Document
Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kommunestyret Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset 20.04.2015 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Senja Avfall er invitert til å orientere om den nye avfallsordningen. Åpen talerstol I forkant av kommunestyrets ordinære møter gjennomføres det inntil 30 minutter offentlig spørretime, det vil si anledning for enhver innbygger i Dyrøy kommune til å stille spørsmål og/eller gi innspill til kommunens ledelse. Kommunestyrets medlemmer skal ikke bruke ”åpen talerstol”. Innlegget bør være kort og ikke over 3 minutter. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare spørsmål. Det gis anledning til å stille ett oppfølgingsspørsmål, men det skal ikke legges opp til debatt. Saker som tas opp må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Innlegg/spørsmål under åpen talerstol skal sendes skriftlig til ordføreren senest tre dager før møtet. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling PS 8/15 Referatsaker RS 2/15 Årsrapport / Årsregnskap 2014 - Skatteregnskapet i Dyrøy RS 3/15 Muntlig orientering om kystsoneplan Midt- og SørTroms RS 4/15 Muntlig orientering om mobilutbygging i området Skøvatnet 2015/121 Saker til behandling PS 9/15 Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet "Byregionen Finnsnes - samspill mellom by og bygd" 2015/114 PS 10/15 Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy Boligstiftelse 2013/276 PS 11/15 Næringsfyrtårn 2015 2015/116 PS 12/15 Utvikling og drift av Espenes Industriområde 2011/156 PS 13/15 Plansystem - Dyrøy kommune 2013/608 PS 14/15 Forslag til kommuneplan samfunnsdel - Dyrøy kommune 2013/608 PS 15/15 Etablering av felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken 2013/255 PS 16/15 Renovering av gulv i Nordavindshagen 2015/105 PS 17/15 11/150 Kjøp av tilleggstomt, Brøstadveien 2014/380 PS 18/15 Anmodning om økonomisk kompensasjon for bortfall av festeavgiftinntekt 2014 - Dyrøy menighetsråd 2012/61 Randi Lillegård ordfører Sakertilbehandling PS8/15Referatsaker Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommunestyre Deres ref.: Vår ref.: 2015/121 Saksbehandler: Aud Moan Kastnes, tlf.: 455 16 752 Klassering: 200 Dato: 17.03.2015 Årsrapport / Årsregnskap 2014 - Skatteregnskapet i Dyrøy Herved legges årsrapport og skatteregnskap 2014 frem til orientering. Med hilsen Aud Moan Kastnes skatteoppkrever Vedlegg 1 Årsrapport 2014 2 Årsregnskap 2014 3 Årsrapport 2014 - Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll 4 Kontrollrapport 2014 - Skatteetaten Postadresse: Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn E-post: [email protected] Besøksadresse: Dyrøytunet 1 www.dyroy.kommune.no Telefon: 77 18 92 00 Telefaks: 77 18 92 10 Bank: 4796 07 00003 Org.nr.: 864 994 032 rfi tu din b.rndoBhjd Arsrapport for 2014 Skatteoppkreveren Dyroy kommune Arsrapport 20 l4ldato: 26. 1.20 I 5 Skatteoppkreveren i Dyroy i lnnhold Generelt om skatteoppkreverens 1. virksomhet... ...............'..3 2. 3. lnnrordring av krav 3.1 ..................6 Restanseutviklingen................ ........................................6 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav...............,..... 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser............................................6 ......................................7 3.1.3RestansereldreAr.................. 3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfolgingen for eldre er... ........................................7 Det har ikke vart betalingsaktivitet pa restansen i2014...-.........Fei|! Bokmerke er ikke detinert. effektivitet......... 31.12.2014.......... forhold... 3.2 .................7 lnnfordringens pr. ....................-..........7 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat .......................................8 3.2.3 Omtale av spesielle 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for a bedre effektiviteten i innfordringen ....................................-.8 3.3 Samamskompetanse................ 4. ...............8 Arbeidsgiverkontroll ..................8 arbeidsgiverkontrollen..,............. ..................-.......8 4.2 Planlagte og gjennomforte kontroller............. .................8 4.3 Resultaterfraarbeidsgiverkontrollen...................... Feil! Bokmerke er ikke definert, 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen .......,......,. ......... Feil! Bokmerke er ikke definert, 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktorer...., ......-..-,........... Feill Bokmerke er ikke definert. 4.6 Gjennomforte informasjonstiltak 4.1 Organisering av Arsrappon 20 I 4/dato : 26.1.201 5 SkatteoppkeYeren i Dlrsy 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkrevertontoret 1.1.1 Ressurser Ressursfordeling Arsverk Antall arsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet til skatteooDkreverfunksionen i reqnskaosAret Ressursbruk ved skatteoookreverkontoret. fordelina av arsverk Skattereqnskap lnnfordrino av skatt oq arbeidsqiveravqift Arbeidsgiverkontroll lnformasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige oq reqnskapsforere/revisorer Skatteutvalq Administrasjon (Andel fordelt skal vare 100 %) 0,60 %-andel fordelt 100 % 0,20 0,25 0.10 0,02 0.00 0,03 Sum 33Yo 42% 16Yo 3% 0% 5o/o 100 % 1.1.2 Organisering Dyroy kommune er organisert som en to-nivi kommune med egne enheter. Okonomikontoret har 3 stillinger ved kontoret. Okonomileder er ogsi en del av den sverste administrative ledergruppa i kommunen og kontoret har ogsi noen IT-oppgaver i organisasjon. Skatteoppkreverfunksjon er administratilt underlagt okonomiavdelingen og den faglige biten er underlagt Skau Nord. Regnskapskontrollor er faglig underlagt skatteoppkreveren. De skatterelaterte oppgavene utfores av Aud Moan Kastnes som ogsi har den formelle skatteoppkreverfunksjon. Ved fraver utfores daglige regnskapstransaksjoner av May Ludvigsen. For attestasjon og anvisning i Sofie er det 3 personer med tilgang, hvorav 1 giennom kommunesamarbeid. For autorisering i bank er det 2 personer. Alt av utbetalinger blir manuelt attestert av en 2. person. 1.1.3 Ressurser og kompetanse Det har ikke vrert endring i resursene ved kontoret i 2014. Gjensidig samarbeidsavtale med Sorreisa kommune stir fortsatt ved lag. 12014 har Ssrreisa bidratt i forbindelse med ei innfordringssak. For ovrig er samarbeidet mellom de ovrige kommunene i Midt-Troms region meget god. 1.2 lnternkontroll Rutinebeskrivelse ble oppdatert i 2014. Nir det glelder internkontrollen si er kontoret lite og oversiktlig og rutinene er gode. Forbedringspunkter skjer underveis. Arsrapport 2014/datot 26.1 .2015 Skatteoppkreveren i Dlroy 1.3 Vurdering av skatteinngangen 1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsiret 2013 Sum innbetalt skatter oq avqifter Okninglreduksjon 2013t2014 2014 76 696 842 4 548 571 81 245 359 Okning pi 4,5 mill. (5,9%) er 833 tusen mindre enn hva okningen var fra 2012-2013. 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen Ar Sum innbetalt skatt og avgift i regnskapsiret Budsjett Kommunens 6)aingl t{edgang (-) andel Ditr Bu&jett reonskao / 2013 76 696 842 20 081 983 848 713 19 700 000 381 983 20L4 81 245 359 20 895 676 813 593 20 500 000 295 676 Kommunens skning, 4,1 Yo, ble 1,8% lavere enn okningen pA totalt irmbetalt skatter og avgifter. I forhold til kommunenes budsjett for 2014 ble okningen Fordelingsprosenten har i 2014 vr;rt 28,7 %o 1,570. som er 0,4Vo lavere enn for 201 3. For de andre skattekeditorene ble resultatet slik: Ar Fylket Statens andel Folketrygden 4439& 2013 4 382 558 25 7a8 327 26 2014 4 722 704 25 96s 418 28 661 561 Tabellen viser at staten og folketrygden til sammen frkk 3,4 mill. av den totale okninga pi 4,5 mill. 1.4 Skatteutualg Kontoret har ikke behandlet ssknader til skatteutvalget i 2014 og har heller ikke mottatt vedtak fra utvalget pi ettergitte restanser. 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatleregnskapet Skatteoppkreveren i Dyroy kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er fort, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere $ 3-1. Arsrapport 20 t 4/dato : 26 -l -2015 Skatteoppkeveren i Dyroy 5 Det er i 2014 ikke mottatt pilegg om regnskapsforingen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Arsregnskapet for 2014 folger som vedlegg til irsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin 2.2.1 Mrrgit for inntektslret 2013 lnnest6ende margin for inntektsiret 2013, pr. For mye avsatt margin for inntektseret 31.10.2013 2013 kr 920 877 kr 920 873 Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 12 V". Gyldig fta: 1.7. 1996 2.2.2 Margin for inntektsAret 2014 Marginavsetning for inntektsiret 2014, pr. 31 .12. 2014 kr 7 999 809 Gjeldende prosentsats marginavseting: 12"/o. Gyldig fra: 1.7.1996 2.23 Kommentarer til marginavsetningen Resultatet av marginoppgioret for skatteavregringen 2013 var et overskudd er ca 200 tusen mer enn for Arene 2012 og20ll. Kommunens andel utgiorde ca 270 tusen. Marginprosenten foreslAs allikevel uendret for 201 5. Arsrapport 2014/dato: 26. I .201 5 Skatteoppkeveren i Dyroy pi 939 tusen som 3. Innfordring av krav 3,1 Resfanseutviklingen 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav Restanse 31.12.2014 Skatteart Sum restanse pr. skatteart Arbeidsqiveravgift Artistskatt Restanse Herav berostilt restanse Herav berostilt 31.',t2.20',13 Endring i restanse Endring i Reduksjon G) Okning (+) Reduksjon berGtilt restanse reslanse 31.12.2013 31.12.2014 c) Okninq (+) 0 0 0 0 0 0 + 67 415 0 + 41 123 0 0 0 2 237 062 24 &5 0 74 075 0 58 130 1 590 756 58 130 + 646 306 0 29 574 4 929 0 + 34 449 0 0 0 39 626 0 0 0 0 0 0 270 651 0 203236 0 41 123 0 0 0 0 0 0 0 15 419 1591 t2 237 1591 fellesooooior 0 Kildeskatt Restskatt Restskatt person 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1811 149 s6 s39 1 306 083 s6 s39 + 505 066 0 0 0 0 Sum restanse diverse krav 2 237 062 58 130 1 590 756 58 130 0 0 0 0 + 646 306 0 0 0 inkl. diverse krav 2 237 062 58 130 1 590 756 58 130 + 646 306 0 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr lnnfordrinqsinntekter 0 + 3 182 lnntekt av summarisk Diverse krav Sum restanse pr, skatteart og utviklingen i restanser Som oversihen viser si har det vrert en okning i restansene i2014. Akl;iryen pi restskatt person skyldes en restanse pi 515 000 som er inne til ny lignings-behandling grunnet oppgitt feil i lsnnsinnberetningen. Den store endring for inntektsf,rene 2007 - 2011 med restanse pi flere hundre tusen som oppstod i 2013, er fremdeles en vesentlig irsak til den totale restansen. Vi hadde ingen nedsettelse av pensjonsgivende inntekt i 2014 og heller ingen avskrevne eller ettergitte kruv. Utviklingen i sum utlignet skatt for inntektsiret 2012 - 2013: Sum utlignet skatt for inntektsiret Sum utlignet skatt for inntektsiLret 2012: 2013: 66,9 70,3 mill. mill Antall s/y: 910 Antall s/y: 896 Okning i utlignet skatt pi kr 3,4 mill og nedgang i antall skattey'tere med 14. For arbeidsgiveravgift hadde vi en okning fra20l3- 2014 med kr 162 623. Anrapport20l4/dato'.26.1-2015 SkatteoppkevereniDlroy 3.1.3 Restanser eldre ir lnntektsar Sum restanse (debet) 2009 "Restskatt 2 437 2012 2011 2010 Herav skatteart - 11 0'16 17 246 1 305 271 1998 3.1.4 Kommentarer - person" 6'l 11 016 tt 240 til restanser og restanseoppfolgingen for eldre ir Antall kmv som var foreldet pr. 31.12.2014:. 0 Samlet belop pi krav som var foreldet pr. 31.12.2014: 0 Restansen fra 2009 og tidligere (1998) er betydelig og har okt med ca 82 tusen i forhold til forrige ar. Det er 5 skatteytere som star for restansen pe 1,3 mill og det er kun en som har en betalingsaktivitet. For arene 2010 - 2012 er det en nedgang i restansen med ca 165 tusen. 3.2 lnnfordingens effektivitet 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2013 Kommunenr: Styringsparameter 1926 Resultat pr. 31.12.2014 Resultat-krav Diff Restskatt for personlige skatgtere (2012) 100,00 96,3 3,7 Forskuddsskatt personlige skattytere (201 3) 't 00,00 99,0 1,00 Forskuddstrekk (2013) 100,00 100,0 0,00 Arbeidsgiveravgift (2013) 99,78 99,90 -0,12 Restskaft (201 2) Upersonlige r 00,00 99,0 r,00 Forskuddsskatt (201 3) Upersonlige r 00,00 99,9 1,00 99,9 75,0 24,93 lnnbetalt skatUavgift av sum krav siste skatteJaYgiftsart ir, fordelt pi 6.2 b) lnnfordret Restskatt Person, av sum krav til innfordring siste ar (inntektsarct 20121 Tabellen er sakset fra resultatrapporteringen pr 31.12.2014 fra Skatt Nord og viser at vi ligger bra an i forhold til kravet som var satt for vir kommune. fusaken til restanse pi arbeidsgiveravgift skyldes konkursbo. 3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Ingen spesielle tiltak i 2014. Vi har hatt 5 utlegg i 2014 hvor av I for en annen kommune. Ingen tvangssalg men 2 konkurser. fusrapport20l4/dato;26-l-2015 SkatteoppkrevereniDyroy 8 3.23 Omtale av spesielle forhold Vi har ikke ytt bistand til andre kontor i 2014 men antallet av skatte(lignings)-relaterte henvendelser til kontoret er fremdeles veldig mange. 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for i bedre elfektiviteten i innfordringen Ingen spesielle tiltak. 3.3 Samamskompetanse Denne kompetansen er seg 4. i viktig i forhold til at man kan vare raskt ute med tiltak der dette viser vere nodvendig. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgive*ontrollen Dyroy er med i Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll som bestir av kommunene Bardu, M6lselv, Ssrreisa Tranoy, Torsken, Berg og DyT oy. Ibestad har ikke fast avtale men kjsper tjenester etter behov. Det er administratifi rad (AR) i Midt-Troms som utgisr styre for kontrollsammbeidet og som har arbeidsgiveransvar samt ansvaret for regnskap og budsjett. Skatteoppkreveme i medlemskommunene utgior det faglige uwalget for kontrollsrene. Det faglige utvalget velger selv leder for en 2 irsperiode. For 2014-2015 er det MAlselv som irmehar denne rollen. Kontoret er i kommunehuset i Sorreisa og hele 2014 har vert bemannet med 2 kontrollsrer. 4.2 Planlagte og giennomforte kontroller Antall planlagte kontroller for 2014: 2 Som utglor 4,37o av totalt antall leverandsrer av LTO i kommunen. Antall giennomfsrte kontroller 2013: 2 Som utgior 4J47o av totalt antall leverandsrer av LTO i kommunen. 4.3 Resultater fn arbeidsgive*ontrollen I de kontrollene som var gjennomfsrt ble det avdekket mangler som resulterte i endringsforslag av okt inntektsgrunnlag med kr 91 422 og okt avgsftsgrunnlag med kr 58 845. Anrapport 20 I 4/dat o'. 26.1 .2015 Skatteoppkreveren i Dyroy 4.1 Vurderlng av atbeidsglver*onrollen Se egen lrsrapport fi'a MTAK 4.5 Samafteid med andre kontollalrtsrcr Ikke noe fast samarbeid. 4.6 Gjennomforb inlormasionstlltak Det har ikke vert organisert noen formelle informasjonstiltak mot arbeidsgivere eller regnskapskontor. Uformell informasjon skjer pr telefon og til kommunens eneste regskapskontor er det et meget bra sarnarbeid med giensidig informasjon. Brsstadbom, 26.1.2015 <_ Vedlegg: A.rsregnskapet for 2014 - signert av skatteoppkreveren Arsrapport20l4/dato:26.1.2015 SkatteoppkrcvereniDlrsy Arsregnskap - kommune - sammendrag Utvafgskriterier Komm nr: '1926' , Ar: '2014' , Hovedbokslype : 'k' Valgt lr Fonigo Ar 8 3(X 337 Ukvider Sftyldlg skatek editororE lnnesiionde margin -13157 -5 607 -7 650189 -1 -1 Udisponert .€sldlat 0 0 Sum -6711 A.beilsgiwrav0n -1 Selskapsslat lnnfo.dring {t Sum t Fonctygden - arb€idsgiverawifr Fodelt til Folketyoden - medhmsawi[ Fodelt 8,ll 126 6 -1 150 0,l8 /t9 3,(t -855 6,r94 245 350 .78 546 842 7,{l ,t60 0 578 837 2192010'l 19 865 127 6 172270, tl Fykeskoomun€n 578 8it7 .65t?3792 3A 124 R9naea Fodsh 1& -72 7@312 PelsonIgs skatteyte.e 1d) -22.143 -7 990 809 Styldig andr6 ,. 