1. No category

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | September 2015
si
[4-15]
magasinet
Utvidet øyetilbud
på Tynset  26
1 si | magasinet 4/2015
De voldsomme skadeneSide
gjorde
inntrykk  4
Skjuler blod med tøyposer  25
Nye strålemaskiner snart på plass  37
Innhold  SI Magasinet 4/15
3  Leder:
Viktig med avklaring
26 Nytt tilbud:
Utvidet øyekirurgi på Tynset
4  Tilbake fra Nepal:
– De voldsomme skadene gjorde inntrykk
28 Fagdag om hjerneslag:
Viktig behandlingslinje
8  Avdeling Medisinsk teknologi jubilerer:
Feiret viktig 40-åring
29 Viktig tilbud:
Henvisningene øker
10 Jubileumsfeiring:
Sprek 50-åring
30 Ny divisjonsdirektør Medisinsk service:
Vender tilbake som leder
12 SI Aktiv:
Tipp topp tur
32 Jubileum:
90 år med sykehus på Elverum
n Kommunikasjonsrådgiver:
Herman Stadshaug
Telefon 957 89 406
14 Nettverksmøte:
Stor interesse for medisinsk simulering
33 Trofast medarbeider:
Fokus på ernæring i over 40 år
n Kommunikasjonsrådgiver:
Ellen Qvale Økelsrud
Telefon 480 52 811
15 Første i Innlandet:
Spesialist på rus
34 Forskningsavdelingen:
Hjelper forskerne med IT
n Kommunikasjonsrådgiver:
Torvild Sveen
Telefon 945 10 200
16 Kulturnettverket virker:
Psykisk syke blir mer aktive
35 Oppdragsforskning:
Studiesykepleierne gjør jobben
n Webredaktør:
Trine Sylju Arntsen
Telefon 951 18 233
18 Statsministeren besøkte Kongsvinger:
Roste samarbeidet
36 Ny teknologi:
Verdens første robot-operasjonsbord
19 Høie vil ha avklaring:
Utreder tilhørigheten
37 Arbeidet i gang:
Nye strålemaskiner snart på plass
20 I nyhetene siden sist
38 Fagdag om spiseforstyrrelser:
Samarbeid på tvers
22 Reisebrev:
Epic – et episk eventyr
39 Veien videre:
Innlandet trenger sykehusinvesteringer
24 Kurs i posisjonering:
Samlet 130 deltakere
40 Brukerutvalget:
Sammen om mestring
25 Suksess med elevbedrift:
Skjuler blod med tøyposer
Ansvarlig utgiver:
n Sykehuset Innlandet HF
Postboks 104, 2381 Brumunddal
Telefon 623 33 000
[email protected]
www.sykehuset-innlandet.no
Redaksjonen:
n Ansvarlig redaktør:
Viseadministrerende direktør
Astrid Bugge Mjærum
Telefon 920 68 751
n Redaktør/
kommunikasjonsrådgiver:
Line Fuglehaug
Telefon 970 65 959
n Trainee:
Janne Nevland
Telefon 976 49 294
n Redaksjonen avsluttet 3.9.2015
n Foto forside: Lise Svendsen
Målgruppe:
n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også ­gjøres tilgjengelig for
pasienter, pårørende og andre.
Grafisk produksjon:
n Layout: Hege Holt Borgen, SI
n Trykk: Møklegaard Printshop AS
n Opplag: 3.500.
ISSN:
n ISSN 1504-9647 (trykket utgave)
n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave)
 12
4
 14
 10
 35
 18
 25
Side 2
si
| magasinet 4/2015
 36
Leder:
Viktig med
avklaring
Hvordan skal spesialisthelsetjenesten i Innlandet
se ut i framtiden? Hvor skal pasientene dra for en
planlagt ortopedisk operasjon og hvor skal ambulansen kjøre hardt skadde etter ulykker?
Disse og lignende spørsmål har blitt stilt i Innlandet i en årrekke. Det er viktig å få dem besvart.
Sykehusplanlegging tar tid i Norge. De såkalte
planprosessene i denne bransjen er lengre enn de
fleste andre steder. Det har fordeler med tanke
på at de valgene som tas er av stor betydning for
samfunnet. Det har også ulemper fordi det er
krevende å planlegge for så lang tid når medisinen, behandlingsmetodene og kravene fra brukerne utvikler seg så raskt.
lene, har mange prosjekter de skal vurdere. Helse
Sør-Østs økonomiske langtidsplan tyder på at
det blir trangere om investeringsmidler til sykehusutvikling framover.
Helse Sør-Øst har bedt oss fortsette utredningsarbeidet, men ifølge den opprinnelige planen kan
det fortsatt ta lang tid før vi får en avklaring om
framtidig sykehusstruktur. Vi tror derfor det er
viktig å justere planene slik at dette spørsmålet
blir avklart raskere. En slik avklaring vil gjøre
den videre planleggingen, både med tanke på
utforming av tjenestene og investeringsbehov,
langt mer forutsigbar. Det som er helt sikkert er
at det trengs investeringsmidler i Innlandet, uavhengig av hvilken løsning vi velger for framtiden.
Følg oss på twitter:
@SInnlandet
Sykehuset Innlandet gjennomfører som kjent
en slik prosess nå. Flere alternativer utredes og
diskusjonen om hvilken løsning som er best har
lenge gått høyt for seg, også i valgkampen de siste
månedene. Det er bra. Dette er viktige spørsmål.
Før sommeren ble det oppmerksomhet om når
Sykehuset Innlandet vil få økonomiske midler til
å investere i oppgraderinger av bygg eller nybygg.
Helse Sør-Øst, som prioriterer investeringsmid-
Viseadministrerende direktør
Når det ringer fra media:
Pressetelefonen:
62 33 33 33
Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da
vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet.
Side 3
si
| magasinet 4/2015
Tilbake fra Nepal:
– De voldsomme skadene
gjorde inntrykk
Side 4
si
| magasinet 4/2015
Store ødeleggelser: Landsbyen var preget
av store ødeleggelser etter jordskjelvet.
Samme dag som jordskjelvet rammet Nepal den 25. april i år, ringte
telefonen hjemme hos radiograf Kari Mühlbradt på Hamar.
Som delegat for Røde Kors er hun alltid forberedt på at en slik telefon
kan komme, og bare et par dager senere var hun på vei til det jordskjelvrammede landet langt borte.
Jordskjelvet som rammet er det kraftigste på 70 år,
og har kostet over 8.800 mennesker livet. Tallet på
skadde er mange ganger så stort.
Ruiner
– Det var skremmende å se de voldsomme ødeleggelsene da vi ankom. Det lokale sykehuset var ødelagt,
med store sprekkdannelser og delvis sammenrast,
og jeg kommer aldri til å glemme køene av pasienter
som dannet seg ved feltsykehuset vi satte opp, forteller Mülbradt. Til daglig jobber hun som radiograf
ved sykehuset på Hamar. Hun er akkurat tilbake fra
det fem uker lange oppholdet i Nepal når vi møter
henne i en hektisk lunsjpause. Oppdraget i Nepal var
hennes tredje for Røde Kors på halvannet år. I 2013
deltok hun i arbeidet etter tyfonen på Filipinene og i
2014 var hun i en syrisk flyktningeleir i Jordan. Inntrykkene har vært sterke hver gang.
– I Nepal var det svært mange stygge bruddskader
etter at folk hadde blitt klemt under sammenraste
bygninger. Uvante skader som vi sjelden eller aldri
ser i hverdagen hjemme. I tillegg slet mange med alvorlige infeksjoner i sår som ikke var behandlet, forteller Mülbradt.
Nye skjelv
Jordskjelvet som rammet 25. april ble målt til 7,9 på
Richter skala. Etter at Røde Kors hadde fått på plass
sitt feltsykehus ble området rammet av et nytt kraftig
etterskjelv.
Side 5
si
| magasinet 4/2015
Av: Line Fuglehaug
Sykehuset: Feltsykehuset ble satt
opp på et flatt område like ved
landsbyen.
– Det var en skremmende opplevelse. Alt beveget seg og løse gjenstander ble kastet rundt og
falt i bakken. Vi kunne også høre redselsskrikene
fra folk i byen, som hadde tatt tilhold i bygninger
som var delvis sammenraste etter det første skjelvet, sier Mülbradt. Det gikk bra både med henne
og de andre i feltsykehuset, men skjelvet førte til
mange nye skadde pasienter. I tillegg til de mange
etterskjelvene ble regnet en ekstra utfordring.
Byen de var i lå på 1.600 meters høyde, med bratte
fjellsider nedover dalen, som ble benyttet til jordbruk. Like før det store etterskjelvet ble feltsykehuset også rammet av en kraftig oversvømmelse,
som et varsel på at monsuntiden var i vente.
– Vi måtte i sving alle mann med å grave grøfter for å lede vannet som rant inn i teltene, rundt
feltsykehuset, forteller hun.
Lange dager
Det ble lite tid til annet enn jobb og noen få timers søvn i døgnet i løpet av de fem ukene Kari
Mühlbradt var i Nepal.
– Arbeidsdagen strakte seg som regel opp mot
15 timer. Vi behandlet inntil 60 pasienter hver
dag, og det var alltid noen som ventet på hjelp,
forteller hun. Sykehuset har 60 senger, og i tillegg
kom mellom 200 og 300 personer til poliklinikken
hver dag. Så langt har flere enn 7.000 fått behandling ved sykehuset. Et par ganger tok hun seg tid
til spaserturer til den ødelagte byen og fjellområdene rundt. De Røde Kors-ansatte bodde i egne
telt på sykehusområdet, og sov på feltsenger.
Side 6
si
| magasinet 4/2015
– Varmen var en utfordring under hele oppholdet. Vi hadde rundt 35 grader hver dag, noe
som gjorde forholdene i teltet ekstra krevende,
sier hun. Utstyret de benytter er også langt mer
gammeldags enn det hun er vant med hjemme, og
hun måtte tilbringe mye tid i et lite varmt mørkerom for å framkalle røntgenbilder fra film. Ved
feltsykehuset jobbet de norske Røde Kors-delegatene sammen med lokalt sykehusansatte.
– Ettersom det lokale sykehuset var totalt ødelagt av jordskjelvet jobbet de ansatte der sammen
med oss. Når Røde Kors sitt oppdrag etter hvert
avsluttes i området skal det lokale sykehuset
overta utstyret vi hadde med, så det er også en
viktig oppgave å gi god opplæring i bruken av
dette. Mye av det er nemlig langt mer avansert enn
det de har vært vant til å bruke, forteller Mühlbradt.
Smittevern
I tillegg til å diagnostisere og behandle de mange
og alvorlige skadene hos befolkningen i området,
er arbeidet med smittevern en viktig oppgave.
– De hygieniske forholdene i landsbyen er svært
dårlige på grunn av ødeleggelsene. De sanitære
forholdene er elendige, og avføring forurenser
drikkevannet. Regntiden og varmen i områdene
forverrer situasjonen ytterligere. Det blir derfor
brukt mye tid på å spre informasjon og kunnskap
til innbyggerne om smittevern og hygiene, sier
Mühlbradt. Hun lot seg imponere over hvordan
nepaleserne taklet situasjonen etter katastrofen.
Tette bånd: En lokalt ansatt fikk selv hus og hjem
ødelagt av jordskjelvet og måtte ha med seg sønnen
sin på jobb hver dag. Han ble godt kjent med Kari
Mühlbradt og de andre Røde Kors-ansatte.
Røntgenavdelingen: Her jobbet Kari Mühlbradt under oppholdet i Nepal.
– Det var helt uvirkelig å se hvilke skader
mange av dem som kom gående til feltsykehuset
hadde. Med enorme smerter etter brudd i armer
og bein kom de gående, uten å klage. De ryddet
ruiner og jobbet døgnet rundt med å ta hånd om
ødeleggelsene. Det var rett og slett imponerende å
se hvordan de klarte å holde motet oppe, sier hun.
– Det gir meg svært mye å få være med å gjøre
en forskjell på denne måten. Takknemligheten
vi møter er enorm, og vanskelig å sette ord på.
Helsetjeneste i de landene vi kommer til er ingen
selvfølge slik som hjemme, men en gode som er
få forunt. Våre bidrag kan for mange utgjøre forskjell på liv og død, eller et liv med store lidelser
og fysiske begrensninger, sier hun.
17. mai: De norske Røde Korsdelegatene markerte den norske
nasjonaldagen under oppholdet.
Nye oppdrag
En etterlengtet ferie står for døra når SI Magasinet
besøker Kari Mühlbrandt på Hamar. Når og hvor
neste utenlandsoppdrag finner sted vet hun naturligvis ingenting om, men hun skal være klar.
– Jeg har ønsket å gjøre dette hele livet, men det
var ikke like lett å gjennomføre det mens jeg hadde
små barn. Når barna etter hvert ble store, følte jeg
at tiden var inne for å realisere drømmen. For familien var det dermed ikke noen stor overraskelse
at jeg meldte meg til slik tjeneste, og de støtter meg
fullt ut i dette, forteller hun. Hun har også inngått
en avtale med arbeidsgiver som gjør at hun innvilges permisjon til slike oppdrag på kort varsel. Som
delegat for Røde Kors er hun til enhver tid klar til
å reise ut i verden i løpet av 48 timer.
– Det er viktig med arbeidsgivere som sier ja til
å inngå slike avtaler. Det er jo slik at her i Norge
er faktisk ingen uunnværlige. Jeg er utstyrt med
en utrykingskoffert som inneholder alt nødvendig
utstyr for oppdrag. Det eneste jeg trenger å gjøre
før avreise er å pakke privat tøy, sier hun. Hun er
også opptatt av ikke å blir tildelt en «heltestatus»
for sin innsats.
Side 7
si
| magasinet 4/2015
Avdeling Medisinsk teknologi jubilerer:
Feiret viktig 40-åring
15. februar i år var det 40 år siden Lillehammer Fylkessykehus opprettet en egen avdeling
som primært skulle drive med service og kontroll av det medisinske utstyret. Avdelingen
var den første i sitt slag i Innlandet, og Lillehammer var kanskje det første fylkessykehuset
i Norge som startet med systematiske kontrollrutiner.
