Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen

LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Kroppslig lek, fysisk miljø
og helse i barnehagen
Barn er kroppslige i sin væremåte og dette bør ivaretas i barnehagen.
Hvordan er barns mulighet for kroppslig lek og fysisk aktivitet i barnehagehverdagen – slik at de kan få puls over hvilenivå, bli varme, røde i kinnene
og kanskje svette? Er det bare å slippe barna ut til frilek på utelekeplassen
– så kommer den kroppslige leken av seg selv?
HEID OSNES ([email protected]) er
førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
og HILDE NANCY SKAUG (Hilde-Nancy.
[email protected]) er høgskolelektor samme sted
(private bilder).
Helse får mye oppmerksomhet for tiden, og fysisk aktivitet
og kosthold blir spesielt fokusert. Det er godt dokumentert
at regelmessig fysisk aktivitet er en viktig helsefremmende
faktor og et virkemiddel for å forebygge og behandle ulike
sykdommer og plager. Helsedirektoratet (2014) anbefaler
barn å være fysisk aktive minst en time hver dag. Aktiviteten
bør være variert og ha moderat eller høy intensitet. I tillegg
bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke
inkluderes minst tre ganger i uken. Det anbefales også å redusere tiden barn sitter i ro.
Det er gjennomført et begrenset antall studier av førskolebarns fysiske aktivitet. Undersøkelser vi kjenner til viser at
barna jevnt over ikke tilfredsstiller helsemyndighetenes
anbefalinger (Giske et al 2010, Sallis et al 2000, Gubbels et al
2011, Tucker 2008). Ett av kriteriene for anbefalt helserelatert
fysisk aktivitet er, som nevnt, at aktiviteten må ha moderat
eller høy intensitet. I vår forskning har vi studert intensiteten
i barnehagebarns fysiske aktivitet inne, på utelekeplassen og
i naturen. Formålet er å få mer kunnskap om sammenhengen
mellom lekens intensitet og det fysiske miljøet den forekommer i.
Våre data kan ikke si noe om hvor lenge barna leker med
intensitet anbefalt av helsemyndighetene. Ut fra et helseper18 | første steg nr 2|2015
spektiv er det imidlertid interessant å se i hvilken grad barns
kroppslige lek forekommer med høy eller moderat intensitet.
Barna selv tenker selvsagt ikke på dette når de leker. De leker
og herjer for lekens skyld. Barndommen er en viktig periode for
å etablere gode helsevaner og for å oppleve glede i bevegelse.
Barnehagen bør være en helsefremmende arena der fysisk
aktivitet er en naturlig del av hverdagen. I barnehagesammenheng vil fysisk aktivitet være det vi kaller kroppslig lek.
Dette er lek som foregår med moderat til høy intensitet med
puls over hvilenivå. (Osnes, Skaug og Kaarby 2010). Dette vil si
lek hvor barna enten beveger seg i høyt tempo og/eller bruker
mye muskelkraft.
METODISKE TILNÆRMINGER
Vi har observert 211 barn i alderen ett til seks år i barnehager
i Oslo, Akershus eller i kommunene rundt. Utvalget består av
66 prosent gutter og 34 prosent jenter. Barna er observert på
tilfeldige tidspunkt i løpet av barnehagehverdagen. Observasjonene er foretatt i perioden fra november til midten av
februar i 2010–2013. Observasjonene inne i barnehagene er
foretatt i tradisjonelle avdelingsrom, puterom, gang, garderobe
eller i spesialrom som gymsal eller tilsvarende. Utelekeplassene er ulikt utformet og varierer i forhold til areal, topografi,
grøntområder, type og antall utelekeplassutstyr, m.m. «Natur»
i denne undersøkelsen er stort sett skog eller mindre, naturlignende område hvor det er både trær, busker, ujevnt naturlig
underlag og noe dyr- og fugleliv.
Vi utviklet et observasjonsskjema (Figur 1) etter inspirasjon
fra Brown et al (2006). Skjemaet består av 24 identiske kolonner (observasjoner). Figur 1 viser kun de to første kolonnene.
