8 - Dyrøy Kommune
Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Møterom 1, Kommunehuset 08.05.2014 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Kan på regnes flere saker og diverse informasjon vil bli gitt på møtet. Formannskapet har time hos Brøstad BIL: Torsdag 8.5 kl. 12.00 – 13.00 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling PS 31/14 Referatsaker RS 35/14 Protokoll 18.03.14 Dyrøy menighetsråd 2012/61 RS 36/14 Protokoll 04.04.14 Sør-Troms kommunerevisjon 2012/85 RS 37/14 Melding om vedtak - sak 3/14 økonomiplan 2015 - 2018 og budsjett 2015 2012/85 RS 38/14 Gode offentlige anskaffelser 2014/205 RS 39/14 Bevilgning av startlån for videretildeling i 2014 2012/170 RS 40/14 Kommunal veterinærtjenester - tilsagn om kr. 275 000,- i stimuleringstilskudd for 2014 2012/310 RS 41/14 Tilskudd til kommunalt barnevern 2014 2012/69 RS 42/14 Tilbud på vaskeritjenester fra MITRA 2014/10 RS 43/14 Regnskap og selvkost Senja Avfall IKS 2013 2012/49 RS 44/14 Tusen takk for bidraget. 2012/66 Saker til behandling PS 32/14 Diverse tilskudd - formannskapets post 2012/66 PS 33/14 Reduksjon i vannavgifter 2012/473 PS 34/14 Avtale om drift av samfunnsmedisinske tjenester med vertskommune Lenvik og samarbeidskommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy 2012/191 PS 35/14 Kommunestruktur - aktuelle temaer i regionen 2012/300 PS 36/14 Forespørsel - Kjøp av aksjer i Dyrøy Energi A/S 2013/526 Randi Lillegård ordfører Sakertilbehandling PS31/14Referatsaker Saksnr.: Dok.nr: ! - 3 AH 201/ DYRØYMENIGHETSRÅD Møtested Me • hetskontoret Tilstede - faste medlemmer. Fraværende Tilstede - faste medlemmer: - varamedlemmer Andre : -)* KG Møte tOodeP: 18.03. 141-s Klokkeslett 09.00 —13.50 Thor Arne Ervik, Astrid Ostrem Skoglund (forlot motet ca. kl. 12.50) , Ove Gamst, Anne Larsen, Per Gunnar Cruisckshank John Bruvoll, Venke Heide Kirkever e Rachel Van en Hoholm Sognepresten holdt andakt Rådet tar til orientering at møtet er utsatt til i dag pga. mange forfall til møtedato som først var fastsatt. Sak 12/2014: Godkjenning av innkalling og saksliste. Vedtak/ enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd/ menighetsråd godkjenner innkalling og saksliste med tillegg av følgende: - Regnskap 2013 Budsjett 2014- justert Tjenesteytingsavtalen —justert Budsjettmessige konsekvenser 2014 —organisttjenester ved begravelser Ny orienteringssak v/ sognepresten Sak 13/2014: Godkjenning av referatfra siste møte. Vedtak/ enstemmig Dyrøy kirkelige fellessråd/ menighetsråd godkjenner referat fra møte 16.01.2014 Sak 14/2014: Referatsaker Mailfra prosten -ang lesepult 19.12.2013 Brev fra Biskopen - lokal grunnordning Mailtil prosten - søknad om endring av gudtjenesteforordning Referatfra personalmøte Brev fra biskopen - gudstjenesteforordning Referatfra møte i gudstjeneste- og undervisningutvalget Referatfra møte mellom dyrøy kommune og dyrøy kirke 14.02.2014 Invitasjon til kurs i praktiskkirkegårdsdrift Mailfra KAang kurs i Alta - regionale strategikonferanser Mailfra LivHelga Furre- oppfølging trosopplæring Vedtak/ enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd/ menighetsråd tar referatsakene til referat, med tillegg av følgende saker KursprogramViken senter Referatfra møte med Dyrøy kommune - teknisk enhet og kirken Foreldrerett - brev fra foreldrett Referatfra møte 3 - kirke og kommune 0. Brev fra bdr. statstilskudd 2014 Sak 15/2014 Misjonsavtalen Charles Taylor kunne ikke møte til møte. Sognepresten om følgende: la fram saken og det ble enighet Vedtak/enstemmig: Dyrøy menighetsråd vedtar at mål for innsamlingen for 2014 er kr. 10.000 Rådet velger Astrid Østrem Skoglund til kontaktperson for misjonsavtalen Sak 16/2014 Tiltak for psykisk utviklingshemmede Elsa Knutsen kunne ikke møtet til møtet. Vedtak/ enstemmig: Dyrøy menighetsråd vedtar å utsette saken til en gang Elsa Knutsen kan møte og orientere om saken. Sak 17 / 2014 Vurdering av innføring av festeavgift Vedtak/ enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd ønsker ikke å innføre festeavgift i Dyrøy kommune fordi det er uheldig å påføre utgifter til etterlatte. Drift av gravregister, festeregister og rydding av gravlunder er beregnet til kr. 80.000 pr år. Dersom Dyrøy kommune ikke kan bevilge de nødvendige midler til finansiering av lovpålagte administrative og praktiske oppgaver knyttet til festeregister, innføre festeavgift kan kommunestyret vurdere å likt med Sørreisa kommune. Det vises her til saksbehandlingen av saken. Gravminner for historiske personer, der fester bortfaller, tilfaller fellesrådet som dekker kostnader etter kommunal bevilgning til formålet. Sak 18/2014 Årsmelding Vedtak/ enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd/ menighetsråd godkjenner årsmelding for 2013, med justeringer møtet. Meldingen legges fram for årsmøtet 23.mars 2014 gjort i Sak 19/2014 Oppgavefordeling årsmøte Vedtak/enstemmig: Dyrøy menighetsråd / fellesråd vedtar slik arbeidsfordeling Kirkevergen leder møtet og ved årsmøtet 2014 Kirkevergen gjennomgår årsmelding Bevertning fordeles, leder, sogneprest m.fl. leverer kake Kirkevergen annonseres på baksiden av Tromsfolkeblad. Regnskapsføring for 2014 er ikke startet opp, det avventes opplæring sammen med Dyrøy kommune Sak 20/2014 Kjøp av ringemaskin —Brøstad kirke Vedtak/ enstemmig Dyrøy kirkelige fellesråd vedtar å kjøpe ringemaskin til Brøstad kirke. Som eneste leverandør antas tilbud fra Olsen Nauen på kr.95.472 samt tilbud på elektrisk arbeid fra Myre elektro på kr. 15.650 3. Finansiering skjer ved gave fra Brøstad sanitetsforening investeringen, tilsvarende de faktiske kostnader ved inntil kr. 120.000 Sak 21/2014 Orienteringer 200-årsjubileum for Norges grunnlov- 17.mai i Brøstad kirke og 29.mai på Tranøy Kirkevergen er tilbake i 100% jobb 3 møter med Dyrøy kommune Budsjettdisponering 2014 Avvikling av ferie i april / mai Menighetsbladet, nye annonsører Rapport fra Brøstad kirkeforening, bidrag til kirkelige utgifter Sak 22/2014 Flytting av menighetsrådsmøte Vedtak/ enstemmig Dyrøy kirkelige fellesråd/ menighetsråd vedtar å flytte menighetsrådsmøte kl. 09.00 Au- møte 23.april settes til 7.april kl. 09.00 fra 29.april til 22.april Sak 23/2014 Godkjenning av regnskap 2013 Saken lagt fram i møte, uten innstilling til vedtak Vedtak/ enstemmig Dyrøy kirkelige fellesråd godkjenner 1. regnskap for 2013 med et mindreforbruk på kr.17.450,17. Kr. 17.450,17 settes til menighetsfond Astrid Østrem Skoglund forlot møtet under behandling av sak 24, ca. kl. 12.55 Sak 24/ 2014 Justering av tjenesteytingsavtale kommune- kirke Saken lagt fram i møtet, uten innstilling til møte Vedtak / enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd/ menighetsråd godkjenner tjenesteytingsavtale endringer som er drøftet i møter mellom Dyrøy kommune og kirken. Avtalen sendes Dyrøy kommunestyre for godkjenning. datert 18.03.2014, med de Sak 25/ 2014 Budsjett 2014 —justert Vedtak / enstemmig: Dyrøy kirkelige fellesråd gjør følgende vedtak Det vises til drøftingsmøter mellom kirke og kommune i februar —mars 2014, forankret i kommunestyrets vedtak om oppfølging av bevilgninger til kirkedrift 2014. Fellesrådets drift og lovpålagte oppgaver ble gjennomgått. Lønn inkl, sosiale utgifter utgjør ca. 79% av de faktiske driftskostnader. Bemanningen er på 2 årsverk og fordeit på 6 deltidsstillinger i størrelser mellom 20 og 50%. Øvrige driftskostnader relateres i hovedsak til strøm, forsikringer av bygg, anlegg og ansatte, kontorhold, graving ved begravelser, kommunale avgifter, lisenser, revisjon, dekning av lån, leasing av kopimaskin m.v.. 1. På bakgrunn av konklusjoner er det utarbeidet - fra møtene mellom Dyrøy kommune og Dyrøy kirkelige fellesråd nytt justert budsjett for 2014, for kirkedriften, Det er søkt om 10 % reduksjon av forordnede gudstjenester basert på følgende; Lønnskostnader er redusert ut fra søknad om reduserte gudstjenester KLP er redusert ut fra bestemmelser om at KA- sektoren skal bare betale pensjon for stillinger over 40% og dersom mindre stillinger påføres KLPved at de er tilsatt andre steder der det trekkes pensjon. Begravelser er lagt til fredager, der det foreligger organistbemanning, ønsker andre dager pålegges de å betale for organisttjenester Ny inntekt, festeavgift, administrasjon kr. 70.000 lagt inn budsjett for kirkegårdsdriften av festeregister, Forutsatt at festeavgiften reduserte gudstjenester begravelsesdager til opprinnelig dersom pårørende selv gravregister mv. er satt inn. innføres med kr. 70.000, de nedjusterte og lønnskostnader og utgifter knyttet til utgiftene knyttet til kan iverksettes, samt at innføring av faste kan iverksettes foreligger fortsatt en underdekning på kr. 170.000 i forhold beskrevet behov. Fellesrådet ber derfor kommunen om kr. 170.000 utover vedtatt bevilgning på kr. 1.172.000 for 2014, totalt 1.342.000 Dersom Dyrøy kommune ikke kan bevilge kr. 170.000 i tillegg for 2014 må det i tillegg til de reduseringstiltak som allerede er lagt inn, gjøres følgende grep/ besparelser; Budsjett Kirketjenerstillingen settes vakant Nytt budsjett 90.000 0 Stenge Dyrøy kirke hele året / fryse ned bygget / red. strøm 30.000 0 Leie gudstjenestelokaler 10.000 0 7.000 0 ( Moen og Kastnes) Inventar og utstyr Vikarer Service og reparasjoner (adm. / data/ programvare Søke fritak kommunale avgifter for bygg Totalt m.v.) 23.000 0 8.000 0 7.000 0 175.000 Sak 26/ 2014 Budsjettmessige konsekvenser 2014 organisttjenester ved begravelser Vedtak/ enstemmig Dyrøy kirkelige fellesråd har på grunn av reduserte bevilgning ikke mulighet til å leie inn vikarer til ulike tjenester som ønskes lagt andre dager enn de som er belagt med fast bemanning. Fellesrådet vedtar derfor at begravelser skal gå på fredager, og bare unntaksvis kan begravelser legges til andre dager. Kriterier for at administrasjonen må bytte dag er i hovedsak ved mangel av prest. Dersom pårørende ønsker annen dag enn fredag må de selv dekke organisttjenester. — Møtet hevet kl. 13.50 Rachel Vangen Hoholm Kirkeverge Sør-Troms kommunerevisjon IKS Representantskapet 1/111:1. C2(1/ PROTOKOLL Den 4. apri12014 kl. 12.00 holdt representantskapet turiststasjon. Tennevoll.. i Sør-Troms kommunerevisjon møte på Lapphaugen Følgende møtte: Terje Sørensen, Gratangen Kjell E. Pedersen, Skånland Heidi Lundberg, Lavangen Jarle Adolfsen. Salamzen Marvin Eliseussen. Ibestad Dessuten møtte Revisjonssjef Finn Roar Sørensen SAK 1 14 Valg av to til å skrive under protokollen. Enstemmig vedtak: Heidi Lundbenz og Kjell E. Pedersen. SAK 2 14 Godkjenning av protokoll fra møte 21.03.13. Enstemmig vedtak: Protokoll fra møte 21.03.13 uodkjennes. SAK 3/14 Årsberetning og regnskap 2013. Enstemmig vedtak: I. ). Det vises til Sør-Troms kommunerevisjon IKS regnskap og årsberetning for 2013. Arsberetning og reanskap for 2013 godkjennes . Overskudd på kr 64.733.37 avsettes til disposisjonsfond. Budsjettretzulerinu 2014. Kredit post 3.9300.1100.880 - kr 64.733.37 1)ebet post 3.5400.1100.880 - kr 64.733.37 1 SAK 4.4 Okonomiplan 2015 —2018 og Budsjett 2015 Enstemmig vedtak: Revisjonssjefens lorslag til okonomiplan for 2015 - 2018 vedtas. Revisjonssjelens forslag til budsjett 2015 vedtas. Styret fastsetter mermere fordeling av kostnadene. Møtet hevet kl. 13.10 Kjell Pedersen siun. Heidi Lundberg sign. Rett utskrift: ()440 livenskjer. 8. april 2014. Roar Sorensen til: Represemantskapets medlemmer Stvrets medlemmer Kommunene i Sor-Troms kommunerevisjon 1KS Sør-Troms kommunerevisjon IKS Representantskapet økonomisjefene i kommunene i Sør-Troms kommunerevisjon IKS MELDING OM VEDTAK Fra møte i REPRESENTANTSKAPET Sak 3:14 i Sør-Troms kommunerevisjon IKS den 4 april 2014 Okonomiplan 2015 —2018. Budsjett 2015. Enstemmig vedtak: I. Revisjonssjefens forslag til økonomiplan for 2015 —2018 vedtas. Revisjonssjefens forslag tilbudsjett for 2015 vedtas. Styret fastsetter nærmere fordeling av utgiftene. Evenskjer, 8 april 2014 inn oar Sørensen revisjonssjef Sør-Troms kommunerevisjon IKS Økonomiplan 2015 - 2018 R.2013 2014 2015 2016 2017 2018 DRIFTSUTGIFTER FINANSIERINGSUTG. Sum 2989 80 3069 3186 15 3201 3302 15 3317 3431 15 3446 3565 15 3580 3704 15 3719 DRIFTSINNTEKTER Stkepenger Kirken Diverse refusjoner Skånland kommune lbestad kommune Gratangen kommune Lavangen kommune Bardu kommune Salangen kommune Dyrøy kommune Bjarkøy kommune Finansinntekter Sum 91 20 559 318 276 257 697 442 284 81 44 3069 70 20 589 341 291 274 752 471 303 80 23 616 358 307 286 792 492 313 87 23 640 372 318 297 823 511 325 98 25 663 385 330 308 853 530 338 102 26 690 400 344 321 883 552 351 90 3201 50 3317 50 3446 50 3580 50 3719 Tall: 1000 kr Sør-Troms kommunerevisjon IKS BUDSJETT 2015 1 1100 Driftsutgifter/finansutgifter Driftsinntekter Sykepenger Kirken Diverse refusjoner Skånland kommune lbestad kommune Gratangen kommune Lavangen kommune Bardu kommune Salangen kommune Dyrøy kommune Bjarkøy kommune Finansinntekter Sum Tall: 1000 kr 2015 3317 2014 3201 R. 2013 3069 80 23 616 358 307 286 792 492 313 70 20 589 341 291 274 752 471 303 50 3317 90 3201 91 20 559 318 276 257 697 442 284 82 43 3069 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTE~T/ _ Dek n,' Næringsministeren Offentlige oppdragsgivere Vår ref Deres ref 14/2443-5 Dato 2..(a03.14 Gode offentlige anskaffelser Jeg har fått henvendelser fra næringslivet om svakheter ved praktiseringen av reglene om offentlige anskaffelser. Henvendelsene gjelder flere forhold som gjør konkurransevilkårene for små og mellomstore bedrifter vanskelige. Næringslivet peker på at mange innkjøpere stiller strengere krav til kvalifikasjoner og dokumentasjon enn det som er nødvendig i den enkelte anskaffelsen. Det er også mange som har tatt opp med meg at offentlige oppdragsgivere benytter seg av ubalanserte kontraktsvilkår —til ulempe for leverandørene. Jeg er opptatt av at det offentlige skal forvalte skattebetalernes penger på best mulig måte. Effektive offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Da er det viktig at vi sikrer bredest mulig deltakelse fra næringslivet i konkurranser om offentlige kontrakter. Hvordan du som oppdragsgiver innretter konkurransen, vil påvirke dette. For å få kunnskap om hvordan markedet fungerer og konsekvensen av ulike krav i offentlige anskaffelser, bør du gjennomføre jevnlige markedsundersøkelser og ha god dialog med leverandører og bransjeorganisasjoner. Kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav Som oppdragsgiver bør du ikke stille krav som gjør anskaffelsesprosessene mer ressurskrevende enn nødvendig, verken for deg selv eller for leverandørene. Kravene du stiller skal stå i forhold til kontraktens art, omfang og kompleksitet. Dette innebærer blant annet at du ikke skal stille strengere kvalifikasjonskrav eller kreve mer dokumentasjon enn nødvendig i den enkelte anskaffelsen. Det er opp til deg som oppdragsgiver å bestemme hvilke krav du skal stille til tekniske, faglige og økonomiske kvalifikasjoner, og hvordan disse skal dokumenteres. Hvis du stiller for strenge kvalifikasjonskrav, kan du utelukke viktige og konkurransedyktige leverandører fra konkurransen. Videre kan omfattende dokumentasjonskrav lett bli en uforholdsmessig stor byrde, særlig for mindre leverandører. Jeg vil også minne om at du som oppdragsgiver i en del tilfeller kan velge å kreve dokumentasjon i form av egenerklæringer. Postadresse: Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 8 Telefon: 22 24 90 90 Org. nr.: 912 660 680 Bruk av balansertekontrakter For å sikre at konkurranse om offentlige kontrakter skjer på best mulig måte er det viktig at de kontraktene du bruker inneholder balanserte vilkår. Jeg minner om at forskrift om offentlige anskaffelser sier at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. Når du bruker standardkontrakter er det også viktig for konkurransen at du ikke lager særvilkår eller tar forbehold som skaper ubalanse i forholdet mellom kontraktspartene. For eksempel kan vilkår om fastpris på råvaresensitive varer innebære en urimelig risikooverføring fra oppdragsgiver til leverandør. Hvis du som oppdragsgiver setter vilkår av denne typen, må leverandørene forsikre seg mot den økte risikoen. Denne økte kostnaden vil nødvendigvis reflekteres i tilbudet. Sagt på en annen måte: Ubalanserte kontrakter kan gi dyrere offentlige anskaffelser. I verste fall kan ubalanserte kontraktsvilkår føre til at leverandører går konkurs, fordi den offentlige oppdragsgiveren har overført en urimelig stor del av risikoen på leverandøren. Slike urimelige kontraktsbetingelser kan følgelig gi negative konsekvenser for næringslivet ved at det kan ødelegge underskogen av i utgangspunktet levedyktige bedrifter. Oppdelingav kontrakt Som offentlig oppdragsgiver er det du som vurderer hva virksomheten trenger å anskaffe og som bestemmer hvordan anskaffelsesprosessen skal organiseres og gjennomføres. Jeg synes i den forbindelse det er viktig å minne deg om handlingsrommet i anskaffelsesregelverket. Det er fullt mulig for deg som oppdragsgiver å legge til rette for at også mindre leverandører skal kunne levere tilbud. For eksempel kan du dele større kontrakter opp i mindre kontrakter, eller åpne opp for at leverandørene kan gi deltilbud. Dette kan gi økt konkurranse om oppdraget. Tilretteleggingfor effektiveanskaffelser For å effektivisere offentlige anskaffelser driver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) et omfattende arbeid for å heve kompetansen og veilede innkjøpere, virksomhetsledere og leverandører om offentlige anskaffelser. Jeg vil anbefale at du benytter deg av de tjenestene som Difi tilbyr. Difi skal også revidere Statens Standardavtaler og skal i dette arbeidet vurdere balansen i avtalene. Det pågår for tiden også et stort arbeid med å forenkle anskaffelsesregelverket, både gjennom Forenklingsutvalget som ser på den særnorske delen av regelverket, og gjennom departementets arbeid med å gjennomføre nye anskaffelsesdirektiver fra EU. Dette arbeidet er av stor betydning for å nå regjeringens mål om å fornye, forenkle og forbedre offentlig forvaltning til fordel for alle berørte aktører. Med hilsen Monica Mæland Side 2 Side 1 av 3 Deres dato Husbanken Deres referanse 08.01.2014 Retur: Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Vår dato Vår referanse 03.04.2014 2014/1328- 2 610/15321662 Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Bevilgning av startlån for videretildeling i 2014 !Ar. Husbanken har stor etterspørsel etter startlån. Dette medfører at vi må gjøre prioriteringer innenfor årets låneramme. Kommunen kan ikke påregne å få innvilget hele beløpet som det søkes om. Etterspørselen etter startlånet er større enn Husbankens avsatte ramme for startlån i 2014. På bakgrunn av dette reduseres omsøkt beløp noe. Husbanken bevilger Dyrøy kommune Kr 1.200.000,-. Kommunen oppfordres til å prioritere de mest vanskeligstilte husstander i tildeling av startlån. Ny forskrift om startlån gjøres gjeldende fra 1. april. Informasjon om dette finner du på Husbanken.no. Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fremgår av vedlagte simulerte betalingsplan. Lånet er gitt med flytende rente som annuitetslån med totalt 18 års løpetid hvorav 3 år er avdragsfrie. Hvis kommunen ønsker fastrente, må de ta kontakt med Husbanken etter at lånet er utbetalt, slik at vi kan sende tilleggsavtalen for fast rente. Når Husbanken mottar fastrenteavtalen i retur, vil rentevilkårene på lånet bli endret i henhold til avtalen. Utbetaling av lånet Lånet vil bli utbetalt når Husbanken har mottatt undertegnet låneavtale og bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak. Hvis kommunen er oppført i registeret for godkjenning og kontroll, må også Fylkesmannens godkjenning være mottatt før utbetaling. Dette i henhold til kommuneloven § 60 nr. 1 (bokstav a-d). Dokumentene sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 BODØ. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Iris Linchausen Tlf. 75 54 93 18 [email protected] Torvgata 2 815 33 370 6345.05.03624 [email protected] www.husbanken.no Org.nr. 942 114 184 ha Husbanken Vår dato 03.04.2014 Vår referanse 2014/1328 2 610/15321662 Side 2 av 3 Bevilgningen er gyldig i tre måneder fra bevilgningsdatoen. Dersom undertegnet låneavtale, bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak og eventuelt Fylkesmannens godkjenning ikke er mottatt i Husbanken innen tre måneder, vil retten til lånet falle bort. I særlige tilfelle kan det søkes om utsettelse innen fristens utløp. Regelverk Det forutsettes at midlene videretildeles i samsvar med forskrift (HB 7.A.10) og retningslinjer (HB 7.B.13) for startlån. Kommunen kan vedta utfyllende retningslinjer for hvordan ordningen praktiseres. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Dersom kommunen tar rentemargin og/eller gebyr, skal ikke disse overstige kommunens reelle kostnader. Rente- og avdragsvilkårene er regulert i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (HB 4.A.2) og utfyllende bestemmelser i retningslinjer om rente- og avdragsvilkår (HB 4.B.5). Vi gjør oppmerksom på presiseringene i retningslinjene for startlån punkt 9.3.1 som gjelder dekning av tap og pkt. 9.3.2 om avkastning på tapsfond. Rapportering og kontroll Kommunen skal rapportere om bruken av startlånet på følgende måte: Kommuner som bruker StartSak: Alle søknader som behandles i StartSak og som får status utbetalt eller avslag, blir automatisk rapportert til Husbanken. Kommuner som ikke bruker StartSak: Alle søknader som blir utbetalt eller avslått, skal ra orteres forlø ende som enkeltsaker i rapporteringsmodulen StartRap. Kommunen må sende inn årsrapportering for 2014 i StartRap i januar 2015. Det skal rapporteres på tap, tapsfond, rentepåslag og gebyrer. Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan iverksette kontroll med at midlene tildeles og forvaltes i henhold til retningslinjene. Dette i henhold til Statens bevilgningsreglement § 10. Vi ønsker kommunen lykke til med bruken av startlånet og det boligsosiale arbeidet. ha Husbanken Vår dato Vår referanse 03.04.2014 2014/1328 2 610/15321662 Side 3 av 3 Ta gjerne kontakt med vårt regionkontor dersom dere ønsker ytterligere informasjon. Vi viser også til våre nettsider www.husbanken.no Med hilsen HUSBANKEN th ørg4e;e:---) Lena is Avdelin s irekt r Vedlegg: Låneavtale Betalingsplan l<1 Iris Lincriausen Rådgiver Husbanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Saksnr.: 15321662 Utskriftsdato: 03.04.2014 Undertegnede Dyrøy kommune, org.nr. 864994032, erkjeimer å skylde Husbanken, org.nr. 942114184, kr 1 200 000 enmilliontohundretusenkroner. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Stortinget kan endre retningslinjene. Rentevilkår - nominell rente Flytende rente 2,485 % pr. år. - effektiv rente 2,508 % pr. år. Den oppgitte renten er gyldig fram til neste justering. Den flytende renten i Husbanken kan endres inntil seks ganger i året. Renten beregnes og forfaller til betaling etterskuddsvis. I beregning av effektiv rente inngår for tiden termingebyr. Effektiv rente beregnes i samsvar med Forskrift om låneavtaler. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet og/eller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Ved renteendringer reguleres terminbeløpet slik at avtalt løpetid opprettholdes. Renteendringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Renteendringer, som skjer før lånet er utbetalt, må låntaker selv holde seg orientert om på www.husbanken.no eller ved å kontakte Husbanken. Nedbetalingsvilkår Lånet gis som annuitetslån med avdragsfri periode på 3 år og en total løpetid på 18 år. Etter avtale med Husbanken kan nedbetalingsvilkårene eventuelt endres. Ytterligere opplysninger om nedbetaling av lånet framgår av vedlagte betalingsplan. Renter og avdrag betales uoppfordret innen forfallsdager som banken bestemmer. Lån med flytende rente kan til enhver tid innfris helt eller delvis uten at det påløper ekstra kostnader. Gebyrer Hver termin belastes med et gebyr. Gebyret er for tiden kr 30,-. Husbanken kan ensidig endre og innføre nye gebyrer når endringen er saklig begrunnet ut fra endringer i bankens kostnader eller i omlegging av bankens gebyrstruktur. Endringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Forsinket betaling Irmbetalinger anses først å være skjedd når beløpet er godskrevet Husbankens konto. Betales ikke renter og avdrag i rett tid, skal det fra forfall svares forsinkelsesrente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976. Låntakerens plikter Låntakeren forplikter seg til å oppfylle de vilkår som fremgår av bevilgningsbrev og låneavtale. Husbankens rett til å kreve full innfrielse Husbanken har rett til å kreve full innfrielse straks hvis låntaker vesentlig misligholder låneavtalen det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken som låntaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for Husbanken Dersom låntaker ikke straks betaler Husbankens kostnader, herunder gebyrer ved eventuell iimdrivelse av gjelden (purregebyr og lignende), kan banken belaste lånekontoen for utgiftene eller kreve utgiftene dekket på annen måte. Postadresse Postboks 1404 8002 BODØ post(&,husbanken.no Org.nr. 942 114 184 www.husbanken.no Utbetalingsfullmakt Husbanken har ugjenkallelig fullmakt til å utbetale lånet til kommunen på konto nr. 4796.07.00003. Aksept av lånevilkår Vedlagt betalingsplan er en del av låneavtalen. Undertegnede bekrefter å ha mottatt betalingsplan. Denne låneavtalen er utferdiget i to eksemplarer hvorav låntaker beholder det ene. Undertegnede aksepterer med dette vilkårene i denne avtalen. (Sted) (Stempel og underskrift av ordforer) (Dato) (Gjentas med blokkbokstaver) Dersom andre enn ordføreren undertegner avtalen, skal det legges ved dokumentasjon som viser at vedkommende kan forplikte kommunen. Ved retur av låneavtalen skal kommunen legge ved: Utskrift av kommunestyrets lånevedtak datert , Kopi av Fylkesmannens godkjenning datert , oppført i registeret om betinget godkjenning og kontroll. Vedlegg: Betalingsplan sak nr hvis kommunen i henhold til kommuneloven §60 nr. 1 er tPJI Husbanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Utskriftsdato: 03.04.2014 Saksnr.: 15321662 Undertegnede Dyrøy kommune, org.nr. 864994032, erkjenner å skylde Husbanken, org.nr. 942114184, kr 1 200 000 enmilliontohundretusenkroner. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Stortinget kan endre retningslinjene. Rentevilkår - nominell rente Flytende rente 2,485 % pr. år. - effektiv rente 2,508 % pr. år. Den oppgitte renten er gyldig fram til neste justering. Den flytende renten i Husbanken kan endres inntil seks ganger i året. Renten beregnes og forfaller til betaling etterskuddsvis. I beregning av effektiv rente inngår for tiden termingebyr. Effektiv rente beregnes i samsvar med Forskrift om låneavtaler. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet og/eller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Ved renteendringer reguleres terminbeløpet slik at avtalt løpetid opprettholdes. Renteendringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Renteendringer, som skjer før lånet er utbetalt, må låntaker selv holde seg orientert om på www.husbanken.no eller ved å kontakte Husbanken. Nedbetalingsvilkår Lånet gis som annuitetslån med avdragsfri periode på 3 år og en total løpetid på 18 år. Etter avtale med Husbanken kan nedbetalingsvilkårene eventuelt endres. Ytterligere opplysninger om nedbetaling av lånet framgår av vedlagte betalingsplan. Renter og avdrag betales uoppfordret innen forfallsdager som banken bestemmer. Lån med flytende rente kan til enhver tid innfris helt eller delvis uten at det påløper ekstra kostnader. Gebyrer Hver termin belastes med et gebyr. Gebyret er for tiden kr 30,-. Husbanken kan ensidig endre og innføre nye gebyrer når endringen er saklig begrunnet ut fra endringer i bankens kostnader eller i omlegging av bankens gebyrstruktur. Endringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Forsinket betaling Innbetalinger anses først å være skjedd når beløpet er godskrevet Husbankens konto. Betales ikke renter og avdrag i rett tid, skal det fra forfall svares forsinkelsesrente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976. Låntakerens plikter Låntakeren forplikter seg til å oppfylle de vilkår som fremgår av bevilgningsbrev og låneavtale. Husbankens rett til å kreve full innfrielse Husbanken har rett til å kreve full innfrielse straks hvis låntaker vesentlig misligholder låneavtalen det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken som låntaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for Husbanken Dersom låntaker ikke straks betaler Husbankens kostnader, herunder gebyrer ved eventuell inndrivelse av gjelden (purregebyr og lignende), kan banken belaste lånekontoen for utgiftene eller kreve utgiftene dekket på annen måte. Postadresse Postboks 1404 8002 BODØ post(&,husbanken.no Org.nr. 942 114 184 www.husbanken.no Utbetalingsfullmakt Husbanken har ugjenkallelig fullmakt til å utbetale lånet til kommunen på konto nr. 4796.07.00003. Aksept av lånevilkår Vedlagt betalingsplan er en del av låneavtalen. Undertegnede bekrefter å ha mottatt betalingsplan. Denne låneavtalen er utferdiget i to eksemplarer hvorav låntaker beholder det ene. Undertegnede aksepterer med dette vilkårene i denne avtalen. (Dato) (Sted) (Gjentas med blokkbokstaver) (Stempel og underskrift av ordfører) Dersom andre enn ordføreren kommunen. undertegner avtalen, skal det legges ved dokumentasjon Ved retur av låneavtalen skal kommunen legge ved: Utskrift av kommunestyrets lånevedtak datert Kopi av Fylkesmatmens godkjenning datert oppført i registeret om betinget godkjerming og kontroll. Vedlegg: Betalingsplan som viser at vedkommende kan forplikte sak nr , hvis kommunen i henhold til kommuneloven §60 nr. 1 er Dato: 03.04.2014 HNIL Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 Saksnr 15321662 7 9311 BRØSTADBOTN STARTLÅN Lånebeløp VIDEREUTLÅN - ANNUITETSLÅN - FLYT 1,200,000 i kr Løpetid i år Avdragsfri periode Terminer pr år i år 18 3 2 Effektiv rente i % Gebyr pr. termin i kr Totalkostnad Herav renter og gebyrer 2.508 30.00 1,537,777.49 337,777.49 For tiden er den flytende renten 2,485%. Fra 01.05.2014 er renten fastsatt til 2,485%. Denne betalingsplanen forutsetter uendret rente resten av lånets løpetid. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Betalingsplanen viser terminbeløp/årlige beløp for et lån som blir utbetalt inneværende måned. Endelig betalingsplan utstedes først ved utbetaling av lånet. Tabellen nedenfor viser hva som må betales i renter, gebyrer for hver termin i hele lånets løpetid. TERMIN/ÅR 01.11.2014 01.05.2015 01.11.2015 01.05.2016 01.11.2016 01.05.2017 01.11.2017 01.05.2018 01.11.2018 01.05.2019 01.11.2019 01.05.2020 01.11.2020 01.05.2021 01.11.2021 01.05.2022 01.11.2022 01.05.2023 01.11.2023 01.05.2024 RENTER/GEBYR 17,350 14,817 15,062 14,872 15,021 14,803 15,062 14,409 14,224 13,574 13,364 12,765 12,451 11,830 11,581 10,941 10,656 10,020 9,707 9,109 AVDRAG 0 0 0 0 0 0 33,133 33,786 33,971 34,621 34,830 35,407 35,744 36,386 36,614 37,253 37,539 38,175 38,487 39,070 avdrag og evt. Å BETALE RESTGJELD 17,350 14,817 15,062 14,872 15,021 14,803 48,195 48,195 48,195 48,195 48,194 48,172 48,195 48,216 48,195 48,194 48,195 48,195 48,194 48,179 1,200,000 1,200,000 1,200,000 1,200,000 1,200,000 1,200,000 1,166,867 1,133,081 1,099,110 1,064,489 1,029,659 994,252 958,508 922,122 885,508 848,255 810,716 772,541 734,054 694,984 SIDE 15321662 7 forts. ANNUITETSLAN TERMIN/AR RENTER/GEBYR 01.11.2024 01.05.2025 01.11.2025 01.05.2026 01.11.2026 01.05.2027 01.11.2027 01.05.2028 01.11.2028 01.05.2029 01.11.2029 01.05.2030 01.11.2030 01.05.2031 01.11.2031 01.05.2032 Lengden 6 til Besøk: 8,712 8,100 7,739 7,114 6,717 6,097 5,670 5,073 4,585 3,982 3,497 2,890 2,370 1,767 1,214 618 AVDRAG A BETALE 39,483 40,110 40,456 41,080 41,478 42,097 42,525 43,113 43,610 44,220 44,697 45,305 45,825 46,428 46,981 47,576 48,195 48,210 48,195 48,194 48,195 48,194 48,195 48,186 48,195 48,202 48,194 48,195 48,195 48,195 48,195 48,194 på første termin avhenger av utbetalingsdato 7 måneder. Renten beregnes etterskuddsvis. Av renter og avdrag forsinkelsesrente. Post: 2 Postboks 1404 8002 BODØ Torvgata 2 som ikke betales RESTGJELD 655,501 615,391 574,935 533,855 492,377 450,280 407,755 364,642 321,032 276,812 232,115 186,810 140,985 94,557 47,576 0 og vil variere i rett tid, betales fra det Kontonr: 6345 05 03594 Tlf: 81533370 Fax: 75549399 Org. nr: 942 114 184 [email protected] Fylkesmannen i Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Alf Bjerkås Telefon 77 64 21 09 Vår ref. 2014/801 - 2 Deres ref. Vår dato 31.03.2014 Deres dato 31.01.2014 Arkivkode 519 Salangen kommune Postboks 77 9355 Sjøvegan .=',1-1-? /7_ S ' K4. 