Av: Line Fuglehaug
Dette ble starten på formell medisinsk teknisk aktivitet på sykehuset, og dannet grunnlaget for det
som i dag utgjør avdeling Medisinsk teknologi i
Sykehuset Innlandet.
Den 5. juni i år ble 40-årsjubileet markert med en
egen fagdag i auditoriet på Lillehammer.
Jubilanter: Avdelingssjef Medisinsk teknologi i Sykehuset Innlandet, Dag Søgaard (t.v.), sammen med tidligere
leder av Medisinsk teknologi Lillehammer-Gjøvik, Roar Olsen, ingeniør Eirik Rykhus og seksjonsleder på Tynset,
Jon Nybakk, i arrangementskomiteen.
Side 8
si
| magasinet 4/2015
Viktig støttefunksjon
Divisjonsdirektør for Medisinsk service, Beate E.
Skedsmo, innledet markeringen med gratulasjoner
til jubilanten.
– Jeg er både stolt og fornøyd med 40-åringen
vår, sa hun, og understreket betydningen og viktigheten av avdeling Medisinsk teknologi inn mot
den kliniske aktiviteten i sykehusene. Avdeling
Medisinsk teknologi i Sykehuset Innlandet har i
dag 38,3 årsverk. Avdelingssjef Dag Søgaard åpnet
fagdagen med et tilbakeblikk på virksomheten, fra
oppstarten for 40 år siden og fram til i dag. Ikke
bare har avdelingen og aktiviteten vokst, det medisinske utstyret har også endret seg voldsomt gjennom en enorm teknologisk utvikling.
Har skjedd mye
Da enheten ble opprettet ved Fylkessykehuset på
Lillehammer for 40 år siden, var Roar Olsen en
av to ingeniører som ble ansatt. Han ble værende
i enheten til han gikk av med pensjon, og ledet
også i flere år seksjonen på Lillehammer-Gjøvik.
Under markeringen av jubileet snakket Olsen om
hvordan avdelingen utviklet seg fra upløyd mark
til eget fagfelt.
– Avdelingen ble opprettet i en tid da sykehuset
var nytt og klart for innflytting. Det var mye ny og
avansert teknologi etter datidens forhold, og teknisk sjef mente det var nyttig med eget personell
som hadde kompetanse til å ivareta utstyret på en
god måte, forteller Olsen. Han legger ikke skjul på
at det var enkelte utfordringer i starten.
– Det var en pionértid for ingeniørene. Vi ble
møtt med en del skepsis fra både ansatte i sykehuset, som ikke var vant med å ha ingeniører som
bare skulle ta seg av teknisk utstyr. Også leverandørene trengte tid på å venne seg til at sykehuset
hadde egne ansatte som kunne feilsøke og foreta
vedlikehold på utstyret, som de anså som «sitt»,
forteller han.
Ny tid
I dag har medisintekniske tjenester en helt sentral
rolle i sykehusdriften, et eget fagområde og en naturlig del av aktiviteten i sykehuset.
– Ansatte er godt kjent med tjenestene ingeniørene leverer, og leverandørene anerkjenner ingeniørene som gode samarbeidspartnere, sier Olsen.
Han mener også at ingeniørene spiller en viktig
rolle for pasientene.
– Avdelingen er viktig for driften av det medisinsk-tekniske utstyret. Ved at vi er til stede og
løser tekniske problemer raskt, blir pasientene
minst mulig skadelidende ved at de ikke får utsatt
behandling eller diagnostisering, sier Olsen, som
sier han kan se tilbake på mange spennende år og
hyggelige stunder med gode kollegaer på tvers av
faggrupper når han nå har gått over i pensjonistenes rekker.
Innholdsrikt program
Jubileet ble markert både med utstilling av gammelt medisinsk utstyr og et tett program med
ulike tema innen medisinsk teknologi. Sivilingeniør Erik Fønstelien snakket om utviklingen innen det medisinsk tekniske fagfeltet og
avdelingsleder for Medisinsk teknologi ved Oslo
universitetssykehus, Håvard Kvaløy delte sine erfaringer med deltakerne. Professor ved Universitetet i Agder, Rune Fensli, snakket om eHelse for
hjemmeboende pasienter, med teknologistøtte,
og Sykehuset Innlandets seksjonsoverlege Ola
Christiansen delte erfaringer med bruk av robotkirurgi. Avslutningsvis ble jubileet feiret med
middag på en av byens restauranter.
Side 9
si
| magasinet 4/2015
Gammelt utstyr: I forbindelse med
jubileet viste avdeling Medisinsk teknologi noe av utstyret som tidligere
var i bruk ved sykehus i Innlandet.
Bedriftsidrettslag jubilerer:
Sprek 50-åring
Bedriftsidrettslaget på Lillehammer kunne i sommer feire sitt 50-årsjubileum. Dette ble markert
med en vellykket jubileumsfest, med god mat og drikke, underholdning, og god stemning.
Av: Line Fuglehaug
1965: Fotballaget anno 1965.
Om lag 100 medlemmer deltok på jubileumsmarkeringen, som fant sted på Radisson Blu Lillehammer hotell 5. juni.
Kjært barn - mange navn
Laget ble stiftet våren 1965, av en gjeng ivrige
fotballspillere. Idrettslaget fikk da navnet Lillehammer Fylkessykehus Bedriftsidrettslag, LFS
BIL. Fotballaget ble for øvrig døpt LFS UNITED. Da Lillehammer Fylkessykehus i 1999 ble
omgjort til Oppland Sentralsykehus, avdeling
Lillehammer, endret også bedriftsidrettslaget
navn til Oppland Sentralsykehus Bedriftsidrettslag Lillehammer, OSS BIL. Da alle hadde lært
å holde tunga rett i munnen ved uttalelse av
dette navnevalget, førte nye omorganiseringer
til en ny omdøping, nemlig Lillehammer Sykehus Bedriftsidrettslag, LS BIL. For to år siden
Side 10
si
| magasinet 4/2015
vedtok imidlertid det overordnede styret for
idrettslagene ved alle sykehusene i Innlandet, SI
Aktiv, at alle lagene skulle følge helseforetakets
navn. Dagens navn på 50-årsjubilanten er dermed Sykehuset Innlandet Lillehammer Bedriftsidrettslag, SIL BIL.
Mange baller
Fra oppstarten for 50 år siden og fram til i dag har
bedriftsidrettslaget vokst både i antall medlemmer
og aktiviteter. Mens fotball lenge var den eneste
aktiviteten i laget, kom andre grener til etter hvert,
med både løping, håndball, skyting og bordtennis. De senere årene har også badminton, volleyball, bowling, alpint, klatring, innebandy, sykling,
langrenn, fjellsport og curling, trim, riding, golf,
svømming og foto vært representert i bedriftsidrettslagets tilbud. Laget kan også skryte av å
Trofaste ledere: Finn Olav Bakken
(t.v.) har ledet SIL BIL de siste 15
årene, mens Hans Adolfson var
leder i hele 17 år før det. Her er de
avbildet under lagets arrangement
Steinsbruten Bilglass cup, som
har vokst seg til Europas største
innendørs bedriftsfotballturnering.
(Foto: Geir Olsen)
være arrangør av det som har blitt Europas største
innendørs bedrifsfotballturnering, Steinspruten
Bilglass cup (tidligere Hurtigruta cup). SIL BILs
medlemmer har også markert seg i flere store arrangementer gjennom tidende, med deltakelse
både i Holmenkollstafetter, norgesmesterskap i
terrengløp, de nordiske hospitalleker og Birkebeinerarrangementer både på ski, sykkel og løp.
Stabil ledelse
SIL BIL har gjennom hele sin historie hatt god ledelse. Den kan også sies å ha vært stabil, med kun
sju ledere på 50 år, og bare to ledere de siste 32
årene. Hans Adolfson ledet laget i 17 år, fra 1983 til
2000, da Finn Olav Bakken overtok. Bakken leder
fortsatt laget i dag, 15 år senere. Bedriftsidrettslaget har god økonomi, og tilbyr medlemmene
gratis bruk av trimrom, tredemølle, skytebane med
mer. I tillegg leier bedriftsidrettslaget ut minibuss,
tilhenger med overbygg og ulikt fjellustyr. Medlemmene kan også nyte godt av rabattavtaler i en
rekke av byens butikker. Sykehuset Innlandet Lillehammer Bedriftsidrettslag har i dag om lag 900
medlemmer.
Minner: Under jubileumsfesten kunne gjestene bla i bedriftsidretts-lagets mange minner fra lagets 50 år gamle
historie. Her (f.v) Astrid Renolen (volleyball), Karin Weum (håndball), Irene Haugom (håndball), Kari Anne Fredriksen
(løping), Kirsten Østby Tungevåg (løping), Gudrun Wangsmo (løping), Målfrid Næs (håndball/løping, ulike styreverv).
1982: Fotballaget anno 1982.
Side 11
si
| magasinet 4/2015
SI Aktiv:
Tipp topp tur
Av: Line Fuglehaug
Det er andre gang SI Aktiv arrangerer tur for alle
ansatte i Sykehuset Innlandet.
– Tilbakemeldingene på arrangementene er
svært gode, forteller Roger Munkvold i arrangementskomiteen.
Erfaringer
Til tross for de gode tilbakemeldingene etter
fjorårets tur til Bukkelegeret, Besseggen og Surtningssue, var det bare halvparten så mange påmeldte til årets tur.
– Det kan være flere årsaker til det, men kanskje
var turen i fjor mer forlokkene, fordi reisemålet
var godt kjent, sier Munkvold. I tillegg kan det
tyde på at årets tur og turmål ble annonsert litt
for seint.
– Vi tar lærdom av det til neste arrangement,
og tar sikte på å finne kjente turmål og planlegge
tidlig, sier han.
Breisjøseter: Strålende sommervær
for turdeltakerne. Her er en av turgruppene på Breisjøseter.
For alle
Turene legges opp på en måte som skal sikre at alle
kan delta. Over to dager var det i år lagt opp til
tre ulike turer, der den første gikk fra Straumsbu
til Breisjøseter, 955 meter over havet. Turen tar
Side 12
si
| magasinet 4/2015
om lag fem timer og passer de aller fleste. På dag
to var det to alternative ruter, en topptur og en
rundt toppen. Fra Breisjøseter kunne deltakerne
da velge å gå til toppen av Storsølnkletten, 1827
meter over havet. Alternativ rute gikk langs
foten av Storsølnkletten, til Follandsvangen.
– Vi ønsker å få med både de godt fjellvante,
de som er godt trent, og mosjonistene som liker
en fjelltur en gang i blant. Derfor er det viktig å
legge opp til turer som alle kan mestre, uansett
grunnlag, sier Munkvold.
Sosialt
Det viktigste med turene er å gjøre noe sammen,
på tvers av divisjoner og lokale bedriftsidrettslag. SI Aktiv er en sammenslutning av alle lokale
bedriftsidrettslag i Sykehuset Innlandet.
– Intensjonen med SI Aktiv er å knytte bånd
på tvers av både divisjoner og profesjoner, og det
bidrar uten tvil disse turene til. Vi håper på enda
flere deltakere neste år og minst like fint vær. Vi
gleder oss allerede til å begynne planleggingen,
sier Munkvold, som ledet turene sammen med
Lars Ove Wangensteen Berge. Det ble organisert
busstransport fra både Kongsvinger, Elverum,
Sanderud, Gjøvik og Lillehammer.
Årets kanskje fineste sommerdager værmessig i distriktet, falt på
akkurat de dagene SI Aktiv arrangerte årets fjelltur for sine medlemmer.
I strålende sol deltok nærmere 50 sykehusansatte på den to dager lange
utflukten, med turer til både Breisjøseter og Storsølnkletten.
Glad gjeng: Deler av et svært
fornøyd turfølge på vei fra Breisjøseter til Follandsvangen.
Side 13
si
| magasinet 4/2015
Nettverksmøte:
Stor interesse for
medisinsk simulering
Over 80 deltakere fra hele Helse Sør-Øst, samt enkelte høgskoler, var i midten av juni samlet
til nettverksmøte i medisinsk simulering på Lillehammer. Dette var fjerde gang en slik samling
ble arrangert.
Av: Line Fuglehaug
Demonstrasjon: Det var stor interesse for fødesimulatoren ved
sykehuset på Lillehammer. Deltakerne fikk demonstrert alle mulighetene dukken gir for trening.
Det var den lokale simuleringsgruppen ved sykehuset på Lillehammer som arrangerte nettverksmøtet. De fikk gode tilbakemeldinger om et flott
arrangement, både faglig og sosialt.
Tett program
På programmet for nettverksmøtet var det blant
annet et interessant foredrag om kompleksitet i
helsevesenet og hvordan det bør påvirke hvordan
vi trener våre medarbeidere. Phd. Johan Bergström
fra Universitetet i Lund advarte mot å lage systemer
styrt av regler og prosedyrer, som aldri kan bli gode
nok for den komplekse hverdagen ansatte i sykehus
lever i. Innlegget ble fulgt opp med avdelingssjef
ved Sanderud, Ståle Fredriksen, som også advarte
om at for mange og strenge prosedyrer kan føre til
at det blir viktigere å følge prosedyren enn å gjøre
en god jobb.
Det var også foredrag fra Sykehuset Innlandet om
bruk av fødesimulator, erfaringer fra simulering i
prehospitale tjenester og Psykisk helsevern. Hilde
Stuedahl Mohn fra St. Olav hospital foreleste også
om debriefing av simulering, mens Anne Lise Waal
og Marthe Brurok Myklebost presenterte et prosjekt fra Sunnaas Sykehus hvor de bruker spillteknologi for å simulere fallforebygging.
Satser på simulering
Simulering har de siste årene blitt et viktig opplæringsvirkemiddel i Sykehuset Innlandet og i 2010
ble det satt av tre millioner kroner til slik kompetanseutvikling. To millioner kroner ble brukt
til utstyr, mens en million ble avsatt til kompetansebygging. Alle aktuelle divisjoner har nå egne
simuleringskoordinatorer som utgjør et simuleringsnettverk.