Det ble observert og registrert hvert 30. sekund, slik at hver
observasjonsøkt varte i 12 minutter.
Observasjon
1
2
Fysisk miljø
(sett kryss)
— Inne
— Utelekeplass
— Naturmiljø
— Inne
— Utelekeplass
— Naturmiljø
benyttet også observasjonsskjemaet i barnehagen i andre faglige sammenhenger. Mange studenter opplevde at dette var
et godt verktøy og hjelpemiddel i kartlegging av enkeltbarns
kroppslige lek i ulike miljøer.
RESULTATER OG DISKUSJON
AKTIVITETSNIVÅ I TRE ULIKE MILJØER
60
Hva leker barnet –
type kroppslig lek?
50
—
—
—
—
Nei
Ja – andre jenter
Ja – andre gutter
Ja – både jenter
og gutter
Utstyr i leken
40
Prosent
Kontakt med andre — Nei
barn i leken?
— Ja – andre jenter
(sett kryss)
— Ja – andre gutter
a – både jenter
—J
og gutter
Lav
30
Moderat
Høy
20
10
Aktivitetsnivået
i leken
(sett kryss)
— Lavt
— Moderat
— Høyt
— Lavt
— Moderat
— Høyt
Voksen-deltagelse
(sett kryss)
— Ingen kontakt
— Kroppslig
deltagende
— Ikke kroppslig
deltagende
— Ingen kontakt
— Kroppslig
deltagende
— Ikke kroppslig
deltagende
Barns uttrykk for
trivsel i leken
Figur 1. Observasjonsskjemaet1
Som skjemaet over viser, observerte vi hva barna lekte, hvilket
utstyr eller leketøy de brukte, intensiteten i leken, hvem de
eventuelt lekte med, i hvilken grad voksne hadde kontakt med
barna i leken, og hvordan barna trivdes. I tillegg registrerte vi
barnets alder og kjønn. I denne artikkelen presenterer vi funn
som viser sammenhenger mellom lekens intensitet og fysisk
miljø. I manualen til observasjonsskjemaet er det å gå, sitte
og stå typiske aktiviteter med lav intensitet, mens moderat og
høy intensitet krever større anstrengelser som for eksempel
gå i motbakke, løpe eller lignende.
Deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved
Høgskolen i Oslo og Akershus – HiOA2 - fikk opplæring i bruk
av observasjonsskjemaet og utførte observasjonene. To og to
studenter observerte det samme barnet til samme tid. Grad av
samsvar mellom observasjonene (interreliabilitet) var gjennomsnittlig 85 prosent, hvilket indikerer at dataene er til å
stole på. En del av deltidsstudentene som deltok i prosjektet
1 Dette skjemaet er noe komprimert i forhold til originalen
2 Følgende studentkull ved Barnehagelærerutdanningen (Førskolelærerutdanningen) ved HIOA deltok i observasjonene: 2010-2011, 2011-2012 og 2012-2013
0
Utelekeplass
Inne
Natur
Fysisk miljø
Figur 2: Intensitet i kroppslig lek i tre ulike miljøer
Figur 2 viser barnas aktivitetsnivå i tre miljøer. Rundt 70
prosent av leken i natur har moderat eller høy intensitet slik
helsemyndighetene anbefaler. Inne og på utelekeplassen har
omtrent halvparten av leken lav intensitet.
En forklaring på at leken har høyere intensitet i naturen,
kan være at det er større variasjon av lekemuligheter her enn
i de to andre miljøene. Barna ser egne muligheter i terrenget
avhengig av tidligere erfaringer og opplevelse av egen mestringskompetanse. Dette kaller Gibson (1979) «affordance»
som vi kan forklare som innbydelser, invitasjoner eller handlingsmuligheter for hvert enkelt barn. Ut fra vårt syn om at
barn er kroppslige og at de lærer og erfarer gjennom kropp og
bevegelse, vil det være naturlig at barn vil utforske egen kropp
og bevegelse i samspill med naturelementene.
