Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid spunkt :
Verneområdestyret for Trollheimen
, Thon Vårsøg hotell Surnadal
24.11.2015
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter
nærmere beskjed.
Saksliste
Utvalgs saksnr
Innhold
Lukket
ST
55/2015
Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
ST
56/2015
Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll
ST
57/2015
Orienteringssaker
ST
58/2015
Møteprotokoll VO møte 16.09.2015 - mindre
endringer og ny godkjennelse
2015/112
ST
59/2015
Lars Gudmund Fiske - Søknad om gjenreisning
av hus på Liagarden - Trollheimen
landskapsvernområde, Surnadal kommune.
2015/5835
ST
60/2015
Ole Bjørn Grytbakk - Søknad om oppføring av
hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen
landskapsvernområde, Meldal kommune
2014/5941
ST
61/2015
Oddgeir Blokkum - Søknad om dispensasjon for
byggetiltak på seter i Jøldalen - Trollheimen
landskapsvernområde, Rennebu kommune
2015/6325
ST
62/2015
Lars M. Løset - Ønske om dispensasjon for
byggearbeid på buer og hytte i Folldalen Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal
kommune
2015/6387
ST
63/2015
***** ***** - Dispensasjon for utført byggearbeid
på gjeterbu i ***** - Trollheimen
landskapsvernområde, Surnadal kommune
ST
64/2015
Tiltaksplan 2016
2014/7769
ST
65/2015
Bestillingsdialog og midler til tiltak 2016
2014/7769
ST
66/2015
Midler til drift av verneområdestyret for
Trollheimen 2016
2014/7769
ST
67/2015
Eventuelt
X
Arkiv Saksnr
2015/6734
ST 55/2015
Godkjenning
av møteinnkalling
ST 56/2015
Valg av to medlemmer
ST 57/2015
Orienteringssaker
og saksliste
til å underskrive
protokoll
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2015/112-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 12.11.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
58/2015
Møteprotokoll VO møte 16.09.2015 - mindre endringer og ny
godkjennelse
Dokumenter i saken
1. Godkjentprotokoll fra møte i Verneområdestyretfor Trollheimen 16.09.2015
Forvalters tilrådning
Ingen tilrådning fra forvalter.
Bakgrunn
Innspillfra OlaT.Lånkeom feil i utsendtmøteprotokollfra VOmøte 16.09.2015.
Protokollenleggesfram for Verneområdestyretfor endringog ny godkjennelse.
Møtedato
24.11.2015
Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Verneområdestyret for Trollheimen
Kommunestyresalen, Meldal
16.09.2015
10.00 – 15.00
Følgendefastemedlemmermøtte:
Navn
Funksjon
Ola T. Lånke
Ola T. Heggem
Maja Britt Renander
GustavKant
Are Hilstad
Heidi Pawlik Carlson
Representerer
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
Fungerendeleder
Følgendemedlemmerhaddemeldt forfall :
Navn
Funksjon
StåleRefstie
MEDL
MonsOtnes
LEDER
RandiWalderhaugFrisvoll
MEDL
HanneMoe Bjørnbet
MEDL
Følgendevaramedlemmermøtte:
Navn
Møttefor
Arne Braut
HanneMoe Bjørnbet
Merknader
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
HegeSætherMoen Verneområdeforvalter
Representerer
Representerer
Underskrift:
Vi bekreftermedunderskriftenevåreat detsomer ført pådesidenevi harsignerti møteboka,er i
samsvarmeddetsomble vedtattpåmøtet.
Protokollener godkjentvedepost.