Flere studier viser store positive utslag for selvopplevd ferdighetsnivå etter simuleringsundervisning. Evalueringer etter teamsimuleringer ved 32
norske sykehus viser at mer enn 98 prosent finner
simuleringen lærerik og at hele 99,9 prosent ville
anbefalt en kollega å bruke simulering til å øve slik.
Delte erfaringer: Opplæringsleder Jan-Erik Hagen delte erfaringer fra bruk av simulering i Prehospitale tjenester.
Side 14
si
| magasinet 4/2015
Første i Innlandet:
Spesialist på rus
Sykehuset Innlandet har fått sin første spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og snart blir
det flere. – Jeg er veldig stolt, sier Bjørn-Magnus Simonsen, psykiater og avdelingsoverlege ved
tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB, på Sanderud.
Simonsen har jobbet med rus og avhengighet siden
1995. Som en av de ni første i landet, og først i Innlandet, kan han nå titulere seg som spesialist i rusog avhengighetsmedisin. Denne spesialiteten ble
det først mulig å søke fra 1. desember i fjor.
Sårbar pasientgruppe
– Dette er noe vi har jobbet for i mange år. Selv om
rusreformen i 2004 medførte at tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble et nytt spesialisthelsetjenesteområde, likestilt med psykiatri og somatikk,
har dette vært et område uten egne legespesialister
fram til nå. Det tok 11 år, sier den engasjerte overlegen på Sanderud. Avdeling for TSB er en del av
divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet.
På Sanderud ligger Enhet for avgiftning og Enhet
for utredning, og på Reinsvoll er Enhet for døgnbehandling og Enhet for gravide og familie. I tillegg
har avdelingen Nasjonal hjelpelinje for spilleavhengige og Fjernbasert behandling for spilleavhengige.
– Pasientene våre trenger oftest avgiftning i en
periode på rundt to uker, men mange kan trenge
ytterligere tre til fire uker for å bli mer mottakelige
for behandling. De kan derfor få videre behandling
her på Enhet for utredning, eller overføres til Enhet
for døgn på Reinsvoll for stabilisering. De kan også
ha nytte av videre langtidsbehandling, for eksempel
ved forskjellige private institusjoner, sier han.
– Dette er en sårbar pasientgruppe der det sjeldent dreier seg om et isolert rusproblem. Mange
har kompliserte psykiske lidelser, som angst og
depresjoner, og mange har ulike somatiske utfordringer i tillegg. Derfor er vår ambisjon å jobbe
integrert, det vil si vi prøver å se hele personen og
arbeide tverrfaglig. Kontinuitet og forutsigbarhet
er også viktig for vår pasientgruppe, understreker
Simonsen.
Flere spesialister på veg
Bjørn-Magnus Simonsen regner med at det vil bli
fire nye spesialister i rus- og avhengighetsmedisin i
Sykehuset Innlandet i år, i tillegg til ham selv.
– Vi venter en på DPS Gjøvik, en på Reinsvoll
og to til på Sanderud. Vi har de siste årene opplevd en positiv utvikling med stadig flere leger og
psykologer hos oss, og innføringen av den nye legespesialiteten bidrar til optimisme når det gjelder
tiden framover. Jeg tror at vi vil lykkes med større
faglighet og bedre behandling, sier han. Han jobber også mye med veiledning av de andre legene
og personalet på avdelingene, både vernepleiere,
sykepleiere, psykologer, pedagoger, barnevernspedagoger og sosionomer. Sanderud har en stolt tradisjon siden det var det første sykehuset i landet
med en rusmiddelavdeling integrert i sykehuset.
– Det bidro til at ruspasientene fikk høyere status, mener Simonsen.
Nysgjerrige
Ifølge Bjørn-Magnus Simonsen er alkohol fremdeles det største rusproblemet, men det er færre
ungdommer som har problemer med rus i dag enn
tidligere. Til gjengjeld kan det se ut som den gruppen som ruser seg mye, ruser seg enda mer enn
tilsvarende gruppe tidligere.
– Det vil alltid være noen som
er nysgjerrige på rus, så selv om
ungdom flest i dag drikker og
ruser seg mindre enn for 10 til
20 år siden, blir vi nok dessverre
ikke arbeidsledige, smiler Simonsen. Rusmiddelbruk angår
også mange flere enn den som
bruker rusmidlene.
– Tenk så mange flere barn
som kunne få gode oppvekster
dersom foreldrene var rusfrie,
og tenk så mange foreldre som
fikk det bedre hvis ungdommene
deres ikke drev med narkotika.
Selv om det høres urealistisk
ut, er vår null-visjon faktisk at
vi en gang skal bli overflødige
i behandlingsapparatet, sier Simonsen.
Side 15
si
| magasinet 4/2015
Av: Kjetil Skotte
Ny spesialist: Avdelingsoverlege
Bjørn-Magnus Tunheim Simonsen
ved TSB på Sanderud er Sykehuset
Innlandets første spesialist i rus- og
avhengighetsmedisin.
Kulturnettverket virker:
Psykisk syke blir mer aktive
– Nå vet vi at god planlegging, god støtte og lystbetont motivasjon er viktig for å få personer
med psykiske lidelser til å bli aktive, og vi kan dermed tilrettelegge deretter, sier Anders Farholm.
Av: Janne Nevland
Spennende resultater: De fleste
representantene i Kulturnettverket
Innlandet Oppland deltok på møtet
for å høre om Farholms doktorgradsarbeid.
Farholm er stipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han skriver doktorgrad om motivasjon for
fysisk aktivitet ved psykiske lidelser i samarbeid
med Sykehuset Innlandet og Kulturnettverket
Innlandet Oppland. Farholm forklarer at fysisk
aktivitet er mer enn bare trening.
– Fysisk aktivitet er alt som gjør at man puster
litt mer, sier han.
Mer aktivitet
Deltakerne i studien er blant annet personer som
Side 16
si
| magasinet 4/2015
deltar i Kulturnettverkets treningstilbud. Deltakerne her kan for eksempel slite med affektive
lidelser, angst, psykose eller andre psykiatriske
lidelser. Noen har flere diagnoser. Studien viser
at hele 60 prosent av Kulturnettverkets deltakere oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger
til fysisk aktivitet for voksne når det gjelder
tidsbruk og intensitet i aktiviteten. Det er en
dobbelt så stor andel som gjennomsnittet i Norges befolkning, hvor bare 30 prosent oppfyller
anbefalingene. Stipendiaten legger vekt på at
sammenhengen mellom deltakelse i Kulturnett-
KULTURNETTVERKET INNLANDET OPPLAND
n
n
n
n
verket og økt fysisk aktivitet ikke nødvendigvis
betyr at det ene fører til det andre.
– Deltakerne i Kulturnettverket er valgt ut
fordi de har klart å ta steget for til å bli med.
Likevel er jeg sikker på at disse personene ikke
ville klart å holde seg like mye i aktivitet uten
Kulturnettverkets tilbud, sier Farholm.
Etablert i 2007.
S amarbeid mellom Sykehuset Innlandet Reinsvoll, kultur- og psykiatritjenester i ti kommuner
i Oppland, brukerorganisasjoner og distriktspsykiatriske sentre.
B idrar til økt satsing på fysisk aktivitet og tilrettelegging for sosiale møtesteder og gode
opplevelser for personer med psykiske lidelser.
T ilbyr gratis ukentlige treningstimer og arrangerer aktivitetsdager, turer og kulturopplevelser
for målgruppen.
Videreutvikling av Kulturnettverket
– I sommer har Regionalenheten i Oppland fylkeskommune blitt oppmerksom på
arbeidet Kulturnettverket gjør, og går nå inn med tilskudd til videreutvikling og
bekjentgjøring, forteller Mona Hauger Kjelsberg, aktivitetsrådgiver ved Sykehuset
Innlandet Reinsvoll og leder for Kulturnettverket Innlandet Oppland.
Hele pakken
Resultatene fra studien viser at deltakernes indre
motivasjon fører til mer fysisk aktivitet og bedre
fysisk helse og livskvalitet. Det vil si at deltakerne får gjort det de vil med tanke på vanlige
aktiviteter, som for eksempel å gå på butikken.
Den indre motivasjonen blir styrket av at deltakeren får være med og bestemme selv, føler at
de får til ting og at de har en sosial tilhørighet.
Det sosiale miljøet viser seg også å ha en sterk
sammenheng med den mentale helsen og livskvalitet.
– Det er altså ikke treningen i seg selv som
bedrer livskvaliteten, men hvordan man er aktiv.
Det er hele pakken med tilrettelegging og det
sosiale, mener Farholm. I tillegg viser resultatene at helsepersonell har en viktig rolle når det
gjelder sosial støtte.
Imp​onert
Farholm er enig med nettverkets grunntanker
om at godt psykisk helsearbeid er mer enn medisiner og samtaler, og han er imponert over
kulturnettverket.
– Mennesker med psykiske lidelser er en vanskelig gruppe å nå, og det er viktig å fremme
fysisk aktivitet i de gruppene som er minst aktive, mener Farholm. Leder for Kulturnettverket
Innlandet Oppland Mona Hauger Kjelsberg takket Farholm for det gode samarbeidet.
– Du viser til at det vi gjør er bra for dem vi
gjør det for, og det inspirerer oss til å stå på videre, sier Kjelsberg.
– Kulturnettverket vil i tiden som kommer legge enda mer vekt på det som virker.
Det viktige nå er å implementere denne nye kunnskapen, sier hun.
Fylkeskommunen ønsker å stimulere til utvikling av systematisk og kunnskapsbasert tverrsektorielt folkehelsearbeid. De mener at Kulturnettverket fyller kriteriene i
tilskuddsordning til lokalt folkehelsearbeid med formål om å utjevne sosial ulikhet i
helse gjennom en tverrfaglig tilnærming.
Har effekt: Lars Ove Wangensteen Berge (t.v.), Solvor Sandmark, Anders Farholm og Mona Hauger Kjelsberg er fornøyd med at det de gjør i Kulturnettverket har en så positiv effekt.
Side 17
si
| magasinet 4/2015
Stolte av samarbeidet: Enhetsleder i Kongsvinger kommune, Anne Christine Ringstad-Nerli (t.v.), statsminister Erna Solberg, teamleder på legevakten, Mona Myrvang og kommuneoverlege i Kongsvinger, Åge Henning
Andersen. (Foto: Glåmdalen)
Statsministeren besøkte Kongsvinger:
Roste samarbeidet
Statsminister Erna Solberg var tidlig i juli på besøk ved sykehuset på Kongsvinger. Der ønsket
hun å se på det gode samarbeidet mellom kommunen og sykehuset. – Dere ligger helt i front,
og samarbeidet som dere har fått på plass mellom sykehuset og kommunene er veldig viktig,
sa Solberg.
Av: Line Fuglehaug
Under besøket fikk statsministeren omvisning både
på legevakten og den interkommunale avdelingen,
som begge har tilhold i sykehuset.
En god modell
Spesielt imponert var statsministeren over hvor godt
legevakten fungerer. Hun viste til at legevaktene
ofte er en svakhet i helsevesenet, der det benyttes
ulike modeller rundt om i landet. På Kongsvinger
er den kommunale legevakten plassert i sykehuset,
Side 18
si
| magasinet 4/2015
i nærhet til akuttmottaket. En av fastlegene som tar
imot pasienter ved legevakten, Shukla Bharat, uttrykte stor tilfredshet med legevaktens organisering.
Som lege der vurderer han om pasientene bør legges
inn ved sykehuset, om de kan dra hjem, eller om de
skal bli en natt ved den nye interkomunale avdelingen på huset.
– Samarbeidet fungerer veldig godt og betyr mye
både for ansatte og pasienter. Kommunikasjonen
mellom alle de involverte er blitt langt bedre som
følge av samarbeidet, mener han.
Høie vil ha avklaring:
Utreder tilhørigheten
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har bedt Helse Sør-Øst om å utrede
om spesialisthelsetjenestene i Kongsvingerområdet fortsatt skal være en
del av Sykehuset Innlandet eller om tjenestene skal tilknyttes Akershus
universitetssykehus.
Av: Herman Stadshaug
Høie besøkte sykehuset på Kongsvinger i august. Der møtte han ledere og tillitsvalgte og orienterte om utredningen.
Glad for besøk: – Det er bra at vi får synliggjort for statsministeren det viktige og gode arbeidet vi har lagt ned for å få dette
til, sa ordfører i Sør-Odal Anne Mette Øvrum. (Foto: Glåmdalen)
– Det er fint for oss å få se, og deretter kunne vise
til, at den måten kommunene og sykehuset her har
organisert sin legevaktordning på fungerer så godt,
sa Solberg.
På ett sted
Under omvisningen ved den interkommunale avdelingen for øyeblikkelig hjelp, uttrykte statsministeren tilfredshet med plasseringen.
– For pasientene er det viktig å oppleve helsetjenesten som sømløs. Når man er syk bør man slippe
å tenke på hvordan tjenestene er organisert, og om
man får behandling av kommune eller sykehus. En
slik kommunal avdeling i sykehuset tror jeg oppleves betryggende for pasientene, sa Solberg. Ved
den interkommunale avdelingen kan øyeblikkelig
hjelp-pasienter, som ikke trenger ordinær sykehusinnleggelse, legges inn for en natt eller to til overvåking. Avdelingen har ni sengeplasser og bemannes
av lege, sykepleiere og spesialsykepleiere. Kommunene Grue, Nes i Akershus, Eidskog, Sør-Odal,
Nord-Odal og Kongsvinger samarbeider om avdelingen, og det var en stolt ordfører i Kongsvinger,
Øystein Østgaard, som orienterte statsministeren
om samarbeidet. – Praksis viser at dette er en løsning som fungerer svært godt, sa han.
Organisering for framtiden
Helse- og omsorgsministeren har ikke satt noen tidsfrist for utredningen, men
vil se denne i sammenheng med kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet.
