1. No category

Forskningsbasert
barnehagelærerutdanning
Innledning til diskusjon
Universitets- og Høgskolerådet, Rådsmøte
HiT, Notodden, 12. Februar 2015
Thomas Moser
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Prof. II Lesesenteret, UiS
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
1
HOVEDMOMENTER I INNLEGGET
• Norsk barnehagehistorie på
5 minutter - kontekst
• Barnehageforskning i Norge
• (Forskningsbasert)
Barnehagelærerutdanning
• Utfordringer
Norsk barnehagehistorie
på 5 minutter
Kontekst
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
3
En rivende utvikling …
Norsk barnehage – et kort tilbakeblikk
1827 (1837?): 1. barnehage (barneasyl) i Kåfjord/Alta (uten
lov- og regelverk)
1935 Barnevernsakademi
1947 Stortinget nedsetter 2 komiteer: Barnevernkomitéen
og samordningsnemda for skoleverket
1953 Barnehagen reguleres av barnevernsloven (§39) –
Sosialdepartementet (<2 % dekning til 60-tallet)
1954 Første forskrift for daginstitusjoner (tid, organisasjon,
rom)
1969 Daginstitusjonsutvalg blir nedsatt ->
Norsk barnehage – et kort tilbakeblikk
1972
1973
NOU-Førskoler, forløper til første Barnehageloven
Lov om lærerutdanning (Førskolelærerutdanning
blir 3-årig og ”akademisk”)
1975
Norges første Barnehagelov (~7 % av barna i BH)
1982
Målrettet arbeid i Barnehagen (FAD – foreløper til
Rammeplanen)
1983
Årsplaner blir forpliktende
1995-97 Utviklingsprogram for barnehagen (BFD)
1995/96 Andre barnehageloven
Rammeplan for barnehage
1997
Grunnskolereform: 6 åringer inn i skolen
Norsk barnehage – et kort tilbakeblikk
2003 Barnehageforlik i Stortinget (2 innstillinger)
Full barnehagedekning, Likebehandling av offentlig og private
BH, Maksimalprisordning, Kontantstøtte
2005 Rapport fra arbeidsgruppen om kvalitet i barnehagen
(til BFD)
2006 Ny Barnehagelov trer i kraft (1.1.)
2006 Revidert Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver trer i kraft (1.8.)
2006 Barnehagen flyttes fra Barne- og familiedepartementet
til Kunnskapsdepartementet
2006 og utover: Kompetanseløft og FoU-satsing
2007+ Formålsparagrafen (NoU, 2007:6)
2013 Nasjonal forskrift om rammeplan for
barnehagelærerutdanning (KD, 2012)
Norsk barnehage – noen aktuelle trekk på
systemnivå
• Politiske og forvaltningsmessige endringer; Barnehageavdeling
(KD); Utdanningsdirektoratet, Kunnskapssenter
• Større politisk styringsinteresse og –vilje: en rekke NOUer og
Stortingsmeldinger
• Bortfall av øremerket finansiering
• Internasjonal orientering (OECD; EU)
• Institusjonell organisering (avdeling, sone, base),
konseptbarnehager
• Fokus på kvalitet, effekt (konsekvenser for FoU og
profesjonsutdanning)
• Ny/revidert førskolelærerutdanning med andre
kunnskapsområder enn rammeplan for BH
Dagens barnehage i Norge
•
Integrated (non-split, 1-6 years), unified system
•
Barnesentrert: Barnet som subjekt og kompetent (ingen
mangelvesen; anti-kartlegging)
•
Barnet som aktør; frihet og selvstendighet, demokratisk
grunnverdi (anti-oppdragelse)
•
Klar distinksjon fra skolen (anti-skolifisering; anti-læring;
anti-didaktikk/metode/program)
•
Uklar og noe privatisert pedagogisk identitet
•
Uklar profesjonsforståelse (identitet)
•
Utilstrekkelige didaktiske perspektiver (årsplan som «missing
link» for virksomheten)
9
Hvor hen kan ferden gå? Utfordringer til
barnehagelærerutdanning
Flere aktører kommer på banen
Den helhetlig (care and education) og barnesentrerte nordiske
modellen settes på prøve eller i fare (viktige verdier og innhold
går tapt)
Innholdsprofilering - konseptbarnehager
Økt kvalitet, faglighet og engasjement , større valgmuligheter
En innsnevring av helheten i det pedagogiske tilbud
Lagdeling, skaper forskjeller
Større lærings- utjevningsorientering, «læringstrykk»
Nye krav til pedagogisk virksomhet (didaktikk) og til
