta. Da leker vi ikke sammen på juleaften mer. KAN MAN HA EN BRA JUL UTEN GAVER? - Ja, det synes jeg. - Jaa, for man har jo mange leker og man kan dra på lekeland. Men en gang måtte pappa gi masse penger for det. Men det gikk bra uansett. HVA HADDE DERE GJORT OM DERE IKKE FIKK GAVER? - Da føler man seg lei seg. - Det hadde vært litt trist. Men kanskje de ikke kan få se på tv, da blir det urettferdig, så får de også gå og se på tv og da er det greit. De kan få en tv-gave! - Jeg hadde blitt lei meg. Jeg klarer det, det går fint! HVORFOR TROR DERE IKKE JULENISSEN GIR GAVER TIL ALLE? HADDE DERE SAGT DET OM DERE IKKE FIKK PAKKER TIL JUL? - Han vil kanskje ikke. - Kanskje fordi han ikke har tid. Men.. Rudolf..han…Rudolf er rød på nesen! - Det hadde vært ekkelt. Man må få veldig mange gaver for å bli glad. HVA FØLER MAN OM MAN IKKE FÅR JULEGAVER? HVA ER BRA MED JUL OM MAN IKKE FÅR GAVER? - Da kan man leke, se på TV, spille, bruke ipad og se på youtube. OM MAN IKKE HAR NOEN AV DISSE TINGENE, HVA GJØR MAN I JULA DA? - Hvis man ikke har noen ting? Gå på sjøen og bade, men det kan ikke vi i jula, for da er det bare is. -Det er masse leker på torget, men da må vi på lekebutikken. Lekeland er også gøy, der er det masse sklier, fotball. Jeg turte ikke den store sklia, men så turte jeg det! - Ingenting. Man må tenke hele dagen. Men man kan gjøre lego eller noe annet. HVA TENKER DERE OM AT ETT BARN FÅR MANGE JULEGAVER, OG ET ANNET BARN IKKE FÅR NOE? - Det er litt trist hvis ett barn ikke får. Det er urettferdig. HVA GJØR DERE OM BESTEVENNEN DERES IKKE FÅR JULEGAVER? - Da blir det en trist jul. - Man kan ringe julenissen! Det har jeg sett på Karsten og Petra. - Kunne vært fattige. Jeg ville trøstet, vise dem et bilde, fortelle dem noe pent, klappet dem på ryggen, fortelle en voksen at noen er lei seg. Om jeg måtte holde det hemmelig hadde jeg synes det er vanskelig. DEN VIKTIGSTE LOVEN HVA ER EGENTLIG BARNEKONVENSJONEN? TEKST: MAJA KJELLEVAND STENSDAL Barn. Det er du fra du er født til du fyller 18 år. Så er du plutselig voksen – resten av livet. Barn er en gruppe i konstant forandring. Hver dag er det mange barn som blir voksne, og det feires med et brak. Men hvorfor det, egentlig? Hvorfor blir man så glad når 18 år med barndom tar slutt, og man trer inn i de voksnes rekker? Kanskje er det fordi man plutselig får mange nye rettigheter, og mulighet til å dyrke nye interesser. Men det er ikke slik at man kun får nye ting på 18-årsdagen, man mister også noe. Nemlig barnerettighetene. FNs barnekonvensjon er et internasjonalt dokument som sier hvordan barn skal behandles og ha det. Barnekonvensjonen inneholder 42 artikler som alle landene i FN, bortsett fra USA, har blitt enige om. Av de 42 punktene er det spesielt fire punkter det alltid er viktig å tenke på: ingen barn skal diskrimineres (art. 2), det skal alltid tas hensyn til barnets beste (art. 3), alle barn har rett til liv (art. 6), og alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt (art. 12). Du kan ende opp med å være voksen fire ganger lenger enn det du var barn. Dette betyr at voksne er en mye større gruppe i samfunnet enn det barn er. 22 Voksne har flere rettigheter og mer makt enn barn. Derfor er det viktig at barn har egne rettigheter, som voksne ikke har lov til å ignorere. Barnekonvensjonen beskytter barn og passer på at de har det bra. Tenk hvis det ikke hadde vært et internasjonalt dokument fra FN som sa hvordan barn skulle ha det. Tenk hvis verden aldri hørte på