Sykehuset Innlandet har i dag en samarbeidsavtale med Akershus universitetssykehus, der sykehuset på Kongsvinger avlaster dem innenfor flere behandlingsområder. Sykehuset på Kongsvinger har også lokalsykehusansvaret for
somatiske pasienter i Nes kommune i Akershus.
– Det er et nært faglig samarbeid mellom sykehusene i dag, og jeg ønsker å
få belyst hvordan dette bør være organisert i framtiden, sa Bent Høie da han
besøkte sykehuset.
Til pasientenes beste
Det har i lengre tid vært reist spørsmål om hvilket helseforetak som bør ha
ansvar for pasientene i dette opptaksområdet.
– Jeg er positiv til at dette nå blir utredet. Sykehuset Innlandet vil sørge for
trygge og gode tjenester til de pasientene som til enhver tid er i vårt opptaksområde, og vi ser fram til en avklaring om hvilket foretak pasientene i Kongsvingerområdet skal sogne
til i framtiden, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree i Sykehuset
Innlandet.
Avklaring: Divisjonsdirektør Dagny
Sjaatil er glad for at helseminister
Bent Høie under sitt besøk lovte at
pasientene skal få en avklaring på
hvilket helseforetak de skal tilhøre i
framtiden.
Side 19
si
| magasinet 4/2015
I nyhetene siden sist
Hva skriver mediene om sykehuset vårt?
Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet
siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et
fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene.
Arbeidets rett • 16. juni
Trønderbilene skal være klar med et helsebusstilbud i Østerdalen og Gudbrandsdalen 1. november. Trond Egil Kvisten forteller at de nå snart skal
motta hele 62 nye busser.
– Vi har fått anbudet av Sykehuset Innlandet med å
kjøre helsebuss. Den ene skal gå fra Tynset via Elverum til Hamar, mens den andre skal gå fra Dombås via Lillehammer til Gjøvik, begge med daglige
tur-retur-avganger, sier Trond Egil Kvisten. Han
forteller at disse bussene utgjør 1,6 årsverk hver seg
med hensyn til sjåfører. De skal også være betjent
av helsepersonell. Dette betyr nye arbeidsplasser på
Tynset. De nye helsebussene skal være spesialutstyrt for blant annet rullestoler og ha særskilte seter.
Det er kjørekontoret for Sykehuset Innlandet som
skal avgjøre hvem som bør ta helsebuss eller ikke.
I dag foregår mye av denne kjøringa med taxi og
ordinær rutetransport.
Østlendingen • 4. juli
Nyfødtintensiven ved sykehuset i Elverum løser
ferieavviklingen med at ansatte i deltidsstillinger
får ekstra lønn for å jobbe full jobb når de ikke er
på ferie. Ordningen ble prøvd ut i fjor, og var så
vellykket at den brukes også i år. Det å ha mange
drevne sykepleiere og barnepleiere på vakt er helt
avgjørende for at nyfødtintensiven skal kunne fungere som den skal. Her nytter det ikke å hente inn
skoleelever noen sommeruker.
– Nei, her er kompetanse avgjørende for pasienter og pårørende, sier avdelingssykepleier Reidun
Nordbach. – Og vår ferieavvikling kommer i ei tid
da det blir født mange barn. Nyfødtintensiven har
25 ansatte på 15 hele stillinger. Mange går ufrivillig
deltid for å få turnusen til å gå i hop, og for å slippe
å få for hyppige helgevakter.
– Ferieavviklinga skjer mellom 15. juni til 17. august. I denne tida er det 11 ansatte som til enhver
tid går i full stilling.
Side 20
si
| magasinet 4/2015
Glåmdalen • 7. juli
EuroPark har byttet ut parkeringsautomatene ved
sykehuset og installert en ny og moderne løsning.
Det byr på hodebry for dem som skal parkere.
– Det er greit med en avansert parkeringsautomat,
men ikke nødvendigvis her. Når folk er her, har
de tankene sine et helt annet sted. Jeg har hørt
fra flere at de sliter med de nye automatene, forklarer Anita Linna, som ofte besøker sykehuset
som pårørende. Automatene hun sikter til, er et
sett nye parkeringsautomater som EuroPark har
satt opp ved sykehuset. For å betale for parkeringen på disse automatene må du taste inn bilens registreringsnummer før du kan fortsette,
og du trenger dermed ikke lenger å legge lappen
i vinduet. Du kan fremdeles velge mellom å betale kontant, med kort eller med SMS, og du har
mulighet til å stoppe bankkortbetaling manuelt, hvis du er tilbake tidligere enn antatt. Men
med så mange tastevalg og muligheter er tilbakemeldingen fra de parkerende at automaten
oppleves som mer innviklet enn brukervennlig.
Norddalen • 9. juli
Sykehuset Innlandet er blant helseforetakene som
har færrest meldte alvorlige hendelser, viser en ny
rapport fra Statens helsetilsyn. Rapporten viser
at sykehuset Innlandet var blant helseforetakene
med færrest meldte hendelser, sett i forhold til
størrelsen. Dette gjaldt både for somatiske helsetjenester og psykisk helsevern.
– Dette er interessante tall, men man må være varsom
med å sammenligne ulike sykehus, sier konstituert fylkeslege Erlend Aasheim i en pressemelding.
Østlendingen • 11. juli
Heiskontrollen har kommet fram til at Heis 8 på
sykehuset i Elverum er i så dårlig forfatning at
den bør stenges.
– Enkelte mangler er av stor betydning for sikkerheten. Vi ber kommunen gi pålegg om avstengning av heisen inntil manglene er utbedret
på en tilfredsstillende måte, heter det i et brev
til Elverum kommune. Avdelingssjefen for drift
og vedlikehold i Sykehuset Innlandet, Chay Håkonsen, sier utbedring er bestilt, men at firmaet
sykehuset har avtale med, ikke har anledning til å
reparere heisen før om en måneds tid.
– Det er snakk om en heis med seks vaiere.
Den er blant de sikreste heisene vi har. Problemet er et svinghjul som er litt slitt, og som
kan gjøre at heisen kan sige litt under golvnivå når den skal stoppe. Det er ingen fare i å
bruke den, og vi fører tilsyn med den hver dag
fram til den blir reparert, sier han. Driftsleder
Knut Løvlien ved sykehuset i Elverum opplyser at Heis 8 er en internheis. Det hadde skapt
større problemer om Heis 6 og Heis 7 (hovedheisene) hadde stått i fare for å bli stengt. Disse heisene har til sammen rundt 30.000 starter hvert døgn.
Østlendingen • 7. august
I forbindelse med at ambulansetjenesten ble faset
inn under Sykehuset Innlandet, startet en omfattende renovering og oppgradering av vaktrom
og garasjer ved de ulike ambulansestasjonene i
fylket.
– Etter rundt et års tid med oppussing og bygging
er vi nå straks ferdig med lokalene til ambulansetjenesten i Åsnes. I løpet av en ukes tid håper vi
ambulansetjenesten er på plass, sier assisterende
avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset
Innlandet, Lars Solhaug. Foruten en helt ny garasje, kan de sju årsverkene som er tilknyttet ambulansetjenesten vente seg over dobbelt så stor plass
som tidligere. Det er større stue og nytt kjøkken.
Soverom, lager, vaskerom og garderober er også
helt nytt.
– Da Sykehuset Innlandet overtok ambulansetjenesten var det dårlig standard på mange
vaktrom rundt omkring. Det har vært en lang
prosess med å oppgradere disse til tidsmessig
riktige lokaler. Vi holder også på å oppgradere
og pusse opp i Kongsvinger, for stasjonene i Engerdal, Rendalen og Eidskog er det nybygg på
gang. Det er siden overtakelsen blitt nye lokaler
både i Moelv, på Rena og i Folldal, sier Solhaug.
OA • 19. august
Sykehuset i Gjøvik søker Luftfartstilsynet om
konsesjon til å drive privat landingsplass for ambulansehelikoptre. Sykehuset søker konsesjon
for rundt 170 flybevegelser, definert som enten
en landing eller avgang, per år. Helikopterplassen skal kun benyttes av ambulansehelikoptre i
akuttmedisinske oppdrag, og vil være åpen hele
døgnet, hele året. Gjøvik kommune har gitt midlertidig dispensasjon fra arealplanen for å anlegge
en midlertidig helikopterlandingsplass. Dispensasjonen er gjeldende fra 18. januar 2012 og i
fem får. En eventuell konsesjon vil derfor kunne
bortfalle i januar 2017 dersom dispensasjonen
ikke forlenges. Luftfartsverket har nå sendt søknaden på høring, med høringsfrist 1. oktober i år.
Glåmdalen • 21. august
50 senger er så nedslitte at de må skiftes ut, men
det har ikke sykehuset på Kongsvinger råd til. Nå
ber aksjonsgruppa om 1,5 millioner kroner fra
folket. 40 av sengene burde vært tatt ut av driften
allerede, og endel andre er også temmelig slitte.
Det er helt påkrevd å få nye senger, sier divisjonsdirektør Dagny Sjaatil ved Kongsvinger sjukehus. Hun forteller at sykehuset kjøper nye senger
hvert år, men at behovet for utskifting er mye
større enn budsjettene. Aksjonsgruppa «Slå ring
rundt Kongsvinger sjukehus! » med May Sønsterud i spissen har allerede bevilget penger til åtte
nye senger, en kostnad på rundt en kvart million
kroner. Det er overskytende beløp fra innsamlingen til MR-maskin. I tillegg har LHL Kongsvinger betalt over 30.000 kroner til én ny seng, slik
at det reelle behovet nå er drøyt 40 nye senger.
Det håper aksjonsgruppa at lag og foreninger,
næringslivet og innbyggerne kan hjelpe til med.
Side 21
si
| magasinet 4/2015
Reisebrev:
Epic – et episk eventyr
Judy Faulkner skulle på slutten av 1970-tallet skrive en matematikkoppgave ved Universitetet i Wisconsin. Det har foreløpig endt opp med et
selskap som i dag omsetter elektroniske pasientjournaler for 13,5 milliarder kroner, og de leverer stadig mer til utenlandske helseinstitusjoner.
Av: Torvild Sveen
Grunnlegger og administrerende direktør Judy
Faulkner har nådd en alder av 71. Da hun i sin tid
leverte sin matematikkoppgave ved universitetet,
ble hun oppmuntret av veilederen sin til å se om
den matematiske oppgaven om logistikk innen
helsevesenet kunne bli til noe mer. Inspirert av
dette satte hun i gang, og i løpet av 1979 satte hun
seg i et kjellerrom i Madisin i Wisconsin sammen
med to andre for å utvikle en unik programvare til
bruk i helsevesenet.
Moderne teknologi
Epic lager programvare for mellomstore og store
medisinske grupper, sykehus og store helseorganisasjoner. Programvaren strekker seg helt fra
starten av pasientbehandlingen, og nå helt inn i
hjemmet til den enkelte pasient. I juni i fjor kunngjorde nemlig Faulkner at hun hadde inngått et
samarbeid med Apple som gjør at pasientenes
helseopplysninger blir lagret i en app der de når
Side 22
si
| magasinet 4/2015
som helst kan gå inn og sjekke journalen sin, og
være i digital kontakt med sin lege.
– Vi legger stor vekt på pasientsikkerhet i vårt
utviklingsarbeid. Det betyr at vi utvikler, installerer og støtter alle applikasjoner fra vårt hus, sier
Kristi Patterson, som har vært i selskapet siden
1998. Epic har utviklet to basisprogrammer; Care
Overall, som legene kontrollerer datastrømmen i,
og Lucy PHR, der pasienter kan kontrollere sin
egen helseinformasjon.
Satser i Europa
Programvaren som Epic leverer er utviklet i samarbeid med sykepleiere, leger, klinikere, utviklere
og prosesseksperter. Bare i USA har 139 sykehus
og over 1.300 klinikker systemet.
– Nå har mer enn halvparten av USAs befolkning sin medisinske informasjon lagret i programvaren fra Epic, sier Patterson, som forteller at
amerikanske konkurranseregler kan sette en stopper for den nasjonale veksten.
– Derfor satser vi nå mye i utlandet, og vi har
nylig innført våre elektroniske pasientjournaler
ved tre sykehus i Europa. Radboud University
Medical Center i Nederland er nå helt papirløst
takket være Epics systemer. I tillegg til Europa er
det etablert kontor i Singapore, Dubai og Australia. Sykehus i Finland og Sverige er også i gang
med å prøve ut Epic, forteller Patterson.
Epic: Det startet med en matematikkoppgave. I dag omsetter selskapet elektroniske pasientjournaer for
13,5 milliarder kroner årlig.
Enorm vekst – satser grønt
Veksten har vært stor fra starten, og etter hvert
har Epic vokst ut av byen de en gang var en del
av. I det lille tettstedet Verona kjøpte derfor Judy
Faulkner om lag 40.000 mål med jord og begynte
å bygge. Byggingen pågår fortsatt. 14 hus på fire
ulike campus er bygget så langt, og spaden er i
jorda for campus nummer fem og hus nummer
15. Grunnleggeren satser på grønn energi, og alle
husene er varmet opp i form av jordvarme eller
solceller.
– Ingen av husene skal være høyere enn tre etasjer over bakkenivå, men under bakken blir det
laget både arbeidsplasser og parkeringsplasser,
forteller Patterson, som pensjonerte seg denne
sommeren. Alle medarbeidere sitter stort sett på
tomannskontor, men det er laget til en rekke løsninger som gjør at folk kan bruke sin kreativitet i
fellesskap og i arealer der flere kan samles. Bygningene er også bygget etter ulike tema. En campus er en bondegård, en annen campus har Harry
Potter-fortellingene som inspirasjon, og det finnes
også en skandinaviskinspirtert campus.
Fra å være tre deltidsansatte medarbeidere i 1979
er det i dag 14.000 personer som har sitt daglige
virke i bygningene i Verona. Foreløpig er det
ingen ende på eventyret som Judy Faulkner satte
i gang. Hun er den 663. rikeste personen i verden,
nummer 236 på listen i USA og den 84. mest innflytelsesrike kvinnen i verdensøkonomien.
