1. No category

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN – 2015/2016
MÅL (K06)
A
U
G
S
E
P
T


TEMA
Bli kjent med
skoleområdet og
utstyr.
Ulike aktiviteter i skogen, på
skoleplassen, på
idrettsbanen/Leikvanghallen og i
gymsal.

Sansemotoriske
leker/
lekeaktiviteter.

Bli kjent med ulike apparater som
vi har i gymsalen.
Gå, løpe, hoppe, klatre, krype,
balanse. Ulike løyper/stasjoner.
Ulike stafetter.

Lære utvalgte
Trivselsleker

Stivheks, stokk og stein, haien
kommer, rødt lys, terning- stafett,
hauk og due, nappe halen, Tarzantikken, hinderløype, hermegåsa,
blindebukk, lage skulptur,
danseleker, ta den ring, bro, bro
brille, bjørnen sover, kongen
befaler

Lære regler,
holdninger og
rutiner. Inkludere
alle. Fair play.

Samarbeide om å lære hverandre
regler og fair play. Fokus på sosial
samhandling. Oppsummering og
løpende dialog med læringsvenn/ i
hele gruppen.
Samtaler og hvordan en ønsker å
ha det i kroppsøvingstimen
(samlingsring, fløytesignal,
garderobe etc)

Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar
Samhandle med andre i ulike aktivitetar
ARBEIDSFORM

•Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der
sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra

VURDERING
OBSERVASJON AV
 Trivsel
 Aktivitet
 Mestring
 Koordinasjon
 Kroppsbevissthet
 Innsatsvilje
/positiv innstilling
 Evne/vilje til å følge
instruksjon
 Evne til samarbeid
MÅL (K06)
O
K
T
N
O
V


Avlevere, ta imot og leike med ulike balltypar og
vere med i enkle ballspel
Samhandle med andre i ulike aktivitetar
TEMA


ARBEIDSFORM

Aktivisere seg i
ulike ballaktiviteter
Lære enkle regler
i ulike ballspill








D
E
S
Øve på å kaste, ta imot, trille og
sparke liten og stor ball
Enmannskanonball
Lagkanonball
Hjørnefotball
Sittefotball.
Landhockey
Stasjoner, stafetter, par- og
lagaktivitet.
Fokus på telling, (Dele inn i lag,
telle scorede mål, antall baller etc)
Fokus på å lytte og kunne gi
respons/tilbakemelding

Setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

Fokusere på navn
til ulike
kroppsdeler og
hvordan kroppen
virker.

Enkle samtaler og observasjoner
om kroppen. Sangleker som
«Hode, skulder, kne og tå».
Musklene i kroppen- hvordan de
samarbeider.

Vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike
kulturar

Sangleker og dans.


Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til
ulike rytmar og musikk
«Bro bro brille», «Jeg gikk meg
over sjø og land», «Slå på
ringen».
Ulike julesanger, som «Jeg gikk
meg over sjø og land» og «Så går
vi rundt om en enebærbusk»


Ulike danser fra «Ut på Gulvet»
eller lignende.

Fridans eller hermedans etter ulik
type musikk
VURDERING
OBSERVASJON AV
 Trivsel
 Aktivitet
 Mestring
 Koordinasjon
 Kroppsbevissthet
 Innsatsvilje
/positiv innstilling
 Evne/vilje til å følge
instruksjon
 Evne til samarbeid
MÅL (K06)
J
A
N
F
E
B


Forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga
og andres helse og trivsel
Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar
TEMA


ARBEIDSFORM
Vaske hender og
fokus på god
hygiene
Enkle turnøvelser
med grov- og
finmotoriske
bevegelser

Vite at det er viktig å vaske
hendene før et måltid.
Hvorfor svetter man?

Gå, løpe, hoppe, klatre, krype,
balansere, rulle.
Ulike løyper/stasjoner.

Stivheks, stokk og stein, haien
kommer, rødt lys, terning- stafett,
hauk og due, nappe halen, Tarzantikken, hinderløype, hermegåsa,
blindebukk, lage skulptur,
danseleker, ta den ring, bro, bro
brille, bjørnen sover, kongen
befaler
Frilek ute i snøen, ake, lage hopp,
snømann. Bruke miniski.
Jobbe to og to/ i grupper, lage
statuer. Være ulike figurer i med
ulike følelser.
Vise ulike følelser ut fra
forskjellig musikk.

Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle
og alternative rørsleaktivitetar

Sansemotoriske
leker/
lekeaktiviteter.

Bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det

Snø- lek

M
A
R
S

Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til
ulike rytmar og musikk

Dramalek

A
P
R
I
L

Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle
og alternative rørsleaktivitetar

Spill og lek

Prøve ut lek og spill med
forskjellige baller og lekeutstyr
som skolen har tilgjengelig.

Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar

Enkle
friidrettsøvelser

Bruk av
Leikvang/Leikvanghallen/gymsale
n.
Hoppe lengde, høyde, 60- meter,
kasteøvelser.
Regning som grunnleggende
ferdighet: Måling og ta tiden

VURDERING
OBSERVASJON AV
 Trivsel
 Aktivitet
 Mestring
 Koordinasjon
 Kroppsbevissthet
 Innsatsvilje
/positiv innstilling
 Evne/vilje til å følge
instruksjon
 Evne til samarbeid
MÅL (K06)

Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar
TEMA

ARBEIDSFORM
Skoleveien

M
A
I
J
U
N
I
Kjenne til skoleveien og
eventuelle farlige steder. Lære
enkle veiskilt

Samtale om reglar som gjeld for opphald i
naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel

Uteskole/tur med
matlaging

Samtaler/praktiske øvelser på
hvordan man oppfører seg i
naturen.
-Allemannsretten.
-Kaste bosset.
-Matlaging og opprydding

Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der
sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra

Orientering i
nærområde

Enkel orientering rundt på skolens
område (bildeorientering,
stjerneorientering)

Samhandle med andre i ulike aktivitetar

Leker i skolens
nærmiljø

20- leken og andre
samarbeidsleker
(gjemsel, gi et lite vink)
VURDERING
OBSERVASJON AV
 Trivsel
 Aktivitet
 Mestring
 Koordinasjon
 Kroppsbevissthet
 Innsatsvilje
/positiv innstilling
 Evne/vilje til å følge
instruksjon
 Evne til samarbeid
Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle
inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det
betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein
skal vere med å organisere aktivitetar.
Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på
høgare årssteg.
Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere
viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol.
Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og
gjennomføre treningsarbeid.
Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse
praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og
kommunisere og dokumentere dette.