1. No category

Høvik Glasverk
F
— Høvik Verk
v
-4*MV€«S4T£TSBfBUOTEKET ICTbO
•J
Nasjonalbiblioteket
• mttfnffeto
NA/A 1985 Jb //
/
•
W S
9
ESt
Maleren Wilhelm'Peters. Hanmalth endel hilder fra Høvik Glasverk, blant annet alle tre
motiver i farger, her i boken.
Høvik Glasverk
Høvik Verk
Utgitt av
Kulturutvalget i Bærum
Ansvarlig for tekst og foto
Jacob Jacobsen
*JNæianalbiUioteket
« MBgVIK)
Forord
Høvik Verk var for noen år siden tema for en
av Jacob Jacobsens interessante Bærums-utstil
linger. Ved hjelp av gamle og nye fotografier,
gjenstander og tekster bidro han til å kaste lys
over utviklingen av dette særegne og tidligere
nokså isolerte mini-samfunn ute «ved kysten» i
Bærum. Som det har gått tidligere med hans ut
stillingstemaer, har han heller ikke denne gang
en kunnet slippe stoffet før det er blitt bok av
det. Og det er vi både glade og takknemlig for.
Svært mange med interesse for lokalhistorie og
lokalmiljø har tidligere hatt stor glede av «Lom
medalen — en bygd i bygda» og «Sandvika — i
Bærum». De utkom i henholdsvis 1976 og 1979
og er fremdeles i handelen.
Denne gangen har oppgaven vært særdeles
vanskelig. Jacobsen hadde som mål å bringe
frem stoff langt ut over det utstillingen rommet,
men etterhvert som han arbeidet, åpenbarte det
seg at det var svært sparsomt med arkivstoff til
gjengelig. For likevel å løse oppgaven, måtte lo
kalhistorikeren være detektiv, med forbindelser
like til Storbritania og Sverige. Så er da resultatet
blitt både rikholdig og mangfoldig — med over
raskelser seiv for innfødte bæringer, endog fra
nokså nære år. Dette understreker ytterligere
hvor isolert samfunnet rundt verket har vært li
ke opp til våre dager. Desto nyttigere er denne
boken.
Vi er Jacob Jacobsen takknemlig for hans
utrettelig pågangsmot og stor arbeidsinnsats —
og vi takker også alle han har kommet i kontakt
med og som har kunnet hjelpe ham på en eller
annen måte.
f" ~V TiflUMÉiiiiiiÉl
2
Carsten E. Munch.
Innholdsfortegnelse
Morgenbladet 19. august 1859
Den engelske periode
Glassverk nr. 3 starter opp
Glassverket brenner
Glassvarer
side
side
4
7
14
15
18—23
Arnulf Bjørshol
51
Kjell Munch
52
Fra parafin til elektrisiteten
53
Lampemodeller, elektriske
55—58
Petroleumsapparater
59
Lampefabrikken forlater Høvikstranden ..
60
Krigens tid på verket 1942-1947.
Av Aasmund Gundersen
61
HøvikStål
64
Veritas
65
Verkseier Harald Berg
«Kasernen» — «Guttehjemmet Vårsol»
Den gamle hovedbygning
Storstreiken 1904
24
27
31
35
Restaurering av Kongsberg kirkes
lysekroner
Glasshytten 1894
Høvik Glasverk avvikler
38
39
40
Livet på verket
Verks-skolen
68
69
Foreningslivet
Musikken
72
74
41
Sjøen
Smått og stort
Fellesskapets trygghet
Heder til de ansatte
Sommerbrev fra min barndoms have.
Av Ruth Friedrich
78
81
85
88
Høvik Lampefabrikk — Høvik Verk
— Høvik Lys
Da vi fikk den første lampen.
Av Nordal Rolfsen
Lampemodeller, parafin
Nye veier
Jonas Hidle
42
44—48
49
50
90
%
3
2RorgcttMai>etf
Srcbdaett
bcu MK" Qfiigtijfl 1859
*
arr I Ir!, U*rr 1 «>*. t>*i*-««i« M«*o ¥•*>«"• W i tn lu dl h»ici ti* Ommbl »| U*rm»»«« fm liHi —ull »»<w «4 1 t4n*n
*a trt«|*«* t»rjr»*«»U (w o«i»*««tr»MTi - «><*»«»*H»»™rt« »«*•«*• M »»« W"N ** 1| l »•« felli, t ( h« *»»§— H M fimt
#il 1 I
"...
'
1.
«feiftfcHiife k» 18fc ittft«ft
(Sn Sfotlcrnber Dcb WaDn i&utfon unlcrgger
nu t)cr i Worrtjcbrn et <£HutD<rrf,brr f«r ub lii at
ff ulk fua beti)brlige Gtørrclfcr og fom forfjaabent.
lig Dil bibrage Itl ut üboibe ftrtuibringeljen af
(MUi&Daur tyer i I'anbti. tfn 9ftii Diftrn|or (Støri.
ftiunia, paa otranbrit Dcb o*big, narr *>tb ben nb,
(it)au*fce, fom for nogle Uger |ibrn tr aabnet fra
Vo3agaf|otrn til iSaiibpigtn, er ber ifotnmet op.
fert flåe flore tøngningrr til belte ©ta«D«rf,
hoiØ Smelieoone nu ere uuber Opfønlft.
ftrtxi.
btre og sDiateria(ter af alle (Blagfl ere fomme fra
tinglanb og tirbeiberne foregaa ber fuibfomraen paa
engelff. $ore Ucunre og anbre Jpaanboarlete retfe
ogfaa brrub for at fe be tnqrlfTe tørbtibGrebffaber
og flrbeibflmaabrr, tjooraf tfffc faa libet fan (orrrø
og Del fortjener at optage« og efterlignt«. tøbfom.
fti-n tr racget (et, ba t)er baglig gua Dampffibe til
toanboigrn, ligtfem itJcien nu paa (st)ou«fftn fra
Vt)«uger er meget fortrinlig. §o« $r. ©alfon fan
man fe
of C»Ma«arbeibrr fra b,an« ftabrrG
ftubuf 1 Stotlanb, og bel luber fig flutte af btøff
at tjan iffe Dil lobe fig
rrnb ,V<mbrtn.
gelfen af be fimple ©laéDarer, fom for bet tmfle
l)ibtil f)uDe o«ret Ojtnfianben for be norfTe QMaØ.
bærffrtg ititrffomhrb.
3 be fibfte flar f)abe nogle
of Dore røla«Dc*rfrr tåget noget Dpfoing og giDct
brbre
nun f)ODebfaqeltg f)aoe be
i)otbt fig Ul finiplc og ufulbfouinc 93artr.
Ta brtte nq ©lo3Dcerf ligger fige Deb <55«en
oDer for ©anboigen, b,ar en gob §aon meb 25 ftob
ilulib Dib
pil brt albelefl funne unbgou
but foflbare Vanbiuinéport, fom brfuorrer Dore «l»
bre (sla«D«rtrr. X>cl l)ar alttb forftjcliigr )fJan|fe.
al briDe en faoban lfJnffonib,rb 1 et frem.
iiub Mawb, l)Dorfor £)r. 'fljutfon eller bet Onterrfl.
Kutffab, fom tagxr £kl i bart* ttørf, nmeligot« Dil
Dcere übfat for nogle 3Jab »Utr f*regrbe Übgifter,
jom Dore I'unbdmcrnb funne fri fig for; nnn faa
t) i r r)on formooenilig ftoibfhn af fbnbige tørbei.
bere, billige £>nbf)øb fra (Jnglanb og aabent SDcat*
Ub ber, faml boab ber Dib be flefte «nlag t>rr i
Vunbct er af faa fjor JOigugpeb, b,on fan ffoffe bcn
fornebne Kapital paa en letttre oa billigere Ikuabe,
enb inan t)er i i'anbel fan rrife "JJenge, ifeer paa
ftabnHer, bef iffe ofgi»«
for Dore offentlige
Jnbreuunger.
4
' '
1
1
Christiania, den 18de August.
En Skotlænder ved Navn Watson anlægger
nu her i Nærheden et Glasverk, der ser ud tii at
skulde faa betydelige størelser og som forhåpent
lig vil bidrage til at udvide Frembringelsen af
Glasvarer her i Landet. En Mil vestenfor Chri
stiania, paa Stranden ved Høvig, nær ved den ny
Chaussee, som for nogle Uger side er aabnet fra
Lysagerkjærn til Sandvigen, er der i sommer op
ført flere store Bygninger til dette Glasverk,
hvis Smelteovne nu ere under Opførelse. Arbei
dere og Materialer af alle Slags ere komme fra
England og Arbeiderne foregaa der fuldkommen paa
engelsk. Vore Murere og andre Haandverkere reise
ogsaa derud for at se de engeske Arbeidsredskaber
og Arbeidsmaader, hvoraf ikke saa lidet kan læres
og vel fortjener at optages og efterlignes. Adkom
sten er meget let, da her daglig gaa Dampskibe til
Sandvigen, ligesom Veien nu paa Chauseen fra
Lysager er meget fortrinlig. Hos Hr. Watson kan
man se Prøver af Glasarbeider fra hans Faders
Fabrik i Skotland og det lader sig slutte af disse
Prøver, at han ikke vil lade sig nøie med Frembrin
gelsen af de simple Glasvarer som for det meste
hidtil have været Gjenstanden for de norske Glas
værkers Virksomhed. I de sidste Aar have nogle
af vore Glasværker tåget noget Opsving og givet
bedre Forhaabninger, men hovedsaglig have de
holdt sig til simple og ufuldkomne Varer.
Da dette ny Glasværk ligger lige ved Søen
over for Sandvigen, har en god Havn med 25 Fod
Vand ved Bryggen, vil det aldeles kunne undgaa
den kostbare Landtransport, som besværer vore æl
dre Glasværker. Det har altid forskjellige Vanske
ligheder at drive en saadan Virksomhet i et frem
med Land, hvorfor Hr. Watson eller det Intre
sentskab, som tåger Del i hans Værk, rimeligvis vil
være udsat for nogle Tab eller forøgede Udgifter,
som vore Landsmænd kunne fri sig for, men saa
har han formodenlig Fordelen af kyndige Arbei
dere, billige Indkjøp fra England og aabent Mar
ked der, samt hva der ved de fleste Anlæg her i
Landet er af saa stor Vigtighed, han kan skaffe den
fornødne Kapital paa en lettere og billigere Maade,
end man her i Landet kan reise Penge, især paa
Fabrikker, der ikke afgive Pant for vore offentlige
Indretninger.
Høvikstranden
Denne reportasjen fra Morgenbladet i 1859, er
den eneste beretning om Høvik Glasverks spede
begynnelse, som det har vært mulig å finne frem
til. Det antydes her en del problemer som det
nok er verd å se litt nærmere på, så vi går noen
år tilbake og begynner med begynnelsen.
I 1845 kjøpte stiftsprokurator, senere høyeste
rettsadvokat Mathias Rye, Høvikstranden av Hø
vik søndres eier, byråsjef Emil Ingstad. Prisen
var 3500 spesiedaler, samt en avgift på en kvart
prosent av kjøpesummen til Bærum fattigkasse.
Men Rye kunne ikke disponere hele sin nyer
hvervede eiendom fritt. På plassen «Ommen»,
som må ha fått navnet fordi det har stått en kal
kovn på stedet, satt husmannen Jens Larsen med
sin kone Johanne Pedersdatter, på livstid for
dem begge. Jens Larsens kontrakt var skrevet i
1804 med Høvik søndres daværende eier, slotts
og sogneprest Bernt Sverdrup.
Jens Larsen betalte 8 riksdaler i årlig avgift,
pluss at han hadde arbeidsplikt på hovedbølet.
Betalingen for dette var 24 skilling pr. dag om
sommeren og 16 skilling om vinteren. Hans
kone, Johanne Pedersdatter, hadde også ar
beidsplikt. Betalingen til henne skulle være den
som var almindelig i bygden.
Plassens hus bestod av en stue uten kak
kelovn. Stuen målte 9VÉ x BV2 alen. Det er cirka
6 x 5,30 meter. Jens Larsen kunne forbedre hus
et, mot at eieren holdt materialene, mens et se
nere tilbygg,som han fikk løfte om å få bygge,
skulle forbli hans eiendom. De samme betingel
sene gjaldt for låven som stod på plassen.
Jordveien var på 24 mål. Av disse var 12 mål
av god bonitet. De resterende 12 mål var eng
slått, som var inngjerdet. Dessuten hadde Jens
Larsen rett til sommerhavn for to kreaturer i ho
vedbølets skog og ellers rett til beite for sauer og
svin på Torvøya og Bjerkholmen.
Kontrakten forteller videre at ved Bernt Sver
drups død, eller ved eierskifte på hovedbølet,
var enhver arbeidsplikt for Jens Larsen og Johan
ne Pedersdatters vedkommende, opphevet.
Således var han fri og selvstendig bruker, av
en del av den eiendommen som Rye kjøpte i
1845. Men allerede 1846 hadde Rye bygget opp
et stuehus, en låve med stall, et bryggerhus og
diverse andre bygg som hørte til en gards drift. I
1854 ble byggningene taksert til 1360 spesieda
ler.
20 februar 1855 dør Jens Larsen, 84 år gam
mel, og blir begravet på Haslum 1. mars. Men
Høvik Glasverk
Stiftsprokurator, senere høyesteretts
advokat Mathias Rye, som solgte Hø
vikstranden til pastor Thomas Graham
Smyth.
først 17. desember samme år, krever enken og
de myndige arvinger auksjon over det jordiske
gods efter ham. I alt 138 auksjonsnummer med
en samlet verdi av 65 spesiedaler, kom under
hammeren.
Studerer man de enkelte auksjonsnumre, kos
tet et «sengested» 62 skilling, et hengeskap 16
skilling, et stueur 110 skilling og en høvelbenk
27 skilling, mens to par strømper ble betalt med
så meget som 64 skilling.
Jens Larsen var gift to ganger. Men siden kon
trakten av 1804 lød på hans og konen Johanne
Pedersdatters levetid, var den til liten glede for
kone nummer to, Karen Jørgensdatter. Seiv om
hun hadde en umyndig sønn, måtte hun vike
plassen ved mannens død. Fråflyttingen fant
sted 1. april 1856.
Det er forbausende å se hvor meget sølv Jens
Larsen eide. Her ble solgt ti sølvknapper og to
sølvspenner for 98 skilling. Seks spiseskjeer i
sølv innbrakte 8 spesiedaler og 1 skilling. Seks
teskjeer av sølv ble trukket tilbake fra auksjon
en.
Av hans private garderobe ble det solgt en hatt
for 40 skilling, en vest med sølvknapper for 1
spesiedaler og 48 skilling og en livkjole og en
bukse for 116 skilling. Auksjonens billigste bud
var 4 skilling for en gammel kakkelovn. Den ble
kjøpt av Christine Stubberud. Ellers var det Jens
Larsens standsfrender, husmenn og fiskere som
dominerte blant de fremmøtte. Noe annet var
5
heller ikke å vente. En husmann hadde vel lite å
by «storfolk».
Nå kunne advokat Rye fritt disponere hele
eiendommen sin, hvilket han da også gjorde. Al
lerede mindre enn 2 måneder efter Jens Larsens
død, selger han, 4. april 1855, hele eiendommen
Høvikstranden, med tilbehør, til den engelske
pastor Thomas Graham Smyth for 7000 spesie
daler.
Med ham begynner Høvik Glasverks egentlige
historie.
Grunnlaget for glassverkets start var de pro
blemfylte drikkevaner, som dominerte sam
funnet så sterkt på den tiden. Brennevinsfor
bruket var enormt. I 1855 var produksjonen i
Christiania ca. 600 000 potter brennevin. (En
pott, ca. en liter). Det ble omkring 16 potter pr.
innbygger, seiv om endel ble solgt til skipsfarten.
Så det var rikelig nok til at betegnelsen «bren
nevinsondet», hadde sin fulle gyldighet. Det
samtidig stigende ølforbruket ble sett på som et
brukbart middel til å minske brennevinsfor
bruket.
Da Christian Schou, grunnleggeren av Schous
Bryggeri, på den tiden klarte å fremstille et
bayerøl, som efter manges mening, tålte å sam
menlignes med det importerte tyske øl, og hold
barheten samtidig var blitt så god, at man kunne
sende det ut til provinsen, oppstod det en
mangel på ølflasker, som de daværende glassver
kene ikke klarte å dekke.
j%/n fm/m
fij/OfiOcfo
/j/M ("l'n.4r
Kart fra 1805 som viser Høvikstranden med den gamle «Ovnspladsen»
6
Den engelske periode
Men Smyth kunne ikke sitte i England og vite
de her nevnte detaljer. Han måtte ha en kontakt
i Christiania, og her retter interessen sig mot den
britiske generalkonsul i Norge, John Rice Crowe,
som var sterkt opptatt av erhvervslivet her i lan
det. Blandt annet tilbod han den norske stat å
skaffe britisk kapital til den første norske jern
bane, som åpnet 1. september 1854. Dette til
tross for at han som lønnet diplomat, ikke hadde
rett til å beskjeftige seg med forretninger. For
øvrigt hadde han en årlig avlønning på 600 £,
samt forskjellige dieter og rettigheter.
John Rice Crowe startet sin diplomatiske løpe
bane med 6 års tjeneste i Rusland under sin on
kel, admiral Crowes oppsyn. 1824 kom han til
Hammerfest som visekonsul og 1837 ble han
konsul i Finmark med boplikt i Hammerfest.
1843 ble Crowe generalkonsul i Norge. I dag
ville han hatt tittel av ambassadør. 1859 ble han
tildelt den britiske Bath-orden for fremragende
arbeide i sin diplomatiske tjeneste.
Bath-ordenen er fortsatt en av Storbritanias
fornemste ordener. Den ble opprettet i 1399 da
Henrik IV ble kronet. 1874 ble Crowe slått til
ridder (Knigt) og kunne sette tittelen Sir foran
sitt borgelige navn. 1875 forlot han Norge, sam
tidig som hans diplomatiske karriere sluttet.
Vi vil møte John Rice Crowe senere i denne
beretning.
Den glasshytten som Graham Smyth bygget,
vet man lite konkret om. Men i amtmannens 5
års beretning 1856-60 om utviklingen i Akershus
amt, heter det: «Et av englendere anlagt glass
verk i Bærum holdtes kun, i omtrent ett år, i
drift». Så det hele må ha vært meget beskjedent
og økonomisk elendig.
Det fortelles at det ferdige produkt var av så
dårlig kvalitet at flaskene ikke var salgbare. Det
te lyder rimelig, for allerede 19. oktober, samme
år som Smyth kjøpte eiendommen i april, selger
han det hele, uten å ha forbedret eiendommen
med hus eller på annen måte, bortsett fra glass
hytten som ble stående igjen efter ham.
Kjøperen, Alexander Bisset, var på dette tids
punkt umyndig. Han bosatte seg sammen med
sin mor på sin nyerhvervede eiendom.
Hans slekt kom opprinnelig fra Frankrike un
der revolusjonen, og kom via Skotland til Norge i
1830 årene.
Hans verge var advokat Henrik Homan i
Christiania.
Alexander Bisset betalte 8000 spesiedaler for
Generalkonsul J. R. Crowe.
Høvikstranden. Av denne summen var det be
regnet 900 spesiedaler i løsøre. Dette må, utover
vanlig gårdsbesetning og redskap, ha vært
Smyths glasshytte med utstyr og lager av flasker.
Andre forklaringer finnes ikke for en så stor lø
søresum for en eiendom som Høvikstranden.
Det er vanskelig å tro at en slik glasshytte,
med nær tilknytning til markdet i Christiania,
skulle ligge übenyttet hen. Dette er uklart, men
lytter man til de spredte beskrivelser fra tiden,
hvor det ett enkelt sted tales om 3 års drift, så
høres det sansynlig ut.
1859 ble det plutselig liv og røre på Høvik
stranden igjen.
Smyths primitive glasshytte ble revet og en ny
glasshytte med smelteovnsanlegg, med 8 smelte
potter, ble bygget. Det ble reist en skorstein på
ca. 36 meters høyde på massive støpejerns sok
ler.
På Svartodden ble det bygget tre arbeiderboli
ger. To av disse står i dag. Alle tre hus var tøm
ret, hadde kjellere, og tåkene var tekket med
teglsten. Det ene huset hadde 3 malte rom med
kakkelovner og ett kjøkken med komfyr. Det var
beregnet på norske beboere, mens de to andre
husene som var for skottene, hadde en murt ka
min i hvert rom. Det var beregnet ett rom for
hver familie av de skotske glassblåserne som se
nere kom til det nye glassverket og bodde her.
Som det fremgår av Morgenbladets referat, var
det Robert Watson som ledet arbeidet og som og
så skulle stå for selve glassproduksjonen. Han
7
var født i 1818 i Dunbarton, men familien flyttet
i 1841 til Dunfermlin, likeledes i Skotland.
I folketellingslistene 1851, nevnes Robert Wat
son som agent for flere glassverk, men ingen ste
der er det funnet antydning om at hans far har
hatt eget glassverk. Så enten må det være Mor
genbladets korrespondent som har sitert galt, el
ler også har Robert Watson hatt en frimodighet
som ikke har vært i samsvar med de faktiske for
hold.
Når det gjelder de fremviste glassprøver, så
har det antagelig vært den varekolleksjonen han,
som reisende agent, har hatt med seg til sine
engelske kunder. Undersøkelsene i Skotland vi
ser også at Watson i årene 1855-61 ikke har vært
i Skotland. Dette er nettopp det tidsrom som om
fatter den engelske glassvirksomhet på Høvik
stranden, og det ligger snublende nær å anta at
Robert Watson kom til Norge som leder av
Smyths glassverk og at han efter konkursen har
drevet virksomheten videre, i mindre målestokk.
Imidlertid vet man ikke noe om dette med sik
kerhet, for i denne perioden ble det ikke tinglest
noe angående Høvikstrandens glassverk, så på
spørsmålene om kapital, drift og produksjon, gis
ingen svar.
Men all den stund det tilslutt blir bygget opp et
nytt glassverk på leiet grund, må det nødven
digvis ha eksistert en form for kontrakt som har
gitt den nødvendige sikkerhet for de store inves
teringer som det henvises til i Morgenbladets ar
tikkel 19. august 1859.
15. september samme år tinglyses statuttene
for Høvik Glasverk Interesentselskap med en ak
sjekapital på 27 000 spesiedaler fordelt på 60
aksjer å 450 spesiedaler.
Statuttene inneholder ikke mindre enn 37
punkter. Det vil føre for langt å gå inn på alle
disse bestemmelsene, men det er interessant å se
hvorledes regnskapene skulle føres på engelsk,
med nøyaktige oppgåver over materialer, be
holdninger og inventar. Den daglige administra
sjon skulle være i Christiania. Der skulle årsmø
tene holdes og hovedbestyreren skulle ha sin bo
pel i byen. Alle rettstvister skulle avgjøres efter
norsk lov. Generalforsamlingene skulle be
kjendtgjøres i den engelske avisen «The Times».
Hele virksomheten ble tydeligvis lagt opp for å
passe generalkonsul Crowe, som her må ha vært
den drivende kraft og som da også ble glassver
kets styreformann.
Den tidligere nevnte Robert Watson ble den
daglige leder, med rett til å ansette og avskjedige
folk, og med plikt til å føre regnskapene med
revisjon hvert halvår.
Blant underskriverne av statuttene var gene
ralkonsul John Rice Crowe og Robert Watson.
8
Advokat Jacob Homan bevitnet korrekt over
settelse «fra det engelske» og sorenskriver J. Ege
berg bekreftet med sin underskrift i tinglysnings
protokollen at alt hadde gått for seg i lovlige for
mer.
Tre uker senere kjøpte Høvik Glasverk Inter
esentselskap Høvikstranden, hvor det jo allerede
hadde bygget opp bedriften, av Alexander Bisset
for 6000 spesiedaler. Alt var således klart for
glassverk nr. 2 på Høvikstranden.