barns ønsker og meninger. Kanskje landene da ikke hadde prioritert å bruke penger på skole til barn, eller på vaksiner mot for eksempel malaria. Norge kunne glemt asylbarna, gitt dem avslag og sendt dem tilbake til landene de flyktet fra. Barnekonvensjonen lar oss ikke glemme barna. Likevel skjer det fortsatt barnerettighetsbrudd hver dag. For eksempel er det brudd på retten til å si sin mening og bli hørt at vi ikke har lovfestet ungdomsråd i Norge. Det er et brudd på Barnekonvensjonen at Norge ikke gjør noe med at mange barn forsvinner fra norske asylmottak. Da har vi ikke ivaretatt barnets beste. At barn og unge hver dag blir eksponert for tusenvis av reklamer som fremmer uoppnåelige, ensidige skjønnhetsidealer, er også et brudd på Barnekonvensjonen. Artikkel 17 sier nemlig at staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. Barnerettighetsbrudd skjer når politikere ikke bryr seg eller ikke følger opp sine forpliktelser. Da må noen si fra. Med Barnekonvensjonen i hånda kan vi kjefte på politikerne når det skjer. FNs barnekonvensjon inneholder de viktigste rettighetene. Hvis du akkurat nå sitter og gleder deg til 18-årsdagen din: husk at du ikke lenger er et barn etter denne dagen. Du har ikke lenger Barnekonvensjonen til å beskytte deg. Feir barndommen mens du kan! Den varer bare i 18 år. Nyt dem. • • • • • • • EGLANTYNE JEBB VAR MED PÅ Å SKRIVE BARNEKONVENSJONEN BARNEKONVENSJONEN ER EN AVTALE MELLOM ALLE LAND I FN SOM SIER HVORDAN BARN SKAL HA DET DEN BLE TATT I BRUK I 1979... ...OG RATIFISERT I NORGE I 1991 RATIFISERT = Å BINDE SEG JURIDISK TIL EN AVTALE INKORPORERT I NORGE I 2004 INKORPORERING = AT LOVEN BLIR EN DEL AV GRUNNLOVEN 23 KOMMERSE MEG TEKST: MARI GRINDE ARNTZEN, FORFATTER AV BOKEN «PERFEKT. SKAPELSEN AV DET PLETTFRIE MENNESKET» ØNSKET OM Å VÆRE ET VAKKERT OG PERFEKT MENNESKE ER IKKE NYTT. MEN DET ER MARKEDETS INNTOG I LIVENE VÅRE. Arsenikkholdig pudder, bortopererte ribbein og polstrede rumper. I tusenvis av år – trolig i hele menneskehetens tid – har idealene våre vært både rare og skadelige. En gang var menn i ballongshorts og snabelssko med bjeller kule. En gang var kvinner uten BH helt normalt. Hva vi tenker at et vakkert menneske er, forandrer seg med tiden. Som oftest er idealene vanskelige å nå. Noen ganger – som i dag – er de så og si umulige. Flere unge jenter får psykiske helseplager av skjønnhetspress og ønsket om å prestere maksimalt. Gutter ned i barneskolealder spiser proteinpulver for å bygge muskler. Gravide spiser mindre for å få babyer under normalvekt og flat mage rett etter fødsel. Idealene henger så høyt at de kan føles umenneskelige. Hvorfor er det slik? ANNO NÅ For det første er bildet av det idelle mennesket utvidet til å gjelde mer enn bare utseendet. Vennene, jobben, boligen, kjæresten, maten, barna, treningen. Til og med hva du gjør på fritiden skal fortelle noe om hvem du er og brukes som et slags smykke. Idealet er å være polert og vellykket på flere områder enn før. I tillegg har den tekniske utviklingen gjort at media er mye mer tilstede i livene våre. Og er det én kanal som formidler nettopp dette med idealer, så er det media. Den tradisjonelle forklaringen på et sykt skjønnhetsideal, er eksponeringen av tynne og retusjerte modeller i moteblader og reklame. Etter hvert har også kommersielle personlige bloggere fått en skyld. Men problemet er mer sammensatt enn som så. Det finnes nemlig et samspill mellom media og marked, som påvirker idealene og synet vi har på