Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og
muligheter det første året som barnehagelærer
Læringsteoretiske
perspektiv på
veiledning
Presentasjon på fagkonferanse,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus 06.03.15
Liv Torunn Eik, Høgskolen i Buskerud og Vestfold
[email protected]
Systemteori som innfallsvinkel i gruppeveiledning
Hovedpunkter
•
•
•
•
Å beholde og rekruttere barnehagelærere
Tilpasning eller gjensidig læring?
Utfordringer og muligheter det første året i yrket
Skjønn og improvisasjon som viktige og krevende deler av
barnehagelæreres profesjonsutøvelse
• Forholdet mellom aktørkompetanse og
kommentatorkompetanse
• Profesjonsspråk
• Hvordan kan barnehagen legge grunnlag for videre læring
blant barnehagelærere og i hele personalet?
2
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Grunnlag - mitt
doktorgradsprosjekt
Ny i profesjonen – førskolelæreres videre
profesjonskvalifisering det første året i yrket
Hovedproblemstillinger:
• Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin egen
kompetanse og videre profesjonskvalifisering det første året i
yrket?
• I hvilken utstrekning opplever de nye førskolelærerne at de
inngår i gjensidige læringsprosesser i barnehagen?
3
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Prosjektet har en kvalitativ tilnærming med vekt på
etnografiske metoder
• Observasjon av de nyutdannedes arbeid i barnehagen og av
veiledningssamtaler
• Intervju individuelt og i fokusgrupper
• Tekstanalyse av logger og veiledningsgrunnlag +
plandokumenter.
Informantene var seks nyutdannede barnehagelærere i ulike
barnehager. De jobbet som pedagogiske ledere og fikk
veiledning gjennom det nasjonale programmet Veiledning av
nyutdannede lærere i barnehage og skole.
4
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Teoretisk rammeverk
Teorier knyttet til hovedbegrepene
• profesjon/profesjonskvalifisering (Molander og Terum 2008,
Haug 2010, Heggen 2010)
• læring (Vygotsky 1987, Säljö 2001)
• kompetanse (Eraut 2004, Nygren 2004)
• kultur (Säljö 2001, Riksaasen 1999, Bayer og Brinkjær 2003)
• språk (Linell 1998, Säljö 2001)
5
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
• Ingen av barnehagene hadde introduksjonsprogram eller
fadderordning for nyutdannede og nytilsatte
• Ingen av barnehagene hadde skriftlig informasjon i form av
informasjonsperm el. lignende
• Bare en av de nyutdannede hadde en formell samtale med
styrer den første tiden
• «Bare spør hvis det er noe»- men travle kolleger og styrer
• Assistentene hovedkilde til informasjon om barnehagen
• Mangel på informasjon og støttende strukturer skapte
problemer
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
Oppfølging av nyutdannede i
min undersøkelse
6
Veiledning
Forbedringsmuligheter i veiledningen
• Veiledningssamtalene hadde ofte mer fokus på å finne praktiske
løsninger enn å bidra til refleksjon, drøfting og utvikling av det
pedagogiske arbeidet
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
• 4 av 6 nyutdannede i undersøkelsen var veldig fornøyd med
veiledningen de fikk
7
• Mye handlingsnivå, lite begrunnelsesnivå i veiledningen
• Mye fokus på hvordan, lite på hvorfor. Lite undersøkelser og
drøftinger av begrunnelser
• Veilederne støttet mye og utfordret lite
• Mye ble tatt for gitt og ikke undersøkt videre ”Vi
førskolelærere har mye kunnskaper om barn”, ”Dette vet du
sikkert mye om”
• Førveiledning dominerer, lite etterveiledning i form av drøfting
av det som skjedde under gjennomføring av planene
• Mest en-til-en veiledning, lite veiledning i grupper
• Lite synliggjøring av personalets kollektiv kompetanse og
verdier, mye fokus på at den nyutdannede måtte finne sin
egen vei.