Utsikten til vellykket drift var tilstede, for
markedet var gunstig og de norske konkurrente
ne hadde godt salg av flasker.
Hva som imidlertid sviktet på Høvikstranden,
er usikkert, men sikkert er det at driften ble en
skuffelse.
Også personlige tragedier rammet det lille
skotske samfunnet, som på det tidspunktet, hos
ten 1859, talte 16 personer. Den 29. desember
døde John William Cayle IV2 år gammel, den 22.
juli 1860 døde Ann Campel av et huggormbitt og
tre dager senere døde den nesten 2 år gamle
Margaret Laws av ukjent årsak. Samme år, 12.
august døde William Phillips, 5 år gammel. Han
er ikke ført inn i kirkeboken, bare i lensmannens
dødsfallsprotokoll. Så han har antagelig druknet
og er ikke blitt funnet igjen.
Men hverdagen måtte gå sin gang.
Den 16. desember 1859 dukket amtets bren
nevinsinspektør Sønderaals opp på verket og
konstaterte at «Mr. Bennet fra glassverket flere
ganger i uken har brakt brennevin til Høvik
stranden i Bærum, til de derboende arbeidende
engelskmenn.»
Som vidner nevnes Watson, tolken Nicolai
Bakke med flere. Saken ble returnert fogden
med forklaring om at Bennet bare hadde levert,
ikke solgt brennevinet og således ikke hadde
hatt noen inntekt av det. Men det ble likevel en
bot på 15 spesiedaler.
Nå var det ikke bare brennevin Bennet hentet
i Christiania, for det var ingen kjøpmann på ste
det. Allerede i august 1859, søkte Watson amtet
om å få opprette en kjøpmannshandel på Høvik
stranden for å forsyne verksarbeiderne med nød
vendige varer.
Saken ble sendt til Bærum formannskap som
uttalte: «Da Høvik Glasverk anlegges meget nær
Sandvigen, hvor nu ifølge Resolution Landhand
lerie skal opprettes, og da det bl. andet kommer
til at ligge noget over en Mil fra Christiania, og
da Communicationen til begge Steder er meget
bekvemme, baade til Lands og til Vands, saa an
se Formanskabet det ikke for Tiden at være nød
vendigt at Hr. Watsons Andragende indvilges.»
For Sandvika var dette et gammelt problem
som nå stod foran en løsning. For allerede i 1852
9
søkte Asker og Bærum kommuner i fellesskap,
om å få opprette en landhandel i Sandvika. Pas
tor Gislesen skrev dengang en støtteerklæring,
om enn i forsiktige former, og da av hensyn til
de fattige som måtte gå helt inn til Christiania
for å handle. Men ansøkningen ble avslått.
Først høsten 1859, da Sandvika fikk sin første
skysstasjon, fikk stedet også sin første land
handel. Dermed fikk også Høvik Glasverk en ri
melig lettelse med de daglige forsyninger.
Situasjonen for glassverket forverret seg stadig.
Watson og de skotske glassblåserne forlot verk
et, som da ble nedlagt, og en mr. Ferguson duk
ker opp som bestyrer av boet. Skatter og avgifter
måtte drives inn under tvang og tilslutt ble gene
ralkonsul Crowe, som glassverkets styrefor
mann, stevnet for forlikskommisjonen i Bærum,
for misligholdelse av en panteobligasjon på 4400
spesiedaler, til Alexander Bisset. Da forlik ikke
kunne oppnåes, ble det 4. november 1861, av
holdt frivillig auksjon over Høvik Glasverk In
teresentselskaps eiendom.
Den høystbydende ble generalkonsul Crowe,
som bød 14000 spesiedaler for glassverket med
hele eiendommen Høvikstranden.
Sorenskriveren godkjente salget til Crowe, som
nu var eneeier av det samme glassverket som
han hadde vært styreformann for. Men før den
ne handelen ble tinglest, ble det innledet under
håndsforhandlinger med Interesentselskapet Ha
deland, Hurdal og Biri Glasverker, representert
ved eierne Harald, Nils og Ola Berg, samt enke
fru Tandberg, som 22. april 1862 overtok hele
eiendommen Høvikstranden, med påstående
glassverk. Kjøpesummen var 17000 spesiedaler.
Men her er det iberegnet 10% som løsøre. Den
tinglyste kjøpesummen ble således 15300 spesie
daler.
[lill I»
Den eneste eksisterende tegning av det engelske glassverk fra 1859, utsnitt fra kartet på foregående side
10
Første side av kjøpekontrakten mellom generalkonsul Crowe og konsortiet på Hadeland
11
7 mann om ett glass
Hvordan lager man glass?
Man tåger:
75 % sand
15 % soda
10 % kalk
+ 1300 varmegrader.
Så får man glass.
Prøv!
Mann nr. 2 overtar og former det i en våt «treskope» som
ser ut som en tykk øse hvor den ene siden er skaret vekk.
Glassemnet er nå klart til å bli blåst i en form som er av
jern eller tre.
12
Mann nr. 1 «fanger an». Det vil si at han med «blåsepi
pen», et langt stålrør, henter ut av smelteovnen en passe
klump smeltet glass som ligner rødglødende, tykk sirup.
Han valser glassklumpen mot etjernbrett og blåser litt luft
inn i emnet.
Mann nr. 3 blåser glasset i formen og leverer det videre for
påsetting av fotplaten.
Mann nr. 4 tar imot glasset og kolder det med stetten opp.
Så kommer nr. 5 med en ny liten glødende glassklump
som han holder frem over stetten. Mann nr. 4 styrer fot
emnet bort til stetten og klipper av en passe bit. Så klem
mer og valser han fotplaten riktig til.
Mann nr. 6 tar nå glasset og setter det i en maskin som
ved hjelp av små gassflammer smelter av den overflødige
toppen av glasset og samtidig lager en jevn, sterk og be
hagelig drikkekant.
Så er glasset ferdig og mann nr. 7 bærer det ut til langsom
avkjøling så det blir spenningsfritt.
Fritt etter Benny Motzfeldts brosjyre, for Hadeland Glas
verk, 1962.
13
Glassverk nr. 3 starter opp
Det kan neppe være tvil om at interessentene på
Hadeland kjøpte det nedlagte glassverket på
Høvikstranden fordi de først og fremst fryktet
nye konkurrenter så nær markedet i Christiania.
De nye eierne drev foreløbig sin eiendom som
et rent gardsbruk. I 1867 ble det, efter begjæring
av verkseier, eller som det heter i dokumentene,
forvalter Harald Berg, holdt branntakst. Denne
var meget omfattende og nevner alle husene på
eiendommen, unntatt driftsbygningene til det
nedlagte engelske glassverket. Disse ble desverre
utelatt fra takst. Hadde taksten vært som vanlig,
ville vi ha fått hele det engelske glassverket nøye
beskrevet med mål og meget annet.
Men allerede året efter ble det begynt et om
fattende opprydnings — og moderniseringsar
beide. I denne forbindelse ble det solgt 10 000
brukte stein til proprietær Hans Hansson på
Oustøen. Den engelske glassovnen ble satt i
stand og det ble bygget flere arbeiderboliger.
Branntakstprotokollene forteller at dette kostet i
alt 15 000 spesiedaler.
1871 begynner så driften av glassverk nummer
3 på Høvikstranden, under administrativt tilsyn
av verkseier Harald Berg.
Den daglige ledelse hadde fullmektig Johan M.
Staff. Han kom med betydelig erfaring fra tid
ligere virksomhet ved Biri Glasverk, som var en
del av interessentselskapet. Han ble senere kon
torsjef på verket, var en tid medlem av Bærum
formannskap og kommunestyre og i en periode
stortingsrepresentant for venstre. Han døde i
1919, 75 år gammel, efter å ha tjent sitt firma
trofast i 55 år.
Han var også meget opptatt av sang og musikk.
Helt fra starten av Høvik Glasverk støttet han
musikklivet på verket, noe som var med på å
skape det særegne miljø og samhold som preget
liver der, helt til verkets siste dag.
Det nye glassverket ble bygget som et rent
flaskeverk med markedet i Christiania for øye.
Den gamle engelske glasshytten, var efter repe
rasjoner og modernisering, på åtte potter. Det vil
si at den hadde åtte kamre med smeltet glass,
hvor en glasspuster med nødvendig arbeidshjelp,
dannet et arbeidslag ved hvert kammer. Den før
omtalte 36 meter høye pipe fra den engelske tid,
ble tatt i bruk i uforandret stand.
Allerede året efter starten, i 1872, ble en ny
flaskehytte bygget. Det var for å hindre arbeid
stans og produksjonstap når den første hytte
måtte repareres eller bygges om. Produksjonen
14
0 5
*—i
lo
t
jo
4-
Jo
i
io
\
»0
*
—
ioo
10
<
tid.
Den engelske glasshytten fra 1859.
var nå både øl, vin- og medisinflasker, samt fis
kekavler.
De eldre glassovnene var dengang direkte fyrt.
Det gjorde det vanskelig å beregne når smeiten,
det flytende glass, var klart til bruk. Arbeids
tiden ble derfor uregelmessig. Når det skjedde
om natten, ble portvakten sendt til de forskjel
lige glasspustere og hjelpemannskapet for å vek
ke dem av deres gode søvn. Han banket på døre
ne og ropte: Ovnen er varm! Så var det bare å
komme igang og jobbe til smeiten var brukt opp.
Hver morgen var det også portnerens job å gå til
alle arbeiderboligene og vekke samtlige, så de
kunne møte presis på arbeidet. Også her ble det
banket på dørene, som efterhvert fikk tydelige
merker efter portnerens treklubbe. Denne ord
ningen varte til rundt 1900. Da tok verkets nye
klokke på taket av «Kasernen», en av verkets ar
beiderboliger, over jobben.
Å få smeiten klar til bruk, var et meget an
svarsfullt arbeide. En av de som stelte med det
te, var Johannes Torstensen. Han var meget av
holdt og respektert av alle som en god, solid og
hjelpsom arbeidskamerat. En natt, høsten 1901,
var han på sin post ved smeiten som vanlig. Han
ble svært dårlig og de andre ville varsle drifts-
bestyrer Ulstrup, for å få en avløser. Johannes
gav dem ikke lov til det. Ingen skulle si at han
hadde forlatt sitt arbeide før det var avsluttet.
Han fikk smeiten ferdig og ble hjulpet hjem hvor
han døde noen timer senere. Denne trofasthet og
yrkesstolthet overfor arbeidet og bedriften, var
noe som i alle år preget virksomheten på Høvik,
tiltross for periodevis uenighet.
I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte, ho
vedsaklig beregnet til produksjon av belys
ningsglass av enklere sort, som lampeglass, kup
ler og oljeholdere. Forbruket av disse artiklene
steg i takt med den stadig mer alminnelige bruk
av petroleum til belysning. Denne produksjonen
førte senere til starten av Høvik Lampefabrik
som efterhvert fikk meget stor betydning, og
som vil bli behandlet i et eget avsnitt.
Glassverket brenner
Det nye glassverket som brente i 1875. Glassverket brukte dengang den gamle engelske pipen.
28 juli 1875 brøt det ut en voldsom brann som
«la verket øde». Bare en av de tre glasshyttene
var uskadet efter brannen. Aftenposten beretter:
«I gaar Formiddag Kl. 10% utbrød Ildløs i
Maskinhuset paa Høvik Glasverk i Bærum. liden
der næredes af store Salpeterlagre greb om sig
med saadan Hurtighed, at inden kort Tid den he
le Samling af Bygninger, indeholdene Magasin,
Kontor, paa een nær, var i fuld Brand. Fra Byens
Brandvesen rekvireredes pr. Telegraf Sprøiter,
der uopholdelig afsendtes og lykkedes det disse
at redde den uangrepne Ovn, samt hindre Ildens
Udbredning til den nærliggende Skov og Hoved
gaard.
Det brendte igaar Aftes fremdeles i Ruinerne
og i et betydeligt Kullager ved Stranden. Kadet
korpset der var paa Øvelsesmarsch fra Sand
vikstangen, (idag Kadettangen,) hvor de laa i Leir
i Nærheden af Værket, gjorde overmaade god
Nytte, da der var mangel paa Folkehjelp.
Da Værkets to Sprøiter, der stod i en Gang i
Kontorlokalet, straks opbrændte, kunde der
imidlertid lidet udrettes, førend Sprøiter kom
derned, hvortil medgikk ingen ringe Tid, for
15
medelst Vanskeligheder ved at afsende Extratog.
Eierne lider antagelig et stort Tab, da Værket
med Beholdning og Varer kun var asureret for
10 000 Spesiedaler.»
Om kvelden telegraferte Harald Berg til Chris
tiania: «Brannen nu under Kontrol». Det fikk da
tidens humoristiske blad, «Vikingen», til å mel
de: Patienten døde, men Feberen ham visst for
lod».
Ca. en uke efter brannen ble det avholdt
branntakst. Det viste seg at ialt 16 bygninger
brente ned.
I maskinhuset hvor brannen oppstod, var
verkets eneste maskin, en liten dampmaskin pla
sert. Dessuten brente 2 glasshytter, hvorav den
ene var den engelske glasshytte, 1 pottekammer
bygning, 1 kontor under navnet åttekanten, med
et musikkrom i annen etasje, 1 flaskebygning, 1
halmhus, 4 materialhus, 1 portnerstue, 1 smie, 1
vedskjul, 1 kullhus, 1 locum med 4 doer, dess
uten plankegjerdet rundt hele glassverket.
Den samlede forsikringsum var på 9950 spe
siedaler. Det som var igjen av verket, ble vurdert
Glassverket etter brannen, ca. 1880.
16
til 550 spesiedaler. Den reelle erstatning som ble
utbetalt, var da bare 9400 spesiedaler. Til dette
kom tapet av produksjonsmaterialer og ferdig
varelageret, som på ingen måte var forsikret. En
delig led verket et meget stort tap ved selve pro
duksjonstansen. En oversikt viser at verkets pro
duksjon i 1874 var på mellem 60-70 000 spesie
daler, mens regnskapet for 1875 var på minus
2200 spesiedaler.
Under opprydningen efter brannen viste det
seg at ovnene i de to nedbrente glasshyttene,
ikke var så sterkt skadet som man hadde trodd.
De lot seg reparere, og efter at det var bygget en
provisorisk hytte rundt ovnene, kom produk
sjonen snart igang igjen.
Dette var da også nødvendig av hensyn til de
ca. 120 ansatte, som jo var helt avhengige av den
inntekt som verkets drift gav dem, og allerede i
1876 var produksjonen oppe i samme verdi som
i 1874, ca. 75 000 spesiedaler. Her må det nev
nes at det finnes ingen tall for produksjons
mengden. Bare verdien er kjent.
Efter brannen ble fiskeproduksjonen lagt ned,
lampeglasproduksjonen ble utvidet og man tok
opp den såkalte småglassproduksjonen som skul
le dekke det stadig stigende forbruk av glass i
den daglige husholdningen i hjemmene. Det var
alle slags drikkeglass, karafler, mugger, frukt- og
konditorfat, syltetøyskåler, salatboller, osteklok
ker, smørkanner, kaketallerkener m.m.
Det meste ble laget i den nye pressglassteknik
ken hvor glassmassen ble presset i former med
mønster som gav en viss likhet med det kostbare
håndslipte glasset. Ikke så underlig at dette ble
meget populært hos kjøperne.
Omleggingen av driften førte til en større ut
skifting av arbeidsstokken. De svenske glasspus
tere måtte reise hjem og de norske måtte søke til
andre norske glassverk. Istedet kom det nye
spesialister både fra Hadeland Glasverk og fra
Sverige, samt Tyskland.
I forbinnelse med brannen og av hensyn til
den kommende utvikling, ble ledelsen styrket.
Verkseier Nils Berg, bror av Harald Berg, fra Biri
Glasverk, som da var under avvikling, kom til
Høvik hvor han overtok ledelsen. Harald Berg
kunne nå helt og holdent arbeide med selskapets
utsalg og interesser ellers i Christiania. Men han
En journalist som i 1888 hadde besøkt Høvik Glasværk «i denne stille, naturskjønne Egn inde i en Kile
af Kristianiafjorden i det lille, fattige
Norge midt blandt Kristianiaborger
nes smaa, enkle Sommervillaer»
skriver: «Jeg ruller paa Jernbanen indover mod byen igjen og kan ikke
faa ud af mit Hode Glaspusteren. —
Lykkelige Mand! 120 Kroner om
Maaneden, frit Hus, Lys og Ved, to
tusen Lampeglas om Dagen, salig
Nattesøvn, og om Søndagene blæser
[~~
/ \
| |
Gdu
Horn ogi lægger
hele dit
Hjertes
Tilfredshet
hver eneste
skingrende
Tone!»
En del av glassverkets arbeidere, ca. år 19Q0, viser endel av sin produksjon, en lampekuppel og en stor glassflaske, bereg
net til medisinsk bruk. Den nye bestyrer Ulstrup til høyre, ved kassen med lampeglasset, disse ble produsert som «rør»
som ble delt på midten og slepet etterpå.
17
Ølfaske
gravin
18
på
fr a end
Veritas
englsk
period
nye
anleg.
0 Funet
på
Høvik
under
En
gjern
av
de
vanlige
ha
norske
vært
laget
ølfasker
i Høvik
fra
Glasverk
1870-åren.
Den
første
period.
kan
CHRISTIANIA GLASMAGASIN
Medisinflasker og parfymeflakonger produsert på Høvik. Medisinflasker var en stor artikkel for glassverket.
19
D——
_______
_-
-;
1
1
B
LLH '
50
11 1 11 111 II
51
Ull J Ul
52
60
51
fl
I
«
|
Vaoooop/
54
52
5S
5S
54
(*)
57
57
fR\\
58
58
Mm
59
59
[
((
"A
i
[
3
3
63
jzx
pooooo)
r10000^
64
GLASVARER
f
Y
HUBDAL, BIRI, HADELAND & HDVIKS
f
T
(
\
55
56
55
56
GLASVÆRKER
18 83.
C-4
(
l
_J
j
60
i
&M .
f~J
toni
tolli
61
~\
'*
62
Produksjonen på Høvik var mangfaldig og ingen har noen oversikt over hva den omfattet. Katalogene fra A/S Christiania
Glasmagasin forteller om felles varautvalg fra Hurdal, Biri, Hadeland og Høvik glassverker. Men den viste produksjon
må betraktes som sannsynlig fra Høvik Glasverk.
Q
\{
I]
11S
II
H4
w
I
A
_--_==.
116
'
A
"
118
258
258
260
260
261
2fil
2612
262
H5
w
y
T
T
Ml
.JL.
T
Tn
'
119
T
X
.- *--
'
\~j
W
__
2l263» :i
x
264
2M
=>l
265
265
269
270
27(1 E
E
368
268
I
20
259
259
\
269
ww
x
266
266
271
l'71 H
H
v
__.
267
267
272 J
272 J
i
HUDØD
220
221
222
223
224
381
330
225
226
227
228
229
323
331
332
322
333
334
335
230
d?
33ti
e>
337
b>
338
t>
339
o>
340
UBOT1
231
232
233
234
235
236
ip
341
237
238 E
239 F
240 U
2>
342
g?
343
344
345 E
346 F
241 K
347 G
i
348
349
—I
Km
1578
1679
1580
1581
!
<%
w5
|
'
f
ås
y
1582
f
f
l
§ f
(
i
21
n
m
oi
742
74:i
714
745
fm
m
w
m
L-J
Éttlfti
vw
741',
'
1
i
\
41 f Hf.
747
(
i i
• ,
~X < jV/ \
IL
V
7
||
)\
i
a
pt'W
748
}{[
'
x
\
\
Il
-
\
'
j
749
I
i
480
1( I
520
imA
521
C
)
622
_
W
/xjj\/
fcoooood
524
~
528
22
482
483
TV
Tf)
w
ro
rfD
m-fl
Lj
lj
[x
ry
j±o
\f\
\~f%
\f\
484
486
486
487
/
/
y
l\
em
/v
Amoj
my
/
\
pM
«
-
-
-
527
/TII vy
525
526
48«
W
481
(0GQ^)
523
g
529
WA
,
W
il)
530
\~
fåJw
/«VP//
\___X
\=^=r
48» E
'l!M > >''
, '" <;
*93
491
494
,
531
w
492
493 M
M
4<»3
495
4(15
»M
670
672
680
685
681
686
687
na
(168
b71
682
683
688
>U
mi
Ml
684
;'"0
;,:o
007
971
971
972
974
Bl
973
689
'.'60
976
977
976
978
980
I
UT
392
395
%
)
393
394
396
9
1330
1330
1331
1331
1SSS
133:1
1334
1336
1330
1337
1338
1338
1347
1347
397
|l|
/ V
\W
1U1 (.
402 G
403 M
23
Verksi
Harld
ble
boend
på
1895.
Han
Høvik
var
75
sine
den
de
Stand,
ham
var
han
Han
til
familen,
der
han
vilde
sine
svigte
uden
først
stand,
som
han
var
af
ranke
Sind
til
var
sidte,
af
de
Flest,
Livsgjern
han
i rygt
bragt
bort.
Aar
blevt
lev
gamel
længer
havde
Arbeids
ogsa
sin
inde
han
kune
Berg,
der
nebrogsd
i 81
i 1890
blev
den.»
havde
som
kult
st.
Hans
støre
personlig
inters
Det
viste
ringsfoet
seg
Olafsor
av
hans
dø,
med
at
og
både
til
for
Harld
sadler
og
Berg,
både
til
og
blant
somer
venr
og
kaldt
Men
vinter.
Glas-Berg,
18.
frem
antl
til
omkring
vidunerlg
fler
nav
som
forstek
åpnige
på
de
i
bange
forhand
anelsr,
om
de
krape
til.
året
og
som
hjalp
sand
viste
hat
å slå
ut,
det
nærliged
under
same
Men
med
den
travebn.
fast,
hade
Akurat
preat,
fra
banelgmt
seg
same
godt
fin
nye
og
Mohikaner»
utsyr
var
under
påstrød
den
solid
svinge,
Verksi
juli
førs
talrik
ta
om
var
som
eftr
speilt
3.
refat:
i te
Asker
var
seiv
18
spiledr
og
som
Det
temlig
puksten,
og
og
hestlr,
vogner,
festbruk
Harld
krone!
et
tenkr
banelgmt
av
regist
inbo,
mengdr
Slepnd
travbne
0
søndag
sig
fjelskrnt,
hestr
ved
private
store
beslag,
dagli
travløp,
også
hans
fantes
uten
det
var
da
av
anl
en
40
mødt
finer
intryke
hestpor.
andre
brakte
leird
og
Dan
af
del
per
hengbirk.»
gik
modtage
Rider
holdes
Idretsbla
vi
Selv
Harld
sin
av
var
30,
en
hver
sum
gros
Christan,
fler
Aabnigsfet
faet
Havn,
løpet
Norsk
og
Her
net
«Publikm
en
en
te
ogsa
på
Berg
fra
med
den
Flest.
konurase
Bilngstade.
samen
koste
det
by
Harld
Berg,
Christ
Travselkp
kune
Lunde
av
av
ved
Norske
ike
var
Travklub
eid
idag
en
kom
de
de
ven
Berg
og
Etersadln
Det
Johanes
sletn,
som
derfo
faet
ser
kom.
kjæ
for
jo
havde
end
han
overasknd
han
på
følte
Imidlert
sonlig
han
Travselkp
Norske
bane.
den
hvor
var
egn
Norske
år.
konured
at
noble
vandt
Det
i fler
et travløp
i 80,1
hvor
sit
Livet
Krop
det
Iver,
Ved
pa
af
lige
han
å tares
der
den
ani
og
den
overalt
smertlig
Men
på
forman
holdt
herud
Famile»,
Inters.
Syn
som
Død
Mand;
24
ved
af
Venr,
Ungdom,
hans
jo
stor
varmhjet
betagnd
Gube
Bade
med
Da
bliver
Berg
alt
sit
staelig
skulde
Slægtni,
enst
Harld
omfated
Tankesæt,
i!
forsmedlig
han
med
«Vi
en
Berg.