Det er overraskende at intensiteten i leken på utelekeplassen
ikke er høyere enn inne. Våre funn bekrefter dermed ikke tidligere forskning som viser at barns aktivitetsnivå er høyere ute enn
inne (Gubbels et al 2011, Giske et al 2010). Hvorfor er det slik?
Innendørs er det ofte mindre muligheter for vilter lek, både
ut fra tilgjengelig utstyr, møblering av rommene og ulike regler
for inneleken. Med bakgrunn fra diskusjoner med våre studenter, opplever vi at det er en holdning i barnehagene at det
er på utelekeplassen at barna får herje og utfolde seg i leken,
slik at de får dekket sitt behov for fysisk aktivitet. Barnehagemyndighetene anbefaler at uteområdene skal være minst seks
ganger større enn innearealene, nettopp for at barna skal få
muligheter til kroppslig utfoldelse (Kunnskapsdepartementet
2006). Så hvorfor finner vi ikke at leken utendørs er mer vilter
enn leken som foregår inne i barnehagen?
Noe av forklaringen kan være knyttet til hvordan utelekeførste steg nr 2|2015
| 19

LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
plassen er utformet. Forskjellen mellom inne og ute er kanskje
ikke så stor som vi tror. Både inne og på utelekeplassen kan
møbler og utstyr oppfattes stereotypt og som innbyr til gitte
bevegelsesløsninger. I tillegg er det regler både inne og ute
som styrer hvor og hva barna kan leke til ulike tidspunkter.
TYPE LEK I TRE ULIKE MILJØER
45
40
I prosent
35
30
25
20
15
10
5
0
Gå
Sitte
Løpe
Type lek
Inne
Utelekeplass
Ake
Stå
Annet
Natur
Figur 3. Type lek i tre ulike miljøer
Figur 3 viser hvilke aktiviteter eller bevegelser barna utfører
inne, på utelekeplassen og i natur. Kategorien «annet» består av
bevegelser som klatre, hoppe, danse, gå på ski, balansere, kaste/
ta imot, m.m. Inne og på utelekeplassen ser vi at i underkant
av 50 prosent av barna står, går eller sitter. Dette kan forklare
hvorfor en så stor andel av barna har lav intensitet i den kroppslige leken i disse miljøene (se figur 2).
I naturen er det færre barn som sitter og står, men også mange
barn som går rundt. At intensiteten i leken samlet sett i naturen
er høyere enn inne og på utelekeplassen, kan kanskje forklares
med at barna anstrenger seg mer når de går opp bratte bakker,
går fortere eller vasser i snø. I naturen ser vi også at mange løper.
Både i naturen og på utelekeplassen er det mange barn som aker.
JENTERS OG GUTTERS KROPPSLIGE LEK
I ULIKE FYSISKE MILJØ
70
60
50
Prosent
DE YNGSTE OG DE ELDSTE BARNAS
KROPPSLIGE LEK
40
30
Lav
60
20
Moderat
50
10
40
0
70
Prosent
Figur 4 viser lekens intensitet i ulike miljø for de yngste barna
(ett til tre år) og de eldste (fire til seks år). Når vi slår sammen
moderat og høy intensitet, ser vi at intensiteten i leken er
omtrent på samme nivå inne og på utelekeplassen, men lavere
enn i natur, i hver av aldersgruppene. De eldste har gjennomgående høyere intensitet i leken inne og på utelekeplassen enn
de yngste.
I natur, derimot, finner vi et annet og noe overraskende
mønster. Her er intensiteten i leken omtrent like høy hos de
yngste og eldste. Hvorfor er det slik?
Inne og på utelekeplassen kan det ofte være trangt om
plassen og kamp om leker og utstyr. Ofte brøyter de eldste
barna seg vei og velger først hva og hvor de vil leke. I naturen
derimot, er det flere handlingsmuligheter både for de yngste
og eldste barna. I skogen er det ulikt underlag og vegetasjon
og terreng gir mulighet for mer variert lek. Det kan da være
lettere, også for de yngste, å finne handlingsmuligheter som
passer for den enkelte.