362 56E Fodelt til komrnunen 20 E05 676 20 oEi 983 Fordslt iil Stator 26 965 418 25 7U uM€lt 327 0 0 Sum 8i 2{5 359 zO OgG 8,a2 tdlt 0 0 l(rav som er Sum 7 878 -291 070 L;fffi Dato: 26.01.2015 - 12.43 Arsregnskap - kommune - sammendrag side 1 Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll Org.nr.912 658 694 Ett interkommunelt samarbeid mellom Bardu, Berg, Dyroy, Milselv, Serreisa, Torrken og Traney Arsrappoa 2011 Resultat 2014: Ar Kommune Kommune Antall rapponer Dr. Antall Gnmnlag LTS, AGA Grunnlag inntekt Personal- Totatt listcr belop k oDDgaver 2014 20t4 20t4 2014 20t4 20t4 2014 t922 Bardu t0 4',1 432.59s 1929 1926 1924 1925 192'l Berg 2 t7 u6.5s3 1928 23.t45 t;192.9s9 2t0.647 Dyroy 1 5 Milselv t4 1.412;t36 Ssrreisa 5 55 2 Transy Torsken I 2 53 2r.120 9 E.000 E5.34',1 36 188 2;144.149 3.2t0.621 Til 0 44.',!20 1.12 t.668 22.360 0 2.270.2'14 846.553 233.792 2-556.764 0 21.t20 93.347 67.080 6.021.850 sammen Tabellen ovenfor viser oversikt over avholdte kontroller i &t interkommunale samarbeidet. pi gnrnnlag arbeidsgiveravgift sen& til Skaft nord for behandling. Grunnla[ inntekt = Endringsforslag pi gunnlag inntektsforslag sendt til Skatt nord for behandling. Personalliste-kontroller med gebyr innfort i 2014 og s€ndt til Skatt nord for behandling. Grunnlag AGA = Endringsforslag Det er i 2014 avholdt tilsammen 36 kontroller. Nytt av eret er personallistekontroller som ble innfsrt i 2014. Ved samtlige kontroller har vi avdeklct mangler og feil i personallisteboka og dette har gitt oss inntrykk av at virksomhetene/bedriftene tenger informasjon og veiledning samtidig som vi etter hvert har bli$ gode pt gjennomforing av disse kontrollene. Foruten fersonallitekontrollene er vi i Midt-Troms Arbeidsgiver*ontroll stolt av at de andre kontsollene vi har gjinnomfort i 2014 er avdekkingskontroller. Dette er kontroller som krever en grundigere gjennomgang og er mye mEr omfattsnde, bide av tid og ressurser. Aret 2014 startet med at vi i Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll fikk pe phss vedtekter for virksomheten. ordningen vir har vzert styrt etter gsmle vedtekter i god tro, og etter en grundig giennomgang av gamle mailer ig brev ble det i Midt-Troms regionrid fasSlitt at de gamle vedtektene fortsaft var gieldene. Dette er-vi som jobber i ordningen fomoyd med, da det hadde vert lite grennomforbart for ordningen i leve med de nye vedtektene som ble forcslAtt. Den 9. april hadde vi bessk av revisorene Ottal J. Johnsel og Sten T. Grodal fra Skatt nord. Denne kontrollin bygget pa instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontor. For Midt-Tmm-s Arbeidsgiveikintroll ble det ikke utstedt pilegg som gis ved brudd pl lover, forskrifter ellcr instruks for 6vrig. Vi hidde en gmndig giennomgang av rutiner og revisorene takket oss etterpi for et hyggelig og konstrukti!'t m6te. B€ssksadr€ss€: Storyeien 20, 93 0 Soneisa Regnskapskontrollfl: lnger Ge,seth Hov Mobil nr. 915 68E25 E-rBiL [email protected] neirrsrapsronrotror: Jaile Jakobsen Mobil ff. 915 64129 E-mail: iarleiakobsen@sont"isakommun-no 1 Midt Troms Arbeidsgiverkontroll pa den edige Nkk-konferansen for regnskapskontrollorene- Denne konferansen er nyttig med tanke p& informasjon og ikke minst med knytte kontakt til andre Vi har i lopet av iret vert i regnskapskontroilorir. Det a utv;ksle erfaxinger med andre i samme jobbsituasjon er for oss larerikt og positivt. Skatteetaten har i 2014 innfurt et nytt rapporteringssystem med navnet Koss. Dette skal brukes av alle regnskapskontrollorene i Norge. lnnforing av dette systemet har vi fiitt ved et 3{agers kurs i Tromss. Vivar i utgangspunkEt meget positiv til Koss og brukte flere uker pe e setie oss irm i dette, etter oppfordring fra Skatteetaten. Vi har smertelig erfare at ikke alt 96r pA skinner. Etter utallige hinvendelser til Skatteetaten med tanke pA A ft tatt systemet i bruk er vi fremdeles ikke oppe og gir. Dette er noe vi ikke hadde trodd i utgangspunktet, men er ni forespeilet al dette skal pe phss snarest. Midt-Troms Adeidsgiverkontroll er som mange andre regnskapskontrollorer i Norge blitt informert om overforing av skatteoppkreverfunksjonen til stalen. Dette vil medfore at vi sannsynligvis ikke harjobb lengre enn til utgangen av 20'15. Dette erjo en uheldig situasjon vi er havnet i, samt at vi fra februaf 2015 er informert om at vi ikke lenger har virt lille kontor. Ssrreisa kommune har behov for mer plass til sine ansatte. Dctte vil medfore flytting for oss og vi er for tiden pijakt etter nye lokaler' Ssrreisa, 13.01.2015 ,lrar,rArdi Inger Girseth Hov Dagliglede,r +p/ o Sakb€handter Oer€s dato Hugo Fagerno Skatteetaten Tetefbn 9156 y 15. fubruar 2015 D€rcs refrranse 62 $ Kommunestyret i Dyroy kommune Dyroytunet I Vlr dato ret an,e 2075/11528 Var ovaov K3r./ri\{ui,E 9311 Brsstadbotn FEB 2Oi5 Kontrollrapport 2014 vedrsrende skaff eoppkreverfunksj o nen for 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skarteoppkrevercns ausvar og myndighet folger av "lnstruks for skatteopphwere" av 8. april 2014. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkeveme i saker som vedrorer skatteoppkreverfirnlsjonen, og pliher A ye veiledning og bistand i faglige sporsmil. Skattekontoret ssker glennom mil- og resultatstyring i legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Gnrnalaga for skattekontorets string av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skaltekontorenes stlning og oppfolging av skatteopplceveme" av l. januar 2014. Grunnlaget for skatteko orets kontroll av skatteoppheverfunksjonen er "lnstruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkeveme" av I . februar 201 I . Skattekontoret har ansvaret for A avklare at skatteoppkeverfimLsjonen utrves tilfredsstillende henhold til gieldende regelverk pl folgende omr6der: . o . o i Intern kontroll Regnskapsfming, rapportering og avleggelse av skattercgnskapet Skatte- og avgiftsinnlceving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkeverfunksjonen. Skatteetaten utfsrer oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfirnksjonen. 2. 2.1 0mskatteoppkreverkontoret Bemanning Postadress€ Eesrksad resse: Postbok 6310 Se 9293 TDm!. [email protected] www-itattertat n-n6 etler ring 800 80 000 Sentrahord 800 80 000 Teteh|(s 0rg. nri 974761076 3. MiloppnAelse 3.1 Skatte.ogavgiftsinngang Skatteregnskapet for Dyroy kommune viser per 31. dermber 2014 en skatte- og avgiftsimgangr til fordeling mellom skattekeditorene (etter fradrag for avsetning til margin) pi k 81 245 359 og utestriende restansel pA k 2 237 062, herav berostilte krav pA k 58 I 30. Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatleoppkrever 26. januar 20 I 5 . 3.2 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgitt imkrevingsresultatene per 31. desember 2014 for Dyroy kommune. Sarskilt merknad til innlcevingsresultaten€: Skattekontoret er tilfreds med skatteoppkeverens svart gode innkrevingsresultater for 20 I 4. 3.3 Arbeidsgiverkontroller Skatteoppkeveren for Dyroy kommune er tilsluttet den interkommunale kontrollordningen MidtTroms arbeidsgiverkontroll (MTAK). Resultater for den interkommunale kontrollordningen per 31. desember 2014 viser folgende iht. 4. Kontroll av skatteoppkreverfunksionen Skattekontoret har i 20 I 4 ikle gi ennomfort stedlig kontroll av skatteoppkeverkontorct. Sisre stedlige konrroll ble avholdt 20.-21. mars 2013. Stedlig kontrcll for omddet arbeidsgiv€d<ontroll ble avholdt ved Ssrreisa skatteoppkeverkontor 9. april 2014. Skattekontoret har i 2014 i tillegg giennomfort kontorkontmll av skatteoppkreverkontorct for omddene intem ko roll, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkrcverkontoret har gilt tilbakemelding 1 2 Sum innbetak og lordelt til skanekreditorene Sum 6pne (ubetalte) forfalte debetkrav pi anbefalinger som er gitt. 5. . Resultatavutfsrtkontroll Intem konffoll i Basert pi de kontrolleoe som skattekontoret har glennomfort, har vi avdekket fslgende svakheter skatteoppkreverens overor&rede inteme kontroll, hvor gjeldende regelvert ikke er overholdt: Skatteopplcreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for 2014, skatteoppkrevere" $ 2-9 pkt.I og 2. jf, lcravet i "Instrulcs for Utover da som er pipelt, er det ikke avdekket andre veseirtlige svalleter i skatt€opphevef€rls overordaede inteme kontroll. . RegtskaNering, rqportering og avleggelc av skdtercgnskop Basert pi de kontrollene som skattekontorEt har giennomfort, finner vi at rcgnskapsfuringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregoskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsiret. o Skaae- og avyifrsinnkrcviag pi de konhollene som skattekontorct har glennomfsrt, finner vi at utfsrels€n av innkrevingsarbeidet og oppfslgingsn av rcstansene i det alt vesentlige er i samsvar med gleldende Basert regelverk o Arbeidsgiverkontoll pi de kontsollene som skattekontoret har giennomfsrt, filaer vi at utforclscn av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsnar med gjeldende regelve* og utfores tilstrekkelig omfang. Basert 6. i Ytterligereinformasjon I fortindelse med kontroll av arbeidsgiverkontrollordaiogen er da sendt inn kontollzpport til Dyrsy skatteoppkreverkontor 27 . mai 2014. Vennlig hilsen Gr"P€;d; Gsril Heitmarn Kristoff( Av d e lin gs di r ela a r I nnkrev i n g Skatt nord Kopi til: o e o Konlrollutvalget for Dyroy kommune Skatteoppkreveren for Dyroy kommune Riksrevisjonen kd/,(q*, I Marita Ryeng t RS3/15MuntligorienteringomkystsoneplanMidt-ogSør-Troms RS4/15MuntligorienteringommobilutbyggingiområdetSkøvatnet Sakertilbehandling Sakertilbehandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/114 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 11.03.2015 Saksframlegg Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet "Byregionen Finnsnes - samspill mellom by og bygd" Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 9/15 Møtedato 20.04.2015 Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i fase 2 av prosjektet Byregion Finnsnes - samspill mellom by og bygd 2 Kortversjon samfunnsanalyse 01 03 2015 Saksopplysninger Det vises til vedlagte skriv datert 4.3 15, der Lenvik kommune inviterer Dyrøy kommune til deltakelse i fase II av prosjektet «Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd». Det vises i tillegg til tidligere presentasjoner av prosjektet i formannskapsmøte 27.11 14 sak 113/14, samt kommunestyremøte 16.02 15. Nærmere redegjørelse for prosjektets fase II fremgår av vedlagte invitasjon. Administrasjonens vurdering På bakgrunn av prosjektets fase I er det utarbeidet en omfattende samfunnsanalyse om MidtTroms-regionen. Den er på totalt 147 sider og beskriver bl.a. forhold som befolkningsutvikling, arbeidsmarked, kommunikasjon/infrastruktur, næring mv. Denne rapporten legges ut i sin helhet på kommunens hjemmeside under «Informasjon og planer». Det er i tillegg utarbeidet en kortversjon som følger som vedlegg. Lenvik kommune ser på bakgrunn av samfunnsanalysen at følgende prioriterte temaområder kan vektlegges i fase II. Tydelig næringsfokus Utdanning/kompetanse Rekrutterings/integreringsstrategier Prosjektleder for Byregionprogrammet, Ragnvald Storvoll, er invitert til kommunestyrets behandling av saken, og kan gi en nærmere redegjørelse for prosjektet hvis dette er ønskelig fra kommunestyrerepresentantene. På bakgrunn av ovennevnte tilrår rådmann at Dyrøy kommune fatter slikt vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommune vedtar deltakelse i fase II i byregionprogrammet, sammen med Lenvik. 2. Samfunnsanalysen med prioriterte temaområder legges til grunn for arbeidet i fase II. 3. Det fremlegges egen sak om kommunal egenandel til prosjektet når tilsagn foreligger fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann Kortversjon Foreløpig samfunnsanalyse By og land – hand i hand Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd 28.02.2015 Ragnvald Storvoll Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd By og land – hand i hand Samfunnsanalyse Ragnvald Storvoll, Marit Alvig Espenes, Kjell-Sverre Myrvoll 01 03 2015 Dyrøyseminarsenteret KF 1 Bakgrunn Meld. St. 13 (2012–2013) «Ta heile Noreg i bruk» peker på at små og mellomstore byer er viktige for utviklingen av sine respektive omland. Departementet ønsker derfor å legge til rette for positiv utvikling i små og mellomstore byregioner. Ingen byer og byregioner er like, og hver region må analyseres for seg. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har initiert «Utviklingsprogrammet for byregioner» som regional vekstkraft. Programmet skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Programmet er en tilskuddsordning som skal bidra til kunnskap om byenes rolle for regional utvikling, og om betydningen av samspillet mellom byene og omlandet. 1.1. Programmets oppbygging Programmet er delt opp i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. KMD la til rette for at fase 1 skulle gå over et år og hovedsakelig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år og gjennomføres i 2015 – 20171. 33 byregioner (187 kommuner) er med i fase 1, mens flere andre byregioner gjennomfører prosessen utenfor programmet, men søker opptak til fase 2 på samme premisser som de som har deltatt i fase 1. Troms fylkeskommune inviterte Lenvik kommune til å søke midler fra fylkeskommunen for å kunne delta i utviklingsprogrammet for byregioner. Tromsø og Harstad/Sør-Troms har vært med i fase 1. «Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd» har hatt fem måneder til å gjennomføre samfunnsanalysen. Tilskuddsmidlene til fase 2 ble utlyst 1. februar 2015 med søknadsfrist 1. mai 2015. Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme frem til lokalt forankrede strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak som skal implementeres over en treårsperiode i fase 2. Programmet skal bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og omland og styrke disse områdenes regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i regionen som helhet. 1 http://distriktssenteret.no/byregionprogrammet/ 1 Formålet med fase 1 er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og valg av tema/saksområde den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Involvering av for eksempel næringsliv, utdanningsinstitusjoner, andre offentlige institusjoner, fylkeskommune, ungdom og frivillige organisasjoner må konkretiseres og gjennomføres. Valg av tema gjøres på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Denne kan gjøres langs parameter som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. 1.2. Byregionen Finnsnes – samspill mellom by og bygd 1.2.1. Forankring Alle åtte kommunene i Midt-Troms er med i forprosjektet. Søknad om deltakelse ble sendt Troms fylkeskommune i juni 2014. Programmet ble behandlet i Lenvik formannskap i mai 2014 og i Midt-Troms Regionråd juni 2014. Tilsagnet fra Troms fylkeskommune ble gitt i august 2014. Møte med rådmenn i Midt-Troms ble avholdt i september 2014, og oppstart av programmet 1. oktober 2014. Forankring er avgjørende for å lykkes i samhandlingsprosjekt der mange sektorer og aktører i lokalsamfunn involveres, på kort sikt og i enda større grad i et langsiktig perspektiv. Med denne kunnskapen som base har prosjektledelsen investert mye tid i alle åtte kommunene i møte med politisk nivå (ordfører, kommunestyrer, formannskap og næringsutvalg) og næringsaktører for informasjon, dialog og kunnskapsinnhenting. Videre har en møtt på flere regionale arenaer; regionråd, regionalt ungdomsråd (under etablering), regionalt næringsforum, næringshager og møter med tilbydere av regional utdanning (ledelse på videregående skoler, Forsvarets studiesenter og Studiesenteret Finnsnes). Det er en målsetning at samfunnsanalysen skal bidra til å frembringe nyttig kunnskap for kommunene i regionen, uavhengig av en eventuell deltakelse i fase 2 i Byregionprogrammet. Her avdekkes potensial for vekst og muligheter for samspill som kan utnyttes benyttes i videre plan- og utviklingsarbeid for alle åtte kommunene i Midt-Troms. 2 1.2.2. Organisering Prosjekteier Lenvik kommune Styringsgruppe Ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen (H) (leder) Regionrådets leder, ordfører i Sørreisa, Paul Dahlø (Ap) Regionrådets nestleder, ordfører i Målselv, Helene Rognli (H) Administrativ ansvarlig for prosjektet På vegne av rådmannen i Lenvik: Næringssjef Irene Lange Nordahl Prosjektleder Ragnvald Storvoll, Dyrøyseminarsenteret KF Arbeidsgruppe Bardu kommune: Lennarth Kvernmo, næringssjef Berg kommune: Bjørn Fredriksen, rådmann Dyrøy kommune: Frank Moldvik, rådgiver plan- og næring Lenvik kommune: Irene Lange Nordahl, næringssjef (leder) Målselv kommune: Elin Byberg, næringskonsulent Sørreisa kommune: Ann Kristin Trondsen, rådmann Tranøy kommune: Audun Sivertsen, plan- og næringssjef Torsken kommune: Lena Hansson, rådmann Midt-Troms regionråd: Herbjørg Valvåg, daglig leder 1.2.3. Metode Samfunnsanalysen bygger i stor grad på kvantitative metoder der det er innhentet data og informasjon fra mange kilder (eksempelvis SSBs statistikkbank, Purehelp og NHOs Næringsbarometer) og også tidligere rapporter relatert til Midt-Troms. En viser til følgende større nylige gjennomførte prosjekter med tilhørende rapportering; «Finnsnes som regionsenter», «Senja som sjømatregion», «Midt-Troms-pakken» og «Stedsuavhengige arbeidsplasser». Videre er flere kvalitative metoder brukt for å analysere og belyse materialet. En har brukt elektronisk spørreskjema til medlemmer i de åtte regionale ungdomsrådene (47 3 svar) og de seks traineene i Midt-Troms. Ungdomsrådsmedlemmer er fulgt opp i fokusgruppesamtaler2. Det er gjennomført mange intervju, de fleste telefonintervju. Ca. 25 næringsledere er intervjuet, alle åtte rådmenn og åtte ordførere. Videre er det gjennomført intervju av utdanningsledere, det vil si begge rektorene ved videregående skoler i MidtTroms, daglige ledere av Studiesenteret Finnsnes og Forsvarets Studiesenter. Fokusgruppesamtaler er brukt som metode både i arbeidsgruppa og i regionalt næringsforum. Dialog med mange parter har flere hensikter i denne samfunnsanalysen. Det er essensielt å fremskaffe kunnskap og synspunkter fra mange. Innspill og refleksjoner bidrar i tolkning av data og tallmateriale, fremtidsperspektiver og forståelse av vekstkraft. At mange kommer til orde og blir hørt, bidrar til kunnskapsdeling og bygger relasjonell tillit. Et felles arbeid for å oppnå resultater styrker den regionale plattformen for vekst i Midt-Troms. Funn er presentert fortløpende i møte med aktører. En slik prosessuell metode har til hensikt å bidra konkret inn i kommunenes og regionens arbeid underveis, og det kan ses i et aksjonslæringsperspektiv3. Et eksempel på nytteverdi er at alle åtte kommuner er inne i større planarbeid og funn i samfunnsanalysen er relevante i mange av disse. Valget om å bruke fokusgruppesamtaler i flere sammenhenger, har vist seg som en godt egnet metode for å diskutere spørsmål knyttet til hvordan en kan bedre samhandlingen. Metoden er benyttet i oppfølging av regionalt ungdomsråd, regionalt næringsforum og også i forhold til utdanning. For å være i stand til å intervjue mange, er tre prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret KF brukt i intervjufasen. Dette kan representere både en styrke og en svakhet. Svakheten kan være at alle ikke kjenner de kvalitative funn og programmet like godt, mens styrken er høyere kvalitet i utforming av intervjuguide, gjennomføring av intervju og fokusgruppesamtaler og ikke minst tolkning av funn og resultater. I flere fokusgrupper har to vært til stede, den ene med rollen som moderator og den andre med hovedoppgave å skrive og følge opp spørsmål. 