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
Veiledningssamtalene
8
• De nyutdannede barnehagelærerne framstod som mer
barnesenterte enn resten av personalet
• De nyutdannede barnehagelærernes utøvelse av
oppgavene i barnehagen skilte seg fra assistentenes
utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikkeplanlagte aktiviteter
• De nyutdannede viste det jeg betegner som profesjonelt
skjønn og kvalifisert improvisasjon i det pedagogiske
arbeidet med barna
• Men det pedagogiske arbeid og de nyutdannedes
skjønnsmessige vurderinger ble i liten grad satt ord på og
diskutert med andre
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
Fokus på det pedagogiske arbeidet med
barna. Sentrale funn:
9
Profesjonelt skjønn (Grimen og
Molander 2008)
• Profesjonsutøvelse innebærer beslutningssituasjoner
med en grad av ubestemthet som ikke kan løses av
generell kunnskap og generelle handlingsregler og
dermed krever utøvelse av skjønn
• Barnehagelærere møter ulike, unike barn/barnegrupper i
ulike og unike situasjoner. Det pedagogiske arbeidet kan
ikke standardiseres
• Utgangspunkt for profesjonelt skjønn er kunnskaper,
verdier, erfaringer og tradisjoner
10
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Hvordan kan skjønn
ansvarliggjøres?
• Grimen og Molander (2008) bruker begrepet ”skjønnets
byrder” om de faktorene som gjør skjønn til ”en type
resonnering underkastet uomgjengelige kilder til variasjon”
• Skjønnsutøvelse kan ikke bare være en individuell praksis.
Grunnlaget for skjønnsutøvelsen må settes ord på og drøftes
med andre slik at skjønnsutøvelsen kan ansvarliggjøres
(Molander 2013)
• Barnehagelærere må derfor være i stand til å beskrive,
begrunne og drøfte sine skjønnsmessige vurderinger med
kolleger og samarbeidsparter. Viktig for å inngå i et
forpliktende og lærende faglig fellesskap
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
11
Improvisasjon
• Alterhaug (2006) beskriver improvisasjon som utøvelse basert
på grundig kunnskap og kompetent praksis.
• Im pro visus, som betyr ikke-tidligere-sett, handler om å lære å
mestre de muligheter og utfordringer som oppstår når f.eks.
pedagogiske planer skal omsettes til pedagogisk praksis.
• Improvisasjon både i musikk og pedagogisk arbeid krever gode
evner til å lytte og til å inngå i felles kreative handlinger, i følge
Sawyer ( 2004).
12
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Skjønn og improvisasjon
• Skjønn kan beskrives som det som skal fylle mellomrommet mellom
generelle kunnskaper og praksis på det ene siden og spesielle
situasjoner og individer på den andre.
• Improvisasjon kan beskrives som det barnehagelæreren gjør i
mellomrommet mellom det forberedte og det uforberedte i sin
flerfaglige profesjonsutøvelse i barnehagen
• Skjønn er knyttet til resonnering som grunnlag for beslutninger og
handlinger, mens improvisasjon mer direkte er knyttet til handlinger
i møte med det uforutsette. Det improviserte er uforberedt, men
det bygger likevel på barnehagelærerens kunnskaper, erfaringer og
verdier og følgelig også på skjønn.
• Skjønn og improvisasjon kan dermed betraktes som beslektede
fenomener som kan overlappe, påvirke og berike hverandre.
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
13
Kvalifisert improvisasjon
• Kvalifisert improvisasjon har både med kunnskap/teori og praksis å
gjøre, i tråd med de klassiske kunnskapsformene episteme (teori,
vitenskap), techne (praktiske ferdigheter og teknikker) og fronesis
(praktisk klokskap) (Gustavsson 2001).
14
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Kvalifisert improvisasjon
• Kvalifisert improvisasjon handler om å gjøre relasjonen mellom
teori og praksis, altså å utøve flere kunnskapsformer i sin
profesjonsutøvelse. Dette krever at profesjonsutøveren har utviklet
en kvalifisert beredskap for det uforutsette, bygget på teori, planer,
øvelse og skjønn.
• Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de
yngste barna : Ja, og…. (Sverdrup og Myrstad 2011). Kunne bekrefte
og utvikle barnas ideer videre.
• Dette er en forutsetning for barns medvirkning.
