Bilirubin - Sykehuset Østfold

Prosedyre Analyseregister SØ
Bilirubin
Analysenavn og prøvemateriale
Kode
Målemetode
Bakgrunn
Indikasjoner
Pasientforberedelser
Prøvetaking
Måleområde og måleusikkerhet
Referanseområde
Tolkning
Undersøkes hvor
Analysenavn og prøvemateriale
Bilirubin, total (totalbilirubin).
Serum, litiumheparin-plasma. (Tilsendte prøver kun serum).
Kode
BIL
Målemetode
Vanadat, endepunkt
Bakgrunn
Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hem, som er en viktig komponent i hemoglobin, myoglobin og diverse
enzymer. Hos voksne dannes omkring 500 umol bilirubin hvert døgn. Normalt kommer ca. 80% av bilirubinet fra
nedbrytning av gamle erytrocytter. Resten stammer fra hemoglobinnedbrytning pga. ineffektiv erytropoese og fra
nedbrytning av andre heme-holdige proteiner. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale systemet, er
nesten ikke vannløselig, og i plasma er det bundet til albumin. Ukonjugert bilirubin tas opp i levercellene, der det
konjugeres, hovedsakelig med glukuronsyre. Det konjugerte bilirubinet er vannløselig, og kommer over i tarmen
via gallen. I tarmen omdannes bilirubinet videre av bakterier. Hvis konsentrasjonen av konjugert bilirubin i plasma
stiger, kan noe utskilles i urin. Ved langvarig konjugert hyperbilirubinemi vil det dannes noe deltabilirubin, ved at
bilirubin bindes kovalent til albumin og glukuronsyren avspaltes.
S-bilirubin, total kan derfor bestå av 3 hovedfraksjoner:
- ukonjugert bilirubin, som er uløselig i vann og bundet til albumin.
- konjugert bilirubin, som er vannløselig og bare løst bundet til albumin.
- deltabilirubin, som er kovalent bundet til albumin.
Normalt forekommer praktisk talt bare ukonjugert bilirubin i plasma. Ved ukomplisert ikterus hos nyfødte og ved
hemolyse stiger konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin i plasma. Ved levercelleskade (for eksempel hepatitt) og
ved galleokklusjon diffunderer konjugert bilirubin tilbake til blod og konsentrasjonen av bilirubinkonjugater stiger.
Konjugeringsgraden kan variere. Lettes gallestasen, synker bilirubinkonsentrasjonen raskt, dels ved eliminasjon
via lever, dels via nyre. Dersom stasen har stått lenge nok til at deltabilirubin er dannet, synker
bilirubinkonsentrasjonen raskt den første tiden (utskillelse av konjugert bilirubin), deretter langsomt, fordi
Utarbeidet av:
Godkjent av: Rita Sannes, for avdelingssjef
Ansvarlig for redigering: Senter for Laboratoriemedisin
Dokument-ID: D31381
Versjonsnummer: 1.00
Gjelder fra: 25.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D31381
Dokumentnr.: A1/11.2-07
Versjonsnr.: 1.00
Side 2 av 3
deltabilirubin elimineres med samme halveringstid som albumin (2-3 uker). Tilstanden er viktig å kjenne til som
årsak til protrahert ikterus.
Ved lysbehandling av nyfødte dannes fotobilirubin ved isomerisk dreiing av bilirubinmolekylet. Fotobilirubin er
vannløselig og skilles ut i gallen uten konjugering.
Uttrykket "direkte-reagerende bilirubin" er mye brukt i eldre litteratur. Kjemisk og analytisk er direkte-reagerende
bilirubin dårlig standardisert. Både konjugert og deltabilirubin er direktereagerende.
Indikasjoner
Ikterus eller annen mistanke om lever- og/eller gallevegssykdom. Behandlingskontroll ved ikteriske tilstander.
Hemolytisk anemi.
Pasientforberedelser
Ingen
Prøvetaking





Min. mengde: 0,5 ml.
Gelglass.
Unngå langvarig stase.
Unngå hemolyse.
Beskyttes mot lys.
Måleområde og måleusikkerhet
0 – 598 µmol/l, 3%.
Referanseområde
Barn < 1 mnd: Vurderes individuelt
Kvinner og menn > 1 mnd.: 5 - 25 umol/L
Kommentar til referanseområde: Premature og syke nyfødte er mer utsatt for hjerneskade ved høy s-bilirubin.
Biologiske variasjoner: Konsentrasjonen kan stige ved faste.
Tolkning
Høye verdier sees ved lever- og gallevegssykdommer, og ved økt hemolyse.
Ukonjugert hyperbilirubinemi sees hos mange nyfødte, og skyldes nedsatt konjugeringsevne i leveren, kombinert
med relativt stor blodmasse og økt eytrocyttomsetning. Moderat høye verdier av ukonjugert bilirubin (inntil 90
umol/L) kan sees hos voksne med hemolyse og ved Gilberts syndrom. Mellom 1 og 10 % av normalbefolkningen
har dette syndromet, som er dominant arvelig og ytrer seg ved nedsatt konjugeringsevne i leveren.
Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin stiger ved faste og feber. Slike personer har normal leverfunksjon, men
har ofte hatt forlenget nyfødtikterus og har noe økt risiko for å utvikle bilirubingallestein.
Overveiende konjugert hyperbilirubinemi, med varierende innslag av deltabilirubin og stundom ukonjugert
bilirubin, sees ved levercelleskade (for eksempel ved hepatitt) og ved kolestase.
Feilkilder: Der preanalyttiske forhold som hemolyse og lipemi kan påvirke prøveresultatet, blir ikke prøven
monitorert. Ny prøve anbefales.
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D31381
Undersøkes hvor
Fredrikstad, Moss, Sarpsborg
Slutt på Prosedyre
Dokumentnr.: A1/11.2-07
Versjonsnr.: 1.00
Side 3 av 3