Miljøbevisst: Selskapet bygger
stadig ut sitt anlegg på den 40.000
mål store tomten, og satser sterkt
på miljø, blant annet med store
solcelleanlegg.
Vokser: Selskapets område består
av 14 bygningskomplekser, og det
15. er under bygging.
Side 23
si
| magasinet 4/2015
Kurs i posisjonering:
Samlet 130 deltakere
Det var ikke et ledig sete i auditoriet ved sykehuset på Lillehammer
Praktisk læring
da habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland arrangerte kurs i
Kurset var rettet mot fysio- og ergoterapeuter, men
var også åpent for andre fagpersoner som arbeider
med barn og voksne i denne pasientgruppen. Det
kom deltakere fra ulike fagmiljøer fra store deler
av landet. Elisabet Rodby Bousquet gikk igjennom
teoretiske prinsipper om posisjonering, og viste en
rekke praktiske eksempler ved bruk av bilder og videoer. Hun la vekt på enkle tiltak i hverdagen, som
gjorde det lett for kursdeltagerne å overføre prinsippene til egen praksis. I tillegg til kursdagen ble
det gjennomført en påfølgende praktisk fagdag for
ansatte i habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland, der to pasienter deltok for praktisk tilnærming.
– I samarbeid med Hjelpemiddelsentralene i
Oppland og Hedmark vil habiliteringstjenestene til
høsten arrangere en tilsvarende oppfølgingsdag for
ansatte i kommunehelsetjenesten, forteller Johansen
og Solberg.
posisjonering i et 24-timersperspektiv før sommeren. Temaet engasjerte
de mange frammøtte, fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Av: Line Fuglehaug
Den svenske fysioterapeuten Dr. Elisabet Rodby
Bousquet, som har skrevet en rekke artikler om
posisjonering, var hentet inn til kurset. Hun jobber som forsker på Center for klinisk forskning i
Vesterås, og er kjent som en svært engasjert og inspirerende foreleser.
Viktig med forebygging
For mange pasienter med store funksjonsnedsettelser er det svært viktig å iverksette hensiktsmessige
posisjoneringstiltak tidlig. Målet med posisjonering
i et 24-timersperspektiv er å fremme funksjon, samt
forebygge utviklingen av feilstillinger og smerter
hos denne pasientgruppen. I sin forelesning viste
Rodby Bousquet til flere konkrete eksempler på
viktigheten av å unngå feilstillinger gjennom hele
døgnet, og forebygge dette så tidlig som mulig. Tove
Karin Johansen og Brynhild Haugen Solberg ved
habiliteringstjenesten i Oppland, forteller at målet
med kurset var å øke fokus og kompetanse på dette
fagfeltet, både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Stor interesse: Auditoriet på Lillehammer var fullsatt da habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland
arrangerte kurs i posisjonering i et
24-timersperspektiv.
Side 24
si
| magasinet 4/2015
Gode tilbakemeldinger
Fulltegnet kurs tyder på stor interesse for posisjonering, og at mange føler behov for økt kunnskap om
temaet. Evalueringen av kurset viste svært positive
tilbakemeldinger, der mange beskrev at de hadde
hatt stort utbytte av dagen.
– Vi tror mange kan ta med seg mye fra denne
dagen i sitt daglige arbeid, sier Johansen og Solberg.
De er godt fornøyd med gjennomføringen, og setter
pris på god hjelp fra Servicekontoret med praktisk
organisering i forkant av kurset.
Suksess med elevbedrift:
Skjuler blod
med tøyposer
Elevbedrift: Bak den suksessrike
elevbedriften står (f.v.) Lina E. Melsnes, Karen Brodahl, Ninette Sandberg, Aurora Michaelsen og Lene
Svensson.
Barneavdelingen ved sykehuset på Elverum bruker fargerike tøyposer sydd av fengselsinnsatte
Av: Janne Nevland
for å dekke blodposene til barn på avdelingen. Fem ungdomsskoleelever fra Grue barne- og
ungdomsskole har utviklet konseptet gjennom elevbedriften de startet opp i vår. Tøyposene har
blitt populære, og nå ønsker elevene å inngå en avtale med blant annet Sykehuset Innlandet.
Det var sykehuserfaringen til Karen Brodahl som ga
idéen om å lage pyntetrekk til blodposene. Selv synes
hun det er ekkelt å se blod, og da hun var pasient
og fikk blodoverføringer på sykehuset i Elverum,
dekket sykepleierne blodposene hennes med både
babybodyer og håndklær for at hun skulle slippe å
se dem. Det endte med at sykepleier Anne Birgitte
Magneshaugen på avdelingen strikket en pose som
Brodahl kunne henge over blodposene sine.
– Det hjalp meg veldig. Det ble også idéen til elevbedriften, forteller Brodahl, som synes det er rart at
ingen har gjort dette før.
– Poenget er å skjule blodposene slik at fokuset
blir tatt bort fra den, både for pasienten selv og
de besøkende, forklarer hun. Med tøyposene vant
jentene priser for beste elevbedrift, beste sosiale entreprenørbedrift og andreplass i beste innovative
produkt under Regionmessa for elevbedrifter i juni.
God hjelp fra barneavdelingen
I tillegg til mye hjelp og støtte fra foreldre, lærere og
Ungt Entreprenørskap, mener de at suksessfaktoren
var å treffe de riktige personene som hadde tro på
produktet.
– Den vi kontaktet først på sykehuset i Elverum
var Anne Birgitte Magneshaugen, og hele barneav-
delingen har hjulpet oss i gang, sier Brodahl. Avdelingen har gitt klassekameratene tilbakemeldinger på
konseptet og har prøvd tøyposene i praksis. Sykepleier Eva Røhmesmo Rusten er glad for at de fikk
ta imot tøyposene.
– Det er hovedsakelig barn med kreft som bruker
dem, og vi bruker dem på alt som er i poser som skal
dekkes til, ikke bare blod, forteller hun. Foreløpig
er det kun barneavdelingen som bruker tøyposene,
men jentene har fått vite at også mange voksne ønsker å bruke produktet, også til andre typer medisiner.
Fengselsinnsatte syr
Jentene innså raskt at de ikke ville få tid til å sy alle
tøyposene selv.
– Tøyposene sys nå av innsatte i Kongsvinger
fengsel. Dermed bidrar vi også til å skape arbeid for
dem, sier Brodahl, som legger til at en del av overskuddet i bedriften alltid skal gå til kreftforskning.
Tiden som elevbedrift er over, men tiendeklassingene fortsetter arbeidet med bedriften de kaller
«Bravest». Rikshospitalet har vist interesse for produktet, og jentene er nå i kontakt med både Sykehuset Innlandet og Rikshospitalet for å forhandle
om leveringsavtaler.
Side 25
si
| magasinet 4/2015
I bruk: Slik ser tøyposen ut i bruk,
når den dekker over blodposer eller
annen intravenøs medisin.
Nytt tilbud:
Utvidet øyekirurgi på Tynset
I vår inngikk sykehuset på Tynset avtale med øyelege Keyvan Torkzad ved Tynset Øyeklinikk.
Han operer nå grå stær og øyelokk på sykehuset en gang i uken.
Klargjøres: Kåre Mistereggen
klargjøres for operasjon av grå
stær på Tynset.
Side 26
si
| magasinet 4/2015
Av: Janne Nevland
Sykehuset på Tynset fortsetter som før med kirurgi
i ytre øye, som øyelokkskirurgi, men har med avtalen økt kapasiteten. I tillegg er det startet opp et nytt
tilbud med behandling av grå stær.
Reduserer ventetiden
– Vi tar imot pasienter fra hele Innlandet og Fjellregionen, sier medisinsk fagsjef Oddbjørn Øien. Han
legger til at seniorlege ved Tynset Øyeklinikk AS,
øyelege Arne O. Ellingsson, har vært en viktig pådriver for at tilbudet i øyefaget i Fjellregionen nå
er utvidet.
– Dette er et tiltak for å lette de lange ventelistene
innen øyefaget. Noen pasienter har måttet vente
over ett år på behandling. Det økte tilbudet gjør
også at mange pasienter i Fjellregionen slipper lang
reisevei til for eksempel Elverum, sier Øien. Målet
er å operere om lag 500 pasienter årlig på Tynset.
Første pasient
10. juni ble første pasient operert for grå stær ved
sykehuset. Kåre Mistereggen syns det var flott å
få være første pasient. Han forteller at operasjonen gikk veldig bra, og han opplever tilbudet som
profesjonelt. – Det er et svært godt tilbud for oss i
Østerdalen, og spesielt bra for oss i høy alder, sier
Mistereggen, som syns det er enklere å komme til
sykehuset på Tynset enn å reise til Elverum.
– Jeg kom inn fort og ventet bare to til tre uker,
forteller han. Før operasjonen hadde Mistereggen
bare 30 prosent syn. Nå ser han godt på det ene
øyet. Etter operasjonen på det andre øyet håper han
at han kan kaste brillene.
– Jeg er svært fornøyd med behandlingen jeg har
fått, sier han.
Positivt
I Sykehuset Innlandet utføres det nå øyelokkskirurgi på Elverum, Lillehammer, Kongsvinger og
Tynset. Elverum er hovedsete for øyeavdelingen.
Årlig foretas det om lag 20.000 polikliniske konsultasjoner på øyeavdelingene i Innlandet, og det
utføres over 6.000 dagkirurgiske inngrep.
– Det er positivt at kapasiteten innen øyekirurgi
i Innlandet økes, og at det blir helhetlig fokus der
vi sammen kan bidra til at det blir kortere ventetider, og for mange også kortere reisevei, for slik
behandling, sier avdelingssjef for øyeavdelingen på
Elverum og Lillehammer, Lena Rømmen Ovli.
Fornøyd: Kåre Mistereggen takker
øyelege Keyvan Torkzad for et vellykket inngrep.
GRÅ STÆR
er vanlig blant den eldre del av befolkningen. Hos
yngre mennesker oppstår det oftest på grunn av
skader eller sykdom.
Grå stær gir først og fremst nedsatt syn, «tåkesyn»,
både på avstand og på nært hold. Den eneste form for
behandling er operasjon. Under operasjonen fjernes
den tåkete linsen i øyet og erstattes med en kunstig
linse. Etter operasjon får de aller fleste like bra syn som
de hadde før. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over
95% av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn.
Grå stær er den største årsaken til blindhet i verden.
Aldersbetinget grå stær står for 48 prosent av all blindhet i verden, noe som utgjør 18 millioner mennesker.
Enkelte sykdommer og ytre påvirkninger øker risikoen for
å utvikle grå stær:
n
Røyking
n
Diabetes og andre stoffskiftesykdommer
n
n
n
n
S vært høye doser av røntgenstråler, infrarøde stråler
eller ultrafiolette stråler
S kader på øynene og gjentatte betennelser på regnbuehinnen
Endringer i øyets blodforsyning
S ykdommer hos mor i graviditeten, for eksempel røde
hunder, øker risikoen for at barnet fødes med grå stær
Side 27
si
| magasinet 4/2015
HJERNESLAG
Fagdag om hjerneslag:
Viktig behandlingslinje
Over 230 deltakere var samlet da Sykehuset Innlandet arrangerte fagdag om
Den tredje hyppigste årsaken til død, og den vanligste
årsaken til uførhet hos eldre. Mellom 13.000 og 15.000 personer rammes av slag i Norge hvert år. Antallet forventes å
øke med 50 prosent innen 2030 på grunn av «eldrebølgen».
De fleste som får slag er over 70 år. 80 til 85 prosent av slagtilfellene skyldes blodpropp i blodårer i hjernen, mens 10 til
15 prosent skyldes hjerneblødning. Typisk for hjerneslag er at
symptomene kommer raskt. 90 prosent av alle slagpasienter
har ett eller flere FAST-symptomer:
n
Fjes (ansiktslammelse)
n
hjerneslag i slutten av august. Deltakere fra både kommune- og spesialist-
Arm (lammelse i en arm)
n
Språk (vanskelig for å uttrykke seg)
helsetjenesten ble presentert for et fyldig program med interessante tema.
n
Tale (utydelig tale)
Av: Line Fuglehaug
Arbeidsgruppen: Gruppen som
utarbeider behandlingslinje for
hjerneslag består av (f.v.) prosessleder Sykehuset Innlandet, Grethe
Hvithammer, leder av LFS Hedmark,
Hilde Evensen, fagkonsulent for
Haugtun utviklingssenter for sykehjem i Oppland, Lene Fossbråten,
fastlege og praksiskonsulent, Karin
Frydenberg, Per Rasmussen fra
Brukerutvalget, slagsykepleier Kari
Sjevelås, leder for LFS Oppland,
Kirsten Engen, slagsykepleier Kristin
Skinderviken og lege ved slagenheten Gjøvik, Anne Hjelstuen.
Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har som oppdrag
å utarbeide en egen behandlingslinje for hjerneslag.
En tverrfaglig arbeidsgruppe er nå i ferd med å sluttføre arbeidet med denne i Sykehuset Innlandet, og
vil sende resultatet ut på høring i løpet av høsten.
En rekke institusjoner har kommet med innspill underveis, og målet med behandlingslinjen er å kvalitetssikre og standardisere tilbudet for pasienter med
hjerneslag. Alle prosedyrene knyttet til behandlingslinjen er samordnet i Sykehuset Innlandet og
vil være tilgjengelige på internett etter publisering.
Minuttene teller
På fagdagen fortalte seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Lillehammer, Bjørn Michael
Norderhus om hvordan behandlingen av hjerneslag
har utviklet seg de siste tiårene. Det er i dag godt
kjent at tiden spiller en avgjørende rolle for utfallet
av et hjerneslag. – Ved slag dør to milliarder celler
hvert minutt. Det betyr at tiden det tar før en pasient
får behandling er svært viktig for hvor omfattende
skadene blir, understreket Norderhus. Riktig behandling er også avgjørende. Trombolysebehand-
Side 28
si
| magasinet 4/2015
ling har vist seg svært effektivt, hvis det gis raskt,
men det er en rekke forhold som må avklares før
slik behandling kan gis. Blant annet må det tas CT av
pasientens hode for å fastslå at hjerneslaget skyldes
blodpropp og ikke hjerneblødning.
