Eskild Narum Bakken, HiG
Digitalisering av estetikkbestemmelser effektive plan- og byggesaksprosesser via regelsjekk og delautomatisert byggesaksbehandling Effektiv skjønnhet eller sic transit gloria mundi? Eskild Narum Bakken Stipendiat HiG/NTNU Kan estetikk effektiviseres, regelsjekkes eller (del)automatiseres? Kravspesifikasjon (kvantitativ) Hvis ja, hvordan? Skjønnsvurdering (kvalitativ) Hvis nei, hva gjør man? Estetikk – prioritert fagområde i all Norsk bygningslovgivning At bevirke, at Bygningsmaaden, saavidt mulig, ikke aldeles fornærmer Publikums æstethiske sans Christianias Bygningslov av 1827 Lovforberedelser til gjeldende Pbl understreker estetikkens betydning Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 172: • Det er av stor betydning at både den enkelte bygning, bo- og bymiljøer og selve steds- og landskapsformingen er preget av en ambisjon om å skape eller beholde noe som er vakkert - i seg selv og i sammenheng med omgivelsene. • Plan- og bygningsloven er den klart viktigste loven for å ivareta og styrke estetiske verdier i samfunnsutviklingen. • Det vil være mulig å stille estetiske krav til nye bygge- og anleggstiltak både i forbindelse med planer og i den enkelte byggesak. Digitalisering av planbestemmelser må prioritere estetikk iht. lovens intensjon Planrelevante estetikkendringer i Pbl 2008 • Adgang til å utarbeide separate (juridisk bindende) estetiske retningslinjer fjernes • Bestemmelser for estetisk utforming henvises utelukkende til planverket • Krav til lovpålagt fast utvalg for plansaker fjernes, kommunene kan velge om de vil beholde organet eller flytte oppgavene til et annet organ Svekkelse av estetikkens posisjon? Argumentasjon for og mot fjerning av estetiske retningslinjer Høringsuttalelser – Ot.prp. nr. 45 (2007-08) FOR FJERNING (REGELBRUKERE – BLE HØRT) Prosessuelle argumenter Bygningslovutvalget: Fjerne tvil om retningslinjenes rettslige status Planverket gir bedre forutberegnelighet og bredere lokaldemokratisk forankring 81% av kommunene: Planbestemmelser gir bedre styring og lettere saksbehandling MOT FJERNING (FAGINSTANSER – BLE IKKE HØRT) Fortidsminneforeningen: Utvalget for harmonisk fortetting i småhusområder: Norske landskapsarkitekters forening: Faglige argumenter En fallitterklæring å fjerne retningslinjene Retningslinjene må ikke fjernes Kommunenes kompetanse er avgjørende Bygningslovutvalgets kompensasjonsforslag for estetiske retningslinjer: Informasjon og veiledning til planleggere Norges Forskningsråd: «Informasjon er det svakeste av alle virkemidler» (Evaluering av byggesaksreformen, 2005) Brukerhøringer gir ansvarsoppløsning og begrepsoppløsning av estetiske hensyn Forenkling gjennom digitalisering – gammel agenda i ny drakt? Tradisjonell strategi for forenkling av estetikk: Fjerning av skjønnhetsparagrafen NOU 1976:27 Forenklinger i byggesaksbehandlingen: Forenklingsutvalget («Mathisenutvalget») ville fjerne skjønnhetsparagrafen. Argumenter: Subjektivitet, vilkårlig saksbehandling, streng fortolkning, ressurskrevende klagesaker (I komiteen: Leder Ivar Mathisen – direktør for OBOS, Sekretær Gunvald Gussgård – eiendomssjef, medlem Olav Selvaag – utbygger) O.nr. 24 (1977-78): Umiddelbart tilsvar fra stortinget, som påpeker estetikkens betydning. Argumenter: Bygningsmyndighetene trenger lovhjemmel for inngripen overfor utforming eller fargeanvendelse som strider mot rimelige skjønnhetshensyn eller etablert stedsmiljø. Konklusjon: Bred enighet om nødvendigheten av estetikkbestemmelser Forenkling gjennom digitalisering – gammel agenda i ny drakt? Tradisjonell strategi for forenkling av estetikk: Fjerning av skjønnhetsparagrafen O.nr. 50 (2008-2009) (innstilling om Ot.prp.nr. 45 (2007-2008)): Komiteens medlemmer fra Frp vil fjerne skjønnhetsparagrafen (prosessuelt argument): Den åpner for subjektiv