Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon  Utvikling den siste perioden  Utfordringer  Forslag til løsninger  Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft - yrker og utdannelse Side 2 Arbeidsmarkedsituasjonen – våren 2015  Arbeidsledighet – noe økende – Sør-Trøndelag 2,7% – Landet 3,0 %  Ledigheten økende blant ingeniører og andre tekniske yrker samt industri og konsulenter – Særlig stor økning innen olje- og gassrelaterte yrker. – Mange utenlandske arbeidstakere reiser hjem  God tilgang på nye stillinger. 2015 omtrent på nivå med 2014. – Reduksjon innen konjunkturutsatte yrker – Ingeniører innen olje/gass – Bygg og anlegg – Industri Side 3 NAVs prognose 2015  NAV Sør-Trøndelag forventer økende ledighet gjennom året, årsgjennomsnitt på ca. 2,8 % – I fjor lå ledigheten i gjennomsnitt på 2,5 %  Antall sysselsatte øker med ca 2 500.  Yrkesdeltakelse blant ungdom avtar noe – utsetter jobbstart, økende yrkesdeltakelse for arbeidstakere over 60 år.  Hovedtrekket er stabil utvikling – De fleste makroøkonomiske indikatorer antyder stabilitet – Lavt rentenivå – Norges Banks regionale nettverk: Stabil vekst unntatt olje og gass samt bygg og anlegg  Størst økning forventes innenfor varehandel, undervisning, helse- og sosialtjenester samt teknisk tjenesteyting.  Gradvis gjenhenting mot slutten av året og i 2016 Side 4 Utvikling de siste årene  Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet  September 2008: «Finanskrise»  Bråbrems i arbeidsmarkedet, stagnasjon og tilbakegang i økonomisk vekst i 2009  Innhenting i økonomien i 2010  Kraftig vekst fra 2011  En utflating i arbeidsmarkedene i 2012  Begynnende resesjon i 2014  Usikkert i 2015 Side 5 Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker fremtiden  Befolkningsutvikling  Arbeidskraftens sammensetting  Internasjonalisering Side 6 Utlandet påvirker utviklingen i Norge  Endringer vil komme oftere og skje mye raskere  Norsk økonomi er integrert i verdensøkonomien  Samhandel land i mellom øker – økonomisk spesialisering  Nye økonomier i sterk fremmarsj  Miljøspørsmål vil bli viktigere og påvirke arbeidsmarkedet Side 7 Utviklingstendenser i Norge  Økende utdanningsnivå  Færre personer i arbeidsdyktig alder  Arbeidsinnvandring øker  Arbeidsmarkedet krever arbeidstakere som er fleksible, høy grad av omstillingsevne og har evne til å bruke det innlærte effektivt og på en ny måte  Avtakende produktivitetsvekst de siste årene (Rattsø-utvalget)  Lav mobilitet i arbeidsstyrken  Den kunnskapsbaserte industrien/næringer vil være mest konkurransedyktig  Lever fortsatt godt på olje/gass  Tradisjonelle næringer bygges ned Side 8 Aldrende befolkning, færre yrkesaktive per pensjonist 2012 3,7 2020 3,2 2030 2,7 2040 2,2 Side 9 Fremtidens arbeidsmarked  Konjunktursvingninger  En aldrende arbeidsstyrke må forsørge en eldre befolkning  Sammensettingseffekter  Økning i kunnskapsnæringene  Flere tjenesteytere og færre produsenter  Økt behov for helse- og omsorgstjenester  Konkurranse om kvalifiserte innvandrere  Verdiskapningen avhengig av et inkluderende arbeidsliv Side 10 Økt mangel på arbeidskraft – hva kan gjøres  Motvirkes ved: – Økt yrkesdeltakelse blant eldre – Høyere gjennomsnittlig pensjonsalder – Økt sysselsetting av personer med funksjonshemminger – Økt arbeidsinnvandring – Redusert sykefravær – Høyere andel heltidsarbeidende Side 11 Mangel på arbeidskraft gir store utfordringer  Vi vil oppleve perioder med høyere ledighet – raskere og større konjunktursvingninger  Behovet for omstilling og etterutdanning vil være stort.  Økt innvandring kan løse noen flaskehalsproblemer, men er dette en løsning på lang sikt?  Mangel på arbeidskraft kan også føre til større ledighet innen ulike yrkesgrupper på grunn av sammensettingseffekter  Mange er utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sykefravær og uførhet Side 12 400 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sysselsatte næringer (1000 personer) (Kilde: Nasjonalregnskapet) 600 Helse- og sosialtjenester 500 Undervisning Offentlig administrasjon og forsvar 300 200 100 0 Side 13 Kraftig vekst i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting (Kilde: Nasjonalregnskapet) 600 500 400 300 200 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. 100 Transport og kommunikasjon Privat tjenesteyting/finansiell tjenesteyting 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Side 14 Industrien bygges gradvis ned, bygg og anlegg er konjunkturutsatt (Kilde: Nasjonalregnskapet) 400 Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Olje/gass 350 300 250 200 150 100 50 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Side 15 Framskrivning av sysselsetting etter næring. (1000 personer) Kilde: SSB 1400 1200 1000 800 Industri Primærnæringer 600 Bygg og anlegg Offentlig sektor (inkl undervisning og helse) Privat tjenesteyting 400 Annet 200 0 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Side 16 Sysselsetting etter sektor, andeler (Kilde SSB) 50% 45% 40% 35% Industri 30% Primærnæringer 25% Bygg og anlegg 20% Offentlig sektor (inkl undervisning og helse) Privat tjenesteyting 15% Annet 10% 5% 0% 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Side 17 Framskriving av utdanning (kilde SSB) Side 18 Etterspørsel fordelt på fagfelt – videregående nivå (Kilde SSB) Side 19 Etterspørsel fordelt på fagfelt – høyere utdanning lavere grad (Kilde SSB) Side 20 Etterspørsel fordelt på fagfelt – høyere utdanning høyere grad (Kilde SSB) Side 21 Generell vurdering  Arbeidsmarkedet etterspør i stadig større grad personer med fagbrev eller høyere utdanning  Personer med utdanning har mindre sannsynlighet for å bli arbeidsledig  Personer med utdanning og praksis fra før kommer hurtigere i arbeid etter å ha blitt ledig  Mer spennende jobber, selvstendig arbeidsoppgaver  Inntekt nå og i fremtiden  Mulighet for å starte egen virksomhet NAV, 29.06.2015 Side 22 Hvilke yrker blir det behov for i fremtiden? Generelt:  Arbeidskraft med utdanning fra høgskole og universitet  Arbeidskraft fra yrkesfaglige studieretninger i videregående skole  Yrker med mangel på arbeidskraft: – Ingeniører – Realfagsutdanning – Helsefagarbeidere – Sykepleiere – Almennlærere Side 23 Kortsiktige behov – NAVs bedriftsundersøkelse  NAVs bedriftsundersøkelse 2013 – Stort sett balanse mellom tilbud og etterspørsel – Forventes økning i sysselsetting innen – – – – Bygg og anlegg Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjeneste – Yrker med stor mangel på arbeidskraft – Sykepleiere/leger/helsefagarbeidere – Sivilingeniører/ingeniører – Kokker/servitører – Håndverkere – elektrikere, rørleggere, tømrere, sveisere – Sjåfører – Selgere Disse trekkene har gått igjen i flere år Side 24 Oppsummering - Behov for arbeidskraft i fremtiden  Aldrende befolkning gir utfordringer  Moderat vekst i arbeidsstyrke mot 2030, lavere enn de foregående år  Sysselsettingsvekst innen privat og offentlig tjenesteyting (både videregående og høyere utdanning)  Rette inne utdanningssystemet mot å møte etterspørsel – unngå vridninger  Økt spesialisering  Arbeidsinnvandring  Fortsatt vekst i oljesektoren i overskuelig fremtid Jobb smartere Side 25 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Industri  Man forventer en økning i produksjonen  Maskiner og ny teknologi vil overta for en del av sysselsettingen  Økt bruk av tjenesteutsetting  Økende behov for faglært arbeidskraft Side 26 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Bygg og anlegg  Som tidligere regner man med store svingninger i sysselsettingen innenfor denne næringen  Svært konjunkturfølsom næring  Stort behov for faglært arbeidskraft  Det har vært en kraftig produktivitetsvekst i næringen Side 27 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Forretningsmessig tjenesteyting  Økt spesialisering av oppgaver samt stigende utdanningsnivå i befolkningen tilsier økt sysselsetting i denne næringsgrenen  Stor bruk av teknologi Side 28 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Varehandel, hotell og restaurant  Økt inntektsnivå tilsier økning i disse næringene  Dette er en bransje med generelt lavt utdanningsnivå, lav produktivitetsutvikling  Konjunkturfølsom Side 29 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Undervisning  Det vil ikke være flere barn i skolealder, men behovet for etterutdanning vil øke. Relativt stor gjennomstrømming  Høy gjennomsnittsalder blant dagens lærere  Stort behov for realfagslærere  Økende behov for opplæring/etterutdanning i næringslivet Side 30 Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Helse og omsorg  Eldrebølgen fører til økt behov for tjenester – økende levealder  Inntektsnivået tilsier økte krav til helsetjenester  Den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig å tilby flere tjenester  I dag er det stort omfang av deltidsarbeid, og ved å øke stillingsprosenten får man flere årsverk Side 31