'Ark kulle KOMMUNALE VETERINÆRTJENESTER Tilsagn om kr. 275 000,- i stimuleringstilskudd fOr2014 Fylkesmannen viser til Rundskriv 2013-18 fra Statens landbruksforvaltning om Tilskudd til kommunale veterinærtjenester, der Troms er tildelt kr. 1 521 413,- i stimuleringstilskudd for 2014. Vi har mottatt søknader fra kommuner og veterinærdistrikter på til sammen kr. 2 165 000,-. På grunnlag av rapportering fra kommuner og veterinærdistrikter for 2013, synes midlene brukt i samsvar med tildelingen. Imidlertid ser vi at tilskuddene ikke strekker til i forhold til behov og rapportert forbruk, noe som betyr at distriktene må søke etter optimale samarbeidsløsninger. Fylkesmannen i Troms har delvis imøtekommet søknaden og innvilget stimuleringstilskudd som driftsstøtte til veterinærsamarbeidet i kommunene Salangen, lbestad, Lavangen, Bardu og Dyrøy. Kr. 275 000 - utbetales til Salangen kommune, org.nr. 961 416 388, og kto.nr. 7878.06.50752. Stimuleringstilskuddet kan ikke benyttes til å dekke kostnader til klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, da disse dekkes av vakttilskuddet. For øvrig gis kommunene frihet til å være kreativ i forhold til ulike tiltak for å sikre en best mulig fungerende veterinærtjeneste. Fylkesmannen forutsetter at midlene blir brukt på tiltak som direkte eller indirekte ivaretar veterinærtjenesten i hele distriktet. Bruk av midlene skal dokumenteres og rapporteres til Fylkesmannen i Troms innen 31.01.2015. Tildeling av tilskudd til kommunene er ikke å anse som enkeltvedtak, og kommunene har derfor ikke klageadgang etter forvaltningsloven. Med hilsen Berit Nergård Nyre landbruksdirektør Alf Bjerkås avdelingsingeniør Kopi til landbruksforvaltningen: Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00 Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling Landbruksavdelingen [email protected] www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 2 Lavangen kommune/Loabåga suohkan lbestad kommune Dyrøy kommune Bardu kommune Hanne Britt Haugan Nessveien 7 Dyrøytunet 1 Postboks 401 her 9357 9450 9311 9365 Tennevoll Hamnvik Brøstadbotn Bardu Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkesmannen i Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell Telefon 77 64 20 57 Vår dato 25.03.2014 Deres dato 18.02.2014 Vår ref. 2014/1944 - 2 Deres ref. Arkivkode 620 Saksnr. Sørreisa kommune v/ rådmann Dok.nr,: Lopeer.: 9310 SØRREISA 2 8 MAR2014 Kepi Ark. kode P. Tilskudd til kommunalt barnevern 2014 Ark. k• Vi viser til søknad i 2011 fra Sørreisa kommune, hvor det i henhold til Rundskriv Q-3112010 Retningslinjerfor satsing på kommunalt barnevern 2011 ble innvilget midler til 0,5 stilling til Dyrøy og Sørreisa barneverntjeneste. Stillingen ble videreført i 2012, jf. brev fra Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet til landets fylkesmenn av 03.11.11. I tillegg ble det gitt midler til ytterligere 0,5 stilling for 2012. Videre ble stillingen videreført i 2013, jf. rundskriv Q-31/2012, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av 08.02.13. I 2013 ble kommunen innvilget ytterligere 1 stilling til styrking av barneverntjenesten på tiltaksområdet, jf. vårt brev av 22.03.13. I følge rundskriv Q-31/2014, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av 06.03.14, videreføres 2 stillinger i 2014. Tilskuddet har helårsvirkning i 2014 og utgjør kr 1 318 300. Kommunen søkte 18.02.14 oni ytterligere midler til 0,6 stilling for styrking av Dyrøy og Sørreisa barneverntjeneste. Fylkesmannen skal for 2014 fordele 4,9 nye stillingshjemler etter søknad fra fylkets kommuner. Fylkesmannen i Troms har mottatt søknader fra 9 kommuner, og samlet søknadsbeløp for innsendte søknader har oversteget budsjettet for tilskuddsordningen. Etter en helhetlig vurdering har Fylkesmannen kommet til at vi ikke kan prioritere Sørreisa kommune sin søknad om midler til ytterligere 0,6 stilling i 2014. Vi har her sett hen til at barneverntjenesten i Dyrøy og Sørreisa i perioden 2011-2013 er blitt styrket med 2 stillinger gjennom satsingen på kommunalt barnevern. Vi har videre lagt til grunn vår kjennskap til kommunens barneverntjeneste, herunder kommunes egne rapporteringer til Fylkesmannen og Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. Fylkesmannen i Troms gir med dette et tilskudd på kr 1 318 300 til 2 stillinger til styrking av det kommunale barnevernet i Dyrøy og Sørreisa barneverntjeneste i 2014. Vilkår Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 1 saksbehandlerstilling slik det fremgår av kommunes tidligere søknader, og 1 stilling knyttet til gjennomføring av tiltak slik det fremgår av kommunens søknad fra 2013. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00 Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling Oppvekst- og utdanningsavdelinge n [email protected] www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 2 Fylkesmannen vil understreke at målsettingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene, og Fylkesmannen forventer at styrkingen vil gi seg positive utslag fremover hva gjelder saksbehandlingsfrister og oppfølging av barn i hjelpetiltak og fosterhjem, samt styrking av gjennomføring av tiltak. Utbetalingog kravtil bekreftelse Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson snarest må oppgis til fylkesmannen. Kontrollav tilskuddsmottakereog dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. § 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen § 12, 2. ledd. Rapportering Kommunen skal sende inn en enkel regnskapsrapport innen 1. februar 2015. Det må fremgå av rapporten at midlene er benyttet til formålet de er gitt til, samt en regnskapsutskrift som dokumenterer dette. Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til fylkesmannen etter kravene oppført i Q-3112014 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet. Med hilsen Vibeke Gjendemsjø fung. utdanningsdirektør Eva Angell fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse Kopi til: Sørreisa kommune v/ barneverntjenesten Dyrøy kommune v/ rådmann Dyrøytunet 1 9310 9311 SØRREISA BRØSTADBOTN Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Page 1 of 3 Hei Viser til tidligere tilbud og samtale den 29.4.2014. Dyrøy kommune ved rådmannen bekrefter med denne e-posten at deres tilbud om å vaske midlertid for perioden 19.5.2014 – 16.6.2014 aksepteres, jf vedlagte tilbud. Denne e-posten refereres formannskapet i møte 8.5.2014. Vi ser fram til samarbeidet. Med hilsen Ørjan Higraff Fra: Frode Lund-Hansen [mailto:[email protected]] Sendt: 29. april 2014 09:35 Til: Ørjan Higraff Kopi: Torhild Skollevoll; Ann-Eva Hanssen; Ole V. Richardsen Emne: VS: Tilbud på vaskeritjenster fra MITRA Hei igjen Jeg viser til samtale i dag, og bekrefter at Mitra AS ønsker å avhjelpe Dyrøy kommunes vaskeribehov iht tidligere forespørsel for perioden 19.05.2014 – 16.06.2014 Av formalhensyn ber jeg om din skriftlige aksept for vårt tilbud, og for angitte periode – etter min mening burde en enkel epost holde for formålet. Pleie- og omsorgsleder Tove Utmo er nettopp informert av undertegnede, og vår avdelingsleder Torhild Skollevoll er bedt om å sette seg i forbindelse med henne så snart hun selv er tilbake fra ferie, dvs 12.05.2014. Frode Lund-Hansen Direktør Hovednummer: +47 77 85 05 36 Direkte : +47 90 61 18 10 Inspirasjon til mestring, glede og vekst! Besøk gjerne vår hjemmeside og nettbutikk på www.mitras.no – følg oss også på facebook Sertifisert iht kvalitetsstandard file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\66461_FIX.HTML 30.04.2014 Page 2 of 3 Før du skriver ut denne e-posten, vurder om det er nødvendig Fra: Torhild Skollevoll Sendt: 13. januar 2014 14:08 Til: Ørjan Higraff Kopi: Frode Lund-Hansen; Ole V. Richardsen Emne: SV: Tilbud på vaskeritjenster fra MITRA Hei igjen Viser til tidligere kontakt. Vedlagt følger tilbud fra Mitra AS vedr. vask av tøy som etterspurt. Med vennlig hilsen Torhild Skollevoll direktør Fra: Ørjan Higraff [mailto:[email protected]] Sendt: 7. januar 2014 10:36 Til: Torhild Skollevoll Kopi: Frank Moldvik; Tove Utmo; Randi Lillegård; Elin A Meleng Blomseth; Geir Fjellberg; Viktor K Olsen; Dyrøy kommune postmottak Emne: Tilbud på vaskeritjenster fra MITRA Hei Dyrøy Vekst gikk konkurs november 2013. Konkursbehandlingen går fram til våren 2014. Kommunens vaskeritjeneste (Dyrøy omsorgstjeneste) ble ivaretatt av Dyrøy Vekst i eget bygg Grønnhuset på Bergan, jf egen avtale. Med bakgrunn i konkursen har Dyrøy kommune fått leid lokalene av bostyret inntil videre for å utføre vaskeridriften. En ansatt og en bruker ivaretar nå denne tjenesten. Transport ivaretas av sjåfør fra tidligere Dyrøy Vekst og bil/medarbeider fra enhet teknisk (utearbeider). Ut i fra å ha vurdert denne kommunale ordningen nøye, både i forhold til forutsigbarhet, usikkerhet og daglig drift, ønsker rådmannen å få vurdert andre midlertidige løsninger. I den forbindelse tar jeg derfor kontakt med MITRA for å få et tilbud om KJØP av vaskeritjenester hos dere. Dette vil være en midlertidig løsning som iverksettes snarest mulig, og som vil gjelde fram til vi får etablert en permanent løsning når det gjelder vaskeritjenester. Det må inngås egen avtale. Rådmannen ber om at dere vurderer dette snarest mulig, og kommer med et skriftlig tilbud innen utgangen av januar 2014. For nærmere kontakt kan rådmannen eller næringskonsulent kontaktes. Denne henvendelsen post registreres, og ref. formannskapet i første møte. Med hilsen Ørjan Higraff Rådmann Dyrøy kommune file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\66461_FIX.HTML 30.04.2014 Page 3 of 3 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\66461_FIX.HTML 30.04.2014 Etterkalkyle selvkost SELVKOSTKALKYLE HUSHOLDNING 2013 A. B. C. D. E. Direkte driftskostnader Henførbare driftskostnader Kalkulatoriske rentekostnader Kalkulatoriske avskrivinger Andre inntekter og kostnader, tap avgang anleggsmidler 26 728 294 3 465 312 1 577 616 4 382 754 21 079 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D+E) 36 175 054 G. Gebyr inntekter 38 143 115 H. Årets selvkostresultat (G-F) 1 968 061 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 1 968 061 K. Kontrollsum (H-I+J) L. Saldo selvkostfond per 1.1 rapporteringsåret M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller N. Saldo selvkostfond per 31.12 i rapporteringsåret (L+M+I-J) 0 -180 418 26 583 1 814 226 Etterkalkyle selvkost Etterkalkyle selvkost SELVKOSTKALKYLE SLAM 2013 A. Direkte driftskostnader B. Henførbare driftskostnader C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivinger E Andre inntekter og kostnader 2 313 326 192 517 101 071 382 468 1 171 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D+E) 2 990 554 G. Gebyr inntekter 2 786 413 H. Årets selvkostresultat (G-F) I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K. Kontrollsum (H-I+J) L. Saldo selvkostfond per 1.1 rapporteringsåret M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller N. Saldo selvkostfond per 31.12 i rapporteringsåret (L+M+I-J) -204 141 204 141 0 -193 025 -6 434 -403 600 Resu ltatreg nskap 31.12.13 Konsernet Note Morselskapet 2 013 2 012 2 013 2 012 85 714 621 79 859 614 74 866 482 70 208 092 348 596 365 351 106 260 99 217 86 063 217 80 224 965 74 972 742 70 307 309 18 282 202 16 191 136 22 513 929 20 147 541 5,8 28 778 968 28 273 154 23 947 249 24 430 208 Avskrivningpå varige driftsmidler 1 10 481 621 10 545 212 8 712 871 9 178 741 Annendriftskostnad 5 19 606 727 19 264 217 13 540 057 13 612 412 Sumdriftskostnader 77 149 518 74 273 719 68 714 106 67 368 902 DRIFTSRESULTAT 8 913 699 5 951 246 6 258 636 2 938 407 DRIFTSINNTEKTER OGDRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annendriftsinntekt Sumdriftsinntekter 10 Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Resu ltatr egnskap 31.12.13 Konsernet Note Morselskapet 2 013 2 012 2 013 2 012 FINANSINNTEKTER OGFINANSKOSTNADER Finansinntekter Annenrenteinntekt 337 106 356 014 249 894 273 231 Annenfinansinntekt 8 342 17 093 8 342 17 093 Sumfinansinntekter 345 448 373 107 258 236 290 324 3 100 627 3 183 356 2 869 650 2 972 938 Finanskostnader Annenrentekostnad Annenfinanskostnad 52 423 38 424 52 423 28 498 Sumfinanskostnader 3 153 050 3 221 780 2 922 073 3 001 436 -2 807 602 -2 848 673 -2 663 837 -2 711 112 6 106 097 3 102 573 3 594 799 227 295 NETTOFINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØRSKATTEKOSTNAD Skattekostnadpå ordinært resultat 690 095 810 294 0 0 5 416 002 2 292 279 3 594 799 227 295 Ekstraordinæreinntekter 0 0 0 0 RESULTAT EKSTRAORDINÆREPOSTER 0 0 0 0 5 416 002 2 292 279 3 594 799 227 295 ORDINÆRT RESULTAT 7 EKSTRAORDINÆREPOSTER ÅRSRESULTAT Utviklingstall Avfall mottatt anlegg/gjenv.fraks. Balanse 31.12.13 Balanse - grafisk Balanse 31.12.2013 Balanse 31.12.2013 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrøm fra operasjonelleaktiviteter Resultatfør skattekostnad Periodensbetalte skatt Gevinst/tapvedsalg av anleggsmidler Ordinæreavskrivninger Nedskrivninganleggsmidler Endringi kundefordringer Endringi leverandørgjeld Endringi fordringer på eiere Enringi pensjonsavsettinger Endringi andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelleaktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalingervedsalg av varigedriftsmidler Utbetalingervedkjøp av varigedriftsmidler Innbetalingervedsalg av aksjer og andeleri andre foretak Utbetalingervedkjøp av aksjer og andeler Innbetalingervedsalg av andre investeringer Utbetalingervedkjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalingervedopptak av ny langsiktig gjeld Innbetaling av egenkapitalog overkursfond Utbetalingervednedbetalingav langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter ogkontantekvivalenter Beholdningav kontanterog kontantekvivalenterpr 01.01. Beholdningavkontanter og kontantekvivalenterpr 31.12. Kontanter og bankinnskuddper 31.12 Konsernet I år 6 106 097 -661 636 -40 000 10 481 621 0 -2 916 269 172 840 1 345 660 306 007 -2 156 400 12 637 920 I fjor 3 102 571 -239 291 -3 050 715 10 545 212 Morselskapet I år 3 594 799 -19 500 8 712 871 I fjor 227 295 0 -2 868 215 9 178 741 1 880 260 -1 241 235 -1 345 660 120 809 21 524 9 793 475 -1 165 583 -545 990 1 345 660 249 127 -2 249 470 9 921 914 1 915 707 -2 520 724 -1 345 660 19 908 -263 525 4 343 527 40 000 -9 056 089 0 0 0 -97 857 -9 113 946 4 863 433 -6 329 783 19 500 -5 852 534 3 403 433 -2 979 292 0 0 -3 000 000 -69 194 -1 535 544 -79 892 -8 912 926 -64 538 359 603 5 010 000 0 -10 652 808 -5 642 808 2 500 000 1 345 660 -10 466 487 -6 620 827 3 500 000 -8 995 479 -5 495 479 2 500 000 1 345 660 -9 075 951 -5 230 291 -2 118 834 10 778 638 8 659 804 1 637 104 9 141 534 10 778 638 -4 486 491 6 963 904 2 477 413 -527 161 7 491 065 6 963 904 8 659 804 10 778 638 2 477 413 6 963 904 Page 1 of 1 Tusen takk for bidraget. Med vennlig hilsen Bente Grøtte Personalrådgiver --------------------------------------------------Gamvik kommune tlf. 784 96 320 mob. 952 09 962 E-post: [email protected] Adresse: Postboks 174 9770 Mehamn Sentralbord: 78 49 63 00 http://www.visbrosjyre.no/gamvik-kommune/MailView/ Fra: Dyrøy kommune postmottak [mailto:[email protected]] Sendt: 10. april 2014 12:58 Til: Bente Grøtte Emne: file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\66094_FIX.HTML 14.04.2014 Sakertilbehandling Sakertilbehandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2012/66 Saksbehandler: Kine Svendsen Dato: 08.04.2014 Saksframlegg Diverse tilskudd - formannskapets post Utvalg Formannskapet Utvalgssak 32/14 Møtedato 08.05.2014 Vedlegg 1 Søknad om støtte til Menighetsbladet i Dyrøy 2 Søknad om støtte til Nordområdekonferansen 25. - 27. april 3 Søknad om støtte til Musikkprosjekt “ARY MORAIS” 4 Søknad om støtte til Regionalt utviklingstiltak prosjektet "Trad opplevelser i Midt-Troms" Saksopplysninger Som orientert om i tidligere saker til formannskapet, mottar kommunen gjennom året en rekke søknader om støtte pr. telefon eller pr. brev. I forståelse med formannskapet avslår rådmannen de fleste søknader. Søknader med direkte relevans for vår kommune, region, og i noen tilfeller søknader fra nasjonale organisasjoner legges fram for politisk behandling. Administrasjonens vurdering Til dette formannskapsmøtet legges det frem 4 søknader til behandling: 1. Søknad fra Dyrøy menighet: Søker om støtte til Menighetsbladet i Dyrøy for 2014. Det søkes om kr. 7.500,-. 2. Søknad fra Natur og Ungdom: Søker om støttet til gjennomføring av Nordområdekonferansen 25. – 27. april. Det søkes om kr. 10.000,-. 3. Søknad fra Ary Morais: Søker om støtte til Musikkprosjekt “ARY MORAIS”, for å realisere produksjon av mitt tredje plateutgivelse “Sonho Caboverdiano”, med egne melodier og tekster. Det søkes med et åpent beløp. 4. Søknad fra Midt-Troms Museum: Søker om støtte til regionalt utviklingstiltak – Trad opplevelser i Midt-Troms. Det søkes om kr. 50.000,-. Saken legges frem uten forslag. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann DEN NORSKE KIRKE SOKNEPRESTEN I DYRØY Brostadbotn 31 . mars 2014 , 12,(Dyrøy Kommune v/rådmannen Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Dyrøy menighet v/ Soknepresten SØKNAD OM SMTIT »ik 2014 K)p : [ A, k TIL MEVIGHE7SRLADET I DYRØY Dyrov menighet har gjennom flere årtier hatt sitt informasjonsorgan, menighetsbladet. Tdiligere var det et fellesprosjekt med Sorreisa menighet, men for 4 år siden valgte man å gå hver sin vei. Med utsendelse og bekostninger på trvkk og porto selv, når vi ca. 700 husstander, samt også 80 privatpersoner og offentlige instanser, bosatte utenfor kommunen. Vi tror at menighetsbladet fortsatt er viktig, selv om vi når folk gjennom nve medier som hjemmeside (www.dvrovkirken.net) og på Facebook (DyroyMenighet). Ikke minst er et medlemsblad viktig siden kommunen har mange eldre, og disse er innenfor vår leserkrets. Nå er det kostbart å drifte et medlemsblad, med tanke på utfgifter til ikke minst trykking, samt porto etc. Vi er i vår virksomhet takknemlig for og avhengig av gaver fra publikum for å kunne i alle fall gi ut 3 nummer av menighetsbladet per år. I denne forbindelse onsker vi i Dvroy menighet derfor å soke om stotte til medlemsbladet 2014 på 7500,- NOK. Soknepresten for i Dyrov Adresse: Postboks 23, 9316 Brostadbotn Telefon/ Telefax: 77 18 83 28 / 77 18 82 91 Mo bikelefon: 4157436:' E post: Thor-arnc.ervikg.dnett.no - Søknad om arrangementsstøtte Nordområdekonferansen Natur og Ungdom søker med dette om 10.000 kroner fra kommunen til gjennomføring av Nordområdekonferansen, der ungdommer fra hele Nord-Norge samles for å lære om og diskutere miljø- og utviklingsutfordringer i nordområdene. I tillegg skal konferansen vise fram de unike mulighetene som finnes i regionen for fornybar næringsutvikling og bærekraftige arbeidsplasser. Søker Natur og Ungdom v/ nestleder Ingrid Skjoldvær Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Telefon: 977 02 181 / 22 32 74 00 E-post: [email protected] Nettside: www.nu.no Organisasjonsnummer: NO 970 261 451 MVA Bankkonto: 5010 05 05492 Søknadssum: 10.000, men alle beløp er velkomne. Om Natur og Ungdom Natur og Ungdom (NU) er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom. Med sine 7000 medlemmer i alderen 13 - 25 år fordelt på 70 lokallag over hele landet er Natur og Ungdom med på å sette dagsorden i miljødebatten og å gi ungdom et meningsfylt og viktig fritidstilbud. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber både med lokale miljøproblemer, men også med nasjonale og globale miljøutfordringer. Natur og Ungdom har aktive lokal- og fylkeslag i alle de tre nordligste fylkene. Prosjektet Nordområdesatsing debatteres blant politikere, og i mediebildet i dag. I denne debatten er motsetningen mellom de som mener olje- og gassutvinning vil være viktig for utviklingen i nord, og de som mener at ressursgrunnlaget i nord tilsier at man kan skape en god og bærekraftig utvikling basert på grønne, fornybare næringer. På bakgrunn av dette skal vi arrangere en Nordområdekonferanse i Tromsø 25.-27. april for nordnorsk ungdom. Temaet for konferansen vil være hvordan man kan skape en grønn og bærekraftig nordområdesatsing. Programmet vil gi deltagerne mer kunnskap om oljeboring i Arktis, vi vil lære mer om iskanten, og definisjonen av denne, potensiale i nord til fiskerinæringen, fornybar energi og turisme/ økoturisme. Videre skal vi arrangere en debatt hvor blant annet Helga Pedersen (Ap), Ingeborg Steinholt (R), Norsk Olje og Gass og NU-leder, Arnstein Vestre skal sitte. Vi mener det er viktig å la både meningsfeller, men også meningsmotstandere få uttrykke seg. På den måten overlater vi det til konferansens deltagere og selv å gjøre seg opp en mening om hvilke retning Nordområdesatsingen burde ta. I løpet av konferansen skal vi også arrangere en aksjon, for å rette fokus mot behovet for en grønn, bærekraftig Nordområdesatsing. ! "! Det er et mål for oss å komme i dialog med mange ulike aktører, for å kunne utveksle erfaringer, kunnskap, ideer og tanker. Vi har invitert både egne medlemmer, ungdomspolitikere i nord til og andre ungdommer og studenter til å delta. Vi håper at Nordområdekonferansen kan være med på å plante et frø hos mange av deltagerne om at en framtid i nord, ved studier og jobb, er noe som byr på et hav av muligheter. Målgruppe for prosjektet Hovedmålgruppen for konferansen er engasjert ungdom fra Nordland, Troms og Finnmark i alderen 13 – 25 år. Vi har et mål om rundt 80 deltakere. Konferanseprogrammet vil være særlig rettet mot denne målgruppen, men også åpent for andre interesserte. Mål for Nordområdekonferansen er: • Kunnskapsbygging blant folk flest og ungdom spesielt • Styrke egne lokallag og sikre økt lokal aktivitet blant ungdom i regionen • Spre engasjement rundt Nordområdesatsingen • Utveksle erfaringer og kunnskap med nye aktører • Gi ungdom kunnskap om utdanning og arbeidsplasser innen for fornybare næringer i nord Finansiering For å skaffe til veie tilstrekkelig midler til å arrangere konferansen i det omfang vi ønsker har det fra starten vært viktig for oss å drive et godt og omfattende søknadsarbeid. Vi har inne søknader til blant annet Nordland, Troms og Finnmark Fylkeskommune, Barentssekretariatet og diverse kraftselskaper i nord. Natur og Ungdom er en organisasjon basert på frivillig arbeid. Prosjektene våre er derfor veldig kostnadseffektive, da utgiftene ikke går til lønnskostnader, men til direkte utgifter, samt kontorutgifter. Det at alle våre lokallag, fylkeslag og sentralstyre legger inn sin innsats i organisasjonen på grunn av engasjement, og ikke lønnsmidler, betyr også at arbeidsinnsatsen er høy. Se budsjett nederst. Dersom det er noen spørsmål er det bare å ta kontakt! Med vennlig hilsen Ingrid Skjoldvær, nestleder i Natur og Ungdom ! #! !"#$%"&'( &'$%'!(##()*+#'#! &'$%'!12#34()3! &'$%'!7#28%! &'$%'!;$))8(#,! &'$%'!=>?3')>! &'$%'!&?%%4()3! @'$'!(A!%,24'! C(>! D?%%E$44'>>'#!$!7#28%+! @'$'!!(A!42,(4'! &'$%'!F2#'3#(*%G243'#'! H,>$A$>'>I%2%$(4>! @'$'E$4! J$A'#%'! )*+( ! 122"&,"&'( D(#)'K!2*!?)*328%#L3! C$4M+8$44$2)')! N288?)'#! O)'#*$%'4%,(P'#! =>?3$'F2#E?)3'>!1(>?#!2*!C$4M+! J'4>(,'#(A*$F>!Q$,,'K8'34'88'#R! D(#')>%%',#'>(#$(>'>! ! ! ! )*+( 3&4*5"6"( ! ! !"#$%!! !"##$%&'() !,#!-.!./.0..!! *)+),)-&.) !,#!55!6..0..!! ,/)-&.) !,#!9!:..0..!! ,,)-&.) !,#!-<!/..0..!! 0)-&.) !,#!-.!6..0..!! 12)-&.) !,#!-:!...0..!! /)-&.) !,#!B!...0..!! !,#!<B!...0..!! ) !,#!B!6..0..!! ) !,#!:!...0..!! ) !,#!6!...0..!! ) !,#!-.!...0..!! ) !,#!<!...0..!! ) !,#!<!...0..!! ) (,'(-.-(../0//(( ) ) ) !,#!-.!...0..!! ) !,#!6!...0..!! ) !,#!B.!...0..!! ) !,#!-<!...0..!! ) ) !,#!B!./.0..!! 3&456$-&7&&$) !,#!9!/..0..!! *88)9),:) !,#!9.!...0..!! ) (,'(-.-(../0//(( ) (,'(7((((! ( $! Page 1 of 1 Kjære sponsor! Oslo, 20.04.14 SØKNAD OM SPONSORSTØTTE TIL MUSIKKPROSJEKT “ARY MORAIS” Jeg henvender jeg meg til dere i håp om å kunne få realisert produksjon av mitt tredje plata "Sonho Caboverdiano", med egne melodier og tekster. Vedlagt ligger søknad, budsjett, CV og demo. Med vennlig hilsen, Ary Morais http://arymorais.com https://myspace.com/arymorais [email protected] +47 97726823 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\66177_FIX.HTML 22.04.2014 Ary Morais / CV Ary Morais er født 21 oktober 1974 i Estancia de Baixo, Boavista Kapp Verde og vokste opp i et musikalsk hjem i St.Vicente. Han begynte å synge fra 15 årsalderen og å spille gitar da han var 16. I St.Vicente, før han emigrerte til Norge i 1995, deltok han i flere kulturelle aktiviteter, blant annet i det tidligere RTC-programmet "Stars of the Night". I 1995 flyttet han til Norge og ga ut sin første plate "Ka bo bayembora" i 1999. I 2004 startet han "Cosa d/Terra" en kappverdisk musikkgruppe i Oslo som endret navn til Ary Morais & Band da hans andre plate "Abraço Tradicional" ble utgitt i slutten av 2008. Etter at Ary Morais utga albummet Abraço Tradicional, har han vært svært aktiv og markert seg gjennom konserter, workshops og kulturutveksling - både i Norge, Afrika, Europa og USA. Ettersom at Ary Morais selv har opphav fra Kapp Verde, og ettersom at bandmedlemmene er musikere fra både Kapp Verde, Norge og Brasil, er det ikke vanskelig å forestille seg at de er den rette gruppen til å formidle verdensmusikken. Tonene har gjort Morais til en populær artist innen genren, og har sikret ham spillejobber på mange internasjonale scener de siste 9 årene og han har spilt blant annet i Oslo World Music Festival 2009, Internasjonalt Marked i Arendal 2009, Sensommer Festival Oslo 2009 og 2012, Konserter i Europa 2008, 2009, 2010, 2011, 2013, Planeta Festival i Gøteborg 2009, World Beats i Norge i 2008 og 2010, Urkult Festival i Sverige 2010, Turne i Danmark 2010, 2012, Turne i Norge 2011, 2012; 2013 "Varme Vibber fra Kapp verde", Konserter i USA 2011, 2012, Konserter i Afrika, Kapp Verde 2010, 2011; 2013, Zanzibar 2012, Zimbabwe 2012 og Ghana 2012. Ary Morais https://myspace.com/arymorais http://musicnorway.no/artist/ary-morais/ [email protected] +47 97726823 SØKNAD OM SPONSORSTØTTE TIL MUSIKKPROSJEKT “ARY MORAIS” Kjære sponsor! Oslo, 18.04.2014 Jeg henvender meg til dere her, i håp om å kunne få økonomisk støtte for å realisere produksjon av mitt tredje plate "Sonho Caboverdiano", med egne melodier og tekster. Jeg er en musiker som bor og har mitt virke i Norge og jeg satser hardt på å utvikle meg kunstnerisk slik at en dag jeg kan leve av mitt virke som verdensmusiker. Jeg søker derfor om støtte til å arbeide med musikkprosjekt for videreutvikling av min musikalske karriere. Sjangermessig er det snakk om verdensmusikk med inspirasjoner fra kappverdisk tradisjonell musikk. I tillegg har jeg knyttet til prosjektet diverse gjestemusikere fra Oslo regionen for at resultatet skal bli så bra som mulig, og naturlig nok mange utgifter. Tidligere har jeg gitt ut to plater på egenhånd så langt i min karriere, «Ka bo bayembora» i 1999 og «Abraco Tradicional» i 2008. Jeg kombinerer tradisjonelle musikkstiler fra mitt hjemland og gir dem min egen moderne vri - en musikk full av tropisk varme og glede. Erfaringene fra disse vellykkede platene, har ført til at jeg nå i ca. tre år har jobbet hardt med forberedelsene til mitt tredje album som er preget av akustisk og tradisjonelle sanger som jeg selv har skrevet og komponert. Plata er nå ferdig innspilt men jeg trenger fortsatt støtte til produksjon. Dette omfatter miksing, mastering, cover og trykking av CDer. Å spille inn en plate med bra kvalitet og gi den ut er en kostbar affære og stor økonomisk risiko for en enkeltperson. Derfor er denne CD-produksjonen helt avhengig av støtte for å kunne bli utgitt og ta med hele verden på en vakker og inspirerende reise.En reise om håp, åpenbaring,og total selvrealisering.Miksing skal skje i Urban Studio i Oslomensmasteringog trykking er planlagtgjort hosDicentiaNorwayAS. Jeger medlemav komponistorganisajonen TONO, og rettigheterer ivaretattbåde til tekstforfatter og til komponist,dersomsangeneblir benyttetoffentlig, eller spilt i radiostasjoner.Jeghar også en avtale med Etnisk Musikklubb i Kongsbergsom er veldig interessertå distribuere den kommeneplatebådei Norgeog internasjonalt. Derfor tillater jeg meg å søke om økonomiskstøtte fra deretil prosjektet.Hvis det er ønskelig, kan jeg tilby kulturelle innslag til møter, konferanser,en konsert etc som gjenytelse for økonomiskstøtte. En eventuellstøtte vil bli offentliggjort og hjelpenvil bli takketfor. Økonomiskebidragkansettesinn på konto: 60451125012 v/Ary Morais Haugerudhagan 10 0673Oslo Jegserfrem til ensnarligog velvillig behandlingav dennesøknaden. Med vennlighilsen Ary Morais http://arymorais.com https://myspace.com/arymorais [email protected] +47 97726823 BUDSJETT: ______________________________________________________________________________ Inntekter ______________________________________________________________________________ Estimert salg av plata 48000 Forventede sponsormidler/tilskudd. 50000 Støtte fra Halden kommune 5000* Støtte fra Frifond 6000* Egenfinansiering 59000 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Sum 168000 * Innvilget støtte fra Halden kommune og Frifond. ______________________________________________________________________________ Utgifter ______________________________________________________________________________ Innspilling 12 dager a kr 5000 60000 Honorar til musiker 48000 Miksing og mastring 20000 Trykking av CD (1000STK) 24000 Promomateriell 16000 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Sum 168000 udt-TrowtsM use Brilsfjord BctrcItt Bertj Dtirou LenvIkMdseft Sorretsa Torskeil Trailou 8APR2014 Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Bardufoss 22.04.2014 SØKNAD OM STØTTETIL REGIONALT UTVIKLINGSTILTAK: Kr 50.000 TIL PROSJEKTET«TRAD OPPLEVELSERI MIDT-TROMS» PROSJEKTANSVARLIG: Midt-Troms Museum PROSJEKTDELTAKERE: Lokale reiselivsbedrifter, Næringsorganisasjoner, Enkeltpersoner PROSJEKTNAVN: Lokale kulturaktører, Kulturorganisasjoner, Kommuner i Midt-Troms Offentlige aktører, med interesse for feltet TRAD opplevelser i Midt-Troms HOVEDMÅL: Å etablere og gjennomføre markedsføring et forpliktende og salg av kulturelle samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, produkter og opplevelser i og fra Midt-Troms. DELMÅL: Økt samarbeid, - Økt kompetanse, - Økt innovasjon, - Økt lønnsomhet. STRATEGI: Regional park som prosessdrevet innovasjonsprosjekt ressurser, kompetanse, med utgangspunkt i deltakernes egne ressurser og behov. DELPROSJEKTER: TRAD - som merkevare TRAD - arenaer TRAD - kompetanse TRAD - mat TRAD - opplevelser TRAD - produkter Lisa Gay Bostwick Direktør Vedlegg: Prosjektbeskrivelse, 1 Prosjektplan og Tids- og milepælsplan Postboks 1080, 9326 Bardtifoss Org.Kr. Tetelow 478 34 500 www.mtm0..vto Kovttom..r: 4776 11 74491 E-post: 880 782 622 postmtvyttt.vto pakking, PROSJEKTBESKRIVELSE: BAKGRUNN Midt-Troms er en region i Troms bestående av 9 kommuner. Regionen kjennetegnes av både kyst og innland, samt tre stammers møte, med norsk, samisk og finsk kulturell bakgrunn, i tillegg til at vi i nyere tid også har våre nye landsmenn. Innenfor regionen finner vi særpreget natur, med tre nasjonalparker: lokaliteter, Dividalen, Ånderdalen og Roukkonborri. i vår region: Målselvutløpet Balsfjord Våtmark-system: natur-reservat, Vi har også tre naturreservater, Balsfjord Våtmarksystem: RAMSAR Kobbvågen og Sørkjosleira. De senere årene har det vært investert i flere reiselivsanlegg i regionen: Målselv fjellandsby, Hamn og Malangen Brygge. Andre attraksjoner er Polar Zoo, Målselvfossen og Trollet i Senja. Nyeste tilskudd er Nasjonalveg Senja. I tillegg er det en rekke lokale og små aktører som enten er etablert eller ønsker å etablere tilbud som tar utgangspunkt fortrinn som er i regionen. Da snakker vi om fortrinn i de lokal som natur, kultur, miljø og menneskelige ressurser i Midt-Troms. Midt-Troms Museum, som initiativtaker totalt 14 anlegg i disse 9 kommunene, handelssteder. Midt-Troms til prosjektet, er et regionmuseum blant dem en rekke friluftsmuseer; som disponerer over bygdetun, brygger og Disse er i dag sesongåpne over sommeren og ved spesielle arrangement Museum ser at museets bidrag til samfunnsutvikling ellers i året. i regionen må skje i et samarbeid med andre aktører i regionen. God erfaring med lokalt samarbeid ga grunnlaget for å initiere prosjektet TRAD opplevelser i Midt-Troms utgangspunkt - utvikling av kulturbaserte i lokal natur, lokale tradisjoner Forarbeidet til prosjektet er gjennomført Forstudie ble gjennomført med og fortrinn. gjennom følgende arbeid: i perioden 24.juli. —03.desember Forprosjekt ble gjennomført opplevelsestilbud 2012, finansiert av Innovasjon Norge. i perioden 14.februar —8.august 2013, finansiert av Innovasjon Norge. HOVEDMÅL: Å etablere og gjennomføre markedsføring et forpliktende samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, og salg av kulturelle produkter og opplevelser i og fra Midt-Troms, pakking, som regional park. DELMÅL: Økt samarbeid mellom aktører innen reiseliv og kultur Økt kompetanse om bærekraftig Økt innovasjon innen kulturbasert Økt lønnsomhet reiseliv og kulturformidling produkt- og opplevelsesutvikling blant de deltakende aktørene STRATEGI: Regional park som prosessdrevet ressurser, kompetanse, 2 behov og innovasjonsprosjekt med utgangspunkt i deltakernes egne AKTIVITETER: TRAD- som merkevare: TRAD etablert som kvalitetssikret og produkter merkevare og samarbeidskonstellasjon for kulturelle opplevelser fra Midt-Troms. TRAD —arenaer: Legge til rette for varige arenaer knyttet til produktutvikling, salg og markedsføring av kulturelle opplevelser og produkter. TRAD —kompetanse: Gi deltakerne tilbud om kompetanseheving som bygger opp under innhold og kvalitetssikring av opplevelser og produkter. TRADisjonsmat: Øke bruken og kunnskapen om tradisjonsmat i regionen. TRAD opplevelser: Øke antall opplevelser basert på lokale tradisjoner i Midt-Troms TRAD produkter: Øke antall produkter basert på lokale tradisjoner DELPROSJEKTER:Se vedlagt prosjektplan i Midt-Troms. for detaljerte tiltak. FORANKRING: Prosjektet er forankret i de ulike organisasjonene og hos alle aktørene gjennom deltakelsen deres i både forstudie og forprosjekt. Politisk er prosjektet forankret i følgende dokumenter: Fylkesplan for Troms 2010 —2013 Regional utviklingsprogram Kulturarvplanen for Troms 2010 —2013 for Troms—"Alle tiders møtested" Strategisk plan for Midt-Troms Forskningsbasert Telemarksforskning argumentasjon: Museum 2012-2016 "Duett eller duell?- Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling, og Mimir AS, 2013. MÅLGRUPPER Ytterlige deltakere fra alle ni kommuner Lokale reiselivsbedrifter Lokale kulturaktører 3 i regionen vil bli invitert med i hovedprosjektet: Kommuner i Midt-Troms Næringsorganisasjoner Kulturorganisasjoner Offentlige aktører Enkeltpersoner med interesse for feltet Aktørene vil delta på ulike arenaer: - oppstartseminar for alle seminarer - ut i fra interessefelt kurs - ihht egne behov studiereiser - for grupper av aktører - besøksrunde hos aktører i prosjektet - enkeltprosjekter med færre deltaker - arbeidsgrupper, som nedsettes etter behov - med informasjon i ulike fora: kommunestyre, regionråd, etc. SAMARBEIDSPARTNERE: Stiftelsen Midt-Troms kommuner: Museum er et regionalt museum for Midt-Troms og dekker totalt 9 Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy. Bedrifter: Bardufoss hotell v/Kristin Istindguidan v/Grethe Nymo Galleri Internatet (Sagmo opplevelser, Rognmo Krogstadtunet v/Jack Bjørkhaug Hjerttind Rein v/Per Mathis Oskal Bjørnstad opplevelser, Stormo opplevelser og Lystad opplevelser) v/Ingrid Krogstad Malangen Bygdeturisme v/Rita og Ivar Bergum Montår AS v/ Janne Walquist Målselv Husflidslag SA v/Berit Kvammen Målselv Snyfestival v/Heidi Nordmo Lundamo Rundhaug Gjestegård AS v/Reidun Traasdahl Smihåg gård v/Berit Nikolaisen, Steirud Gård v/Gerd Alveberg Lyngås Gård v/Monica Stenbakken Visit the Arctic (Snowman Sales AS) v/Kjell Espenes Visit Bardu SA v/Sigbjørn Sørensen Næringsorganisasjoner: Balsfjord Reiselivsforum v/Magnus Landbruksfaglige Kjeldsberg Målselv Bondelag v/Mette Anfeltmo Pedersen Troms Senter v/Hanne Storteig Kulturaktører: Duodjiinstituhtta v/Ragnhild v/Berit Oskal Eira Husflidskonsulenten Furebotten Målselv Folkebibliotek v/Kristine Midt-Troms v/Rita Kramvig Prologstasjonen Myhre Martinsen i Troms v/Petra Mari Linaker Kalottspel Museum v/Lisa Bostwick Mellembygd Mannskor v/Erik Myre v/Hilde Sagland Rimfrost Teaterensemble Målselv Historielag v/Oddlaug Lakseide Kommuner: Balsfjord kommune, Målselv kommune, Dyrøy kommune, Sørreisa kommune, Bardu kommune, Lenvik kommune, Berg kommune, Torsken kommune og Tranøy kommune. 4 ANDRE RESSURSER Prosjektet vil involvere kunnskapsmiljøer knytte kontakter. foreløpige Naturparkforvalterne Direktoratet navn er: i Midt-Troms: for naturforvaltning, Nettverkskreditt v/arrangørene, både lokalt, regionalt og nasjonalt der det er naturlig å Bardu, Målselv og Tranøy Statsskog, avd. Midt-Troms Economuseer i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, i Troms, Norges Husflidslag v/husflidskonsulenten Norsk Folkemuseum, Videregående v.g.skole, Innovasjon Norge som kurstilbydere, Bedriftskompetanse skoler i Midt-Troms, Riksantikvaren, 2016 Tidligere elever ved Høgtun Mattilsynet, Tromsø, VRI Troms, Kompetansenettverket Troms, Materialbanken i Troms, Landsskytterstevne Statens Vegvesen, for lokalmat, Barnas Verdensdager AS, Vingelen Sprossa - Elisabeth Rønnevig, Neil Lupton —kokk, Forbundet Kysten. PROSJEKTORGANISERING Prosjekteier: Stiftelsen Midt-Troms Museum Styringsgruppe: Lisa Gay Bostwick Midt-Troms Kjell Espnes Visit the Arctic (Snowman Booking AS) Berit Kvammen Målselv Husflidslag SA Ingrid Krogstad Krogstadtunet Rita Kramvig Målselv kommune Prosjektleder Ellen Width Arbeidsgrupper: Sammensatt av deltakere Museum (valgt av aktørene) RESULTATER Økt samarbeid mellom aktører innen reiseliv, kultur, offentlige Økt kompetanse om bærekraftig reiseliv, kultur- og naturformidling. Økt innovasjon innen kultur- og naturbasert Økt antall produkter Økt lønnsomhet aktører og andre næringer. produkt- og opplevelsesutvikling og opplevelser basert på natur og kultur i landskapsparkregionen. blant de deltakende aktørene. Skapt TRAD som en merkevare for opplevelser i regionen EFFEKTER Gjennom å etablere og gjennomføre pakking, markedsføring et forpliktende og salg av kulturelle samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, produkter og opplevelser i Midt-Troms, landskapspark håper vi å kunne ha oppnådd følgende samfunnsmessige Erfart og formidlet samfunnsutvikling gode erfaringer effekter: med hva som kan komme ut av lokal- og prosessdrevet etter landskapspark-modellen. En økende bevissthet om betydningen 5 som en av bærekraftig utvikling. i En økt bevissthet om potensiale for innovasjon i Midt-Troms Tilgang til et større og mer variert tilbud innen produkter gjennom samarbeid. og opplevelser i regionen. Grunnlag for bedre inntjening for bedrifter og aktører i regionen. Lagt grunnlag for regional park, som en varig samarbeidsform At TRAD oppfattes som et kvalitetsbegrep knyttet til produkter At TRAD bidrar til bolyst og skaperglede hos befolkningen i regionen. og opplevelser i Midt-Troms. i Midt-Troms. VARIGET: 30 MND OPPSTART: 01.06.2014 AVSLUTNING: 31.12.2016 TOTAL KOSTNADSRAMME KR 2.400.000 Kontaktopplysninger: Prosjekteier: Midt-Troms Org.nr: 880782622 Adresse: Andselv Torg, Postboks 1080, 9325 BARDUFOSS Tlf: 47834500 Kontakt person: Direktør Lisa Bostwick, tlf.: 99082929 , epost: lisa.bostwick 6 Museum mtmu.no BUDSJETT: kr. 350.000 Eksterne tjenester kr. 45.000 Kontor, adm. utg. tlf. kjøregodtgj. kr. 150.000 Produktutvikling kr. 300.000 Prosjektledelse kr. 1.250.000 Studieturer kr. 100.000 Styringsgruppe kr. 5.000 Worksho kr Informasjonstilta k Seminar Totale kostnader: 200.000 kr. 2.400.000 FINANSIERINGSPLAN: Egenkapital deltakeravgift: Eget arbeid deltakere: Eget arbeid Midt-Troms kr. 150.000 kr. 250.000 Museum: kr. 50.000 Eget arbeid styringsgruppa: kr. 50.000 9 kommuner kr. 450.000 å kr 50.000: Troms fylkeskommune: kr. 450.000 Verdiska kr.1.000.000 in s ro ram: Total finansiering: 7 kr 2.400.000 TRAD I MIDT-TROMS - Kulturnæringsprosjekt som regional park PROSJEKTPLAN Forstudie gjennomført 24.07. - 03.12.2012 - finansiert av Innovasjon Norge Forprosjekt gjennomført 20.02.- 09.08.2013 - finansiert av Innovasjon Norge HOVED- HOVED- PROSJEKT MÅL TRAD OPPLEVELSER I MIDTTROMS Å etablere et forpliktende samarbeid for utvikling, produksjon, formidling, pakking, markedsføring og salg av kulturelle produkter og opplevelser i og fra Midt-Troms. DELMÅL STRATEGI DELPROSJEKTER økt samarbeid mellom aktører innen reiseliv og kultur Prosessdrevet innovasjons prosjekt med utgangspunkt i deltakernes egne ressurser, kompetanse, behov og A: TRAD- som merkevare ORGANISERING -økt kompetanse om bærekraftig reiseliv og kulturformidling TRAD—arenaer 1 Prosjektleder (50%) 1 Prosjektmedarbeider (50%) TRAD—kompetanse Styringsgruppe TRADisjonsmat økt innovasjon innen kulturbasert produkt- og opplevelsesutvikling Arbeidsgrupper TRAD opplevelser Eksterne tjenester TRAD produkter -økt lønnsomhet blant de deltakende aktørene DELPROSJEKT MÅL A: TRAD Som merkevare TRAD etablert som Uttalt behov for samarbeid Etablere TRAD som kvalitetssikret merke- om produktutvikling, merkevarenavn TILTAK AKTØRER ORGANISERING Oppstartsseminar for alle med fokus på kultur og reiseliv Prosjektdeltakerne Kulturens mangfold Prosjektleder Eksterne tjenester 2)Produktutvikling Kurs Prosjektdeltakerne 3)Markedsplan 1)Identifisere markedet 2)Identifisere salgsledd 3)Produktdifferensiering Eksterne tjenester Prosjektleder Innovasjon Norge Prosjektleder Ekstern tjeneste Arbeidsgruppe 4) Kvalitetssikring 1)Seminar Prosjektdeltakerne Prosjektleder Eksterne tjenester 5)MF tiltak 1))Regional årskalender 2)APP-utvikling 3)Profileringsmateriell Prosjektdeltakerne Seminar og utstilling om Høgtun som arena for utdanning og skolering av fortida og framtidas kulturarbeidere knyttet til prosjekt 9)TRAD-senter Foreta undersøkelser begynnelsen og slutten av prosjektet. 1)Kartlegging av kulturaktører 2)Planlegging av arrangement 3)Planlegging av utstilling 4)Markedsføring 5)Gjennomføring Åpent for alle 1)Kartlegging ved oppstart 2)Underveisevaluering 3)Kartlegging ved avslutning 4)Sluttevaluering Prosjektdeltakerne Prosjektleder Prosjektmedarbeidere Ekstern tjeneste Prosjektleder Husflidskonsulent i Troms + Duodjikonsulenten i Troms + Målselv Historielag Prosjektleder Ekstern tjeneste Finne veien videre sammen i løpet av prosjektperioden. 1)Identifisere aktører 2)Identifisere alternative løsninger 3)Velge veien videre 4)Formalisere samarbeidet Prosjektdeltakerne Visit the Arctic Visit Bardu SA MTMU vare BAKGRUNN og samarbeids- konstellasjon kulturelle salg og markedsføring. for STRATEGI framtidig og samarbeids- konstellasjon. opplevelser og produkter fra Midt- Troms. 1)Seminar: 6) Kulturklekkeriet Å løfte fram fortidas og framtidas kulturarbeidere Behov for å synliggjøre hvilken betydning Høgtun har hatt som kulturinstitusjon. 7)Evaluering Å måle effekten av prosjektet. Behov for å dokumentere og tallfeste effekten av deltakelsen i prosjektet i fht økt aktivitet og lønnsomhet. 8)TRAD Etablere en varig ordning for samarbeid om produktutvikling, salg og markedsføring Behov for samarbeid om produktutvikling, salg og markedsføring. - etter prosjektperioden 2 Prosjektleder Ekstern tjeneste B: TRAD arenaer Legge til rette for varige Uttalt behov for samordning Etablere arenaer og samlokalisering som dekker deltakernes knyttet til produktutvikling, salg og markedsføring av kulturelle aktører av kultur- 1 Midt-Troms. arenaer T1LTAK AKTØRER ORGANISERING behov for samhandling. opplevelser og produkter. 10)ECONOmuseum 11)Nettverkskredittgruppe(r) 12)Bygdetunene formidlingsarena 13)Museene som salgsarena 14)Tradisjonelt bygningshandverk 15)TRAD festival 3 Flere av dettakerne har i forprosjektet framhevet behovet for samlokaliser-ing av kultur- og evt. natur aktører i anlegget. Undersøke grunnlaget for etablering av et TRADsenter på Høgtun i Målselv. 1)Kartlegge interessenter 2)Prosessarbeid knyttet til innhold 3)Produktutviklingskurs 4)Skisse til opplegg 5)Skissetil finansiering Midt-Troms Museum Målselv Husflidslag Kalottspel Målselv Folkebibliotek Målsely kommune Prosjektleder Eksterne tjenester Arbeidsgruppe Referansegruppe Husfliden Målselvs behov for å endre driftsform slik at en sikrer varig produksjon, salg og formidling av håndverkskunnskapene knyttet til Bardu- og Målselybunaden. Flere aktører har et utrykt behov for en varig arena for erfaringsutveksling og sparringspartnere for bedriftsutvikling. Kulturmeldingen tar til orde for «vern gjennom bruk». Dette vil være MTMUs måte å ta bygdetunene i bruk. Midt-Troms Museum har pr.idag ikke egne museumsbutikker. Avklare om det er grunnlag for etablering av et Economuseum . 1)Vurdere økonomi 2)Studietur til Economuseene i Hordaland 3)Kurs i produktutvikling 4)Skisse til opplegg 5)Skissetil finansiering 1)lnformere om ordningen 2)Kartlegge interesse 3)La grupper danne seg 4)Søknad om finansiering Målselv Husflidslag Ansatte i Husfliden Målselv Midt-Troms Museum Husflidskonsulenten 1 Troms Prosjektdeltakerne Krogstadtunet Prosjektleder Prosjektmedarbeider Arbeidsgruppe Eksterne tjenester Mobilisere barn og unge til deltakelse, for derved å gjøre museumsanleggene attraktive for familler. Engasjere Husfliden Målselv til å drifte museumsbutikker. 1)Kartlegge aktuelle aktører 2)lnngå avtale med aktører 3)Lage formidlingsplan Midt-Troms Museum Målsely Husflidslag Husflids- og duodjikonsulentenelTroms Midt-Troms Museum + Målselv Husflidslag Prosjektleder Prosjektmedarbeider Arbeidsgruppe Prosjektleder Prosjektmedarbeider Øke kompetansen for bygningsvern blant håndverksbedrifter i Midt-Troms, og samtidig fungere som en lokal opplevelsesarena. Mangel på kompetanse innen tradisjonshåndverk til å utføre restaurerings-arbeid for private og institusjoner. Formidlingspotensiale gjennom bruk av gamle metoder og verktøy +fortellerkunst. Etablere nettverk blant håndverksaktørene innen tradisjonshandverk Midt-Troms Museum + lstindguidan + evt. andre deltakere Prosjektleder Prosjektmedarbeider Arbeidsgruppe Leggetil rette for et årlig festivalsamarbeid om formidling av kulturelle opplevelser og produkter. Det sitter flere aktører med mye arrangør-kompetanse i regionen. Behov for å løfte samarbeidet slik at en kan få til en bærekraftig drift. Teste oppleggene under Landsskytterstevnet i 2016. 1)Studietur til Østerdalen 2)Kurs i materialvalg/behandling 3)Kurs i lafting 4)Kurs i legging av skifertak 5)Kursilegging av flistak 6)Kurs i legging av torvtak 7)Kurs i restaurering 8)Kurs i muntlig fortellerkunst 1)Dele arrangørkompetanse 2)ldentifisere samarbeidspartnere 3)Utarbeide samarbeidsavtale 4)Formalisere samarbeid Prosjektdeltakerne + Kalottspel + Rundhaugmartnan + Målselv Snyfestival Prosjektleder Prosjektmedarbeidere Arbeidsgruppe Leggetil rette for et TRAD-senter som arena for formidling av kulturelle opplevelser og produkter fra MidtTroms. Leggetil rette for etablering av Husfliden Målselv som Economuseum (som del av TRADsenteret). Leggetil rette for varig erfaringsutveksling og produktutviklings-arena. 9)TRAD-senter som Leggetil rette for formidling av tradisjonshåndverk. Leggetil rette for etablering av museumsbutikker Avklare om det er grunnlag for å opprette slike grupper. 1)Undersøke øk. forutsetninger 2)Kartlegge arealbehov 3)Kartlegge vareutvalg 4)Plan for samarbeid 4)lnngå avtale om samarbeid Prosjektleder GI DELTAKERNE TILBUD DELTAKERNES UTFALTE TILBY OM BEHOV FOR KOMPETANSE KOMPETANSEHEVING KOMPETANSEHEVING AVDEKKET I FORPROSJEKTET TILTAK/i regi av AKTØRER Innovasjon Norge Prosjektdelta 17)Vertskap Innovasjon Norge Prosjektdeltakerne Prosjektleder 18)Bærekraft Innovasjon Norge Prosjektdelta kerne Prosjektleder Innovasjon Norge Prosjektdelta kerne Prosjektleder Innovasjon Norge Prosjektdeltakerne C: TRAD kompetanse SOM BYGGER OPP ORGANISERING AV DELTAKERNE I TRÅD MED BEHOV UNDER KVALITETSSIKRING AV OPPLEVEISER OG PRODUKTER KURS: 16)Opplevelses- kerne produksjon Prosjektleder Ekstern tjeneste Ekstern tjeneste Ekstern tjeneste 19)Pakking, salg og produksjon Ekstern tjeneste 20)Bli god på nett Prosjektleder Ekstern tjeneste 21)Digital Midt-Troms Prosjektdeltakerne Museum historiefortelling Prosjektleder Ekstern tjeneste 22)Muntlig Prosjektdeltakerne Prosjektleder VRI Prosjektdelta Ekstern tjeneste Kalottspel Prosjektdeltakerne Prosjektdeltakerne Prosjektdeltakerne Prosjektleder Prosjektdeltakerne Prosjektdeltakerne Prosjektleder 1)Skilting Prosjektdeltakerne historiefortelling Ekstern tjeneste 23)App-utvikling kerne ERFARINGSUTVEKSLING 24)Arrangør- Prosjektleder kompetanse 25)Markedsføring 26)Besøksrunde aktørene hos i prosjektet SEMINARTEMA: 27)Formelle krav 2)Krav fra Mattilsynet 3)Søknadsskriving ved Innovasjon 28)Bruk og restaurering av gamle hus FORSKNING: VRI ønske om både erfa ringsutveksling Prosjektleder Statens Vegvesen og finansiering Mattilsynet Norge Innovasjon Seminar Prosjektdeltakerne Prosjektleder 1)Kompetansemegling Forskere Prosjektleder og faglig seminar Riksantikvaren 2)Følgeforskning VRI Troms 3)Underveisformidling 4)Sluttseminar 5)Forskningsrapport: DOKUMENTASJON: TRAD i media 4 Norge TRAD Blogg/Nettside/Facebook /Artikler Fotografering/Filming/You tube Alle Prosjektmedarbeider ØKEBRUKENOG KUNNSKAPENOM TRADISJONSMATI REGIONEN D: TRAD isjonsmat FÅ STEDERDERDETI DAG SERVERESTRADISJONS-MAT. STOR INTERESSEBLANT DELTAKERNETIL Å VEKTLEGGE REGIONALEMATTRADISJONER KOBLEKUNNSKAP, AKTØREROG ARENAER FORSALGOG FORMIDLING AV TRADISJONSMAT TILTAK/i regi av AKTØRER ORGANISERING Seminar: Prosjektdeltakerne Prosjektleder SEMINAR 31)Tradisjonsmat Hva har vi? Hva trenger Eksterne tjenester vi? KURS 32)Tradisjonsmat Kurs Prosjektdeltakerne 33)Bålmatlaging Kurs —Neil Lupton Prosjektdeltakerne 34)Bygging Kurs - Sprossa Prosjektdeltakerne Kurs Prosjektdeltakerne av hjemme Kurs Prosjektdeltakerne av fisk og Kurs Prosjektdelta Kurs Prosjektdeltakerne Prosjektleder Eksterne tjenester Prosjektleder Ekstern tjeneste av Prosjektleder Ekstern tjeneste baksteovn 35)Bakst i steinovn Prosjektleder Ekstern tjeneste 36)Bygging Prosjektleder Ekstern tjeneste røykeri 37)Røyking kerne Prosjektleder Ekstern tjeneste kjøt 38)Vakumpakking Prosjektleder Ekstern tjeneste PRODUKTUTVIKLING: 39)Samisk kultur/samisk Samarbeid om utvikling av konsept 40)Tradisjonsmat på 1)Evaluere gjennomført 2)Tilrettelegge 3)Utvikle konsulenten i Troms Istindguidan + MTMU Prosjektleder Utvikle med fokus for drift konsept 3)Utprøving 41)Tradisjons- av opplegg arrangementspakker: - dåp, konfirmasjon, på mat og kulturell treff, ramme bedriftsbesøk, 5 Prosjektleder Rein + Duodji- testopplegg Fossmotunet arrangement Hjerttind MTMU+ matkultur klassetreff, bryllup, Istindguidan slekts- konfirmanttreff, gruppebesøk + Målselv Visit the Arctic + Kalottspel Prosjektleder + MTMU Husflidslag + Prosjektmedarbeider E: TRAD opplevelser ØKE ANTALLET KULTURBASERTE PROSESSVEILEDE OPPLEVELSER BASERT OPPLEVELSER ER ET (JTI-ALT DELTAKERNE SLIK AT DE PÅ LOKALE MÅL FOR REISELIVET I FÅR ETABLERT NYE TRADISJONER I MIDT- REGIONEN TILBUD 42))Pakking Øke antall brukere av Fjordmuseet og Våtmarkssenteret Tilbudet er pr. i dag lite tilrettelagt og ikke særlig kjent Samarbeide om utvikling av pakketilbud Øke opplevelser på Fossmotunet gjennom økt kunnskap om tradisjonelle aktiviteter Øke opplevelsene på bygdetunene i MidtTroms samt markedsføre Kalottspel Utvikle et Åse Nordmo Løvberg program Kunnskapen er på få hender i dag Gjøre dikteren Arne Lyngåstilgjengelig for tilreisende av fugleturisme 43)Kurs og demonstrasjon tjæremile av og kullmile 44)Kalottspeloppvarming på bygdetunene 45)En stemme fra Målselv - Åse Nordmo Elvevoll Samiske boplasser - Kaperdalsgammene AKTØRER ORGANISERING MTMU +Balsfjord Reiselivsforum Prosjektleder Samarbeide om kurs og demonstrasjoner 1)Benchmarking 2)Gi innhold til en pakke 3)Opplegg for salg og markedsføring 1)Planlegge 2)Gjennomføre Istindguidan +MTMU Prosjektleder Kalottspel har et behov for større forankring regionalt. MTMU har behov for flere opplevelsestilbud. Flere aktører ønsker å løfte fram Åse Nordmo Løvberg som en regional stemme. Samarbeid om spilleaktivteter på bygdetunene sommerstid 1)Planlegge spillerute 2)Rekrutterer spillere 3)Gjennomføre Kalottspel + MTMU Prosjektleder Samarbeid om utstilling, konsert og eget program Målselv kommune + MTMU + Kalottspel +M ellembygd mannskor Prosjektleder Lyngås gård har behov for å utvikle et besøkskonsept på hjem plassen til AL. Kalottspel ønsker et AL- program i neste års Kalottspel. Det finnes pr i dag ikke aktivitetstilbud knyttet til anleggene Samarbeid om utstilling, konsert og eget besøksprogram 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring Lyngås gård + MTMU + Kalottspel + Mellembygd mannskor Prosjektleder Samarbeid om utvikling av et opplegg: - vandring, joik, duodji arkeologi, byggeskikk Samarbeid om utvikling av et opplegg 1)Utvikle konsept 2)Planiegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring Duodjikonsulenten i Troms + MTMU Prosjektleder Målselv Bondelag + Visit the Arctic Prosjektleder Samarbeid om utvikling av et opplegg for kulturbeite 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring Samarbeid om etablering 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for markedsføring 4)Planlegge finansiering Målselv Bondelag + MTMU + Troms landbruksfaglige senter Målselv kommune + MTMU Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektleder TROMS Løvberg Arne Lyngås — Hjemplassen TILTAK Utvikle et salgbart opplevelsesprodukt og Devdesvuobmi gammene 48)Et måltid på gården - tilbud til Utvikle et salgbart opplevelsesprodukt Målselv Bondelag har uttrykt at dette kunne være et vintertilbud Sørge for at det finnes dyr på bygdetunene / beiting i kulturlandskap Etablering av et kunstgalleri med Målselv kommunes kunstsamling som et reiselivsprodukt. MTMU har behov for dyr på Fossmotunet. Geitbønder har kje de ønsker å fore opp. Et ønske om at Målselv kommunes kunstsamling gjøres tilgjengelig for allmenheten grupper/turister 49)Dyr på kulturbeite 50) Galleri Målselv 6 51) Samferdselsutstilling: Hest —båt —bil —bane Utvikle en utstilling og et formidlings-prosjekt Et ønske om å sette fokus på det som særpreger Midt-Troms Samarbeid om innhold og gjennomføring 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for markedsføring Prologstasjonen + MTMU Prosjektleder Prosjektmedarbeider 52)Kilnotfiskefestival Etablere en kilnotfiskefestival i Malangen. Gjøre aktivitetene rundt festivalen til et salgbart produkt Kunnskapen er i ferd med å forsvinne. Samarbeid om utvikling av et opplegg 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring Malangen bygdeturisme + Balsfjord og Malangen Reiselivsforum + MTMU Prosjektleder Prosjektmedarbeider 53)Historiefortellinger - digitalisering og utstilling Gjøre historiene tilgjengelige som opplevelser Målselv kommune sitter på mye materiale som ikke er digitalisert Samarbeid om utvikling av et opplegg Målselv kommune + MTMU Prosjektmedarbeider 54)Bruk av gamle fotografier Øke det lokale kulturelle preget i bedriftene og museums-anleggene MTMU sitter på mye fotomateriale som kan brukes i reiselivs-sammenheng Samarbeid om å bruke gamle foto som virkemiddel Prologstasjonen + Galleri Internatet + MTMU + evt. andre aktører I prosjektet Prosjektmedarbeider 55)Vandretater -Fosstil foss Gjøre foss til foss stien og Fossmotunet til et salgbart produkt. Behov for å koble Målselvfossen og Fossmotunet. Samarbeid om vandreteater, som virkemiddel. MTMU+ Rimfrost Teater Prosjektleder 56)Merkedagsarrangement: - Fastelaven, Påske, St.Hans, Olsok etc. Utvikle arrangement som innebærer inntjening for de deltakende aktørene Behov for å koble ulike aktører sammen for å utnytte ressursene i en totalopplevelse Samarbeid om utviklingsarbeid 1)Digitalisere båndene 2)Utvikle konsept 3)Planlegge gjennomføring 4)Opplegg for markedsføring 1)Avdekke behov hos deltakerne 2)Avdekke hva som finnes av egnede fotografier 3)Foreta utvalg 4)Gjennomføre digitalisering og trykking 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring Målselv Husflidslag + MTMU + Husflidskonsulenten i Troms + Venneforeningene Prosjektleder Prosjektmedarbeider 57) Målselv Sny og is team Gjøre kunnskapen om snø og iskunst til salgsvare og opplevelser i Midt-Troms. Behov for å spre kunnskapen om snø og iskunst til flere lokale aktører. Skape lokal arrangement. Opplæring og samarbeid mellom lokale aktører til å kunne påta seg oppdrag. 1)Utvikle konsept 2)Planlegge gjennomføring 3)Opplegg for salg og markedsføring Målselv Snyfestival Bardufoss og Høgtun v.g.skole Prosjektleder 58)Grunnreisgården Bed & Breakfast Etablere en B&B i Grunnreisgården i Sørreisa. Museets behov for å ta huset i bruk. Søke etter aktuelle drivere. MTMU + interessent Prosjektleder 59)TRAD på biblioteket Formidlingsarena for håndverk for barn, unge og voksne Utvikle tilbud til kursarrangører Bibliotekets behov for tilbud og husflidslagets behov for formidling Behov for utnyttelse av ledig helgekapasitet ved hotellet Samarbeid om aktivitet på lørdager 1)Søke etter interessenter 2)Utvikle konsept 3)Opplegg for salg og markedsføring 4)Inngåelse av avtale 1)Lage opplegg for aktiviteter 2)Inngå avtale om lørdager høsten 2013 1)Utvikle kurs 2)Inngå avtaler om overnatting 3)Inngå avtaler om salg & mf Målselv folkebibliotek og Målselv Huflidslag Prosjektmedarbeider Bardufoss Hotell og Målselv Husflidslag Prosjektmedarbeider 60) TRADkurs og overnattingskonsept 7 Samarbeid om pakker F: TRAD produkter 61)TRAD poteter ØKE ANTALLET ET UTTALT BEHOV FRA PROSESSVEILEDE PRODUKTER BASERT PÅ DELTAKERNE Å UTVIKLE NYE DELTAKERNE SLIK AT DE TILTAK LOKALE TRADISJONER I PRODUKTER BASERT PÅ FÅR UTVIKLET NYE M1DT-TROMS LOKALE TRADISJONER I MIDT- PRODUKTER AKTØRER ORGANISERING TROMS Få opp produksjonen av Økt interesse for lokal mat Samarbeid lokale potetsorter om utprøving Målselv Historielag samarbeide og formidling og MTMU om et prøvefelt vil på Målselv Historielag og Prosjektleder MTMU Fossmotunet 62)SaIg av tjære Øke salget av milebrent Et salgbart tjære milebrenningen på markedet. produkt av Samarbeid som det er om salg og Utvikle produkter tradisjonsbaserte i tre: og gjøre lokale - museums- produkter gjenstander salg. tilgjengelig Produksjonsbedriften har ledig kapasitet for samarbeid - pyntehåndklehyller -UNGhusflid treavdelingen Istindguidan + MTMU Prosjektleder for salg og markedsføring Montår Samarbeid på om produktutvikling, og ønsker salg og markedsføring. 1)Produktutviklingskurs Montår + MTMU 2)Studierunde Målselv Husflidslag til museene Prosjektleder 3)Ide-utvikling om 4)Prototype-produksjon 5)Testsalg produktutvikling. pakker 6)Opplegg - andre ider for salg og markedsføring 7)Avtale 64) Lokale «gjøre» Utvikle produkter pakker innen håndverk i tekstil innpakking 2)Opplegg markedsføring stort behov for i markedet. 63)Ttradisjons- 1)Utvikle lokale ((gjøre» MTMUs og Husfliden behov for salgbare produkter Målselvs lokale i museumsanlegg Samarbeid om produktutvikling, og salg og om produksjon I)Ideutvikling Målselv 2)Utprøving MTMU 3)Prøveproduksjon markedsføring. 4)Opplegg husflidsutsalg Husflidslag + Prosjektleder + Husflids- konsulenten i Troms for salg og markedsføring 65)Andre produkter Utvikle kommer ideer som opp i løpet av prosjektperioden. Samarbeid I)Ideutvikling om produktutvikling, markedsføring. salg og Prosjektdeltakerne 23Utprøving 3)Prøveproduksjon 4)Opplegg for salg og markedsføring 8 Prosjektleder TIDSPLAN TRAD opplevelser i Midt-Troms TILTAK 2014 2.halvår x x x x x Studieturer Markedsanalyse Seminar Erfarin sdelin Kurs Produktutviklin Produkttesting Markedssamarbeid Avtaleinn åelse x Evaluerin Styringsgruppemøte x 2015 1.halvår x x x x x x 2015 2.halvår 2016 1.halvår 2016 2.halvår x x x x x x x x x x x x x x x x MILEPÆLPLAN Milepæl 1: Prosjektleder engasjert innen 15.juni 2014 Milepæl 2: Detaljert framdriftsplan utarbeidet innen 20.juli 2014 Milepæl 2: 1. Styringsgruppemøte innen 15.august 2014 Milepæl 2: Ansatt prosjektmedarbeider innen 1.sept.2014 Milepæl 3: Oppstartseminar innen 15.september 2014 Milepæl 4: Aktiviteter gjennomført i hht framdriftsplan innen 31.12.2014 Milepæl 4: 2. Styringsgruppemøte innen 15.januar 2015 Milepæl 5: Aktiviteter gjennomført i hht framdriftsplan innen 30.06.2015 Milepæl 6: 3. Styringsgruppemøte innen 15.august 2015 Milepæl 7: Aktiviteter gjennomført i hht framdriftsplan innen 31.12.2015 Milepæl 8: 4. Styringsgruppemøte gjennomført innen 15.januar 2016 Milepæl 9: Aktiviteter gjennomført i hht framdriftsplan innen 31.12.2016 Milepæl 10: Sluttrapport avlevert innen 31.01.2017 Milepæl 11: 5. Styringsgruppemøte innen 15.02.2017 Milepæl 12: Godkjent sluttrapport og regnskap innlevert innen 01.03.2017 x x x x x x Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 204 Saksmappe: 2012/473 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: 30.04.2014 Saksframlegg Reduksjon i vannavgifter Utvalg Formannskapet Utvalgssak 33/14 Møtedato 08.05.2014 Vedlegg 1 Analyseresultat av vannprøve Saksopplysninger Dyrøy kommune mottar enkelte henvendelser og klager vedrørende vannforsyningen til abonnenter på Dyrøya. I hovedsak klages det på misfarging og myrsmak på vannet. Dette er sesongavhengig og relatert til vårsmeltingen og evt. etter store nedbørsmengder/regnskyll. Vannkilden til Dyrøya vannverk er Fiskarvannet (Kalvøyvannet) og elv/nedslagsfeltet mellom Fiskarvannet og inntaksdammen. Vannbehandlingsanlegget består av mekanisk rensing (grov sil og klaringskammer) samt kloreringsanlegg. Vannbehandlingsanlegget er ikke egnet til å fjerne misfarging og myrsmak på drikkevannet i de periodene dette oppstår. Det tas løpende vannprøver/analyse av vannproduksjonen fra råvannet, prosessert vann og fra flere kontrollpunkter på fordelingsnettet (nettprøver). Gjennomsnittlig 2-4 ganger pr. år detekteres e-colibakterier i vannet som utløser kokepåbud. Øvrige parametre som analyseres viser for så vidt tilfredsstillende resultatet ift grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Misfarget vann, og smak av myr er ikke ønskelig i drikkevannet selv om dette ikke overstiger grenseverdiene i drikkevannforskriften, eller gir helsefare ved å bruke som drikkevann. Vannsituasjonen for Dyrøy har vært uendret over mange år. Misfarging, myrsmak og innslag av e-colibakterie skjer årlig. Vannverkets renseanlegg kan ikke løse disse problemene. Dyrøy Nye vannverk vil derimot kunne produsere drikkevann av vesentlig bedre kvalitet når dette tas i bruk. Eksisterende fordelingsnett vil imidlertid ikke bli erstattet i særlig grad, men må rengjøres best mulig. Klage på vannkvalitet/vannforsyning fra Dyrøya vannverk fremsettes for det meste av abonnenter som har fritidsboliger her og fra 2-3 husstander i Skogshamnveien ved Espejord. Det kan være registrert en økning i klager etter at vannavgiftene er økt. Klagene har først og fremst til hensikt å oppnå reduksjon i vannavgiften. Det er få klager fra fastboende. Administrasjonens vurdering Kommunen må ta stilling til om det skal/kan innrømmes reduksjon i vannavgiften som følge av dårlig vannkvalitet. Innrømmes det reduksjon i vannavgift begrunnet i manglende vannkvalitet vil dette mest sannsynlig utløse et stort antall søknader. Administrasjonen bør ved behandling av slike søknader ha retningslinjer for hva som må til for å imøtekomme/avslå søknader. Her foreslås prinsipper for saksbehandlingen: Reduksjon i vannavgift som følge av dårlig vannkvalitet. Manglende vannkvalitet må kunne påvises (gjennom analyser av vannprøver) å ha sitt opphav i behandlet drikkevann fra vannverket inkludert transportsystemet (fordelingsnettet). Stikkledninger er abonnentens ansvar og vannprøver viser at stikkledninger kan ha mye groe og ansamlinger av slam i endepunkter. Analyse av vannprøver tatt etter prosessering og på aktuelle steder på fordelingsnettet må vise at målte parametre har verdier som overstiger grenseverdier satt i drikkevannsforskriften. Analyse av vannprøver tas for parametre som framgår av instruks/godkjente prøvetakingsplan. Reduksjon i vannavgift som følge av avbrudd i levering Avbrudd i levering kan skje grunnet lekkasje/arbeid i forbindelse med brudd/lekkasjer, vedlikeholdsarbeid/rengjøring, frostproblemer, og anboringer. Disse tilfellene er ikke av langvarig karakter og bør ikke gi grunnlag for å søke/innvilge reduksjon i vannavgiften. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å saksbehandle søknader om reduksjon i vannavgiften. Ovenfor angitte prinsipper legges til grunn for saksbehandlingen. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann Resultatvurdering Forklaring til analyseresultater på vann For å sikre at vannkvaliteten er bra er det bestemt en rekke parametre som skal analyseres. Holder drikkevannet god kvalitet over tid er det noen parametre som ikke trenger å bli analysert ved hver kontroll. Den enkleste (færrest parametre) kalles nettkontroll, mens den ”vanlige” kalles enkel rutinekontroll. Nettkontroll består av analyser på kimtall 22oC, koliforme bakterier, E.coli, pH, farge og turbiditet. Den kan også inneholde intestinale enterokokker, konduktivitet og lukt/smak, men disse må bedømmes av aktuell tilsynsmyndighet om er nødvendige. Enkel rutinekontroll har i tillegg til alle parametrene fra nettkontroll også ammonium som obligatorisk, mens nitritt, aluminium, jern, kimtall 36oC, Clostridium perfringens, Pseudomonas aeruginosa skal testes ved spesielle behov. De fleste patogene bakteriene skilles ut med avføringen til smittede mennesker og dyr. Ved bakteriologiske analyser på vann testes det på såkalte indikatorbakterier. Disse er ikke nødvendigvis farlige/sykdomsfremkallende i seg selv, men viser at det er en forurensing av vannet. Finner man indikatorbakterier er det også meget høy sannsynlighet for at det også finnes patogene organismer i vannet. Parametre Veiledende verdi Høyeste tillatte verdi Benevning Totalt kimtall <100 - /ml Koliforme bakterier <1 <1 /100ml Escherichia coli (E.coli) <1 <1 /100ml Intestinale enterokokker <1 <1 /100ml Clostridium perfringens <1 <1 /100ml Pseudomonas aeruginosa <1 <1 /100ml pH 7.5-8.5 6.5-9.5 Fargetall 1 20 mg Pt/L Turbiditet 0.4 4 FNU Konduktivitet 40 250 mS/m Jern 50 200 µg Fe/L Mangan 20 50 µg Mn/L Kalsium 15-25 - mg Ca/L Ammonium <10 500 µg NH4/L Aluminium <100 200 µg Al/L * <1 betyr at det ikke er påvist i prøven. Kimtall 22oC: Sier noe om hvor mange organismer som kan vokse fram ved optimale forhold. Uselektiv metode som får med alle organiser, om de er bakterier, gjær eller sopp. Disse mikroorganismene trenger nødvendigvis ikke ha noen hygienisk betydning, men brukes mer som et måltall for vannets innhold av organisk stoff (planterester osv.), tilførsel av overflatevann, evnt høy temperatur på vannet, og om det er innsug eller feil på nettet. Høyt kimtall kan gi dårlige bruksegenskaper på vannet, og også virker inn på lukt/smak. Overflate vann har normalt over 10 stk pr ml vann, mens grunnvann har under 10 stk pr ml vann. Ved verdier over 100 stk pr ml må årsaken finnes, og evnt tiltak iverksettes. Koliforme bakterier: Ved påvisning er det ikke garantert at det er tarmbakterier fra dyr eller menneske det er snakk om. De kan også ha et vegetativt (lever av råtnende planterester/nedbryting av plantemateriale) opphav. Kommer de imidlertid fra tarmen har de ”kort” overlevelsestid i naturen (ca to uker i kaldt vann). Koliforme