profesjonen
Ureflektert program-/kartleggingsanvendelse
Overdreven/feilaktig ferdighetsfokusering
10
Hvor hen kan ferden gå? Utfordringer til
barnehagelærerutdanning
Profesjon
• Ingen (eller tvilsomme) grep for å rekrutterer flere
barnehagelærerstudenter
• En «ny» barnehagelærerutdanning med for lite profilering av
profesjonen
• «Utvanningen» mellom personalgrupper vedvarer eller en
tydeligere profesjonsprofilering
• Økning i antall/andel barnehagelærer i BH har lite å si for
kvaliteten
• Arbeidsforhold (etter- og videreutdanning; forberedelsestid)
og lønn reduserer kvaliteten og/eller bidrar til enda større
mangel av BH-lærer
11
Barnehageforskning i
Norge
Forskningslandskap
Forskningsfinansiering
Forskningsprosjekter
Forskerskoler
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
12
Norske
barnehageforskningsoversikter
Borge, A. I. H. (1998). Barnets verd og barnehagens verdier: En
kunnskapsanalyse. Oslo: Statens institutt for folkehelse, Avdeling for
samfunnsmedisin, Seksjon for epidemiologi.
Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E., & Nilsen, R. D. (2002). Forskning om
barnehager: en kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd, Område for
kultur og samfunn.
Borg, E., Kristiansen, I.-H., & Backe-Hansen, E. (2008). Kvalitet og innhold i
norske barnehager. En kunnskapsoversikt (No. 6/08). Oslo: NOVA - Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Alvestad, A., Johansson, J.-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og
utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning, 2(1),
39-55.
Bjørnestad, E., & Pramling Samuelsson, I. (Eds.). (2012). Hva betyr livet i
barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i
Oslo og Akershus.
13
Norsk barnehageforskningslandskap
DMMH, NTNU,
NOSEB
Forskningsnettverk Barnehageliv
Nordisk Barnehageforskning
Barnehagerom
GodBaN/Blikk for barn
Barns mentale helse
Samarbeid longitudinelle studier
HiOA, NOVA,
Atferdssenteret, Folkehelsa,
SSB, UiO, Rambøll
UiS, Lesesenteret,
Læringsmiljøsenteret,
IRIS
HBV,
Barnehagesenteret
14
Finansiering av barnehageforskning 1
Oppstart: Begynnende forskningsråd-finansiering
Velferd, arbeidsliv og migrasjon - VAM
Strategiske høgskoleprosjekter – SHP
Program for praksisrettet FoU for barnehage,
grunnopplæring og lærerutdanning – PRAKSISFOU
(2005-2010)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Finansiering av barnehageforskning 2
Etablering av utdanningsvitenskapelige programområder i
forskningsråded – barnehagen blir med for alvor
Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT, 20102014)
Norsk utdanningsforskning fram mot 2020
(UTDANNING 2020; 2009-2018)
Forskning og innovasjon i utdanningssektoren
(FINNUT, 2014-2023)
Finansiering av barnehageforskning 3
Andre kilder og muligheter
Fri prosjektstøtte – FRIPRO og andre NF-programmer
Høgskolenes, universitetenes egne FoU-prioriteringer
Stipendiatstillinger
Førstelektorkvalifisering
Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og
Kunnskapssenter for utdanning
Fylker, kommuner, private eiere
Oslo kommune
Stavanger kommune (Stavangerprosjekt – det lærende barn)
Kanvas
Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)
The modern child and the flexible labour market (Qvortrup, NTNU,
NOSEB, 2004-2010)
Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som et ledd i en omsorgskjede for
barn opp til 3 års alder (Greve, HiO, NOVA, 2005-2012)
2010: Early Intervention and Social Mobility: Improving the
Opportunities of Disadvantaged Children (Rege, UiS)
2010: Exlusion and inclusion in the transition to primary school. The
role of behavior problems and social competence among boys and girls
(Ogden, Aferdssenteret); Viderføring av prosjektet Barns Sosiale
Utvikling.