2 Fokusgruppeintervju er en kvalitativ forskningsmetode brukt i samfunnsstudier. Enkelt sagt er det en metode hvor en «liten gruppe mennesker samles for å diskutere et spesielt spørsmål under ledelse av en gruppeleder» (Wibeck, Dahlgren & Øberg 2007). Prosjektleder eller prosjektansvarlig har vært moderator. I denne studien har vi kombinert metoden med dybdeintervjuer. Metoden har vist seg å være anvendelig i undersøkelser av stedsoppfatninger, stedsidentiteter og andre stedsrelaterte analyser (Viken 2012). De senere år har flere samfunnsstudier (for eksempel Nyseth og Granås 2007; Nyseth og Viken 2009) brukt fokusgruppesamtaler som en sentral metode i analyser av folks oppfatninger av hva som skjer med et sted, av sosiale, kulturelle og politiske prosesser på stedet, eller som Dürrengberger, Kastenholz og Behringer sier (1999): Det er en metode egnet til å øke vår forståelse om offentlige og næringspolitiske anliggender. 3 Kjennetegn på aksjonslæring er at forskeren ofte arbeider sammen med aktører i en virksomhet for å skape kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for deltakerne gjennom felles fokus, gjerne med utgangspunkt i et praksisfellesskap med konkrete oppgaver som skal løses (Tiller 1999). Aksjonsforskning retter fokus mot hvordan bevisst aksjon kan føre til læring og utvikling (Berlin 2004). 4 2 Sammendrag Midt-Troms er i dag en region på vel 30.000 innbyggere som står overfor store demografiske utfordringer. Gjennom arbeidet med samfunnsanalysen er to hovedkonklusjoner klare. For det første er det innenfor flere næringer stort potensial for fremtidig økonomisk vekst, den mest åpenbare er sjømat. For det andre står Midt-Troms overfor ei stor utfordring når det gjelder mangel på arbeidskraft. Selv om det blir noe befolkningsvekst i regionen, vil ikke veksten komme i yrkesaktiv alder. Antall eldre øker4, mens andelen unge blir færre5. Det handler ikke bare om antall personer, men også om hva slags kompetanse arbeidstakerne har. Uten gode strategiske grep, kan fremtidsutsiktene for denne regionen være alvorlige. Underdekningen vil kunne ramme næringsliv og alle andre samfunnssektorer. Kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene i Midt-Troms, som også må konkurrere med andre vekstregioner om arbeidskraften. Fremtidige strategier i Midt-Troms må kombinere en stor mulighet med en stor utfordring; regionen må evne å utnytte den muligheten som veksten i noen regionale næringer gir, og samtidig være en attraktiv bo- og arbeidsregion. Et godt regionalt samarbeid og en klar kunnskapsorientert tilnærming kan vise seg avgjørende i videre utvikling. Flere respondenter gir i intervju uttrykk for at Midt-Troms ikke har et bredt nok sammensatt utdanningstilbud i dag, slik at næringslivet ikke får dekket sine behov. I regionen er det et relativt stort negativt flytteoverskudd (innflyttere-utflyttere) i perioden fra 2000 fram til 2014. Fra 2008 har dette bildet endret seg. Det er et lite flytteoverskudd først og fremst skapt av økende innvandring, mens det innenlands stort sett har vært netto utflytting. I hele perioden fra 2000 frem til 2014 har det vært fødselsoverskudd, men fødselsoverskuddet er mindre de siste årene (fra 2008 – 2014). I nær fremtid må regionen ta stilling til hvordan man skal jobbe med integrering og inkludering, for å beholde innbyggere og tiltrekke seg nye, fra inn- og utland. Regionen har mange hytter/fritidsboliger. Deltidsinnbyggerne representerer på mange felt en stor til dels urealisert verdi. I perioden 2000-2014 har antallet private hytter i de åtte Midt4 Pr 1.1.15 er det 30.244 innbyggere i alle åtte Midt-Troms-kommunene til sammen. En middels fremskriving fra SSB indikerer at folketallet vil stige til 33.375 fram til 2040. I all hovedsak, det vil si ca. 3.000, vil økningen komme i aldersgruppen over 67 år (se Figur 5.3 og Figur 5.4) 5 I 2014 er var det 1.653 ungdommer i Midt-Troms i alderen 16-19, mens antallet i 2030 vil være gått ned til 1.490 (se Figur 9.1) 5 Tromskommunene økt fra 2.925 til 4.0056, en økning på 30 prosent. Oppsummert kan en si at deltidsinnbyggere (hytteeiere) legger igjen vel 80 millioner i lokalt forbruk i regionen og tilbringer 700.875 gjestedøgn her. Selv om det er knyttet usikkerhet til disse tallene, er det en klar indikasjon på at de som har sitt andre hjem i Midt-Troms bør inkluderes i mange sammenhenger. Hytteeiere/deltidsinnbyggere skaper mulighetsrom i regionen på mange vis. De bidrar til å opprettholde servicetilbud for heltidsinnbyggerne, de etterspør håndverkstjenester og de bidrar i stor grad til inntektsgrunnlag for frivillige lag/foreninger. I alle kommunene er de er en del av grunnlaget for bredbåndsutbygging og vann. Videre vet vi at mange bruker sin kompetanse til utviklingsarbeid i hyttekommunen og representerer også et næringsutviklingspotensial. Midt-Troms er en kompakt region med stor arbeidspendling mellom de ulike kommunene. I praksis er regionen en felles bo og arbeidsregion. Mer enn hver fjerde arbeidstaker i MidtTroms (28, 8 prosent) bor i én kommune og jobber i en annen. Tre kommuner i regionen utmerker seg med stor utpendling; Sørreisa (48,5 prosent), Tranøy (47 prosent) og Dyrøy (39 prosent). Regionsenteret Finnsnes har stor betydning som arbeidssted for arbeidstakere i hele regionen. I alt er det over 1.300 arbeidstakere som pendler inn til regionsenteret Finnsnes/Lenvik fra kommunene i Midt-Troms og øvrige kommuner. Nærmere 500 av disse er bosatt i Sørreisa, over 200 i Tranøy og 140 i Målselv. Om lag 1.000 av totalt 5.600 arbeidstakere i Lenvik pendler ut av kommunen, og av disse pendler over 200 til Tromsø, 170 til Målselv, ca. 100 til Sørreisa og Tranøy. Målselv og Lenvik er de to kommunene som i vår region har større innpendling enn utpendling. Det betyr at det er mange arbeidsplasser er lokalisert der. Samfunnsanalysen dokumenterer at det er sterke indikasjoner på vekts i næringslivet. Antall nyregistrerte firma i Midt-Troms har økt for hvert år, fra 190 i 2010 til 308 i 2014. Det utgjør en økning på 62 prosent. Av kommunene er det Lenvik (82 prosent) og Målselv (71 prosent) som står for den største økningen. Av de 308 nye foretakene i 2014 er det mange små foretak, såkalte levebrødsforetak, på hel- eller deltid. Midt-Troms har hatt positiv trend i Nærings-NM, med en klar stigning fra 2009 frem til 2013. Næringslivet i Lenvik og Berg er kommunene i regionen som har best plassering og 6 Dette er hytteeier utenfra og også inkludert et lite antall hytter der en ikke har oversikt over hvem som eier 6 dermed størst suksess over tid, mens Dyrøy og Torsken ligger i den andre enden av skalaen og kommer dårligst ut. I intervju og fokusgruppesamtaler peker mange næringslivsledere og næringsarbeidere på behovet for en ny og sterkere regional samhandling i plan- og utviklingsarbeid. Finnsnes er regionens største handelssenter og har den tredje største handelsomsetningen i Troms, med over 1,1 milliarder i total omsetning. Snitthandel pr. innbygger ligger godt over snitthandel for fylket og landet med drøyt 100.000 kr/innbygger. Handelsomlandet er i hovedtrekk Senjakommunene og Dyrøy og Sørreisa, men også Målselv, Bardu og Salangen er den del av grunnlaget. Totalt er det ca. 540 sysselsatte i varehandelen i Lenvik og det er registrert over 300 handelsforetak på Finnsnes. Bardufoss-området og Setermoen er også betydelige regionale handelssenter med et bredere utvalg av spesialvarer. I Midt-Troms har den samlede verdiskapingen økt med 26 prosent fra 2008 til 2013, det vil si en økning fra 2,1 milliarder kroner (2008) til 2,7 milliarder kroner (2013). Av den totale verdiskapingen i lokalt eid næringsliv, er det de fire kommunene i Senjaregionen som står for største andel av verdiskapingen i næringslivet i Midt-Troms, fra 1,3 til 2,1 milliarder kroner samme periode. Midt-Troms er et industrityngdepunkt i Troms fylke. Noen store industribedrifter og et betydelig antall bedrifter totalt, gir høy sysselsettingsgrad innen industrivirksomhet i regionen. Midt-Tromsregionen er den tiende største eksportregionen av 48 regioner, basert på eksportgrad. Midt-Troms har en eksportgrad på 22 prosent, mens for eksempel Harstad ligger på 7 prosent og Tromsø ligger på 8 prosent. Midt-Troms, Senjaregionen, er et viktig tyngdepunkt for sjømatnæringen i Nord-Norge, og få andre områder i landet kan vise til en så stor bredde innen sjømatnæringen. Finnsnes er et viktig knutepunkt i regionen, med stedlig representasjon av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og en rekke private leverandører av utstyr, varer og tjenester til næringen. Verdien av sjømatproduksjonen i Midt-Troms var nesten 50 prosent av verdien av sjømatproduksjonen i Troms i 2013. Det utgjør over 17 prosent av verdien av sjømatproduksjon i Nord-Norge. På landsbasis utgjør dette utgjør ca. 7 prosent av verdien av den totale sjømatproduksjonen i hele Norge. Samlet sett hadde bedriftene i sjømatregionen 7 Senja/Midt Troms en omsetning på 3,9 milliarder kroner i 2013. Havbruksnæringen har en større samlet omsetning, 2,3 milliarder kroner, enn den fiskeribaserte verdikjeden i regionen, 1,6 milliarder kroner. Med utgangspunkt i de nasjonale målsettingene for sjømatnæringen og de aktørene vi har i regionen pr i dag, så viser beregninger at sjømatnæringen i Senja-regionen/Midt-Troms vil kunne passere ti milliarder i omsetning – ekskl. leverandørleddet i 2030. Dersom alt «klaffer» så kan antallet arbeidsplasser i sjømatnæringen om ti år være økt til 1.600 i vår region – som følge av økt vekst i havbruksnæringen og sterkt satsing på leverandørnæringen. Ringvirkningene av næringen kan være formidable: 1,6 milliarder kroner. Slik oppsummerer redaktøren i lokalavisen funn fra byregionprogrammet lagt fram på et seminar om sjømat (02.02.15)7 ET HOVEDBUDSKAP fra sjømatseminaret er at aktørene må samarbeide. De kloke hodene, aktørene med kunnskaper og muskler, må finne sammen og stå tettere enn i dag i ei «sjømatklynge». For konkurransen står ikke mellom de lokale aktørene i et slags kretsmesterskap. Det er et nasjonalt og internasjonalt, verdensomspennende mesterskap vi deltar i. Derfor er det viktig å utrede mulige samarbeidsformer innen slakteri, videreforedling, biprodukter, kassefabrikk, transport og alt annet som kan forenkle, effektivisere og utvikle næringa. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og Nord-Norge opplever nå stor økning og stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Midt-Troms har tilgjengelig naturgrunnlag i verdensklasse, fra ytre Senja til Indre Troms. Dette sammen med en spredt bosetting som medfører en godt utbygd infrastruktur og muligheten til å oppleve levende lokalsamfunn på kyst og innland, er våre fremste fortrinn sammenlignet med andre, sammenlignbare reisemål. Over tid har både Senja og Indre Troms opplevd kraftig vekst i utenlandske ferie/fritidsreiser, med største økning fra 2013 til 14. Senja har også hatt økning i norske ferie/fritidsreiser, mens innlandet har hatt tilbakegang. Tyskere er suverent største nasjonalitet. Største utfordringer for vekst i reiselivet generelt er et for fragmentert og lite kraftsamlet destinasjonsarbeid, for lav «fysisk og digital tilgjengelighet» og et for lite utbygd totaltilbud. 7 www.troms.folkeblad.no 06.02.15, redaktør Steinulf Henriksen 8 Sammenlignet med mer konsentrerte byregioner har vår region mindre sesongutjevning i form av kurs/konferanse og lokaltrafikk. Vi mangler én eller flere store «kjedeaktører» som ville vært regionale motorer i reiselivet. Et styrket og samordnet destinasjonsarbeid vil kunne møte disse utfordringene. Største muligheter for vekst i reiselivet er å lykkes med å utløse vinterturisme, med hovedvekt på Nordlys. Det vil kunne skape sesongutjevning og bidra til vekst og økt satsing i bedriftene. Forsvarssektoren er en betydelig samfunnsaktør i Midt-Troms, med virksomhet som berører mange mennesker over hele landet, og bidrar til økonomisk verdiskaping for mange lokalsamfunn i Troms, direkte og indirekte. Troms er det tredje størst fylket av den samlede verdiskapingen, 40 prosent relateres til kjøp av varer og tjenester, 15 prosent kommer fra EBA (investering og drift) og 45 prosent er relatert til personell. I den samlede direkte verdiskapingen rangeres Troms som det tredje største fylke med om lag 2,8 milliarder kroner (Oslo har en verdiskapning på om lag 5,6 milliarder kroner og Akershus ca. 4,3 milliarder kroner). I 2013 var over 2.200 personer registrert med fullført førstegangstjeneste ved tjenestedene i Bardu/Sørreisa/Målselv-området. I forbindelse med kunnskapsinnsamlingen har vi innhentet kvalitative data fra mange respondenter i regionen. De er nærmere femti ungdommer, åtte ordførere, åtte rådmenn, nærmere tretti ledere i næringsliv og utdanning, medlemmer av styringsgruppen og arbeidsgruppen og regionalt næringsforum. Alle er spurt om hva som fremmer (kap. 8.2.) og hemmer (kap. 8.3.) vekst i regionen. I tillegg er de bedt om å peke på én eller flere bransjer/næringer de tror har vekstpotensial i fremtiden. Alle respondenter peker på at sjømat og forsvar er viktige vekstnæringer i vår region. Kompetanse er et nøkkelord hos svært mange. Det er behov for å rekruttere folk med bestemte typer kompetanse. Mange uttrykker bekymring for demografiutviklingen i regionen. Både i fokusgruppesamtaler og individuelle intervju har mange uttrykt at ei vesentlig forutsetning for ny samhandling i regionen er tillit. Mange er opptatte av å utvikle nye samarbeid, både mellom kommunene og mellom næringsliv og myndigheter. Videre settes det søkelys på hvordan en kan samhandle sterkere for å lykkes med å imøtekomme fremtidens behov. Flere påpeker at alle kommunene, uavhengig av størrelse, i større grad kan 9 dra veksler på hverandre. En er gjensidig avhengig av både by og bygd der en må fremsnakke hverandre. Det må jobbes systematisk for å utvikle en felles regional identitet. Flere er mener at det er store naturressurser i hele regionen som skaper mulighetsrom, både for bosetting og næringsutvikling fremover, innen jord/skogbruk, mineral/bergverksdrift osv. Samtidig har regionen lite risikovillig kapital. Unges medvirkning i regional vekst er viet god plass i samfunnsanalysen. Byregionprogrammet har innhentet empiri fra ungdom i Midt-Troms gjennom spørreundersøkelse og gruppefokussamtaler. I det ligger en sterk erkjennelse av at regionen i fremtiden står overfor store utfordringer. Det gjelder både demografisk nedgang i ungdomskullene og et stort sprik mellom tilgang på kompetanse og behov i næringslivet. Unges medvirkning i samfunnsanalysen, i valg av strategier og tiltak for fremtiden, og i gjennomføring av disse er avgjørende for regionens vekstkraft. I 2014 var det 1.653 ungdommer i alderen 16-19 år i Midt-Troms, mens SSB i sin fremskriving forteller at antallet i 2030 vil være nede i 1.490, altså en nedgang på ca. ti prosent. Dette er en utvikling som også de unge finner urovekkende. Å etablere et regionalt ungdomsråd og tydeligere ungdomsmedvirkning i utviklingsarbeid, vil være viktig i plan- og utviklingsarbeid i regionen. Oppsummert synliggjør samfunnsanalysen at byregionen Finnsnes med sitt omland har potensiale for vektskraft i et fremtidsperspektiv. Arbeidsplasser og vekst som skapes i tiden som kommer må parres med strategiske, helhetlige grep for rekruttering og integrering av kompetent arbeidskraft. 10 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/276 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Dyrøy boligstiftelse - Vedtektsendringer Dyrøy Boligstiftelse Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 19/15 10/15 Møtedato 19.03.2015 20.04.2015 Vedlegg 1 Vedtektsendringer Dyrøy boligstiftelse - uttalelse fra Dyrøy kommune Saksopplysninger Det vises til vedlagte brev datert 6.3 15, der Dyrøy Boligstiftelse foreslår å endre stiftelsens vedtekter, paragraf 8, 9 og 11. Administrasjonens vurdering Alle endringer i en stiftelse må godkjennes av Stiftelsestilsynet for å være gyldige. Ihht. stiftelseslovens § 49 må søker alltid innhente uttalelse fra oppretteren før endring. Rådmannens kommentarer til foreslåtte vedtektsendringer: Forslag til ny § 8: 1. Styret ansetter daglig leder 2. Styreleder og et styremedlem i felleskap har stiftelsens signatur. Gjeldende § 8: Dyrøy kommune ved rådmannen eller den han bemyndiger, skal være forretningsfører for Dyrøy Boligstiftelse. Rådmannen i Dyrøy har stiftelsens signatur. Kommentar: Ihht. stiftelsesloven § 30 er styret stiftelsens øverste organ. Stiftelsen hefter således ikke overfor Dyrøy kommune på annen måte en at kommunen gis anledning til å uttale seg ved vedtektsendring og ved valg. For å unngå habilitetsspørsmål i interessekonflikter, tilrår rådmannen at endringsforslaget bifalles. Forslag til ny § 9: Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser. Gjeldende § 9: Stiftelsens regnskap føres som særregnskap til kommuneregnskapet og ansvaret for stiftelsens formuesforvaltning tillegger Dyrøy kommune som forretningsfører, i samsvar med kommuneloven og til enhver tid gjeldene budsjett- og regnskapsforskrifter for kommune. Kommentar: Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet. Vedtak i 63/97: Stiftelsens regnskap skal føres ihht. regnskapslovens bestemmelser. I realiteten er dette blitt gjort, da ansvaret for stiftelsens regnskap da ble overført til Vigdis Regnskap A/S. Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles. Forslag til ny § 11: Selskapet skal ha revisor Gjeldene § 11: Dyrøy kommunes kontrollutvalg og revisjon fører tilsyn og kontroll av stiftelsen regnskap og forvalting som for den kommunale forvaltning, i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Kommentar: Utskrift av stiftelsestilsynets vedtekter for Dyrøy Boligstiftelse viser at kommunestyrets vedtak i sak 63/97 ikke ble meldt inn og godkjent av tilsynet. Vedtak i 63/97: Revisjonssjef i kommunerevisjonen, 2. distrikt, er stiftelsens revisor. Selskapet har hatt ekstern revisor etter at selskapets regnskap ble overført Vigdis Regnskap A/S. Rådmannen tilrår at endringsforslaget bifalles. Ihht. stiftelseslovens § 10 plikter styret å utarbeide vedtekter eller foreta nødvendige endringer i vedtektene, dersom fastsatte vedtekter ikke danner grunnlag for selskapets rettslige disposisjoner. Rådmannen tilrår derfor at Dyrøy Boligstiftelse gis aksept for å søke Stiftelsestilsynet om endring av ovennevnte §§. Øvrige forhold: I kommunestyremøte 16.12 14 sak 66/14 ble det fattet slikt vedtak: 1. Dyrøy kommunestyre går inn for bygging av en 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg AS sin bygning – som prosjektert. 2. Oppdraget som utbygger gis til Dyrøy Boligstiftelse. 3. Støttefunksjon (til boligstiftelsen/rådmannen som daglig leder): Dyrøyseminarsenteret KF engasjeres. Kommunen bevilger kr 100.000 til oppdrag – se pkt. 4. 4. Plankomite – med repr. fra Dyrøy kommune og Dyrøy Utleiebygg AS – i tillegg til boligstiftelsen utreder forslag til: a. Investeringer som knyttes direkte til leilighetene, herunder konsekvenser av trinnvis utbygging. b. Investeringer som knyttes til eksisterende utleiebygg. c. Investeringer knyttet til utearealer/sentrumsområdet. d. Finansieringsløsning (Husbanken/annet) basert på Hamarøymodellen. e. Husleieestimater/driftsmodell. 5. Når oppgavene i pkt. 4 foreligger og før anbudsutlysning, legges sak fram for politisk behandling mht leie av leiligheter «for personer med spesielle behov». 6. Byggherre knytter til seg nødvendig konsulentbistand i planfase/byggfase. I byggeperioden oppnevnes representant for kommunen og Dyrøy Utleiebygg som støtte for Boligstiftelsen. Vedtaket forutsetter at rådmannen er daglig leder i Dyrøy Boligstiftelse. Rådmannen finner det riktig å avvente videre oppfølging av kommunestyrets vedtak ihht. boligstiftelsens endringsforslag mht. daglig leder funksjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune som oppretter tilrår at Dyrøy Boligstiftelse søker Stiftelsestilsynet om endring av vedtektenes paragrafer 8, 9 og 11 ihht. styrevedtak i sak 3/15 og 4/15. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015 Enst. vedtatt som rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet - 19.03.2015 Dyrøy kommune som oppretter tilrår at Dyrøy Boligstiftelse søker Stiftelsestilsynet om endring av vedtektenes paragrafer 8, 9 og 11 ihht. styrevedtak i sak 3/15 og 4/15. Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/116 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 13.03.2015 Saksframlegg Næringsfyrtårn 2015 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 22/15 11/15 Møtedato 19.03.2015 20.04.2015 Saksopplysninger Midt-Troms Regionråd har skal nå starte arbeidet med å rullere de regionale næringsfyrtårnene, og de anmoder Dyrøy kommune om å velge ut inntil tre næringsfyrtårn pr. kommune for kommende periode. BAKGRUNN Opplegget med de 24 nåværende næringsfyrtårnene i Midt-Troms ble til i en prosess i løpet av høsten 2010 og etterjulsvinteren 2011. I regionrådsmøte 20.02.12 stadfesta regionrådet MidtTromstingets vedtak av 11.04.11 om at det høsten 2012 skulle gjøres ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn. Rammene for opplegget med næringsfyrtårn ble lagt i regionrådets møte i desember 2010, slik: Tre tydelige, konkrete prosjekt: Ei felles regional satsing på næringsfyrtårn i Midt-Troms innebærer at hver kommune gjennom regionen skal løfte opp tre prosjekt av næringsmessig betydning for kommunen og regionen. Prosjektene skal være konkrete og tydelige i sine mål, enten ved at de innebærer spesielle fysiske anlegg/etableringer, eller ved at de er målbare, gir opplevde resultat. Generelle formuleringer om å satse på reiseliv, landbruk, fiskerinæring o.s.v. gir for utydelige fyrtårn. God forankring i kommune og samfunnsliv: Det er viktig for eierskapet at det man bringer fram, kommer etter en grundig debatt i den enkelte kommune, internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet. To eller flere kommuner kan sjølsagt samarbeide om å løfte fram et felles prosjekt, noe som kan gjenspeiles i de aktuelle kommunenes prioriteringer. Kommunene må selv beslutte hvordan de skal utpeke sine fyrtårn. Ved oppstarten kan det være hensiktsmessig å skjele litt til det man tidligere har gjort. Men det er viktig å vurdere både sine gamle, ikke innfridde fyrtårn og eventuelle nye prosjekt med den innsikten som man har i 2010/2011. Oppslutning fra hele regionen: Det er et kriterium at kommunene samlet under regionparaplyen kan og skal slutte lojalt opp om det enkelte fyrtårnprosjektet. Dette innebærer at det ikke må komme opp åpenbart konkurrerende prosjekt/tiltak mens man arbeider for å få fyrtårnet realisert. Samarbeid om å realisere prosjektene: Prosessen rundt næringsfyrtårn bør bli levende med gode dialoger mellom kommunene, næringslivet og regionen. Strategier bør drøftes jevnlig, og det må være åpne informasjonskanaler om framdrift og resultater. Fra regionrådets side må tiltakene fremmes i kanalene regionrådet har lett tilgang til, enten det gjelder i tilknytning til fylkesplaner og RUP eller i forhold til statlig planverk. Midt-Troms har mye å tjene på (igjen) å være systematisk i dette arbeidet. Midt-Troms tinget vedtok slikt vedtak 11.04.11: 1. De framlagte 24 næringsfyrtårnene skal være satsingsprosjekt for regionen og følges opp i tråd med de retningslinjene som er lagt for dette arbeidet. 2. Den enkelte kommune oppfordres til å tydeliggjøre sine tre fyrtårn, slik at de lett kan bringes opp i de sammenhengene der regionrådet, samarbeidskommunene og andre medspillere kan være pådrivere for å få støtte, gjennomslag og bidrag til realisering av det enkelte fyrtårnprosjekt. 3. Høsten 2012 gjøres det ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn. Midt-Tromstingets og regionrådets vedtak om at det skal gjøres ei vurdering av status og resultat av satsinga på næringsfyrtårn er ikke gjennomført innafor den tidsramma som var satt. Administrasjonens vurdering I formannskapsmøte 21.01 11 ble etterfølgende 3 næringsfyrtårn valg for Dyrøy kommune: 1. Dyrøyseminarsenteret – småsamfunnsutvikling 2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn 3. Miljø- og næringspark – Energilab’en Dyrøy Begrunnelse for ovennevnte næringsfyrtårn for Dyrøy kommune var: 1. Dyrøyseminarsenteret - småsamfunnsutvikling Gjennom de siste 10 år har Dyrøy som kommune og som samfunn oppnådd rik erfaring i forhold til samfunnsbygging i småsamfunn. Vi har også oppnådd resultater i eget utviklingsarbeid. Troms fylkeskommune har gitt Dyrøyseminarsenteret en spesiell rolle i læring-, mobilisering og erfaringsutveksling mellom kommuner, prosjekter og utviklingsmiljøer i Troms. Dyrøy kommune har fått midler fra BOLYST-programmet både til forprosjekt og første fase i hovedprosjektet. Som en del av hovedprosjektet etablerer vi et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing. Dyrøy kan ha en slik rolle fordi vi har relevant erfaring og et forsprang på mange andre. Vi har vært med på å sette tematikken på agendaen. Dessuten har vi et sterkt lag i ryggen, gjennom kommuner i regionen, Senja Næringshage, Bredbåndsfylket Troms, Universitetet i Tromsø og bedrifter med høg kompetanse på kommunikasjon og toveis lyd/bilde. Ett viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller. Et kompetansesenter for utprøving av stedsuavhengig jobbing må ha et spesielt fokus på utfordringer i småsamfunn i distriktene hvor oppgavene er mest krevende. Læringssenteret i Nordavindshagen og Senja Næringshage er kjernen for dette senteret. Kompetansesenteret er en ressursbank og arbeider vedvarende med erfaringsutveksling og formidling. En sentral oppgave for senteret er å holde fokus på globale rammebetingelser og nasjonal distriktspolitikk over tid som forutsetning for nyskaping og utviklingsarbeid i distriktene. Senteret vil være en ressursbase regionalt, men også overfor sentrale myndigheter ved at behov og erfaringer tilbakemeldes systematisk. 2. Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn Ønskes opprettholdt som et kommunalt næringsfyrtårn, da det er viktig for Dyrøy kommune å synliggjøre den betydning hurtigbåttilbudet har for Dyrøy kommune og regionen for øvrig. I nær fremtid skal nye båter settes i rute, og Troms fylkeskommune v/samferdselsetaten evaluerer i den forbindelse dagens rutetilbud samt kaifasiliteter. 3. Miljø- og næringspark - Energilab’en Dyrøy Allerede i 1981 forelå den første utredning for å få etablert fjernvarmeanlegg i Dyrøy. All kommunal og næringsmessig bygningsmasse har i etterfølgende år blitt klargjort for å tilknytte seg vannbåren varme inntil biobrenselanlegget ble etablert i 2000. I tillegg ble det etablert lokal ENØK-gruppe som gjennomførte FDV-analyser ved offentlige bygg i kommunen og handlingsplan for ENØK-tiltak ble igangsatt. Gjennom det fokus Dyrøy kommune har hatt på Energi og miljø gjennom mange år fattet fylkestinget i Troms slikt vedtak i Handlingsplan for Klima- og Energi i Troms. "Fylkestinget tilrår at Dyrøy kommune / Dyrøy Energi A/S får status som pilotprosjekt for Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging, distribusjonssystem for drift av nye, fornybare energibærere." Energilab’en Dyrøy er i ettertid blitt en arena der kommune og næringsliv både lokalt, regionalt og nasjonalt utveksler erfaringer og samhandler for utvikling av småskala energirelaterte prosjekter. Energilab’en Dyrøy har i så måte hatt en stor overføringsverdi til andre steder og miljøer. For år 2011 er det planlagt investeringer på Finnlandsmoan Industriområde både i regi av Dyrøy kommune, Dyrøy Energi A/S og Dyrøy Bioenergi A/S. Det er et polisk valg hvorvidt næringsfyrtårnene ønskes opprettholdt, eller ett eller flere av fyrtårnene skiftes ut. Det kan her f.eks. henvises til «Espenes Industriområde» som vil få økt fokus i tiden framover, og som forhåpentligvis kan få økt betydning gjennom senere tids satsning på havbruk. Dette kan etter rådmannens oppfatning være et naturlig fremtidig næringsfyrtårn for Dyrøy kommune. Det poengteres til slutt at valgte næringsfyrtårn bør ha et regionalt perspektiv, og der det er naturlig at Midt-Troms regionen støtter opp om fyrtårnet. Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: Følgende næringsfyrtårn vedtas for Dyrøy kommune: 1. 2. 3. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015 Formannskapet diskuterte saken og ble enig om å gi ei innstilling til videre behandling som inkluderer de nåværende næringsfyrtårn i tillegg til å inkludere: Farikålfestivalen Sentrumsutvikling i Dyrøy Enst. vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 19.03.2015 Følgende næringsfyrtårn foreslås for Dyrøy kommune: 4. 5. 6. 7. 8. Dyrøyseminarsenteret – småsamfunnsutvikling Hurtigbåtforbindelse – Brøstadbotn Miljø- og næringspark – Energilab’en Dyrøy Fårikålfestivalen Sentrumsutvikling i Dyrøy Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U04 Saksmappe: 2011/156 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 20.02.2015 Saksframlegg Utvikling og drift av Espenes Industriområde Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 18/15 12/15 Møtedato 19.03.2015 20.04.2015 Vedlegg 1 Drift av Espenes kai med tilhørende områder Saksopplysninger I møte 19.02 mellom Dyrøy kommune og Salt i Nor A/S, ble tidligere foreslåtte samarbeidsavtale evaluert. Bakgrunn for møte var at det over lengere tid er konstatert at det forgår aktivitet over kaia som ikke blir rapportert, og dermed ikke fakturert. Med dette har Dyrøy kommune ikke blitt kreditert aktivitet over kaia. Administrasjonens vurdering Ihht. tidligere foreslåtte samarbeidsavtale skulle Salt i Nor forplikte seg til å føre tilsyn med, drifte anlegget samt registrere all aktivitet på Espenes Industriområde / Industrikaia. Årlig godtgjørelse var satt til kr. 20.000,-. Regnskap 2014 Inntekter: Det er fakturert 3 båtanløp i 2014 – totalt kr. 29.531-. Dyrøy kommune har ikke mottatt fakturagrunnlag etter april -14. Salt i Nor leier lagerhall på industriområdet. Husleieinntekter 2014, kr. 200.532,-. Utgifter: Forsikring, etc. ca. kr. 20.000,-. Salt i Nor har pr. dd. ikke fakturert Dyrøy kommune kr. 20.000,for 2014 ihht. samarbeidsavtale. Det er etter rådmannens oppfatning viktig at Dyrøy kommune snarest iverksetter nødvendige tiltak for at Industriområdet i framtiden blir driftet på en bedre og mer forsvarlig måte. Salt i Nor har fram til høsten 2014 hatt ISPS godkjenning for kaia med to personer som nå ikke har fornyet sine godkjenninger. Dyrøy kommune har nå på eget initiativ begynt skolering av to personer slik at ISPS godkjenningen ikke er avhengig av eksterne avtaler. Dette etter anbefaling fra Kystverket slik at Dyrøy kommune har egen ISPS-godkjenning. Alt I I møte 19.02 framla KIS A/S v/Terje Johansen på vegne av Salt i Nor forslag til ny avtale mellom Salt i Nor A/S og Dyrøy kommune. (se vedlegg). I avtaleforslaget inngår følgende: 1. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og holde orden, ekspedere til kommunen grunnlag for fakturering av havneavgifter og eventuelt annen utleie av kaiområdet. 2. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres varemottaker. 3. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt. Anslagsvis pr. år kr. 105.000,- eks. mva. 4. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester utført ihht. pkt. 1. Beløpet indeksreguleres hvert år. Johansen erkjente i møtet at Espeneskaia i den senere tid ikke har vært forsvarlig drevet. Dette da selskapet ikke har hatt fast ansatte som kunne ivareta disse oppgavene. De foreslår derfor ovennevnte modell, der KIS ansetter en person i 100 % stilling som skal ivareta alle funksjoner for drift av kaia. Stillingen baserer seg på at Dyrøy kommune finansierer 1/3 stilling gjennom kjøp av ovennevnte tjenester, Italkali finansierer 1/3 stilling, og Salt i Nor 1/3 stilling. For Dyrøy kommune medfører dette at kommunen har bedre forutsetninger for å sikre inntekter for den aktivitet som foregår over kaia. Med tanke på den økte aktiviteten som skjer, spesielt innenfor havbruk, er det også rimelig å anta at aktiviteten vil øke i årene framover. Det bør her også vurderes om det er ønskelig å få etablert kameraovervåkning for å sikre nødvendig oppsyn med kaia. Markedsføring: I inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret forplikter DSS seg til å utarbeide brosjyremateriell for Espenes Industriområde. Denne brosjyren forventes ferdigstilt mars/april -15. Regulering: Dyrøy kommune har den senere tid fått 2 konkrete henvendelser for mulig etablering på industriområdet. Omkringliggende landarealer ikke vært tilstrekkelige for disse etableringene. Det er i dag ca. 5-6 mål som er opparbeidet. For å øke attraktiviteten til industriområdet er det mulig å utvide landområdene. Rådmannen ønsker politiske signaler på hvorvidt en slik prosess skal startes opp. Dette innebærer at det igangsettes arbeid med å utarbeide egen reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i det pågående arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel. Finansiering: Rådmannen ønsker økt utnyttelse av Espenes Industriområde. Alle ovennevnte tiltak kan inngå i et kommunalt utviklingsprosjekt for satsing på det potensialet som er på Espeneskaia og området rundt. Slik satsning er det delvis mulig å finansiere over næringsfondet. Det vil si at samarbeidsavtale med næringsaktører og markedsføring kan finansieres over næringsfondet. Utarbeidelse av reguleringsplaner er en kommunal driftsoppgave som ikke er støtteberettiget. I dette inngår at Dyrøy kommune inngår en samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS der Dyrøy kommune kjøper tjenester fra KIS, beregnet til kr. 150.000,- - ihht. skissert forslag. Evt. «tap» i samarbeidsperioden dekkes over næringsfondet. For å stimulere til økt innsats for å skape ytterligere aktivitet over kaia i forsøksperioden, tilrår rådmannen i tillegg at KIS får en godtgjørelse på 25 % av aktivitet som overstiger kr. 150.000,-. Alternativ II Det er et alternativ at Dyrøy kommune ved teknisk enhet selv drifter Espenes Industriområde. Dette innebærer: Dyrøy kommune utvider gjeldene brøyteavtaler til også å gjelde Espeneskaia. Dyrøy kommune kjøper laste- og lossetjenester ved behov. Oppsyn med kaia ivaretas gjennom den ordinære døgnkontinuerlige hjemmevaktordning innenfor teknisk enhet. Ved dette alternativet godskrives all aktivitet Dyrøy kommune. Ved alt. II er det vanskelig å se at videre økonomisk grunnlag for Salt i Nor er til stede. Dette innebærer i tillegg at kommunen mister årlige leieinntekter på ca. 200.000,- inntil ny leietaker er på plass. Det er ikke foretatt nærmere budsjettering av dette alternativet mht. inntekter og utgifter. Dyrøy kommune ønsker å fremstå som en kommune som har fokus på næringsutvikling. På bakgrunn av ovennevnte redegjørelse for alt I, og at det i tillegg er mulig å finansiere tiltaket gjennom næringsfondet, og Dyrøy kommune dermed ikke har en økonomisk risiko som belastes driftsbudsjettet, tilrår rådmannen at alt I bifalles. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommune inngår samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS på følgende premisser: 2. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og holde orden, ekspedere til kommunen for fakturering av havneavgifter og eventuelt utleie av kaiområde. Dyrøy kommune utarbeider driftsinstruks for oppgavene, som underskrives av begge parter før avtalen gjøres gjeldende. 3. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres varemottaker. 4. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt inn over kaia. 5. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester utført ihht. pkt. 2. Beløpet indeksreguleres etter KPI hvert år. For årlige inntekter i forsøksperioden som overstiger kr. 150.000,-, får KIS en ekstra godtgjørelse på 25 % av utfakturert beløp. 6. Samarbeidsavtalen gjelder fram til 31.12.2017. I god tid før avtaleperiodens utløp, evalueres avtalen før evt. ny avtaleperiode. 7. Regulering: For bedre å imøtekomme næringslivets ønsker om omkringliggende landområder, og dermed øke industriområdets attraktivitet, igangsettes arbeid med å revidere/utvide reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i pågående arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel 8. Markedsføring: Brosjyremateriell for Espenes Industriområde utarbeides snarest ihht. inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret. 9. Kostnadene, inntil kr. 200.000,- i forbindelse med «Utviklingsprosjekt: Espenes Industriområde» dekkes over næringsfondet. Ordførers innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015 Forslag fra Knut Arne Johansen, FLD, om å utsette saken. Forslaget falt. Forslag til vedtak lagt fram i møtet av Knut Arne Johansen, FLD: Felleslista for Dyrøy finner ikke å kunne gå inn for foreliggende innstilling, da en mangler oversikt over: - inntekter/utgifter - kontraktsutkast/driftsinntekter - m.v. Dette ble stilt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Det ble gitt 3 stemmer til rådmannens forslag til vedtak og 1 stemme til FLDs forslag til vedtak. FLD stiller seg bak pkt. 7-9 i vedtaket. Vedtak i Formannskapet - 19.03.2015 10. Dyrøy kommune inngår samarbeidsavtale med Salt i Nor/KIS på følgende premisser: 11. KIS ansetter en person i hel stilling som skal drive salg av salt for SIN samt ha ansvar for drift av kaia med tilhørende område, holde ISPS godkjenningen ved like, rydde snø og holde orden, ekspedere til kommunen for fakturering av havneavgifter og eventuelt utleie av kaiområde. Dyrøy kommune utarbeider driftsinstruks for oppgavene, som underskrives av begge parter før avtalen gjøres gjeldende. 12. KIS stiller med materiell for inn- og utlasting av gods. For denne tjenesten faktureres Dyrøy kommune kr. 14,- eks. mva. pr. tonn. Denne tjenesten/utgiften viderefaktureres varemottaker. 13. Dyrøy kommune fakturerer Salt i Nor kr. 14,- eks. mva. pr tonn salt inn over kaia. 14. Salt i Nor A/S fakturerer Dyrøy kommune kr. 150.000,- eks. mva. pr. år for tjenester utført ihht. pkt. 2. Beløpet indeksreguleres etter KPI hvert år. For årlige inntekter i forsøksperioden som overstiger kr. 150.000,-, får KIS en ekstra godtgjørelse på 25 % av utfakturert beløp. 15. Samarbeidsavtalen gjelder fram til 31.12.2017. I god tid før avtaleperiodens utløp, evalueres avtalen før evt. ny avtaleperiode. 16. Regulering: For bedre å imøtekomme næringslivets ønsker om omkringliggende landområder, og dermed øke industriområdets attraktivitet, igangsettes arbeid med å revidere/utvide reguleringsplan for Espenes Industriområde. I dette arbeidet inngår også mulighetene til å erverve arealer både nord og sør for industriområdet med tanke på etterfølgende opparbeidelse. Dette arbeidet koordineres med framdrift i pågående arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel 17. Markedsføring: Brosjyremateriell for Espenes Industriområde utarbeides snarest ihht. inngått samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret. 18. Kostnadene, inntil kr. 200.000,- i forbindelse med «Utviklingsprosjekt: Espenes Industriområde» dekkes over næringsfondet. Randi Lillegård Ordfører Erla Sverdrup Rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2013/608 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 24.03.2015 Saksframlegg Plansystem - Dyrøy kommune Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 13/15 Møtedato 20.04.2015 Vedlegg 1 Dyrøy plansystem Saksopplysninger Fylkesmannen gjorde i sin høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel oppmerksom på at det må foretas en formell kopling mellom plansystemet og økonomiplan (handlingsdelen). Dette er kommentert i saksfremlegget til kommunestyrets behandling av samfunnsplanen, og det er i samfunnsplanens kap. 2.1 en nærmere beskrivelse av dette. Administrasjonens vurdering Dyrøy kommune har i samarbeid med Faveo utarbeidet et forslag til plansystem for Dyrøy kommune. Det er viktig at plansystemet blir forankret, både i administrasjonen og hos politikere. Det er helt essensielt for å få «levende» plandokumenter koblet mot økonomiplanen. Man kan således dra oppfyllelse av handlingsdelen via årsrapport og helt ned til den enkelte leder. Har leder levert i forhold til vedtatt handlingsdel? Rådmannens forslag til vedtak: Plansystem for Dyrøy kommune vedtas Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann DYRØY KOMMUNE PLANSYSTEM 20.04.2015 Versjon 01.2015 Dyrøykommune– plansystem INNHOLD 1. DYRØY KOMMUNES PLANSYSTEM.................................................................................................................. 3 1.1. Struktur.................................................................................................................................................. 3 1.2. Begrepsavklaring ................................................................................................................................... 4 1.3. Planverktøy............................................................................................................................................ 5 2. KONTROLL OG RAPPORTERINGSVERKTØY ...................................................................................................... 7 3. DYRØY KOMMUNES ÅRSHJUL ......................................................................................................................... 8 2 Dyrøykommune– plansystem 1. DYRØY KOMMUNES PLANSYSTEM 1.1.Struktur Nasjonal føringer (Regjeringens forventningsbrev) Regionalt planverk Kommunalt plansystem Hjelpedokumenter Planstrategi Scenariodokument KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon Overordnet mål Temaområder, hovedmål og delmål for kommunedelplaner KOMMUNEPLANENS AREALDEL Overordnet plan m/kart for forvaltning av areal, natur- og kulturressurser Utfordringsdokument Statistikkdokument KOMMUNEDELPLANER/TEMAPLANER Delmål Handlings-/tiltaksplaner ØKONOMIPLAN/ÅRSBUDSJETT 4-årig handlingsprogram ÅRSBUDSJETT Prioritering mellom tiltak i kommunedelplanene/temaplanene ÅRSMELDING 3 1-årig virksomhetsplan etter vedtatt budsjett Dyrøykommune– plansystem 1.2. Begrepsavklaring Begrep Visjon Forklaring En visjon er et bilde et av en fremtidig, ønsket tilstand, en fremtidsdrøm. Den oppleves ofte som litt uoppnåelig, men den skal være noe å strekke seg etter. Visjonen skal gjenspeile et optimistisk syn på fremtid og hva Dyrøy vil oppnå. Den skal være en inspirasjonskilde for alle innbyggere i Dyrøy kommune og et signal til omgivelsene utenfor. Overordnet Det overordnede målet skal beskrive en samlet ønsket tilstand på et fremtimål dig tidspunkt. Det overordnede målet finner vi i kommuneplanens samfunnsdel, og det gir føringer for hovedmålene i kommunedelplanene. Målene har disse funksjonene: • Retning for organisasjonens arbeid • Rettferdiggjøre arbeidet • Skape motivasjon • Virke samlende • Gi noe å måle mot For å kvalitetssikre mål generelt kan en benytte SMART-testen. Er målene: • Spesifikk • Målbar • Akseptert • Realistisk • Tidsrelatert Temaområder Dette er de satsingsområdene som kommunen prioriterer å jobbe med gjennom planverkene. Andre organisasjoner og virksomheter kan benytte andre beskrivelser, f.eks. fokusområde, innsatsområde m.v. Dyrøy velger å kalle dette temaområde, noe som harmonerer med de områdene som er definert gjennom planprogrammet. Hovedmål Hovedmålene finner vi igjen som “overskrifter” til de enkelte kommunedelplanene og temaplanene. Hovedmålene for temaområdene skal bygge opp under det overordnede målet. Delmål Delmålene er en ytterligere nedbryting av målstrukturen, og er knyttet til de enkelte større satsingsområdene for å oppnå hovedmål og overordnet mål. 4 Dyrøykommune– plansystem 1.3. Planverktøy Vedtaksorgan: Kommunestyret Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: PLANSTRATEGI Et hjelpemiddel for å prioritere kommunens planbehov. KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL Vedtaksorgan: Kommunestyret Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: Langsiktig tekstdel, 12 år. KOMMUNEPLAN AREALDEL Prioritering arealbruk. Plankart med bestemmelser og retningslinjer. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for utviklingstrekk, og skal beskrive hvilke planer kommunen skal utarbeide, revidere eller oppheve i gjeldende planperiode. Statlige og regionale myndigheter, samt nabokommuner skal uttale seg til planstrategien. Samfunnsdelen er en overordnet plan som med utgangspunkt i utfordringer og muligheter beskriver felles visjon, overordnede mål, satsingsområder, hovedmål og strategier for lokal samfunnsutvikling i Dyrøy, og for den kommunale organisasjonen. Planen skal ta hensyn til de forventede økonomiske rammene for planperioden, og skal bygge på de øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Revideres en gang hvert 4. år, dvs. en gang pr. valgperiode. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser hva arealene i kommunen kan benyttes til. Planen skal vise strategier for utvikling av arealer i tråd med prioriteringene i samfunnsdelen. Arealer til boligformål, næringsformål og offentlige formål, Forsvaret, arealer til landbruk, natur og friluftsliv og områder og områder som skal båndlegges, samt arealer til råstoffutvinning, må disponeres i samsvar med planen. Arealplanen omhandler plankart, planbestemmelser og retningslinjer til plankartet. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom. 5 Vedtaksorgan: Kommunestyret Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: Vedtaksorgan: Rådmannen Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: Vedtaksorgan: Rådmannen Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: Vedtaksorgan: Kommunestyret Hovedansvarlig: Rådmannen Delansvarlig: Dyrøykommune– plansystem KOMMUNEDELPLANER/ TEMAPLANER 4-årige delplaner knyttet til temaområder. SCENARIODOKUMENT/ UTFORDRINGSDOKUMENT Dette er ikke et plandokument, men et hjelpemiddel for å danne fremtidsbilder for Dyrøy kommune. STATISTIKKDOKUMENT Dette er ikke et plandokument, men et bakgrunnsdokument. ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM Kommuneplanens kortsiktige del, 4 år. Disse planene kan ha status som kommunedelplaner eller tema-/fagplaner. De dekker prioriterte områder innen kommunal aktivitet, og beskriver samhandlingen med omgivelsene. Planene beskriver med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, delmål og prioriterte drifts- og investeringstiltak for neste 4 år. Handlingsdelen med prioriterte tiltak vedtas årlig som en del av handlingsprogrammet i økonomiplanen/ årsbudsjettet. Dokumentet beskriver globale og nasjonale trender og drivkrefter som kan påvirke fremtidig samfunnsutviklingen i Dyrøy kommune, i et tidsperspektiv ut over planperioden. Dokumentet utarbeides etter en bred medvirkningsprosess, og gir ulike og mulige fremtidsbilder/utviklingsretninger. Dokumentet er med å danne grunnlaget for de strategiske valg som er gjort i kommuneplanens samfunnsdel med tanke på visjon, temaområder, planstrategi, satsingsområder, hovedmål og strategiske valg. Bør revideres i forkant av hver valgperiode/ planperiode. Dokumentet er et rent statistikkdokument som beskriver demografisk utvikling, befolkningssammensetning, arealbruk, nærings- og arbeidsliv, boforhold, pleie, omsorg og sosiale forhold m.v. Statistikker for Dyrøy finnes i planstrategien. Handlingsprogram for kommunens totale virksomhet de neste 4 årene bygger på satsingsområder, hovedmål og strategier i kommuneplanen, og utarbeides med utgangspunkt i kommunedelplanenes tiltaksdel. Handlingsprogrammet prioriterer tiltak fra kommunedelplanene, som vedtas samtidig med økonomiplan og handlingsprogram. Økonomiplanen viser sannsynlige inntekter og forventede utgifter ut fra eksisterende og ny drift, samt fordeling av ressursene i samsvar med prioriteringer i handlingsprogrammet. 6 Dyrøykommune– plansystem ÅRSBUDSJETT Første året i økonomiplanen. En bindende og realistisk plan for kommunens drifts- og investeringsmidler og anvendelsen av disse i økonomiplanens første år. Det vises til kommunelovens § 5 som beskriver sammenhengen mellom kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplanen. Vedtaksorgan: Enhetsleder Hovedansvarlig: Enhetsleder Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og skal videre konkretisere tiltak innanfor kommunen sine økonomiske rammer. Kommunelovens §5 stiller krav om at kommuneplanlegging skal sees i samanheng med tilgjengelege økonomiske ressurser og økonomiplanen. VIRKSOMHETSPLANER Disse planene er helt enkle handlingsplaner for den enkelte virksomhet/enhet, som utarbeides etter at årsbudsjettet er vedtatt. Innebærer de konkrete tiltak som er priori1-årige tiltaksplaner. tert etter gjeldende kommunedelplan/temaplan. LEDERAVTALER De forskjellige målene i planverkene inkl. økonomiplan kan tas ned til lederavtalene og evaluering der. Vedtaksorgan: Hovedansvarlig: Rådsmann, etter rapportering fra enhetslederne. 2. KONTROLL OG RAPPORTERINGSVERKTØY ÅRSMELDING ÅRSREGSKAP TERTIALLRAPPORT Alle enheter og virksomheter rapporterer økonomisk og driftsmessig status siste år. Hovedinnhold i årsmeldingen er hovedtall fra regnskapet, resultatvurdering, avviksbeskrivelse og endringssignaler. Det skal rapporteres måloppnåelse i forhold til målsettinger planverket. Alle enheter skal rapportere på økonomi og driftsmessig status hvert tertial, ved utangen av april og august. 7 Dyrøykommune– plansystem 3. DYRØY KOMMUNES ÅRSHJUL KOMMUNEPLAN – Langsiktige føringer Desember Januar Februar November Mars ÅRSHJUL Frister for styringshjulet Oktober April 1.Tertialrapport September 2.Tertialrapport Mai August Juni Juli 8 Årsrapport ved avleggelse av årsregnskap Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2013/608 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 17.03.2015 Saksframlegg Forslag til kommuneplan samfunnsdel - Dyrøy kommune Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 14/15 Møtedato 20.04.2015 Vedlegg 1 Samfunnsplan etter høring Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til Samfunnsplan for Dyrøy kommune. Planforslaget fremlegges på grunnlag av følgende foregående prosess. Utarbeidelse av planstrategi Utarbeidelse av planprogram 2 folkemøter/arbeidsverksteder for videre konkretisering av de 9 temaområdene som er valgt Arbeidsmøte for bearbeidelse av innspill fra folkemøtene Innspill etter Dyrøyseminaret -14 Formannskapet vedtok i møte 16.10. 14 å sende forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut på høring. Administrasjonens vurdering Etter behandling i Planforum Troms, ble samfunnsplanen sendt på høring til 26 instanser, samt lagt ut til offentlig ettersyn. Ved høringsfristens utløp 2. februar 2015 var det mottatt 5 uttalelser, alle fra sektormyndighetene. Mange av innspillene er av generell karakter, og henviser til lov, forskrift og veiledere, og til koblingen mot arealplanen. Noen av uttalelsene er innarbeidet i samfunnsplanen. I matrisen under er det en enkel oversikt over uttalelsene som er innarbeidet i samfunnsplanen. Øvrige innspill i uttalelsene er allerede ivaretatt i planen, eller må vurderes i arealplanen. Uttalelse fra Fylkesmannen Uttalelse Innarbeidet Arealstrategi bør utarbeides Kobling plandokumenter og økonomiplan Kommentert og innarbeidet i kap. 1.3. Innarbeidet i kap. 1.2. Samtidig utarbeider og vedtar kommunen eget plansystem. Sametinget Statens vegvesen NVE Fylkeskommunen Samfunnssikkerhet og klimatilpasning Hensynet til miljø/forurensning Sametingets planveileder bør tas i bruk Ingen merknader til planforslaget. Hvilken utfordring vil endret klima ha for kommunen? Hvilken utfordring vil endret klima ha for kommunen? Innarbeidet i kap. 4. Innarbeidet i kap. 3.7 med nye kulepunkter. Innarbeidet i kap. 3.6 som utvidet kulepkt. 7. Innarbeidet i kap. 4, jf. Fylkesmannens uttalelse. Innarbeidet i kap. 4, jf. Fylkesmannens uttalelse. Kommuneplanens samfunnsdel har vært gjennom en omfattende prosess der medvirkning har vært med gjennom ulike prosesser helt fra starten. Forslag til visjon, overordnet mål og mål for de 9 delområdene er gjennomarbeidet og rådmannen føler at de foreliggende forslag er dekkende for det som er kommet fram gjennom prosessen. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å slutte seg til forslaget. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar framlagte utkast til kommuneplanens samfunnsdel. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann Samfunnsplan for Dyrøy kommune 2014-2026 Visjon, overordnet mål, hovedmål, delmål, strategier Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 FORORD Et godt lokalsamfunn skapes gjennom samarbeid og medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Dialog basert på åpenhet, ærlighet og respekt for andres synspunkter er en forutsetning for å få dette til. Kommuneplanen som nå foreligger, bygger på en omfattende prosess med medvirkning og høringer som har pågått siden høsten 2013. Samfunnsdelen skal vise den retningen som vi vil at Dyrøy kommune skal utvikle seg i frem mot år 2024. For at kommunens visjon, mål og strategier skal virkeliggjøres, må disse konkretiseres gjennom kommunedelplaner og temaplaner, og det viktigste av alt: Handlinger og tiltak fra ansatte, aktører og næringsliv i Dyrøy-samfunnet. Uten et aktivt engasjement fra menneskene som bor i vår kommune, vil vi ikke lykkes. Konkrete tiltak med pengebevilgninger gjøres gjennom prioriteringer i økonomiplanen, som er kommunens handlingsdel til planene. Kommuneplanen skal være bindeleddet mellom kommunen, næringslivet, de øvrige offentlige virksomhetene, lagog foreninger og innbyggerne. Vi vil takke alle som har deltatt i arbeidet så langt og ønske alle sammen velkommen i det videre arbeidet som skal gjøres for å videreutvikle Dyrøy til et fremtidig levedyktig og attraktivt lokalsamfunn, bygd på hovedmålet om en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling. Sammen skal vi skape vekst! Dyrøy, 20.2.2015 Randi Lillegård Ordfører 2 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 INNHOLD 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 4 1.1 NOEN FAKTA OM DYRØY KOMMUNE ........................................................................................... 4 1.2 KOMMUNEPLANEN ....................................................................................................................... 5 1.3 KOBLING SAMFUNNSPLANEN - AREALPLANEN............................................................................. 6 2 VISJON – OVERORDNET MÅL – VÆREBEGREPER ............................................................................ 7 2.1 Visjon ............................................................................................................................................. 7 2.2 Overordnet mål ............................................................................................................................. 8 2.3 Værebegreper ............................................................................................................................... 8 3 HOVEDMÅL, DELMÅL, STRATEGIER FOR TEMAOMRÅDENE ........................................................... 8 3.1 Demografiske utfordringer............................................................................................................ 8 3.2 Folkehelse og frivillig sektor.......................................................................................................... 9 3.3 Barn og unge ......................................................................................................................... 10 3.4 Voksne ................................................................................................................................... 11 3.5 Samferdsel og infrastruktur .................................................................................................. 11 3.6 Næringsutvikling.................................................................................................................... 12 3.7 Miljø, energi og bærekraft .................................................................................................... 13 3.8 Lokaldemokratiets status ...................................................................................................... 14 3.9 Kommunen som tjenesteyter................................................................................................ 14 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ................................................................................................ 15 5 BAKGRUNNSMATERIALE ............................................................................................................... 17 3 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 1 INNLEDNING 1.1 NOEN FAKTA OM DYRØY KOMMUNE Dyrøy kommune ligger midt i Troms. Kommunen består av Dyrøya og fastlandet innenfor og strekker seg over 288,61 km2. Per i dag er det ca 1200 innbyggere i kommunen. Hele regionen bestående av 30 000 innbyggere i en times omkrets er et potensielt arbeidsmarked. Det eksisterer et godt regionalt samarbeid, bl.a. tilbyr kommunen en del interkommunale tjenester. En av de største utfordringen for kommunen er folketallsutviklingen. Etter en jevn tilbaketilbakegang, svinger folketilveksten styrt av nettoflytting i aldersgruppen 20-29 år. Stabilisering av folketallet er sterkt i fokus, noe arealplanen vil kunne være med å påvirke i framtiden. Mye tyder på at Dyrøy har et boligtilbud som ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller boligsøkernes ønsker og behov, selv om det finnes mange regulerte boligtomter. Dyrøy er en attraktiv hytte-kommune, og deltidsinnbyggere (hyttefolk) har fått sin plass i eksisterende utbyggingsmønster. Prosjekt 2017 har stimulert bolyst og trivsel, og flere arrangement sammen med bedrifter og Frivillighetssentralen har bidratt til et bedre sentrum og mer lokal handel. Kjønns- og aldersbalansen har svingt noe, og det er interessant at Dyrøy har et kvinneoverskudd relativt sett. Kommunens andel eldre er økende. Dyrøy omsorgssenter er nøkkelen til ivaretakelse, samt at det er viktig at eldre kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Det er etablert et Ungdomsråd i kommunen, men pga flytting i aldersgruppen er det en utfordring å ta vare på kontinuiteten. Folkehelseprofil for Dyrøy viser at det er flere uføre under 45 år enn landet forøvrig. Andre risikofaktorer i follkehelseperspektiv er hjerte- og karsykdom og lavt utdanningsnivå. En av de største utfordringene i denne sammenheng er hverdagsaktivitet og folks levevaner. Tilrettelegging for friluftsliv vil være et meget sentralt virkemiddel. Når det gjelder barn og unge, er barnehage og skole relativt nyrestaurert og det arbeides med gangog sykkelstier. Kommunen har et velfungerende Tverrfaglig forum for barn og unge for å ivareta helsemessige aspekt, men det er en økende andel unge som strever med sin psykiske helse. Aktiviteten i primærnæringene er blitt vesentlig redusert. Men landbruket er viktig for sysselsettingen og har stor betydning for bosettingsmønsteret, selv om det har vært kraftige omstillinger de siste årene. Små eiendommer og drift på tvers av eiendomsgrenser er en utfordring. Næringslivet for øvrig i Dyrøy består mye av små foretak under 5 ansatte, med DEMAS og Dyrøymat AS som unntak. Dyrøyseminaret fungerer som utviklingsavdeling for kommunen. Det er videre etablert et fibernett som dekker samtlige fastboende og fritidsboliger i kommunene! Kommunen har sterkt fokus på miljø og bærekraft og har bl. a. laget en Temaplan for Energi og Miljø. Biofjernvarme brukes til oppvarming av kommunale bygninger. Det er etablert et samarbeid med UiT og Hi Narvik. 4 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 1.2 KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, visjon, mål og strategier over en 12-årsperiode, men i teorien avgrenset til 4-årsperioder som følger kommunestyreperiodene. Kommuneplanens samfunnsdel blir således et overordnet styringsdokument som skal legges til grunn for all planlegging og utvikling i kommunen. Ny plan og bygningslov trådte i kraft i 1.7.2009, og lovens formålsbestemmelse har følgende ordlyd: § 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Innbyggere har deltatt i arbeidsverksteder med bl.a. fremtidsvisjoner og utviklingsmuligheter for Dyrøysamfunnet, som har dannet strategier for hvordan kommunen skal møte dette. Ungdomsrådet har også hatt en egen behandling av planen, og deres innspill kommer inn som strategier og tiltak i kap. 3.3 Barn og unge. 1.2 SAMFUNNSPLANENS HANDLINGSDEL - ØKONOMIPLANEN Et helhetlig plansystem binder den kommunale planleggingen sammen, og knytter tiltak i planene opp mot kommunens økonomiske prioriteringer i økonomiplanen. Pbl. § 11-1 sier at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. For at de langsiktige målene i samfunnsdelen skal kunne nås, må derfor kommunens økonomiplan utvikles som styringsdokument. Dersom en skal lykkes med 5 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 måloppnåelse i samfunnsdelen er det viktig å arbeide med å utvikle de mer kortsiktige styringsdokumentene slik at de langsiktige målene kan operasjonaliseres og konkretiseres Kommunen har vedtatt et eget plansystem som inngår i årshjulet, og dette legger grunnlaget for koblingen. 1.3 KOBLING SAMFUNNSPLANEN - AREALPLANEN I arbeidet med samfunnsdelen har det hele tiden eksistert «to tanker» i planprosessen. Den ene er å beskrive de langsiktige utfordringene med tilhørende strategier for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Den andre er å beskrive de fysiske konsekvensene av langsiktige mål og strategier, dvs. legge grunnlaget for prioriteringer i kommuneplanens arealdel. Sammenhengen mellom den framtidige samfunnsutviklingen og arealbruken i Dyrøy kommune skal mao synliggjøres i arealpanen. Planstrategi KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon Overordnet mål Temaområder, hovedmål og delmål for Kommunedelplaner Hjelpedokumenter Bakgrunnshefte for arbeidsverksted i samfunnsplanen Statistikkdokumenter KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEDELPLANER/TEMAPLANER Mål temaområder ØKONOMIPLAN/ÅRSBUDSJETT 4-årig handlingsprogram m/tiltak 1-årig virksomhetsplan etter vedtatt budsjett Kommuneplanens arealdel skal bidra til å sikre en langsiktig bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i Dyrøy kommune. Den skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til forskjellige formål. Den skal også vise hensynssoner, dvs. hensyn som må tas når areal brukes til forskjellige formål. Arealformål og hensynssoner er nærmere omtalt i planprogrammet for Dyrøy kommune, samt PBL §§ 11-7 og 11-8. Det påpekes en del spesielle utfordringer i forbindelse med arealplanleggingen i Dyrøy kommune: 6 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 Det bør gjennomføres en noe mer grundig drøfting av sentrumsnært kontra spredt boligbygging. Bl. a. vil det være fordelaktig å beregne konsekvenser for spredt bosettingsmønster. Hvis spredt utbygging velges, vil det være fordelaktig å tenke stedvis samling av spredt bebyggelse, gjerne konsetrert rundt eksisterende struktur. Dette vil ha store fordeler for all infrastruktur, eksempelvis vegbygging, vannforsyning, avløp, kollektivtransport etc. Kommuneplanens arealdel vil kunne ha muligheten til fysisk å vise hvordan den negative befolkningutviklingen kan snus. Den skal kunne vise hvor i kommunen det kan bygges, hvor det kan drives jordbruk, reindrift etc. Det er også viktig å påpeke hvor det ikke er aktuelt å bygge ut. Det vil være viktig å få god struktur på utbyggingsarealer, og et arealregnskap/ arealstrategi i arealdelen vil være nyttig. Dette må innbefatte lokaliseringskriterier som alle parter kan slutte seg til. Det er viktig å få påvist areal for bygging i strandsonen, sammen med hvilke natur- og friluftsområder som er viktig. For øvrig ivaretas denne problematikken gjennom eget arbeid med kystsoneplan. Det settes fokus på fylkesplanens retningslinjer for lokalisering av boligområder og statlige planretningslinjer for samordnet areal, transport og bolig. 2 VISJON – OVERORDNET MÅL – VÆREBEGREPER 2.1 Visjon «Dyrøy – En lærende kommune» Kommunen har gjennom mange år hatt visjonen «Dyrøy – den lærende kommune». Den er også sterkt fremhevet i kommunens planstrategi vedtatt av kommunestyret 17.12.2012. Visjonen har vært knyttet til organisasjonen Dyrøy kommune og Dyrøyseminaret. Gjennom arbeidsverksteder våren 2014 har det vært tydelige tilbakemeldinger om at visjonen ikke kan gjelde for Dyrøysamfunnet som sådan, for private bedrifter mv. Visjonen skal videreutvikles og forankres hos politikere (arbeidsgiver) og hos de ansatte, og den skal settes inn i en syklus for læring og kompetanseoverføring. Kommunen skal være bevisst på at brukere og andre aktører som er i kontakt med organisasjonen opplever kontinuerlig utvikling og forbedringer gjennom læring og kompetanseoverføring. Det overordnede effektmålet er å utvikle en kommunal praksis i overenstemmelse med visjonene om livslang læring og lærende organisasjoner. Dyrøy kommune skal være en lærende kommune der offentlig ansatte og folk flest tar større ansvar for egen og andres læring og utvikling. Generelt skal kommunen vise offensivitet i møte med utfordringer internt i kommuneorganisasjonen, og i relasjon til endringer i omgivelsene. Visjonen har en direkte link til flere av temaene, spesielt temaområde 4.9 – Kommunen som tjenesteyter. 7 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 2.2 Overordnet mål «Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling.» 2.3 Værebegreper Værebegrepene skal være ledestjerner i hverdagen til alle ansatte. Værebegrepene bygger opp under mål og visjonen: Faglig dyktig Imøtekommende Nyskapende 3 HOVEDMÅL, DELMÅL, STRATEGIER FOR TEMAOMRÅDENE Hvert temaområde er bygd opp med et hovedmål. Deretter kommer flere delmål, i dokumentet kalt «Hva vil vi oppnå?» I høyre blokk er det en kort beskrivelse av temaet, og deretter er det beskrivelse av strategier, hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. 3.1 Demografiske utfordringer HOVEDMÅL Snu en negativ befolkningsutvikling HVA VIL VI OPPNÅ? Stabilisere folketallet Et levedyktig og attraktivt lokalsamfunn Opprette kvalitet i servicetilbud i barnehage og skole (fulldelt skole) Minske tidsklemma for barnefamilier Økt livskvalitet via kultur - og fritidstilbud Bedre inkludering og større sosialt nettverk, spesielt for nye borgere Møte behov og ønsker hos de som ønsker å bo i distriktet Digitale utdanningstilbud der folk bor BESKRIVELSE Folketallsutviklingen er en utfordring for Dyrøy kommune som det er det for mange andre distriktskommuner. Spesielt er det utfordringer knyttet til aldersgruppen 20-29 år som er de klart mest mobile i forhold til utflytting. Dyrøy ligger sentralt til i en større arbeidsregion, men dårlig infrastruktur og standard på transportnettet er med på å påvirke bosettingen negativt. Se også temaområde 3.5. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Satse på sentrum, og sentrumsnær bolig-bygging, men med fleksibilitet for de som ønsker å bo spredt Kommunen må samarbeide med Forsvaret og annet næringsliv for boligbygging Tilby barnehageplasser Oppfordre til å ta tomme hus og eiendommer i bruk, primært til fast bopel. All erverv av eiendommer under 100 daa er konsesjonsfritt, under forutsetning av dette ikke består av over 25 daa med dyrka jord Betrakte hytteeiere/ fritidsboligeiere som deltidsinnbyggere og ikke turister Kommunen bør spille en aktiv rolle i generasjonsskifte 8 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 og fradeling av tomter Tilrettelegge for et bedre fungerende utleiemarked Jobbe for bedre infrastruktur (vegstandard, vegklassifisering, hurtigbåt, kaianlegg) Det gode vertskap for tilflyttede Økt interkommunalt samarbeid for å legge til rette for et faglig godt servicetilbud Tilrettelegge for nye arbeidsplasser Kommunen/Dyrøyseminaret må sammen med andre kommuner jobbe for å beholde støtten til studiesenteret.no, og mot UIT for å tilby digitale nettbaserte studier. 3.2 Folkehelse og frivillig sektor MÅL I Dyrøy skal vi satse på kultur for å skape trivsel og god folkehelse. HVA VIL VI OPPNÅ? Alle kulturer skal føle seg hjemme i Dyrøy. I Dyrøy skal vi styrke egen kulturell identitet ved å gi yngre generasjoner opplæring i lokal historie og tradisjoner. Kommune og frivillig sektor skal samhandle på kultur og folkehelseområdet. I Dyrøy skal vi ta naturen i bruk for å bedre folkehelsa. Flere skal oppdage kortreiste turmuligheter. De kultur- og naturopplevelsene som legges til rette for i Dyrøy skal være av høy kvalitet. BESKRIVELSE Folkehelsearbeidet er et nasjonalt satsingsområde, og må integreres i all kommunal virksomhet i planperioden. Kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner på mange områder. Arbeidet bør styrkes og utvikles. I dette arbeidet vil Frivilligsentralen være viktig og ha avgjørende betydning. Kommunen skal også gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Kultur og folkehelse skal være et sektorovergripende tema i all kommunal planlegging, bl.a. med fokus på skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Folkehelseutfordringene må identifiseres og beskrives, der også årsaksforhold og mulige konsekevenser klarlegges. (Bruke bl.a. Folkehelseprofilen og veilederen fra Helsedirektoratet) Ut fra dette må dette må det utformes konkrete tiltak som det er viktigst å gjøre noe med. Fortsette arbeidet med folkehelse gjennom folkehelsekoordinator og samarbeid om Frisklivssentralen med Sørreisa. Ta aktivitetshuset (Revegården) i bruk som møtested for aktiviteter for innbyggerne Systematisk samhandling mellom frivillige ressurser, med Frivilligsentralen som nav. Invitere til søkerkurs som støtte for lag og foreninger som skal søke ulike støtteordninger. Jevnlige møtepunkter mellom enheten Kultur og fritid 9 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 og frivillige lag/foreninger Sikre at arbeidet med utarbeidelse av turmål, kart og merking av løyper holder høyt nivå. Videreutvikle Kastnes bygdetun til kommunens sentrale formidler av lokal historie og kultur til egne innbyggere og besøkende. Skole og barnehage skal ha lokal tradisjon, kultur og historie som lokale læreplanmål for hvert årstrinn. Skape lærende møteplasser mellom folk og kulturer. Biblioteket/ Nordavindshagen/ Aktivitetshuset tas i bruk som nøytral arena og møteplass. Etablere flere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. 