oss selv. Det er dette som er nytt i menneskenes historie. Det at vi utsettes for kommersielle krefter i såpass stor grad. Kroppen og livene våre har blitt kommersielle arenaer. IKKE SANT De fleste bildene vi ser er i større eller mindre grad manipulerte. Vi har apper som retusjerer bildene vi tar med mobilen vår. Og funksjonen som forandrer kroppsfasonger 24 i bilderetusjeringsprogrammer, er standard prosedyre i kommersielt motefotografi. Det vi ser er ikke lenger ekte. Men noen medier manipulerer også virkeligheten de rapporterer fra. Det siste tiåret har positivitetsjournalistikken inntatt mange av de glansede bladene. Innholdet skal ikke nødvendigvis reflektere verden slik den er, det skal først og fremst være positivt og vakkert. Konsekvensen er at kildene ikke bare blir valgt etter kompetanse, men også etter utseendet. De vanlige menneskene man møter på trykk, de man kanskje identifiserer seg mer med enn modellene, kan også være bearbeidet til noe mer perfekt. Slik bidrar også journalistikken til at avstanden mellom virkelighet og ideal blir større enn nødvendig. Den samme raffineringen av virkeligheten lever de kommersielle personlige bloggerne av. Mange retusjerer bildene sine, og noen informerer ikke leseren om det. Betalte produktplasseringer er ikke alltid merket, slik markedsføringsloven krever. Den kommersielle virksomheten pakkes heller inn i et slør av fortrolig venninneprat. Holdningen er at det ikke er så farlig. Men temaene som disse magasinene og bloggene skriver om, er av betydning. Temaene er ingredienser i oppskriften på hvordan et ideelt menneske skal se ut og være. De er de visuelle virkemidlene vi benytter oss av når vi bygger og formidler vår egen identitet. Mediene som formidler dette, er derfor med på å visualisere selve menneskeidealet her og nå. De forteller hvem jeg bør være. Og slik blir det også lest. SHOP! Men media er som sagt ikke alene. De er budbringere for en større og sterkere aktør: Markedet. Det økonomiske systemet vi har i verden i dag, er avhengig av stadig økonomisk vekst. Derfor er tanken at det skal forbrukes. Og for at vi skal kjøpe mer enn vi kanskje trenger, må vi stimuleres til det. Det er derfor vi har reklame. Reklame som ofte kobler skjønnhet og lykke med kjøp av et produkt. I skyggen står kremmerne og trekker i tråder. Som for eksempel da de første ermeløse kjolene kom på markedet for hundre år siden, sommeren 1915. Noen smarte bisnissfolk så sitt snitt til å tjene penger på det. De lanserte et hårfjerningsmiddel og reklamerte ved å fortelle hvor stygt det var med hår i armhuler på kvinner. Da første verdenskrig var over, var slaget om armhulehåret tapt. Og slik fortsatte de jakten på leggene, i bikinikanten og det som endte i brazilian wax. I dag er den ideelle kvinnen en blankskurt organisme. Markedet møblerte sakte men sikkert om på idealbildet av hva en kvinne skal være. Og slik formet reklamen flere generasjoners selvbilde og liv. Markedets trylleformel er å henge idealene så høyt at ingen egentlig kan nå dem, samtidig som reklamen forteller at kjøp av nettopp denne tingen kan gjøre deg lik. Det misfornøyde mennesket er nemlig det mest lønnsomme. Det kommersielt skapte jeget holder markedet i gang. GULLBARBIE 2015 TEKST: LEIF-ERIK SØRENSEN Halvnakne jenter med langt, blondt hår blant påkledde gutter i russedress, en jente i bare BH og truse som lener seg på en fullt påkledd gutt på en Elevkalender, bukser som demonstrerer sex-stillinger og Victorias engler som