Arbeid
sige.
var
hjelpsom;
ike
egn
nær
—
Harld
ike
ind,
der
elr
ind.
Mensk
dag
Søn
han
Fremd
han
som
at
Som
en
om
have
han
han
inde
nærmest
pleid
sorgløe.
at
undersøgt,
vilde
Værket
ale,
kunde
økonmis
en
en
for
tog
havde
han
ved
den
Arbeid
Erhve
blive
ande
der
det
knyte
hel
forståa,
have
elr
Ar
Syselæt
aldri
at
en
at
Arbeid
dem;
være
sine
Ven;
men
og
lod
og
mod
fæles
trives
Og
at
Mand
bedst
alen
Familens
seiv
se,
sin
sin
være
sig
kune
trofas
se
Værket,
kune
gjenm
Hjemn
skulde
var
Lyst,
sap
for
føde
i amh
ike
Arbeid
og
De
skulde
et
Arbeidn
opna
kunde
støre
kelt
Berg
at
Agtels
tilhøre.
godt.
de
hans
sluter
Harld
fa
Arbeid
beidr;
til
skulde
kunde
de
kropslige
føde
hyldest
alt,
Gjernig
at
det
en
fremo
Hænders
mars
Folkebadt
var
vilde
Livslkar,
21.
Nekrolgn
Arbeidsgv
Han
ved
var
industr.
«Som
dø
skrev
som
norsk
Mønster.
sin
gamel.
døsfalet
nekrolg
for
slik:
til
år
med
insat
og
helt
da
I orbindelsf
en lengr
Berg
heltn
lite:
kom
boken
Berg
«Den
hade
i boken,
«Uncas».
git
site
sin
trave
Familien Tanberg fra Hurdal Glasverk, på besøk på Høvik hos Sophie og Nils Berg, ca. år 1900. Nils Berg hadde «bare»
to hester for sin vogn.
Foto fra stallplassen ca. år 1900. Besøk på glassverket av miss Ellen Dick fra Fornebo. Hun sitter bak kusken. Herren
med sykkel er advokat Alexander Nansen, bror av Fridtjof Nansen. Nils Berg helt til høyre.
25
«Hr. Verkseieren gjorde en smuk Kolbøtte da
han i stor Fart kom ind i første Sving, og hans
velfodrede Traver Uncas fik et lidet Extraløb for
den tomme karjol. Ingen kan vel laste Hr. Verks
eieren, der alt er en gammel Mand, fordi han
tabte Koldblodigheden under Kolbøtten og ei
holdt i sine Tømmer. Hr. Verkseieren forsikrede
efterpaa at det kun var hans egen Flothed der
forårsagede Kolbøtten, men man maa tilstaa at
baade Dag og Sted var meget uheldig valgt til at
vise sin Flothed.»
Også velocipedsporten opptok Harald Berg og
han var med på å starte Kristiania Velocipedclub
i 1882. Foreningen hadde flere konkurranser på
Slependbanen som ble nedlagt i 1913.
Hus til alle, store og små
Luftfoto fra 1970 av en del av boligområdet knyttet til Høvik Verk.
Utviklingen på glassverket førte til fortsatt ut
videlse av arbeidsstokken. Alle skulle ha hus.
Fritt hus og brensel var en del av lønnen, og hvis
det var mulig, en jordlapp til de som var gift og
hadde familie. De gamle husene fra engelskmen
nenes tid i 1850 årene på Svartodden, og de se
nere bygninger fra advokat Ryes tid, var for
lengst utnyttet til «siste ståplass» som det het.
Helt fra starten av verket, var det i tur og orden
blitt bygget arbeiderboliger. De første som ble
reist var «Granly», «Solbakken» og «Fjellhøy».
navnene var inspirert av Bjørnsons bondefortel
26
linger. Men i daglig tale var det ikke plass til så
mye romantikk. Bygningene ble ganske enkelt
kalt Nord, Mellem- og Sørbrakka. Betegnelsene
har siden hengt ved og er i dag de offisielle nav
nene, bortsett fra at Nordbrakka ble revet 1981.
De ble bygget i den tradisjonelle stilen som var
vanlig ved alle fabrikker landet over, hvor det
måtte skaffes boliger til arbeiderne. Byggestilen
var praktisk og meget økonomisk. Den stammer
fra Sachsen i Tyskland og kom til Norge med de
første bergmennene i 1600 årene, da jernverksin
dustrien vokste frem som egen næringsgren.
1875 ble det bygget to nye arbeiderboliger. I
begynnelsen ble de kaldt «Biribrakkene» fordi de
var bygget av materialer fra Biri Glasverks lager
bygg som lå ved Eidsvold jernbanestasjon. Siden
ble de kaldt «Øvre og Nedre Eidsvold». De hadde
8 leiligheter hver. «Øvre Eidsvold» brente i 1940,
men «Nedre Eidsvold» står på sin gamle plass.
Bygningen er nå en del av det bevaringsprosjekt
som er foreslått av Bærumsgruppen i Foreningen
til norske Minnesmerkers Bevaring (Fornminne
foreningen), for å sikre at en del av det verdifulle
og særpregede boligmiljøet på Høvik Glasverk,
kan bli bevart.
«Eidsvold» — og «Biribrakkene».
«Kasernen»
«Guttehjemmet Vårsol»
Blant de mange boligene som ble bygget, i takt
med verkets fortsatte utvidelser, er det likevel
neppe noen som såtte sitt preg på hverdagen slik
som «Kasernen» alias «Vårsol» eller rett og slett
«Guttehjemmet» som bygningen til sine tider ble
kaldt, gjorde det! Guttene som bodde der, var 14
— 18 år gamle. Her hadde de, under ledelse av
en økonom, kost, losji og vask av klær. Deres liv
og ferden ble fulgt av alle på verket. Noen
ganger var det med forargelse og vrede. Andre
ganger var det smilende hoderysting eller be
friende latter, som fulgte de forskjellige hendel
sene. Og nye dukket opp støtt og stadig. Det var
ikke annet å vente når opptil 60 gutter bodde un
der samme tak.
En dag ble det oppdaget at parafinforbruket til
belysningen var forbausende stort. En under
søkelse ble i all stillhet satt igang og en flokk gut
ter ble tatt på fersk gjerning, mens de laget et lite
festfyrverkeri i kjelleren. Det foregikk på den
måten at en gutt stod med en brennende fyrstikk
i hånden og etpar andre, som hadde fylt munnen
med parafin, sprutet parafinen i en fin stråle mot
den brennende fyrstikken, til alminnelig
jubel. Flere ganger var det forsøk på å brenne
«Kasernen» ned, med antennelse både i kjeller og
på loft, men hver gang ble ilden slukket.
Ved et kalas var det en svensk gutt som falt ut
av vinduet i øverste etasje og ble drept.
«Kasernen» var et problembarn for verket.
For å råde bot på dette, oppnevnte verket to av
de eldre arbeiderne til lokalt «politi». Betalingen
var 10 kroner pr. måned og uniformslue, som
tegn på myndigheten. Samtidig innrettet man et
arrestlokale i kjelleren. Det siste for å spare po
litiet i Sandvika for bryderi. For økonomen var
det ofte håpløst å holde orden. Kortspill var for
eksempel strengt forbudt. Men guttene låste seg
inne på rommene og spilte bokstavelig talt klær
ne av kroppen, og vinnerne var nådeløse. De le
verte ikke klærne tilbake før de ble tilfredsstil
lende innløst. Det hendte mer enn en gang at ta
perne i hasardspillet ikke kunne gå på jobben
fordi de hadde spilt bort både skjorte, bukse og
undertøy. Så var det å komme seg ned på kjøk
kenet og tigge en gammel melsekk, få klippet
hull til hode og armer, og derfrå rett på jobben
til spott og spe, til forargelse og hånfliret, samt
grov kjeft fra verksbestyrer Arne Ulstrup, som
selvsagt forstod at gutten hadde spilt seg til fant
på det forbudte kortspillet.
Guttenes lønn var omkring 1910, 13 kroner i
måneden pluss kost og losji og vask av klær. Det
var mange klager på det siste. Alt ble puttet i
samme vaskevann og ble ensfarget i grå og lilla
nyanser. I huset var det 8 rom, matsal og lese
værelse. Det bodde opptil 8 gutter på hvert rom.
I sengene var det halmmadrasser, så det ble
hurtig en mengde støv og bøss. Tilstrekkelig med
vann var det ofte vanskeligheter med. Den per
sonlige hygiene var derfor ikke alltid den beste.
Det var ikke til å undres over at lus var vanlig.
Engang gikk guttene på et rom sammen om å
plukke lus. Da de var ferdige, såtte de blikkbok
sen, som lusene var samlet i, på ovnen. Men luf
ten ble så stram at de måtte lufte både med dø
rer og vinduer.
Tyveri blant guttene var vanlig og ble ansett
som det verste problemet. Det var særlig de som
«sluttet på timen», som tok seg til rette. De for
27
svant med klærne til sine tidligere arbeidskame
rater. Seiv om klærne ikke passet, kunne de all
tids innbringe noen skillinger. Dette var ikke ba
re leit, men direkte ille, for når jentene om kvel
den eller lørdag, kom og spurte om guttene ikke
kom ut, var det ikke morsomt å måtte bli inne,
fordi de ikke eide klær som kunne brukes «på
stas».
Ved flere anledninger var det uro og direkte
konflikt med de forskjellige økonomer eller bes-
tyrere. Særlig var bestyrer A. Olsen lite avholdt.
Han hadde tidligere bestyrt guttehjemmet Bastø
i Oslofjorden. Dette var jo i seg seiv en krigs
erklæring for guttene på Høvik, som skulle ta
hevn «på frenders vegne». Olsen forlangte blant
annet at guttene skulle takke for maten når de
hadde spist. Guttene nektet blankt. Argumentet
var enkelt og slagkraftig: De hadde ikke noe med
å takke for det de seiv hadde betalt! Dermed bas
ta.
Bekjendtgjerelse r.
Leder av Frelses
armeens sosiale
tjeneste Ottilie
Tonning.
Freisesoffiser
Leine som ble bes
tyrer for «Gutte
hjemmet».
Ved flere anledninger var det klager over, og
streiker mot, maten som ble servert. Seiv om be
skyldningene om suppe kokt på gamle katter,
falt på sin egen urimelighet, så var vassgrøt og
tommetykke, dårlig stekte pannekaker med
übestemmelig smak, en kjensgjerning. Men alle
slike klager ble feiet til side. Den samme maten
ble bare servert både to og tre dager på rad, inn
til alt var spist opp. Guttene måtte kapitulere.
Men en gang endte det hele med forferdelse.
Det var blitt servert bedervet kalvekjøtt og gutte
ne ble ikke bare dårlige, de ble alvorlig syke av
matforgiftning. Flere kunne ikke gå på jobben en
hel uke. Sunnhetsvesenet i Bærum grep nå inn
på det strengeste, da de i sakens anledning un
dersøkte forholdene på «Kasernen». De sosialist
iske avisene i Christiania tok opp saken og førte
et malmfult språk mot «Glassverket- og andre
kapitalister». Denne hendelsen i 1918, førte til
forandring og forbedring. Driftsbestyrer Arne
Ulstrup tok kontakt med lederen av Frelses
armeens sosiale tjenester, Ottilie Tonning og bad
om hjelp. Hun hadde vært i Frelsesarmeen siden
1898 og i 1920 fikk hun Kongens fortjenstmedal
je i gull for sitt sosiale arbeide i armeen.
Henvendelsen førte til at Frelsesarmeen, på
28
Frelsesarmeen
laften kl. 8 K. K. møte. Sam
tidig møte paa „QiHtehjerametu
Høvik-. Onsdag kl. 8 aften frel
sesmøte. Torsdag soldatrnøte. Ka
merater møt frem. Lørdag fest.
Merk. Lørdag avholdes ogsaa
fest paa ungdomslokalet, Bærums
verk kl. 8 aften flora og stren
gemusik.
visse betingelser, overtok driften og «Kasernen»
ble døpt om til «Guttehjemmet Vårsol». Til dag
lig sa man bare «Vårsol» eller «Guttehjemmet».
Det var felsesoffiseren Leine som kom til å bes
tyre guttehjemmet.
Bygningen fikk nå innlagt vann, noe som før
måtte hentes fra en vannpost ved «Sørbrakka».
Det ble bad i kjelleren og koldt og varmt vann i
hele huset som også fikk sentralvarme. Badet
kunne benyttes av alle på verket og ble meget
populært. «Du skal få sukkertøy og du skal få la
de, du skal få bli med meg på «Kasernen» å ba
de» som det het i en lett omskrevet revyvise fra
tiden.
Frelsesarmeen sikret seg rett til å holde møter i
«Vårsols» spisesal. Møtene omfattet hele Høvi
kområdet og både små og store fra verket fulgte
med i møtevirksomheten.
Frelsesarmeen bestyrte guttehjemmet helt
frem til glassverket ble nedlagt i 1933 og høstet
overalt stor takknemlighet og anerkjennelse for
arbeidet sitt.
Men alle sosiale forbedringer til tross: Den
uskrevne lov om at ingen som var født på verk
et, noensinne skulle bo på «Kasernen» eller «Vår
sol» stod ved makt til siste dag.
c
a a>
¥A .'»'. JK.'4åMKå
». iTT\ ' yåmAÆt
~~" (2 c
*j
<*> 22 Si
""" 'n~
' 'il
'
åmå^t/SmaL—M^
W&&f^2jT*^£
EwsériT
'.PBKT r-, «B
2 q &
c
Bntrføi
m^liliSl
_§ ** Jpy.
S- lO
/ låmW if~
/ /BT /
s «c c
»«
E3
fri f
få
arir Ii
, Wå^^BmWå
/ / ZzzZZZjf >,/ »
ir ali ,, -nfc, t *
*"
/må mm7
'm\WfTt^m\
'
"- -* -r-i
CS
G/
?----=:
evi
ex ~ •—
JU
i Smi f
ti
gÅmW
iflrfm/ *-— *i
*">»//// #afl
ih&
' /mW
a 2P -S
- /
/«Sf '
r-o
*"
• Q
V
/
o <" § -S
*- <vj se; c
' yjWpj
im\w
w*'*HMf/
"°
(B o »Hi :
- "' -i
co oo a
/'JH
>
/Mf #. f
"
''
il MÆHW
7 S 'T Jl "XS^faaal
W
— .*BR5~
-t *• *'*" Bj
må'
— fl/
# Ui &' ' *aaa»BigpaHB8B>&
i
fw •*
i r* * Jai
aaa1
f
m 'ff *-*T^f&EtW™
Æ«
y^.~mm
éM90*7}i jr
/JL^'^v^^_r^g!fyj-^T*BjHWJ
\vNm» >"»9*Cif
T«»M*aL yr*
É*^ ! \
•jfr: HBriyfiL^åsaE
Jfi
«F
..Æim
'mfmmm
BT
a
JJP&»
'
X*/ ?
|i » 'ititpry mi pii him ihmAmS^jSj
"l*^tQMhR!-
wÅWmk ' -fK.>
J/
M
•"'* fei
Fr '• "• *2^sJ8»Bi
tWB
'iB /1 „*
/ i tåmmm **
/
fmW*t >
f£y/å\mW*W'f#K
A i*måt ; <» "C*
„n s«!
- <i)
2
~
a
se;
a
? "a s
|^H^HHI^^IHH^HiiHK^Si2SESH^BBfei9
tl\
j» SH
*f **«*£ W.J3rm
rBJnrwl
P^g
.J i^jW1 *mii
P''^^^
?T iJt> ' B
29
1977 ble «Kasernen» revet. Glassmagasinet i Oslo tok va
re på klokken og klokketårnet og restaurerte tårnet. Det
ble utlånt til den 8. nordiske Klokkekonferanse som ble
holdt på Hadeland Folkemuseum samme år. Klokken
tjente det gamle glassverket i mange år ved å varsle ar
beidstiden og brann på verket.
Stille før stormen.
Det siste bohavet bæres ut.
Misbruk av gravemaskinen.
Klokketårnet tas vare på.
%
,r i
Tårnet trygt på bakken.
30
Her er tårnet montert på Hadelands Folkemuseum, hvor
det ved tre slag fra klokken ble markert at utstillingen var
åpnet.
Den gamle hovedbygningen på Høvikstranden, bygget av stiftsprokurator Mathias Rye 1846, og som både engelskmen
nene og familien Berg brukte som bolig til bygningen brant i 1889. Malt av Wilhelm Peters.
31
I 1889 brente den gamle hovedbygning, som
prokurator Rye hadde bygget i 1846, ned til
grunnen. Bygningen hadde helt siden starten av
Høvik Glasverk vært privatbolig for familien
Berg. Verkseier Harald Berg ledet seiv sluknings
arbeidet. Da brannen raste som verst, kom gart
neren på verket bort til Berg. Med luen i hånden
spurte han om verkseieren ville han skulle hjel
pe til med slukningsarbeidet — eller om han
skulle fortsette arbeidet i hagen? Berg så litt på
ham og svarte stillferdig: «Jeg tror De skal fort
sette arbeidet i haven, De».
Nå ble de øvrige bygninger fra Ryes tid revet,
og en ny og standsmessig bolig for verksledelsen
ble bygget av interessentselskapet.
Den nye bygningen, tegnet av arkitekt Harald
Olsen, ble oppført i pompøs stil, temmelig fjern
fra datidens arbeidsmiljø. Men den røper en klar
og bevisst holdning til det gryende industri
samfund. Den nye boligen medførte en stor sel
skapelighet. Her var. det virkelig noe å vise frem.
Da stortingspresident Carl C. Berner engang
kom på visitt, ble han selvfølgelig spurt om sitt
syn på vertskapets nye residens. Han svarte tem
melig bramfritt, til stor jubel fra de øvrige gjeste
ne, at han syntes de små «kuppeltårn» på taket
minnet ham om germanske kvinnepupper. Det
opplyses ikke noe om på hvilket tidspunkt av
selskapet uttalelsen fant sted!
En rekke takkeadresser fra datidens kongelige
og andre dignitærer, bekrefter Bergfamiliens so
siale posisjon og grunnlag for de mange og store
festligheter, men til daglig var levemåten enkel
og rettfrem.
Hovedbygmngen på verket, familien Bergs privatbolig. Veritas har nå, med betydelige midler, restaurert denne, for å bru
ke den til representasjonslokaler. Den gamle stallen i forgrunnen.
32
Verkseier Kristoffer Bergs bil kjøpt 1911. Den kostet 1000
pund. Sjåføren het Lindemark.
s
Fru Sophie (Sonni) Berg, gift med verkseier Kristoffer
Berg.
Kristoffer Berg med barna
Venner besøker venner på Høvik.
Kristoffer Berg og frue på jakt 1896 med vennene grosse
rer P. M. Anker og frue Nini, født Roll.
Verkseier Arild Berg, født og oppvokst på Høvik Verk,
var i mange år leder for driften her og skaper av stålfa
brikken, som idag er en av konsernets viktigste støttepilla
rer.
33
Høvik Glasverk ca. 1925.
Produksjonen steg jevnt og sikkert i 1880 åre
ne. Høvik Glasverk var da det eneste her i landet
som laget belysningsglass. I 1888 begynte man
fremstillingen av de hvite lampekuplene, bereg
net til hengelamper, som skulle vise seg å bli me
get populære over alt. Småglassproduksjonen tok
seg også opp. Dessuten begynte man å fremstille
kantineflasker, klunkeflasker og lommelerker,
beregnet på en dram i «ny og ne». Denne pro
duksjonen ble forbedret i og med at den gamle
glasshytten ble ombygget og modernisert med 3
gassgeneratorer fra eget gassverk. Det gav også
anledning til å få bedre arbeidslys i fabrikken.
Verkseier Hans Berg ledet seiv arbeidet og det
ble betraktet som et stort fremskritt av alle. En
sterkt medvirkende årsak til den stadig økende
produksjonen, var den såkalte mellemrikslov av
1874, mellem Sverige og Norge, som sikret in
dustrien i begge land fri handel over grensene.
Da loven ble opphevet i 1897, falt det svenske
markedet efterhvert helt ut.
Eksportverdien
1890 200 000
1893 230 000
1894 286 000
1895 270 000
var:
kr.
kr.
kr.
kr.
1896
1897
1898
1899
1900
275 000
211000
211 000
59 000
3 000
3 000
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
For å erstatte det tapte svenske markedet, bes
luttet verket å bygge en ny glasshytte, beregnet
på småglassproduksjonen. Den nye hytten, som
34
naturlig nok ble kalt «Småglasshytten», var be
regnet på dag- og nattskift med 12 timer i skiftet.
En del spesialarbeidere ble overført fra Hade
land og unge 14—17 års gutter fikk jobb som
hjelpearbeidere. Driften startet 1899 og verkets
musikk-korps møtte frem og spilte ved begiven
heten. Men driften av den nye hytten skapte sto
re problemer. Den hadde tekniske svakheter
som krevet stadige reparasjoner, ofte mens den
var i drift. Dette var, på grunn av den sterke var
men, selvsagt meget vanskelig. Det viste seg og
så at nattskiftet produserte mindre og hadde
dårligere kvalitet på det ferdige produkt, enn
dagskiftet. Dessuten krevet opplegget med to
hold, alt for stor bemanning. Lønnsutgiftene ble
også for store og allerede efter ett års drift ble
det besluttet å rive ovnen, for å få et bedre sys
tem og bare dagskift. Dette førte til oppsigelser
av arbeidere og senere, også av endel kontor
funksjonærer.
En ny ovn efter tegning av driftsbestyrer
Ulstrup, ble bygget umiddelbart under ledelse av
den svenske hyttemesteren A. Søderbom. Han
ledet også det daglige arbeidet da hytten kom i
drift. Da unionstriden mellem Norge og Sverige
tilspisset seg i 1905, reiste mange av de svenske
glassarbeiderne hjem igjen. Blant disse var også
Søderbom, noe alle beklaget. Men efter noen få
år kom han tilbake til sin gamle arbeidsplass
igjen.
På Høvik fant folkeavstemningen 13. august,
for eller mot fortsatt union med Sverige, sted i
Turnlokalet, hvor verkets musikk-korps spilte
nasjonale melodier.
Produksjonen ved hytten gikk bra og småglas
sproduksjonen gav nå et lite overskudd. Det ble
ellers fremstillet alle aktuelle glassvarer ved hyt
ten, alt efter markedsbehovet. På samme tid tok
Høvik Glasverk opp eksport til England. 1902
var verdien av denne 32 000 kr., 1904 29 000 kr.
og i 1905 39 000 kr. Seiv om konkurransen på
dette markedet var hard, hadde verket fortjenes
te på handelen som samtidig sikret beskjeftigelse
på et urolig arbeidsmarked.
I 1898 trakk verkseier Nils Berg, som siden
brannen i 1874, med stor dyktighet hadde ledet
Høvik Glasverks gjenoppbygging og videre ut
vikling, seg tilbake. Gjennem alle årene støttet
han idrettslivet på verket og i 1904 skjenket han
turnlokalet til verksbeboerne, bygget for sine
private midler. Ved hans død, mai 1911, viste
det seg at han hadde bestemt at det skulle opp
rettes et legat på 50 000 kroner til praktisk
utdannelse for unge kvinner og menn, av hans
efterlatte midler. Legatet administreres av Bæ
rum kommune.
Verkseier Nils Berg.
Storstreiken 1904 — Hardt mot hardt
1899 bie interessentselskapet omdannet til et
aksjeselskap under navnet A/S Christiania Glas
magasin. Som leder av glassverket på Høvik an
satte man ingeniør Arne Ulstrup, som på det
tidspunktet var ansatt i det store amerikanske
elektrisitetsfirma Westing House Electric, hvor
han hadde arbeidet i 6 år. Før han reiste tilbake
til Norge fikk han anledning til å sette seg inn i
amerikansk glassindustri. Han hadde med seg
hjem flere artikler av glass. Blant annet det sene
re så kjente «Norgesglass» som ble en stor suk
sess efter at verkseier Hans Berg hadde kon
struert et bedre lukkesystem for det.