Marginalization in children. Evaluating a multilevel and transactional
developmental model (Wichstrøm, NTNU Samfunnsfoskning, 20112014)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
18
Strategisk høgskoleprogram (SHP)
Barnehagen som danningsarena. Studier av barns
meningsskaping, undervisningspraksis og vilkår (Ødegaard,
HiB)
Barnehagens rom - materialitet, læring og meningsskaping.
Rommets betydning for barnehagens pedagogiske
virksomhet (Moser, HiVe)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
19
Praksisrettet utdanningsforskning
PRAKUT 1 - Tematisk mangfold
Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv - fokus på de
yngste i barnehagen (Bae, HiO)
Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk (Engen, HiH)
Styringsutfordringer, organisasjon og ledelse i
barnehagesektoren (Helgøy, Bergen)
Barnehagen som danningsarena (Krüger, HiB)
Likestilling og kjønnsroller - med virkemidler fra teater,
kunst og håndverk (Hjemdahl, UiA)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
20
Praksisrettet utdanningsforskning
PRAKUT 2 - Tematisk mangfold
Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv - fokus på de
yngste i barnehagen (Bae, HiO)
Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med
lekmannspreg (Haug, HiVo)
Barnehagens møte med barn og familier som opplever
samlivsbrudd (Størksen, UiS)
Etablering av forskningsnettverk, studentmedvirkning i
FoU- arbeid og kartlegginging av kroppslig lek og fysisk
aktivitet i barnehagen (Stokke, HiF)
21
PRAKUT 3
Språk og tekst
Barnehagen som kunnskaps- og læringsinstitusjon. Barns
språk som grunnleggende ferdighet: Barns læring om språk
og gjennom språk (Gjems, HiVe)
Skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring. Barns
og unges vei til ulike fag gjennom skolens skrivekulturer.
(Smidt, HiST)
Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i
barnehagen (Engelsen, HSH; + funksjonshemning)
22
PRAKUT 4
Barn med nedsatt funksjonsevne
'Barn med nedsatt funksjonsevne' - praksis og verdier i
barnehagen (Dyblie Nilsen, NOSEB)
Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt
funksjonsevne i et profesjonsperspektiv (Arnesen, HiØ)
Barnehagen - et inkluderende fellesskap (Germeten, HiF)
23
PRAKUT 5
Barn med nedsatt funksjonsevne
fortsettelse ...
Samarbeid for barnets helhetlige utbytte. Barnehagebarn
med nedsatt funksjonsevne (Cameron, UiA)
Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming.
Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage
og skole (Simonsen, Skådalen)
24
UTDANNING 2020 - Forprosjekt
Enabling better learning through place pedagogies in early
childhood and primary education (Fjørtoft, HiT)
Places for learning, care and growth - The physical
environments in early childhood education and care
institutions (ECECI) in Norway (Krogstad, DMMH & NTNU,
SINTEF, HiVe)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
25
UTDANNING 2020/FINNUT
Preventing Later Literacy Failure in Kindergarten: A
longitudinal randomized-trials study of oral language
development and intervention (Lervåg, UiO, 2011-2013)
Preparing for school in Norwegian daycare centers
(Størksen, UiS, 2011-2013)
Day-care effects on children's competence and adjustment: A
longitudinal, multilevel and multi-informant community
study (Wichstrøm, NTNU, 2010-2013)
Early childhood teacher education: students trajectories of
learning about children´s literacy (Gjems, HiVe, 2012-2015)
26
Utdanning 2020/FINNUT
Early Childhood Education and Care: A Quantitative
Research Program; basert registerdata fra Norge, Danmark,
Frankrike og USA. Hvordan påvirkes barna av barnehagene
på lang sikt? (Mogstad, SSB; Havnes, UiO, 2011-2016)
The influence of child care and home environment on
learning and social functioning in transition to school and