______________________ ______________________ _______________________
Heidi Pawlik Carlson
Are Hillstad
Ola T Heggem
Saksliste
Utvalgs saksnr
Innhold
Lukket
Arkiv saksnr
ST
46/2015
Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
ST
47/2015
Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll
ST
48/2015
Orienteringssaker
ST
49/2015
Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknad
om oppføring av kjørebru for løypemaskin over
Minilla - Trollheimen landskapsvernområde,
Rennebu kommune
2015/2407
ST
50/2015
Helgetunmarka Grunneierlag - Søknad om
fornyelse av løyve for oppkjøring av skiløype til
Helgetunsetra, samt utvidelse for deler av
sesongen til Storli / Stomperudsetrene Trollheimen landskapsvernområde, Rindal
kommune
2012/5620
ST
51/2015
Kjetil Hagen - Søknad om motorferdsel til Åssetra
i Svartådalen i forbindelse med
restaureringsarbeid - Trollheimen
landskapsvernområde, Rindal og Rennebu
kommune
2015/4934
ST
52/2015
Ragnhild Nordbø - Bygging av nytt ysterom på
Jelsetra - Trollheimen landskapsvernområde,
Rennebu kommune
2015/4912
ST
53/2015
Gudmund Kårvatn - Mindre byggearbeid på
Naustådalsetra - Trollheimen
landskapsvernområde, Surnadal kommune
2015/3044
ST
54/2015
Eventuelt
ST 46/2015Godkjenning av møteinnkalling og saksliste
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Vedtak
Møtedokumenter og saksliste enstemmig godkjent
ST 47/2015Valg av to medlemmertil å underskrive protokoll
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Forslag på Are Hillstad og Ola T Heggem, i tillegg til Heidi Pawlik Carlson som
fungerende leder i verneområdestyret i dag den 16.09.2015.
Vedtak
Are Hillstad og Ola T Heggem
ST 48/2015Orienteringssaker
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
-
Forvaltningsplan og orienteringsbrev til grunneiere og brukere av Trollheimen
-
Nye vedtekter for verneområdestyret for Trollheimen og ny stillingsinstruks for
verneområdeforvalter
-
Klagesaker – Miljødirektoratet har den 10.08 ferdigbehandlet klage på avslag om
bygging av anneks på Skjulhaugen i Meldal kommune. Miljødirektoratet
opprettholdt verneområdestyrets vedtak. I tillegg er 3 andre klager til behandling
-
Tiltaksmidler følger planlagt bruk, og deretter videre bruk i tråd med godkjent
tiltaksplan.
-
Verneområdeforvalter har vært på ulike befaringer for å vurdere behov for
tilretteleggingstiltak (klopplegging, bru og informasjonstavle)
ST 49/2015Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknadom oppføring
av kjørebru for løypemaskinover Minilla - Trollheimen
landskapsvernområde,Rennebu kommune
Forvalters tilrådning
Det leggesfra 2 alternativeinnstillingertil vedtak:
Alternativ 1.
Verneområdestyretavslårsøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla medhjemmel
i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.1.
Begrunnelsenfor avslageter en samletvurderingav behovfor kryssingav Minilla med løypemaskinfor
å kunneleggetil rette for skiløyper.Det finnesalternativemetoder for oppkjøringav skisporvedbruk
av en ekstraløypemaskineller snøscootermed sporleggerpå deler av løypetraseennår elvaer isfri.
Dersomtilretteleggingsnivåeter såhøyt at det krevervarigeinngrep/ tiltak somei kjørebru, bør brua
lokaliseresutenfor verneområdet. Priseller økonomiskehensynbør ikkevektleggeshøyereennvarige
inngrep.
Ogsåpresedenshensyn
er viktig i dennesaken. Det foregåri dagløypekjøringi andredeler av
Trollheimender løypemaskinog snøscootermed sporleggerkombinerespå grunnav vanskelige
terrengforholdeller elversomvanskeliglar segkryssemed løypemaskin.Å åpnefor bru her kanføre til
tilsvarendekravi andreområder.
Alternativ 2.
Verneområdestyretimøtekommersøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla som
omsøkt.Dispensasjonen
er gitt i med hjemmeli verneforskriften for TrollheimenkapIV punkt 1.3 d)
byggingog fornyingav turisthytter og anleggfor friluftslivet.
Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at det vurdereså væreav sværtstor betydningfor
Nerskogsamfunnet,bådelokalbefolkningog hyttebeboere/ besøkendeå få godestabileskiløyperpå
beggesideneavMinilla.
Tiltaketer å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommesdersom
det ikkeer til skadefor verneverdiene.Endispensasjonher vil føre til en endret og mer fast løypetrase
enni dag.Løypetraseenvil ved byggingav bru flyttes slikat denberøreren mindre del av verneområdet
enni dag,men i en lengreperiodeav vinterenenntidligereår på grunnavmer stabileforhold for
løypekjøring.