3.3 Barn og unge MÅL: Dyrøy skal være en kommune der barn og unge føler trygghet og trivsel slik at hver og en har mulighet til å utvikle- og utfordre seg. HVA VIL VI OPPNÅ? Nulltoleranse mot mobbing – sammen med barn, ungdom og voksne 10 % av ungdom/barn skal være aktive og være i et verv/råd/utvalg At ungdom føler seg verdsatt og ivaretatt i lokaldemokratiet BESKRIVELSE Å inkludere ungdom i lokaldemokratiet og høre deres stemme, er en god forutsetning for inkludering av den oppvoksende generasjon. Videre er en god barnehage og et godt skoletilbud svært viktig for å rekruttere og beholde innbyggere. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? God og tilgjengelig helsesøstertjeneste Ungdomsarbeider – tilbud Tydeliggjøre hvilken arbeidskraft kommunen vil ha behov for i fremtiden, men tanke på at ungdommen kan komme tilbake til kommunen for å jobbe Ungdom må få være med og ta stilling til fremtidig boligbygging i kommunen Gi ungdom mulighet til å bli inkludert og hørt, bl.a. gjennom ungdomsråd Inkludere ungdom i større grad i frivillig arbeid, slik at ungdom kan se viktigheten i dette og føle mestring ved å være deltakende Skolere ungdom til å bli fremtidige politikere Inkludere ungdom i lokaldemokratiet i en hospiteringsrolle i kommunestyret og andre utvalg, for fremtidig rekruttering og forståelse av systemet Øke kompetanse om mobbing/forebygging Være aktiv og delaktig i forebygging av mobbing, og drive holdningsskapende arbeid som er hensiktsmessig Variert og tilgjengelig kultur- og fritidstilbud Ta tak i de utfordringer som fremgår av oversikt over viktige utfordringer for barn- og unges trivsel og helse 10 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 Uttale seg om hurtigbåtanløp, slik at ungdom lettere kan pendle til og fra skole 3.4 Voksne MÅL Dyrøy skal være et trygt og velfungerende lokalsamfunn. HVA VIL VI OPPNÅ? Det skal være gode sosiale møteplasser både i kommunal og privat regi for hele aldersgruppen. Det skal være tilbud på fysisk aktivitet i lokalsamfunnet og nærmiljøet. Innbyggere med bistandsbehov skal kunne bo utenfor institusjon så lenge som mulig, primært i egen bolig. BESKRIVELSE Fokus vil være rettet mot et godt helsetilbud. På det forebyggende plan er det er viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og andre folkehelsetiltak slik at framtidige helseutfordringer kan reduseres. Dyrøy omsorgssenter er nøkkelen i mye av arbeidet opp mot syke og eldre. Her har vi høyt faglig nivå og innbyggerne er sikret gode tjenester. Innføring av samhandlingsreformen må møtes med bruk av kommunens interne kompetanseressurser, interkommunalt samarbeid, aktiv forebygging, kompetanseheving og nettverksbygging. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Videre oppbygging av eksisterende tjenester, og kompetanseheving innenfor dette Utvikling av nye tjenestetilbud Flytting av oppgaver fra spesialhelsetjenesten Samordning av ressurser Rekruttering av kompetansestillinger Velfungerende interkommunalt samarbeid og regionale nettverk. Bruke «Inn på tunet» i forbindelse med aktiviteter og tilbud i demensomsorgen Utarbeide konkrete tiltak for tilbakeføring av unge uføre til arbeidslivet gjennom Astafjord Vekst 3.5 Samferdsel og infrastruktur MÅL Bedre fremkommelighet HVA VIL VI OPPNÅ? Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for gående, syklende og biler Bedre vannkvalitet for fastland og øya Bedre mobildekning BESKRIVELSE Innenfor dette området vil fokus være rettet mot hurtigbåtforbindelse og et godt vegnett inkludert gangveger. Utviklingen tilsier at syklende og gående må tenkes på hver for seg. Gjennomføring av mulighetsstudiet «Vegpakke MidtTroms» vil være viktig å få igangsatt. Videre vil det være fokus på ny drikkevannskilde og avløpssystem. Dette vil være viktige forutsetninger for bosetning og næringsutvikling. Når det gjelder bredbånd/ fiber dekker 11 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 Opprettholde hurtigbåtanløp, med frekvens, åpningstid og kapasitet Sikre vedlikehold av kommunaleog fylkesveier Bedre busstilbud dette hele kommunen i dag, også til fritidseiendommer. Det må jobbes med mobildekning. Universell utforming må tas godt vare på i all utbygging. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Avsette midler i økonomiplan for fortsatt utbygging og vedlikehold av vannledningsnettet Følge opp planer for gang og sykkelveier Aktivt påvirke fylket med fokus på hurtigbåt og busstilbud, samt oppjustering av standard på fylkesvegene Lage vedlikeholdsplan for kommunale veier Ha fokus på skade- og ulykkesforebyggende arbeid. 3.6 Næringsutvikling MÅL Dyrøy skal være attraktiv gjennom stedsutvikling, næringsutvikling, trivsel og bærekraftig forvaltning av naturressurser HVA VIL VI OPPNÅ? Innovasjon og nyskapning innenfor kommunens naturgitte og kunnskapsbaserte forutsetninger. Økt utnytting av mineralressursene i kommunen. Øke reiselivssatsingen i kommunen, basert på natur og kultur. Skape vekst i det eksisterende næringslivet i kommunen. Reindriftsnæringen som en ressurs for kommunen. Øke bosetting gjennom attraktiv tilrettelegging for boligbygging. All dyrka og dyrkbar jord i drift. BESKRIVELSE Generelt består næringslivet i Dyrøy av små foretak, primært enkeltmannsforetak og virksomheter under 5 ansatte. Unntakene er Demas og Dyrøymat AS som er store bedrifter. Bedriftenes marked varierer fra det lokale markedet, via landsdelen til internasjonalt marked. Som for resten av næringslivet i distriktene tyder alt på at kunnskap vil bli avgjørende for konkuranseevnen / overlevingsevnen. Det potensialet vi har ved å være en lærende kommune må utnyttes i dette kunnskapsbildet, bl.a. i forhold til høykompetansearbeidsplasser og næringsetableringer. Landbruk og havbruksnæringen er viktige næringer innen kommunen som må ha gode rammebetingelser. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Kartlegge dyrka og dyrkbar jord - flere bønder, økt produksjon, streng forvaltning av jord og konsesjonslov Ha fokus på eiendommer som ikke er konsesjonspliktige Landbrukseiendommer videreføres på en eier uten at det legges fram en driftsøkonomisk plan for sameie. Effektiv utnyttelse av beiteressursene, til rettelegging for beitebruk, temaplan landbruk «Liv i gamle fjøs» - kontakte eiere av fjøs Videreutvikle Fårikålfestivalen som arena for å markedsføre levende landbruk i Dyrøy, kortreist mat og mattradisjoner. Gjennom god dialog og samhandling mellom reindriftsnæringen og kommunal forvaltning skal næringen utvikles som en ressurs. Sametingets planveileder legges til grunn i dette arbeidet. 12 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 Skogbruk – fra skog til varme. Tilrettelegge for økt uttak av skog, «Troms gror igjen» Bærekraftig havbruk – følge opp de muligheter som avklares i kystsoneplanen Tilrettelegge for større industrietableringer, gjennom å opparbeide regulerte industri-områder med nødvendig infrastruktur (Espenesbogen) Energiøkonomisering/forvaltning/energisatsing – temaplan miljø og energi Oppfølging av elever med håndverksutdannelse. Kontakte avgangselever, primært fra Dyrøy Markedsføre vår beliggenhet – «Midt i leia», industriområder, læringshage, næringshage. Utarbeide strategiske prospekter (profileringsmateriell) og faktagrunnlag for tilrettelagte områder. Gjøre en helhetlig kartlegging av mineralressursene i kommunen; ha fokus på grus, stein, sand og mineralressursene i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig utvikling av disse. Skape kontakter og være på tilbydersiden ovenfor investorer. Øke utviklingen av de naturgitte forholdene til reiselivsnæringen i kommunen. 3.7 Miljø, energi og bærekraft MÅL Dyrøy skal ha helhetlige lokale løsninger som svar på nasjonale utfordringer, hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. BESKRIVELSE Stortinget har gitt lokalsamfunnene et stort ansvar i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og ivareta en bærekraftig samfunnsutvikling. Hovedbildet er at miljøsituasjonen i Dyrøy er god og at kommunen er en foregangskommune. Kommunen skal bidra videre i en utvikling som tilfredsstiller dagens behov, og fremtidige generasjoners muligheter å tilfredsstille sine behov. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? HVA VIL VI OPPNÅ? Energiforbruk i kommunal bygningsmasse og anlegg skal reduseres med 10 % innen 2020. Dyrøy skal være en del av nordområdenes kompetanseklynge på distribuert generering Kommunens naturressurser og områder som er spesielt verdifulle skal Videreutvikling i vår målsetning «fra ensidig energiproduksjon til distribuert generering» Energieffektivisering Ta i bruk ny teknologi Overgang til miljøvennlige energiformer Sikre samfunnsnyttige løsninger ved bidrag og samarbeid fra lokale og internasjonale selskaper Følge opp vedtatt temaplan for Energi- og miljø fra 2012. 13 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 forvaltes og brukes uten at verdien forringes. Kommunens arealer skal holdes fri for forurensning og forsøpling Ha et større fokus på forretningssaker Vurdere videre oppfølging av Skrotnisse-prosjektet, beitebruk i utmark og Dyrøy-prosjektet. Kommunen skal være tydelig i sin oppfølging av forurensnings- og forsøplingssaker. Jobbe med holdningsskapende arbeid mot kommunens innbyggere 3.8 Lokaldemokratiets status MÅL Dyrøy skal skape et livskraftig lokalsamfunn gjennom aktive innbyggere som har medinnflytelse og engasjerer seg HVA VIL VI OPPNÅ? Legge til rette for et livskraftig lokaldemokrati Imøtekommende ansatte som yter gode tjenester Vi skal ha økt valgdeltakelse Vi skal ha folkemøter i saker som er naturlig å gjennomføre Vi skal øke rekrutteringen av unge politikere Levere tjenester hit. Lov/forskrifter (faglighet) Fornøyde innbyggere som blir tatt på alvor Ha positive/fornøyde ansatte BESKRIVELSE Fokus vil være rettet mot den demokratiske utfordringen om å sikre høy deltagelse i lokalpolitikken, og påvirkningskraft overfor de krefter som er med på å forme lokalsamfunnet. Kommunene må være styrt av politikere som har legitimitet og handlingsrom til å utøve lokalpolitisk skjønn. Kan skoleringen av politikerne bli bedre? Hvordan er samarbeidet mellom den politiske og den administrative delen for å få til gode beslutningsprosesser? Hvordan er opposisjonens posisjon? HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Folkemøter (også i grendene) Legge til rette for et aktivt ungdomsråd Dialoger med innbyggerne/arena Åpne dager for spesielle temaer Gjøre politikerrollen attraktiv gjennom økt skolering, tilpasset godtgjørelse mv. Framsnakke politikerrollen Bevissthet om egen rolle i møte med kommunens innbyggere Tilrettelegge for trivsel 3.9 Kommunen som tjenesteyter MÅL Kommunen skal være proaktiv i organiseringen av tjenestetilbudet, både med fokus på intern oppgaveløsning og interkommunalt samarbeid. BESKRIVELSE Temaet er i stor grad knyttet til kommunen som organisasjon og de tjenester som ytes til beste for attraktivitet og utvikling. Gjennom ordlyden «Sammen skal vi skape vekst» ligger det en langsiktig satsing på: 14 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 HVA VIL VI OPPNÅ? Ikke bruke mere penger enn vi har Etablere robuste fagmiljøer med god kompetanse Kommunen skal ha tydelig prioriterte tjenesteområder med hensiktsmessig organisering Kommunen skal ha servicebeviste ansatte med riktig kompetanse i forhold til oppgaveløsning Vekts i folketallet Lokalt næringsliv Aktiviteter i lag og foreninger Samspill kultur/næring Kommunen opplever at sentralisert og regionalisert styring forsterkes på flere politikkområder. Kommunen opplever et gap mellom pålagte oppgaver og tilgjengelig økonomi. Fokus vil være rettet mot at kommunen som «sikkerhetsnettet» kontinuerlig må vurdere sine prioriteringer og organisering for å tilpasse seg endrede krav. HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Utforme en omdømmestrategi God økonomistyring Drive organisasjons- og lederutvikling, og kontinuerlig vurdere organisasjonsstrukturen Ha fokus på arbeidsgiverpolitikk, skape et godt arbeidsmiljø og jobbe for et lavt sykefravær Rekruttering av ungdom, og god seniorpolitikk Økt effektivisering gjennom bruk av ny teknologi Redusere ufrivillig deltid – få en heltidskultur Jobbe for større grad av fleksible arbeidstidsordninger Delta aktivt i interkommunalt samarbeid og tjenesteutvikling Være med å etablere interkommunalt plan-kontor og andre interkommunale samhandlingsprosjekter med fokus på robuste fagmiljøer Delta i Midt-Troms regionråds kommunereformprosjekt, og derigjennom bidra til at den fremtidige kommunestrukturen blir til det beste for Dyrøy sin fremtid 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kommunene er tillagt et stort ansvar i forhold til å forebygge og håndtere uønskede hendelser innenfor sitt geografiske område. Ved noen tilfeller kan kommunen bli rammet av hendelser utenfor sitt ansvarsområde. Felles for all håndtering av samfunnssikkerhet knyttet til arealplanlegging, er at man gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven skal søke å finne arealer for ny bebyggelse uten at dette medfører økt risiko for skade på liv, helse og vesentlige materielle verdier. I arealdelen må identifisering av aktuelle tema som kan virke negativt for utvikling av formål ivaretas. Dette innebærer drøfting av hvert enkelt tema i forhold til relevans, konsekvenser, henvisning til aktuelle kartgrunnlag og en tilfredsstillende utredning. Det må i den videre planprosessen tas hensyn til 15 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 samfunnnsikerhet og klimatilpasning, bl.a. gjennom de nylige utarbeidete produktenen fra Fylkesmannen som er «Klimahjelperen» og «Klimaprofilen.» Videre er kommunen pålagt å håndtere uønskede hendelser gjennom sivilbeskyttelsesloven, og skal her ivareta den eventuelle restrisiko som befinner seg ved eksisterende bebyggelse, og som ikke kan ivaretas gjennom forebyggende tiltak etter plan- og bygningsloven. Helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven er ment å utarbeides i et helhetlig perspektiv. Forskriftens veileder anbefaler at denne utarbeides etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Helhetlig ROS skal tas på alvor og forankres i politisk og administrativ ledelse. Disse prosessene er påbegynt i administrasjonen, og målsettingen er at man i løpet av 2015 skal ha et oppdatert og helhetlig dokument på dette gjennomført ved revidering av arealdelen. 16 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 5 BAKGRUNNSMATERIALE Planstrategi Dyrøy kommune, vedtatt i kommunestyret 17.12.2012 Planprogram Dyrøy kommune, vedtatt i kommunestyre 17.02.2014 Temaplan Energi- og Miljø, vedtatt i kommunestyret 30.01.2012 Folkehelseprofil for Dyrøy – se Folkehelseinstituttets hjemmeside Fylkesplan for Troms, vedtatt av Fylkestinget sak 57/14. NGUs databaser for grus, pukk og mineralforekomster 17 Samfunnsplan Dyrøy – februar 2015 18 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/255 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: 12.03.2015 Saksframlegg Etablering av felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 21/15 15/15 Møtedato 19.03.2015 20.04.2015 Vedlegg 1 Utredninga vedr Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken Saksopplysninger Flere av kommunene har over tid hatt utfordringer i forhold til lovpålagte planoppgaver i hht plan- og bygningsloven. Kartlegginga viser at noen av kommunene har nytt/ oppdatert planverk mens andre mangler. Noen kommuner har i den senere tid startet opp planarbeidet. Utredningsarbeidet for etablering av felles plankontor, har vært ledet av ei styringsgruppe bestående av rådmennene i deltakerkommunene og ei prosjektgruppe sammensatt av ansatte med kompetanse og erfaring innenfor planarbeidet. De ansatte har hatt sin representant i prosjektgruppa. Sørreisa kommune har vært prosjektansvarlig. Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa: Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold: 1. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og bygningsloven/PBL. 2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBL – dvs kommuneplanen m/areal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private og kommunale reguleringsplaner. 3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak, oppmåling og matrikkel – såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor. Med bakgrunn i mandatet har utredningsarbeidet tatt utgangspunkt i PBL kap 10, 11, 14 og etter hvert kap 9. For vurdering av samarbeidsmodell har bestemmelser fra KL kap 5, vært lagt til grunn. Viktige erfaringer har vært hentet fra utredninger ved etablering av Nord-Troms plankontor. Prosjektgruppa har også foretatt studiereise til dit. Generelt om lovens krav til kommunene: PBL § 11-1 setter krav til at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdelen m/ handlingsdel og arealdel. I hht PBL § 10-1 skal kommunen minst en gang i valgperioden, og senest et år etter konstitueringa, utarbeide og vedta en planstrategi. I en ny valgperiode skal planverket gjennomgås, jfr planstrategien, for bl.a å gi nye folkevalgte mulighet for å foreta endringer i prioriteringene. Ihht PBL kap 4 § 4-1, skal det bl. a som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et planprogram som skal politisk behandles. Generelt om planprosesser: Plan- og bygningslovens har bestemmelser i hht PBL kap 10 og 11 om hvordan planprosessene skal gjennomføres. Dette innebærer krav både til lokal involvering og politisk forankring. Selv om planarbeidet utføres fra felles plankontor skal prosessene foregå i den enkelte kommune. Med bakgrunn i utredninga, oppsummeres videre følgende: - Kontorets arbeids- og ansvarsområde: Utføre tjenester/prosesser i planarbeidet i hht PBL kap 10 og 11, som fører fram til politisk vedtak av den enkelte plan i hver kommune. Plankontorets samarbeid med den enkelte kommune skal skje ved at det opprettes ei administrativ plangruppe. Plangruppen skal ha kompetanse og lokale kunnskaper innenfor det aktuelle planarbeidet. Gruppa skal ha inntil 5 representanter og utnevnes av rådmannen. Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner i hht PBL kap 12, legges i sin helhet til plankontoret. I forhold til private reguleringsplaner har plankontoret ansvar for saksbehandling m/høringsprosesser fram til politisk behandling. Kontoret er pliktig til å jobbe innenfor den enkelte kommunes database m/arkiv- og saksbehandlersystem. Jfr skisse på side 21 i utredninga. Det anbefales ikke å innlemme daglige publikumstjenester. Det anbefales i stedet at de kommunene som ønsker slikt samarbeid inngår vertskommuneavtale i hht KL § 28. - Valg av samarbeidsmodell: Interkommunalt samarbeid i hht KL § 27, er valgt som samarbeidsmodell. Styret for ordninga sammensettes av rådmennene i deltakerkommunene og 1 felles representant fra de ansatte. Etter kommuneloven § 23 punkt 2, skal rådmannen «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet». I et så omfattende arbeid som planutvikling, er styret v/rådmennene gitt et overordna ansvar for planarbeidet etter modell av PBL § 9-2, jfr forslag til vedtekter § 3 første strekpunkt.. - Fordeler ved å samle personellressursene: Hensikten med å etablere et felles plankontor kan være flere. Erfaring fra andre områder viser at fagpersoner ønsker å være en del av et større fagmiljø, noe som bidrar til å skape stabilitet og virker attraktivt på nye søkere. Interkommunalt samarbeid har også vist seg å være fordelaktig både på tjenestekvalitet og økonomi. I mange tilfeller tas innsparingene ut i økt tjenestekvalitet. For plansamarbeid vil følgende spesielt trekkes fram: Planarbeidet foregår innenfor flere fagområder og over lang tid. Samling av ressursene gir mulighet for spesialisering av bemanningen. Samordning av planarbeidet vil på flere områder ha synergieffekt. - Bemanningsnorm: Bemanningsnormen samlet for kommunene pr i dag, er på 6 stillinger. Det forslås at bemanningsnormen for plankontoret settes til 8 stillinger og hvorav 50 % vil være ledelse/administrasjon av kontoret. - Kontinuitet: Kommunene i Midt-Troms har som sagt, forskjellig ståsted for hva de har av vedtatt planverk. Det er viktig at de kommunene som har nytt planverk får disse oppdatert og at planprosessene for de kommunene som har gammelt planverk, kommer i gang. Disse to prosessene må foregå parallelt. Høsten 2015 er det nytt kommunevalg og de nye folkevalgte skal ha en gjennomgang, jfr planstrategiene, av det som foreligger av vedtatte planer for å komme med sine politiske prioriteringer. Kontinuiteten er en viktig faktor for å få en sikker arbeidsflyt i planarbeidet. Organisering av planarbeidet ved at 2 personer fra plankontoret jobber med samme kommune, vil sikre dette samt minske sårbarheten. Kontinuitet i planarbeidet vil også bedre ajourholdet av kartverk og planarkivet. - Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver: Prosessene omkring planstrategien (PBL § 10-1) forutsettes å ligge utenfor plankontorets arbeidsområde. Pri 1: Samfunnsdelen – prosess: Samfunnsdelen gir føringer i forhold til arealplanen. Da flere av kommunene ikke har samfunnsdelen på plass, må det foretas en drøfting med aktuelle kommuner om hvordan prosessen for samfunnsdelen skal gjennomføres i forhold til prosessen for arealdelen. Pri 2: Arealplanen Pri 3 og 4: Behandling av private reguleringsplaner: Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner legges i sin helhet til plankontoret. Innkomne private reguleringsplaner vil plankontorets ansvar være saksbehandling med høringsprosesser fram til politisk behandling. - Plassering av kontoret: Kontoret legges til Bardufossområdet og Målselv kommune blir kontorkommune. Det inngås avtale mellom Målselv kommune og samarbeidskommunene som regulerer arbeids- og ansvarsområde for kontorkommune. Kontorkommunen tilstås et beløp for merarbeidet som skal dekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv. - Økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunene. Fordeling av utgiftene mellom kommunene er etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 80 % fordeles etter folketallet pr 1.1. Kommunene kan dekke sin økonomiske del ved overføring av personell. - Investeringsutgifter: I utredninga anbefales det at det leies lokaler. Investeringsutgiftene vil derfor bare være kontorutstyr med tekniske- og digitale systemer. Det er viktig at kontoret til enhver tid disponerer moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av arbeidet samt kommunikasjon med den enkelte kommune. De beregnede investeringskostnadene er på kr 960 000, minus kr 650 000 i innvilgede LUK-midler fra fylkeskommunen. De beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr 310 000. Jfr side 18 i utredninga som viser utgiftsfordelinga mellom kommunene. - Driftsutgifter beregnet for 1 år: Drift av kontoret i et år er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt på tilskudd for drift av kontoret de første 3 årene fra fylkeskommunen (RUP-midler). Det foreligger ennå ikke avgjørelse på søknaden. Utgiftsfordelinga mellom kommunen framgår av utredningas side 19. - Vedtekter for ordninga: Forslag på vedtekter for ordninga inneholder avtalepunkt som går lengre enn minstekravene slik det fram går av KL § 27 punkt 2. Vedtektene framgår i utredningas side 22 og 23. Prosessen rundt ny kommunestruktur: På bakgrunnen av drøftingene rundt ny kommunestruktur er det kommet spørsmål hvorvidt etablering av felles plankontor bør avvente til ny kommunestruktur er på plass. Spørsmålet har vært drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener det er viktig å komme i gang og få planverket på plass så snart som mulig. Et oppdatert planverk vil være et godt grunnlag for utvikling av endret og nytt kommunefellesskap. Videre vil oppbygging av et fagmiljø uansett være verdifullt for regionen. Vurdering: I Midt-Troms regionen er det lang erfaring med interkommunalt samarbeid i hht KL § 27. Rådmannen mener at planarbeidet er spesielt i forhold til at arbeidet går over lang tid og at det derfor er viktig med kontinuitet i prosessene. Erfaring viser at interkommunalt samarbeid hvor flere kan jobbe med samme sak, dermed minsker sårbarheten dersom noen slutter i stillinga. Samling av ressursene kan også gi mulighet for spesialisering som gir økt kvalitet på tjenesten. Opplegget for hvordan Midt-Troms plankontor skal styres og organiseres tilfredsstiller rådmannens ønske om å kunne følge planarbeidet via styringsgruppa. Rådmannen mener videre at forslaget for hvordan arbeidet m/prosessene skal gjennomføres sikrer en god lokal involvering og hvor politiske signaler blir tatt med – jfr skisse på side 21. Ut fra de prioriterte områdene samt at planstatusen i kommunene er forskjellig, vil det være viktig at styrets er spesielt oppmerksom på at alle kommunene over en periode, får levert tjenester slik at det innen 2 år vil kunne registrere at alle kommunene har planverk med oppdatering i hht lovens krav. Sørreisa kommune tilsatte nylig planlegger i 100 % stilling, og denne ressursen kan overføres til plankontoret. Ressursen vil dekke opp ca 650 000 kr av kommunens andel av finansiering drift som er beregnet til 1 171 454 kr pr år, slik at kommunen må i tillegg bidra med ca 515 000 kr. Gitt at kontoret etableres med oppstart fra 2.halvår 2015, vil kommunens samlede andel (investering og drift) komme på ca 317 000 kr for 2015. Det må vurderes hvordan dette kan innarbeides i budsjettene. Dersom etableringen av felles plankontor tildeles RUP-midler, vil dette beløpet bli redusert. Tildeling eller ikke fra RUP-midler vurderes å ha betydning for etableringen. Administrasjonens vurdering Vedlegg: Utredninga: «Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken Kort sammendrag: Med bakgrunn i politisk vedtak i kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv og Sørreisa om å vurdere samarbeid om felles plankontor, er det etter søknad om økonomisk støtte, innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms. Torsken kommune er helt på tampen av utredningsarbeidet, innlemmet i prosjektet. Saken som legges fram for det enkelte kommunestyre for behandling og gjelder plansamarbeid etter PBL kap 10 og 11 samt reguleringsplaner etter kap 12. Da forslaget innebærer samarbeidet i hht kommunelovens/KL § 27, må det treffes vedtak om opprettelse av samarbeidet og vedta vedtekter for ordninga. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5. 2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid. 3. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes. Ordførers innstilling: 1. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5. 2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid. 3. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes. Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015 Enst. vedtatt som ordførers innstilling. Vedtak i Formannskapet - 19.03.2015 4. Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5. 5. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid. 6. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes. Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 610 Saksmappe: 2015/105 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: 30.03.2015 Saksframlegg Renovering av gulv i Nordavindshagen Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 16/15 Møtedato 20.04.2015 Saksopplysninger Gulvet i Nordavindshagen er enkelte steder slitt og preget av merker og hakk etter bruk. Det er fra brukernes side fremmet ønske om at gulvflatene som består av varmebehandlet bjørk slipes og overflatebehandles på nytt. Dette vil lette renholdet av gulvene i ettertid. Det er innhentet tilbud på sliping av gulvflatene, rengjøring og påføring av lakk. Tilbudet er på kr. 122 100,- ekskl. mva. I tillegg kommer evt. arbeid med tilrettelegging og med flytting av reoler i biblioteket. For evt. uforutsette kostnader tillegges 10%. Tiltaket foreslås gjennomført og finansiert ved bruk av disposisjonsfond med inntil kr. 150 000,ekskl. mva. Arbeidet planlegges gjennomført med varighet 3-4 uker og med oppstart primo juni mnd. 20156 Administrasjonens vurdering Gulvflatene i Nordavindshagen er fra tidligere (ved levering) oljebehandlet. Det er gjort en del undersøkelser mht valg av oljebehandling eller lakkering. Uansett valg av overflatebehandling vil renovering måtte gjennomføres/gjentas med noen års mellomrom. Valg av lakk vil gi noe lengre intervaller mellom renoveringsbehovet og lette renholdet av gulvene. Rådmannens forslag til vedtak: Tiltaket gjennomføres og kostnadene dekkes ved bruk av disposisjonsfond med inntil kr. 150 000,- ekskl. mva. Ordførers/Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Randi Lillegård ordfører/utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/380 Saksbehandler: Inge Bones Dato: 23.02.2015 Saksframlegg 11/150 Salg av tilleggstomt, Brøstadveien Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 17/15 Møtedato 20.04.2015 Saksopplysninger Kjøper skriver til kommunen: «Nå er ikke Dyrøy vekst lengre og jeg ønsker fortsatt å kjøpe teigen, da denne er en naturlig forlenging av min eksisterende tomt». Dyrøy kommune eier en tomt nord for det gamle kommunehuset på Bergan. Eieren av gnr 11 bnr 151 ønsker å kjøpe denne tomta med eget bruksnummer som tilleggstomt. Det står en trafokiosk på tomta. Arealet er på ca. 463 m2 fordelt på et parallellogram. Skylddelingsforretningen er beskrevet 29.10.1979 og ser etter rekonstruksjon slik ut: Fig.1Tomtearealet nord for Brøstadveien 316 (gamle kommunehuset) Administrasjonens vurdering Tomta ligger i LNF-område i kommuneplanen. Arealet er stort sett parkeringsplass i dag. Dyrøy kommune har ikke bruk for arealet i dag og rådmannen foreslår salg. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommune selger gnr 11 bnr 151 som tilleggstomt til gnr 11 bnr 151. 2. Teknisk sektor foretar salget av eiendommen. Ordførers innstilling: Randi Lillegård Ordfører Erla Sverdrup rådmann Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: C84 Saksmappe: 2012/61 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: 13.03.2015 Saksframlegg Anmodning om økonomisk kompensasjon for bortfall av festeavgiftinntekt 2014 - Dyrøy menighetsråd Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 18/15 Møtedato 20.04.2015 Ikke trykte vedlegg: Kommunestyresak 18/14, 54/14, 65/14, 3/15. Saksopplysninger Dyrøy kommune og Dyrøy Menighet har inngått avtale om tjenesteyting sist revidert mars 2014. Ansvarsfordelingen mellom Dyrøy kirkelige fellesråd og kommunen reguleres i tillegg i Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdslova) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-32 §3 «Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.» Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Kommunen er pålagt til å dekke kostnader til kirkelig drift og med bakgrunn i dette bevilger kommunestyret et årlig driftstilskudd til Dyrøy kirkelig fellesråd. Kommunens driftstilskudd utgjør hoveddelen av finansieringen til fellesrådets driftsbudsjett for det enkelte år. Bevilgning – tilskudd: 2013 1.172.000 2014 1.137.00 + 70.00 til vedlikehold som ble administrert av teknisk enhet 2015 1.282.000 Kommunestyret fattet i april 2014 vedtak om innføring av festeavgift. § 14. Feste av grav. «Kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift.» Festerett til grav kan bare innehas av en person. Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen. Kirkelig fellesråd skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret.» Iht § 25 er det pålagt med registerføring. Det innebærer at det skal det føres register over gravlagte med nødvendige opplysninger om ansvarlige eller fester til den enkelte grav. Festeavgift er en avgift som gjenspeiler beregnet kostnad til opparbeidelse og vedlikehold av gravplasser og er ikke en type skatt/avgift som skal skrives ut for å balansere budsjettet. Kostnader innføring festeavgift Omkostninger av innføring av festeavgiften ble av Dyrøy kirkelige fellesråd stipulert til kr. 70.000 tilsvarende sum inntekt. Dyrøy kirkelige fellesråd orienterte kommunen i oktober 2014 at omkostningene ved innføring av festeavgiftene var blitt høyere enn antatt. De ble nå oppgitt til kr. 90.000. Utgiftene knyttet seg utlegg kjøp av eksterne tjenester, programvarekostnader og lønn. I januar 2015 legges det frem for Dyrøy kommune en oppstilling som viser regnskapsførte utgifter på kr. 228.000 hvorav 30.000 til balansering av driftsbudsjettet (se vedlegg sak 3/15). Oppheving av festeavgift I kommunestyre sak 65/14 var det lagt frem forslag til justering av regler for festeavgift. Etter benkeforslag ble det fattet vedtak som innebar at 1. Dyrøy kommune bevilger kr. 100.000 til menighetens arbeid med registrering og kartlegging på gravstedene/kirkegårdene i Dyrøy. 2. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 18/14 om innføring av festeavgifter. 3. Beløpet dekkes av disposisjonsfond. Vedtak i formannskapet 22.01.2015 1. Dyrøy menighet bevilges en kompensasjon på kr. 200.00 for 2014 for de økonomiske konsekvenser av vedtak i kommunestyrets sak 65/12, pkt. 2. I beløpet inngår tidligere bevilging kr. 100.000 i kommunestyrets sak 65/14, pkt.1. 2. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Kommunestyrets vedtok i sin behandling i februar 2015 sak 3/15 å utsette saken. Administrasjonens vurdering Dyrøy kirkelige fellesråd har i 2014 hatt ekstra kostnader i forbindelse med administrering tilknyttet opprettelse av et nytt grav- og festeregister. Administrasjonens intensjon var at disse kostnadene skulle dekkes inn ved innføring av festeavgift. Inntektene av festeavgiften var innen utgangen av 2014 oppgitt til å være kr. 265 337,50. I kommunestyrets behandling av sak 65/2014, pkt. 2 ble festeavgift reversert. I samme sak pkt. 1 ble det bevilget kr. 100.000 til menigheten. Det har syntes uklart om denne bevilgningen skulle tilføres 2014 regnskapet eller om det var en bevilgning for 2015. Rådmann anbefaler derfor at det er hensiktsmessig og nødvendig å oppheve vedtak pkt. 1, 65/2014. Rådmannen vil heretter sørge for ett tettere samarbeid med Dyrøy kirkelige fellesråd. Rådmannen mener det kan være rimelig å bevilge en kompensasjon for bortfall av festeavgiftinntekt, men utgangspunktet for å fastsette beløpet kan ikke settes høyere enn kostnadene til å skaffe grunnlaget for inntekten, opplyst til å være kr 228 000. I dette beløpet inngår imidlertid kr 30 000 som opplyses å være brukt til balansering av driftsbudsjett gravlund og som rådmannen antar bør trekkes fra. Ut fra en samlet vurdering foreslår rådmannen at Dyrøy kirkelige fellesråd bevilges en kompensasjon på kr 200 000 for de økonomiske konsekvenser av vedtak i sak 65/14. Dette er en engangsutgift som foreslås inndekket ved bruk av disposisjonsfond. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Pkt. 1 i kommunestyrets vedtak, sak 65/14, oppheves. 2. Dyrøy kirkelige fellesråd bevilges en engangskompensasjon på kr. 200.000 til inndekning for bortfall av festeavgiftinntekt i 2014, jfr. pkt. 2 sak 65/14. 3. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann
© Copyright 2024