viser den perfekte kroppen. Hva har disse bildene til felles? De er alle hentet fra reklame, og har alle vunnet Gullbarbie, prisen for å være best på å få ungdom til å føle seg verst. Kvinner ikledd høye hæler på kjøkkenet som skal lære deg hvordan du kan være glamorøs mens du baker cupcakes, eller barske menn med skjegg på vei til jobb. Det er slik vi ser for oss gammeldagse kjønnsroller; tanken om at menn skal gjøre én ting, mens kvinner gjør noe annet. Gammeldagse kjønnsrollemønstre er vanlig i reklame, sammen med et ensidig skjønnhetsideal og unødvendig seksualisering. I dag skal til og med briller være sexy. Derfor startet Press Gullbarbie-konkurransen i 2010. Hvorfor er denne reklamen egentlig et problem? Kan vi ikke bare lukke øynene eller bruke filteret vårt når slik reklame dukker opp? Vi får slengt mellom fire og fem tusen reklamebudskap i trynet hver dag. Det er et problem fordi reklamen forteller deg at du er feil. Reklame retusjeres til det ugjenkjennelige, slik at du alltid ser det samme ensidige, uoppnåelige idealet. Slik reklame kan skade. Ikke fordi den fysisk står foran deg og slår deg eller sier stygge ting om deg, men fordi du konstant blir minnet om at du ikke er bra nok. Gullbarbie er vår protest mot det presset reklamen er med på å skape. Presset om å ha en perfekt hverdag, en perfekt kropp og et perfekt liv. Nok er nok. Vi er lei av parfyme-på-tissen-reklamer og billige salgstriks. Noen mener det bare er «ikke å bry seg», men vi har prøvd, og det funker ikke. Da vi fant ut at tobakk var skadelig, gjorde vi noe med det. Nå vet vi at reklame er skadelig, så hvorfor skal vi ikke gjøre noe med det også, nå med en gang? Vi må protestere når noe er galt, for samfunnet går ikke framover om alle tier stille. Kandidatene til Gullbarbie slippes rett etter juleferien. Kjære reklamebransje: Nå er det nok! DU KAN VÆRE MED Å SI I FRA VED Å STEMME TIL GULLBARBIE PÅ WWW.GULLBARBIE.NO 25 GODE RE 26 EKLAMER 27 FRI PENN: DEN KRENKENDE MAKTEN TEKST: ANNA CELINE RØSTBAKKEN 22. september lanserte Barneombudet rapporten ”Grenseløs Omsorg”. Rapporten tar for seg bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern, samt en kartlegging av hvordan barnas rettsikkerhet blir ivaretatt innenfor systemet. Funnene som ble gjort er oppsiktsvekkende, og viser til at alarmknappen for lengst burde vært utløst. Tvang innebærer alvorlige inngrep i den personlige integritet, og kan medføre grove krenkelser mot den enkelte.Menneskerettighetene setter derfor strenge vilkår for bruk av tvang, og en påfølgende kontroll for at disse vilkårene faktisk blir overholdt i praksis. I denne sammenhengen innebærer dette et tilsyn, klage- og informasjonssystem som både er tilgjengelig og forståelig for brukerne, som i dette tilfellet er barn. På toppen av dette finnes det en rekke prinsipper i barnekonvensjonen som skal ligge til grunn i alle saker. Kort fortalt, terskelen for bruk av tvang mot barn og unge skal basert på rettighetsgrunnlaget være særdeles høy, og den skal alltid begrunnes i prinsippet om barnets beste. Statistikker og funn fra rapporten peker imidlertid i motsatt retning. Generelt ser man et alarmerende omfang av tvangsbruk, og særlig er det barn og unge i grenselandet mellom barnevern og psykisk helsevern som er mest utsatt. Den vanligste tvangsbruken er fastholding, etterfulgt av romundersøkelse, kroppsvisitasjon og beltelegging. I fjor var det eksempelvis 57 tilfeller der barn ble beltelagt, og to av dem var under 16 år, noe