1. No category

Å skape forandringer i
klasserommets praksis – hva
bør vi være oppmerksom på?
Torbjørn Lund, Uit
[email protected]
Litteraturtips
•
Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.
» Cappelen Damm 2014
•
Michael Fullan: Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker
Kommuneforlaget 2014
Egen bakgrunn og ambisjoner
•
•
•
•
•
•
•
•
Arbeidet med lærende nettverk og skoleutviklingsspørsmål siden 2001, i
hovedsak knyttet til 3-4 nasjonale reformideer
Harstad kommune 2009-2015 Lærende nettverk knyttet til VFL og utrinnsatsing (19 skoler og 13 skoler)
Region Midt Finmark 2012-2015
Alta kommune 2012-2015, alle skolene Vurdering for læring og Utrinnsatsing
Rogaland fylkeskommune 2012-2015 Vurdering for læring 8 vgs
Opptatt av skoleutvikling som kollektive og profesjonelle prosesser
Opptatt av at kommuner og skoler tar på alvor at skoleutvikling er en
langsom og pågående prosess som ikke tar slutt
At kommuner og skoler utvikler bærekraftige strategier for skoleutvikling
Ulike sider ved utviklingsarbeid
Mikroprosesser
Drift
Utvikling
Makroprosesser
Ulike roller som prosessleder
Mikroprosesser
Veilederen
Administratoren
Drift
Prosjektlederen
Utvikling
Makroprosesser
Organisasjonsutvikleren
•
•
•
Bli med på praktiker-forsker konferanse i mai 2015 om utvikling i skole
og barnehage:
http://uit.no/tavla/artikkel/409490/nordisk_konferanse_om_aksjonslaerin
g_og_aksjonsfor
Første runde…..
Fraidetilrealsieringavidetil
iverksettingavidetilenreformtil
iverksettingavenreformtil
implementeringavenreformtilat
reformenfårnoenutslag….
Å være i dialoger med andre om sine praksiser!
En setning er en tanke som pakkes inn og
sendes videre.
Men det er den som pakker opp som
bestemmer hva det betyr.
Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015
Hva denne forelesningen skal handle om
• En betraktning om Vurdering for læring som
reformidè og utfordringer som finnes i ideen
• Et innspill om betydningsfulle sider ved
forandringer i skolen
• En innspill om læreres læring
• Og muligens et perspektiv på ideer på reise i
skolen
Vurdering for læring
De 4 fokusområder og
sammenheng mellom disse
Elevens
deltakelse
Mål og
kriterier
Fremover
meldinger
Tilbake
meldinger
Elevens deltakelse
Tilbakemeldinger
Mål og kriterier
Fremovermeldinger
PISA/TALIS
resultater
Global
ide
Kunnskaps
dep
U-dir
Satsingen
Vurdering
for
læring
Vurdering for læring!
Den enkelte skole
Lærl bedrift
Utviklings
Grupper
Ledere og lærere
Skoleiere og
lærebedrifter
Instruktører
Lærere
Elever og
foresatte
En lang reformreise………………
Direktorat
Den laaange oversettelsen!
Skoleeier
skoleleder
utviklingsgruppen
Foresatte
Kollegiet, de andre lærerne
elevene
Det formative gjennombruddet
MÅL
Den sorte
boksen
RESULTAT
•
Noen eksempler på vaner og uvaner…..eller det som vi vil kaller som
utfordringer å få gjort noe med…
Et eksempel på problemstilling knyttet til mål og
vurdering
• Kompetansemålene og kriteriene
• Hvor tett skal sammenhengen være mellom
kompetansemålene og vurderingskriteriene?
Planleggingspyramiden
Læreren
Velger….
Finner
relevante
Analyserer,
foreslår
konkretiserer
Tema
Kompetanse
mål
Læringsmål
Involveres i
Blir kjent med,
Diskuterer,
formulerer Eleven
Kjennetegn/kriterier
Naturfag 5. trinn, verdensrommet
Kompetansemål:
• Eleven skal kunne beskrive solsystemet
vårt og naturvitenskapens teorier for
hvordan jorda har blitt til.
Læringsmål: Eleven skal
• Fortelle om solsystemet
• Beskrive hvordan jorda har blitt til
Eksempel kjennetegn for faglig kunnskap (Gustafson& Sevje)
Lav
Middels
Høy
Kan gjengi navnet på
de fleste av planetene i
vårt solsystem
Kan fortelle litt om
månen og månens
innvirkning på jorda
Kan på en enkel måte
noe av det som står i
læreboka om hvordan
jorda har blitt til
Kan angi plasseringen
til de fleste av
planetene i forhold til
sola
Kan redegjøre for
sammenhengen
mellom månens
bevegelse og
tidevannet.