saksbehandling (ikke fordi estetikk er uviktig) Tilsvar fra komitèflertall fra Ap, H, Sv, Krf, Sp & V (s. 28) (faglige argumenter): 1. «Flertallet er uenig i at det kun er mulig å gjøre en subjektiv vurdering» (subjektivitetsomgåelse er mulig) 2. «Plan- og arkitekturfaglige kriterier bør legges til grunn for vurdering» (fagkompetanse er påkrevet) 3. «Tiltak går inn i en sammenheng, og har ikke bare betydning for eiere og brukere» (kontekstvurdering er påkrevet) 4. «Tiltakenes visuelle uttrykk er viktig for orientering i samfunnet, det er her viktig at tiltak gjennom form gir uttrykk for sin funksjon» (relasjon til universell utforming) Konklusjon: Behandling av estetikk forutsetter fagkompetanse, kontekstvurdering og relasjon til andre fagområder i Pbl Skjønnsvurdering forutsettes Skjønnhetsparagrafen stiller kun positive kvalitetskrav • 1995: Positive kvalitetskrav innføres i § 74-2 sammen med minstenorm (god estetisk utforming og rimelige skjønnhetshensyn) • 2008: Minstenormformulering fjernes i § 29-2, kun positive kvalitetskrav angis (gode visuelle kvaliteter) Konklusjon: Sjekklister basert på minstenorm/ minimumytelse er ikke forenelig med lovens krav Estetisk vurdering er kvalitativ vurdering Etter byggesaksreformen i 1997 ble estetikk: «…det eneste temaet som gjenstår der kommunen skal gå inn og gjøre en faktisk vurdering av tiltakets kvaliteter» Forsterket fokus på estetikk, en evaluering av forvaltningsmyndighetenes og foretakenes praksis, Norges byggforskningsinstitutt, 2005 Konklusjon: Sjekklister basert på minstenorm/ minimumytelse er ikke forenelig med lovens krav Lovens forutsetninger for behandling av estetikk Kravspesifikasjon utelukkes Skjønnsvurdering forutsettes • Behandling av estetikk forutsetter fagkompetanse, kontekstvurdering og relasjon til andre fagområder i Pbl • Lite egnet for forenkling – et område for dybdeanalyse • Sjekkliste med prosessuell tilnærming kan anvendes • Sjekkliste med standardiserte kravspesifikasjoner utelukkes • Hvert punkt på en sjekkliste forutsetter den samme skjønnsvurdering som sjekklistemetoden søker å unngå Estetikk har ulike navn i byggereglene Ulike deler av loven benytter ulike begrepskonstellasjoner som sikter til det samme: Det vakre – miljøets skjønnhetsverdi 1. 2. 3. 4. 5. 6. Alminnelig del Plandel Gjennomføringsdel Byggesaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Kap. 1-2 Kap. 3-14 Kap. 15-19 Kap. 20-31 Kap. 32-33 Kap. 34-35 Estetisk utforming Estetikk/ forming/ utforming Utforming Arkitektonisk utforming/ visuelle kvaliteter Estetikk ikke omtalt Estetikk ikke omtalt Inkonsekvent begrepsanvendelse i Pbl, SAK10 og TEK10 ulike årsaker – utilsiktede implikasjoner? Estetikk er et hovedområde i Plan- og bygningsloven Plan- og bygningslovgivningen omfatter i hovedsak syv fagområder. De fem første har fulgt hele bygningslovgivningens historie, de to siste er nye fra gjeldende Plan- og bygningslov: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Estetikk Helse Brann Konstruksjon Trafikk/ infrastruktur Bærekraft Universell utforming (eget fagområde eller tradisjonell fornuft innen konstruksjon og trafikk?) (eget fagområde eller spesifikke brukerhensyn innen trafikk?) Hovedmomenter: Fagområdene er likestilte Arkitektur er lovens overordnede paraplybegrep for alle fagområdene «Arkitektonisk utforming» dekker alle fagområder i Pbl Fagområdene likestilles i lovens forarbeider Pbl § 29-1. Utforming av tiltak • Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov. Ot.prp. nr. 45 (2007-08) s. 229 & 341: • Krav til «god arkitektonisk utforming» innføres som overordnet prinsipp • Krav til «arkitektonisk utforming» sikter ikke bare tiltakets utseende, det innebærer at alle krav som stilles til tiltaket skal innarbeides i den endelige utformingen • Bestemmelsene i kapittel 29 er likestilte • Kommunen kan gi planbestemmelser etter §§ 11-9 eller 12-7 om utforming av tiltak Er estetikk likestilt i praksis? • • • • Til tross for lovfestet kravslikestilling foreligger det uskrevne prioriteringer Brann og konstruksjon får ofte forrang Universell utforming er tidvis i strid med vernehensyn, da blir vanligvis vernehensyn prioritert (ikke sjelden er estetisk kvalitet et vesentlig kriterium for vernevedtak) De fleste krav er kvantifisert gjennom ytelseskrav Ulike kravsprioriteringer har ulik bakgrunn • • • • Konstruksjon – Nødvendighet Brann – Risiko Bærekraft og universell utforming – politisk prioritering Estetikk – overordnet faglig hensyn Estetikkens manglende kompatibilitet med ytelseskrav gjør fagområdet til Plan- og bygningslovens største salderingspost Kravsoppfyllelse forutsetter synliggjøring Krav, hensyn og fagområder som ikke aktiveres eller synliggjøres blir lett nedprioritert. Alle kravsområder må synliggjøres. • Estetikk er ekstra utsatt når metodikk og hensikt bak digitalisering mangler kompatibilitet med estetikk som fagområde (sjekklistebasert delautomatisering) • Fjerning av fargespesifikasjon i skjønnhetsparagrafen har blitt ledsaget av redusert fargefokus i alle ledd fra iverksetting til utdanning • Estetikk blir ofte stemoderlig behandlet i plan- og byggesaker pga. svakt tilpasset metodisk tilnærming og begrenset fagkompetanse • Dagens praksis reiser juridiske spørsmål: Pbl åpner ikke uten videre for at materielle fagområder kan utarbeide krav og forskrifter hver for seg, og deretter henvise lovens estetikkbestemmelser til de muligheter som gjenstår. Har vi en rettsstridig praksis? • Kan digitalisering av planbestemmelser avstemme likestilling av krav og motstridende krav? Estetikkens integrasjon i digitaliseringsverktøy kan være avgjørende for juridisk og faglig kravsoppfyllelse Byggeregler, publikasjonshierarki og estetikk • • • • • • Brann Konstruksjon Trafikk/ infrastruktur Helse Universell utforming Bærekraft Funksjonskrav (Plan- og bygningsloven) Ytelseskrav (Forskrifter, standarder) Preaksepterte løsninger (Standarder, byggforskblader) Generelle retningslinjer, fagveiledninger Estetikk Hva er estetikk og arkitektur? «Arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet» Elias Cornell (svensk arkitekturhistoriker) «Et sykkelskur er en bygning, Lincolnkatedralen er et stykke arkitektur. Arkitekturbegrepet anvendes kun på bygninger som er designet med henblikk på estetisk appell» Nikolaus Pevsner (britisk arkitekturhistoriker) Estetikk er en overordnet faktor som organiserer øvrige krav i Pbl, og gjør helheten til arkitektur Byggereglenes hierarki og estetikkens plass Arkitektur (Vitruvius) Lovverk Praksis Etikk (utilitas) Estetikk (venustas) Teknikk (firmitas) Funksjonskrav Kognitiv vurdering hva er riktig og galt å bygge? Emosjonell opplevelse karakter, atmosfære, stemning Fysisk handling realisering av funksjonskrav • • • • Skjønnsvurdering kunstnerisk kvalitet Ytelseskrav preaksepterte løsninger Direkte slutning fra tanke til handling hopper over det emosjonelle nivå Forstanden overser hjertet, og lar regler gå foran menneskelig opplevelse Utelatelse av det opplevende, emosjonelle nivå kan skape avstand mellom lovens intensjon og bokstav En velprøvd vei til et kaldt og regelstyrt samfunn preget av kulissearkitektur for snevre ideologier Vurdering av funksjonskrav kan være enda vanskeligere enn skjønnsvurdering av estetikk Kvalitative vurderinger støttes vanligvis av etablerte prosesser og faglig kompetanse Estetikkveiledning på statlig nivå – oppdatering mangler Rundskriv H-20/89 Rundskriv Veiledning om bruken av plan- og bygningslovens bestemmelser om bebyggelsens utseende særlig plan- og bygningslovens § 74 nr 2 H-7/97 Om endringer av estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven Kommunaldepartementet Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet 1989 1996 1997 1997 1997 2011 Planveiledning etter 2011 – mangelfullt om estetikk Departementet og underordnede – ansvarsfordeling og estetikk Overordnet planansvar på departementsnivå? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Overordnet byggansvar på direktoratsnivå? DiBK Husbanken Alle fagområder i Pbl unntatt estetikk? «Myke» fagområder – statlig ansvar for byggeskikk Estetikkansvar plassert hos den «svake» part? Tvingende gjennomføringsevne – byggesaksbehandlernes «overordnede» Svakere gjennomføringsevne – veiledning, prisutdeling m.m. Husker DiBK sitt estetikkansvar? • Byggesaksdagene 2014: Kommunal- og miljødepartementets statssekretær Per-Willy Amundsen presenterer Direktoratets grunnlag: • «Med gode bygg mener vi bygg som har gode visuelle kvaliteter, er trygge og brukbare for alle. De er helse- og miljøvennlige med fornuftig økonomi gjennom hele livsløpet. Kvalitet i det bygde miljø bidrar til gunstig stedsutvikling og en bærekraftig samfunnsutvikling.» • Fagområder på DiBK’s nettside: Alle unntatt estetikk • Byggesaksdagene 2015: 3 foredrag om estetikk, bl.a. presentasjon av Byggeskikknøkkelen • Forrige estetikkpresentasjon: BE-dagene 2004 – vurdering iht. § 74-2 Hva er Byggeskikknøkkelen? punkter fra Byggesaksdagene 2015 • Et kombinert planleggings- og beslutningsverktøy som tydeliggjør for aktørene hvordan kommunen skal samvirke med myndighetene regionalt og nasjonalt • Et samlende instrument på lokalt nivå som gir oversikt over virkemidler, mangler og utviklingsbehov • Plattform for bedre faglig korrespondanse mellom plan og byggesak OBS: • Byggeskikknøkkelen er ikke dekkende for skjønnsvurdering iht. § 29-2 • Det finnes ikke andre redskaper fra statlig nivå for skjønnsvurdering iht. § 29-2 Prosjektrapport for Byggeskikknøkkelen SINTEF Byggforsk/ Husbanken prosjektrapport 77/2011 • Kommuneplanen er det viktigste strategidokument for estetisk utvikling • Realisering av estetikkstrategi forutsetter innarbeidelse på alle plannivåer og i alle virkemidler • Estetikkveiledere er viktige referansedokumenter både i planutvikling og byggesaker, selv om de ikke er formaliserte gjennom vedtak • Estetisk utvikling iht. kommuneplan er vanskelig uten krav til stedsanalyse og estetisk redegjørelse som dokumentasjonsgrunnlag • Kompetanse til skjønnsutøvelse er varierende • Det er nødvendig å utvikle metoder for vurdering av byggeskikk • Det er tydelig behov for virkemiddel- og verktøyutvikling for estetikk Erfaringer fra Byggesakskolen ved HiG Drift og oppgradering av Husbankens byggeskikkurs siden 2000 • Mangel på estetisk kompetanse i alle ledd • Medfører systematisk nedprioritering • Byggesaksbehandlingen særlig utsatt – manglende håndhevelse gir manglende anseelse og respekt for estetikk • Mangel på estetisk veiledningsmateriell, faglig og juridisk • Nødvendig for håndhevelse av § 29-2 • Mangel på rutiner/prosedyrer som kan avhjelpe kompetansemangel • Innhenting av arkitekttjenester – rammeavtaler e.l. • Vurdering av estetikk iht. § 29-2 er ikke er grundig utredet i noe offentlig dokument • Systemisk negativ spiral: Mangel på estetisk synliggjøring og prioritering i plan- og byggesaker underminerer prioritering av estetikk i byggebransjen og byggrelaterte utdannelser, inkludert arkitektutdannelse • Generell estetisk faglitteratur forholder seg ikke til Pbl eller jus Juridisk faglitteratur om estetikkbestemmelsene (Pedersen et al. 2011, Plan- og bygningsrett, Universitetsforlaget) Skjønnhetsparagrafen (Pbl § 29-2) vil fortsatt være en ramme for hvordan arealplanbestemmelser om estetikk skal forstås • Forbud mot skjemmende farger, krav om enhetlig bebyggelse, terrengtilpasning eller andre generelt pregede kriterier er nærliggende å tolke som utdyping og presisering av lovens