Foruten vanlig driftsledelse, fikk Ulstrup, på
linje med lampefabrikkens bestyrer, Hans Lien,
fullmakt til å fastsette lønninger, ansette og av
skjedige arbeidere. Seiv om større problemer
skulle legges frem for direksjonen i Christiania,
så hadde de nu fått en betydelig makt.
Dette var det første tegn på oppløsning av det
fellesskap som hadde vært mellem eierne av
verket og de ansatte, siden starten i 1871. Begge
parter, som bodde ved arbeidsplassen, forstod og
respekterte hverandre, tiltross for den sosiale av
stand. Problemene var hittil blitt løst på stedet,
til felles beste.
Nå ble det hele mere fjernt og upersonlig, og
det gikk ikke lang tid før det gjorde seg gjelden
de en apen misnøye og uro på verket. Men seiv
om denne uroen var lokalt betinget, så hadde
den sin rot i de, over hele landet, stadig voksen
de krav fra arbeiderne om en mer rettferdig for
deling av samfunnets goder, og en større respekt
for mennesket bak arbeidsplassen. For å stå ster
kere, opprettet man overalt fagforeninger som,
ofte i apen kamp, måtte fremme sine krav på
den enkelte arbeidsplass.
Den første efteretning om arbeidernes politis
ke virksomhet i Bærum, finner vi ironisk nok i
lensmannens «Copie-Bog», under datoen 18/8
1881. Her heter det:
Hans Ørum fra Helviksmyren paa Høvik an
meldes for Salg og Udskjænkning af 01 uden
dertil at være beretiget. Det forøvede Salg er
foregaaet til Medlemerne af et, efter Anmeldtes
Indbydelse stifted Arbeidersamfund, hvis Ind
trædelsespenge for en Del ble andvendt til Ind
kjøb af 01 til Foreningen. Dette 01 er imidlerti
digt igjen solgt saaledes at Samfundets Med
lemmer naarsomhelst har kunnet indfinde sig
paa andmældtes Bopæl og erholdt saa meget de
har forlangt, efter en Pris af 30 Øre pr. Flaske og
35
de har kunnet medtage til Fortæring, ogsaa til
andre der ikke var Medlemmer.»
Som vitner oppgis Lars Johansen, maskinist
Olaus Thorsen på Snarøya, Valdemar Arnesen,
Stabekk samt Emil Nilsen, Høvik Glasverk.
Denne gruppen forsvant like så stille som den
kom, men 1885 ble det opprettet en sosialdemo
kratisk forening. Ved starten av denne, 28. au
gust 1885, meldte det seg straks 139 med
lemmer. Herav var 27 fra glassverket.
Den politiske bevissthet, og dermed kravene
om bedre lønns- og arbeidsforhold, vokste seg
stadig sterkere og 5. desember 1903 ble Høvik
Arbeiderforening startet. I.januar 1904 ble den
tilsluttet Norsk Arbeidsmannsforbund. Når nav
net ble Høvik Arbeiderforening skyldtes det at
foreningen, som fra starten hadde 106 med
lemmer, hadde folk både fra glassverket og lam
pefabrikken. Siden ble Høvik Arbeiderforening,
grunnet forskjellig beregningsgrunnlag, ved se
nere tarifforhandlinger, delt i Høvik Glassar
beiderforening og Høvik Jern og Metallarbeider
forening.
Bare 5 uker efter stiftelsen av fagforeningen,
ble 4 av tillitsmennene sagt opp, med den beg
runnelse at det var for lite arbeide for dem på
verket.
Det ble protestert overfor direksjonen i Chris
tiania, men protesten ble avvist. Fagforeningen
stod maktesløs overfor problemet. Det var som
«Sosialdemokraten» skrev: «Våre tillitsmenn ble
pillet ut i et forsøk på å knekke arbeiderne». For
fagforeningen ble det ikke lettere å kjempe for
saken, når de oppsagte valgte å reise, istedet for
å ta kampen opp.
Som et mottrekk til fagforeningens innflytelse
på verket, opprettet selskapet «Høvik Verks Ar
beideres Hjelpe- og Understøttelsesforening»,
med et grunnfond på 1000 kroner. I paragraf 2 i
foreningen het det: «Personer der er Medlem af
nogen Fagforening, Hjelpekasse eller lignende,
kan ikke opptages».
Hjelpekassen, som den ble kaldt til daglig,
skapte apen splid og mange personlige motset
ninger på verket, og den ble omgående stemplet
av fagforeningen som «den gule fagforening». En
klart nedsettende vurdering som ingen den gang,
var i tvil om betydningen av. Betegnelsen går til
bake til Frankrike, hvor de streikende arbeidere
i 1887 knuste vinduene til en streikebrytende
forening, som da erstattet de knuste rutene med
gult papir — som selvfølgelig også ble ødelagt.
Sommeren 1904 var en urolig tid for glassver
ket og lampefabrikken. Ustanselig var det små
konflikter med bestyrerne Ulstrup og Lien, men
også rent uvennskap arbeiderne imellem.
Den 4. august 1904 ble fagforeningens for36
Bestyrerne Arne Ulstrup og Hans Lien
mann Andreas Johansen sagt opp uten varsel.
Han kom til glassverket i 1881, tretten år gam
mel, hvor han siden ble glasspuster. Han var av
holdt og respektert av alle som en rolig og dyktig
arbeider. Oppsigelsen vakte forargelse og harme
på verket og ble av fagbevegelsen betraktet som
enda et forsøk på å svekke denne. På et møte 20.
august vedtok en enstemmig forsamling å stå so
lidarisk med Andreas Johansen. Fagforeningen
fikk fullmakt til å forhandle med bedriftsledel
sen som imidlertid avviste enhver diskusjon. Jo
hansen var, ble det fastholdt, sagt opp på korrekt
måte, og oppsigelsen hadde ikke noe å gjøre med
at han var fagforeningens leder.
Norsk Arbeidsmannsforbund erklærte da full
streik for samtlige 169 medlemmer. Det var cir
ka halvparten av verkets ansatte. Selskapet svar
te omgående med oppsigelse av samtlige strei
kende, med øyeblikkelig fråflytting av de leilig
hetene de bodde i på verket. Hvis man regner
med kone og 2 barn for hver arbeider, blir det
ca. 675 som måtte flytte.
Streiken ble nå en klar og apen kamp om ret
ten til å organisere seg i en fagforening, krav om
høycre lønn eller kortere arbeidstid ble over
hodet ikke nevnt. Saken vakte voldsomt oppstyr
over alt. En pennefeide raste i pressen, først og
fremst mellem «Sosialdemokraten» og «Aftenpos
ten». Konflikten ble omtalt og kommentert i
utenlandsk presse, ikke bare i Skandinavia, men
også i Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike,
Frankrike og Jugoslavia.
Hardt stod mot hardt. Men da det ble funnet
frem til en annonse som selskapets direksjon
hadde satt inn i «Smålandsposten» i Sverige, hvor
det stod at glassarbeidere søktes snarest, men sø
kerne måtte ikke være medlem av noen fagfor
ening, var selskapets påstand om fri organisa
sjonsrett satt i sin rette belysning, og da den opp
sagte Andreas Johansen hadde takket ja til en
bedre stilling i Stavanger, og således ikke var
med i striden lenger, fant selskapet og de opp
sagte arbeiderne frem til en minnelig ordning.
Alle ble gjeninntatt i sine stillinger, og alle
kunne fritt organisere seg. Den 12. september,
efter streiken var slutt, skrev «Sosialdemokra
ten:» — At Andreas Johansen skilles fra verket i
den beste forståelse, fremgår best derav, at hans
familie er tilbudt at få beholde, til våren, den
leilighet han hittil har hatt i verkets arbeider
bolig og det uten å erlegge noen leie. Vi er sikre
på, at med den nu trufne overenskomst vil det
indtre et gjensidig tillits- og fordragelighetsfor
hold mellem ledelse og arbeidere ved Høvik
Glasverk, et forhold som sikkert vil bli til gagn
og glede for begge parter».
Smålandspoßten, Kronobergs Låns Tidning,
6lasarbetare sokcs.
FuD h«Bllttiuxig till glashytte och sliperi
lør tillverkning at' lampglas, sokes genaat.
Dugliga arbetare, som icke tillh&ra nagon
tackfoi enuig kau insanda sina ansflkningar
till Kristiania Glaamaoasin, Krlttla
ftlå, Nurge.
(Nord A.-B. 18407) (5892)
Den famøse annonse som ga arbeidskonflikten den rette
belysning og som brakte streiken til en rask avslutning.
«Den gule forening», som var bygget opp av
verket, avgikk ved en hurtig og naturlig død.
Det gamle patriarkalske samfunn var nå, på
godt og ondt, brutt ned og et nytt måtte bygges
opp. Begge parter erkjendte dette, og fant efter
hvert frem til en plattform hvor felles interesser
fikk være grunnlaget å bygge fremtiden på.
Førstesiden av auksjonsprotokollen.
Aar 1904 den 18. oktober afholdes, efter begjæ
ring af Andreas Johansen, ved hustruen, en fri
villig auktion hos ham på Høvik Glasverk.
• «r/z/-.*, -a,
Andreas Johansen.
Da Andreas Johansen måtte forlate glassverket på Høvik,
reiste han til Stavanger, hvor han kom inn i blikkvare
bransjen og ble en holden mann. Hans kone ble på glass
verket til Johansen hadde etablert seg på det nye stedet.
Da fulgte hun etter,men først solgte hun bohavet på frivil
lig auksjon. Samlet salgssum var 354 kroner. Det var den
gang vanlig med slike auksjoner, for det kostet mer i frakt
enn å kjøpe nye møbler når man flyttet.
4 /aaf
fyr-'<
fuMlfåu / '
MJttcLtU.-c-*
V %"' tfgattut
Off-it/lva** Mu^ek...
yt
Øéo- gtø/6u> c^aéelA—
Ar.
% S&ouUt-UK&t
fø -
SøM
i
/jt?to£c*t^
Førstesiden av auksjonsprotokollen.
37
Beretningen om
restaureringen av
Kongsberg kirkes
lysekroner utført
ved Høvik
Glasverk 1930
Verkseier Bjarne W. Berg.
Den daglige produksjon på Høvik Verk gav
skjeldent den enkelte glasspuster leilighet til å
vise sin egentlige faglige dyktighet.Selv om den
dukket opp i forbindelse med de personlige, og
private, arbeider som ble prestert, bak drifts
bestyrerens rygg, når tid, sted og ikke minst eg
net glassmasse gav anledning til det. Men ved en
bestemt anledning ble den faglige standard på
verket satt på prøve.
De gamle lysekroner i Kongsberg kirke, laget
ved Nøstetangen glasshytte i 1750-60 årene, var
efterhvert kommet i en så dårlig forfatning at det
i begynnelsen av 1920 årene ble bestemt at man
måtte prøve å få dem restaurert. Den kjente an
tikvitetshandler og ekspert på glass, Bredo H.
Berntsen i Oslo, reiste sammen med kirkens for
valtning og med riksantikvarens støtte, en aksjon
for å få dette arbeidet utført her i Norge. I 1927
gikk A/S Christiania Glasmagasin, representert
ved direktør Bjarne Berg, med på å utføre dette
omfattende arbeide, som skulle vise seg å bli en
da større og mer omfattende enn noen hadde
tenkt.
Det ble bestemt at arbeidet skulle utføres på
Høvik Glasverk hvor det ble bygget en egen li
ten, oljefyrt glassovn til formålet. Oppgaven var
meget vanskelig. Man måtte blant annet finne
frem til den riktige glassmassen som var brukt
da kronene ble laget og som man nå ikke kjente
til, og den gamle glasspusterteknikk måtte tas i
anvendelse påny. Det daglige restaureringsar
beide ble ledet av den unge og nye driftsingeniør
Gjertsen, men det var glasspuster Peder Chris
tensen som ved sin faglige dyktighet, gjorde det
hele mulig.
Seiv om dette arbeide ikke brakte de store ord
i pressen, så var det ikke mindre enn en kultur
historisk bragd, som det fortsatt står respekt av.
38
Den ene av de tre lysekronene fra Kongsberg
kirke som ble restaurert på Høvik.
Antikvitetshandler og glass-samler Bredo H. Berntsen
5
ta Si
CO >s
co
.
ts S
c
CO k.
fc CO
to
£
co -—
Tr x
2
C3
Ah
co
00 V
>-. co
co c
"a co
c ~
h—
co'
!w.
k
K
B-
'5.
c * c
C »)
c >
>
<0
o
— S 5 *a a co
Ah
CX
•• °Q Jj
co
> t3
K .*! co
i
«•
>
m
* £
R es
s
S 8.-S
t ts *
cv.
•2 fe fe
co
co
*C ~~r "£V
co 'SS1
rf Co co
00
oo
CS
-5 tei
c
o
£
5
5
<s
r %
i «
2 ts
c
§^
E >a -ts £
1 "* c
CO K. C
Ah
-§
t3
££ g
39
Høvik Glasverk awikles
Omkring 1907-08 var efterspørselen på belys
ningsartikler, større enn produksjonen, mens
småglasshytten nå gikk tungt. Stadige under
skudd gjorde det flere ganger aktuelt å avikle
denne produksjon, men foreløbig fikk den fort
sette.
1910 ble det bygget en ny flaskehytte som gav
verket mulighet for større produksjon av me
disin — og parfymeflasker i flere farger, samt
husholdningsglass, nå med ialt 3 ovner i drift
med tilsammen 24 store og 2 små smeltepotter i
gang. Denne ombyggning ble av verket ansett
som så betydningsfull at man i en katalog fra
1915 omtaler både Høvik Glasverk og Høvik
Nye Glasverk.
Frem til første verdenskrig gikk produksjonen
jevnt og rolig seiv om det periodevis var vanske
ligheter å få den nødvendige, unge arbeidskraft
til de mange håndteringer av det ferdige glasset.
Det var nemlig helt alminnelig at når sol og var
me kom om våren, så trakk den ufaglærte
ungdommen ut til de mange gartnerier og gards
bruk som fantes i bygden, og hvor de syntes ar
beidsplassen var triveligere.
Da den første verdenskrig brøt ut i august
1914, begynte en vanskelig tid for glassverket.
Råvarene ble dyrere og ofte vanskelige å få tak i.
Ja, periodevis var det helt umulig å få de nød
vendige kull fra England og i 1918 måtte glass
verket stanse en tid, nettopp på grunn av kull
mangel. Dette gav en utrygg arbeidsplass og en
del av de ansatte forlot verket, som i 1919 og
1920 bare hadde en liten produksjon. I 1921 ble
verket rammet av storstreiken som angikk hele
landet, og produksjonen stanset helt fra 1. juni
til 8. november.
Efter streiken var det tungt å komme igang
igjen. Bare en glassovn var i drift, og lampe
glassproduksjonen, som hadde hatt et opphold,
ble nå lagt helt ned. Den økonomiske krisen i
1920-30-årene rammet også hardt og lammet eft
erhvert hele verket, og den 31. januar 1933 ble
ilden slukket under den siste glassovnen og Hø
vik Glasverk gikk, efter 62 års varierende drift,
over i historien.
For de gamle, tradisjonsrike arbeiderfamilier,
knyttet med sterke band til verket, var det en
tung tid. Endel ble flyttet til Hadeland Glasverk.
Med sin faglige bakgrunn fant de seg hurtig til
rette, men for mange som måtte bli på Høvik,
banket uanede sosiale problemer på døren.
En stor hjelp var det likevel at bedriften gav
dem anledning til å bli i sine boliger på verket og
leve i det miljøet som de sammen med bedriften
hadde vært med på å bygge opp og gitt liv og me
ning.
En morsom tegning, brukt som postkort, av Høvik Verk, tegnet av Ragnvald Nilsen som i mange år var dirigent for gut
temusikk-korpset.
40
Høvik Lampefabrikk — Høvik Verk
Høvik Lys
De første petroleumslampene som kom i bruk
her i landet i 1860 årene, var innført fra utlån
det. Som den første i Skandinavia tok Høvik
Glasverk i 1874 opp produksjonen av lampe
glass. Samtidig arbeidet en tysker i et bryggerhus
med støping av lampeføtter i sink, for Interesent
selskapet på Hadeland.
Efter denne spede begynnelse, startet Høvik
Glasverk, efter initiativ av verkseier Harald
Berg, i 1876 en egen lampefabrikk. Den daglige
leder var verkseier Nils Berg, med fullmektig
Hans Lien som hans høye hand.
Det viste seg å være et meget stort behov for
den nye belysning, og det varte ikke mange år
før Høvik Lampefabrik, tross fortsatt import, do
minerte markedet. Samtidig eksporterte man en
betydelig del av produksjonen til Sverige, men li
kesom for glassverket, ble det slutt på all eksport
da mellemriksloven ble opphevet 1897. Lampe
fabrikken viste seg også å bli en stabiliserende
faktor, når konjunkturene, eller selve produk
sjonen, sviktet på glassverket.
Ifolge sxrskitte Pri»-Couranter anbefale* endvidere:
F ra
Hovik Glasværk & Lampefabrik:
Hængelamper,
Bordlamper,
Lygter
og
Lampetter i Mon Udvalg
Lampeglas, Lampekupler, L&mpeskjærme,
Oliebeholdere etc
MedicillglaS og GUsvarer til chemiik Brug
Forpvrigl levere* i Regelen alle af CUi brugelige Gjenstande,
nåar Bestilling ledsagei tS Prove eller Rxl» med Maalopgave.
Christiania Glasmagasin, iste >nu« tsss.
Harald Berg.
Seiv om de første lampene var enkle i utfor
mingen, var de en teknisk revolusjon. Skoleman
nen Nordahl Rolfsen bruker dette emne i en li
ten fortelling:
41
Da vi fikk den første lampen
Utrdag fra Nordal Rolfsens lesebok
Da far tænkte paa at kjøbe lampe, sagde han til
mor: «Hør, mor, skulde ikke vi ogsaa kjøbe os en
lampe?» «En lampe?» «Jo, ser du, kræmmeren
har faat lamper fra byen. en slig én lyser bedre
end ti tyristikker. De har kjøbt én i prestegaar
den.» «Er det en slig, som hænger og lyser inde i
stuen rundt omkring, saa at en kan læse i hver
krog, næsten som midt paa dagen?» «Ja, det er
det. Det er olje, som brænder i den». «Hvordan
kan den vaade oljen brænde?» «Jo, du kan tro,
den brænder.» «Ja men saa bræner vel huset og
saa da?» «Aa nei da; oljen er inde i et glas, ser du,
og luen ogsaa!» «Er luen i et glas? Hvorledes kan
ilden brænde i et glas? Sprækker det ikke da?»
«Hvad sprækker?» «Glasset.» «Sprækker? Nei,
det sprækker ikke. Ja, hvis du skruer ilden for
høit op. Men det er der jo ingen, som tvinger dig
til.» «Hvorledes kan jeg skrue ilden?» «Jo, mor,
lampen har en væge ligesom et lys. Men i lyset
staar vægen fast, og i lampen gaar den op og
ned. Naar du skruer til høire, gaar den op, og
nåar du skruer til venstre, gaar den ned; og nåar
du blæser, slukner den.»
Dagen efter skulde far reise til kræmmeren, og
vi børn laa længe vaagne og tænkte paa lampen;
for mor havde fortalt os om den. Far var længe
borte. Først da vi sad ved kveldsmaden, hørte vi
bjelden ude paa tunet. Far tog lampen op af kis
ten og lod den hænge i den ene haand. «Slig ser
den ud,» sagde han.
«Skal vi tænde?» sagde mor; hun drog sig unda.
«Tænde, mor, nåar der ikke er olje paa?» «Ja
men saa kunde vi vel helde olje paa?» «Nei,
kræmmeren har sagt, at en aldrig skal helde olje
paa ved ildslys. Saa kunde der gaa ild i oljen, og
saa brændte hele gaarden op.» «Hvad tid skal
man helde oljen i da?» «Om dagen, om dagen;
kan du ikke vente?»
Den næste natten sov jeg enda mindre end nat
ten før. Jeg drømte, at far havde olje paa lampen,
og at den brændte hele dagen.
Om ettermiddagen drog vi børn til kjælkebak
ken. Der var mange børn før, og da de saa os,
ropte de: «Der kommer barna fra Lampe-gaar
den.» Vi skjønte godt, hvad de mente; men vi
spurgte nu alligevel, hvad det var for en lampe
gaard, de snakked om. «Jo, I har jo kjøbt lampe.»
Ja, det havde vi; men det var ingenting at se paa
nu om dagen; men ikveld kunde vi gaa did al
lesammen. Og saa aged vi kjælkebakke, lige til
42
«Vår første lampe».
det mørkned. Og hvergang vi drog kjælkerne op
over bakken, snakked vi om lampen. Saa gik ri
den fortere, end vi havde trod. Og da vi havde
aget i bakken sidste gangen, saa lagde vi paa
sprang hjemover alle. Hele barneflokken styrted
ind i stuen paa én gang. Men ved døren braas
tansed vi. Lampen hang der under loftet og
brændte saa klart, at det rent skar i øinene. «Det
er ikke under, om børnene blir rædde, sagde
gjestgiverkonen; «jeg blev næsten fælen, jeg,
gamle mennesket.»
Da øinene var blevet lidt vant til lyset, saa vi,
at stuen var halvfull af grande-folk. «Kom nu
nærmere, børn, saa I rigtig kan se,» sagde far
med blid røst. «Slaa sneen af fødderne og kom
hid til ovnen; her ser I det bedst», sagde mor. Og
saa skubbed vi os nærmere fremover til mor og
såtte os alle i rad ved siden av hende paa bæn
ken. Vi syntes, at det var tryggest at sidde ved si
den af mor, nåar vi skulde se paa lampen. Alle
grande-folkene roste den, og den ene sagde det
og den anden det. Gjestgiverkonen sagde, at den
lyste ligesaa pent og jevnt som himmelens stjer
ner. Mor mente, at den mindste lysekronen i kir
ken knapt lyste bedre. Og far bad mig tåge
abc-bogen og gaa bort til døren for at prøve, om
en kunde læse der. Jeg gik bort og begyndte at
læse paa fadervor. Men da sagde de alle: «Det
kan gutten udenad.» Mor stak salmebogen i
haanden paa mig, og jeg læste: «Nu rinder solen
op af østerlide.» Saa sagde far: «Hvis nogen hav
de en knappenaal, saa kunde han kaste den paa
gulvet; saa tænker jeg nok, han fandt den igjen.»
Lensmands-datteren havde en knappenaal i kjo
lelivet. Hun kasted den paa gulvet; men den
faldt i en revne, og det var ikke raad at finde den
igjen. Langt om længe gik da grandefolkene.
Men der var én, som ikke ænsed lampen stort.
Det var Tyrihans. Vi kaldte ham Tyrihans efter
eventyret, fordi det var han, som spikked tyri
stikkerne. Udpaa kvelden skulde han lappe støv
lerne sine, og da vørte han ikke lampen mere,
end at han tog en tyristikke og tændte. Vi børn
saa det først. Far sad med ryggen til Tyrihans og
skjøfted paa øksen sin under lampen. Vi sagde
ingenting, men hvisked og lo os imellem: «Lad
bare far faa se det, lad bare far faa se det.» Og da
far fik øie paa det, saa stilled han sig med hæn
derne i siden fremfor Tyrihans og spurgte, om
han var bleven dumsynt, eller hvad der gik af
ham, siden han ikke kunde se ved det samme ly
set som far.
Fra den kvelden brændte vi ikke mere tyristik
ker i stuen.
Lampemodeller ca 1890.