early school age (Ogden, Atferdssenteret; HiVe, 2012-2015)
Teaching for Text Comprehension: Supporting Young
Second-language Learners' Text Comprehension in Urban
Multiethnic Preschools in Norway (Aukrust, UiO, 20122016)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
27
Utdanning 2020/FINNUT
Searching for Quality: Relations, Play and Learning in
Different Group Compositions in Day-Care Centers for
Children under the Age of Three – Blikk for barn (Hernes,
HiOA, 2012-2016)
Better provision for Norway's Children in ECEC: A Study of
Children's Wellbeing and Development in ECEC, and New
Tool for Quality Evaluation – GodBaN (Gulbrandsen, HiOA,
HBV, UiS, UiN, 2012-2017)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
28
FINNUT
Preventing and Improving Special Needs Education in Children
with Language Problems: A Campbell Review and Randomised
Controlled Trials (Melby-Lervåg, UiO, 2014-2018)
Leveling the playing field: An intervention to promote school
readiness and human potential (Rege, UiS, 2014-2019)
The role of cognitive and social stimulation in the family and in
ECEC for school achievement in 1st grade (Zachrisson,
Adferdssenteret, 2015-2017)
Ledelse for læring (Management for learning. Challenges in Early
Childhood education and Care in Norway (Lillemyhr, DMMH,
HiNT og UiB. 2014-2017)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
29
Forskerskolene
Norwegian national graduate school in educational research
(NATED, UiO)
Nasjonal forskerskole i lærerutdanningene (NAFOL)
Prosjektenes
plassering i
Utdanningssystem
Status: 2014
n=106
19.02.2015
Barnehage
27
Grunnskole
29
Vdg.
15
Lærerutd.
22
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Lærere
11
Utenfor
skolen
2
30
NORDIC BASE OF EARLY
CHILDHOOD EDUCATION AND CARE
(NB-ECEC)
ECEC-NB gathers new, quality-assured Scandinavian
research on 0-6 year-old children in early childhood
education and care.
This database is for all who are interested in pedagogy and in
the development of the daycare area, such as teachers,
students, researchers, educational managers, consultants or
politicians, who want to stay informed or who need qualified
input in connection with their work or studies.
The database will be updated annually at the beginning of the
year.
PROCEDURE - MAPPING AND
APPRAISAL
Re-description
of 451 studies
(2006-2012)
Systematical mapping
characterizing main
tendencies of 451
studies
2006-2012
158 Swedish
164 Norwegian
109 Danish
20 Others/OECD
Description
of specific
themes/topics
on basis of 357
medium and high
quality studies
Implications
for pratice, policy
and research
Annual publication rate
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
33
(Forskningsbasert)
Barnehagelærerutdanning
Eller hva?
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
34
Forskrift om rammeplan for
barnehagelærerutdanning
Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om
universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3 -2 annet ledd
• Merknader til nasjonal
forskrift om rammeplan
for barnehagelærerutdanning
• Nasjonale retningslinjer
for barnehagelærerutdanning
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
35
Forskningsbasert utdanning …
… kan være basert på og rettet mot hver enkelt av de tre
Aristoteliske kunnskapsformer.
Episteme
Kunnskap om …
Faktakunnskap, akademisk kunnskap
Kunnskap hvordan …
Ferdigheter og handlingskunnskap
Kunnskap om hvorfor …
Fronesis
Verdier og holdninger og kunnskap
Techne
Svært (alt for) forenklet:
Filosofien (etikken) og pedagogikken er bl.a. opptatt av kunnskap som
kan innordnes under fronesis.
Didaktisk orientert forskning og profesjonsorientert forskning vil bl.a.
arbeide med techne.
Utdanningsvitenskap og akademiske fag som psykologi og sosiologi
produserer bl.a. kunnskap som kan tilordnes episteme.
