Ledelse i en lærende barnehage

Ledelse i en lærende
barnehage
Professor Kjell-Åge Gotvassli
DMMH/HiNT
02.11.15
[email protected]
1
Noen bøker…..
02.11.15
2
Forskningsbasert kunnskap…
n 
n 
n 
n 
Forskningsprosjektet Ledelse for læring (2012
– 2016)
Barnehagene skal fremme barns læring og også utvikle seg som
lærende organisasjoner. Hvordan håndterer barnehageledelsen
utfordringene og hva er god ledelse i denne sammenheng?
Det er stort behov for å undersøke hvordan barnehagene
organiserer læring for barn, og hvordan de utvikler seg som
lærende organisasjoner. Hovedspørsmålet er hvordan
barnehagenes økte ansvar for barns læring blir fulgt opp og
ivaretatt i ulike former for styring og ledelse i
barnehagesektoren.
Dokumentstudier, intervju av 26 styrere, intervju av eiere,
spørreskjema til styrere og eiere…
02.11.15
3
Barnehagersomlærende
organisasjoner–myeomtaltmenlite
forklart….
Rammeplanen2006:
”SompedagogisksamfunnsinsAtusjonmå
barnehagenværeiendringogutvikling.
Barnehagenskalværeenlærende
organisasjonslikatdenerrustetAlåmøte
nyekravoguFordringer.Kvalitetsutviklingi
barnehageninnebærerenstadigutviklingav
personaletskompetanse”(RP06:16)
Meld. St. 24
(2012–2013)
Melding til Stortinget
Framtidens barnehage
God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene.
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon
må barnehagen være en lærende organisasjon
med en kunnskapsorientert ledelse. (side 62)
Organisasjonsutvikling krever en kunnskapsorientert
pedagogisk ledelses om både har kunnskap om
barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om
hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende
organisasjon. (side 65)
02.11.15
5
•  Pedagogiskledelse–
barnehagensomlærende
organisasjon
•  Danningogkulturelt
mangfold
•  Etgodtspråkmiljøforalle
barn
•  Barnmedsærskiltebehov
•  Kunnskapogferdigheteri
kreaAvtogkriAskbrukav
digitaleverktøyvilinngåi
allesatsningsområdene
02.11.15
6
UFordring
•  Ulikedokumentersiermyeomatbarnehagen
skalutviklesegAlenlærendeorganisasjon,men
sierliteomhvadePeinnebærer…
•  DetbetyratdeansaPeibarnehagenselvistor
gradmådefinerebegrepetogutvikle
arbeidsmetoder!
•  Forskningsspørsmål:
–  Hvilkenforståelseavbegrepetenlærendebarnehage
harstyrereibarnehagen?
–  Hvordan«iscenesePes»begrepet?
–  Hvaslagsledelsetrerfrem….?
Noenempiriskedata…
Intervjuav26styrereogspørreskjema
Alstyrereibarnehagen–1311svar
(svarprosent:55%)
Føltøktfokuspålæringibarnehagen
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2009:70%enig/sværtenig
2013:90%enig/sværtenig
Sværtenig
Enig
2009
2013
Spørsmål:Jegoppleveratdetharbli<merfokuspå
læringsaspektetibarnehagensomfølgeavinnføringav
rammeplanen(2006).
FrasværtuenigAlsværtenig–5deltskala
Ulike forståelser av en lærende barnehage
Fokus på barns læring
«Læreren»
Konkrete aktiviteter,
voksenstyrt, trening i
ferdigheter,
læringsutbytte
Formell og
strukturert læring
«Opplæringskonsulent»
Formell opplæring,
kurs, konkrete mål
«Integratoren»
Omsorg, lek og læring tett
integrert
«Prosessleder»
Uformell læring,
fleksibel
Uformell læring, refleksjon,
erfaringslæring,
nettverksgrupper
(GotvassliogVannebo,2013)
Fokus på hele organisasjonens læring
10
SpørsmålElstyrereibarnehagen:
IhvorstorgradbrukesfølgendeakEviteteridinbarnehage
foråfremmeenlærendebarnehage?
