Sikkerhetstenking i vannbransjen
1 Sikkerhetstenking i vannbransjen – noen innledende bemerkninger Ø Vann i springen – en selvfølge! Ø Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Ø Stor fokus de senere år både knyttet til økt hygienisk sikkerhet i vannbehandlingen og reservevannforsyning Ø Regionalt samarbeid om nødvannforsyning pågår Ø Hovedplan avløp og vannmiljø med fokus på sikrere drift av avløpssystemet og utslippskontroll Men, vannbransjen står foran mange utfordringer med betydning for sikkerhet... • • • • • • Klimaendringer Byutvikling – urbanisering –fortetting Aldrende ledningsanlegg – økt forfall Strengere bruker- og myndighetskrav Organisatoriske utfordringer Usikkerhet knyttet til hva som er et godt nok sikkerhetsnivå • Stor sprik i hvordan sikkerhet håndteres i kommunene • Dynamisk trusselbilde i samfunnet. Vannbransjen kan ikke plassere seg selv utenfor! Sikkerhetstenking i vannbransjen – sabotasje skjer ikke hos oss! Ø De viktigste VA-anleggene har innbruddsalarm, men virksomhetene har en lav bevissthet rundt hva man beskytter seg mot Ø Sikring mhp tilsiktede hendelser er ikke i fokus i kommunens overordnede sektorplaner innenfor VA. Ø Holdningen til sabotasje og terror er «Vil de så kan de – uansett hva vi gjør» Ø «Vi kan uansett ikke beskytte alle kummene!» Ny Norsk Vann-rapport om overordnet sikkerhetsstyring Rykende fersk rapport fra trykken forrige uken! Forfattere • Lars Enander, Sweco • Gunnar Hauland og Knut Erik Fotland, Safetec Styringsgruppe • Mai Riise, HIAS • Jørgen Fidjeland, Tønsberg Renseanlegg • Johnny Sundby, MOVAR • Signe Kvandal, Sandnes kommune 5 Sikkerhetsstyring for vannbransjen Ø Overordnet systematisk tilnærming Ø Oppskrift på hva som skal tenkes igjennom – «Hjelp-til-selvhjelp» for ledelsen lokalt Ø Rapporten skal være forståelig for personell uten spesiell utdannelse i sikkerhetsfag Ø Medvirke til felles begrepsapparat for sikkerhetsstyring i norsk vannbransje Ø Tilsiktede og utilsiktede hendelser Ø Sikkerhetskultur Ø Ikke beredskap Sikkerhetsstyring for vannbransjen Innholdet i rapporten Kartleggingsdel Ø Rammebetingelser Ø Dagens sikkerhetsstyring hos noen utvalgte VA-virksomheter Veiledningsdel Ø Ø Ø Ø Ø Begreper, prinsipper, metoder Ulike typer av sikkerhetsstyring Tilsiktede uønskede hendelser Styring av organisasjonskultur Sjekkliste med anbefalt tilnærming til sikkerhetsstyring Veiledningens plassering i eksisterende dokumenthierarki Veiledning i sikkerhetsstyring for vannbransjen Standarder og veiledninger relatert til sikkerhet / utilsiktede uønskede hendelser Norsk Vann- rapport C1 – Sårbarhet i vann- forsyning (2003) Mattilsynet/ NORVAR/ DSB/FHI: Veiledning i økt s ikkerhet og beredskap i vann- forsyningen Norsk Vann- Norsk Vann- NS5814: rapport om rapport nr. ROS og 197 – 2008 – Avløpsanlegg Beredskap Standard om risiko- vurdering av innen vann- vurdering risiko f or y tre forsyningen (2015) miljø (2013) Standarder og veiledninger relatert til sikring av tilsiktede uønskede hendelser R195: 2 013 Sikkerhet og sårbarhet i driftskontroll- systemer f or VA-anlegg NS 5831: 2014 Sikrings- risikostyring NS5832: 2014 Sikrings- risikoanalyse KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING metode • Mindre utvalg av kommuner og interkommunale selskaper (9) • Spredning i størrelse, organisasjonsform og fylkestilhørighet • Kvalitativ undersøkelse • Intervjuer med VA-ledere basert på en på forhånd utsendt intervjuguide med fokus på kartlegging av dagens sikkerhetsstyring KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Generelle funn • Overordnede planer for vannforsyning og avløp og vannmiljø der leveringssikkerhet og utslippskontroll er sentrale temaer • Høy bevissthet knyttet til systemmessig sikkerhet på VA- systemene, men kommunene hadde kommet ulikt langt mhp reservevannforsyning o. l. • Mindre fokus og større usikkerhet knyttet til sikring mot tilsiktede hendelser (sabotasje, terrorisme) • VA-virksomhetene hadde i varierende grad et sikkerhetsstyringssystem Hendelsesbasert styring – se bakover Ø Grunnsteinen er organisasjonens evne til å lære av historien. Ø Målsetningen er å unngå at liknende hendelser skjer