Det viste seg hurtig at det ikke var nok å pro
dusere lamper. Når det ikke fantes petroleum,
ble det heller ikke noe salg. Verket måtte sette
igang egen import. Verkseier Harald Berg tok
kontakt med den norske konsul i New York,
Chr. Børs, som sendte en prøve på den i Ameri
ka, så anerkjente petroleum som ble solgt under
navnet «Snowflake». Den var helt hvit og luktfri.
Den første import var meget vellykket og i en
rekke år ble det innført betydelige mengder pet
roleum.
1877:
1881:
1882:
1883:
1888:
1900:
66
70
84
106
148
100
000
000
000
000
000
000
liter,
liter,
liter,
liter,
liter,
liter,
Oljen ble tatt
hjem på fat
og ble solgt
i detalj.
Importen
opphørte 1913.
Lampeproduksjonen var selvsagt underkastet
motens luner. Utformingen skiftet i det uendeli
ge. Sliping, farging og etsing av glasset kom i et
utali av mønstre og variasjoner. Men enkelte for
mer gikk igjen år efter år, og det er interesant å
se at vel hundre år efter de første parafinlampe
ne kom på markedet, dukker de gamle lampe
modeller opp i hjemmene igjen, hvor de med sitt
myke lys, er med på å dempe hverdagens harde
press.
Da verket i 1886 tok opp produksjonen av de
hvite lampekuplene, fant man frem til en rolig
og nøytral formgivning, som nesten kan kalles
klassisk. Den passet i de fleste norske hjem, bå
de hos fattig og rik og var en bestselger i mange
år.
43
De mange og stadig skiftende lampemodeller
krevet en rekke spesialverksteder for klipping av
diverse plater, pressing av mønster, oksydering,
standsing, metalltrykking, fasongdreiing, gjørt
leri, galvanisering, metallstøping, lakkering, og
selvfølgelig monteringshall med lokaler til av
sluttende pakking og transport.
Lampefabrikken utviklet også en sideløpende
fabrikkasjon av såkaldte jernvarer, som skruer,
låser, beslag m. m., noe som skapte en økende
omsetning og nye arbeidsplasser. Sist, men ikke
minst, ble fabrikkasjonen av primus kokeappara
ter og blåselamper tatt opp. De ble solgt under
navnet «Standard» og ble meget populære, kjent
for sin sikre og økonomiske drift. Det var primus
av dette fabrikat både Roald Amundsen og Frit
hjof Nansen brukte på sine ekspedisjoner.
Høvik Glasverk og Lampefabrikk var frem til
glassverkets nedleggelse en fargerik og fasine
rende virksomhet. Mantallslisten fra 1916 viser
at det på den tiden var ikke mindre enn 46 yrker
representert her, medregnet stillingene ved kon
tor og administrasjon!
Nr. 396
Parafinlampe for gatebelysning anvendt i Sandvika
1898-1905. Tegning fra A/S Christiania Glasmagasins ka
talog 1898.
44
Hengelampen her er en fin representant for Høvik Lampe
fabriks produksjon omkring århundreskiftet. Den runde
hvite lampekuppel er übetinget den største salgsuksess
gjennom tidene. Den ble anvendt i nesten hvert eneste
hjem landet over.
Forskjellige modeller av lampeglass, lampeoljebeholdere og lampekupler og skjermer, benyttet fra 1870 frem til ca. 1900.
45
46
De gamle lampemodellene er på vei inn i dagens boligmiljø,
hvor de med sitt myke lys demper dagens press.
47
Lampemodeller fra 1880—90-årene, de fleste med en litt skremmende frimodighet.
48
Nye veier
Interessentselskapet og lampefabrikkens ledel
se har tydelig nok vært klar over at god design
var viktig, for i 1891 kom den bare 26 årige Flo
rian Gustav Gaudernack fra Bøhmen, til Høvik
og Hadeland som tegner av lamper. Det vites
ikke med sikkerhet om noen av hans ideer og
forslag kom til utførelse. Hans tilknytning til
glassindustrien ble nemlig svært kort, under ett
år, men det finnes etpar tegninger fra hans hand,
og de viser en eleganse som nok var for dristig
for d'herrer på Høvik, hvor, med respekt å mel
de, produksjonen dengang var temmelig jordnær
og basert på hverdagens krav.
Gaudernack kom samme år som tegner til
David Andersens gull- og sølvsmedverksted,
hvor han grunnla sin stilling som dominerende
tolker av den nye retning i kunsten, Art Nouve
au eller Jugendstil, her i Norge.
Den korte visitt innen glassindustrien forhind
ret ikke senere gjesteopptreden, når Hadeland
Glasverk hadde behov for et enkelt praktstykke i
glass eller krystall.
Florian Gustav Gaudernack (1865—1914) som kom til
Norge etter oppfordring av arkitekt Harald Olsen. Arki
tekt Olsen tegnet hovedbygningen og stabburet på verket
og verkseier Berg ba ham om å finne en tegner til glassver
ket. Det er tredje generasjon som nu driver gullsmedfor
retningen i Sandvika
Lampe tegnet for firmaet David-Andersen
To hengelamper for olje, ca.
1897. Antagelig tenkt utført i
messing og med grønn lampe
skjerm.
49
Ellers var det tidligere meget alminnelig at
man fra utlandet kjøpte inn modeller som ble
mer eller mindre kopiert. Ca. 1900 fikk A/S
Christiania Glasmagasin et eget tegnekontor for
glass og lamper. En rekke kunstnere har gjen
nom årene vært knyttet til dette kontoret, men
de har for de flestes vedkommende, opplevet
den skjebne som ofte rammer industridesignere.
De lever fjernt fra det brede publikum og når
dertil kommer, at de gamle tegninger til lampe
ne, efter krigen, sammen med Høvik Verks ar
kiv, er gått tapt, så er glemselen en realitet som
bare kan beklages. Men noen designere kan og
bør nevnes.
Jonas Hidle
Jonas Hidle er utdannet som arkitekt. Ved si
den av de vanlige arbeidsoppgåvene å tegne for
masseproduksjon, har Hidle arbeidet med en
keltstående særoppgåver, knyttet til offentlige
bygg av nesten ethvert slag som nye og gamle
kirker, rådhus, deriblant Sandvika rådhus, for
samlingslokaler, banker og forsikringsselskaper,
ambasader, større restauranter og sist, men ikke
minst Akershus Slott, Håkonshallen og Winnipeg
Consert Hall i Kanada og Kennedy Senteret i
Washington, U. S. A.
Hans innlevelse og forståelse av samspillet
mellom lys, rom og arkitektur, uten å miste san
sen for utformingen av lampens og lysets faktis
ke oppgave, har satt ham i en særklasse. Han har
her vist veien fremover i norsk lysarkitektur.
Ved hans 25 arts jubileum i A/S Christiania
Glasmagasins tjeneste, hedret dette ham ved å
utgi en liten velkomponert bok med en rekke il
lustrasjoner som viser et utsnitt av hans virk
somhet i lysets tjeneste. Bokens illustrasjoner er
i det vesentligste fotografert av hans kollega og
venn Kjell Munch.
1979 fikk Hidle St. Olav for fortjenstfullt ar
beide for norsk kunsthandverk.
Jonas Hidle fotografert ved tegriebrettet.
* •»'
"V- • -
Kroner i konferanserom for Titan & Co. A/S, Oslo. Rom
met er innredet av interiørarkitekt Bjørn lanke. Kronene,
som er laget av grått glass og kadimert messing, er utført i
1956. Diameter 0,42 m.
50
Hidles lysekroner i Rådhuset, Sandvika tegnet 1959.
Hzd/e betrakter sitt ferdige arbeide i Oslo Konserthus dagen før åpningen 1977, et arbeide preget av dristighet, romslighet
og eleganse.
Arnulf Bjørshol var også utdannet ved Statens
Handverk- og Kunstindustriskole, på gullsmed
linjen. Han tegnet for det åpne marked, men i
mange år var han også ansvarlig for utformingen
av firmaets utstillinger land og strand rundt.
Arnulf Bjørshol
Selvportrett.
Krone i vestibyle i Hotell Viking, Oslo. Hotellet er tegnet
av arkitekt Knut Knutsen og ble åpnet i 1952. Kronen,
som er laget av mørkoksydert messing med kupler av syre
mattet opalin, er tegnet av Arnulf Bjørshol og utført i
1952. Kronen er 1 x 1 m i kvadrat.
Etter endt utdannelse i metallklassen på Statens Hand
verk og Kunstindustriskole på gullsmedlinjen var han hos
Tostrup i 2 år, derfrå kom Arnulf Bjørshol til Høvik Verks
tegnekontor i 1949, hvor han ble til sin død i 1980. Han
hadde den sjeldne og misunnelsesverdige evnen til å se ting
fra andre synsvinkler en «normalt». Kombinert med hans
usedvanlige tekniske oppfinnsomhet og kunstneriske sans,
ble det alltid noe spesielt ved hans produkter. Hans vik
tigste oppgåver var å tegne lamper for serieproduksjon og
han ble meget benyttet til å utforme stands for Høvik Lys
og Høvik Stål på messer og utstillinger. Hans lyse humor
brøt ofte tegnekontorets hverdag.
51
Kjell Munch
Kjell Munch, utdannet som interiørarkitekt
ved Statens Handverk- og Kunstindustriskole,
tegnet endel for den regulære produksjon, men
han tegnet ved siden av en rekke spesialopp
gaver, herunder lysekroner for ca. 150 kirker
samt for flere offentlige bygg. Deriblant i Far
sund, hvor det gamle patrisiehus som idag ram
mer rådhus og representasjonslokaler, er blitt
bygget opp igjen efter brann under krigen, i
Trondheim i «Harmonien» eller «den lille Stifts
gård», i Tromsø Sparebank m. flere. I en rekke
år var han ansvarlig for fotografering av glass til
A/S Christiania Glasmagasins kataloger og utstil
linger. En meget vanskelig oppgave som han los
te til firmaets fulle tilfredshet.
Kjell Munch leker med tanker og streker.
Vålerengen kirke ca. 1960.
Elverum kirke ca. 1960.
52
Fra parafinen til elektrisiteten
Lampefabrikken fulgte utviklingen innenfor
belysning. Det var derfor helt naturlig å ta opp
den nye elektriske lampefabrikasjon, noe som
skulle få helt avgjørende betydning for virksom
heten på Høvikstranden, og som efter mange års
bevisst innsats skapte begrepet Høvik Lys som
alle kjenner det idag.
Det finnes ingen tall som kan fortelle om lam
peproduksjonens størrelse, men de gamle salgs
katalogene fra A/S Christiania Glasmagasin for
teller om et utali av modeller og utførelse. Bruk
sområdet ble også stadig utvidet og omfattet til
slutt alt like fra fjøslamper, henge- og bord
lamper til kirkelysekroner og gatebelysning.
53
54
Ca. 1910
CHRISTIANIA GLASMAGASIN
GRUNDLAGT 1739
Længde
5816
5814
Høide
500 mm
Hoide
310 mm
55
Ca. 1920
56
Ca. 1930.
Hosdc 860
•,o
8172
Heide
860
:• || •
-«Ci Og ire
Kupler 4031 |u spa
8241 - 12 lys
Hoide 1000 m
Diam. 600
Mess. matt forniklet.
Pris pa forespersel.
tattv. 41C
•
Et klart brudd med tidligere produksjon, her av
passet til funkis-stilens arkitektur, ca. 1930.
57
0
Høid
Dtan
0
210
-
Tidløs eleganse
De gamle tradisjonsrike kirkelysekroner, som henger i en rekke av landets kirker, var tidligere i folks bevissthet uveger
ligt knyttet til Høvik Lampefabrikk. I dag har fabrikken vist at spillet mellom arkitektur, lys og utforming, rommer nye
synspunkter av stor verdi — og glede.
58
Standard petroleums apparater
Blant de mange forskjellige produkter som Høvik Lampefabrikk produserte var også de kjente Standard petroleums ap
parater, fra de vanlige til turbruk til de større til husholdningsbruk, som både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen bruk
te på sine ekspedisjoner. Likeledes laget man loddelamper og de såkalte forvarmere til forskjellige anleggsmaskiner, som
den gang ikke hadde batteristart, men ble startet med håndsveiv.
Montering av kokeapparater 1950. Legg merke til den tekniske og miljøven
lige utvikling siden 1925-årene. (Se side 54j.
Blåselampe.
Diverse kokeapparater fra Høvik Lampefabrikk ca. 1950.
hOKO enkelt.
Rode m. sortlakkert ramme
HØKO dobbelt.
Rodt m. sortlakkert ramme
Stormlykt.
59
Lampefabrikken forlater
Høvikstranden
Da lampefabrikken kom igang igjen i 1947 et
ter den militære beslagleggelsen, først av tysker
ne og siden av de allierte, var markedet übegren
set. Alle skulle fornye hjemmene sine så langt
det var mulig, og gjenoppbyggingen av NordNorge, etter krigens herjinger, var i full gang.
Fabrikklokalene på Høvik var sprengte, sam
tidig som den tekniske og sosiale utvikling kre
vet nye og mere tidsmessige lokaler, så tanken
om å rive på Høvik, for å bygge nytt, vokste
frem.
Men da man i 1971 fikk tilbud om å kjøpe Ar
nold Wiigs nye og moderne lampefabrikk i Hal
den, ble flyttingen besluttet «over bordet», og al
lerede 1. januar 1972 var Høvik Lampefabrikk
flyttet til Halden under navnet Høvik Lys.
Fabrikken er totalt på 9500 m 2 og har idag ca.
150 ansatte. Omsetningen var i 1982 på 52 milli
oner kroner.
Fabrikkasjonen omfatter alt innenfor belys
60
Divisjon av A/S Christiania Glasmagasin
Postboks 100,1751 Halden, Telefon: (031)92580
ning og Høvik Lys er representert på det danske,
svenske og finske marked.
Direktør Weberg, Høvik Lys uttaler: Vi har en
filosofi om lyssetning i ulike rom. — Høvik Lys
er opptatt av at både forbruker og profesjonelle
lyssettere bruker lyset riktig. Samtidig er vi inne
i en prosess hvor vi utvikler formspråket vårt. Vi
ønsker å være en diskusjonspartner for arki
tekter, el-konsulenter og andre fagfolk i bransjen
slik at vi sammen kan arbeide oss frem til vårt
felles mål: Et godt lysmiljø.
Krigens tid på verket, 1942—1947
Da glassverket ble nedlagt 1933, ble navnet
forandret til Høvik verk og mange av de gamle
glassarbeiderfamiliene måtte forlate Høvik. Det
lokale samfunn, som verket jo fortsatt var, ble til
en viss grad revet opp, men eftersom tiden gikk,
falt forholdene tilsynelatende tilbake til sine
gamle folder. Men tidenes ugunst i 1930 årene
tillot ikke at glassverkets lokaler ble tatt i bruk
av Høvik Verk, så de ble leiet ut til forskjellige
bedrifter.
Lokalene ble blandt annet leiet ut til ingeniør
Schøiens bilkarosserifabrikk for busser.
Seiv om konjunkturene svingte og arbeids
markedet var preget av sosial uro, gikk både det
daglige liv og produksjonen sin gang. Da tysker
ne besatte landet 1940, ble det efterhvert mangel
på de nødvendige metaller. Særlig gjaldt dette
for messing og kobber til lampefabrikkasjonen
og primusapparatene. Likevel gikk fabrikkasjon
en på Høvik, som næringslivet ellers i landet, fra
dag til dag på et vis, men høsten 1942 beslagla
tyskerne Høvik verk. I et notat til verkseier Arild
Berg 1962 forteller tidligere kontorsjef Aasmund
Gundersen:
Høsten 1942 fikk vi besøk fra Organisasjonen
Todt (senere Speer) som så seg om efter lokaler
til bilmotorverksted. Efter inspeksjon festet de
seg ved den gamle glasshytten, som vi efter
glassverkets nedleggelse i 1933 hadde leiet ut til
firmaet Schøyen & Sollie. Dette firma bygget ka
rosserier på rutebiler, vesentlig for Ingeniør M.
O. Schøyens rutebilselskap. Schøyen & Sollie
måtte ut på kort varsel. For å hjelpe firmaet i
den vanskelige stilling de var kommet i, fikk de
leie den gamle stallbygningen, som firmaet da
meget raskt ominnredet til karosseriverksted og
her drev Schøyen & Sollie sin virksomhet til ef
ter krigens slutt.
Tidlig på nyåret 1943 tok tyskerne til i den
gamle glasshytten. Den nedlagte Tharaldsens
Pensjonatskole i Oddenveien ble av de kom
munale nasi-myndigheter beslaglagt for å huse
de tyske arbeidere. Samtidig ble Hovedgården
beslaglagt på samme måte for de tyske offiserer.
Plassen i den gamle glasshytten ble imidlertid
snart for liten. Beslagleggelse av stadig nye loka
ler fulgte i raskt tempo og i løpet av et år satt vi
bare tilbake med det gamle pakkeriet..
Ingeniør Arne Lien, verkets bestyrer, var ikke
kjent som noen særlig omgjengelig mann, men
under tyskertiden kom hans tverrhet og stahet
verket tilgode. Lien saboterte til overmål alle tys-
Kontorsjef Aasmund Gundersen, født og oppvokst på
Høvik Verk, er 5. generasjon med tilknytning til norsk
glassproduksjon.
kernes forordninger og beslagleggelser. Ved be
søk fra Reichskomisariat hadde vi fått vite at Or
ganisasjonen Todt ikke hadde noen rekvisisjons
eller beslagelsesrett. Det måtte gå gjennom
Reichskomisariat og dette var alltid en torn i øiet
for Organisasjonen Todt, som gjerne forsøkte å
bluffe seg frem. Beslagleggelsespapirene på fab
rikklokalene kom allikevel tilslutt gjennom de
riktige kanaler, men det tok ofte lang tid, og på
mange ting, som maskiner og materialer, undlot
ofte Reichskomisariat å efterfølge Organisasjon
en Todfs ønsker.
I denne tiden hadde ikke ingeniør Lien noen
vanskeligheter med å komme på bølgelengde
med sine arbeidere og funksjonærer. Det ble sa
botert efter beste evne og utflytningene av de be
slaglagte lokaler tok som regel like mange måne
der som det var foreskrevet uker. Jeg røber sik
kert ingen hemmelighet ved å fortelle at det mes
te av tiden gikk med til kortspill. Gjemt inne i en
krok i det gamle pakkeriet satt 30 mann, som in
geniør Lien ville beholde som en stamme for
verkets gjenoppbygging ved krigens slutt, og
spilte «stopp» efter beste akkordmønster. Og
merkelig nok temmelig uforstyrret fra tyskernes
side.
Tyskernes virksomhet utviklet seg allikevel
raskt, iallfald når det gjaldt antall ansatte. Jeg
61
skulle tro at de nok var mellem 250 og 300
mann. Det var ikke bare tyskerene, men også et
stort antall tvangssendte arbeidere fra mange
land, særlig var det mange polske, både kvinner
og menn. Disse tvangssendte ble godt bevoktet
og til og fra arbeidstedet marsjerte de som fanger
fulgt av tyskere med maskinpistoler. Men stort
sett tror jeg nok at de tvangssendte arbeidere på
Høvik hadde det meget bedre enn i tilsvarende
leire rundt om.
Underbringelsen av alle disse mennesker kre
vet plass. Straks efter tyskernes ankomst til
verket ble det bygget to store barakker på tennis
banen og en ennu større litt lenger opp i parken
mot Hovedgården. I Bergeskogen ble bygget seks
såkalte «Nissenhytter» og ved Skogstad en stor
badstuebygning. Inne på fabrikken ble det inn
redet beboelsesrum på alle tenkelige og utenkeli
ge steder, — på lofter, i kjeller, i boder, o.s.v. —
Tidlig på vinteren 1944 rømmet tyskerne Tha
raldsens Pensjonatskole. De fant det ikke lenger
trygt å ha folk boende så langt fra arbeidsstedet
og for å få huset disse folkene ble det gjort be
slag, gjennom de kommunale nasi-myndigheter,
av Den gamle funksjonærboligen, glassverkets
gamle bestyrerbolig, som forøvrig ble innredet til
lasarett med stort rødt kors på taket, og ingeniør
Liens bolig Skogstad. Ingeniør Lien føk opp i et
forferdelig raseri og kunne ikke forstå at det var
nødvendig å beslaglegge boliger nu når krigen
allikevel snart var tapt. Han fikk en rask tur inn
til Victoria Terrasse og derfrå til Grini, hvorfra
han imidlertid slapp ut igjen efter et par dager.
Fornuftige tyskere ved verket grep inn og fikk
bevirket løslatelse. Men efter det slapp ikke in
geniør Lien inn på verket. Han bodde da på
Horni gard.
Ingeniør Arne Lien som våget å trosse tyskerne. Han ble
da nektet adgang til verket og bosatte seg på Horni gard,
som han eiet på den tiden.
62
Inne på verket ble det også gjort forandringer.
I den bygningen hvor vi har ferdigvarelager, ble
det innredet bakeri, kjøkken, stor spisesal, m.m.
«Femmern» ble bygget om til Casino med stor
restaurant, mange Chambre Separé, m.m.
Kontorer fikk tyskerne aldri for mange av. Det
var kontorer i Hovedgården, i hele vår kontor
bygning, det samme hvor vi nu har kantinen og
spisesalen, og tilslutt også i hele halvfabrikata
bygningen, hvor faktisk tyskerne gjorde en god
ting. De senket alle gulvene slik at det ble tre
fulle etasjer mot tidligere to og et loft.
Men det samme jeg er inne på kontorer kan
jeg nevne at vi stadig var på flyttefot med våre
kontorer. Først fra 1. etg. til 2. etg. i kontor
bygningen, derefter to ganger ute i fabrikken, så
til Skogstad, derefter til den gamle funksjonær
boligen og tilslutt til Glassverkveien 58 og 60,
hvor materialforvalter Ramsey og lagersjef Olsen
avsto sine stuer. Men flytninger var vi jo efter
hånden blitt spesialister til.
Tyskernes overhalingssted for bilmotorer ut
viklet seg til å bli sentralverksted for Norge og
Finland. Nye motorer i store antall kom fra den
beslaglagte danske Fordfabrikk (ble det sagt) og
på Høvik ble motorene prøvekjørt og justert før
de ble videresendt. Sentrallager ble det også for
reservedeler og verktøy til biler. Dessuten var
det skredderverksted, skomakeriverksted, m.m.,
samt butikk i vårt nuværende snekkerverksted.
Her ble det solgt øl, vin, brennevin, tobakk og
mange andre saker. Butikkbestyreren var for
øvrig en bra kar på mange mater og vi fikk også
tusket til oss noe av butikkens fristende varer.
Værre var det å gå og se på matlageret i kjelleren
under butikken. Det var en velfyllt kjeller med
bl. a. griseskrotter fra eget oppdrett, som de had
de i glassverkets nu revne, pottemakeri, hvor de
forøvrig hadde et par melkekuer, mulddyr, høns
og kaniner. Matvarelageret var godt låst, men et
lite vindu sto oppe engang iblant og da hendte
det at vi fikk strukket en lang arm inn efter en
spekepølse eller to.
De tyske overordnede besto av to grupper.
Den ene gruppen besto av de politisk utnevnte
offiserer og den annen av de faglærte sjefer. Dis
se to grupper rivaliserte nok sterkt. Fagfølkene
hadde ikke meget tilovers for førstnevnte grup
pe, som alle var ekte nasister og hadde kommet
seg frem på partiet. Det ble sagt at den øverste
sjef opprindelig var slakter og hans stabsjef dan
selærer. Disse hadde Hovedgården som sitt
stamkvater og der levet de sitt liv i lukus. Vi
holdt oss klokeligen unda enhver diskusjon med
disse fyrene. Fagsjefene var utvilsomt meget
dyktige folk, de var stort sett menneskelige og
satt ofte inne på ingeniør Liens kontor, hvor også
i
Den gamle funksjonærbolig, populært kalt «Dumpa» fordi den lå ned ien dump i terrenget. Under krigen tjente den som
lasarett for tyskerne.
jeg satt, og ville gjerne diskutere krigens gang og
høre nyheter fra våre kilder. Ingeniør Lien had
de forøvrig radio oppe på et loft, hvor han var en
ivrig lytter. Det er utrolig at det gikk bra i leng
den. Det var jo som regel stille på fabrikkområ
det om aftenen, ingeniør Lien hørte litt dårlig og
hadde ofte en slik styrke på radioen at den måtte
høres lange veier. Mistanken var nok tilstede og
en gang kom den kjente Dønnum sammen med
en SS-offiser for å foreta en kontroll over hele fa
brikken. Materialforvalter Jacobsen forteller at
han måtte være med rundt på inspeksjonen og at
Dønnum faktisk holdt hånden på radioen, mens
han beundret utsikten fra et vindu. Men det gikk
godt.