StrukturerteakAviterfor
barn
424
755
539
951
Formellopplæringfor
ansaPe
Omsorg,lekogdanning
Uformelllæring,refleksjon
foransaPe
Rela%vfordelingavhvormangesomharsvart5og6påenskalafra1-6
Isværtlitengrad1-2-3–4–5–6Isværtstorgrad
Arbeidsformer…
Påstand:Ihvilkengradhardusomstyreriinneværende
barnehageårarbeidetmedeAellerflereavdisse
områdene?
Prosentsomharsvart
5eller6
(istorgradellerisvært
storgrad)
Åarbeidemedenfellesvisjonforarbeidetibarnehagen
75.0%
Åværeenrollemodellforpersonaletibarnehagen
69.2%
ÅsørgeforatansaPesAmuleresAlåseAngpånyemåter
65.7%
ÅsørgeforatdeansaPedelerkunnskapmedhverandre
61.4%
Åledeutviklings-ogendringsprosesser
56.1%
Ålederefleksjons-oglæringsprosesser
52.5%
ÅsystemaAskvurdereombarnehagensegenpraksis
fremmerrammeplanensintensjoner
44.1%
Skala:isværtlitengrad1–2–3–4–5-6isværtstorgrad
12
Noenledetråder….
•  PedagogiskledelsesomsePerigangogleder
refleksjons-oglæringsprosesseribarnehagen
•  Ledelseavutviklings-ogendringsprosesser
•  Systema%skvurderingavegenpraksisiforholdAl
Rammeplanensintensjoner
•  Etkjennetegnvedenlærendeorganisasjoneratalle
ansaPeerengasjertiåskapeogdelekunnskapom
hvordandebestkannåorganisasjonensmål.Islike
organisasjonersAmuleresdeansaPeAlåseAngpå
nyemåterogkon%nuerliguHorskehvordanmankan
læresammen
–  (KompetanseforframEdensbarnehage,2013,s.11)
Begrepetdenlærendebarnehage…
•  Forbindesbådemedorganisatorisklæringoglæring
forbarn….
• 
• 
• 
• 
Endringogrefleksjon…
Enorganisasjonsomutviklerseg
Kompetanseutviklingfordevoksne
Barnslæring:
–  Barnehagenskalgigrunnleggendekunnskappåsentraleogaktuelle
områder
–  Barnehagenskalstyrkebarnslæringiformelleoguformelle
situasjoner..
–  Barnehagensomendelavlivslanglæring
–  PersonaletmåhaetakAvtforholdAlbarnslæring
02.11.15
14
Hvaerlæringibarnehagen….
15
Hvaslagssynpålæringtrerfrem….…
•  Hvordanskjerlæringogkunnskapsutvikling?
–  Detrasjonelle,strukturellesyn
–  Detsosiale,kulturelle,relasjonelleog
følelsesmessigesyn
–  Detsmaleogdetutvidedesynpålæring
•  Hvaslagslederrolletrerfrem?
•  MinefagligerefleksjoneriforholdAldePe….
Ulikekunnskapsformer
• 
• 
• 
• 
DetrasjonelleperspekAvet
DetsosiokulturelleperspekAvet
Intuisjonogfølelser
DisseulikeperspekAveneinnebærerogsånoe
uliktsynpåhvordanlæringskjer
Pedagogiskarbeidsom
glassblåserkunst
• 
• 
• 
• 
Åanvendeogutvikletauskunnskap
Jobbeistadigprosess
Væreresponsivoverformaterialet
Hvaslagskunnskapssyn?
Thomassen2015
18
Oppsummert:ulikesynpåkunnskap,kunnskapsutviklingoglæring
Forståelsesramme –
hva er kunnskap? Det rasjonelle
perspektiv
(Episteme)
Det sosiokulturelle
perspektiv
(Techne)
Besittes av individer.
Kan beskrives og
kartlegges. Eksplisitt
kunnskap.
Innleiret i sosial praksis.
Forhandles frem i
praksisfeltet.
Ofte taus kunnskap.
Påstandskunnskap.
