Prosedyre Analyseregister SØ Bilirubin Analysenavn og prøvemateriale Kode Målemetode Bakgrunn Indikasjoner Pasientforberedelser Prøvetaking Måleområde og måleusikkerhet Referanseområde Tolkning Undersøkes hvor Analysenavn og prøvemateriale Bilirubin, total (totalbilirubin). Serum, litiumheparin-plasma. (Tilsendte prøver kun serum). Kode BIL Målemetode Vanadat, endepunkt Bakgrunn Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hem, som er en viktig komponent i hemoglobin, myoglobin og diverse enzymer. Hos voksne dannes omkring 500 umol bilirubin hvert døgn. Normalt kommer ca. 80% av bilirubinet fra nedbrytning av gamle erytrocytter. Resten stammer fra hemoglobinnedbrytning pga. ineffektiv erytropoese og fra nedbrytning av andre heme-holdige proteiner. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale systemet, er nesten ikke vannløselig, og i plasma er det bundet til albumin. Ukonjugert bilirubin tas opp i levercellene, der det konjugeres, hovedsakelig med glukuronsyre. Det konjugerte bilirubinet er vannløselig, og kommer over i tarmen via gallen. I tarmen omdannes bilirubinet videre av bakterier. Hvis konsentrasjonen av konjugert bilirubin i plasma stiger, kan noe utskilles i urin. Ved langvarig konjugert hyperbilirubinemi vil det dannes noe deltabilirubin, ved at bilirubin bindes kovalent til albumin og glukuronsyren avspaltes. S-bilirubin, total kan derfor bestå av 3 hovedfraksjoner: - ukonjugert bilirubin, som er uløselig i vann og bundet til albumin. - konjugert bilirubin, som er vannløselig og bare løst bundet til albumin. - deltabilirubin, som er kovalent bundet til albumin. Normalt forekommer praktisk talt bare ukonjugert bilirubin i plasma. Ved ukomplisert ikterus hos nyfødte og ved hemolyse stiger konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin i plasma. Ved levercelleskade (for eksempel hepatitt) og ved galleokklusjon diffunderer konjugert bilirubin tilbake til blod og konsentrasjonen av bilirubinkonjugater stiger. Konjugeringsgraden kan variere. Lettes gallestasen, synker bilirubinkonsentrasjonen raskt, dels ved eliminasjon via lever, dels via nyre. Dersom stasen har stått lenge nok til at deltabilirubin er dannet, synker bilirubinkonsentrasjonen raskt den første tiden (utskillelse av konjugert bilirubin), deretter langsomt, fordi Utarbeidet av: Godkjent av: Rita Sannes, for avdelingssjef Ansvarlig for redigering: Senter for Laboratoriemedisin Dokument-ID: D31381 Versjonsnummer: 1.00 Gjelder fra: 25.02.2015 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D31381 Dokumentnr.: A1/11.2-07 Versjonsnr.: 1.00 Side 2 av 3 deltabilirubin elimineres med samme halveringstid som albumin (2-3 uker). Tilstanden er viktig å kjenne til som årsak til protrahert ikterus. Ved lysbehandling av nyfødte dannes fotobilirubin ved isomerisk dreiing av bilirubinmolekylet. Fotobilirubin er vannløselig og skilles ut i gallen uten konjugering. Uttrykket "direkte-reagerende bilirubin" er mye brukt i eldre litteratur. Kjemisk og analytisk er direkte-reagerende bilirubin dårlig standardisert. Både konjugert og deltabilirubin er direktereagerende. Indikasjoner Ikterus eller annen mistanke om lever- og/eller gallevegssykdom. Behandlingskontroll ved ikteriske tilstander. Hemolytisk anemi. Pasientforberedelser Ingen Prøvetaking Min. mengde: 0,5 ml. Gelglass. Unngå langvarig stase. Unngå hemolyse. Beskyttes mot lys. Måleområde og måleusikkerhet 0 – 598 µmol/l, 3%. Referanseområde Barn < 1 mnd: Vurderes individuelt Kvinner og menn > 1 mnd.: 5 - 25 umol/L Kommentar til referanseområde: Premature og syke nyfødte er mer utsatt for hjerneskade ved høy s-bilirubin. Biologiske variasjoner: Konsentrasjonen kan stige ved faste. Tolkning Høye verdier sees ved lever- og gallevegssykdommer, og ved økt hemolyse. Ukonjugert hyperbilirubinemi sees hos mange nyfødte, og skyldes nedsatt konjugeringsevne i leveren, kombinert med relativt stor blodmasse og økt eytrocyttomsetning. Moderat høye verdier av ukonjugert bilirubin (inntil 90 umol/L) kan sees hos voksne med hemolyse og ved Gilberts syndrom. Mellom 1 og 10 % av normalbefolkningen har dette syndromet, som er dominant arvelig og ytrer seg ved nedsatt konjugeringsevne i leveren. Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin stiger ved faste og feber. Slike personer har normal leverfunksjon, men har ofte hatt forlenget nyfødtikterus og har noe økt risiko for å utvikle bilirubingallestein. Overveiende konjugert hyperbilirubinemi, med varierende innslag av deltabilirubin og stundom ukonjugert bilirubin, sees ved levercelleskade (for eksempel ved hepatitt) og ved kolestase. Feilkilder: Der preanalyttiske forhold som hemolyse og lipemi kan påvirke prøveresultatet, blir ikke prøven monitorert. Ny prøve anbefales. Sykehuset Østfold Dokument-ID: D31381 Undersøkes hvor Fredrikstad, Moss, Sarpsborg Slutt på Prosedyre Dokumentnr.: A1/11.2-07 Versjonsnr.: 1.00 Side 3 av 3
© Copyright 2024