Jeg har nevnt at fagsjefene utvilsomt var dykti
ge, men det var nok allikevel svært lite de fikk
utrettet med den forunderlige arbeidsstokken de
hadde med å gjøre. Det var folk som ikke egnet
seg til fronttjeneste og seiv til fronttjeneste var
vel heller ikke kravene så svært store de siste
par årene og da kan man lett tenke seg hva det
var slags folk som kom til Høvik for å gjøre sin
innsats. De fleste virket temmelig vettskremte,
kanskje av frykt for allikevel å bli sendt til fron
ten, engstelse for familien hjemme i Tyskland og
kanskje også for sin egen skjebne her på Høvik
mot slutten av krigen.
I de siste måneder før kapitulasjonen ble det
satt igang store sikkerhetsforanstaltninger. Det
var forlengst bygget et meget stort underbringel
sesrum i fjellet ved veien opp til Skogstad. Nu
fulgte bygging av bunkere, vi har ennu to stå
ende igjen, en ved verksporten og en inne på fa
brikkområdet ut mot sjøen. I skogen ble det satt
opp spanske ryttere med kilometervis av pigg
tråd, det ble gravet stillinger for maskingeværer
og det ble bygget en provisorisk vei langs stran
den frem til Høvikodden, som en slags nødut
gang. Biler ble plassert i store antall på plasser
langs stranden. Disse bilplassene sees tydelig i
terrenget den dag i dag.
I krigens siste dager ble brennevinet den store
trøst. Da ravet de omkring inne på verket i en
evig rus, i full utrustning. Da holdt vi oss kloke
ligen unda verket. Tyskerne var redde og de
skjøt på alt som rørte seg efter mørkets frem
brudd, bl. a. ble en robåt fra Saraholmen iherdig
beskutt og to mann såret.
Så kom vi da frem til freden og tyskerne ble i
stort antall internert på verket. Vi håpet selv
følgelig på en snarlig frigivelse, men dengang ei.
De allierte overtok beslaggelsen og istedet for å
kjøre bort tyskernes efterladenskaper ble verket
en samleplass for alt tysk bilmateriell i syd-Nor
ge. Til Høvik st. ankom jernbanetog på jernbane
tog med materiell, som ble kjørt til verket, og
solgt (og ikke så rent lite stjålet).
Først to år senere, våren 1947, ble de første fa
brikklokaler frigitt, så fulgte gjenreisningen,
d.v.s. modernisering, oppussing og innflytning
av maskiner og utstyr. Maskiner, utstyr, ferdige
varer, halvfabrikata og materialer hadde vi fått
lagret på forskjellige steder rundt om i Bærum.
3—4 års produksjon gikk tapt i en tid da man
kunne seige «småstein» med stor fortjeneste. Det
fornuftige hadde nok vært å komme igang med
produksjonen hurtigst mulig og latt modernise
ring og oppussing komme i annen rekke. Men
det er alltid lett å være efterpåklok.
63
Høvik Stål
Allerede ved glassverkets nedleggelse i 1933,
spekulerte verkseier Arild Berg, som var sterkt
mot fremmed industri på verkets område, på
hvorledes verket seiv kunne utnytte den ressurs
som de tomme fabrikkbygningene representerte.
Men krigen i 1939 og tyskernes beslagleggelse av
Høvik Verk hindret ethvert initiativ.
Likevel, tankene kom og gikk, ofte satt Berg på
kontoret både om kvelden og på søndager og
tumlet med planer for fremtiden, seiv om den
syntes svært fjern i disse årene under krigen. En
dag da han satt og leste i en del utenlandske tid
skrifter, falt hans blikk på en større annonse i et
engelsk tidskrift som averterte forskjellige stål
innredninger. Berg festet seg ved dette og kom
frem til at det måtte passe for Høvik Verk, som i
forbindelse med lampeproduksjonen, var vant
med handtering av stål- og jernplater. Og da han
ved et senere besøk på J.L. Tiedemanns Tobaks
fabrik så hvordan automatiseringen, med mini
mal manuell arbeidskraft, sikret et godt og jevnt
produkt, i motsetning til glassverkets store be
hov av arbeidere, ble han mer og mer overbevist
om at her lå det en fremtid.
Arild Berg la tankene sine frem i et direksjons
møte, hvor han møtte interesse, og han ble opp
fordret til å utvikle sine ideer videre.
Seiv om Høvik Verk disponerte kapital og lo
kaler, blant annet i den nedlagte glasshytten, så
manglet den nødvendige faglige innsikt. Men
sønnen til en av Bergs personlige venner, Ulf
Styren, som holdt på å avslutte sin utdannelse
ved Den tekniske Høgskole og Handelshøgsko
len, begge i Stockholm, ble engasjert. Så seiv om
krigen fortsatt raste, ble det arbeidet med pro
sjektet så godt det lot seg gjøre. Straks krigen
sluttet, ble Ulf Styren sendt til Amerika, hvor
han ved hjelp av gode kontakter kom i forbindel
se med de riktige bransjefolk og dermed fikk den
faglige viten som gav ham den nødvendige kom
petanse til å lede Høvik Verks fremtidige pro
duksjon av stålseksjoner.
Som før nevnt, var trengslenes tid ikke forbi
for Høvik Verk ved tyskernes avreise i 1945, for
istedet rykket de allierte inn og brukte verket
som samleplass for tysk bilmateriell for hele det
sydlige Norge. Først i 1947 kunne verket være
herre i eget hus igjen.
Planene om stålfabrikasjonen utviklet seg
imidlertid. Ulf Styren kom hjem med sin faglige
innsikt og kjøpekontrakt på de nødvendige
64
Verkseier Arild Berg, Høvik Ståls «far».
maskinene og tiltrådte som daglig leder av Høvik
Verk. Den gamle bestyrer Arne Lien sluttet ved
juletider 1947.
De bestilte maskinene kom fra Amerika i tur
og orden og fra høsten 1948 kom produksjonen
av stålreoler igang.
Produktutviklingen fulgte tidens krav og kom
efterhvert til å omfatte en rekke nye produkter
like fra reoler, skrivebord, garderobeskap, skips
innredninger og til bankbokser til Bergens Pri
vatbank i Oslo.
Ulf Styren sluttet i sin stilling ved verket i
1953 og sivilingeniør Sverre Stene ble ansatt fra
oktober samme år som daglig leder.
1950 ble det bygget en ny maskinhall og det
var tale om ytterligere utvidelser ved å rive de
gamle driftsbygningene på verket, men tilgangen
på arbeidskraft i Oslo-området, og den vanskeli
ge boligsituasjonen, gjorde det betenkelig å satse
for stort på Høvik. Det ble innledet forhandling
er med Det norske Veritas som 1972 kjøpte det
gamle verksområdet og den tilliggende skogen.
Christiania Glasmagasin A/S kjøpte da 150 mål
industriområde på Hensmoen ved Hønefoss, og
våren 1974 kunne stålfabrikken flytte inn i nye
moderne lokaler på ialt 10 00 m 2.
Her ble det totalt 150 ansatte. Av disse fulgte
rundt 60 av de ansatte fra Høvik med og de bo
satte seg i området, mens 12—15 fortsatte å bo
på det gamle verket på Høvik og pendlet hver
dag med egen buss til Hensmoen.
1977 ble stålfabrikken utvidet til ca. 15 000 m 2
og tallet på ansatte passerte over 200.
Omsetningen steg jevnt og sikkert. Idag er
Høvik Stål landets førende i sin bransje med eks
port til Sverige, Danmark, Canada og USA. Den
årlige omsetningen er på ca. 85 millioner kroner.
Stålfabrikken på Hensmoen pr. Hønefoss
Veritas flytter
Efter en rekke forhandlinger med A/S Christi
ania Glasmagasin, som eier av Høvik Verk, kjøp
te Det norske Veritas 1972 ca. 300 mål av Høvik
stranden med hele det gamle fabrikkanlegget. I
de stadfestede reguleringsbestemmelser er det
pålagt Veritas strenge bestemmelser angående
utbyggingsområdet og sikring av de store fri
arealene. Her noen fakta:
Byggetrinn I rommer 42 000 m 2 kontor. Til
dette kommer et parkeringshus på 10 000 m 2
med plass for 400 biler.
Byggetrinn II rommer 30 000 m 2 med kontorer
samt et parkeringshus på 75 000 m 2 med plass
til 700 biler.
på Høvikstranden
Hertil kommer rehabilitering av den eldre byg
ningsmasse på 5 000 m 2 som på en fin måte er
innpasset i den moderne arkitektur.
Totalt gir dette området ca. 2000 arbeidsplas
sen hvilket tilsvarer en liten norsk by.
Utførende arkitektfirma er Lund og Siaatto.
Utførende arkitekt for landskapsvern og friareal
er er anleggsgartnerfirmaet Hindhammer, Sundt
og Thomassen. Bærum Reguleringsvesen har un
der utbyggingen vært representert ved regule
ringsarkitekt Finn Østmo.
Arealet øst for Glassverksveien med de gamle
verksboligene er holdt utenfor, fordi det her en
da er for mange uklare punkter.
65
Avstand i tid, men ingen konflikt.
Industrien på Høvikstranden har skiftet uttrykksform.
66
Det nye Veritas tar form.
Livet på verket
Allerede fra starten av glassverket i 1871 var
vannet et stort problem om sommeren. Bedre
ble det ikke da man i 1874 begynte å lage lam
peglass og lampekupler. Disse måtte slipes og til
det trengtes vann. Samtidig ble det stadig flere
ansatte ved verket. Ble det tørre perioder om
sommeren, måtte vannet rasjoneres. Da ble det
utlevert et bestemt kvantum vann, alt efter hvor
stor familien var, samtidig som brønnene ble låst
så de ikke kunne brukes i «utide».
Klesvasken var selvfølgelig et problem. Det ble
løst ved at man dro til Sandvika i båt med skit
tentøyet, som så ble vasket i elven. Selvsagt be
nyttet man anledningen og tok med drikkevann i
retur.
Bak «Slottet», familien Bergs privatbolig, var
det en liten dam, den såkaldte «Bergedammen»,
til daglig uttalt «Berjedammen». Det naturlige
tilsiget av vann til dammen var rent lokalt. Det
ble brukt til driften av sliperiet og den lille
dampmaskinen som ble brukt til knusing av den
ildfaste leiren til de nødvendige glasspottene .
Familien Berg hentet også vann her til vask og
rengjøring, mens vann til matlaging ble pumpet
frem fra en sisterne som ble bygget samtidig
med huset. Sisternen var ikke særlig dyp, men
den fikk blant annet tilsig fra husets takrenner
som om sommeren var forlenget med lange tre
renner som gikk ned til sisternen.
Bak arbeiderboligene var det før en liten myr.
Den ble gravet ut så det ble mulig å hente vann
her. Men det kunne bare brukes tii rengjøring,
for det var stillestående og hadde en besk smak
på grund av all den «grønske», som trivdes der.
Ellers sørget verket for endel vannkjøring, men
det var tross alt bare en nødløsning.
1896 ble det, efter personlig initiativ av fa
brikkeier Donato Brambani, startet et privat
vannverk i Sandvika, med vann fra Ståvivannet.
Det ble da diskutert om ledningen skulle for
lenges frem til Høvik, men glassverket var ikke
interessert. Det fikk humpe og gå som før.
Men i 1901 var situasjonen på verket så pre
kær at man måtte benytte seg av vannverkets til
bud om å kjøpe vann til en pris av en krone pr.
balje. Det nevnes ikke noe om baljens størrelse,
Sanduikens Uanduærk.
Af Hensyn til den herskende Vandmangel i ostre Bærum har
Bestyrelsen for Sandvikens Vandværk besluttet at tilbyde Vand leveret
ved Ledningens østre Endepunkt (Sjøstrand) for 1 Krone pr. Kar og
vil iværkssette de fornødne Foranstaltninger, hvis tilstrækkelig mange
Liebhabere melde sig skriftlig eller pr. Telefon til D. Brambani i
Sandviken No. 1211 inden den 9de August. 1 stort Kar fyldes i 5
Minuttar. Vandafgiften betales ved Afbentuingen, der kan ske hver
Dag fra Kl. 6 Morgen til Kl. 12 Middag og fra Kl 2 til Kl. 6 Eftm.
I Tilfælde større Tilslutning fiuder Sted, vil Afgiften blive
reduceret.
Brambanis annonse fra Asker og Bærums Budstikke
1901.
A
Vannposten ved hovedbygningen, symbolet på verkets
dårlige vannforsyning.
68
men man kan vel regne med at den var den
størst mulige. Utvidelsene, med nye arbeidere,
gjorde at det i 1900 var rundt 400 «sjæle» som
bodde på verket. I 1906 mistet verksledelsen lys
ten til den evige kampen for å skaffe det nød
Peter Gulbrandsen, sloss for retten til å
vaske seg som vanlige folk.
vendige vannet og ønsket å slutte seg til det
kommunale vannverket. Saken kom opp i kom
munestyret, hvor det ble en heftig debatt.
Kommuneingeniøren hadde foreslått at for
bruket av vann pr. person ble satt til 60 liter pr.
døgn, men formannskapet mente at 40 liter pr.
døgn var tilstrekkelig. Mens det ellers i bygden
var beregnet 100 liter pr. person pr. døgn. Glass
sliper Peter Gulbrandsen fra verket, som var
medlem av kommunestyret, tok da ordet:
...«Punkt 4 er umulig. Ingeniøren nævner her
et Forbrug af 60 Liter pr. Individ som Formands
kabet reducerer til 40 Liter. Taleren vilde spør
ge, om Høvikfolket var af en anden Race, idet
der andetsteds i Bygden var beregnet 100 Liter
pr. Individ, medens Høvik skal nøie sig med 40
Liter. Dette var et Slag i Ansigtet paa os, der ble
sat i en Særstilling, som vi ikke fortjente. Vel,
nok var vi stygge og svarte, nåar vi kom fra Ar
beidet, som Negre, men nåar vi fik vasket os, ble
vi pene — derfor bør vi faa rigeligt med Vand.
Taleren udtalte, at der var tåget lidet Hensyn til
Glasverkets Skatydere, der betalte ikke saa lidet
Skat, ca. 9000 Kroner. Hvad trænger vi forresten
Kommunen til? Vi har vor egen Skole, har lagt
vore egne Veie seiv, og holder disse vedlige, har
Belysning for Stedet og benytter lidet Fattig
hjælp. Derfor mente Taleren, at der maa vises
Imødekommenhed fra Kommunen.»...
Resultatet ble 60 liter pr. døgn pr. familiemed
lem og 7 vannkraner ble satt opp ved de for
skjellige boliger på verket. (1929 ble vannet ført
inn i boligene). Høvik Verk bekostet seiv led
ningen fra Drammensveien og monteringen av
kranene. Summen for det var 36 000 kroner. 17.
mai 1907 ble vannledningen tatt i bruk, med
pomp og prakt. Verksmusikken spilte og man
gikk i prosesjon til stoppekranen og ropte hurra
for dagens dobbelte betydning! Det ble holdt tale
og barna fikk boller og brus.
Verks-skolen
Ifølge skoleloven av 16. mai 1860, var glass
verket pliktig til å holde egen skole når det var
mer enn 30 ansatte. Skolen var underlagt den
kommunale skolekommisjons tilsyn og kontroll
og skulle ha minst 16 ukers undervisning i året.
Verkseieren måtte betale alle utgifter. Til gjen
gjeld kunne han innkreve den samme skoleskatt
av de ansatte som bygdefolket ellers betalte til
den offentlige skole. Dette skjedde imidlertid
aldri på Høvik Glasverk.
Den første verkskolen holdt til på Svartodden i
Den eldste skolebygning på verket. Opprinnelig en av de
engelske arbeiderboliger bygget 1859.
69
en av de gamle arbeiderboligene fra engelskmen
nenes tid. Navnet Svartodden ble skapt ved at
verket losset stenkull fra England her. Skolen
hadde bare ett klasserom og frem til 1891 var det
bare kveldsundervisning fra klokken 18.30 til
20.30. Dette var av hensyn til de elevene som ar
beidet på glassverket fra klokken 6 til klokken
18 med to timers spisepauser. Så det hendte mer
enn engang at barna falt i søvn ved skolepulten
og lot skole være skole. Men det fortelles at læ
reren både forsto, og bar over med synderene,
selvom han nødvendigvis måtte vekke dem for å
kunne terpe det mest nødvendige inn i hodet på
dem.
Barnearbeidet var helt almindelig overalt i in
dustrien på den tiden. En statistikk fra 1875 vi
ser at her i Norge var 15 — 20% av de ansatte
ved glassverkene, barn. For den enkelte arbei
derfamilie, ofte med mange munner å mette, var
inntekten de fikk gjennem barnas arbeide, gjer
ne en nødvendighet. For barna seiv var det en
æresak å få være så voksen at man «ble regnet
med». Fellesfølelsen innen familien var også
langt sterkere enn det vi kjenner til i dag. Selv
følgelig syntes barna ofte at arbeidet var både
tungt og håpløst og mange steder ble de nok satt
til arbeide som vi idag ville stemplet som klart
misbruk.
Men når man lytter til de mange beretningene,
både muntlige og skriftlige, om dette emnet fra
Høvik, finnes det ingen slike historier. En av år
sakene var nok at arbeidet i seg seiv ikke var
særlig tungt. Dessuten var forholdene på glass
verket såpass gjennemsiktige at alle beskyttet al
le mot misbruk og overdrivelser. Seiv om tid og
avstand virker forsonende og det sikkert har
vært uheldige episoder, virker alle som har for
talt om arbeidsforholdene på verket, helt opp
riktige når de har sagt: Javisst arbeidet vi som
barn. Ofte var vi så slitne at vi sovnet over mid
dagsmaten hjemme. Men du verden så fint vi
hadde det på verket, og det ble da folk av oss!
i
Glassblåsergjengen på Høvik Glasverk ca. 1890. Bildet viser at barnearbeide var vanlig her, som i industrien ellers i
landet over.
Det siste bevises blant annet av det faktum at
ikke mindre enn 43 av de ansatte gjennem årene
har fått Kongens fortjenstmedalje eller Norges
Vels medalje for lang og tro tjeneste.
1892 kom loven om tilsyn med arbeidet i fa
brikker og andre arbeidsplasser. Denne loven
forbød arbeide av barn i skolepliktig alder. Det
ble opprettet stillinger for inspektører som skulle
påse at blant annet forbudet mot barnearbeid ble
70
overholdt. Denne inspeksjonen ble imidlertid
mange ganger omgått av barna, foreldrene og ar
beidsgiverne i fellesskap. Begge parter hadde
fremdeles interesse av at de gamle forholdene
fortsatte. Likevel bedret det seg efterhvert.
Dette hindret ikke at det ble gitt dispensasjon,
så barna i en bestemt periode, efter at fabrikk
tilsynet hadde vurdert det på stedet, kunne tjene
litt ekstra på å arbeide som før.
1892 var det 85 skolepliktige barn på verket og
myndighetene påla verket å skaffe bedre skolelo
kaler enn det som det fantes muligheter for i den
gamle arbeiderboligen på Svartodden, og 1894
stod det en ny og tidsvarende skole klar til å ta
imot elevene. Skolen var på to etasjer og hadde
ialt tre klasserom, en lærerleilighet på tre rom og
en liten lærerinneleilighet på ett rom og kjøkken.
Skolen ble i sin helhet bekostet av verket og kos
tet 19 000 kroner. Den var helt moderne og gled
inn i systemet på linje med bygdens øvrige sko
ler. Skolens protokoller viser liten forskjell i for
hold til andre skolers protokoller, bortsett fra at
det her meldes om flytting til forskjellige glass
verk.
Høvik Verk gamle
skole skal selges
Høvik Verk skole skal selges, og det foreligger
et tilbud fra EDB-skolen om å kjøpe den gamle
skolebygningen og vaktmesterboligen. Det er
fastsatt takst til kr 3.350.000,-.
Fra Budstikka 14/10 1983
Frem til 1917 gikk livet på skolen sin gang pre
get av sitt lokale miljø, men da ble det innledet
forhandlinger mellom Høvik Glasverk og kom
munen, om skolen, på linje med Fossum Verk
skole, skulle bli kommunal. Høvik Verk skole
trengte også til en kraftig utvidelse, og efter en
del forhandlinger ble det bestemt at glassverket
skulle bidra med 10 000 kroner til denne utvidel
sen. 1. juli 1919 kjøpte så kommunen Høvik
verk skole, med tomt, for 30 000 kroner.
Siden skolen ikke hadde noen gymnastikksal,
fikk den rett til fritt å disponere glassverkets
turnlokale i fem år.
Dermed var verkets rolle som skoleholder de
finitivt slutt.
Men skolefanen bærer tradisjonen videre.
Da Høvik Verk skole fylte 100 år 1973 ble alle de gamle elever fra glassverkets dager invitert til festlighetene og Kultur
administrasjonen i Bærum hedret jubileet med en stor utstilling om skolen og det gamle Høvik Verk.
71
Foreningslivet
Som vanlig var, når så mange mennesker bor
sammen i et sterkt lokalpreget miljø, som på Hø
vik Verk, dukket det opp en rekke foreninger, li
ke fra fagforeninger, husmorforening, sangfor
ening til dramatisk klubb. Det var likevel to for
eninger som samlet de fleste og som kom til å
betyr meget for trivselen på verket.
Den ene var turnforeningen. Dens betydning
ble tydeligst markert ved at verkseier Nils Berg i
1904, av egne midler, bygget det såkaldte «Turn
lokale» som står uforandret den dag i dag, og
som Veritas er innstilt på skal bevares, som en
del av det gamle verksmiljøet.
Turnforeningen ble oppløst omkring 1920,
men samtidig ble det dannet en idrettsforening
som også arbeidet med turn, og ikke bare det.
Foreningen lånte verkets lastebil, som hadde et
ekstra langt lasteplan. Her ble det plassert en
skranke, og så reiste man rundt i Bærum og gav
turnoppvisninger på lasteplanet.
For uten sin tiltenkte anvendelse, fikk Turn
lokalet meget stor betydning for fellesskapet, for
her møttes man til basar, dansefester og skue
spill, til konfirmasjon, til kaffe efter begravelser,
til protestmøter og foredrag, til legekontroll,
musikkøvelser og konserter, og ellers alt som
samlet mange mennesker og som krevde et stort
lokale.
Høviks Idrætsforening
aabner en
e*£=» T"
i Høvik Bedehus den 21 Mars.
Basaren* Formaal er at skaffe
Begyndelseskapital
Opforelse
af
et Tumlokale medforLæseværelse
paa Høvik Verk.
Gåver modtages med megen
laknemrnelighed af Vagtmesteren
paa Bedehuset, J. Andersen og i
„Budstikken"s Expedition samt af
Basarkomiteens Medlemmer:
Petter Gulbrandsen, Andreas
Gulbrandsen, Johan Antonsen, Sol
vik, Rudolf Gulbrandsen, August
Olsen og Arne Lien.
Høvik Verk Arbeiderforening samlet til fest i turnlokalet ca. 1930.