15
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Funn fra min undersøkelse
• De nyutdannede barnehagelærerne mente tidlig at de mestret det
pedagogiske arbeidet med barna
• Oppgavene som pedagogisk leder for personalet på
avdelingen/basen var mer krevende
• De nyutdannede barnehagelærernes utøvelse av det pedagogiske
arbeidet i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt
under hverdagsaktiviteter og ikke-planlagte aktiviteter
• De nyutdannede viste profesjonelt skjønn (Grimen & Molander
2008) og kvalifisert improvisasjon (Alterhaug 2006, Sawyer 2004) i
det pedagogiske arbeid, spesielt i lek, samtaler, omsorg og
konflikthåndtering i barnegruppa
• Men vurderingene og handlingene deres ble i liten grad satt
beskrevet, begrunnet og diskutert
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
16
To diskurser som preget hverdagsaktivitetene og
det ikke-planlagte arbeidet i barnehagene
En praktisk og en pedagogisk diskurs (Eik 2014)
Assistentene: Praktisk arbeid og praktisk omsorg.
Effektivitet.
Førskolelærerne: Pedagogiske situasjoner, med
muligheter for samtale, begrepslæring, utforskning og lek.
”Er du ikke ferdig snart?”
Stadig avbrytelser og tilpasning satt det pedagogiske
arbeidet under press når de nyutdannede ikke satte ord på
sine vurderinger og begrunnelser.
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
17
Utfordringer
• Rådende diskurs: De fleste oppgaver i barnehagen passer
like godt for både barnehagelærere og assistenter (Løkken1992,
Nørregård-Nielsen 2006, Løvgren 2012, Steinnes 2014). Lite fokus på
om oppgavene utføres ulikt.
• Hvis barnehagelærere ikke setter ord på sine resonneringer og
handlinger, blir dette lett en privat praksis som er vanskelig å
dele, undersøke, evaluere og utvikle videre sammen med andre.
To viktige krav til profesjoner:
• å kunne skifte mellem rollene som utøver, undersøker og utvikler
• å ville og kunne stå til ansvar for sine handlinger ved hjelp av et fagspråk
• som gjør en forpliktende kritikk mulig (Rothuizen og Togsverd 2013)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
18
To hovedsider ved profesjonell
kompetanse
• Aktørkompetanse: refererer til den kompetansen som
kreves for å utføre profesjonshandlinger
• Kommentatorkompetanse: refererer til det å kunne
beskrive, analysere og evaluere profesjonshandlinger
(Hellesnes 1984, Molander og Terum 2008)
Handler om:
• Nærhet og distanse
19
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Funn fra min undersøkelse
• Mens de nyutdannedes aktørkompetanse økte, så deres
kommentatorkompetanse så ut stagnere
• Fra «studentspråk» med fagbegreper og problematisering til
hverdagspråk
• I utøvelsen: Nyansert språk tilpasset ulike barn, men mer unyansert
hverdagsspråk uten fagbegreper til personale og foreldre
• «Det pedagogspråket må jeg bare legge bort. Det er viktig å snakke
så assistentene og foreldrene forstår det»
• Også veiledningsamtalene mellom nyutdannede og erfarne
barnehagelærere var preget av hverdagsspråk
• Kan føre til at barnehagelærernes kompetanse underkommuniseres
og dermed ikke deles
20
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Funn fra min undersøkelse
Hovedproblemstillingene:
• Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin egen kompetanse og
videre profesjonskvalifisering det første året i yrket?
Lite interesse for de nyutdannedes kunnskaper og vurderinger
• Stor vekt på det de manglet – erfaring/erfaringsbasert kunnskap
• Manglende språkliggjøring bidro til å gjøre viktige deler av det
pedagogiske arbeidet lite synlig
• Dermed ble også barnehagelærernes kunnskaper lite synlig og vanskelig
å dele, diskutere og utvikle videre
•
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
• I hvilken utstrekning opplever de nye førskolelærerne at de inngår i
gjensidige læringsprosesser i barnehagen?
21
Fra NOKUTs evaluering av
førskolelærerutdanningen
• Den pedagogiske kompetansen må kjennetegnes av en evne
til å forholde seg undersøkende, reflekterende, kritisk og
kreativt til hvordan det pedagogiske arbeidet kan beskrives og
videreutvikles (NOKUT 2010:22).
• Denne pedagogiske kompetansen kan utvikles videre blant
annet gjennom veiledning og forpliktende faglig samarbeid
med kritisk undersøkelse av det pedagogiske arbeidet
22
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Profesjonsspråk
• Profesjoners språk opprettholder profesjonskunnskapen og kan
bidra til å utvikle denne videre (Terum og Molander 2008)
• Mangler en profesjon et felles språk og begreper som kan uttrykke
hva de i særlig grad er dyktige til, kommer de lett til å fremtre som
mindre kompetente enn de egentlig er i den offentlige diskurs
(Hansbøl og Krejsler 2004).