alminnelige krav • Reguleringsbestemmelser om estetikk kan knyttes til ethvert planformål Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket Begrepet «utforming av tiltak» (§ 29-1) omfatter ikke bare estetisk utforming, det omfatter alle krav til tiltaket Byggereglene impliserer at alle materielle krav må «veves sammen til et estetisk teppe» Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket • Begrepsrydding: «Visuelle kvaliteter» i § 29-2 har samme innhold som «estetikk» i øvrige paragrafer. Estetikkbegrepet er innarbeidet, «visuelle kvaliteter» er mangelfullt og tvetydig – kan fases ut? • Estetikk er ikke begrenset til visualitet/syn, arkitektur formidler skjønnhet gjennom alle sanser. Musikk er estetikk, akustiske hensyn omfattes av Pbl. Taktilitet og overflater m.m. • Blinde har estetiske behov, lovverket åpner ikke for utelatelse av brukergrupper • «Visuell kvalitete» er et praktisk begrep som angår synlighet, siktlinjer etc., og omfatter ikke bare visualitetens skjønnhetsverdi. To betydninger under samme begrep i TEK 10. • Estetikk må behandles faglig i henhold til sin egenart • Kompleksitet og kontekstualitet må gjenspeiles i planbestemmelser • Ikke behandles som applisert fasade eller staffasje • Estetikk må behandles som de jure overordnet krav iht. Pbl formålsparagraf, og de facto koordinerende faktor for andre krav iht. § 29-2 • Ikke som gjenværende kravsområde etter at de andre har fått sitt Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket • Estetikk innarbeides på alle plannivåer • Estetikk må inn i plan- og byggeprosesser fra start, følge hele prosessen og inngå i alle bestemmelseskategorier: • • • • • • Styrende bestemmelser for prosess og underordnet plan Bestemmelser vedrørende utforming og innhold i plan og senere byggesak Bestemmelser vedrørende byggesaksbehandling Bestemmelser vedrørende byggeprosess Bestemmelser om bruk av bygninger, volum og arealer Estetikk kan ikke «sjekkes ut» som tilfredsstilt krav før prosesser er avsluttet • Estetikk i planprosesser må koordineres med lokale stedsanalyser og estetikkveiledere • Krav til grunnlagsdokumenter for planverk • Estetikk i planprosesser må koordineres med kommunens rutiner for estetikkbehandling i senere byggesaksprosesser Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket Stille prosessuelle krav til behandling av estetikk i plan- og byggesaker • Koordinering og synliggjøring av lovhjemmel i forhold til materielle krav • Pbl §§ 1-1, 11-9, 12-7, 29-1, 29-2, TEK10 § 1-1 m.m. • Synliggjøring av estetikkens sammenbindende/ overordnede rolle • Så å si alle materielle krav berører og benytter estetiske virkemidler • «Krav til visuelle kvaliteter iht. Pbl §29-2 skal innarbeides i organiseringen av materielle krav slik at tiltaket danner en helhet med positiv estetisk kvalitet» • Positive estetiske kvalitetskrav må stilles eksplisitt • Estetiske minstekrav eksisterer ikke iht. § 29-2 • Implisitt behandling av krav til estetikk bidrar til nedprioritering og usynliggjøring • Formulere krav til estetikk på funksjonsnivå • «Angitte planformål skal ha positive estetiske kvaliteter…» • «Følgende estetiske kvaliteter vektlegges spesielt i denne planen…» • Estetikk må vurderes og håndheves med samme tyngde som andre krav. Lav estetisk kvalitet er selvstendig avslagsgrunn. • Synliggjøre i plan at alle 4 krav i § 29-2 er selvstendige avslagsgrunner • Synliggjøre i plan at prioritering av andre hensyn, på bekostning av estetikk, er avslagsgrunn Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket Stille krav til estetisk fagkompetanse i plan- og byggesaksprosesser • En forutsetning for ansvarsrettsystemet • Estetisk kompetanse på arkitektnivå i alle godkjenningsledd (byggesaksbehandling, kontroll, tilsyn m.m.) • Kommunal arkitekt eller innkjøp av arkitekttjenester – rammeavtaler