Intuisjon, følelser,
estetikk og kunst
(Phronesis)
Takt og utøvelse av
skjønn. Intuisjon,
improvisasjon, følelser
og annammelser.
Ferdighetskunnskap. Kroppsliggjort
kunnskap.
Praktisk klokskap.
Funksjonalistisk.
Syn på
kunnskapsutvikling Kunnskap kan
identifiseres, kartlegges
og fremstilles for
spredning til andre.
Metoder og
fremgangsmåter
for læring og
kunnskapsutvikling
02.11.15
Teorier, metoder og
fremgangsmåter.
Forelesninger,
tradisjonelle kurs og
opplæringsformer.
Strukturerte og
planlagte
læringssituasjoner
Kunnskap som en del av
praktiske ferdigheter.
Viktig med deling i
praksisfellesskapet.
Viktig med deling og
refleksjon. Både
refleksjon over handling
og i handling.
Ferdighetstrening,
arbeid med
kunnskapsdeling
knyttet til praksisfeltet,
veiledning, lære av
hverandre,
erfaringslæring.
Lek og læring integrert.
Arbeid i nettverk med
blant annet
praksisfortellinger.
Refleksjon i praksis.
Aksjonslæringsmetoder.
Langsiktige og
prosessuelle tiltak over
tid.
Læring som langsiktige
prosesser.
19
DykAghetogkyndighet
•  DykAgheterblantannetåværefortroligmedde
prakAskeinnslageneiarbeidetibarnehagenogå
håndteredehåndverksmessigesideneved
yrkesutøvelsen
•  Kyndighetinnebærerblantannetåhainnsikti
teoriersomkangigrunnlagforkriAskrefleksjoni
arbeidetibarnehagenogåutvikleetreflektert
forholdAldenpedagogiskeprosessenenselver
endelav
•  Ledelseienlærendebarnehagevilværeåutvikle
bådedykAghetogkyndighet
HiNTØOL,2012,TorillMoe
20
”Etproduk%vtsamspill”(Gotvassli2011)
Praksisfellesskap,
relasjoner
kunnskapsdeling..
Planer, systemer,
metoder….
Ledelseienlærendebarnehage
Intuisjon, teft,
Følelser....
21
Kjennetegnvedledelseilærende
barnehager
En velfungerende organisering
–  De ansatte har god innflytelse på egen jobb og
barnehagens utvikling
- Barn/foreldre tas med i planleggingen – gode på medvirkning
–  Godt organisert – oppgave og ansvarfordeling er klarlagt
–  Fellesskapsfølelse blant de ansatte
–  Det er ikke en kultur i barnehagen hvor folk gjør som de vil
–  Tydelige rammer rundt utviklingsprosesser
Et høyt ambisjonsnivå, læringstrykk i kollegiet
–  Barnehagen er utviklingsorientert – er nysgjerrig på mangt!
–  Høye forventninger i kollegiet til å gjennomføre
arbeidsoppgavene best mulig måte
–  Fokus på å nå målene i barnehagen
–  Høye forventninger i hos de ansatte til at man
planlegger og vurderer arbeidet sammen
–  Høye forventninger hos de ansatte om kontinuerlig
fornyelse og refleksjon
02.11.15
–  Gode på kunnskapsdeling
22
Lærendebarnehagerer”mønsterbrytere”
•  OpptaAavdagligmo%vasjon–griperfolkiågjørenoebra!
•  UtnyAer”håpløserammefaktorer”
–  Rom
–  Økonomi
•  Organisatoriskegrep
–  Team,ansvarsgrupper,prosjektgrupper,planleggingsgrupperetc.
• 
• 
• 
• 
• 
Merløpendeplanlegging–læringidetdaglige
Inspirasjonfraandre
LederesomstøAer”pionerene”
Erkunnskapsdelendeogreflekterende–utnyAerpraksisfellesskapet
Vektpåhandling,gjernesmåprak%ske%ltak
–  Etstegomgangen,menviGJØRdet!
•  S%llerstadigspørsmålometablertesannheter
–  Hanerjobaresånn…….
02.11.15
23
Hvordankanledereværemedpååutvikle
enlærendebarnehage??