• Dette påvirker status, identitet og rekruttering
• Hvilket språk og hvilke begreper kan uttrykke hva barnehagelærere
er særlig dyktige til, altså deres særegne kompetanse?
23
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Perspektiver på profesjonsspråk
• Hverdagsbegreper bygger på konkrete sanselige
erfaringer og er utgangspunkt for hverdagsspråket.
Knyttet til umiddelbare erfaringer, praktiske erfaringer fra
hverdagslivet
• Fagbegreper kjennetegnes av generelle abstrakte
begreper og er en del av det vitenskapelige fagspråket.
Knyttet til middelbare erfaringer; samfunnsmessig
akkumulert kunnskap
24
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Profesjonsspråk
Forholdet mellom hverdagsbegreper og fagbegreper (Vygotsky
2001)
• Gjensidig avhengig av hverandre
• Ikke noe hierarkisk forhold mellom dem
• Konfliktfylte motsetninger mellom dem skaper
mulighet for læring
• Begrepene skaper tolkningsforutsetninger for hverandre
Begge typer begreper bør derfor inngå i et profesjonsspråk
Hvilke fagbegreper er relevante for å belyse
barnehagelæreres mangfoldige profesjonsutøvelse?
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
25
Profesjonsspråk
Hverdagsbegreper og fagbegreper fra ulike fagområder– er det
nok til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske
arbeidet?
• Sentrale begreper fra Rammeplanen og andre
styringsdokumenter?
• Didaktiske begreper som kan støtte planlegging for det
uforutsette og spesielle (jf. improvisasjon og skjønn):
• Kirsten Jansen (2014):
- Improvisatorisk forløp som alternativ til didaktiske planer
- Utforskningsstunder
Turid Jansen (2014) erstatter de didaktiske begrepene i
Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell med andre
begreper
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
26
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
En modell for på fremme improvisatorisk arbeid i
barnehagen (Jansen 2014), en lyttende didaktikk
27
Begreper som bidra til å synliggjøre, diskutere og videreutvikle
kvaliteter ved alle deler av det pedagogiske arbeidet
• Sammenheng og rytme
• Sosial kvalitet og sosialitet (sosiale utvikling)
• Emsemplespill
• Gestisk kunnskap
• Omforming og tilpasning av kunnskap, bl.a. gjennom
profesjonelt skjønn og dokumentasjon som fører til kritisk
refleksjon over egen praksis og organisering i barnehagen
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG
VESTFOLD –
PROFESJONSHØGSKOLEN
Den upåagtede fagligheden
(Ahrenkiel m.fl. 2012)
28
Muligheter for videre faglig utvikling gjør at
barnehagelærere blir i barnehagen
• Mer systematisk og forpliktende veiledning og oppfølging
det første året
• Interesse for nyutdannedes kunnskaper og vurderinger
• Mer veiledning i grupper/reflekterende team med
nyutdannede og erfarne barnehagelærere sammen
• Vekt på å utvikle språket i veiledningssamtalene, sette
ord på kunnskapsgrunnlaget for det pedagogiske
arbeidet
• Undersøke og drøfte praksisfortellinger og kritiske
yrkessituasjoner (Birkeland 2007, Rothuizen 2010)
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
29
Utfordringer og muligheter
• Utvikle et profesjonsspråk som er egnet til å utøve,
undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet
• Et profesjonsspråk som kan opprettholde og
uttrykke barnehagelæreres særegne kompetanse og
bidra til å utvikle kompetansen videre
• Et fleksibelt profesjonsspråk som kan kommunisere
med og inkludere resten av personalet, foreldre og
barn i pedagogisk arbeid og pedagogiske diskusjoner
• Tydeliggjøring av barnehagelærernes kompetanse
og mulighetene i det pedagogiske arbeidet kan
styrke rekrutteringen til barnehagelærerprofesjonen
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
30
Litteratur:
Ahrenkiel, A., Nielsen, B. S., Schmidt, C., Sommer, F. & Warring, N. (2012). Daginstitutionen til hverdag – den
upåagtede fagligheden. Fredriksberg, Danmark: Frydenlund
Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. I K. Steinsholt, & H. Sommero, Improvisasjon. Kunsten å
sette seg selv på spill. Oslo: N.W.Damm & Søn AS
Bayer, M. & Brinkkjær, U. (2003). Profesjonslæring i praksis. Nyutdannede lærere og pædagogers møde med
praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.
Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen –pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T.
Pålerud (Red.), Førskolelæreren i den nye barnehagen: fag og politikk. Bergen: Fagbokforlaget
Broström, S., Lafton, T. & Letnes, M.-A. (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag.
Eik, L.T. (2013). I møtet med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt
skjønn og kvalifisert improvisasjon. I Lingås, L. G. & Olsen, K.-R. (Red.), Pedagogisk veiledning. Oslo:
Gyldendal Akademisk
Eik, L.T. (2014). Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det
første året i yrket (Doktoravhandling). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Eik, L.T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. Trondheim: Akademika forlag. Finnes på
http://tapironline.no/fil/vis/1368
Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier.
Oslo: Universitetsforlaget
Gustavsson, B. 2001: Vidensfilosofi. Århus: Klim forlag
Haug, P. (red.): Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag.
31
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
Litteratur:
Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.),
Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget
Gustavsson, B. 2001: Vidensfilosofi. Århus: Klim forlag
Haug, P. (red.): Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag.
Heggen, K. 2010: Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleier – lærar – sosialarbeidar. Oslo:
Abstrakt Forlag
Hellesnes, J. 1984: Vitskapsteori eller fiks idè. Norsk Filosofisk tidskrift, 19 (1)
Henriksen, C. 2010: Pædagoger på egne præmisser. København: Børn & Unge Forskning nr. 1
(Intervju med Jan Jaap Rothuizen)
Jansen, K. (2014). Utforskerstund som læringsaktivitet-didaktisk utfordring og demokratisk mulighet?
I S. Broström, T. Lafton & M.-A.Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag.
Jansen, T. T. (2014). Lyttende didaktikk. Barnehagelæreres improvisatoriske profesjonsutøvelse i et
didaktisk perspektiv. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk.
Oslo: Akademika forlag.
Liset, M.S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.): Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna.
Bergen: Fagbokforlaget
Løkken, G. (1992). Yrkesrollene i barnehagen: YR i BH: Undersøkelser med vekt på å klargjøre
forholdet mellom førskolelærerrollen og assistentrollen i barnehagen. Trondheim: Dronning Mauds
minne, Høgskole for førskolelærerutdanning.
Løvgren, M. (2012). I barnehagen er alle like? I B. Aamotsbakken (Red.), Ledelse og
profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
Molander, A. & Terum, L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget
Molander, A. & Smeby, J.-C. (2013). Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
32
Litteratur:
Moos, L. , Krejsler, J. og Laursen, P. F. (red.) 2004: Relationsprofessioner – lærere, pædagoger,
sygeplejersker, sosialrådgivere og mellemledere. København: Danmarks Pædagogiske Universitets
Forlag
Nørregård-Nielsen, E. (2006). Pædagoger i skyggen. Om børnehavepædagogers kamp for faglig
anerkjendelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
Riksaasen, R. (1999). Visible and invisible pedagogies in teacher education: A comparison of
Norwegian primary and pre-school teacher education (Doktoravhandling). NTNU, Trondheim.
Rothuizen, J. J. 2010: Kundskapsværkstedet: hvordan pædagoger udvikler fagsprog. I Møller
Pedersen, P. og Foged, B. (red.): Nye tendenser i pædagogisk udviklingsarbejde. Århus, ViaSystime.
Rothuizen, J.J. & Togsverd, L. (Red.) (2013). Hvordan uddannes pædagoger? Perspektiver fra et
forskningsprosjekt (s.7-149, s.170-199, s. 238-284). Århus: Videncenter for socialpædagogikk og
sosial arbejde, VIAUC.
Sawyer, R. K. (2004). Creative Teaching: Collaborative Discussion as Disciplined Improvisation.
Educational Researcher, 33(2), 12-20.
Steinnes, G.S. (2004). Profesjonalitet under press? Ein studie av førskulelærarar si meistring av rolla I
lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane.(Doktoravhandling) Senter for
profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sverdrup, T. og Myrstad, A. 2011: Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de
yngste barna. I Liset, M. S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.) 2011: Møter i bevegelse. Å
improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget
Säljö, R. 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Søndenå, K. 2004: Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN
33