e.a. • Nettverk for større fagmiljø og felles hjelpemidler • Estetisk kompetanse på arkitektnivå (formell eller reell) for planforslag og byggetiltak i alle tiltaksklasser • Endre veiledning til SAK 10 • Minimum: Ansvarsrett for arkitekturprosjektering må bygge på estetisk kompetanse på arkitektnivå (formell eller reell) i alle tiltaksklasser • • • • • Kun arkitektutdannelse gir formell estetisk kompetanse i byggsektoren – særlig kunstdimensjonen Estetikkansvar til ikke-kvalifiserte senker kravs- og forventningsnivå i nasjonal målestokk Arkitektprofesjonen undermineres og fratas troverdighet og respekt i byggeprosesser «Fysioterapeuter gis ikke tillatelse til å arbeide med psykiatri» Veiledning til SAK10 og DIBK’s kommende veileder (varslet primo 2016) må stille krav som muliggjør oppfyllelse av lovens estetikkbestemmelser Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket • Stille eksplisitte og spesifiserte krav til estetisk plan og estetisk redegjørelse • • • • Framtvinger faglighet og estetisk refleksjon Estetisk redegjørelse må framlegge positive estetiske kvaliteter Bestemmelser for visualisering, gjerne 3D-basert, avhengig av omfang Farger er viktig – omtalt i skjønnhetsparagrafer fram til 2008 – utelatelse av særlig viktige krav er en forenkling som medfører nedprioritering og usynliggjøring av lovens krav og intensjon • Fremheve faser i planprosesser der kommunene kan sette lokalt preg på arkitektur og omgivelser • Planbestemmelsenes innhold og struktur må tilrettelegge for skjønnsvurdering av estetikk • • • • Veiledning og eksemplifisering på prinsipielt nivå, henvisning til referanser og lovverk Angi hvor og hvordan (prosessuelt) skjønnsutøvelse kan anvendes Gi retningslinjer for skjønnsrom og skjønnsanvendelse Tydeliggjøre at materielle krav som berører estetiske virkemidler (så å si alle krav) kan berøres av skjønnsvurdering Estetiske hensyn ved digitalisering av planverket • Utforme nytt departementsrundskriv om estetikk iht. Pbl generelt og vurdering iht. § 29-2 spesielt • • • • • Sette fokus på estetikk fra autoritativt hold Utdype de 4 kriterier i § 29-2 Vise prinsipper for vurdering iht. § 29-2 Vise eksempler på prinsipielt nivå Utdype skjønnsvurdering • Oppdatere / nyutsende Estetikk i statlige bygg og anlegg • Har ligget på vent i mange år hos Norsk Form/ DogA • Oppdatere Estetikk i plan- og byggesaker iht. ny pbl • God, praktisk orientert veileder • Integrere Byggeskikknøkkelen Fritt skjønn iht. Ot. Prp. 45 (2007-08) • Dersom kommunen har forstått bestemmelsen riktig, har lagt vekt på riktig faktum og har foretatt en forsvarlig vurdering, kan vedtaket ikke oppheves av domstolen. • Domstolene kan da bare føre kontroll med at skjønnet ikke medfører myndighetsmisbruk i form av usaklig eller urimelig forskjellsbehandling, at det er tatt utenforliggende hensyn, at avgjørelsen er vilkårlig, eller framstår som kvalifisert urimelig. • De lokale bygningsmyndigheter må anses best egnet til å foreta den skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og lokalpolitisk styring av den visuelle utviklingen i kommunen. Kommunene vil likevel ha plikt til å foreta en forsvarlig vurdering av tiltakets kvaliteter etter kriteriene i § 29-2, og vedtaket må begrunnes i tråd med forvaltningsloven §§ 24 og 25. • Klageorganet vil, etter forvaltningsloven § 34, kunne foreta en mer intens prøving enn domstolen der kommunen har fritt skjønn. Klageorganet skal likevel ta hensyn til det kommunale selvstyret i sin vurdering, slik at det ikke uten videre kan sette til side et kommunalt vedtak fordi klageorganet selv vurderer forholdet noe annerledes. Fritt skjønn iht. NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II Sentrale momenter ved argumentasjon i byggesaker • Domstolene kan da bare føre kontroll med at skjønnet ikke medfører