bakterier er såkalte indikatorbakterier, og indikerer en mulig helserisiko pga forurensing fra avføring. Det skal ikke påvises koliforme bakterier i 100ml prøve. E.coli: Garantert tarmbakterie fra enten menneske eller dyr. Indikatorer på fersk forurensing med avføring. Når disse påvises er det også fare for tilstedeværelse av andre smittestoffer (for eksempel Campylobacter). Vannet anses som prinsipielt dårlig, og bør kokes hvis det skal brukes. Skal ikke påvises i 100ml prøve. Intestinale enterokokker: Avføring er den viktigste kilden til intestinale enterokokker. De kan også, som koliforme bakterier, ha et vegetabilsk opphav. Indikerer mulig helserisiko ved å drikke vannet, og koking anbefales hvis man må bruke vannet. Har lengre overlevelse i vann enn E.coli, og indikerer derfor ofte eldre fekale forurensinger. Skal ikke påvises i 100ml prøve. Clostridium perfringens: Finnes over alt i naturen, men finnes også som tarmbakterie hos mennesker og dyr. Sporene er svært motstandsdyktige og har lang overlevelsestid i naturen. Kan overleve klorering på normalt nivå. Brukes som indikatorer på gammel fekal forurensing, og kan brukes til kartlegging av forurensingsområde ved utslipp. Mulig helserisiko ved å drikke vannet. Skal ikke påvises i 100ml prøve. Pseudomonas aeruginosa: Kalles populært for ”ørebetennelsebakterien”. Finnes naturlig i mange steder i naturen, og har høy overlevelsesevne både i miljøet og mot antibiotika. Er også en naturlig del av tarmfloraen til mennesker og dyr. Oppformerer seg lett i bassenger og stamper. Det er også funnet voksende bestander av P. aeruginosa i diesel og flybensin. Mange får kontakt med denne i form av ørebetennelse, men den kan forårsake mer alvorlige sykdommer i form av lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Skal ikke påvises i 100ml prøve, og det er en helserisiko ved å drikke vannet. Koking anbefales. pH: Målesystem for surhetsgrad. pH 7 er nøytralt. pH over 7 kalles basisk (alkalisk), mens under 7 kalles surt. Vann som går gjennom rør bør være litt basisk, og ha lavt CO2-innhold. Surt vann med høyt CO2-innhold kan virke korrosivt og tærende, og dermed løse ut kobber og tungmetaller fra rørsystemet, eller i verste fall tære hull på rørene. pH i drikkevann skal ligge rundt pH 7,5 – 8,5, men pH 6,5 – 9,5 tillates. Fargetall: Angis som hele tall fra 1 og opp. Vanlig klart vann får resultatet <2. Vann med høyt fargetall er ikke nødvendigvis helsefarlig. Ioner av jern og mangan, og høyt biomasseinnhold (humus) kan øke fargetallet. Det negative er at desinfeksjonseffekten i UV-anlegg blir dårligere fordi bakterier kan ”gjemme seg bak” partiklene i vannet, og dermed slippe helt fram til mottaker, og at jern kan forårsake misfarging av klesvask. Turbiditet: Gir et tall på hvor mye svevepartikler det er i vannet, om vannet er uklart. Høyt tall er ikke nødvendigvis helsefarlig, men det kan gi bruksmessige begrensinger. Konduktivitet: Forteller om vannets ledningsevne. Høyt tall betyr at vannet inneholder mange oppløste ioner, og at det derfor kan ha bruksmessige begrensinger. Høyt innhold av kalk (kalsium) gir høy konduktivitet. Kalsium: Kalsium er i seg selv ikke farlig, men det kan avsettes på varme kontaktflater ved høyt innhold, noe som i verste fall kan føre til overoppheting. Såper skummer dårlig i vann med høyt kalsiumnivå, men blir mindre korrosivt på rørene. Høyt kalsiuminnhold gir bruksmessige begrensinger, og kommer av kalkrik berggrunn. Jern: Kan gi rustfarge/ flekker på klesvask, farge på vannet og dårlig smak. Ingen kjente helsemessige skadeeffekter, men gir bruksmessige begrensinger. Mangan: Høyt innhold gir vannet farge og dårlig smak /lukt. Ingen kjente helsemessige skadeeffekter, men kan på samme vis som jern redusere desinfeksjonseffekten til UV-anlegg, og gi bruksmessige begrensinger. Ammonium: Kan tyde på forurensing av gjødsel eller kloakk, og kan omdannes til nitritt som har helseskadelige effekter. Nitritt kan ødelegge blodets evne til å transportere oksygen, og er spesielt ugunstig for småbarn. Aluminium: Gir en uklar farge på vannet, og kan gi dårlig smak. Er ufarlig ved lave konsentrasjoner, men høye konsentrasjoner over lengre tid er forbundet med helsefare. Her er en link til Mattilsynets plakat i tilfellet det er varslet kokepåbud på drikkevannet. « Tilbake Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: G21 Saksmappe: 2012/191 Saksbehandler: Ørjan Higraff Dato: 29.04.2014 Saksframlegg Avtale om drift av samfunnsmedisinske tjenester med vertskommune Lenvik og samarbeidskommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Utvalg Formannskapet Utvalgssak 34/14 Møtedato 08.05.2014 Vedlegg 1 Avtale om drift av samfunnsmedisinske tjenester med vertskommune Lenvik og samarbeidskommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy. Saksopplysninger Saken ble behandlet av kommunestyret i møte 25.6.2012, og det ble bl.a. fattet slikt vedtak; Pkt 4: Rådmannen gis fullmakt til å forhandle frem forslag til samarbeidsavtale som legges fram for formannskapet for godkjenning. Administrasjonens vurdering Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak legges forslag til avtale frem for politisk behandling og godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner fremlagte forslag til avtale. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann -"*" Lenvik kommune Vfe Avtale om drift av samfunnsmedisinske tjenester med vertskommune Lenvik og samarbeidskommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Avtaleparter Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa, Dyrøy inngår avtale om vertskommunesamarbeid om Samfunnsmedisinske oppgaver ved DMS med Lenvik kommune. Lenvik er vertskommune og de andre kommunene er samarbeidskommuner. Rettslig grunnlag for samarbeidet er Kommunelovens kap. 5a Målsettingen er at Lenvik kommune skal gi nærmere definerte helsetjenester til innbyggerne i samtlige samarbeidskommuner . Avtalen baseres på kommunestyrevedtak i den enkelte samarbeidskommune, jmf med lover, forskrifter og avtaler om kommunale samfunnsmedisinske oppgaver. Oppgaver —ansvar Kommunen inngår samarbeid om samfunnsmedisinske oppgaver som innbefatter følgende tjenester i primærhelsetjenesten Medisinsk faglig rådgivning Folkehelsearbeid og forebygging Miljørettet helsevern Smittevern Plan og beredskap, herunder legevakt Faglig nettverk ivaretas ved at legene er samlokaliseres på DMS. Oppgavene samfunnsmedisin fordeles mellom legene 3. Organisering Lenvik kommune virksomhet for Helse og rehabiliteringstjenesten skal være vertskommune for daglig drift, og som en del av sin egen virksomhet. Myndighet delegeres fra samarbeidskommunen til vertskommunen. jfr. KL § 28-1b punkt 3. Arbeidet organiseres slik at rådmennene i kommunene utgjør en styringsgruppe. Minst 2 ganger pr. år eller når en av rådmennene krever det, skal det være møte i styringsgruppa bestående av rådmennene og ledelsen for tjenesten, hvor man går gjennom tjenesten, økonomien og situasjon. I tillegg skal vertskommunen orientere samarbeidskommunene gjennom ½ årlige rapporter, økonomiske rapporter og årsmelding. Hvert kvartal skal det gis en kort økonomi rapport. Lenvik kommune Postboks 600 9306 Finnsnes Telefon Faks: Besøk: +47 77 87 10 00 +47 77 87 13 01 Helsesenterveien 32 Org. nr 939 807 314 www.lenvik.kommune.no [email protected] 8.49W IV 4. Økonomi Vertskommunen fremmer innen 15. september hvert år forslag til årsbudsjett. Endelig budsjettvedtak gjøres av kommunestyret i Lenvik etter forutgående orientering og drøftinger med samarbeidskommunene. Fordeling av driftsutgifter: 50 % legestilling og 30% merkantil finansieres av Lenvik 50 % legestilling og 10% merkantil finansieres av: Berg, Torsken og Tranøy 50 % legestilling og 10% merkantilt finansieres av: Sørreisa og Dyrøy 20 % legestilling er siden oppstart i 2004 en del av budsjettet for interkommunal legevakt. Øvrige indirekte driftsutgifter fordeles på samarbeidskommune jmf med vedtatt driftsbudsjett som dekker alle direkte og indirekte kostnader Lenvik kommune har som vertskommune. I dette inngår leie av lokaler på DMS inkludert FDV kostander og administrative kostander til vertskommunen som innbefatter administrativ ledelse og bruk av støttefunksjoner fra regnskap, lønn og it system. Dette avtales med samarbeidskommunene under budsjettforhandlingene hver høst, med utgangspunkt i oppsatte kostnader fra året før etter deflator.. Kommunene betaler et månedlig akontobeløp til vertskommunen. Endelig oppgjør blir når regnskap foreligger. Lenvik kommune vil forholde seg retten til reforhandling av avtalen når virkningen av framtidige pensjonsavtaler blir klare 5. Budsjett, regnskap, revisjon og kontroll Vertskommunen fører regnskap for samarbeidet som en del av eget regnskap. Vertskommunenes kontrollutvalg har myndighet etter KL § 77, og vertskommunenes revisjonspartner er revisjon for samarbeidet. 7. Varighet, endring og oppsigelse av avtalen Avtalen gjelder fra 01.02.2014 Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp avtalen/samarbeidet. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. koml. § 28-1 bokstav i). Ved oppløsning av avtalen hefter kommunene forholdsmessig for de økonomiske forpliktelser felleskapet har påtatt seg i oppsigelsestiden, også de personellmessige. Avtalen kan endres etter forutgående. Avtalen skal revideres hvert 2. år. Side 2 av 3 Voldgift Uenighet mellom kommune om forståelse av vedtekter/ samarbeidsavtale avgjøres i ei nemnd bestående av 1 person fra hver av partene samt 1 person oppnevnt av fyikesmannen, til sammen 3 Dato og signatur Avtalen er undertegnet i to eksemplarer hvor partene beholder hvert sitt. Sted og dato: Sted og dato: - , For Lenvik kommune For kommune Side 3 av 3 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2012/300 Saksbehandler: Ørjan Higraff Dato: 28.04.2014 Saksframlegg Kommunestruktur - Aktuelt tema i regionen Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 35/14 Møtedato 08.05.2014 16.06.2014 Vedlegg 1 Sak om kommunestruktur til politisk behandling Uttrykt vedlegg Ekspertutvalgets delrapport «kriterier for god kommunestruktur» av 31.3.2014.(se link fra KRD) Saksopplysninger Rådmannen viser til vedlagte brev og vedtak fra Midt-Troms regionråd. Administrasjonens vurdering Regjeringens ekspertutvalg la 31. mars fram forslag om prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget har anbefalt 10 kriterier for kommune og 2 kriterier for staten: Kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Staten 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Kriterier Utvalget gir på bakgrunn av kriteriene følgende anbefalinger: A. Kommunene bør ha minst 15.000- 20.000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Det pekes på spesielle fagmiljø som barnevern, PPT og helse der kommunestørrelse bør være over 10.000 innbyggere. Kapasitet innenfor arealplanlegging krever 10.000 – 20.000 innbyggere. Miljørettet helsevern krever 20.000 innbyggere. Legevakt og aktuelle døgnenheter krever 15.000 – 30.000 innbyggere. En minstestørrelse på 15.000 – 20.000 innbyggere vil ivareta de nevnte funksjoner. B. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Det pekes her spesielt på byområder som omfatter flere kommuner og har et felles bolig- og arbeidsmarked. Her er utfordringen å skape helhetlige areal- og transportløsninger. C. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre god og slagkraftige demokratiske arenaer Det pekes på at i store kommuner benyttes ofte demokratiske medvirkningsprosesser mellom valg enn i små kommuner. Da nye kommuner etter en kommunereform kan få store geografiske avstander, bør en vurdere opprettelse av lokalutvalg/bydelsutvalg. Prosess for sammenslåing Dersom to eller flere kommuner vurderer å slå seg sammen, gis det noen anbefalinger for prosessen; - Foreta utredning. Departementet gir økonomisk støtte. Innbyggerhøring. Det anbefales å gjennomføre innbyggerhøring. Fatte vedtak om sammenslåing. Kommunestyrene må fatte vedtak om sammenslåing. Faktisk sammenslåing. Etter vedtak, må sammenslåing gjennomføres. Departementet gir økonomisk støtte til utredning og til informasjon/folkehøringer. Det gis delvis kompensasjon for engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåing, og det gis fritak for dokumentavgift og tinglysning ved overføring av fast eiendom. Videre gis det inndelingstilskudd som kompensasjon for netto tap som følge av endringer i inntektene (regionale tilskudd). Inndelingstilskudd gis i 15 år, som deretter trappes ned over 5 år. Lokal prosess Regionrådet har gjennom sitt vedtak gitt klart uttrykk for vilje til å søke om statlige midler til å igangsette en utredning for de kommuner som slutter seg til dette. Det å delta i utredningsarbeider forplikter ikke til annet enn å delta, og å bidra inn i prosessen med informasjon og arbeidsinnsats. I en utredning må man se på alle de kriteriene som ligger i ekspertutvalgets anbefaling. Det er liten tvil om at uansett utfall av en slik prosess, vil det være svært nyttig å få en overordnet vurdering av den regionale og kommunale utviklingen over tid hva gjelder kapasitet, kompetanse, tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling osv. Det er mange utviklingstrekk i tiden som tyder på to mulige veivelag: større kommuner eller mer interkommunalt samarbeid. Rådmannen vil avslutningsvis også peke på nødvendigheten i den videre prosess også må avklare følgende forhold; - Fylkeskommunens fremtidige rolle og oppgaver (skal dette regionale forvaltningsnivå bestå eller fjernes?) - Konkretisering av flere oppgaver/ansvar fra Staten og Fylkeskommunen som skal overføres til kommunene Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Dyrøy kommune slutter seg til de vurderinger som Midt-Troms regionråd gjør i sak 12/14, møte den 7.4.2014, jf. vedlegg. 2. Kommunestyret slutter seg derfor til regionrådets planer om å delta i utredningsarbeid knyttet til regjeringens kommunalreform. Ordførers innstilling Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann Telefon + 47 911 82 304 [email protected] Postboks 609, 9306 Finnsnes Org. nr. 979 624 646 www.midt-troms.no Kommunene Bardu,Berg,Dyrøy, Lenvik, Målselv,Sørreisa,Torskenog Tranøy v/ ordførerne e-postsendttil postmottakog ordføreri denenkelte kommune Deres ref.: Vår ref.: RR2014-12 Dato: 11.04.2014 KOMMUNESTRUKTUR - Aktuelt tema i regionen Midt-Tromsregionrådbehandletdette temaet i sitt møte 7.04.d.åog gjordefølgendevedtak: Midt-Tromsregionrådvisertil klaremeldingerfra regjeringenom at det leggesopptil en omfattende kommunereform. Regionrådetslutter segtil målsettingenom robustekommunersomoveret bredt spekterkan gi kvalitetsmessigegodetjenestertil innbyggerne. Regionrådetvil derfor delta aktivt i utredningsarbeidet om hvorvidtendringav kommunestrukturen bør gjennomføresfor å oppnåmålsettingen.Regionrådet leggeropptil å søkeregjeringenom prosjektmidlertil dette utredningsarbeidet,underforutsetningav tilslutningfra flere av medlemskommunene. Regionrådetvil be deltakerkommunenebehandlesakenom hvorvidten slutter segtil regionrådets planerom utredningsarbeidknyttet til regjeringenskommunalreform. Vedlagtfølgersaksutredningasomdannetgrunnlagfor regionrådetsvedtak. Med vennlighilsen PaulDahlø(s) regionrådetsleder HerbjørgValvåg(s) dagligleder Vedlegg:RR214-12-Kommunestruktur – Aktuelt tema i regionen MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Administrativtråd Regionrådet 18/14 12/14 Dato 12.03.14 07.04.14 KOMMUNESTRU KTUR Aktuelt tema i regionen Vedlegg:Forskjelligeartikler fra nettsidatil Kommunal-og moderniseringsdepartementet Det er aktuelt at regionrådetsenhetersetter temaet kommunestrukturnærmerepå dagsorden. PåFylkesmannens januarmøtevar dette et innebygdtemaunder følgendeoverskrift: Hvordanskal kommunenemøte framtida og utfordringene? Her var det innledningervedkommunal-og moderniseringsministerJanToreSannerog kommunestyrerepresentanti Bergkommune,Anita Sebulonsen . Regionrådethaddedet med somett av sinepunkterpå dagsordeneni møtet med Tromsbenken10. februar. Planenvar å få statssekretærJardarJensentil å delta på regionrådsmøtet7. april. Det har han dessverreikkeanledningtil. Vi prøvernå å få hantil samlingai Midt-Tromstinget12. mai. Påsisteforberedelsesmøtemellomregionrådsleder,AR-lederog dagligleder var det enighetom at ARskulledrøfte dennesakanærmereog forberedenoen innspilltil nesteregionrådsmøte. ARsvedtak12.03.14: ARmenerat sakaom kommunestrukturer av sterkpolitisk karakter.Regionrådetbør derfor først ta denpolitiskedebatteni sakafor såå gi føringerpå hvasomeventueltskalutredesog væretrinn i en videreprosess.ARvil da kunnebidra meddokumentasjonog utredningsarbeid. 