Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith

Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith-Sivertsen
Partiene Rødt og Miljøpartiet De Grønne er enige om å fremme mistillitsforslag mot
byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) i henhold til kapittel 8 i reglement for Bergen bystyre
Begrunnelsen for mistillitsforslaget gjelder dels byrådslederens manglende ivaretakelse av
oppgaver som etter gjeldende, vedtatte retningslinjer tilligger byrådslederen, og dels
byrådslederens ansvar - som leder for hele byrådet – for at de enkelte byrådene og byrådet
som kollektiv ivaretar sine oppgaver på en forsvarlig måte.
Blant de virkemidler som bystyret har for å påtale forsømmelser fra byrådets side, er
mistillitsforslag formelt sett et meget kraftig virkemiddel. Dette tilsier at det bare brukes når
saken er svært viktig, og når handlingen eller mangelen på handling innebærer et klart
tillitsbrudd sett i forhold til de forventninger som bystyret med rimelighet må kunne ha til
hvordan saken blir håndtert. Vi mener at vi i dette tilfellet står overfor en slik situasjon.
I dette tilfellet gjelder saken det største, politisk frambrakte helseproblemet i Bergen, nemlig
den helsefarlige luftforurensningen. Det foreligger etter hvert en omfattende vitenskapelig
dokumentasjon på at det er meget store helsemessige skadevirkninger av høyt innhold av
svevestøv og NO2 i den luften folk puster inn. En av de siste rapportene som er framlagt om
dette, er skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet, Statens Vegvesen og Medisinsk fakultet
ved Universitetet i Oslo. En av forfatterne, sjefingeniør Pål Rosland i Statens Vegvesen,
oppsummerer rapportens konklusjoner slik i et intervju med VG 16. desember 2014: «Vi har
dokumentert at det er høyere dødelighet i hovedstaden etter dager med høy forurensning».
Rapporten inneholder undersøkelser av om lag 50 000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år, for å
finne effekten av dager der luftforurensningen er særlig høy. Rapporten konkluderer med at
flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning, og
dødeligheten er høyest tre til fem dager etter at forurensningen når sine toppnivåer.
Som kjent har dette problemet et omfang av slikt alvor at også ESA har engasjert seg, og den
nettopp framlagt saken om tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen er direkte
foranlediget av ESAs krav om redegjørelse og tiltak.
Onsdag 21. januar omkring kl 1300 viste målingene ved Danmarks plass at innholdet av
svevestøv hadde kommet opp på rødt nivå. Det forelå meteorologiske varsler allerede tidligere
i uken om at luftkvaliteten kunne bli så dårlig midt i uken, og varslene omfattet både
onsdagen og torsdagen.
Bergens Tidende brakte på sine nettsider en fyldig – og sjokkerende – beskrivelse av hvordan
de ble møtt da de henvendte seg til Bergen kommune for å undersøke hvilke tiltak kommunen
hadde iverksatt. I oppslaget «Fulgte ikke egen kriseplan» ble det beskrevet slik 22. januar:
Da målingene onsdag bikket både oransje og rødt nivå, hadde ikke byrådsleder
Martin Smith-Sivertsen (H) noe å gjøre med kriseplanen. Det bekrefter hans politiske
rådgiver Eirik Tenfjord i en e-post til BT:
«Eva Hille har koordinert informasjonsarbeidet i forbindelse med den høye målingen
av svevestøv ved Danmarks plass kl. 13.00».
Hille er informasjonsdirektør i Bergen kommune. I kommunens kriseplan har ikke
informasjonsavdelingen andre ansvarsområder enn å holde media løpende informert i
perioder med svært dårlig luft.
Onsdag tok det over tre timer og gjentatte purringer før Hille svarte på BTs spørsmål om
hvilke tiltak som ble iverksatt fra kommunens side.
- Tiltaket fra vår side er at det ble lagt ut helseråd på våre nettsider, sier Hille.
At kommunen ikke varslet om luften før varsellampene blinket rødt, forklarer hun med at
det bare gikk to timer fra målingene skiftet fra gult, via oransje, til rødt.
At vi alle var så heldige at perioden med særlig høy luftforurensning var kort denne gang, kan
ikke berettige den måten kommunen håndterte situasjonen på. Det forelå varsler om farlig
forurensningsnivå også torsdag. Den rapporten som vi refererte til foran, påpeker at
helseskadene kommer allerede etter kort tids eksponering for skadelig luftforurensning. Det er
derfor en helt uforsvarlig strategi å satse på at man kan «se det an» og se om det høye nivået
varer. Det er nødvendig å reagere på grunnlag av varsler og forventninger, ikke vente til
skadelig nivå er nådd.