– Det jobbes mye med tiltak for å kunne gi pasienter behandling før de ankommer sykehus. I andre
land har de god erfaring med såkalte slagambulanser,
utstyrt med CT, og det er også igangsatt et forsøksprosjekt med dette i Østfold, fortalte Ramberg.
Ved sykehuset på Lillehammer har det vært gjennomført et eget prosjekt for å redusere tiden fra
ankomst sykehus til behandling av slagpasienter
igangsettes. Ved bruk av LEAN-metoden er tiden
redusert fra 74 minutter til 20 minutter i gjennomsnitt.
Alle må bidra
Kunnskap og erfaring er viktig for å redusere tiden
det tar fra en pasient får symptomer på hjerneslag til
behandling og rehabilitering igangsettes i sykehus.
Alle ledd må handle raskt og riktig. Det gjelder alt
fra pårørende, AMK-sentral og ambulansepersonell,
fastleger, legevakt og annet helsepersonell, både i
sykehjem og sykehus.
Rehabilitering av slagpasienter på ulike nivåer er
sentralt for å oppnå best mulig funksjonsnivå. Rehabilitering kan skje innenfor spesialisert rehabilitering
i sykehus, hjemmerehabilitering, i kommune eller
sykehjem eller private institusjoner. Å forebygge
et nytt hjerneslag er viktig, noe som ifølge fastlege
Karin Frydenberg, er en av fastlegenes sentrale rolle
i oppfølgingen av pasientene.
Hilde Evensen som fikk hjerneblødning som 23åring holdt også sammen med sin mann Per Evensen
et engasjerende og lærerikt innlegg på fagdagen, om
det å være rammet av hjerneslag, både som pasient
og pårørende.
Viktig tilbud:
Henvisningene
øker
Logopedtjenesten ved sykehuset på Lillehammer mottar nå om lag dobbelt så mange henvisninger som for ti år siden. Sykehuset leier
inn tjenesten fra Lillehammer læringssenter,
og to ansatte deler på en 50 prosent stilling
ved sykehuset.
Flere pasienter: Logopedene John Aannerud og Hege Myhre Johnsrud deler en 50 prosent stilling ved sykehuset på Lillehammer, og mottar i dag dobbelt så mange henvisninger som for ti år siden.
Tidlig vurdering og kartlegging av logoped er en
viktig del av behandlingen etter hjerneslag, og også
andre medisinske tilstander som kan påvirke taleevnen.
– For mange er det vanskeligere og mer traumatisk å miste språket enn og miste førlighet, sier logoped John Aannerud.
Tidlig igangsetting
Slagpasienter er den største pasientgruppen for
logopedtjenesten ved sykehuset, men de tar også i
mot pasienter med ulike nevrologiske sykdommer
som ALS, MS, kreft og annet fra hele Hedmark og
Oppland, samt enkelte pasienter fra andre medisinske avdelinger.
– Spesielt for slagpasienter er tidlig kartlegging
og igangsetting av tiltak fra logoped viktig for den
videre behandlingen og rehabiliteringen. Derfor er
det viktig å ha logopedtilbud i sykehus, sier Hege
Myhre Johnsrud, som deler den halve logopedstillingen ved sykehuset på Lillehammer med John
Aannerud. Språkskade er tap av grunnleggende
ferdigheter som å forstå, snakke, lese og skrive.
Mange får også vanskeligheter med å svelge og
synsproblemer.
Lovfestet rett
Oppfølging fra logoped er en lovfestet rett for pasientene i henhold til Opplæringslovens paragraf 4a.
– Dessverre ser vi at oppfølgingen er varierende,
og mange kommuner har ikke en gang logoped-
tjeneste. I tillegg er liggetiden i sykehus kortere i
dag enn tidligere, og derfor er det viktig å komme
raskt i gang med et opplegg for hver enkelt pasient, mener de to. Kontakten med pårørende er også
viktig, for å gi informasjon og veiledning, både om
rettigheter og egentrening. Logopedene kartlegger
og igangsetter tiltak for behandling av både talevansker, språkproblemer og svelgevansker.
– Vi har et opplegg der vi setter tre mål og tre
tiltak for pasientene før de skrives ut fra sykehuset,
som skal danne grunnlaget for videre oppfølging,
forteller Aannerud.
Flere pasienter
At antall henvisninger til tjenesten øker skyldes ikke
nødvendigvis bare at flere blir rammet, men like mye
at tjenesten blir benyttet der det er behov, tror de to
logopedene. De to har nå om lag 100 pasienter årlig
på sykehuset, og et år var antallet 142. Mens tallet
på henvisninger er doblet de siste ti årene, har imidlertid stillingsprosenten vært fast på 50 prosent. Det
betyr en dobling av pasienter uten økte ressurser.
– Vi skulle selvsagt sett at stillingsprosenten økte
tilsvarende, men samtidig er vi glade for det vi mener
er en økt bevissthet rundt verdien av tilbudet, og at
vi hjelper flere pasienter, sier de. For pasientene er
dette en viktig hjelp å få.
– For en som rammes av afasi eller andre talevansker gir det store konsekvenser. Den som ikke kan
snakke har også noe å si, heter det, og det er viktig at
de får den hjelpen de har krav på, mener Johnsrud
og Aannerud.
Side 29
si
| magasinet 4/2015
Av: Line Fuglehaug
Ny divisjonsdirektør: Randi Lilleengen Beitdokken overtar
som direktør for divisjon Medisinsk service i Sykehuset Innlandet
mandag 5. oktober.
Ny divisjonsdirektør Medisinsk service:
Vender tilbake som leder
Den nye direktøren for Medisinsk service vender tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, når hun
tar over som leder av divisjonen. Nå skal utdannelsene innen organisasjonsledelse og som
bioingeniør kombineres og utvikles videre.
Av: Torvild Sveen
Randi Lilleengen Beitdokken ble født i Ringebu i 1977 og hadde sin oppvekst i nærheten
av «Doktorkrysset», et sted som i følge trafikkplanleggerne i kommunen nå «oppleves
som uoversiktlig og farlig». Med Randi gikk
det likevel bra. I likhet med så mange andre
midt-gudbrandsdøler gikk ferden nordover til
Vinstra, der videregående skole ble unnagjort.
Så ble det valgets kval på ringbyggingen og viavia fikk hun informasjon om utdannelsen som
bioingeniør.
Side 30
si
| magasinet 4/2015
Likte naturfagene
– Det var midt i blinken for meg, fordi det var
så mange av fagene der jeg likte. Matematikk,
kjemi og naturfag var jeg veldig glad i, forteller
Beitdokken, som dermed må kunne kalles en realist av den klassiske skolen. Hun søkte og kom
inn på bioingeniørlinja ved Høgskolen i Østfold
i Fredrikstad. Der ble det opplæring i faget og i
1999 var bachelorgraden på plass. Da hadde hun
i løpet av de tre årene lært å ta prøver, analysere
biologisk materiale, fått innblikk i helsesektoren
og vært med på flere typer laboratorieanalyser.
I løpet av denne tiden var hun innom sykehuset
på Lillehammer i en sommerjobb ved patologisk
avdeling.
– Jeg ble ganske tidlig opptatt av helseperspektivet i arbeidet som bioingeniør, sier Beitdokken, som like etter ferdig utdannelse fikk
fortsette i et vikariat ved patologisk avdeling
på Lillehammer. Eventyrlysten og utdannelsen
brakte henne også til Grønland der hun jobbet
ved laboratoriet i Nuuk i et kortere engasjement.
Pasientfokus
Beitdokken bor sammen med mann, to barn
og hund midt i Lillehammer sentrum, i gangavstand til sykehuset. Når hun tiltrer som divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet mandag
5. oktober, er det også med erfaring fra omstillingsprosesser i Mattilsynet.
– Omstillingsprosesser i de fleste organisasjoner er gjenkjennelige. Kvalitet opp mot kvantitet, fag opp mot geografi og involvering er
viktige stikkord, sier hun. Hun gleder seg også
til å komme inn i Sykehuset Innlandets ledergruppe.
– Samarbeid og gode relasjoner mellom divisjonene er viktig, og i starten vil jeg være åpen
og lyttende. Samtidig vil det være viktig for meg
å få fram at divisjonen skal være en profesjonell
og seriøs part, som skal levere riktige tjenester til
andre divisjoner i helseforetaket. De leveransene
vi skal gi, er det tross alt pasientene som skal
nyte godt av, avslutter Beitdokken.
INVITASJON } KONFERANSE
Hva gir god helse?
- forebyggingskonferanse
PROGRAM
Fra Mattilsynet
Beitdokken ble avdelingssjef for laboratoriemedisin på Lillehammer og deretter for avdeling
for mikrobiologi.
– Jeg ble tatt godt imot og arbeidsmiljøet var
veldig bra, sier Beitdokken, som på bakgrunn av
sin utdanning ønsket å få et bredere perspektiv
på lederrollen. I 2012 dukket den muligheten
opp ved Mattilsynets regionskontor i Brumunddal. Der har hun vært en del av ledergruppen
med ansvar for personal, økonomi, kvalitet og
utvikling.
– Lærdommen fra Mattilsynet er å skape en
sterk ledergruppe, sier Beitdokken, som ikke vil
komme med noen programerklæring for jobben
som divisjonsdirektør for Medisinsk service i
Sykehuset Innlandet før hun er i gang i den nye
jobben.
09.00-09.30 Registrering. Kaffe/te og frukt.
}
Morten Lang-Ree, adm. dir. Sykehuset Innlandet
09.30-09.40 Velkommen!
} Scandic Hotel Hamar, 29. oktober 2015
STED OG TID
Scandic Hotel Hamar, 29. oktober 2015, kl. 09.00-15.15.
MÅLGRUPPE
Tok lederutdanning
Deretter bar det til Lørenskog og Ahus der hun
arbeidet fra 2001 til 2008. Der jobbet hun med
både blodbank og prosjektet nytt sykehus, med
fokus på hvordan laboratorietjenester og andre
funksjoner skulle tilpasses den nye tid. Hun ønsket etter hvert mer utdanning, og det ble blant
annet et deltidsstudium i markedsøkonomi, og
til slutt University of Edinburgh, der hun tok
en mastergrad i organisasjonsledelse.
– Jeg ønsket meg en lederrolle, og utdannelsen
har lært meg mye om samhandling med andre,
ha overblikk over organisasjonen og skape en
helhet. Det er viktig ikke bare å tenke på seg
selv i en organisasjon, sier Beitdokken, som etter
hvert kom på tanken om å vende snuten hjemover til Gudbrandsdalen. Hun endte opp der
hun hadde hatt sommerjobben sin under utdanningen, ved sykehuset på Lillehammer.
– Det er ingen enkeltmannsjobb. Jeg vil bli
godt kjent med ledergruppen og avdelingene og
bygge videre på det gode arbeidet som allerede
er gjort i Medisinsk service, for å skape videre
utvikling for divisjonen, sier Beitdokken.
Forebyggingskonferansen 2015:
Hva gir god helse?
Hva har Finn Skårderud, Åge Skinstad og Ove Talsnes til felles?
De skal alle delta på Sykehuset Innlandets Forebyggingskonferanse
denne høsten, der de sammen med flere andre interne og eksterne
forelesere skal sette søkelyset på hva som bidrar til god helse.
Konferansen går av stabelen 29. oktober på Scandic Hamar.
Fullstendig program og informasjon om påmelding finner du på
www.sykehuset-innlandet.no.
Side 31
si
| magasinet 4/2015
Jubileum:
90 år med
1930: Sykehuset
på Elverum, trolig
rundt 1930.
sykehus på Elverum
Mye har skjedd med sykehuset på Elverum
siden oppstarten i 1925.
Her er noen av høydepunktene i utviklingen.
Av: Janne Nevland
Jubileum: Overlege Halvdan
Lund ved avduking av bysten av
ham selv under Fylkessykehusets
25-årsjubileum i 1950.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var kirurgien på sterk fremmarsj. I Hedmark var
det ikke mulighet for kirurgiske inngrep, så pasientene ble sendt til andre steder for operasjon. Det
kunne være lange ventetider fordi det var få plasser.
Fylkessykehus
I Hedmark var det på begynnelsen av 1900-tallet
24 mindre sykehus og helseheimer, med om lag 500
pasientplasser. Alle var i kommunal regi. Hedmark
fylkesting vedtok bygging av Hedmark fylkes første somatiske sykehus i 1919. Det var da spørsmål
om sykehuset skulle ligge på Elverum eller Hamar.
Det ble en heftig debatt i fylkestinget, og Elverum
vant med en stemme. Kostnadene var beregnet til
nesten 3,5 millioner kroner, noe som var svært mye
på den tiden. Sykehuset ble satt i drift 1. august
1925, med doktor Halvdan Lund som sykehusets
overlege. Det var da bare kirurgisk avdeling med en
liten røntgenavdeling i sykehuset, som hadde 110
senger. I 1946, kort tid etter krigen, ble det opprettet en medisinsk avdeling med 70 senger. Det ble
også etablert en egen røntgenenhet med overlege.
Til sammenligning er det i dag 32 senger på kirurgisk avdeling og 45 på medisinsk avdeling. I 1959
kom det kvinneklinikk ved sykehuset. Deretter
fulgte apotek, blodbank og sentrallaboratorium, og
det ble ansatt spesialister i øre-, nese-, hals- og øyesykdommer. Hedmark fylkes diagnosestasjon for
lungesyke ble innlemmet i sykehuset i 1966. Barnelege ble knyttet til sykehuset i 1972.
Sentralsykehuset i Hedmark
Den kongelige resolusjon fra 1972 om nytt sentralsykehus på Elverum ble stadfestet av fylkestinget
noen måneder senere. Da som nå engasjerte politikere og fagfolk seg i sykehuspolitikken. I løpet
av 70- og 80-tallet ble sentralsykehuset bygget ut
i ulike byggetrinn, og sykehuset økte til 250 sengeplasser. Østlandske vanførehjem ble innlemmet i
sykehuset i 1989. For 20 år siden, i 1995, ble Fylkessykehuset i Hamar fusjonert sammen med Sentralsykehuset i Hedmark. Bløtdelskirurgien ble samlet
på Hamar, mens ortopedi og kvinne og barn ble
samlet på Elverum, med resten av sentralsykehustilbudet, slik det er i dag.
Sykehuset Innlandet Elverum
Fra 1. januar 2002 ble sykehusene organisert som
helseforetak. Da ble Sykehuset Innlandet HF opprettet, og sykehuset i Elverum er nå en del av divisjon Elverum-Hamar.
90-årsjubileet for sykehuset på Elverum ble markert med et åpent arrangement 9. september.
KILDER
Håvard Skirbekk: Fylkessykehuset i Elverum 50 år, Jubileumsskrift,
Elverum 1975. Andreas Hagen: Hedmark sentralsykehus 19751985, Elverum 1985. Torkel Bache: Helse og folk gjennom århundre,
Helsetjenesten i Hedmark 200 år, jubileumsbok, 1992. Trygve
Aakhus og Erik Poppe: Medisinsk radiologi i Norge, festskrift ved
100-årsjubileet for oppdagelsen av røntgenstrålene, 1995.
Årbok for Elverum nr 15 2001, Erik Arnesen
Side 32
si
| magasinet 4/2015
Trofast medarbeider:
Fokus på ernæring i over 40 år
Kristina Weisæth Monsbakken har vært dietetiker ved sykehuset på Gjøvik siden stillingen ble
opprettet i 1973. Etter 42 år hadde hun sin siste arbeidsdag 14. august da hun gikk over til
pensjonisttilværelsen. Hun forteller om en stor utvikling innen sitt fagfelt.
Stillingen som dietetiker på Gjøvik var en av de
aller første i Norge, og ble opprettet på initiativ
av overlege og indremedisiner Axel Aubert og
kjøkkensjef Gunhild Nygård. De så behovet for
en oppdatering av dietter, ulike kostbehandlinger
og individuell kostveiledning for pasienter.
– Det var et interessert fagmiljø, så det var lagt
et grunnlag allerede før jeg begynte her, forteller
Monsbakken. I dag har Sykehuset Innlandet klinisk ernæringsfysiologer, som stillingen heter i
dag, ved alle de somatiske sykehusene.
Noen likheter
Da hun ryddet kontoret sitt fant Monsbakken
kostinformasjon ved hjerte- og karsykdom, stemplet medisinsk avdeling 1964.
– Det er påfallende like kostråd nå, med mye
grønnsaker, grovt korn, magre melkeprodukter
og fisk, forteller hun. Hun fant også program for
matlagingskurs for cøliakere fra 1974 og pasientkurs for diabetikere tidlig på 1990-tallet.
– Det viser at pasientrettede kurs var noe vi var
tidlig ute med, sier Monsbakken.
En del av behandlingen
Å arbeide med mat og ernæring er en tverrfaglig
øvelse, og har i Monsbakkens tilfelle ført til samarbeid på kryss og tvers i ulike fora. Hun har deltatt i ulike prosjekter, som forebygging av varig
overvekt hos barn, spiseforstyrrelser, diabetes og
forskning på irritabel tarm. Kostveiledning og behandling er i dag knyttet til diagnose og til nasjonal og internasjonal vitenskapelig dokumentasjon,
og er dermed kunnskapsbasert. Det gis kostbehandling både forebyggende, behandlende og for å
forebygge ytterligere komplikasjoner ved oppstått
sykdom.
– Mat og ernæring skal være en del av den helhetlige behandlingen, sier Monsbakken.
Fortsatt i utvikling
– Å arbeide med mat og ernæring er en langsom
prosess, og det tar tid før resultater oppnås. Desto
viktigere er tverrfagligheten, synliggjøringen og
troen på at det nytter, mener Monsbakken. Hun
forteller at de som har vært engasjert i arbeidet
med ernæring ved sykdom
har satt søkelyset på betydningen av ernæringsbehandlingen gjennom
mange år. Da Europarådet
i 2002 belyste manglende
fokus på pasientens ernæring under sykdom,
og viste til stor forekomst
av underernæring ved sykehus, tok norske helsemyndigheter opp tråden
med blant annet retningslinjer for forebyggelse og
behandling av underernæring. Sykehuset Innlandet utarbeidet og fikk sin
overordnede ernæringsstrategi og handlingsplan
godkjent i fjor.
– Mye er gjort, og jeg
ser at ernæringsarbeidet er
blitt mer aktivt og tverrfaglig, men det er fortsatt
en del arbeid som venter,
mener Monsbakken.
Mye er endret
Monsbakken er takknemlig for å ha fått være med
på en så stor faglig utvikling i årene som har gått.
– Vi har i dag langt bedre kunnskap om ernæring
og kan hjelpe pasienter bedre enn før, mener hun.
Antall cøliakere øker og fedmepasienter får i dag
tilpasset behandling. Det er også flere tilpassede
produkter, økt tilgjengelighet og bedre merking
av matvarer i dag. Et bredt utvalg næringsdrikker
og sondeernæring for aktiv ernæringsbehandling
er også tilgjengelig.
– Form, innhold og produkter i kostveilederne
er endret. Ord som «forbudt», «ikke tillatt» og
«farlig» er noe vi ikke finner i dagens kostformidling, forteller hun.
Side 33
si
| magasinet 4/2015
Av: Janne Nevland
Lang og tro tjeneste: Kristina
Weisæth Monsbakken har tatt seg
av ernæringen i sykehuset på Gjøvik
i over 40 år.
FORSKNING
Hjelper forskerne med IT
Det forskes mye rundt i divisjonene i Sykehuset Innlandet, og en del forskere trenger datahjelp til sine prosjekter. Det kan IT-forskerstøtte bistå med.
Av: Kjetil Skotte
– Vi har utviklet en tjeneste der vi bistår forskere
med blant annet elektronisk datainnsamling til
forskningsprosjektene, sikker lagring på ulike
sikkerhetsnivåer og arkivering av dataene.
Det forteller Birgit Hovde, IT-medarbeider i
Forskningsavdelingen.
Smarte løsninger
IT-forskerstøtte ønsker å bistå forskere i Sykehuset Innlandet med alt som gjelder datateknologi, og kan dermed effektivisere og rasjonalisere
hverdagen for forskerne.
– Vi kan hjelpe med å finne gode, lettvinte
og sikre IT-løsninger for forskningsprosjek-
Gode hjelpere: IT-medarbeider
Birgit Hovde og ansvarlig for
forskerstøtte i Sykehuset Innlandet,
Per Christian Jørgensen, bistår
forskere med ulike IT-løsninger.
Side 34
si
| magasinet 4/2015
tene. Forskningsavdelingen har IT-verktøy for
forskere som et av sine satsningsområder, og
kan levere diverse programvare, tjenester og
veiledning. Hvis vi ikke kan hjelpe foreslår vi
alternativer eller henviser videre, sier Hovde.
Hun forklarer at elektronisk datainnsamling
skjer via web-skjemaer eller scoringsverktøy
skreddersydd for det enkelte prosjektet. Datainnsamlingen kan gjøres anonymt, eller med
koblingsnøkkel.
– Helseforskningsdata skal som hovedregel
oppbevares avidentifisert. Koblingsnøkkel gjør
at du kan identifisere dataene. Koblingsnøkkel
og forskningsdata skal oppbevares hver for seg
etter bestemte regler. Dataene kan også kobles
Oppdragsforskning:
Studiesykepleierne gjør jobben
Visste du at Sykehuset Innlandet har studiesykepleiere som utfører
oppdragsforskning på vegne av legemiddelindustrien?
mot andre registre. Lagringen skjer på ulike sikkerhetsnivåer og alt som kan spores med koblingsnøkkel lagres i SIKT, den nye plattformen i
Sykehuset Innlandet, forteller hun.
Av: Kjetil Skotte
På Kongsvinger er det Elisabeth Werenskiold som har hatt denne jobben de siste
sju årene.
– Oppdragsforskning er kliniske studier utført på oppdrag for legemiddelindustrien.
Kvalitetsregistre
Hovde bistår også med oppretting av kvalitetsregistre, sammen med ansvarlig for forskerstøtte
i Sykehuset Innlandet, Per Christian Jørgensen.
– Vi oppfordrer klinikere til å ta kontakt med
oss dersom de har et materiale som kan være egnet
for forskning. Er materialet på papir, minnepinne, en gammel pc eller lignende, kan vi foreslå hvordan de kan få orden på materialet slik at
det tilfredsstiller krav til sikker lagring og er i
håndterbart format. Vi kan også bistå med opprettelse av kvalitetsregistre, som kan tilrettelegges slik at det kan forskes på senere, sier Hovde.
Det dreier seg ofte om utprøving av nye legemidler. Dette gjøres med pasientenes
informerte samtykke. Det er altså helt frivillig å delta, forteller hun.
Klare prosedyrer
Studiene følger en protokoll, som er en oppskrift på hvordan studien skal gjennomføres, hva som skal observeres og hvilke prøver som skal tas. Sykehusene får betalt
for utprøvingen av medikamentene. Det er viktig for produsenten å få kunnskaper
om effekt og bivirkninger av nye medisiner for å få dem godkjent. Honoraret dekker
lønnen til studiesykepleierne, i tillegg til at avdelingen der studien utføres får en del
til blant annet drift. Disse midlene kan brukes til videreutdanning eller kurs for helsepersonellet på avdelingen. – Pasientene må komme til kontroller der vi observerer
effekt og eventuelle bivirkninger. Det tas blodprøver, blodtrykk og puls, og andre
undersøkelser, som for eksempel EKG, forteller Werenskiold.
Mange muligheter
Datainnsamling kan også være filmer eller lydfiler i ulike formater.
– Disse har forskerne ikke kunnet lagre på
forskerserveren tidligere, men det har vi mulighet til nå. Data fra medisinsk-teknisk utstyr
kan vi også håndtere. Dette blir høyaktuelt når
omsorgsteknologien skal forskes på. Resultatene av forskningen kommer pasientene til
gode, og derfor er det viktig at datamateriale
som allerede finnes rundt om i divisjonene, kan
gjøres tilgjengelig for så mange som mulig, sier
Hovde. De samarbeider med interne aktører
som forskningsmiljøet og de kliniske miljøene i
Sykehuset Innlandet, samt avdeling for E-helse
og IKT og Innolab. Eksterne samarbeidspartnere er Personvernombudet, Datatilsynet, Regional Etisk Komite, Oslo Universitetssykehus og
høgskolene i Hedmark og Oppland.
– Utfordringene er mange, men det er også
mulighetene. Datainnsamling kan gjøres både
mer lettvint og sikrere enn før, på elektroniske
spørreskjema på pc, Mac, nettbrett og mobil. Vi
hjelper til med import og eksport av data, sørger
for sikker lagring og kan også hjelpe til med presentasjon av resultater i ulike visningsformater
med farger, kurver eller annet, avslutter Birgit
Hovde.
Dokumenteres
Det går mye tid til dokumentasjon.
Dette skal gjøres i egne dataprogrammer, og det er ganske nitide
greier, forteller Werenskiold. Blant
annet skal alt dokumenteres på engelsk. Det er alltid en lege som er
ansvarlig utprøver, men det er en
studiesykepleier eller studiekoordinator som står for det meste av den
praktiske gjennomføringen. – Jeg
trives godt med jobben som studiesykepleier. Jeg treffer mange hyggelige mennesker og jeg liker å jobbe
selvstendig. Den eneste ulempen er
at det kan bli litt ensomt av og til,
sier Elisabeth Werenskiold.
Viktig jobb: Som studiesykepleier gjør
Elisabeth Werenskiold en viktig jobb med
å utføre kliniske studier på oppdrag for
legemiddelindustrien.
Side 35
si
| magasinet 4/2015
Først på Hamar: Overlege Arnulf Kjos
viser frem det nye operasjonsbordet, som
kommuniserer trådløst med roboten
i bakgrunnnen.​
Hamar:
Verdens første
robotoperasjonsbord
Sykehuset Innlandet ble i februar landets første sykehus som tok i bruk den avanserte
operasjonsroboten da Vinci Xi. De teknologiske mulighetene ble i sommer videreutviklet med et
operasjonsbord hvor pasienten kan flyttes underveis i inngrepet.
Av: Herman Stadshaug
Flere inngrep med robotkirurgi og tradisjonell kikkhullskirurgi innebærer at pasientens liggestilling må
endres underveis for at kirurgen skal få god tilgang
til alle organer. Det nye operasjonsbordet kommuniserer trådløst med roboten og gjør slike forflytninger enklere og mindre belastende for pasienten.
Synkronisert
Operasjonsbordet er synkronisert med robotens bevegelser. Det gjør at instrumentene følger pasienten
når liggestillingen endres. Nyvinningen legger til
rette for bedre og raskere operasjoner.
– Vi kan nå bevege pasienten mens roboten er tilkoblet, slik at vi kan utføre omfattende operasjoner
uten å koble fra instrumentene eller påføre pasienten
unødige belastninger, sier overlege Arnulf Kjos.
Første operasjon
Sykehuset Innlandet Hamar ble 22. juni verdens første sykehus som tok utstyret i bruk, da sykehuset
utførte et prostatainngrep ved hjelp av den nye
teknologien. Operasjonsbordet brukes nå ved alle
robotoperasjoner i Sykehuset Innlandet. Internasjonale leverandører har brukt flere år på å utvikle
Side 36
si
| magasinet 4/2015
et operasjonsbord som kommuniserer med robot.
Når nyvinningen nå er lansert, er det ventet at flere
sykehus som driver robotassistert laparoskopi, eller
kikkhullskirurgi ved hjelp av operasjonsrobot, vil ta
teknologien i bruk.
