Barn, unge og
voksne i
selvrealiseringens
tid!
Mattias Øhra
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
1
Ungdom i selvrealiseringens tid
1. Dagens ungdom. Veltilpasset og stressa.
2.
3.
4.
5.
26.10.2015
– Skolen som arena for tilpasning eller
danning?
Psykisk stress som generasjonskjennetegn?
Den nye familien (Prosjektfamilien)
Samfunnskritikk versus selvkritikk
Utfordre elevenes hverdagsverden
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
2
Samfunnsendringer på 50 år?
Før
Nå
Menneskesyn
Solidaritet, omsorg, sosiale bånd og
samfunnsansvar
Forestillingen om mennesket som et
primært individualistisk, konkurrerende og
fleksibelt vesen.
Samfunnsstrukturer
Nasjonalstaten
Globalisering
Leve i samfunn med markedsøkonomier
(markedet som verktøy)
Leve i markedssamfunn (markedet blir
toneangivende for hvordan vi lever våre liv)
Demokrati
Tempokrati (kampen om tiden)
Velferdsstat
Konkurransestat
Fellesskap og samfunnsansvar
Radikalisert individualisme
Frihetsforståelse kombinert med plikt og
ansvar
Frihetsforståelse basert på begjær og krav
om autentisk selvrealisering
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
3
DAGENS UNGDOM. Veltilpasset
og stressa!
•
•
•
•
Der vi tidligere så ungdom mer opprørsk og i konflikt
med foreldrene, ser vi nå en ungdomsgenerasjon som
er mer veltilpasset og i en mer positiv relasjon til sine
foreldre.
De er mer hjemmekjære, de er svært fornøyde med
foreldrene sine og opplever dem som viktige
støttespillere. Omfanget av atferdsproblemer,
ungdomskriminalitet, rus og vold er blitt mindre og
ungdommen slutter i større grad opp om skolearbeidet.
De opplever i større grad at skolen er et godt sted å
være og færre elever er involvert i konflikter med
lærerne.
Videre ser vi at ungdom i større grad tilbringer mer av
fritiden hjemme. Store deler av fritiden brukes til
digitale medier (Nova 2014 og 2015. Øya og Vestel
2014. Øya 2013).
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
5
DAGENS UNGDOM.
Veltilpasset og stressa!
•
I løpet av en tjueårsperiode har det skjedd
en revolusjon når det gjelder ungdoms
digitale mediebruk. Digitale medier spiller i
dag en sentral rolle i de unges sosiale liv.
•
De kommer i kontakt med jevnaldrende på
nye måter og mye av den sosiale tiden leves
ut via sosiale medier (Ibid).
•
Denne sammensmeltningen av menneske
og teknologi har revolusjonert ungdoms
livsverden og på 20 år totalt forandret
kommunikasjons og interaksjonsmønsteret
gjennom det vi kan kalle en
digitalisering av det sosiale og
relasjonelle område.
26.10.2015
Vi ser i dag en positiv, flink
og veltilpasset
ungdomsgenerasjon.
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
6
Skolen som arena for tilpasning
eller danning?
•
En veltilpasset ungdomsgenerasjon bør i
utgangspunktet være en seier for humanistiske verdier
hvor vi ser en respekt og tillit mellom generasjonene.
Dette er uten tvil en sentral del av en
oppdragelseskamp som har vært og er viktig.
•
Baksiden av medaljen er tendensen til en mer
lydig generasjon hvor vi ser en tendens til at
ungdom sier at det å ha klare standpunkter
ikke lenger har så stor status.
•
Derimot har kreativiteten i og rundt selvfremstillelse
byttet plass med sterke meninger og holdninger.
•
I forhold til tema iscenesettelse av seg selv på sosiale
medier stiller Jens Ludvigsens spørsmålet om vi har
en generasjon hvor det er viktigere å kreere enn å stå
for noe (Ludvigsen 2014).
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
7
Psykisk stress som
generasjonskjennetegn?
•
Der det store bilde av ungdom viser en
ny og veltilpasset generasjon kommer
det også klart at vi har å gjøre med en
stresset ungdomsgenerasjon.
•
I den årlige rapporten fra Ungdata
(NOVA 2014) kommer det fram at en
av fire jenter mellom 15 og 16 år viser
depressive symptomer
•
I tillegg viser en studie fra NTNU
(Strandheim. mfl. 2014) at en av seks
ungdommer i videregående skole har
selvmordstanker. Det er spesielt
jentene som topper statistikken.
26.10.2015
Det er nå først og fremst er de
ungdommene som ikke er spesielt
godt tilpasset på skole-, familieog fritidsarenaene, som i størst
grad rammes av dårlig psykisk
helse (UngData 2015:4)
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
8
Den nye prosjektfamilien
•
Det nye (middelklasse)familieprosjektet er et gjør
det selv prosjekt hvor det gir mening å gjøre alle
oppgaver og arbeidet sammen i stedet for å kjøpe
tjenester utenfra. I en slik protestantisk etikk
gjenskapes familien som et eksotisk prosjekt hvor
selve aktivitetene parene utfører sammen er selve
meningen med å være hjemme
•
Ikke bare kjører de til fotballtrening og korøvelse;
de er fotballtreneren, kordirigenten og
teatergruppelederen. De deltar i skolekorpsets
loppemarkedskomité og er involvert i barnas
skolehverdag, hvor flere av dem har ulike verv slik
at de kan bygge nettverk med andre foreldre i
nærmiljø og skole (Aarseth:2010:35).