Forikkeå øke den samledebelastningenav tilretteleggingeni områdetunødigsomfølgeav å
imøtekommesøkernei dennesakensynesdet riktig å begrensedagensdispensasjonfor løypekjøring
ved å fjerne traseensomkjøresinnoverSkrikdalen.Davil løypekjøringenkun skjei randomsonenav
verneområdet.Deindre deleneav verneområdetblir mindre belastetav sporog motorferdselog det
skapeset skillei områdersomer tilrettelagt og områderuten tilrettelegging.Enbegrensningi
løypetraseerinnoveri verneområdetvil ogsåbegrensepresedensfarenav å åpnefor byggingav
kjørebrui dennesaken,da de andreområdeneder dette kanværeaktuelt i daghar utfordringer knyttet
til brupasseringlengreinn i områdetennhvatilfellet er på Nerskogen.
Det er viktig at verneområdeforvaltereller SNOorienteresunderveisi arbeidetmed bruafor å setil at
arbeidetskjeri tråd med vurderingenei vedtaket.
Dispensasjonen
åpnerikkefor motorisert ferdselinnenforvernegrensenknyttet til byggearbeidet,og
forutsetter at det ikkeblir endret adkomsti form av vei på motsatt sideav kjørebruasomet resultatav
byggingen.
Dispensasjonen
for løypekjøringmå behandlespå nytt ved byggingav bru og endringav løypetrase.Det
forutsettesat løypainnoverSkrikdalenfjernessomdel av dennebehandlingen.
Nåren ny og fast løypetraseinnenforvernegrensenleggesi forbindelsemed byggingav bru må
informasjonfra naturbaseog artskartvektleggesi størregradenn det er gjort tidligere,og terrenget
bør befaresav forvaltningsmyndig
het og tiltakshaver.
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Behandling i møtet:
Nytt forslag til vedtak framlagt av Ola T Lånke:
Verneområdestyret
imøtekommersøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover
Minilla somomsøkt.Dispensasjonen
er gitt medhjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenkap
IV punkt1.3d)byggingog fornying av turisthytterog anleggfor friluftslivet.
Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at detvurdereså væreav sværtstorbetydningfor
Nerskogssamfunnet,
bådelokalbefolkningog hyttebeboere/besøkendeå få godestabile
skiløyperpåbeggesideneav Minilla.
Tiltaket er å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommes
dersomdet ikke er til skadefor verneverdiene.En dispensasjonhervil føretil enendretog mer
fastløypetraseenni dag.Løypetraseenvil vedbyggingav bru flyttes slik at denberøreren
mindredel av verneområdetenni dag,meni enlengreperiodeav vinterenenntidligereår
pågrunnav merstabileforhold for løypekjøring.
Det er viktig at verneområdeforvalter
eller SNOorienteresunderveisi arbeidetmedbruafor å se
til at arbeidetskjeri trådmedvurderingenei vedtaket.
Dispensasjonen
åpnerikke for motorisertferdselinnenforvernegrensen
knyttettil
byggearbeidet,og forutsetterat detikke blir endretadkomsti form av vei påmotsattsideav
kjørebruasomet resultatav byggingen.
Dispensasjonen
for løypekjøringmåbehandlespånytt vedbyggingav bru og endringav
løypetrase.
Når enny og fastløypetraseinnenforvernegrensen
leggesi forbindelsemedbyggingav bru, må
informasjonfra naturbaseog artskartvektleggesi størregradenndeter gjort tidligere,og
terrengetbørbefaresav forvaltningsmyndighetog tiltakshaver.
Begrunnelse:
Forslageter identiskmeddelerav innstillingenfra verneområdeforvalterens,
alternativ2. Det
enestesomer tatt bort, er kun forslagetom å gåtilbakepåtillatelsentil å kjøreoppskiløypetil
Skrikdalen.
Det synesvanskeligå selogikkeni å settekjørebrusakenoppmot løyventil å kjøreløype
til Skrikdalen.Dettevirker ogsåformålsløstog minnerom en"hestehandel".