Fordeler for flere fagområder
Det er i dag ti norske sykehus som benytter robotteknologi til urologiske inngrep. Tre av disse benytter robotassistert laparoskopi også til behandling av
tykktarm- og endetarmskreft. Sykehuset Innlandet
benytter i tillegg operasjonsrobot til enkelte gynekologiske inngrep.
Alle fagområdene som opererer med robot har nå
kommet i gang med det bevegelige operasjonsbordet, og erfaringene er gode.
– Det gir fordeler ved flere typer inngrep og særlig
ved gastrokirurgiske inngrep, som tykktarm- og endetarmsoperasjoner, der det er viktig at vi kommer
til flere områder av buken. Nå er vi fleksible i tre dimensjoner, sier Kjos, som ser dette som en betydelig
videreutvikling av robotkirurgien.
– Dette realiserer operasjonsrobotens muligheter
og gir oss et enda bedre instrument til å gi pasientene
et godt behandlingsopplegg, sier han.
Arbeidet i gang:
Nye strålemaskiner snart på plass
Nylig startet installasjonen av den ene av to nye strålemaskiner ved Strålenheten på Gjøvik.
Det var startskuddet for en prosess som etter planen avsluttes med at strålemaskin nummer to
installeres i midten av februar. – En møysommelig prosess som inkluderer mange og som gir
oss nye muligheter, sier sjefsfysiker ved Stråleenheten, Bengt Erik Johansson.
Grunnarbeidene ble gjort allerede i sommer, da lokalene ble satt i stand til å kunne ta imot de nye
strålemaskinene. Betongarbeid ble utført for å forsterke lokalene, da det er svært tunge maskiner som
skal installeres.
Driften opprettholdes
Strålemaskinene, eller lineærakseleratorene, av
typen Versa HD er levert av det svenske selskapet
Elekta. Elekta vant anbudskonkurransen mot det
amerikanske Varian. Det er i dag bare to leverandører av denne type maskiner, og det er absolutt
«siste skrik» som nå skal installeres på Gjøvik.
– Gjøvik vil nå bli nevnt blant byer som Tokyo,
New York og London som har disse maskinene,
sier Johansson. Driften av stråleenheten skal holdes i gang samtidig som de bygger om og setter inn
de nye strålemaskinene. – Vårt mål er at alt skal gå
som normalt uten driftsavbrudd. Det krever god
planlegging og det har vi vært i gang med lenge, sier
Johansson. Etter installasjonen vil det bli gitt opplæring til de ansatte som skal betjene maskinene.
Av: Torvild Sveen
Individuell behandling
– Det er tunge maskiner som skal på plass. Det skal
være et trygt rom å jobbe i, og det skal ikke slippe
stråling ut av rommet. Derfor er det etablert 2,5
meter tykke betongvegger, forteller Johansson. Alt
utstyr skal også være tilpasset den enkelte pasient.
– Da handler det til slutt om nøyaktighet ned på
submillimetere. Vi har kjøpt inn programvare som
«snakker» sammen med de nye strålemaskinene, og
gir god arbeidsflyt, sier Johansson. Ved å ta en CT
av pasienten finner de ut hvordan strålefeltet skal
plasseres, og dosefordelingen i og rundt svulsten
blir synlig etter en avansert bearbeidelse i datamaskinen. Dette danner så grunnlaget for hvilken type
stråling som skal brukes med ulik energi. Kontraktssummen på leveransen av strålemaskinene er
i overkant av 50 millioner kroner.
Moderne: En av to nye moderne
strålemaskiner er snart på plass på
Gjøvik. (Foto: Produsent/Elekta)
Side 37
si
| magasinet 4/2015
Fagdag om spiseforstyrrelser:
Samarbeid på tvers
Pasienter med spiseforstyrrelser trenger bedre samhandling mellom kommunene,
spesialisthelsetjenesten og enhet for spiseforstyrrelser ved DPS Gjøvik. Fagdagen i juni samlet
flere til felles oppdatering og faglig påfyll.
Av: Torvild Sveen
Samarbeidet mellom førstelinjetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten om de dårligste
pasientene med spiseforstyrrelser er svært viktig.
Stein Frostad, seksjonsoverlege ved seksjon for spiseforstyrrelser ved Klinikk for psykosomatisk medisin ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen
var hyret inn til fagdagen, der om lag 80 ansatte fra
Sykehuset Innlandet, kommunehelsetjenesten og
barnevernet i Oppland og Hedmark deltok.
Vil tette glippene
Frostad samarbeider gjerne mer på tvers av helseregionene for å få på plass et bedre opplegg for
pasienter med spiseforstyrrelser.
– Vi ser at det oppstår glipper i samarbeidet om
pasienter mellom de to behandlingslinjene. Ved at
vi møtes og snakker om ulike behandlingsmodeller får vi bedre forståelse og kompetanse for både
diagnostikk og behandling, sa Frostad som er en av
landets fremste på området.
Leder for enhet for spiseforstyrrelser ved Distriktpsykiatrisk senter på Gjøvik, Brit Ellingsen
Napstad, sier det også i poliklinikkene kan oppstå
utfordringer, fordi de ikke har god nok kompetanse til oppfølging av pasientgruppen.
Ønsker tettere samarbeid: Leder
for enhet for spiseforstyrrelser ved
Distriktpsykiatrisk senter på Gjøvik,
Brit Ellingsen Napstad, psykologspesialist ved enheten på Gjøvik,
Sandra Jerstad, og seksjonsoverlege
ved seksjon for spiseforstyrrelser ved
Klinikk for psykosomatisk medisin
ved Haukeland Universitetssjukehus
i Bergen, Stein Frostad, vektlegger
alle at mer samarbeid på tvers må
til for å sikre pasienter med spiseforstyrrelser et godt tilbud.
Side 38
si
| magasinet 4/2015
Flere behandles
Ellingsen Napstad forteller at de i løpet av fjoråret
hadde om lag 30 pasienter til behandling. Etter at
enheten utvidet til ti døgnplasser, ser de nå en økning i antall pasienter. De som legges inn er til behandling i alt fra fire uker til et halvt år. Dette er
hovedsakelig unge pasienter i 20-årsalderen.
– De fleste med spiseforstyrrelse har lett til moderat alvorlig sykdom og kan behandles i BUP
eller DPS. Overfor disse kan en foreta en somatisk
utredning i samarbeid med fastlegene, sier Frostad.
Fastlegene trekkes fram som en viktig gruppe å ha
godt samarbeid med.
– Fastlegene kommer relativt sjelden i kontakt
med pasienter med spiseforstyrrelser, og da er det
viktig at de har kompetanse til å avdekke tilfellene.
Psykologspesialist Sandra Jerstad ved enheten på
Gjøvik sier det er store mørketall innenfor denne
diagnosen, og spesielt når det gjelder gutter og
menn.
– Fordi de ikke blir fanget opp like ofte som jenter, kommer gutter ofte seinere til behandling, og er
dermed også sykere, sier Frostad.
På rett vei
Ellingsen Napstad forteller at enheten for spiseforstyrrelser på Gjøvik har vært gjennom en krevende omlegging, men understreker at de nå har et
godt samarbeid med vårt sykehus på Gjøvik, sier
Ellingsen Napstad, som forteller at de henter inspirasjon i Stein Frostads foredrag.
– Nettverk er viktig og samarbeid på tvers av helseregionene er helt nødvendig. I løpet av de siste ti
årene har det skjedd utrolig mye. Vi representerer i
dag en svært spesialisert post, og da kan man også
få følelsen av å stå alene. Vi har nå skissert en veg
videre for hvordan vi skal bli enda bedre kjent og at
kommunene i sterkere grad skal kunne bruke oss.
Vi er ikke bare til for pasientene mens de er hos oss,
vi er like opptatt av å kunne komme med gode råd
og veiledning til kommunene som skal følge opp
pasientene, sier hun.
Veien videre
Innlandet trenger
sykehusinvesteringer
Spørsmål om framtidig sykehusstruktur har nok en gang vært tema i valgkampen. Ulike lokale
løsninger har blitt fremmet, og prosjektdirektøren har flere ganger minnet om premissene.
– Alle modeller krever investeringsmidler, sier prosjektdirektør i Sykehuset Innlandet, Roger
Jenssen.
Sykehuset Innlandet utreder ulike modeller for
framtidens sykehusstruktur. Alle framtidige løsninger forutsetter en eller annen form for bygningsmessig utvikling, enten i form av nybygg
eller videreutvikling av eksisterende sykehus.
– Uansett hvilken modell som blir valgt, er
Sykehuset Innlandet avhengig av å få tilgang til
investeringsmidler i Helse Sør-Øst, sier Jenssen.
Vil forsere strukturutvalget
Administrerende direktør Morten Lang-Ree vil
forsere valget av framtidig sykehusstruktur.
Sykehuset Innlandet utreder modeller med ett,
to og tre sykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å opprettholde dagens struktur.
Lang-Ree ønsker en tidlig avklaring av strukturspørsmålet og har gitt styret innspill om at valg
av framtidig modell bør gjøres i prosessens idéfase. Det er tidligere enn planlagt. Han ser også
mulighet for at modellen som velges kan forene
flere interesser.
– Modellene må ikke sees på som vidt forskjellige veivalg. Vi skal finne en løsning som både
er faglig og økonomisk bærekraftig, og politisk
akseptabel i Innlandssamfunnet, sier Lang-Ree.
Felles interesser
Mer enn 200 nyhetsoppslag fra midten av juni til
midten av august vitner om et stort engasjement i
spørsmålet om framtidig sykehusstruktur. Investeringsutsikter var tema i valgkampen flere steder,
og det kom flere lokale løsningsforslag.
– I enkelte aviser ble det skapt inntrykk av
at noen modeller kunne realiseres uten
investeringsmidler. Vi har et ansvar
for å gjøre forutsetningene kjent,
sier Jenssen.
I august skrev han en kronikk
i avisene i Innlandet, der han
minnet om sentrale premisser
for sykehusutviklingen. Her
pekte han på tilgangen til investeringsmidler som en felles
betingelse for alle løsningsforslag. Uansett hvilken løsning
som velges, vil pasienter i 2040
ha behov for en behandling som
krever at det er gjort betydelige
investeringer i bygninger og medisinsk-teknisk utstyr, skrev Jenssen
i kronikken.
– Det er flere felles interesser
i dette arbeidet, sier Jenssen.
Investeringsmidler: Prosjektdirektør
Roger Jensen understreker at Sykehuset Innlandet er avhengig av
investeringsmidler uansett hvilken
sykehusstruktur som velges for
framtiden.
Side 39
si
| magasinet 3/2015
4/2015
Av: Herman Stadshaug
Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal
Sammen om mestring
«Sammen om mestring» er tittelen på en veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Med lokalt menes
både arbeidet i kommunene og arbeidet ved de distriktspsykiatriske sentrene. Veilederen ble utgitt av Helsedirektoratet
i april 2014. Jeg var så heldig at jeg fikk være med å utarbeide veilederen, som en av to brukermedvirkere i en bredt
sammensatt arbeidsgruppe.
Av: Tone Meisdalen
Tone Meisdalen er representant
i Brukerutvalget.
Departementet ønsker at veilederen blant annet
skal bidra til å nå målene i Samhandlingsreformen.
I veilederen legges det særlig vekt på at:
– Tjenestene skal utformes i et bruker- og mestringsperspektiv.
– Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for
å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.
– Psykisk helse og rus ses i sammenheng.
Veilederen er tydelig på at det er brukeren som
skal være i sentrum. På individnivå betyr dette at
brukeren skal lyttes til, og ikke minst tas på alvor.
På systemnivå betyr det at bruker- og pasientorganisasjonene skal være med både å utforme og
evaluere tjenestene.
Samhandling
«Sammen om» begrepet betyr at det skal være en
samhandling mellom tjenestenivåene, mellom tjenestene og den enkelte bruker. Målet er å oppnå
større mestring i hverdagen. Alle kan mestre mer,
ingen mestrer alt. Dette bidrar til større livskvalitet
for den enkelte. Mange brukere har sammensatte
lidelser, som både rus og psykiatri, men det gjelder
ikke alle. Denne gruppa har til nå blitt kasteballer
i systemet, fra rusbehandling til behandling i psykiatriske institusjoner. For noen år siden kom det
«Gjennom nye og reviderte lovverk, understrekes tydeligere enn
før at brukere og pasienter skal sees og høres, både på system- og
individnivå.»
Side 40
si
| magasinet 4/2015
en nasjonal retningslinje for denne brukergruppen, ROP-brukere. Det er brukere som har både
rusproblemer og psykisk lidelse. Denne retningslinjen må sees i sammenheng med veilederen.
Hvordan lytte til brukeren?
Det er flere metoder som kan benyttes for å lytte
til brukerne. Vi har blant annet et godt verktøy
som dessverre benyttes for lite. Verktøyet IP, altså
individuell plan, har vært i bruk i mange år. Det
er brukeren som bestemmer om det skal utarbeides IP og brukeren skal også være med på utformingen. IP skal brukes av alle med langvarige og
sammensatte lidelser. Det er kommunene som har
ansvaret for å sette i gang arbeidet med IP. Helse
Sør-Øst har gitt sine helseforetak beskjed om å
påse at brukere som trenger IP, har det. Jeg hører
imidlertid ofte at det hevdes at brukeren ikke vil
ha IP. Men vet brukeren hva IP er? Det må bli slik
at helsepersonell og andre som kommer i kontakt
med brukere som trenger IP, gir så god informasjon om dette at brukerne forstår verdien. En IP
er en plan, og hvordan kan vi jobbe systematisk
uten å ha en plan for arbeidet? Utfordringen er at
ingenting i planen er bindende for tjenesteapparatet og at de som møter i ansvarsgruppa ikke har
myndighet til å bestemme noe. Flere brukerorganisasjoner jobber med å få til en endring på dette
området.
Til slutt ønsker jeg å rose flere av Sykehuset
Innlandets DPS’er som har satt veilederen på sakskartet gjennom dialogseminarer med blant andre
kommuner og samarbeidspartnere.