myndighetsmisbruk i form av usaklig eller urimelig forskjellsbehandling, at det er tatt utenforliggende hensyn, at avgjørelsen er vilkårlig, eller framstår som kvalifisert urimelig. • Vurderingen av det enkelte tiltak opp mot kriteriet ”god estetisk utforming” vil være av utpreget skjønnsmessig karakter og innebære avveininger som etter utvalgets syn egner seg dårlig for domstolen å ta stilling til. • Utvalget vil imidlertid påpeke at forvaltningskontrollen med kommunens vedtak etter forslaget § 29-3 vil måtte fortsette på vanlig måte. Utvalget vil her vise til forvaltningsloven § 34 andre ledd første punktum om at klageinstansen kan prøve «alle sider av saken». Fritt skjønn i Hva er vakkert? Domstolskontroll med forvaltningsvedtak (Frode Innjord, Jussens Venner Vol. 31 1996, Universitetsforlaget) «At domstolene ikke prøver den konkretet vurderingen, betyr altså ikke at forvaltningen står fritt til å skjønne som den vil. Domstolene kontrollerer alltid at forvaltningen har bygget på et riktig faktum, og at det på grunnlag av dette faktum er foretatt et forsvarlig skjønn innenfor rammen av det vurderingstema som loven – rett fortolket – gir anvisning på. Begrensningen ligger imidlertid i i at domstolene ikke kan sette vedtaket til side bare fordi er uenige i resultatet av den vurderingen som forvaltningen har foretatt.» Faglig skjønn iht. Hvilken regel gjelder - grunnleggende rettskildelære og tolkningsprinsipper på plan- og bygningsrettens område (Oslo Kommune 2014) • De fleste bestemmelsene i plan- og bygningsloven … oppgir målsetningen som vilkår for bestemmelsen, for eksempel at tiltaket skal inneha god arkitektonisk utforming, og overlater til kommunen å vurdere om tiltaket oppfyller denne, se § 29-1. Vurderinger av om tiltaket er i tråd med slike bestemmelser, kalles å foreta en skjønnsmessig vurdering. • Fordelen med skjønnsmessige bestemmelser er at de gir større handlingsrom som lettere kan tilpasses tiltakshavers ønsker og behov samt stedets forutsetninger. Det overlates til kommunen å foreta en mer helhetlig og nyansert vurdering som også kan omfatte løsninger som lovgiver tidligere ikke har tenkt på. • I vurderingen skal det legges vekt på faglige kriterier og hvert moment må ha en saklig sammenheng med det vilkåret som vurderes. Faglig skjønn iht. Hvilken regel gjelder - grunnleggende rettskildelære og tolkningsprinsipper på plan- og bygningsrettens område (Oslo Kommune 2014) • Hvilke momenter som er relevant å legge vekt på varierer fra bestemmelse til bestemmelse. Noen bestemmelser omtaler selv momenter som skal være med i vurderingen, for eksempel regelen for dispensasjon som lister opp momentene helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, samt nasjonale og regionale rammer og mål. • I tillegg er det alltid relevant å legge vekt på de hensyn som fremgår av formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, pbl. § 1-1. • Hvilke andre momenter som er relevant kan være omtalt i forarbeidene til loven eller i andre rettskilder. • Kommuneplaner og reguleringsplaner omtaler ofte hvilke momenter som skal tillegges spesiell vekt ved vurderinger i den enkelte kommune. • For å øke forutsigbarheten for kommunens brukere utarbeider mange kommuner i tillegg normer og veiledere som viser hva kommunen legger vekt på. Alminnelige krav til skjønnsutøvelse i forvaltningssammenheng • Lovhjemmel • Saklighetskrav • Likebehandlingskrav • • • • Vurderingskrav Rimelighetskrav Faktakrav Begrunnelseskrav – henvisning til lov/ paragraf – forholde seg til sak, ikke utenforliggende forhold – like tilfelle behandles likt (Det foreligger ikke like tilfelle i estetisk vurdering?) – reell vurdering – bygge på faktiske (reelle) forhold – ikke være klart urimelig – bygge på riktig faktum – redegjøre for vurderingen Takk for oppmerksomheten
© Copyright 2024