Wolf (2014) sier at impulsen er lekens motiverende kraft.
Impulser i lek kan blant annet oppstå ut fra inspirasjon fra
omgivelsene som for eksempel «rommet» leken foregår i. For
mange barn på småbarnsavdelinger, er det å være i skogen nytt
og spennende. Kan det bety at naturens variasjon og fleksibilitet i forhold til form og struktur trigger de yngste barnas
nysgjerrighet og utforskertrang i større grad enn de eldre?
Kanskje de yngste barna bruker kroppen og sansene mer enn
de eldste, til å prøve ut hvordan omgivelsene fungerer og hva
ting kan brukes til. For å få mer kunnskap om dette, er det
behov for mer forskning.
30
Høy
Lav
Moderat
20
Høy
10
Fysisk miljø og kjønn
Figur 5: Intensiteten i leken til jenter og gutter i ulike fysiske miljø
0
Fysisk miljø og aldersgrupper
Figur 4: Intensitet i leken til de yngste og eldste barna i ulike fysiske miljø
20 | første steg nr 2|2015
Figur 5 viser lekens intensitet i ulike miljø i forhold til kjønn.
Vi har valgt å skille mellom jenter og gutters kroppslige lek
for å avdekke eventuelle likheter og ulikheter som kan være
av betydning for barns lek og utvikling. Våre funn viser at
gutter har jevnt over en høyere intensitet i leken enn jenter, i
alle miljøer. Både jenter og gutter har høyere intensitet i leken
i natur enn inne og på utelekeplassen. Dette kan bety at både
jenter og gutter finner flere handlingsmuligheter (affordances)
i naturen enn inne og på utelekeplassen. Forskjellen mellom
intensiteten i leken til jenter og gutter er omtrent like stor i
alle tre miljøene.
Våre data bekrefter tidligere funn om kjønnsforskjeller i
den kroppslige lekens intensitet (Sallis et al 2000, Pate et al
2004, Tucker 2008). Kan genetiske forskjeller forklare ulik
intensitet i leken til jenter og gutter?
Noen bruker biologisk kjønn for å forklare hvorfor jenter og
gutter viser ulik adferd i enkelte situasjoner. Vi er mer opptatt
av sosialt kjønn, som kan beskrives som kjønnsforskjeller
skapt gjennom samspill og interaksjon med andre. Er det slik
at forskjell i oppdragelse og kultur kan forklare ulik intensitet
i leken til jenter og gutter?
Barnehagens kultur gjenspeiles i hvordan kjønn
kommuniseres (verbalt og kroppslig) og hvordan jenter og
gutter behandles likt eller ulikt av både barn og voksne. Flere
studier fra barnehagefeltet viser at de voksne legger til rette
for og motiverer gutter til større utfordringer i den kroppslige
leken enn jenter (Ärlemalm-Hagsèr og Samuelsson 2009).
Dette foregår blant annet ved at voksne kommuniserer annerledes med gutter enn med jenter, og at jenter og gutter får ulik
tilbakemelding på identisk lik atferd (Andresen 1990).
I barnehagen lærer barn både av voksne og andre barn hva
det vil si å være jente og gutt. De yngre barna lærer av de eldre.
Barnehagen er en viktig sosialiseringsaktør for barna, og det
er derfor viktig at de ansatte i barnehagen gir jenter og gutter
de samme muligheter og oppmuntring til kroppslig lek.
KORT OPPSUMMERT OG NOEN ANBEFALINGER
Vår undersøkelse viser at barns kroppslige lek, uavhengig av
alder og kjønn, har høyest intensitet i natur. Samtidig finner
vi ingen forskjell på intensiteten i leken inne og på utelekeplassen. Det ser altså ut til at lek i natur i størst grad bidrar
til å etterkomme Helsedirektoratets anbefalinger om høyt til
moderat aktivitetsnivå.
