1. No category

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Angst
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Definisjon
Angst er fysiologiske reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlig. Angsttilstander
er tilstander med fremtredende angstsymptomer og som ikke er ledd i annen psykiatrisk sykdom; f.eks. agorafobi,
sosial fobi, panikklidelse, generalisert angstlidelse og obsessiv kompulsiv lidelse. Angstsymptomer er vanlige
tilleggssymptomer ved mange (de fleste) andre psykiatriske lidelser og ved somatiske tilstander.
Årsaker/risikofaktorer
Akutt angst har mange forskjellige årsaker, f.eks. somatisk sykdom, misbruk av psykoaktivt stoff, forverring av
annen psykisk lidelse.
Symptomer/tegn
Angstsymptomer kan inndeles i:
Fysiske symptomer
 Fra hjertet: Hjertebank, takykardi, brystsmerter
 Fra lungene: Pustebesvær, hyperventilasjon, kvelningsfornemmelse
 Fra mage-tarmkanalen: Munntørrhet, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré
 Fra nervesystemet: Skjelving, svimmelhet, uklart syn, nummenhet, svetting, varme-/kuldefølelse, parestesier i
ekstremitetene, muskelspenninger
Psykologiske symptomer
 Derealisering, depersonalisering, frykt for å bli gal, dødsangst, sinne, irritabilitet, konsentrasjons- og
hukommelsesproblemer, tvangstanker og -handlinger og generell indre uro.
Symptomer/tegn ved de ulike primære angstlidelser





Agorafobi: Angst for åpne plasser, folkemengder, frykt for å forlate hjemmet.
Sosial fobi: Frykt for å bli gransket kritisk av andre mennesker. Unngår sosiale situasjoner.
Panikklidelse: Tilbakevendende anfall av alvorlig panikkangst som er uforutsigbare og ikke begrenset til
spesielle situasjoner.
Generalisert angstlidelse: ”Frittflytende” angstsymptomer til stede nesten daglig, og som ikke er begrenset til
spesielle situasjoner.
Obsessiv kompulsiv lidelse: Tilbakevendende tvangstanker og/eller -handlinger.
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26747
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 05.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D26747
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 2
Systematisk tilnærming
Kartlegg hvorvidt angstssymptomene er psykisk eller somatisk betinget. Somatisk og nevrologisk undersøkelse
skal/bør utføres. Vurder urinscreening for rusmidler/medikamenter (OBS begjæring av faglig ansvarlig). Utvidede
blodprøver, EKG (hjertesymptomer og alder over 40 år), røntgen thorax etc. må vurderes om symptomene tilsier
dette. Bruk ev. Klinisk angstskala (KAS) for å vurdere angstsymptomenes alvorlighetsgrad.
Differensialdiagnoser
Somatisk sykdom
 Kardiovaskulær tilstand: Angina pectoris, hjerteinfarkt, arytmier, hjerteinsuffisiens, hypertensjon
 Respiratorisk tilstand: Astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, lungeemboli
 Endokrin tilstand: Hypertyreose, hypoglykemi, menopause, parathyreoidea-lidelser, feokromocytom,
insulinom, karsinoid tumor
 Nevrologisk tilstand: Transistorisk cerebral ischemi, epilepsi, migrene, tumor, blødning, multippel sklerose
 Medikamenter / rusmidler
 Angstsymptomer pga. misbruk av psykoaktivt stoff (især kokain, amfetamin, cannabis)
 Angstsymptomer pga. medikamenter (f.eks. selektive serotoninreopptakshemmere, antikolinergika,
antipsykotika)
 Abstinenstilstand (især alkohol og benzodiazepiner)
Psykisk sykdom
Andre psykiske lidelser som gir angst som symptom.
Akutt behandling/tiltak
Miljøterapeutiske tiltak
Behandler må opptre beroligende samtidig som alvorlig somatisk tilstand utelukkes. Man kan forsøke å instruere
pasienten i å stramme og slappe av i store muskelgrupper. Ved angstrelatert hyperventilasjonsanfall kan
pasienten instrueres i å puste langsomt og dypt, ev. puste 10-12 ganger inn i en papirpose som holdes over munn
og nese.
Medikamentell behandling
Medikamenter bør vurderes ved høyt lidelsestrykk (bruk ev. Klinisk angst skala) og lengrevarende symptomer.
Noen ganger kan det være nødvendig med et beroligende medikament før man kan snakke med pasienten.
Ved valg av medikament kan man følge denne listen:
1. valg: Tbl. hydroksyzin (Atarax ®) 25-50 mg inntil x 3 p.o. eller tbl. klorprotiksen (Truxal ®) 15-30 mg inntil x 3 p.o.
2. valg: Tbl. oksazepam (Sobril ®) 10-25 mg inntil x 4 p.o.
OBS Vurder nøye forordningen av benzodiazepiner da misbrukspotensialet er stort hos angstpasienter!
Ved panikkangstanfall med hjertebank og takykardi kan det forsøkes tbl. propranolol (Pranolol ®) 10-40 mg p.o.
inntil x 4 (økes forsiktig).
Antidepressiva i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller tricykliske antidepressiva (TCA) er 1.
valg ved langtidsbehandling av angstlidelser. Disse medikamentene er imidlertid ikke egnet for akutt behandling
av angst da virkningen først inntrer etter 1-2 uker.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje