1. No category

Prisutvikling på matvarer
Steinar Vagstad, UiB
Virke-seminar 10.01.2013
Bakgrunn
• Norsk landbruk: mat til norske forbrukere
• Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning
•
•
•
•
Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?
Kan leveransekjeden for norskproduserte jordbruksvarer forbedres?
Kan vi betale bøndene mer uten at forbrukerne betaler mer?
Kan man øke kvaliteten eller redusere prisene uten at bøndenes inntekter
svekkes?
• Matkjedeutvalget (NOU 2011:4)
– maktkonsentrasjon i dagligvareleddet
Dagligvarehandel og mat 2011
• Kapitler om lønnsomhet og produktivitet
– «unødvendig høye marginer»  unormalt god lønnsomhet
– Hovedfunn: (daglig-)varehandel sterk produktivitetsvekst og lav lønnsomhet
• Hva med konsentrasjon? Kausalitetsproblem…
– Høy konsentrasjon => svak konkurranse => høye priser, høy lønnsomhet…
– … eller sterk konkurranse => lav lønnsomhet => høy konsentrasjon?
• MEN: norske matpriser er høye
– Kjuus og Pettersen (2011)
• høyere norsk kostnadsnivå generelt
• importvern for landbruksvarer
Relativ arbeidsproduktivitet, Norge.
230
Varehandel totalt
210
Dagligvarehandel
190
Industri totalt
Matindustri
170
150
130
110
90
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Gj.sn. MFP-vekst pr. år, Norge
10,0
8,0
6,0
4,0
Varehandel
2,0
Drikkevarer og tobakk
Andre næringsmidler
0,0
1972-1980
-2,0
1981-1990
1991-2000
2001-2010
Kjøttvarer og meierivarer
Fisk og fiskevarer
Industri
-4,0
-6,0
-8,0
-10,0
Andel produktinnsatskostnad, Norge
90,0
80,0
70,0
Varehandel
Drikkevarer og tobakk
60,0
Andre næringsmidler
Kjøttvarer og meierivarer
50,0
Fisk og fiskevarer
40,0
30,0
Industri
Kapitalandel av bruttoprodukt, Norge
60,0
50,0
40,0
Industri
Fisk og fiskevarer
30,0
Kjøttvarer og meierivarer
Andre næringsmidler
20,0
10,0
0,0
Drikkevarer og tobakk
Varehandel
Driftsmarginer, Norge
7,0
6,0
5,0
4,0
Dagligvarehandel*
3,0
Varehandel
Industri
Matindustri
2,0
BNP-vekst Fastlands-Norge
1,0
0,0
1999
-1,0
-2,0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Totalrentabilitet, Norge
20,0
Dagligvarehandel*
15,0
Varehandel
Industri
10,0
Matindustri
5,0
0,0
1999
-5,0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Driftsmarginer i dagligvarer, Europa
9
8,2
8
7
6
5
4,7
4,47
4,9
4
2000
4
3,9
3,7
3,3
3,2
3
3
2,7
2
1
0
EU 27
Denmark
France
Finland
Sweden
United Kingdom
Norway
2007
Driftsmarginer engros, gj.sn. 2000-2007,
Europa
6,00
5,00
4,00
European Union (27 countries)
Denmark
France
3,00
Finland
Sweden
United Kingdom
2,00
1,00
0,00
Norway
Nærmere om produktivitet
• omtales ofte som om det dreier seg om teknisk effektivitet
• målinger gjøres ved å regne input og output om i kroner
– volumendringer + prisendringer
– dette er av og til ønskelig og av og til ikke…
– Uansett verdt å se nærmere på prisene
• NB! Ikke unaturlig eller negativt at prisene stiger på veien “fra jord til
bord”
–
–
–
–
Bearbeiding, transport og handel koster
Ikke opplagt at priser bør bevege seg i takt
…med mindre kostnader utvikler seg i takt (samme produktivitetsutvikling)
Jordbruk ikke i særstilling
Teoribakgrunn
• Frikonkurranse gir
– effektiv produksjon
• ineffektive bedrifter drives ut av markedet
– kostnadsbestemt prising
– gjenværende bedrifter tjener normalt profitt
• Er så det vi observerer forenlig med frikonkurransemodellen?
– Bl.a. sterk konsentrasjon på alle ledd…
– Sterk konkurranse likevel?
• Hva skjer om man tar høyere priser eller driver ineffektivt?
«Empiri»
• Priser på forskjellige vareaggregater
• Forbrukerpriser og «engrospriser»
Konsumpriser og engrospriser for
meierivarer. 1998=100
170
160
150
140
130
konsumpris meierivarer
120
engrospris meierivarer
110
100
90
80
MVA-reduksjonen i 2001
MVA-korrigert konsumprisindeks og
engrosprisindeks for meierivarer. 1998=100
170,0
160,0
150,0
140,0
130,0
konsumpris meierivarer
120,0
engrospris meierivarer
110,0
Nokså lik utvikling til 2009
100,0
90,0
80,0
Forholdet mellom justert konsumprisindeks og
engrosprisindeks for meierivarer, melk, ost og smør.
1998=100
1,5
1,4
1,3
• Aggregatet «meierivarer» skjuler
grupper med nokså ulik utvikling
• Mest bevegelser for «ost» og «smør»
1,2
Meieri
1,1
Melk
Ost
1
0,9
0,8
0,7
Smør
Forholdet mellom justert konsumprisindeks og
engrosprisindeks for meierivarer, storfekjøtt, svinekjøtt
og egg. 1998=100
1,5
1,4
1,3
1,2
Meieri
1,1
Storfe
Svin
1
0,9
0,8
0,7
Egg
Hva kan gjøres videre?
• Dekomponere prisutviklingen
– Trenger priser på mellomleveranser (leverandør/kjede)
– Trenger data for mer disaggregerte varegrupper
– Trenger kostnadsdata
=> Gjøre produktkalkyler og lønnsomhetsstudier på mer detaljert nivå
– Problem: allokering av faste kostnader (kapital)
» Enklere for aggregat enn for enkeltprodukter
• Se nøyere på hva som har skjedd med svinekjøtt og egg