igjen. Ø Tilnærmingen er å vurdere samvirkende bakenforliggende årsaker til hendelser og iverksette tiltak basert på slike vurderinger. Ø Kontinuerlig forbedring ved å lære av uønskede hendelser som inntreffer, nesten inntreffer og av hendelser som går bra. KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Hendelsesbasert sikkerhetsstyring • VA-virksomhetene jobber i stor grad etter hendelsesbasert sikkerhetsstyring • De fleste har et etablert avviksrapporteringssystem • Vanskelig å få med alle i virksomheten på avviksrapportering • Sikkerhetskultur og læring oppfattes som et vanskelig tema Risikobasert styring – se fremover KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Risikobasert hendelsesstyring • Mer krevende og abstrakt for mange enn hendelsesbasert sikkerhetsstyring • Virksomhetene hadde generelt utarbeidet ROS-analyser, men sprik i hvordan disse er fulgt opp og hvilken status de har i sikkerhetsstyringen • Større grad av risikobasert tenking mhp utilsiktede hendelser, enn for tilsiktede hendelser KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Sikring mot tilsiktede hendelser • På generell basis: Liten fokus på risiko fra tilsiktede hendelser! • Det er her kunnskapsbehovet oppfattes som størst • Ulik tilnærming til Sikkerhetsloven med forskrifter • Objektssikring uten vurdering av sikringsbehov/sikkerhetsklasse • IT-sikkerhet – meget variabelt. Tilgjengelighet kontra sikkerhet • Informasjonssikkerhet vanskelig tema. Konflikt mellom service mot innbyggere og behov/ønske om hemmelighold Tilsiktede hendelser Risikobasert sikkerhetsstyring Planlegge analysen Utilsiktede hendelser Tilsiktede hendelser Fareidentifikasjon Sannsynlighet Konsekvens Verdi, trussel, sårbarhet Risikovurdering Risikovurdering Tiltak Implementering Beredskap Premisser for sikkerhetsstyringen Tiltak Etablering / forbedring av sikkerhetsbarrierer Akseptkriterier for utilsiktede, uønskede hendelser Tiltak Etablering / forbedring av sikkerhetsbarrierer Akseptkriterier for tilsiktede, uønskede hendelser Lokale operative kriterier basert på definerte sikkerhetsmål Overordnede sikkerhetsmål som definerer sikkerhetsnivå Strategiske, lokale mål som bør være politisk forankret i for eksempel hovedplaner Lovpålagte krav Eksterne forutsetninger som gjelder for alle VA- virksomheter 18 Hvilket ambisjonsnivå bør velges? Normalt en kombinasjon av hva som er • Regelverkets tolkninger • Faglig forsvarlig • Politisk ønskelig • Økonomisk akseptabelt Styringssløyfe for sikkerhetsstyring Hvor sikkert skal systemet være? Sikkerhetsmål og akseptkriterier Hvor sikkert må hver del være? Sikkerhetskrav/tiltak/barrierer Hvor sikkert er systemet? Verifikasjon og Validering Styre sikkerhetskultur? Kultur Struktur Verdier Holdninger Normer Sikkerhetssystemer Regler og forskifter Ledelse og koordinering Organisering Ytelse Samhandling Kommunikasjon Informasjon Samarbeid/konflikt 21 Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet Ø Avklare organisatoriske forhold ü Hvordan er sikkerhetsstyringen i VA-virksomheten organisert? § Er det pekt ut en sikkerhetsleder i virksomheten? § Har denne nødvendig mandat og myndighet? § Er det god forankring opp til virksomhetens ledelse? ü Er det tilfredsstillende kompetanse i VA-virksomheten for å gjennomføre god sikkerhetsstyring? § Oversikt regelverk § Hendelsesbasert vurdering § Risiko vurderinger ü Sikkerhetsstyring integrert i kvalitetssystemet? Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet (II) Ø Avklare sikkerhetsmål og akseptkriterier ü Har VA-virksomheten definert overordnede sikkerhetsmål for virksomheten? § Dekkes utilsiktede uønskede hendelser og tilsiktede uønskede hendelser? § Konsekvenser for nødvendige investeringer og personell ressurser? § Er sikkerhetsmålene politisk forankret? ü Er de overordnede sikkerhetsmålene brutt ned i konkrete akseptkriterier? Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet (III) Ø Avklare metoder som skal benyttes i sikkerhetsstyringen ü Er det etablert et godt system for avviksrapportering i virksomheten? ü Benyttes risikobasert sikkerhetsstyring i virksomheten? Ø Ikke glem sikkerhetskultur !!
© Copyright 2024