Med bakgrunn i en vanlig oppfatning om at barn er mer
fysisk aktiv på utelekeplassen, er det oppsiktsvekkende at det å
gå og sitte er de «aktivitetene» som barna gjør mest. Våre data
bekrefter tidligere funn om at gutter har høyere aktivitetsnivå
i leken enn jenter. Ut fra disse resultatene vil vi anbefale at de
voksne i barnehagen har et spesielt fokus på jentenes kroppslige lek. Likestilling handler ikke bare om at alle skal behandles
likt, men om at alle får samme muligheter. De eldste barna har
høyere aktivitetsnivå enn de yngste inne og på utelekeplassen.
Noe overraskende finner vi liten forskjell i aktivitetsnivået
mellom aldersgruppene når leken foregår i natur.
Umiddelbart kan en anbefaling for å øke intensiteten til
barnas kroppslige lek i barnehagen, være å øke tiden i natur.
Forskning har vist at aktivitet og nærhet til natur eller naturlignende områder, kan fremme god helse (Frumkin 2003).
En landsdekkende rapport fra Helsedirektoratet (2012)
viser at 96 prosent av barnehagene i Norge har naturområde
innenfor barnehagens område eller har tilgang til naturområder i umiddelbar nærhet til barnehagen. Vi tror at situasjonen i flere av de større byene er noe annerledes. Her må
barnehager ta offentlig transport for å komme til naturområder. Dette krever økt bemanning, noe mange barnehager
ikke har ressurser til.
Derfor mener vi at det er mer realistisk å arbeide med å
utforme utelekeplassene slik at barna får flere reelle handlingsmuligheter (affordances) for kroppslig lek. For å oppnå
dette må utelekeplassen utformes med mer fleksibelt utstyr
og inkludere flere naturelementer. Det er tross alt her barna
leker hver dag!
LITTERATUR
Andresen, R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i barns
kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske barnehager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i Finnmark.
Ärlemalm-Hagsèr, E. og Samuelsson, I.P (2009): Många olika genusmönster
existerar samtidig i förskolan. Pedagogisk Forskning i Sverige. Årg 14, nr 2, s
89-109.
Brown, W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda,M., Almeida, M.J. & Pate, R.R.
(2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The Observational
System for recording Physical Activity in children-preschool version.
Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176.
Frumkin, (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American Journal
of Public Health 93, no.9: 1451-6.
Gibson, J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston:
Houghton Mifflin Company
Giske, R., Tjensvoll, M. og Dyrstad, S. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. I:
Nordisk barnehageforskning. Vol 3, nr 2 s 53-62.
Gubbels, J.S., Kremers, S.P.J. and van Kann, D.H.H (2011) Interaction between
Physical
Environment, Social Environment and Child Characteristics in Determining
Physical Activity at Child care. Health Psychology, Vol 30, No 1, 84-90.
Helsedirektoratet (2014): Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk
aktivitet.
Kunnskapsdepartementet(2006): Veileder for utforming av barnehagens
utearealer.
Osnes, H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2010): Kropp, bevegelse og helse i
barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 1. utg.
Pate, R.R., Pfeiffer K. A., Trost, G. S., Ziegler, P., & Dowda, M. (2004). Physical
Activity among children attending preschools. Pediatrics, 114, 1258-1263.
Sallis, J.F., Prochaska,J.J. and Taylor,W.C (2000): A review of correlates of
physical activity of children and adolscents. Medicine &Science in Sports &
Exercise. Vol 32, No 5, pp 963-975.
Storli, R. og Hagen, T. L. (2010). Affordances in outdoor environments and
children`s physical activity play in pre-school. I: European Early Childhood
Education Research Journal, vol 18, 4.
Tucker, P (2008): The physical activity levels of preschool-aged children:
A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23,547-558.
Wolf, A. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo.
Universitetsforlaget.
(I neste nummer presenterer artikkelforfatterne data som viser i hvilken
grad barn har kontakt med voksne og/eller leker med andre barn når de
deltar i kroppslig lek.)
første steg nr 2|2015
| 21