Kan, ut fra læreboka
og filmen (…), fortelle
med egne ord om
hvordan jorda er blitt
slik vi kjenner den i
dag
Kan skille ut alle
planetenes avstand i
forhold til sola og
sammenligne
forholdene på noen av
disse
Kan sammenligne
jordas måne med
andre planeters måner.
Kan vurdere teoriene
om ”The big bang” og
sammenligne
utviklingen på jorda
med
skapelsesberetningen i
Bibelen
• Når det går inflasjon i
kriteriebruken!
Høy grad av
måloppnåelse
5-6
Kriterier – debattartikkel
INNHOLD
Teksten kommuniserer
Engasjement/
Kreativitet
Refleksjon/
Vurdering
Innsikt/kunnskap
Samsvar med oppgaven
OPPBYGGING
Behersker sjangeren
Tittel
Innledning/ingress
Bruk av virkemidler
Struktur/oppbygging
Eksempler/underbygging
Konklusjon/avslutning
SPRÅK
I samsvar med sjanger
Variert/klar
Setningsoppbygging
Tekstbinding
Ordvalg/ordtilfang
DET FORMELLE
Rettskriving
Tegnsetting
Avsnitt
ANDRE KRITERIER
Kildehenvisning
Middels måloppnåelse
3-4
Liten grad av
måloppnåelse
1-2
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser
Feedback på
oppgaver
Feedback på
prosessen
underveis
Feedback for å
styrke
selvregulering
Feedback på
person
Retter seg mot
selve oppgavens
innhold:
Rettet mer mot
prosessen mot info,
dvs hvordan
eleven håndterer
info:
Rettet mot å
aktivisere
kunnskap som
finnes hos eleven:
Retter seg mot
eleven som person:
-Her bør du ta mer
med om…
Eller om svaret er
rett eller galt
fordi…
-Der må du nok
redigere noe av
teksten slik at leser
forstår hva…
-Denne siden blir
bedre om du
bruker de
strategier du kan
for å sette opp…
-Du kan jo noe om
hvordan du åpner
en tekst…
-Du vet jo noe om
hvordan du løser
dette…
-Du er en flink
elev!
-Flott, Kari, du er
flink!
-Det er et
intelligent svar.
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser
Feedback på
oppgaver
Feedback på
prosessen
underveis
Feedback for å
styrke
selvregulering
Feedback på
person
Retter seg mot
selve oppgavens
innhold:
Rettet mer mot
prosessen mot info,
dvs hvordan
eleven håndterer
info:
Rettet mot å
aktivisere
kunnskap som
finnes hos eleven:
Retter seg mot
eleven som person:
-Her bør du ta mer
med om…
Eller om svaret er
rett eller galt
fordi…
-Der må du nok
redigere noe av
teksten slik at leser
forstår hva…
-Denne siden blir
bedre om du
bruker de
strategier du kan
for å sette opp…
-Du kan jo noe om
hvordan du åpner
en tekst…
-Du vet jo noe om
hvordan du løser
dette…
-Flink gutt, du har alt rett
-Du er en flink
elev!
-Flott, Kari, du er
flink!
-Det er et
intelligent svar.
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser
Feedback på
oppgaver
Feedback på
prosessen
underveis
Feedback for å
styrke
selvregulering
Feedback på
person
Retter seg mot
selve oppgavens
innhold:
Rettet mer mot
prosessen mot info,
dvs hvordan
eleven håndterer
info:
Rettet mot å
aktivisere
kunnskap som
finnes hos eleven:
Retter seg mot
eleven som person:
-Her bør du ta mer
med om…
Eller om svaret er
rett eller galt
fordi…
-Der må du nok
redigere noe av
teksten slik at leser
forstår hva…
-Denne siden blir
bedre om du
bruker de
strategier du kan
for å sette opp…
-Du kan jo noe om
hvordan du åpner
en tekst…
-Du vet jo noe om
hvordan du løser
dette…
-Du er en flink
elev!
-Flott, Kari, du er
flink!
-Det er et
intelligent svar.