som er lovstridig. Tvangsbruken kan også omhandle fotfølging døgnet rundt eller ekstremt rigide husregler. Anne Lindboe forteller om tilfeller der små barn med psykiske lidelser har blitt holdt i politigrep, jenter utsatt for seksuelle overgrep som har blitt lagt i bakken av menn mye større enn dem selv og ungdom som har blitt fotfulgt 24 timer i døgnet. Disse tilfellene er alvorlige overtramp som dessverre ikke er unike. Så hva kan gjøres? Både barneombudet og barna selv kommer med en rekke forslag til system- og lovendringer. Deriblant fremheves det at bedre kunnskap om bruk av tvang er helt essensielt for å forebygge unødig tvangsbruk ovenfor barn og unge. Dette innebærer i praksis mer kompetente ansatte medfaglig trygghet og større bevissthet om tvangsbruk. Kjennskap til barns reaksjonsmønstre og god kommunikasjon er også en forutsetning for å kunne ta riktige avgjørelser. Regelverket må dessuten i langt større grad reflektere barns rettigheter, og det må på plass et kontrollsystem som ivaretar barns rett til å bli hørt. Det er en reell trussel mot barns rettsikkerhet når dagens tilsyn- og klagesystem ikke sikrer kravet om effektiv kontroll som er nedfelt i menneskerettighetene. Barn har i motsetning svært begrensede muligheter til å gi uttrykk for sin mening, og blir en fraværende stemme i disse sakene. Således gis det rom for at tvang mer eller mindre fritt kan utspille seg på grunnlag av tolkning av lov og ulik praksis innenfor de ulike intuisjonene. Dette kan fort utvikles til farlig kulturer, med gjentatte, lovstridige overtramp. Barn og unge som av ulike grunner blir ivaretatt av offentlig helsevesen, er en særlig sårbar gruppe som står i fare for krenkelser og brudd på rettigheter dersom ikke systemet rundt fungerer optimalt. De har, som alle andre barn, krav på beskyttelse og omsorg, noe som i sin tur er helt avhengig av et våkent samfunn som krever endringer og forbedringer der eksisterende politikk og lover kommer til kort. Jeg vil oppfordre alle til å sette seg inn i rapporten, og bruke muligheten og makten hver enkelt besitter til å kreve endringer i et system som altfor ofte svikter de som trenger det mest. Såpass skylder vi barna våre. VIL DU SKRIVE EN TEKST TIL FRI PENN? SEND EN MAIL TIL PRESS@ PRESS.NO! 28 GRUSOM BEHANDLING TEKST: CAROLINE KLÆTH ERIKSEN Når noen utsettes for sterk fysisk eller psykisk smerte eller lidelse, og dette gjøres av en offentlig ansatt, eller av en privatperson på vegne av en offentlig ansatt, er det en grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Hvis handlingen i tillegg utføres for å skaffe opplysninger eller tilståelser, eller for å straffe, skremme, true eller tvinge til underkastelse, er det tortur. Mange tvinges til å være på bestemte steder mot sin vilje, eller utsettes for tvang, for eksempel i fengsel, i politiarrest, på barnevernsinstitusjoner eller på psykiatriske sykehus. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet undersøker om rettighetene til dem som holdes slike steder, respekteres. - Når du holdes et sted mot din vilje, er du fratatt frihet og viktige muligheter til å beskytte deg selv. Da blir man spesielt sårbar. Noen er i tillegg langt hjemmefra, uten familie og venner å støtte seg til. Når noen fratas friheten, er det avgjørende at stedets ansatte beskytter rettighetene deres, sier Helga Fastrup Ervik, leder for forebyggingsenheten. Siden høsten 2014 har forebyggingsenheten besøkt fengsler, politiarrester, psykiatriske sykehus og