1.
De<emåseespåilysavulikesynpålæring/
kunnskapsutvikling
–  DeterprimærtsnakkomkunnskapsutviklingsomenprosessknyPetAl
deltagelseiarbeid/sosialearenaerog
–  Kunnskapsutviklinggjennomfølelser,intuisjonogteo–utvikledet
pedagogiskeblikk
–  Menogsåkunnskapsutviklinggjennomtradisjonellopplæring,kurs,
kompetansedager….
2.Sentralearbeidsformer
– 
– 
– 
– 
Coachingogveiledning
Erfaringslæring
Deltagelseogpraksisiorganisasjoner–praksisfellesskap
Refleksjon
•  Individuellrefleksjon,kollekAvrefleksjon,reflekterendeteam
–  Dentausekunnskapen
–  Kunnskapsdelingstårsentralt
•  Eks.praksisfortellinger
02.11.15
24
Sentralearbeidsformer
Utgangspunktet:erfaringslæring
Konkrete
erfaringer
UPesAngavnye
handlinger
Observasjonog
refleksjon
Generaliseringer,
teorier
Refleksjon
•  UtøvelseavrefleksjonkanskjepåulikemåterknyPetAlen
situasjonelleroppgaveuFørelseibarnehagen.Detkan
væretjenligåskillemellom:
•  Innholdsrefleksjon,innholdet,hvasomskjedde,
beskrivelsenavensakellerproblem.
•  Prosessrefleksjon,enanalyseavmetoderogstrategiersom
blirbenyPetforåløseproblemet
•  Forutsetningsrefleksjon,somfokusererpåde
underliggendeantagelserogoverbevisningerviforbinder
medetproblem,ogdervibliruFordretAlåtenke
alternaAver
–  Dobbeltkretslæring
•  Kra_fullrefleksjon(Nissenm.fl.2015)
Refleksjon–femprosesser
•  ÅetableredistanseAlerfaringerforålæreav
dem
•  Åbearbeideogåskapesammenhengmellom
forskjelligetyperavkunnskapsommøtes
•  Innebærervalideringaverfaringer
•  Undersøkelseavpremisserogforutsetninger
•  Innebærerorganisatoriskpraksis–utnyPeog
lagearenaerforrefleksjon
Hjelpeskjema….
•  Kortomdindokumentasjon:
•  HvilkeePertankerhardu?
–  OmdegselvsomutviklingsstøPeforbarn
–  Ombarnsinkompetanse
•  Konsekvenserfordinpraksis?
•  HvilkeoverføringsverdiAlandreområderenndet
dufokusertepåidokumentasjonen?
•  Læringomspråk/hverdagssamtalen
•  Hvavildugjøreforatandreskalfåtadelidin
læring?
AksjonsforskningStrindheimbarnehager
Hva slags rolle for lederen?
Administrativ
ledelse
skal
kan
Hva slags læring?
Pedagogiske
ledelse
produktiv undringskultur
reproduktiv fasitkultur
Erfaringslæring- lære å - lære- tilpasning-avvikskorrigering
Å lede en lærende barnehage handler om å veilede og samordne
02.11.15
29
Altså - å lede for læring
n 
n 
n 
n 
n 
Å skape fokus – hva oppmerksomheten rettes
mot (og hva den ikke rettes mot)
Å lage arenaer som gjør det mulig å involvere
seg i felles diskusjon og refleksjoner
Å fremme refleksjon og undring
Lage arenaer som gjør det mulig å ”trene”
opp ferdigheter
Ensomhetsmot – mot til å prioritere, holde
fast ved noe og si nei!
n 
Lederen må på «stubben»
Og dreier seg ofte om hardt arbeid over tid……
02.11.15
31
Å utvikle en læringskultur….
drakultur
Champagne kultur
Farris kultur
Daggammel Farris
Hvor vil dere
plassere dere??
vann
tungtvann
hengekultur (KMM)
Til slutt!
n 
n 
Kunnskap har den fantastiske evnen at
verdien dobles selv om vi deler den
med andre !
Eit lys brenn like godt om ein tenner eit
anna med det !