Fra oppgave, til prosess og til selvregulering er effektiv feed back
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser
Feedback på
oppgaver
Feedback på
prosessen
underveis
Feedback for å
styrke
selvregulering
Feedback på
person
Retter seg mot
selve oppgavens
innhold:
Rettet mer mot
prosessen mot info,
dvs hvordan
eleven håndterer
info:
Rettet mot å
aktivisere
kunnskap som
finnes hos eleven:
Retter seg mot
eleven som person:
-Her bør du ta mer
med om…
Eller om svaret er
rett eller galt
fordi…
-Der må du nok
redigere noe av
teksten slik at leser
forstår hva…
-Denne siden blir
bedre om du
bruker de
strategier du kan
for å sette opp…
-Du kan jo noe om
hvordan du åpner
en tekst…
-Du vet jo noe om
hvordan du løser
dette…
-Du er en flink
elev!
-Flott, Kari, du er
flink!
-Det er et
intelligent svar.
For mye feed back på et område, eks prosesser, kan hindre lysten til å lære mer
Kriterier – debattartikkel
INNHOLD
Høy grad av
måloppnåelse
5-6
Middels måloppnåelse
3-4
x
Teksten kommuniserer
Engasjement/
Kreativitet
X
X
Refleksjon/
Vurdering
X
x
Innsikt/kunnskap
Samsvar med oppgaven
OPPBYGGING
X
X
Behersker sjangeren
Tittel
Innledning/ingress
Bruk av virkemidler
X
X
Struktur/oppbygging
X
X
X
X
Eksempler/underbygging
Konklusjon/avslutning
SPRÅK
X
X
I samsvar med sjanger
Variert/klar
Setningsoppbygging
Tekstbinding
Ordvalg/ordtilfang
DET FORMELLE
Rettskriving
Tegnsetting
Avsnitt
ANDRE KRITERIER
Kildehenvisning
X
x
X
X
X
x
x
Liten grad av
måloppnåelse
1-2
Hva vi kan håpe på….
• -Jeg tenker annerledes om elevenes
delaktighet nå enn før. VFL har gitt meg en ny
innfallsvinkel i å snakke med elevene om
faglig utvikling. De er mer delaktige i egen
læring, og læring og læringsprosessen står
mer sentralt
(lærer Midt-Troms nettverket i vurdering for læring 2012)
Vurdering for læring som reformide!
En reformide er en tanke som pakkes inn
og sendes videre.
Men det er den som pakker opp som
bestemmer hva det betyr.
Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015
• Utpakking av ideen!!
Skoleutvikling handler stort sett om å
pakke ut og oversette reformer og andre
idèer til den lokale kontekst
• Skoleutvikling har en
a) naturlig utviklingsside
(hverdagens
forandringer i stort og smått) (Rammer ny
vurderingspraksis beinhardt!!!!)
b) en prosjektorientert side( eks
reformer, K 06- Fra ord til handling,, satsinger
som Vurdering for læring,
u-trinnsatsingen osv)
(Gir en mulighet, men er strategiene rett???)
Skoleutvikling på fire nivåer
• Hvordan mobilisere den enkelte
arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke
forandringsprosesser?
• Hvordan mobilisere team/grupper til å skape
forandringer?
• Hvordan skape forandringsorienterte
skoler/organisasjoner?
• Hvordan kan større sosiale landskap
(nettverk, regioner osv) skape grunnlag for
forandringer?
Å lede er å tenke gjennom hvordan
andre mennesker lærer
• Du som leder andres kunnskapsutvikling;
hvilke tanker om læring gjør du deg når du
ser disse bildene??
Du som skal lede reformen; hvilke tanker har du
om hvordan reformer best innføres….?
• Overføringsmetaforen
(eks den tradisjonelle kursdagen)
• Deltakermetaforen
(Eks observere andres praksis,)
• Skapingsmetaforen
– (eks undersøkende praksisutvikling)
To ulike, men lignende perspektiv på læring
• Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at
god praksis i skolene ikke lukkes inne hos
enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som
dermed kan dra nytte av den.
• Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om
å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske
kapital som finnes i mange skoler for å skape ny
praksis: ”We now understand better than ever that
innovation is very often a social, interactive process
rather than one of individual creativity, and that
networks play a vital role in the creation and the
transfer of new knowledge and
innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85).
Å lede utviklingsarbeid i en skole, et
organisasjonspedagogisk problem
• Å ta lærernes hverdagsarbeid på alvor
• Å organisere et samarbeid om
hverdagsarbeidet
• Å lære av hverdagsarbeidet sammen
Forandringens mystikk
Re-fleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Re-aktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
4. Kreativitet
Hvilke ideer kan
Prøves?