Den beredskapsplanen med tilhørende tiltakskort som var gjeldende på det tidspunkt da dette
skjedde, ble vedtatt av byrådet 17. november 2011 i sak 1498-11. Den var mer omfattende
enn den beredskapsplanen som hadde gjeldt inntil da. Den ble revidert på bakgrunn av de
dramatiske erfaringene vinteren 2010-2011. Den skjerpede beredskapsplanen ble behandlet av
byrådet etter oppdrag fra bystyret, som 24. januar 2011 behandlet en evaluering av strakstiltak
mot lokal luftforurensning vinteren 2010. Punkt 10 i bystyrets vedtak lød slik:
«Beredskapsplanen skal oppdateres i samsvar med evalueringsrapporten, etter som flere tiltak
i beredskapsplanen foreslås som permanente tiltak.»
Selv om beredskapsplanen av 17. november 2011 ikke i seg selv er bystyrebehandlet, noe vi
mener er kritikkverdig, er den utarbeidet med bakgrunn i bystyrets instruks 24. januar 2011,
og med grunnlag i bystyrets delegering av beslutningsmyndighet til byrådet. Både gjennom
protokollene fra byrådets møter og på annen måte har beredskapsplanen vært kjent for
bystyrets medlemmer, og det sier seg selv at bystyret da må kunne basere seg på at planen
faktisk anses som gjeldende og at den følges.
Det blir dermed ganske spesielt når BT i det refererte oppslaget også kan fortelle dette:
Som forklaring på hvorfor byrådsleder Smith-Sivertsen ikke involverte seg i
krisearbeidet, sier rådgiveren hans at byrådet nå forholder seg til den nye
beredskapsplanen.
Denne er fremdeles ikke vedtatt og skal først opp i bystyret neste uke. I den nye planen
har ikke byrådslederen ansvar for å følge opp tiltakene i beredskapsplanen.
I sin redegjørelse for bystyret 26. januar bekreftet byrådsleder Martin Smith-Sivertsen at man
hadde forholdt seg til den nye planen, som først ble behandlet av bystyret den dagen.
Det er et problem at det visstnok ikke er journalført hva som er gjort og når det er gjort. Men
det avgjørende er hva byens befolkning merker av tiltak, og hva byens medier vet. Disse
mediene er helt sentrale i informasjonsarbeidet overfor befolkningen, bl.a. når det gjelder å
formidle råd om hvordan folk skal forholde seg. Hvor utilfredsstillende dette ble håndtert,
framgår allerede av det vi har referert foran fra BTs oppslag 22. januar. Vi finner grunn til å
referere litt mer fra BTs gjengivelse av samtalen med kommunens informasjonsdirektør:
På spørsmål om kommunen har satt opp en målestasjon på Fjøsanger, som er et av
krisetiltakene når malingene blir oransje, svarer hun at hun ikke vet om det er skjedd.
- Har dere anmodet havnen om å flytte ut båter og veikontoret om å innføre
enveiskjøring?
- Det gikk ut et varsel til anleggseierne om at de burde vurdere å iverksette tiltak
dersom det kom dårlig luft. Det ble sendt ut allerede mandag.
- Har det vært kommunikasjon med dem i dag.
- Det kjenner jeg ikke til. Men jeg ville tatt kontakt med dem, da får du vite hva som er
iverksatt.
- Kjenner ikke kommunen til hvilke tiltak de har iverksatt?
- Kommunen kjenner vel til det, selv om jeg ikke vet det.
- Når skal kommunen finne ut av hvilke tiltak de andre har iverksatt?
- Jeg kjenner til at det har vært kommunikasjon mellom oss og dem. Så det skal jeg
finne ut av.
Informasjonssjefen sier videre at det ikke ble kalt inn til beredskapsråd, slik tiltaksplanen sier,
fordi perioden med dårlig luft var så kort.
Vi gjengir så mye fra BTs dekning både fordi innholdet i seg selv er viktig, og fordi det er
svært alvorlig at BT som den kanskje viktigste av byens informasjonskanaler møter en
kommune som ikke evner å gi presise svar og anvisninger på hvordan denne viktige
utfordringen møtes.
Det skinner tydelig igjennom at kommunens koordinerende grep om denne situasjonen er
høyst mangelfullt.
Slik vi ser det, viser det som skjedde da det i uke 4 oppsto en varslet, farlig luftforurensning,
at byrådet med byrådslederen i spissen ikke evnet og kanskje heller ikke ønsket å møte den
forestående utfordringen med den handlekraft som utfordringens alvor skulle tilsi, og som
beredskapsplanen la opp til.
Vi anser dette for å være svært alvorlig. Den «vente og se hvordan det utvikler seg»holdningen som ble vist – og som er blitt uttrykt etterpå – gjør at vi ikke har tillit til
byrådslederens vilje og evne til handling.
VI er derfor kommet til at vi må fremme følgende forslag:
«Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) har ikke bystyrets tillit».
Bergen, 2. februar 2015
Sondre Båtstrand
Miljøpartiet De Grønne
Torstein Dahle
Rødt