utlendingsinternatet på Trandum. I 2016 vil de også begynne med besøk til barnevernsinstitusjoner. Besøkene skjer både med og uten forhåndsvarsel. På denne måten ser de hvordan forholdene på stedet virkelig er. SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHET Har som oppgave å forebygge at tortur og umenneskelig behandling skjer når noen er fratatt friheten. Besøker steder der noen er, eller kan være, fratatt friheten og utsatt for tvang. Under besøk prioriterer forebyggingsenheten å snakke med dem som holdes der mot sin vilje. Nett: www.sivilombudsmannen.no/forebyggingsenheten FB: Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Twitter: @SivOmb SIVILOMBUDSMANNEN - De som vet best hva som foregår og hvordan folk blir behandlet, er de som selv bor eller oppholder seg på institusjoner. Derfor er det viktig at vi snakker med dem som ønsker å snakke med oss. Vi har taushetsplikt om personlige ting som blir fortalt i samtalene, sier Helga. Du kan klage til Sivilombudsmannen dersom myndighetene har tatt en beslutning du mener er feil. Forebyggingsenheten har så langt besøkt 16 ulike steder i Norge. Under besøkene har ungdoms rettigheter vært i særlig fokus. Etter hvert besøk gir de anbefalinger om hva som bør forbedres i en rapport. Sivilombudsmannen kan hjelpe deg med å klage hvis du ikke vet hvordan du gjør det. 29 UNDER PRESS: SOPHIE ELISE BILDET ER HENTET FRA SOPHIEELISE.BLOGG.NO TEKST: KAROLINE STEEN NYLANDER HVA DRIVER DU MED FOR TIDEN? - Blogger, spiller inn tv, er litt over alle hauger, skriver bok og jobber med extensionskolleksjon. Veldig spennende tider! HVA ØNSKER DU Å UTRETTE MED BLOGGEN? - Å få jenter, kvinner, gutter og menn til å tenke at man kan være nyansert, og at det man møter med blikket aldri er det eneste. HVORFOR ER DU ET FORBILDE FOR MANGE UNGE? - Jeg vet ikke, det må man nesten spørre de som har meg som et forbilde om. Jeg er jo bare et menneske, en person som lever mitt liv og som får høre at jeg er et forbilde. De som ser opp til meg gjør det nok av ulike grunner, men jeg er 100 % sikker på at ingen gjør det av ”feil” grunn, som er det overfladiske. Det har nok med det jeg har delt, min personlighet, mine meninger og mitt pågangsmot å gjøre, vil jeg tro. HVA VILLE DU ENDRET MED BLOGGVERDENEN? - Ingenting, tror jeg. Det er nok mye rundt bloggverdenen jeg skulle ha endret, altså hvordan man blir sett på. Men jeg forstår at blogging ofte blir sett på som et useriøst yrke, da veldig mange bloggere ikke oppfører seg profesjonelt. Kom i tide, og gjør en god jobb, liksom! 30 HVA ER DEN VIKTIGSTE SAMFUNNSAKTUELLE SAKEN I DAG? - For oss i Norge mener jeg at det er flyktningkrisen per nå, men på verdensbasis er det jo klimaendringene, så klart! Der mener jeg man bør åpne øynene mer, ha mer fokus og ikke være så naive. HVIS DU SKULLE VÆRT MED PÅ EN FORENTE ARTISTER LÅT, MED HVEM OG FOR HVILKEN SAK? - Oh, lord... Det må vel bli flyktningkrisen det også, eller klimakrisen. Men med hvem? Da må jeg vel bare nevne de norske jeg liker, som er Karpe Diem, Arif, Unge Ferrari… haha, litt av et samarbeid. Og så meg da, liksom. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE BARN? Det beste var vel at man følte seg så lett i kroppen. Både verden og navnet mitt var ”åpent”, ikke tynget ned av all bagasjen man etterhvert drasser med seg. Å være mindre kritisk, veldig naiv og lykkelig var også fint. 31 B Retur: Press - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo 32 WWW.PRESS.NO
© Copyright 2024