2 Somen muligstruktur for diskusjoneni regionrådettar jeg i det følgendemed noenstikkord.Deer sjølsagtikkeuttømmende. Kommunenesoppgaver: Dagensoppgaver+++? Enny generalistkommunesommodell – eller forskjellighet i kommunenesoppgaverog ansvar? Omgivelserog erfaringer: Fylkeskommunen– bortfall – eller ny regionalenhet? Regionalstat (spesieltFM-ene)og direktoratsstruktur. Konkurranseutsettingav tjenester. Interkommunaltsamarbeid. Erfaringerfra egetog andreland. Demokrati: Omstillingfra demokratiskstruktur i en liten kommunetil ny demokratistrukturi en størrenærdemokrati–behovfor overgangsordninger? Geografi: Sentralisertstruktur for demokratiskordningog administrasjon– eller nettverksstruktur? Oppgavene– de kommunenehar nå – nye? Demografi: Behovfor balansertog bærekraftigdemografi 3 Praktiskeog juridiskeforhold: Avtaleforholdenei dagenskommuner– overdragelser– reforhandlinger– oppsigelser.Sevedlagt informasjonhentet ut fra nettsidatil Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Prosess– mulige’gulrøtter’: Sevedlegg. Ekspertutvalgetfor kommunereformen Ekspertutvalget,der MargretheHagerupsener medlem, skalpåfritt fagliggrunnlaggjennomgåog foreslåprinsipperog kriterier for en ny kommuneinndeling.Mandatettil utvalgetfinnesher: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/p ressemeldinger/2014/ekspertutvalg.html?id =748785 Rapportenblir overlevertkommunal-og moderniseringsministerJanToreSannermandag31.mars og blir derfor en del av bakgrunnenfor regionrådets behandlingi dennesaka. REGIONRÅDETS VEDTAK : Midt-Tromsregionrådvisertil klaremeldingerfra regjeringenom at det leggesopp til en omfattende kommunereform. Regionrådetslutter segtil målsettingenom robustekommunersomover et bredt spekterkangi kvalitetsmessigegodetjenestertil innbyggerne. Regionrådetvil derfor delta aktivt i utredningsarbeidet om hvorvidtendringav kommunestrukturen bør gjennomføresfor å oppnåmålsettingen.Regionrådet leggeropp til å søkeregjeringenom prosjektmidlertil dette utredningsarbeidet,under forutsetningav tilslutningfra flere av medlemskommunene. Regionrådetvil be deltakerkommunenebehandlesakenom hvorvidten slutter segtil regionrådets planerom utredningsarbeidknyttet til regjeringenskommunalreform. (Enstemmigvedtak) 4 VEDLEGG Prosess for kommuner som vurderer sammenslåing Utredning Kommuner som vurderer å slå seg sammen vil være tje nt med å gjennomføre en eventuell kommunesammenslåing. Betingelsene Departementet gir økonomisk støtte til å gjennomføre selv som står ansvarlige for å gje nnomføre utredningen. ekstern bistand til selve utredningen. Til hjelp i utredningsarbeidet analyseveileder . Veilederen bygger på rapporten for kommuneinndeling av Østlandsforskning, Informasjon av utredninger. Som regel velger man å benytt e har departementet utarbeidet en Kriterier for kommuneinndeling , og tidligere versj oner av veilederen. og innbyggerhøring En ferdig utredning beslutning av konsekvenser for å motta slik støtte kan du lese me r om her . Det er kommunene utarbeidet en utredning kan fungere som et diskusjonsgr unnlag i den videre prosessen frem mot en eventuell om sammenslåing. innbyggerhøringer De fleste kommuner som vurderer sammenslåing i en eller annen form. Det er imi dlertid ikke et lovbestemt velger å gjennomføre krav at det skal gjennom føres innbyggerhøringer. • Bestemmelsen • Du kan lese mer om bakgrunnen om innbyggerhøring 5.4 Høyring av innbyggjarane finner du i inndelingslova for bestemmelsen § 10 . i Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) , se spesielt kapittel og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i lovutkastet , under omtalen av § 10. • Departementet gir økonomisk støtte til gjennomførin g av informasjonstiltak og innbyggerhøringer. Betingelsene for å få slik støtte kan du lese om her . Vedtak om sammenslåing Det er kommunestyrene kommunene selv som fatter vedtak om at de ønsker å slå seg sammen. Deretter sender søknad om sammenslåing av kongen i statsråd, forutsatt via fylkesmannen. Den endelige beslutningen at alle de involver te kommunene ønsker sammenslåing. om sammenslåing fattes Ved lokal uenighe t avgjøres saken i Stortinget. • Bestemmelsen • Du kan lese mer om bakgrunnen om vedtak finner du i inndelingslova for bestemmelsen Om kva instans som har avgjerdsmakt § 4. i Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) , se spesielt kapittel 6 og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i lovutkastet , under omtalen av § 4. 5 Fra vedtak til faktisk sammenslåing Etter at sammenslåingen er vedtatt skal sammenslåin gen gjennomføres. • Inndelingslova • Du kan lese mer om bakgrunnen §§ 25-27 gir bestemmelser om hvordan en sammenslåing for bestemmelsen Særlege reglar for gjennomføringsfasen skal gjennomføres. i Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) , se spesielt kapittel 8 og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i lovutkastet , under omtalen av §§ 25-27. • Analyseveileder Sist oppdatert: for kommuneinndeling beskriver viktige momenter i denne prosessen. 13.03.2014 Økonomisk støtte til utredning Kommunesammenslåing Når det gjelder økonomisk støtte til utredninger dette over statsbudsjettet av kommunesammenslåing har departementet midler til kap. 571 post 64. Når kommunene vil søke om midler til utredningsarbe id er det flere forhold som vli bli lagt vekt på. Det stilles følgende betingelser for økonomisk støtte t il utredninger: • For å sikre god lokal forankring må det foreligge flertallsvedtak ønskelig å utrede sammenslåing, i kommunestyrene om at det er slik at kommunene ikke trekker seg underveis og at utredningen ikke blir fullført. • Departementet forutsetter videre at kommuner går inn med midler selv til en slik utredning, kommunene også på denne måten forplikter seg til å fullføre en ressurskrevende • Departementet forutsetter slik at utredning. at det i søknaden blir gj ort rede for hvordan resultatene av utredningen skal presenteres i kommunene, og hvordan innbyggern e skal høres. En rekke kommuner har tidligere mottatt støtte til utredninger. Støttebeløpene har variert, noe av hen gig av antall kommuner og omfanget av utredningen. Søknader om støtte til utredning av kommunesammensl åing skal sendes via fylkesmannen Departementet til vurdering. finansierer på vegne av staten. Ved søknader om utredning av kommunesammenslåing kontra interkommunalt samarbeid, kan det legges opp til delt statlig finansiering mellom fylkesmann og departement (Franettsidatil Kommunalog moderniseringsdeparte mentet, sistoppdatert13.03.14) 6 Økonomisk støtte til informasjon og folkehøringer Kommunene som utreder skal også presentere resultat ene av utredningen gjennomføre folkehøringer folkehøringer må skje i form av lokale folkeavstemn inger. Inndelingsloven for å innhente innbyggern es syn på sammenslutning. skje gjennom opinionsundersøkelser, Departementet for befolkningen, og bør Det er ikke et krav at sier at folkehøringer også kan spørreundersøke lser, møter eller på andre måter. er opptatt av at innbyggernes vilkår for å motta og selv innhente informasjon er de best mulige. Vi er også klar over at mange kommuner er i en økonomisk situasjon som lett kan medføre at oppgavene i etterkant av en utredning blir mindre vektlagt enn hva som kan være ønskelig. Det blir derfor gitt økonomisk støtte til informasj on og folkehøringer, muligheter til å gjennomføre prosessene i tilknytni ng til en vurdering av sammenslåing på en best muli g måte. Hver kommune som har deltatt i utredningen 000 kroner til informasjon for å forbedre kommunenes vi l etter søknad kunne motta støtte med inntil 100 og folkehøring. Sist oppdatert: 13.03.2014 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet fylkesgrenser er lovfestet i i lov om fastsetjing og endring av kommune- og (inndelingslova). Inndelingstilskuddet i inntektssystemet reduksjon i rammetilskuddet for tap av basistilskuddet er en kompe nsasjonsordning som følge av kommunesam menslåinger. til sammenslåtte kommuner for Inndelingstilskuddet kompenserer som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske Inndelingstilskuddet tilskudd. tilskudd, skal kommunen tilskudd. fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 15 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over fem år. Dersom to kommuner med ulik sats for differensiert deler av den sammenslåtte høyere for deler av kommunen, vil dette føre til me rutgifter Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift inndelingstilskuddet arbeidsgiveravgift slår seg sammen, vil hele eller kommunen måtte få ny sats for arbeidsgiveravgiften. til arbeidsgiveravgift som følg e av sammenslåing, for den beregnede merutgiften Dersom satsen blir for kommunen. kompenseres gjennom dette medfører ved innlemmingstidspunktet. 7 Sist oppdatert: 13.03.2014 Engangskostnader Kommunesammenslutning I lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkes grenser (inndelingslova) kommuner som slår seg sammen skal få delvis statlig kompensasjon er det lovfestet at for engangskostnader som er direkte knyttet til sammenslåingsprosessen. I forbindelse med sammenslåingene kostnadene som departementet av Harstad/Bjarkø y og Inderøy/Mosvik vurderte som nødvendig e for å få etablert den nye kommunen. har praksis vært at kommunene, De mest aktuelle engangskostnadene som følger av sammenslåingsprosessen. kommunene kan få dekket i fasen mellom vedtak og iverksetting er: lønn og drift av en felles folkevalgt nemnd, lønn til prosjektleder, servicekontor Tidligere basert på en skjønns messig vurdering, har fått kompensert 40-60 prosent av nødvendige engangskostnader hovedtillitsvalgt. dekket staten alle Videre kan harmonisering eventuelt prosjektmedlemmer av IKT- utstyr, mindre tilpasninger og tilrettelegging og intern og ekstern informasjon dekk es. Departementet og av vil foreta en skjønnsmessig vurdering av hva som vil bli dekket i hvert enkelt tilfelle. Sist oppdatert: 13.03.2014 Fritak fra statlige tinglysningsgebyr Kommunesammenslåinger krav om dokumentavgift medfører overføringer annen. Dette vil utløse visse statlige avgiftskrav dokumentavgift og av eien dommer og materiell fra en kommune til en som omregistreringsavgift for kjøretøyer og ved tinglysning av hjemmelsoverførin g av fast eiendom. Av inndelingslova dokumentavgift, § 14 fremgår det blant annet at kommuner som slår seg sammen ikke skal betale tinglysningsgebyr eller omregistrer ingsavgift i forbindelse med disposisjoner som er en direkte følge av sammenslåingen. Kommunene har selv ansvar for at alle nødvendige ov erføringer av eiendommern og materiell gjennomføres. Sist oppdatert: 13.03.2014 8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 255 Saksmappe: 2013/526 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: 30.04.2014 Saksframlegg Forespørsel - Kjøp av aksjer i Dyrøy Energi A/S Utvalg Formannskapet Kommunestyret Utvalgssak 36/14 Møtedato 08.05.2014 16.06.2014 Saksopplysninger I kommunestyremøte 24.06 13 sak 44/13 ble det fattet slikt vedtak: «4. En liten kommune bør samordne virksomheter som åpenbart vil gi synergieffekter. Dyrøy Vekst AS og Dyrøy Energi AS er hver for seg for små og sårbare. Dyrøy kommune skal derfor iverksette en prosess med formål å legge begge virksomhetene inn i ett fellesselskap med felles ledelse med tanke på synergier mht infrastruktur og personale. Overordnet målsetting med nyetableringen er å beholde de svært viktige tjenestene til vekstbedriften under lokal styring samt oppnå et prisnivå på energileveransene til kommunen i samsvar med gjeldende markedspriser. Kommunen tar en ledende rolle og ansvar for at prosessen gjennomføres. Som forutsetninger for en slik ny selskapsdannelse skal følgende prosesser gjennomføres: Dyrøy Energi AS: Dyrøy kommunen søker å erverve aksjene i Dyrøy Energi AS til en lavest mulig pris. Grunnet bedriftens økonomiske stilling inngås forhandlinger i den hensikt å få slettet/minimalisert pantegjelden.» Alle aksjonærer i Dyrøy Energi A/S er tilskrevet med henvisning til ovennevnte vedtak. Administrasjonens vurdering Kommunestyrets vedtak 1. avsnitt er ikke lenger gjeldene grunnet konkurs i Dyrøy Vekst A/S. Det henvises her til øvrige saksframlegg mht. evt. oppstart av ny vekstbedrift. Aksjefordeling i Dyrøy Energi A/S er: Dagens aksjefordeling Antall aksjer Troms Kraft Produksjon % 1 071 36,19 % Dyrøy kommune 759 25,65 % Senja Avfallsselskap BA 517 17,47 % Håvard Ås-Hansen 562 18,99 % 50 1,69 % 2 959 100,00 % Plan-Evo A/S Totalt Dyrøy kommune har mottatt 2 tilbakemeldinger på vår henvendelse. Troms Kraft skriver i brev datert 10.02 14 «Det vises til forespørsel om kjøp av aksjer i Dyrøy Energi A/S. Forespørselen gjelder aksjene eid av Troms Kraft Produksjon AS, totalt 1071 aksjer. Troms Kraft Produksjon AS tilbyr med dette å selge alle 1071 aksjer i Dyrøy Energi AS til Dyrøy kommune for totalt NOK 300.000. Det tas forbehold om at et eventuelt salg godkjennes av styret til Troms Kraft Produksjon AS.» Senja Avfall IKS skriver i brev datert 21.11 13. «Denne forespørselen ble behandlet i styremøte i Senja Avfall 8. november. Følgende vedtak ble da fattet. Styret aksepterer forespørselen fra Dyrøy kommune kom kjøp av Senja Avfalls aksjepost i Dyrøy Energi A/S, til sammen 517 aksjer. Prisen settes til bokført verdi i Senja Avfall IKS, kr. 120.000,Håvard Ås-Hansen Han har ikke gitt skriftlig tilbakemelding, men han sier seg i utgangspunktet ikke uvillig til å overdra sin aksjepost. Før han tar nærmere stilling til dette, etterlyser ham imidlertid en fellesstrategi (mellom Dyrøy kommune og Dyrøy Energi A/S) for videre utvikling av selskapet. Dette gjelder f.eks. forholdet til mikrolab’en og de mulighetene Dyrøy kommune og Dyrøy Energi har til videre utvikling av selskapet i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Høyskolen i Narvik. Dette ønsker han avklart før han tar stilling til evt. salg av sin aksjeandel. I Aksjelovens § 4-19 står det vedr. forkjøpsrett: (1) Aksjeeiere har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23 gjelder med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene« (2) Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, og det kan fastsettes i vedtektene at andre enn aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Dersom det er fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder §§ 420 til 4-23 så langt de passer og hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. Ihht. § 4-19 1. ledd er det ikke fastsatt noe annet i vedtektene. Dette innebærer at nåværende aksjonærer har forkjøpsrett til aksjene. K-sak 44/13 Premissene for kommunestyrets vedtak er ikke lenger til stede, da Dyrøy Vekst A/S nå er konkurs. I rådmannens oppfølging av sak 44/13 framkom det i tillegg at en vekstbedrift ikke har anledning til å fusjonere med en næringsaktør, og samtidig opprettholde status som vekstbedrift. Ved en slik fusjonering bortfaller statstilskuddet på ca. kr. 140.000,- pr. VTA-arbeider som i dag gis til Vekstbedrifter. Troms Kraft I utgangspunktet kan det være positivt at Dyrøy kommune forsøker å erverve aksjene til Troms kraft. Selskapet har over tid uttrykt ønske om å selge seg ut av de selskap som ikke inngår i Troms Kraft sin primærvirksomhet. I dette inngår også fjernvarme. Ved at Dyrøy kommune overtar disse aksjene vil Dyrøy kommune ha aksjemajoriteten i selskapet med en aksjeandel på 61,85 %. Pr. i dag er Dyrøy kommune helt avhengig av leveranse fra Dyrøy Energi A/S, og ved at kommunen får aksjemajoriteten i selskapet får kommunen større muligheter til påvirkning mht. videre utvikling av selskapet. Rådmannens ser det imidlertid ikke som rimelig at Dyrøy kommune aksepterer tilbudet på kr. 300.000,-. Senja Avfall I rådmannens tidligere framlagte konsept for oppstart av ny vekstbedrift, inngår bl.a. flytting av miljøstasjon fra «Procon-hall» til Finnlandsmoan Industriområde. Drift av miljøstasjonen var/er tenkt ivaretatt av ansatte i vekst-bedrift. Dette innebærer at Dyrøy kommune har – og vi ha et nært samarbeid med Senja Avfall – også i årene framover. Rådmannen kan ikke se at Dyrøy kommune oppnår vesentlig fordeler med å erverve disse aksjene. Konklusjon: Etter rådmannens vurdering er kommunens hovedmålsetning å ha aksjemajoritet i selskapet. Dette kan oppnås ved å erverve aksjene i Troms Kraft til omforent pris. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommune v/rådmann og ordfører går i nærmere forhandlinger med Troms Kraft for kjøp selskapets 1071 aksjer i Dyrøy Energi A/S. Framforhandlet avtale forelegges kommunestyret til godkjennelse. 2. Dyrøy kommune erverver ikke Senja Avfalls aksjepost i Dyrøy Energi A/S. 3. Rådmannen følger opp saken overfor Dyrøy Energi A/S ihht. aksjelovens § 4-19. Ordførers innstilling: Randi Lillegård Ordfører Ørjan Higraff rådmann
© Copyright 2024