•
Et nytt familiefellesskap som baserer seg på
realisering av en protestantisk
selvutfoldelsesromantikk (Aarseth:2010).
26.10.2015
«Prosjektmennesket
vurderes ikke på sin
lydighet, men på sitt
initiativ» (Øhra 2015).
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
10
Samfunnskritikk versus
selvkritikk
•
En psykologisering og individualisering av lidelser
mennesker er påført av samfunnet bidrar til at individet
ikke retter et sinne utover, men snarere retter sinne
innover.
– Et opprør forutsetter imidlertid at man definerer en
fiendtlig kraft utenfor seg selv. Mange av de ikkeopprørske opplever at fienden ikke er der ute i
samfunnet, men inni dem selv; i sinn, moral, kropp,
bukfett, hofte og legger, som en mangel eller
svakhet. Tilpasning og bedre prestasjoner blir
strategien (Skårderud 2014).
•
Det at vi selv ikke lever opp til prestasjonspresset og
dermed vender kritikken inn mot oss selv gjør at vi
mister samfunnskritikken som et sentralt fundament for
et demokratisk samfunn. Slik er det et alvorlig
demokratisk problem at ungdomsgenerasjonen i
dag i så liten grad synes å knytte samfunnskritikk
til sin identitet men har erstattet
samfunnskritikk med selvkritikk (Willig 2007).
26.10.2015
Hver tredje jente (15-16 år)
er lite fornøyd med seg selv
(Ungdata juni 2015)
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
11
Glemme seg selv for å finne
seg selv!
•
Istedenfor at elevene reduseres til kunder (Kvale 2004),
skal de få hjelp av lærere til å koble seg på noe
som er større enn dem selv.
•
Det er skolens oppgave, i en slik situasjon å utfordre
elevenes egenverden (Ziehe 2007) og ta dem i større
grad ut av denne, og til åpent å møte andre perspektiver
og nye måter å være og se verden på.
•
Lærerens klasseledelse skal ikke fundamenteres i en ny
liberalistisk management teknologi, hvor mantra er
konkurranse.
•
Vi skal snarere være forpliktet i skolens grunnleggende
formål og danningsmandat hvor sentrale grunnverdier
må bygges på det å framelske selvovervinnelsen
framfor det å vinne over andre.
•
Slik kan vi tilrettelegge for at elevene i skolen kan
glemme seg selv for å finne seg selv.
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
12
Utfordre elevenes hverdagsverden
(T. Ziehe 2006*)
Det bliver derfor skolens kerneopgave, at støtte eleverne i at
åbne op og i at tilsidesætte deres hverdagsrutiner.
Udfra denne tese ser lærerens professionelle arbejde
som følgende:
1. Læreren kunne tematisk være en guide til uvante
sanseverdener
2. være værner af settingen
3. motivationelt være igangsætter af forventningens glæde
*Thomas Ziehe 2006: Indlæringskultur, de unges mentalitetsskifte og relativeringen af deres egen verden. Psykologisk pædagogisk
rådgivning, Årg. 43, nr. 3 (2006). Danmark.
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
13
Utfordre elevenes hverdagsverden
• Læreren kunne tematisk være en guide
til uvante sanseverdener
– Lærerne er nu nødt til altid først at reklamere for, at
andre verdener eller tilgange til verdenen, som afviger
fra den vante hverdag, overhovedet har betydning – som
eksempelvis fiktionslitteraturens verden
– Elevene skal støttes i å se sin hverdagsverden fra andre
perspektiv
•
Være værner af settingen
– Det er strengt nødvendigt, at indbygge symbolske modvægte
til hverdagens almindelige fænomener som habituel
distraktion, koncentrationsproblemer, manglende struktur
og form.
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
14
Lærerens stil
• Motivationelt være igangsætter af forventningens glæde
– Stilen er absolut noget andet end en god undervisningsmetodik. Den
forestiller den æstetisk-performative side af den professionelle optræden.
– En vellykket stil kan måske blive en model for, hvad eleverne selv kunne finde
på i fremtiden (Ziehe 2006).
Stilen skal bevise at man tror på
sine tanker, at man ikke bare
tenker dem, men også føler dem
( F. Nietzsche. Om stillære).
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
15
Å være eller å lære
•
Skolen må gjenfinne en autoritativ rolle og plass hvis vi fortsatt
vil at formålsparagrafen skal gjelde.
•
Når den nyliberale livspolitikken tvinger elever ut av
felleskapsstrukturene med marsjordre om å være
fleksibel, omstillingsvennlig og kreative (Willig 2005,2007 og
2013) overlates den enkelte til sitt individuelle identitetsstrev.
•
Nestekjærlighet, demokrati og kritisk tenkning er
grunnleggende verdier i skolen og må gjenreises som noe mer enn
et markedstilpasset delmål i et teknokratisk system.
•
Skolen må gi elevene kritiske og intellektuelle ressurser slik at de
kan frigjøre seg fra selfienes eget fangenskap.
•
Gjennom et nytt fellesskap i skolen skal elevene kobles av den
virtuelle autentisitets- og selvrealiseringsideologien.
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
16
Ta testen
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
18
Øhra, M. 2015: Ungdom i
selvrealiseringens tid.
I: Red: Høihilder, E.K. og Gulbrandsen O.A.
2015: PEL i GLU Pedagogikk og
elevkunnskap i grunnskoleutdanningen:
Gyldendal Akademisk Forlag .
Tusen takk for
oppmerksomheten
26.10.2015
MATTIAS ØHRA - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
19