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
36
Forskningsbasert undervisning
(Wittek & Moser, i arbeid)
ULIKE NIVÅER FOR FORSKNINGSBASERT
UNDERVISNING
Formidling og tilegnelse av forskningsbasert 
kunnskap gjennom litteratur, anbefalt og
presentert av lærere uten 
forskningskompetanse/-erfaring 

Formidling og tilegnelse av forskningsbasert
kunnskap presentert av aktive forskere 
Lesing av originale forskningsartikler
Presentasjon av nasjonal og internasjonal
forskning gjennomført av forskere utenfor
institusjonen
Presentasjon av forskning gjennomført av
andre forskere i egen institusjon

Presentasjon av forskerens egne
forskningsarbeider som del av opplæringen

Studentprosjekter med grunnleggende
vitenskapelige krav; Bacheloroppgaven
Formidling og tilegnelse av forskningsbasert
kunnskap gjennom aktiviteter som gir 
studentene innsikt i, forståelse for og erfaring
med vitenskapelig arbeidsprosesser og metoder

19.02.2015
EKSEMPLER PÅ UTDANNINGS- OG
LÆRINGSAKTIVITETER
Lærebøker som formidler forskningsbasert
innhold
Forskningssammenfatninger (review)
Utførelse av deloppgaver i
forskningsprosjekt som del av opplæringen
Deltakelse i forskningsprosjekter
(studentassistent)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
37
5.3 Forskings- og utviklingsorientering
Utdanninga er forskingsbasert, og programplanane syter for
at studentane får innsikt i forskingsbasert kunnskap og
læringsprosessar.
Forskingsbaserte læringsprosessar fremmer sjølvstendet til
studentane, analytiske ferdigheiter og kritisk refleksjon slik
at dei som yrkesutøvarar kan bruke ny kunnskap og
vidareutvikle både seg sjølve, profesjonen og arbeidsplassen.
Det inneber også at studentane gjennom bacheloroppgåva
får innføring i vitskapsteori og metode og gjennomfører eit
sjølvstendig forskings- og utviklingsbasert skriftleg arbeid.
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
38
5.3 Forskings- og utviklingsorientering
Den som underviser i barnehagelærarutdanninga, er sjølv
aktiv forskar eller del av eit aktivt fagmiljø som driv forsking,
utvikling og publisering på område som er relevante for
barnehagelærarutdanninga og barnehagelæraryrket.
Utdanningsinstitusjonen prioriterer ressursar og stimulerer
til forskings- og utviklingsarbeid gjennom aktivt samarbeid
med praksisfeltet og FoU-miljø nasjonalt og internasjonalt.
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
39
Hvilke utfordringer møter en
barnehagelærerutdanning
som sikter til å være
forskningsbasert?
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
40
Utfordringer for en forskningsbasert
barnehagelærerutdanning 1
(Mine personlige synspunkter og vurderinger)
• Faglige tradisjoner i utdanningen (kan medføre en noe for
selektiv fokus)
• Manglende (eller for snevert) forskningskompetanse og
kunnskap om forskning blant utdannere
• Svak faglig/akademisk inngangsnivå blant studentene
• Utydelighet av utdanningen mht. faglighet, faglige krav
• Politisk fremfor evidensbasert kunnskapsprioritering
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
41
Utfordringer for en forskningsbasert
barnehagelærerutdanning 2
(Mine personlige synspunkter og vurderinger)
• Overeksponering av medvirkningsbegrepet (mantra)
• Undereksponering av det pedagogiske oppdraget mht.
utvikling og læring av det individuelle barnet
• Selektivitet i diskusjon av hva som er relevant og de
«riktige» verdiene (Kampen om definisjonsmakt)
• Selektive kunnskapssyn og/eller kunnskapsbase (selektiv
epistemiologi)
• Stadige konstruksjoner av kontraproduktive
polariseringer (for eksempel lek versus læring)
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
42
Utfordringer for en forskningsbasert
barnehagelærerutdanning 3
(Mine personlige synspunkter og vurderinger)
• Uhensiktsmessige sammenblandinger av etikk, politikk og
fag (selv om disse områdene selvfølgelig henger sammen i
særlig i menneskevitenskapen)
• Ensidige vitenskapelige og faglige orienteringer; mangel
på tverrfaglig samarbeid
• Mangel på interdisiplinær dialog og dialogberedskap
• Sektoriell selvsentrering: Deler av barnehagesektoren,
særlig ved høgskolene, «outer» seg selv pga. mangel på
faglig akademisk dialog med «ute-verden»
19.02.2015
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
43