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
STRUKTURELLE DIMENSJONER
I KOLLEKTIV LÆRING
(Ohlsson 1996)
Felles,
kollektivt
Felles
oppgaver
og regler
Felles
intensjon
Felles
refleksjon
OFFENTLIG SFÆRE
Individuelt
fortellinger
Konkret
handling
spesifikt
Privat sfære
generellt
Hva kjennetegner skolen som arbeidsplass?
• Løst koblet system
• Organisasjonsanarki
• Minikulturer
Ref Miles 1998, i Blossing)
overgang
Tap
Forlate
det
gamle
Gå
Inn
I
Det
nye
Avlæring
Usikkerhet,
angst
Utviklingsplanlegging
Visjons
bygging
Press
initiativ
Bemyn
digelse
Ressurs
overføring
Assistanse
Problem
løsning
DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELL
LÆRING!
Profesjonell
frihet
1960
Nasjonal Styring,
mål og resultat
1980
Datadreven
Forandring 1&2
1990
Prinsipp for:
Shensikt
Profesjonalitet
Sammenhenger
?????
De tre linsene som er i sving
Det
profesjonelle
Det
politiske
Det
administrativ
e
Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975)
Øyeblikket
Privatiserende
Konserverende
OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!
Integrasjon/sammenhenger
Den
læringsrike
skolen
Kollegialitet
Utviklingsorientert
Hovedmotsetninger
Individualisme
Isolasjonisme
privatisme
Kollegialitet
Samarbeid,
offentlighet
Ref Miles 1998, i Blossing)
overgang
Tap
Forlate
det
gamle
Gå
Inn
I
Det
nye
Avlæring
Usikkerhet,
angst
Utviklingsplanlegging
Visjons
bygging
Press
initiativ
Bemyn
digelse
Ressurs
overføring
Assistanse
Problem
løsning
Jakten på å holde fokus og avgrense
satsingsområder
•
Enkle ressurser: Investeringer i 1 faktor
eks redusering av klassestørrelse
• Sammensatte ressurser; investering i 2 faktorer
eks redusering av klassestørrelse pluss profesjonsutvikling i eks
undervisningsmetoder
•
Komplekse ressurser: kombinasjon av flere faktorer, tre eller flere; eks
redusere klassestørrelse, profesjonsutvikling(Metoder) og pedagogisk
ledelse
Elementer i et vellykket reformarbeid
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Noen få ambisiøse mål
En lederkoalisjon på toppen
Høy standard og høye forventninger
Kollektiv kapasitetsbygging med fokus på undervisning
Individuell kapasitetsbygging knyttet til undervisning
Innsamlede data til bruk i forbedringsstrategier
Intervensjon uten straff
Være på vakt mot distraksjoner
Være åpen, ubøyelig og by på stadige utfordringer
» Fullan s. 47 i Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker
Kollektiv kapasitet på skole og distriktsnivå
•
•
•
•
•
•
•
•
Fokus: eks lesing (og andre grunnleggende ferdigheter) jakten for
forbedringer; i undervisning og læringsresultat
Data: Bruk av resultater som grunnlag for å forbedre, ikke bare fastslå
Lederskap: Ledere som tar til seg kunnskap om eks lesing og samarbeider
med lærere om forbedringer
Ressurser; tildeling av ressurser må være i samsvar med fokus
Redusere distraksjoner: felles innsats for å hindre distraksjoner (byråkrati,
motstridende beskjeder, andre initiativ osv)
Lokalsamfunn: foresatte og lokalsamfunn involveres og griper inn når
elever dropper ut
Kommunikasjon: av kjernebudskapet; eks vi skal bli bedre å lese, skrive
og regne utover og innover. God praksis må kommuniseres
Lagånd:følelse av identitet og lagånd må utvikles og kommuniseres
– Eks Vi i Harstadskolen, Altaskolen, Tanaskolen, Gamvikskolen osv
Fullan, 2014 s. 61-62
Hvordan kan vi tenke oss dette, ut fra en
helhetlig perspektiv?
•
•
•
•
•
•
•
•
Hva slags kunnskap og ferdigheter har vi om fenomenet?
Hva er vår handlingsplan?
Hva slags strategier finnes for å møte motgang?
Hvordan mobilisere tiltro og energi til prosjektet?
Hvordan vet vi at det går fremover?
Har vi en forpliktelse til hva vi vil oppnå?
Hvilken støtte fra omgivelsene finnes?
Hvordan balanserer vi mellom frihet og kontroll?
Bermudatriangelet
(Basert på Lortie 1975)
HAR DU FYR LANGS
DIN LEI??????
Presentism
Privatism
Conservatism
OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!