72
Verket hadde rundt år'
hundreskiftet, sin egen idrettsforening
hvor
turn
dominerte. Foreningen ar
L ~ . ,
t ,
7 , 7
beldet for eSet tumlokale
SOm.. Verkseier Nils Berg
.
realiserte 1904. Turmnteressen dominerte nå helt
Og navnet
eningen».
ble
«Tumfor
i. refcfce /ra venstre: Pecier Pettersen, Henry Hansen, William Olsen, Hjalmar Larsen, Ragnvald Nilsson, Heggedal, Bir
ger Andersen, Georg Gulbrandsen, Erhard Hayden. 2. rekke fra venstre: ThorleifJohansen, Gustav Olsen, Karl Peder
sen, AdolfJohansen, Albert Petersen, Hans Magnussen, Wilhelm Andersen, Einar Hovelsen, Aksel Hjerpe. 3. rekke fra
venstre: Ole Pedersen Magnus Olausen, Trygve Andersen, Theodor Fillinger, Harald Pettersen, Arthur Olsen.
Fra venstre Karl Fløesbon?, Einar Hansen, Birger Gulbrandsen, Ivar Antonsen, Arthur Lutzner, Rolf Øhlschlegel, Fritjof
Petersen, Leif Antonsen, Karl Olsen, Holger Perhson. Målmannen på ballen er Kolbjørn Hovelsen.
73
Høvik Verks kvinneforening samlet utenfor turnlokalet. Det har nok aldri vært brukt store ord om foreningens innsats,
men på mange mater var de med på å bygge opp samholdet og fellesskapet på Høvik Verk.
Musikken
Den andre foreningen var «musikken». Allere
de ved starten av Høvik Glasverk i 1871, ble det
opprettet et hornmusikk-korps på 8 medlemmer
med blant annet driftsleder Johan M. Staff som
deltager. Øvelsene ble holdt i den såkaldte «Åt
tekanten», en tårnbygning som ble bygget i for
bindelse med det første kontorbygget på verket.
Efter brannen i 1875 ble øvelsene flyttet til den
gamle skolebyggningen på Svartodden. Bygg
ningen, som er fra den engelske tiden, står ennå
på den opprinnelige plassen sin.
Det første korpset holdt på i ti år, til det ble
oppløst i 1881 fordi flere av deltagerne måtte
slutte på verket. Dette problemet dukket for
øvrig opp gang på gang i alle foreningenes liv,
seiv om det skjeldent var så alvorlig at forening
ene ble nedlagt, slik som musikk-korpset.
Men efter noen få års stillhet, ble det dannet et
nytt korps med artillerisersjant A. Sørensen, som
musikalsk leder, men da han døde i 1887, ble det
igjen en pause.
Glassverket hadde hele tiden støttet musikken
og nå ble det, efter at fire arbeidere hadde rettet
en henvendelse til verkseier Harald Berg, heller
ikke noe nei og Høvik Verk Hornmusikk ble
74
stiftet med 12 medlemmer. Dirigenten var mu
sikksersjant ved Brigademusikken i Christiania,
Alfred Johansen. Aktiviteten i korpset var stor.
Det ble holdt øvelser to ganger i uken og i årene
1900—1914 hadde korpset en rik og blomstrende
periode med opptredener ved mange anledning
er, parkstevner, foreningsmøter og forskjellige
Det nye glassverket fra 1871 med «åttekanten», hvor
verksmusikken kunne ha sine øvelser. «Attekanten» gikk
tapt ved brannen i 1875.
utflukter. Verkets beboere fulgte gjerne med, så
det hele ble ofte som en stor familiefest. Særlig
populært var det når korpset leiet en av lokalbå
tene, «Sartor» eller «Vesta» og dro ut til en av øy
ene i fjorden, hvor man nød den medbrakte kaf
fe og kaker. Hvis man da ikke nøyet seg med en
tur ut til Torvøya for å hilse på de av verksbebo
erne som tilbrakte sommeren der.
Efter 23 års fruktbart arbeide med korpset, dø
de dirigenten Alfred Johansen. Hans efterfølger
ble musikkløytnant Gundersen. Sommeren 1918
ble det første landstevne for guttemusikk-korps
holdt i Bjerkelunden her i Bærum. Der deltok
600 musikanter og tanken om et eget guttemu
sikk-korps dukket opp på glassverket. Guttene
der hadde jo bestandig fulgt verkets musikkliv
med glede og interesse. Tanken om eget korps
slo an og da det viste seg at over femti gutter var
interessert, tok Ragnvald Nilson og Fritjof Petter
sen initiativet til stiftelsen av Høvik Glasverks
Guttemusikkorps. Det skjedde 18 august 1918.
Høvik Verks hornmusikk omkring 1895. Fra venstre og ovenfra: Andreas Johansen, Andreas Gulbrandsen, Peter Gul
brandsen, ]. G. Westfoss, Gustav Hovelsen, Bernhard Nilsen, Andreas Pedersen, musikklærer Alfred Johansen, Frithjof
Andersen, Johan Antonsen, Harald Johansen, Emil Engebretsen og Ludvig Pedersen.
Men økonomien var så dårlig som vel mulig.
Problemet med å skaffe 5000 kroner til instru
menter var nærmest uløselig, for de måtte nød
vendigvis kjøpes inn samlet. Enda en gang var
glassverkets ledelse villig til å hjelpe med det
nødvendige lån mot at det ble tatt et fast, jevnlig
trekk i lønnen til guttenes fedre og mødre. De ar
beidet jo på verket. Efter bare tre måneders for
løp, dristet guttemusikk-korpset seg til å holde
en konsert i turnlokalet. Verksledelsen var selv
sagt invitert og møtte frem med direktør Arild
Berg i spissen. Han ble så begeistret for den iver
og musikkglede guttene viste, at han efter kon
serten eftergav hele resten av lånet! Gleden var
75
Glassverkets homorkester spiller for familien Berg i haven, ca. 1895.
Høvik Glasverks Guttemusikkorps, stiftet 18. august 1918, med sine dirigenter Frithjof Andersen og Ragnvald Nilsen.
naturligvis stor. Hele vinteren ble det øvet iher
dig, og da det i Oslo om sommeren 1919 kom på
tale med en tur til Stockholm, ble Høvik Glas
verks Guttemusikkorps invitert med.
Ved denne anledning skjenket glassverket
korpset fane og uniformer tegnet av glassmagasi
nets tegner, Johan Bothner.
Oppholdet i Stockholm ble meget vellykket.
Korpset spilte en rekke steder, blant annet ved
Stockholm slott hvor kongen, Gustav 5, under
76
holt seg med musikantene. På hjemveien reiste
korpset om Gøteborg. Der spilte det ombord på
det norske panserskipet «Tordenskjold» som var
på besøk i byen. Noe som var til glede for begge
parter.
Sommeren 1920 derimot, hadde korpset en
nifs opplevelse. De hadde vært på Gåsøya for å
besøke ingeniør Ulstrup, hvor korpset hadde
spilt og hygget seg hele dagen. På hjemveien, i
skumringen ved 20 tiden, dro de tilbake til verk
et
i kspeditør
på
den
det
og
ke
på
da
ker
Reirsn
slep
på
motrbå
den
andre
en
Bærums
ble
motren,
fart
pa
at
i ines
dem,
motrskøien,
men
med
en
keds
indover
læge
mot
pa
bat
vilde
—
viet
Snek
sat
Salongrkest
på
var
14
venstr
og
ca.
Fra
ble
voksne
Kristen,
vi:
—
Verk
korpset
op
kome
mandtl
—
guten
og
miste
endl
var
notes
Otosen,
da
av
på
Bærum
Wang
og
verkt
del
kom
av
det
treng
—
og
støefornig,
og
hvor
familen
i
ivrg.
Æresmdl
Solveig
Torgim
en
det
en
Orkestfonig.
Petrsn,
av
å bli
om
og
venr
Fritjof
Einar
til
glasverkt
deltok
for
Soløy,
overta
seiv
avskygnier
forløpen
Alf
skole
kom
støe
av
ale
i
Ingeiør
Alf
holde
at
Men
musiklv,
fik
ble
Det
ser
at
fat
fart
og
Høvik
og
elrs
1925.
venstr
Øivnd
elrs
to
hade
i en
instrume
komunale
en
som
for
svømedygti
man
inge.
fine
mune
kom
den
tre,
sine
danet
Glasverk
stod
av
19
støe
utover
guter
Hovelsn,
Det
samen
kun
for
manglet
hjalp
kavet
ler.»
underga.
Hovelsn.
Gustav
Klub.
10
vært
det
Grimsøen
der
og
Da
gjaldt
strak
De
i våndet
ut.
med
som
flinke.
la
i
til
damer
mange
se
med
hjalp
riktg
ilde
at
pa
heldigvs
lyk
til
ale
Høvik
Gustav
Fure,
skapelig
Reidar
enig
at
var
iland
sund.
over
sa
rent
hop
fulgte
og
som
set
som
svinget
det
vise
hvori
ale
Fartøien
istedfor
den
det
ombrd
Reirsn
guten
fik
andre
ogsa
med
guten
unge
var
ike
vilde
alt
trange
noget
slik
de
bat
Hade
av
skre
var
livet.
Slæ
motrskøien
gik
snek
være
som
fra
kursen
Dervd
—
og
det
same
byen,
skråa.
horn
manøvre
idet
fra
i ne
av
fler
fyldt
av
stope
To
op
slog
gjenm
kraftig
at
Ostøen
side
forgjæves.
fart
og
det
mot
fuld
rask
om
Reirsn
par
i motbaen,
til
Ostø
som
side
varsle
Et
Motrskøien
kom
Lile
skøiten,
rundt.
over
våndet.
As
motrskøie
Ostøund.
for
fortsae
Ved
to
blaste
orket
pet
induer
vælte
rednigsabt.
kom
Lile
guten
de
slep
og
fare,
ulyke.
seg
pa
til
truke
vand
hert:
stor
ut
på
inge
alvorig
øieblk
snek
jole
og
nærmet
opmerks
ganske
et
en
en
fred
en
i tusmørke
de
pend
hva
ante
Budstike
de
med
og
Man
skjed
«Da
sund
siden,
siden.
plutseig
—
med
av
Wang.
Hovelsn,
Klavert
Rudi
eid
for
Høvik
Vakon,
Sel
i turnlokae.
7
Sjøen
<
Harmoni på Høvik ca. 1900
Glassverkets beliggenhet ved sjøen var av stor
betydning for trivselen på stedet.
Mens helsemyndighetenes vurdering av for
holdene på Bærums Verk fortalte om stillestå
ende, rå og kold luft, nevnes ikke noe slikt i rap
portene fra Høvik Verk, seiv om tuberkulosen,
som folkesykdom, krevet sitt her også.
Her var mulighet for fiske, som tilskudd til
husholdningen, samtidig som fortellergleden og
så fikk næring.
Badelivet var naturligvis mest for de unge,
som foretrakk å bade fra båt seiv om de som oft
est hadde forbud mot dette hjemmefra. De eldre
badet fra verkets egne badehus, ett for damer og
ett for herrer, slik det skulle være på den tiden.
De fleste familiene hadde båt som lå fortøyet
på en egen måte, den såkalte «mastefortøyning»,
som verket var alene om i hele Oslofjorden.
78
Hver mann hadde egen båtbrygge som selvsagt
ikke var bekostet av verket.
Enkelte deltok også i kapproing med båtene si
ne, og da Bærum Roklubb ble stiftet i 1917, var
lampefabrikkens bestyrer Arne Lien med i styret
og glasspuster Gustav Hovelsen deltok i den
første kapproing klubben arrangerte. I årene
som fulgte, var mange fra verket aktivt med i
klubbens virksomhet.
Når det var på det varmeste om sommeren,
reiste mange av familiene ut til Torvøya, som
verket eide. Der slo de opp telt og bodde der, fri
for komfyrvarme kjøkken og trange stuer. Hver
morgen kunne man fra verket se hvordan de tjæ
rebredde robåtene kom fossroende, for at ar
beiderne skulle komme tidsnok på jobb.
Alt var selvfølgelig enkelt og primitivt. For i
det hele tatt å få litt privatliv, spendte man for
eksempel opp en lerretsduk eller ganske enkelt
et laken, mellem teltene. Men her ute hadde
man en tilværelse som mange tenkte tilbake på
med både glede og litt vemod.
I helgene var det besøk av slekt og venner «alle
steder fra». Men det hendte også at übuden
ungdom fra Christiania kom ut til øya, hvor de
brakte og holdt leven til ut i de små timer. Ble
det for galt, tok det selvbestaltede politi på to
handfaste karer affære, og nattens stillhet fikk
råde igjen.
Enkelte anskaffet seg seilbåt og foretok lengere
utflukter, som for eksempel den Rudolf fortalte
om for mange år siden: «Min far hadde seilbåt og
jeg fikk ofte være med på tur. En lørdag dro vi
over til Nesodden hvor det var øl å få kjøpt på
Kavringen. Der var det et trangt sund som vi
måtte krysse opp. Det var lite vind, men tykk tå
ke og plutselig gikk vi på land. Da tåken lettet
litt så vi at klyverbommen hadde gått rett gjen
nem en do som sto i sjøkanten. Det var nå ikke
det verste, da vi endelig kom fri fra doen, så satt
det sandelig ei kjerring med buksa nede, skrevs
over bommen-.»
Seiv om Rudolf skrønte litt av og til, så var han
flink til å fortelle!
-
-
Den gamle dampskipsbrygger! hvor rutebåtene «Sartor», «Duen» og «Sport» la til, er bevart som et fint kulturminne om
Bærums tilknytning til sjøen.
1970 var det blitt forandringer, men også på den tiden hadde det Ulle samfunnet på Høvikstranden en ro og harmoni som
savnes av dern som fikk oppleve «Verket» på denne måten.
79
Flystøy en realitet i dagens miljø på Høvik
Seiv vinterstid har sjøen ved Høvik sin sjarm. Bemerk drammeglasset plassert trygt ved stolbenet.
80
Smått og stort
Glassblåseryrket var naturligvis varmt og fra
«Arilds tid» var det almindelig godtatt at man
måtte leske seg under arbeidet — og ellers. Til
daglig var det nok vannet som dominerte, men
inn i mellem var det gjerne en flaske øl som kom
til sin rett.
På den tiden var det bayerøl man drakk. Pils
var likesom ikke «oppfunnet».
Det var vanlig at vognen med øl fra bryggeriet
kjørte helt ned til glasshyttene, hvor det da ble
handlet, alt efter pengepung og temperatur. Her
er det interessant, at det som var naturlig på
Høvik Verk, ble nektet på Snarøen Bruk. Der ble
det klaget over ølsalget, som skapte problemer
og som tilsist ble forbudt av ledelsen.
Ikke langt fra verket hadde Høvik Miniatyrs
kytterlag sin skytebane, merkelig nok solgtes det
øl her også, men bare på lørdager og søndager.
En av verkets tyske arbeidere kom en søndag
morgen, litt slukøret tilbake fra skytterhuset. Da
kona spurte hva som var i veien, sukket han. De
hadde bare 6 hele bayer igjen, og det var jo lite å
starte dagen med.
01 og brennevin var tidligere en langt mer na
turlig del av hverdagen, enn det er i dag. Når
verkets kusk var i Christiania, var det vanlig at
Foto av glasshytten 1904. Her var nok tørsten på verket
størst. De hvite skjortene er sikkert til ære for fotografen.
Høvik Glasverk fremstilte også de kjente «øl
hunder» og «fyllesvin» som idag er eftertraktede
samleobjekter. Det fortelles at verkets første pro
duksjon av «fyllesvin» var så populær at verk
sarbeiderne forsynte seg til eget bruk. Dette slo
ut på det offisielle resultatet og driftsingeniør Ar
ne Ullstrup spurte om hva årsaken kunne være.
Glasspusteren Johannes Baskerud svarte at han
jobbet som ventet, men at fyllesvinene gikk sin
vei, uten at han visste hvorhen. Vel, svarte
Ullstrup, så får vi lage ett som sitter ned. Og slik
ble det.
Fyllesvinet som gikk sin vei
og det som måtte bli sittende
han handlet brennevin for de ansatte, og da gjer
ne på «egne flasker» som glasspusterne laget.
Disse var ofte slepne og meget vakre. Her kom
yrkes-stoltheten frem.
De fleste av disse flaskene er nå borte, men de
som enda finnes, oppbevares i familiene som
klenodier.
81
Ved eftasverd i 4-tiden, som gjerne bestod av
litt smørbrød og en flaske kaffe, som ble varmet
ved glassovnen, var det ellers vanlig at glasspus
terne efterpå samlet seg om en stillferdig øl,
mens praten gikk.
Om sommeren var det anløp, ved egen brygge,
av dampbåter som gikk i rutefart mellem Christi
ania — Sandvigen — Askerlandet. Ombord på
disse båtene, «Sartor» og «Duen», ble det servert
øl, og mange tok båten av den grund.
Redaktør og eier av «Aftenposten», Amandus
Schibsted, protesterte hvert år for kommunesty
ret i Bærum, når skjenkebevillingenes fornyelse
ble behandlet. Men han måtte nok fortsatt tåle
dunstene av øl rundt seg når han reiste ut til
landstedet sitt på Snarøen. Kommunestyret for
stod betydningen av ølsalget og kunne vanskelig
gi avslag, fordi jernbanen solgte øl på stasjonene
til sine trafikanter, på den samme strekningen.
Ved verket var det i mange år anløp av båter
med sand fra Frankrike eller kull fra England.
Da var det fest for barna, og alle fikk litt mer å
prate om. Særlig gildt var det om vinteren når
isen hindret de små lastebåtene å komme frem.
For da måtte det rekvireres isbryter fra Christi
ania, og det var like spennende hver gang om de
klarte å slå en apen renne frem til verket.
Glassverket hadde plikt til å slå en isbro over
seilrennen. Det skjedde på den måten at det ble
skaret isflak av nøyaktig, passende størrelse.
Disse ble lagt tvers over rennen, så de ved å fry
se fast til den gamle isen, kunne danne en isbro.
Til tross for dette, var isbrytertrafikken lite po
pulær blant dem som stadig brukte isveien frem
til Christiania.
Vinterveiene over isen ble tidligere ansett som
livsviktige. De ble brøytet av amtet og kvistet
med granbar. Tilsynet med isveiene ble, under
kontroll av lensmannen, utført av lokale fiskere,
som ble betalt av myndighetene.
Så sent som i mars 1924, meldte glassverket til
kommuneingeniøren at en isbryter skulle slå opp
en råk. Det var jo på slutten av vinteren så «efter
avtale lægger vi ingen islaas».
Denne «melding» er den siste som kjennes om
de gamle isveiene i Oslofjorden. Den er således
et punktum for gamle tradisjoner som var en
stor lettelse for datidens trafikk, men som gjen
nem årene hadde krevet sine ofre av både «hest,
slede og mann». Men helt til efter krigen ble vin
tervei fra Kadettangen til Høvik Verk brøytet av
kommunen.
Til hver leilighet var det gjerne en liten jord
lapp hvor det ble dyrket litt grønnsaker. Kunne
det også bli plass til en liten gressplen, var det
rent storveies. Var det blomster i haven, og det
var det som oftest, var blomsterbedene hos
mange pyntet langs kantene med glassbiter av
varierende størrelser og farger. Det var rester fra
glassovnene når de ble renset. Fargede glassbiter
lå også ofte på blomsterpottene i vinduet for å
fange lysets brytninger i glasset. Men ingen var
mere nøye til å stelle hus og have enn de tyske
glassarbeiderne. De var også flinkere enn de
norske til å variere den daglige kosten, enkelte
ganger til felles fornøyelse for hele verket —.
En dag fikk to norske glassblåsere innbydelse
av en tysker til aftens og innbydelsen lød: «Du
Gustaf og du Rudolf kommen zu mir und spei
sen zu abend. Ich kaufe einen haren, kartoffelen,
i
«Biribrakka» hvor Julie mistet sin katt, den ble ofret på folkehumorens alter.
82
bier und schnaps». — Ja, Gustaf og Rudolf møtte
opp til denne festabend, med gebratene kartof
felen og saus på fatet, pyntet med kulørte glass
biter. Haren var ypperlig, stekt i en av de store
bakerovner som dengang fantes i flere av bryg
gerhusene på Høvik. De spiste og drakk. Verten
så på sine gjester og spurte: «Guten haren, prima
kartoffelen, guten bier und schnaps?» — Jo, gjes
tene innrømmet at maten var god og stemningen
steg. Ved kaffen kom praten inn på det daglige
arbeide. Tyskeren var en flink glassblåser og det
fikk han ros for, men hvor han hadde sine koke
kunster fra ville de gjerne vite, for så fin hare
hadde de aldri spist. Da kom det: «Nicht haren,
nicht haren. Du spiest katzen zum Julie i «Biri
brakka». Som katzenmusikant verdamt, som ha
renbraten gut, gut. Ich den tøten, schinden und
bråten. Mit kartoffelen, bier und schnaps hoch
fine. Ha-ha, du Rudolf sik? Du nicht katzenmusi
kant verdauern?» Siden passet de kattene sine på
glassverket.
Men på et punkt sviktet trivselen. Det var hos
de familiene som verket plasserte på Sara
holmen, som ble innkjøpt i 1910 for 24.000 kro
ner. Med på kjøpet fulgte det 2 villaer med to
leiligheter i hver og 18 enkeltrom i en brakke.
Dette lettet boligsituasjonen på verket. Den var
blitt meget vanskelig på grunn av stadige ut
videlser, både på glassverket og på lampefabrik
ken. Men seiv om det ikke var tilsiktet, følte de
som bodde her ute, seg isolerte.
Verket holdt fri motorbåt for skyss til og fra ar
beidsplassen, likevel syntes beboerne de var av
skåret fra det rike og særegne verksmiljøet og
følte isolasjonen som en urettferdighet. Noe som
i det lange løp gav sosiale utslag både for voksne
og barn. Så kjøpet av Saraholmen brakte liten
glede med seg, og bosetningen her ble da også
brukt minst mulig. Under og efter 2. verdens
krig, leide Bærum kommune boligene på holmen
til husløse familier og enkeltpersoner.
Enhver som har vært på Saraholmen vil forstå at fast bobel på øya, måtte føles som en forvisning.
Om Saraholmen kan det ellers nevnes at den
opprinnelig ble kalt Borøholmen og hørte da un
der Kjørbo gard som i 1870 solgte den til Ernst
Frølich. Han var sønn av den betydningsfulle
forretningsmann Fritz Henrich Frølich. Den nye
eieren bygget seg hus på holmen og gav den nav
net Saraholmen. Mange har spekulert på hva
som var bakgrunnen for navnet.
En versjon går ut på at den var oppkaldt etter
han frue som het Sara. En annen versjon er at
navnet var inspirert av Sarabråten, som eides av
hans venn og forretningsforbindelse Thomas
Hefteye.
I 1873 ble Saraholmen solgt til kjøpmann Char
les Victor Frithjof Løkke, som på tvangsauksjon
1898 solgte til murmester Peder Olsen, som på
folkemunne ble kaldt «Gull-Per». Det het seg at
alt han rørte ved, ble til penger. Det gjorde det
også — noen år — inntil han gikk konkurs, på
linje med mange andre ved byggekrakket i
Christiania ved århundreskiftet. Han bygget et
jernstøperi på holmen, for komfyrer og ovner, og
kaldte seg da verkseier. Det var i denne for
bindelsen han bygget arbeiderboligene, som i sin
tid førte til at glassverket i 1910 kjøpte Sara
holmen ved tvangsauksjon.
En tid var det båtopplag og verksted i de gamle
fabrikklokalene. I 1911 ble det funnet et konge
hode, hugget i stein, på holmen. Man mener at
hodet førestiller kong Magnus Erikson. Det be
finner seg nå å Historisk Museum i Oslo.
1982 kjøpte Veritas Saraholmen.
På vestsiden av det gamle glassverkets område
hadde Frølich et båthus for båten han brukte til
transporten til og fra holmen. Denne plassen ble
kaldt «Frølichen».
