2. trinn årsplan kroppsøving 2015-2016

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2. TRINN – 2015/2016
Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger
MÅL (K06)
A
U
G
TEMA


Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der
sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra

S
E
P
T


Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar
Samhandle med andre i ulike aktivitetar
ARBEIDSFORM
Bli kjent med
skoleområdet og
utstyr.
Sansemotoriske
leker/
lekeaktiviteter.

Utelek

Lære utvalgte
Trivselsleker

Lære regler,
holdninger og
rutiner. Inkludere
alle. Fair play.


Ulike aktiviteter i skogen, på
skoleplassen, på
idrettsbanen/Leikvanghallen og i
gymsal.
Bli kjent med ulike apparater som
vi har i gymsalen.
Gå, løpe, hoppe, klatre, krype,
balanse. Ulike løyper/stasjoner.
Ulike stafetter.
VURDERING
OBSERVASJON AV
 Trivsel

Aktivitet

Mestring

Koordinasjon

Kroppsbevissthet

Innsatsvilje
/positiv innstilling

Uteleker: bomgjemsel, gi et lite
vink etc..

Stivheks, stokk og stein, haien
kommer, rødt lys, terning- stafett,
hauk og due, nappe halen,
Tarzan-tikken, hinderløype,
hermegåsa, blindebukk, lage
skulptur, danseleker, ta den ring,
bro, bro brille, bjørnen sover,
kongen befaler etc..

Samarbeide om å lære hverandre
regler og fair play. Fokus på sosial
samhandling. Oppsummering og
løpende dialog med læringsvenn/
i hele gruppen.

Evne/vilje til å følge
instruksjon

Evne til samarbeid


O
K
T

N
O
V
Avlevere, ta imot og leike med ulike balltypar og
vere med i enkle ballspel


Samhandle med andre i ulike aktivitetar

Lære enkle regler i
ulike ballspill

Setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

Fokusere på navn
til ulike
kroppsdeler og
hvordan kroppen
virker.
Aktivisere seg i
ulike ballaktiviteter






Samtaler og hvordan en ønsker å
ha det i kroppsøvingstimen
(samlingsring, fløytesignal,
garderobe etc)
Øve på å kaste, ta imot, trille og
sparke liten og stor ball
Enmannskanonball
Lagkanonball
Hjørnefotball
Sittefotball.
Landhockey
Stasjoner, stafetter, par- og
lagaktivitet.

Fokus på telling, (Dele inn i lag,
telle scorede mål, antall baller
etc)

Fokus på å lytte og kunne gi
respons/tilbakemelding

Enkle samtaler og observasjoner
om kroppen. Sangleker som
«Hode, skulder, kne og tå».
Musklene i kroppen- hvordan de
samarbeider.
D
E
S
J
A
N

Vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike
kulturar

Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til
ulike rytmar og musikk


F
E
B



Sangleker og dans.


Forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga
og andres helse og trivsel
Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar

Vaske hender og
fokus på god
hygiene

Ulike danser fra «Ut på Gulvet»
eller lignende.

Fridans eller hermedans etter ulik
type musikk

Vite at det er viktig å vaske
hendene før et måltid.
Hvorfor svetter man?


Enkle turnøvelser
med grov- og
finmotoriske
bevegelser

Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle
og alternative rørsleaktivitetar

Bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det

Trampett

Snø- lek
«Bro bro brille», «Jeg gikk meg
over sjø og land», «Slå på ringen».
Ulike julesanger, som «Jeg gikk
meg over sjø og land» og «Så går
vi rundt om en enebærbusk»


Gå, løpe, hoppe, klatre, krype,
balansere, rulle.
Ulike løyper/stasjoner.
Rulle forlengs/baklengs, Øve på å
stå på hodet/hender ved hjelp av
voksen, snurre hjul..
Fokus på å kunne stramme og
fiksere kroppen. Vite hvordan
man strammer mage/rumpe.
Strekkhopp, x-hopp, snurre
180/360 grader etc..
Frilek ute i snøen, ake, lage hopp,
snømann. Bruke miniski.
OBSERVASJON AV
 Trivsel

Aktivitet

Mestring

Koordinasjon

Kroppsbevissthet

Innsatsvilje
/positiv innstilling

Evne/vilje til å følge
instruksjon

Evne til samarbeid
M
A
R
S
A
P
R
I
L

Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til
ulike rytmar og musikk

Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle
og alternative rørsleaktivitetar


Dramalek

Spill og lek

Enkle
friidrettsøvelser

Jobbe to og to/ i grupper, lage
statuer. Være ulike figurer i med
ulike følelser.
Vise ulike følelser ut fra forskjellig
musikk.

Prøve ut lek og spill med
forskjellige baller og lekeutstyr
som skolen har tilgjengelig.

Bruk av
Leikvang/Leikvanghallen/gymsale
n.
Hoppe lengde, høyde, 60- meter,
kasteøvelser.
Regning som grunnleggende
ferdighet: Måling og ta tiden
Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå,
springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri
utfolding og organiserte aktivitetar


Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

Skoleveien

Kjenne til skoleveien og
eventuelle farlige steder. Lære
enkle veiskilt

Samtale om reglar som gjeld for opphald i
naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel

Uteskole/tur med
matlaging


Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der
sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra

Orientering i
nærområde
Samtaler/praktiske øvelser på
hvordan man oppfører seg i
naturen.
-Allemannsretten.
-Kaste bosset.
-Matlaging og opprydding

Enkel orientering rundt på skolens
område (bildeorientering,
stjerneorientering)

samarbeidsleker
(gjemsel, gi et lite vink)
M
A
I
J
U
N
I


Samhandle med andre i ulike aktivitetar
Leker i skolens
nærmiljø
Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle
inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det
betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein
skal vere med å organisere aktivitetar.
Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på
høgare årssteg.
Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere
viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol.
Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og
gjennomføre treningsarbeid.
Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse
praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og
kommunisere og dokumentere dette.