83
Kapproing utenfor Saraholmen 1879 mellom Drammen og Christiania roklubber. Det var Drammen som vant. På top
pen av Saraholmen kneiser Frølichs hus, som forlengst er borte.
x
p. Olsen,
V/ERKSEIER.
e/L, <,/ J*~ j~*c*>
<y A<j *f/<™
,„ é
*****
-* - y&^
Verkseier Per Olsen, som ble kalt «Gull-Per», måtte tåle
tvangsauksjon på sin eiendom Saraholmen, både 29. mai
1900 og 22. mars 1901, begge gonger for premie til riks
forsikringsanstalten. 1900 var salgssummen 210 kroner,
med et overskudd på 26,30 kroner. 1901 var salgssummen
133 kroner og her var overskuddet 2,90 kroner. Det totale
overskudd ble 29 kroner og 20 øre. I et notat til lensman
nen i Bærum ved de to tvangsauksjoner av ialt 21 komfy
rer ber han denne å betale overskuddet til M. Evensen.
Hvilket ble gjort og Evensen kvitterer for dette 18. mai
1901.
Kongehode funnet på Saraholmen 1915. Det er leilig
hetvis presentert som et mulig ungdomsportrett av Håkon
5. Magnusson. Men det er langt mer sannsynlig at det
forestiller hans dattersønn og etterfølger Magnus Eriks
son, norsk konge 1319—1355. Hvorledes kongehodet er
havnet på Saraholmen, vites ikke, men to teorier er frem
kommet. Disse er for omfattende til å bringes her, men i
Asker og Bærums Budstikke 22/7-1975 fremmer Fr.
Schander d.e. sin teori, mens Reidar Calmeyer bringer sin
teori i Asker og Bærum Historielags tidsskrift nr. 21
1978.
84
Fellesskapets trygghet
Når verkseier Harald Berg i sin administrasjon
på Høvik, lot de ansattes familiemedlemmer
komme først, når det gjaldt å besette ledige stil
linger, var det ut fra den praktiske erfaringen at
de som ble syke, eller på annen måte trengte
hjelp, alltid kunne regne med støtte fra den øvri
ge familie som også arbeidet på verket. Det hele
virket som en felles, sosial omsorg som kom det
lokale samfunnet tilgode.
De mange foreningene var også med på å dek
ke for fellesskapets trygghet. men at fellesskapet
nok også ble satt på prøve i dagliglivet er inn
lysende, og at det av og til kunne bli for meget
av det gode, følte nok de nærmeste naboene til
«Sørbrakken», den gangen det bodde 8 fåmi lier
med tilsammen 64 barn der.
Tomten til Høvik Verks koperative butikk graves ut 1914. Siden starten av det første glassverket på Høvikstranden i
1850-årene, var det et ønske åfå egen kjøpmannshandel på stedet. Flere prøvet seg senere, men næringsgrunnlaget var
for spinkelt. 1907 oppstod et ønske om koperativ handel og verksbestyrelsen stilte lokale til rådighet i «Kasernen», alias
«Guttehjemmet Vårsol». Dette holdt bare i to år, så ble butikken nedlagt, men i 1914 dukket tanken om egen butikk opp
igjen, og da verket stilte byggetomt til rådighet mot en årlig leie på en krone, og samtidig garanterte den nødvendige byg
gesum på 10 000 kroner, ble forretningen etablert. Den hadde mange tunge år, men var et stort sosialt gode frem til 1964
da den ble nedlagt og gikk inn i det nye Høvik Samvirkelag i Fjordveien.
85
Betjeningen på Koperative Selskap ca.
1920. Fra venstre bestyrer Martin Lar
sen, Solveig Mathern, Mangne Bergstad
og Martin Dokken.
Utenfor selve verksområdet, i huset
«Langeleiken», lå manfakturen. Her ble
det handlet med klær og stoffer samt «nål
og tråd». Fra venstre frøken Jansen, fru
Andersen og butikkens innehaver Hilde
Hovelsen, som kom fra Høvik Verk.
Julekvelden 1902 hos familien Pettersen.
Fra venstre Fritjof, Asbjørn, Albert, He
lene, Beda, Roald, Josef og Bjarne.
86
Høvik Verk Hornmusikk reiste rundt i Bærum og spilte ved forskjellige foreninger. det var da vanlig at koner, barn og
venner av musikkantene ble med. Dette skapte liv og stemning.
gjaldt å spare, for var det ikke nok med den faste kvoten.
måtte man kjøpe mere seiv.
87
Heder til ansatte
Kongens fortenestemedalje for 50 års trofast
tjeneste er gjennom årene tildelt 43 av verkets
ansatte. Hvis ikke trivsel på arbeidsplassen og på
verket ellers hadde vært så naturlig som det var,
ville nok svært få ha opplevet denne heder.
KONGENS FORTJENESTEMEDALJE
GLASSVERKET:
Fikk
medaljen i
1921 — Josef Fillinger
— Glasspuster
Ole Gulbrandsen
— Glasspuster
Frantz Olsen
— Glasspuster
Erik Wang
— Glasspuster
1924— Martin Eriksen
— Glassmenger
1933— Syver Andersen
— Glasspuster
Ole Eriksen
— Glasspuster
Rudolf Gulbrandsen ... — Glasspuster
Ferdinand Heyden
— Glassliper
Gustav Hovelsen
— Glasspuster
Albert Mathern
— Glasspuster
Bernhard Nilsson
— Glasspuster
Iver Nygård
— Glasspuster
LAMPEFABRIKKEN:
1921 — Carl Johansen
1924 - Carl Hirsch
Martin Kristensen
Kristian Olsen
Anton Pettersen
Bastian Theigler
Joachim Theigler
1933 — Emil Engebretsen
Karl Larsen
Andreas Pedersen
1937 — Sigurd Gudbrandsen ..
Ludvik Pedersen
Albert Pettersen
Wilhelm Pettersen
1946 — Hans Gundersen
Osvald Theigler
1947 — Martin Hansen
Håkon Theigler
1951 — Victor Andersen
Ole Pedersen
1954 — Johannes Eriksen
Hilmar Larsen
1959 — Ivar Antonsen
1962 — Halfdan Eriksen
Odd Ohlschlågel
1964 — Frithjof Pettersen
1966— Georg Olsen
1970 — Knut Hovelsen
1973 — Walter Engebretsen ....
1978 — Aasmund Gundersen .
1979— Robert Andersen
88
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
Teknisk formann
Lakkerer
Filer
Filer
Metallsliper
Gjørtler
Montør
Metalldreier
Lakkerer
Lakkerer
Støperiarbeider
Former
Gjørtler
Stanser
Kasserer
Formann
Former
Gjørtler
Formann
Kjernemaker
Metallformer
Metallarbeider
Sjåfør
Vaktmann
Lagerarbeider
Pusser
Lagersjef
Formannsass.
Verktøyforvalter
Kontorsjef
Monterformann
Felles til det siste.
Erland Larsen og Egil Sundbakk tar seg en prat. Legg merke til mønsteret på
trappen. Det var laget av kritt og var en skikk som kom med de tyske glassar
beiderne. Hver lørdag ble mønstret frisket opp. Idag er det malt på trappen.
Fine typer på Høvik Verk.
Stillhet på sjøen, ellers en fin tumleplass for både barn og voksne.
89
Sommerbrev fra min barndoms have
av Ruth Friedrich
Ruth Friedrich.
Dette brevet er påbegynt for lenge siden og ikke
blitt fullført, men i «Budstikken» sist fredag leser
jeg et intervju med Gustav Hovelsen fra Høvik
Verk. Det inspirerte meg til å få brevet ferdig. —
Jeg tok meg en fridag i sommer for å se min
barndoms have. Den ligger litt utenfor alfarvei,
der er hverken tog, buss eller båtforbindelse
med stedet, så jeg måtte ta en drosje for å spare
litt tid og mine ben. Jeg kjørte til nærmeste inn
gang og spaserte derfrå, snarveien gjennom sko
gen forbi «Berjedammen», om noen husker den?
Der var så tyst og stille, dammen full av skjønne
vannliljer, øienstikkerne pilte frem og tilbake,
skogen sto stor og dyster i bakgrunnen, det hele
virket som tatt like ut av et riktig trollsk eventyr.
Sandelig om man kan tro der bor folk i nærhe
ten. Videre frem til toppen av en liten bakke,
men der kan man straks se at det bor folk. De lå
der alle husene, de gamle som har vært der så
lenge jeg kan huske tilbake, og stallen som var
blitt bygget om til moderne rekkehus med flere
leiligheter. Parkmessig anlegg på begge sider av
huset, flere av de gamle trærne godt tatt vare på.
Stabburet stort og fint. Porten til selve «Gården»
hadde fått skilt: «Ingen gjennemgang» o.s.v. Det
var nytt for meg. Da jeg var barn var det en selv
følge at ingen uvedkommende fikk lov å gå der,
vi behøvde intet skilt. Langs den store flotte par
ken derimot var gjerdet tatt vekk og grensen mot
veien bare holdt med beplantning. I min barn
dom var det høit hvitt stakitt, og ingen våget å
klatre over det, såvitt jeg husker, men vi sto tett
i tett utenfor når det var havefest hos Berg og
musikken spilte. Det var virkelig spennende å
stå utenfor og se og høre, og især fordi min egen
far var med i musikkorpset. Han blåste på det
største hornet, var det helikon, basun eller tuba
tro? A, du vemodige barndom. Jeg har stått flere
ganger utenfor stakittet og tittet inn. Det var da
mest for å se på de fine småfrøkener, med lyse
kjoler og blondehatter, og noen ganger med para
soller. Da jeg i voksen alder leste Hamsuns Vic
toria, plaserte jeg alltid Johannes utenfor det
samme hvite stakitt og Victoria overlegen innen
for med sine herrebekjentskaper og besøk fra by
en.
Til gardens port fører fremdeles den gamle
bjerkealléen, den må da være gammel? Idag su
ser biler nedover alleen, i min barndom den stili
ge frøken Thea. Hvorfor vi ikke sa frøken Berg
vet jeg ikke. Hun satt i sin åpne vogn, med kus
ken på bukken og han hadde høi hatt. Frøken
Thea var en meget stilig dame, jeg husker henne
Fra venstre: Fritjof Andersen, Konrad Andersen, Emil Engebretsen, Ludvig Pedersen, Osvald Theigler, Bernhard Nils
son, Henrik Pettersen, Hans Olsen, Harald Johansen, Johan Olsen, Petter Gulbrandsen, Andreas Johansen, Arild Berg,
Amelye Berg.
90
i
Den stilige frøken Thea, halvsøster til verkseier Harald
Berg.
alltid med parasoll, sort med blonder som viftet
og ristet når hun kjørte forbi. Hun hadde et
vennlig smil og nådig nikk til oss småpiker som
sto ved veikanten og neiet dypt. — Selve «Går
den» innvendig var det ingen av mine kjente som
kunne fortelle noe om, ikke engang min far, for
han var bare i parken engang iblant for å spille.
Jeg tror ikke de kom inn i det fine huset. Nå-ja,
denne sommerdag skulle jeg se alt, ikke bare
huset, parken og alleen, men jeg gikk videre
nedover den skyggefulle veien langs parken til
fabrikkporten. Den sto apen, så jeg gikk uten vi
dere inn, men nei, vent litt. En mann kom selv
følgelig ut og spurte om jeg skulle besøke noen
eller hadde ærende derinne. Jo, jeg hadde
ærend, svarte jeg, jeg skal se på alt som er her og
ingen kan nekte meg det, for det er nesten mitt
altsammen, for her har jeg vært da jeg var barn.
Mannen ble noe betuttet over en slik frekk, på
gående person, og da vi så litt på hverandre så
var vi gamle kjente. Han kjente bare mitt for
navn og jeg hans klengenavn. Da jeg husket det,
lo han godt. Så fikk jeg naturligvis lov å pasere,
men du vil neppe kjenne deg igjen ropte han ef
ter meg. Ja så var det bare å begynne da. Nei å
nei så forandret her var, det var så fint og vel
stelt og beplantet og parkmessig og moderne at
jeg ble rent mismodig. Ingen store kasser med
rart avfall, som vi barn kunne finne de under
ligste ting i hvis vi lurte oss til å rote litt. Tenk
bare på de fine «hyppestenene». Det var et festlig
spill vi småpiker hadde, men det er da visst helt
utdødd. Jeg vandret videre langs sjøen, glasshyt
ten var vekk, der som det kunne være slikt
myldrende liv en varm sommerdag. I heten fra
solen og ovnene hadde da arbeiderne en aldeles
enestående anledning til å stupe i sjøen og avkjø
le seg, like utenfor døren så og si. Nå er det bred
fin vei og modernisert fabrikkbygning, oppusset
og beplantet. Nei, det er visst ingen som stuper i
sjøen derfrå idag. Forresten var det ikke et men
neske jeg kunne spørre heller, det var ferietid og
helt stille.
Jeg våget meg ikke helt frem til Liens have, var
redd jeg skulle vekke forargelse med min nys
gjerrighet. Men å se på den på avstand vakte og
så minner, sure minner kan jeg si. Hvor mange
liter rips jeg der har satt tillivs er vanskelig å reg
ne ut, men hver sommer ble jeg høitidelig invi
tert av gamle fru Lien til å spise rips i hennes ha
ve. Det hadde seg slik at min farmor var en av
de foretrukne fra verket for å hjelpe fru Lien,
hvis det var noe ekstra å gjøre, og da hun også
hadde en liten vennlig tanke tilovers for meg
fikk jeg lov å komme i haven å spise så mange
rips jeg bare orket. Ærbødig og ikke så lite engs
telig holdt jeg meg til den sure ripsen om jeg så
både jordbær og bringebær like i nærheten. De
var nok mye søtere enn ripsen, men nei. Jeg falt
aldri for fristelsen til å røre et eneste jordbær el
ler bringebær. — Da jeg hadde sett meg om på
fabrikkområdet, gikk min vandring videre langs
sjøen med alle brygger og småbåter. Badehusene
var vekk, de fantes ikke mere, hverken «Full-
Bestyrer Liens hus, «Paddy Castle». Huset var opprinnelig
en av de engelske arbeiderboliger, som ble flyttet fra
Svartodden. Navnet Svartodden menes å komme av at det
var her kullene fra England ble losset og da var stranden
særlig vinterstid, helt svart.
91
mektigen», «Jente»- eller «Guttebadehusene».
Stupebrett og brygger hadde erstattet de for
skjellige små hus, hvor der hadde vært kummer,
der vi små barn som ikke kunne svømme, duk
ket opp og ned og «stridde over», som vi sa, når
vi endelig hadde mot til å dukke oss helt i det
kalde vannet.
Båtene lå der, pent ved sine respektive bryg
ger, for det meste store, solide snekker, vel også
med motor, det la jeg sandelig ikke så nøie mer
ke til. Men jeg savnet en fin Nordlandssjekte,
som jeg alltid hadde vært forelsket i. Den tilhør
te lærer Jøssong såvitt jeg husker. Og den var fi
nere malt enn de andre båtene, med muntre far
ver langs esingen og på setene, ja hele båten for
den saks skyld. Min far hadde bare en kjedelig
oljet snekke med grønn esing og tiljer. På mine
stadige klager over hvorfor vi ikke hadde en slik
fin Nordlandssjekte, feiet han meg av med at det
var ingen solid båt og slett ikke for å bruke til
fiske. For vi var ofte på fisketur og fikk mye fisk,
men det var ikke som en fin båt med lekre far
ver. Jeg husker foresten en fiskehistorie min mor
fortalte med stolthet. Det var en søndgsmorgen,
far var kommet hjem efter å ha trukket garn og
fått noen store flotte ørretter. Han var søvnig og
gikk for å ta en lur, mens min mor øieblikkelig
regnet ut at den fisken var da altfor stor og fin til
å spise seiv. Hun tok fisken i en kurv og gikk re
solutt til Høvikodden. hvor det også bodde noen
som var rikere enn oss. Der hadde vært fest ut
over lørdagskvelden og natten. Kokka var i kjøk
kenet, mor kom med den fine fisken, kokka slo
hendene sammen i begeistring, det skal bli noe å
overraske gjestene med til frokost. Hun kjøpte
fisken med en gang og betalte rundelig. Andre
fiskere har nesten aldri armer lange nok til å må
le sine fangster med, men mors portemone ble i
minste laget når hun skulle fortelle hvor mye
hun fikk for den fisken.
Så ruslet jeg langs stranden, tittet efter om der
skulle ligge noen vakre glassbiter, som vi fant sli
ke mengder av i gamle dager, alle de fine leke
stuene vi hadde i skogen, pyntet med de skjøn
neste glassbitene fra stranden. Jo, sandelig der lå
et nydelig blått stykke. Jeg tok det opp for å ha
det til et lite minne. Så var det altså bare plast.
Men se, litt lenger borte lå noe i vannkanten, et
par maneter og noen trestykker. Manetene kun
ne være vakre hvis de bare ville holde seg slik
som de lå der, klare som glass med et nydelig
brunt mønster i midten, men jeg visste ikke
hvordan jeg skulle få dem i god behold hjem og
oppbevare dem, så de fikk da bare ligge, men
trestykkene var fine, til og med mahogny vrak
gods. Jeg tok dem med, men jeg har ingen lekes
tue mer å pynte oppi med den slags. Jeg såtte
92
Svartodden, hvor verksarbeiderne hadde båtene sine. Læ
rer Jøssongs nordlandsbåt i forgrunnen.
meg på bryggen, der Sartor, Tourist og Sport
hadde lagt til i min barndom. Noe så spennende
som å reise til byen med båten. Den gikk bare
om sommeren og det var en fest å reise med bå
ten og slippe å gå den lange veien til stasjonen.
Avstandene var jo mye lengere før i tiden. Mens
jeg satt der på bryggen måtte jeg huske på oss
barn når vi lekte ved stranden og båter gikk
forbi ute på sjøen. Den som oppdaget båten først
ropte som regel førster, så var det en liten frek
kas som skrek førster for mamma, ander for Ber
ta og tredjer for meg sjæl. Så var det for oss and
re å rope bare fjerder og femter da, mens han
var stolt av å ha sikrej: sin mamma og søster de
beste plaseringer. En god gutt får en si. Den sam
me gutten behandlet meg foresten strålende ved
andre anledninger. Jeg husket det tydelig der jeg
satt i mine drømmerier... Søndag morgen, jeg var
pyntet opp med hvit kjole, flere blondeunder
skjørt og stas og fjas. Vel kommet ut, plaserte
den samme unge mannen meg under vannpos
ten (Vi hadde vannposter foran hvert hus) og
han pumpet meg full av vann. Den søte lille pi
ken hylte naturligvis av full hals: Mamma, han
Gustav har pumpa meg full av vann! En annen
gang rådet den samme unge mann meg til å lære
å klatre i trærne. Jeg var antagelig en pyse i den
retning, for jeg kunne slett ikke klatre på glatte
stammer, men forsøkte meg i et rognetræ med
mange grener. Dåmen falt ned og blondeskjørte
ne ble hengende igjen i grenene Moren var ra
sende, datteren skulle aldri mer får blondeskjør
ter, men det var hun slett ikke lei for.
Jeg kunne bli sittende på bryggen å drømme,
men ruslet oppover forbi alle de gamle husene.
De lå der som før, ingen modernisering eller
beplantning, men denne del av verket regnes vel
til «østkanten» får en si. Det var som sagt ingen
modernisering eller forandring, de lå der alle,
Sverige, Hadeland, Kassernen, Sørbrakka, o.s.v.
Sørbarakka var som før, skitten gulgrå farve som
alle de andre husene, men beboerne må elske
«Sørbrakka», hvor bla. familien Hovelsen bodde ca. 1900.
blomster over alt annet. Slikt et flor utenfor vin
duene og oppover veggene har jeg sjelden sett.
Her pleide vi sitte på «lemmen» som var lagt
mellom hver trapp. Det var hyggelig der med en
kaffe-tår eller et håndarbeie. Folk kom og gikk,
muntre replikker og litt sladder. Gid så koselig
det var, hvis solen ikke stekte for voldsomt. Jeg
husker Lutzner's termometer viste 50 grader i
solveggen engang. Min mormor måtte bruke
komfyr med kullfyring til matlavning i de dager.
Hun måtte vært noe utenorn det vanlige, som
ikke ga seg over i heten og aldri klaget over le
vestandarden. 7 barn i et rum og kjøkken, uten
vann innlagt, og bad. Utedo langt nede i bakken,
så en seilte på blanke isen vintersdag, men nå
var jo dette et sommerbrev...
Hennes have var en drøm av syrener og andre
almindelige blomster. Jeg ser ikke en asters eller
levkøie uten å minnes våre turen til Lorange ef
ter planter til moster Frans. Hun var alles moster
Frans. Så møter jeg Gustav Hovelsen. Hans have
lå i enden av Sørbarakka og den haven var den
eneste på hele verket som var rund. Den var
bygget opp akkurat rundt hjørnet og der var
Persiske Syrener. Hos min mormor var det bare
almindelig blå, Syringa Vulgaris. Den persiske
syrenen var nesten like uoppnåelig for meg som
Jøssongs nordlandsjekte, skjønnt gamle fru
Hovelsen forærte meg noen kvaster av og til. —
Rundt hjørnet ved Hovelsen gikk stien ned til
kjelleren med bryggerhus og bakerovn. Der fore
gikk mange spennende ting for en liten pike som
noen ganger måtte finne seg steder å leke, hvis
det regnet ute. Jeg husker en gang jeg var meldt
savnet. Hele dagen hadde jeg vært borte, ingen
hadde sett meg, men jeg hadde en herlig dag i
bryggerhuset. Først hjalp jeg en kone å vaske, si
den kom en annen som skulle bake brød. Jeg var
suiten, konen var snill, hun bakte en «bulle» til
meg. Siden fulgte jeg med henne hjem, la meg på
armen til hennes mann som sov middag på gul
vet. Jeg sov med og savnet ingen ting i min
uskyldige deilige barneverden. — Det trakk opp
til regn, så jeg måtte heller se å komme i hus. Jeg
benyttet anledningen til å hilse på gamle kjente,
som jeg ikke hadde sett på mange år. De var
imidlertid godt kjente i min barndoms have. Jeg
fortalte dem hva jeg hadde gjort i dagens løp og
viste stolt frem mitt lille stykke mahogny. Da
smilte de — jamen er du rar, sa de.
93
Kilder og anvendt litteratur
G. E Christensen: De Gamle Priviligerte Norske Glassverker og Christiania Glasmagasin 1739—1939.
Albert Steen: Med lys og lampe gjennom tidene.
John Myhre: Høvik Verk Skole 1873-1973.
Inge Melby: Høvik Jern og Metallarbeiderforening.
Edvard Bull: Arbeidsvern gjennom 60 år.
Christiania Glasmagasin: Jonas Hidle. Lys i gamle og nye rom.
Bærum Roklubb 50 år. 1917—1967, ved en bokkomité.
Eva Saanum: Høvik Verk 1979.
Høvik Kooperative selskap 1908—1933, ved styret.
Fartein Valen-Senstad: Norske Landbruks Redskaper i 1800—1850.
Arbeidsfolk forteller, ved Universitetet i Tronheim, Historisk Institutt
Bærumsboken, bind I og 11.
En rekke artikler i Asker og Bærums Budstikke, med Kirsten Jacobsens register i Bærum Bibliotek
som «nøkkel».
Statsarkivet i Oslo og Hamar
Folkebladet 1895.
Morgenbladet 1859.
Aftenposten 1875.
En spesiell takk til Statsarkivet på Hamar for stor hjelp og
adgang til å benytte avdøde G. E. Christensens efterlatte private arkiv.
Trykt i Asker og Bærums Budstikkes Trykkeri 1983.
94
I
UB 1983 U
Veritas på Høvikstranden 1982.
i
<i'
7i«[!
* 'fe
-
1
å
tfi
sl
<
i
••
-*9é"^B
8-" ...«ins!
M ° '^ST--'-!
i
o
* r
M I
X I
CH II
* I
» 1