Hovedformåletmedå krysseMinilla vedÅneggaer i førsterekkeå sikreat forbindelsenmellom
nordsidenav Nerskogenog sørsidenopprettholdesheleskisesongen,slik at ogsådepå
nordsidenkanfå brukedenlangeløypeforbindelsenbådetil Oppdalog Skrikdalen.Det antas
derimotat beboereog hytteeierepåsørsidenav Minilla vil haforholdsvis mindreinteresseav å
bevegesegnordoverog nedmot Bløtslettet.Sikkerkryssingav Minilla harførstog fremst
interessefor hyttebeboernei Åneggaog nordover;et områdemedca.38 % av hyttenelangs
skiløypa.Dissehyttebeboernevil vednevntetilt ak få del i denstørstedelenav løypenettetog
ikke føle segdiskriminerti forhold til alle deandresomholdertil påsørsidenav Nerskogen.
En slik løsningvil kunneværedirektekonfliktskapendeog bidratil at Nerskogendelesi to på
enuheldigmåte. En løsningsomforeslåtti alternativ1 vil rasktføretil ny søknadom anledning
til å åpneendaenløypetraséinnoveri Trollheimen.Men vedå innvilge kjørebrupådenevnte
vilkår, vil beggesiderav Nerskogenha gledeav gåinnovervedå kunnebenytte Skrikdalsløypa.
Det økonomiske(og miljømessige)argumentenevil naturligvisogsåspille enrolle, vedat det
måinvesteresbådei ekstramateriellog etableresseparatdrift. Det vil ogsåfort kunneføretil
splittelseav såvel løypeforeningsomdenæringsdrivende
somer involvert økonomisk.
Det er vanskeligå seargumentetmedat flytting av skiløypanærmerebygdavil påføre
verneområdetøkt belastningi forhold til belastningeni "normalår"medpermanentis påMinilla.
Argumentetbaserespåat drivhuseffektenvil haenpositiv virkning og bidratil færredagermed
bruk av løypetraseene.
Argumentetvirker hellersøkt.
Tillatelsentil å kjøreoppSkrikdalsløypamedløypemaskinble i sin tid gitt av departementet
etterklagefra NerskogenLøypeforening. Tillatelsentil oppkjøringmedsnøscootervar gitt
tidligerepåvanlig måte.Det vil daværeet sværtdramatiskskritt å nedleggeenordningsom
alleredehareksisterti flere år, og somopplevessomet stortplussbådefor bygdefolkog
fritidsinnbyggerepåNerskogen.Motsattvil detbli opplevdsomet slagi ansiktetpåalle som
harstorgledeav Skrikdalsløypa.
Verdienav oppkjørte,godeskiløyperheleskisesongener langtstørrei dagennbarefor få år
siden.Å foretaenreduksjoni tilbudetvil væreuforståeligfor demangesomharhyttepå
Nerskogen,for alle somdriver næringsvirksomhet
knyttettil hyttefolketog for Rennebu
kommune.
Jegvisertil saksbehandlers
beskrivelsei forbindelsemedenannensakvi harbehandlet,nemlig
sak41/2015 Tilretteleggingfor sykling til Jøldalen:
" I forvaltningsplanener detet forvaltningsmålå fremmefriluftsliv og naturopplevelsei
folkehelseperspektiv.
Trollheimensurørtenatur skalkunneopplevesgjennomenkelt,
tradisjoneltfriluftsliv, mennatur og kulturverdienei Trollheimenskalogsåkunneutnyttestil
lokal verdiskapingog nasjonalverdiskapingnår detteskjerpå enbærekraftigmåteog innenfor
verneforskriftene.Det er viktig å vurdereny tilretteleggingog aktiviteti lys av verneforskriftene
og detfaktumat Trollheimener i privat eieog viktig for landbrukog reindrift”.
Et vedtaki trådmedovennevnteforslagvil væredetsomimøtekommerdennebeskrivelsenbest.
Votering:
Det voteres over forvalters innstilling alternativ II:
Ingen støtter alternativ II
Det voteres over forvalters innstilling alternativ I:
Alternativ I fikk 2 stemmer
Resultat er at forslag til vedtak lagt fram i møtet av Ola T Lånke fikk 5 stemmer
Vedtak
Forslag til vedtak lagt fram i møtet av Ola T Lånke vedtatt med 5 mot 2 stemmer
«Verneområdestyret
imøtekommersøknadomoppføringav kjørebrufor løypemaskinover
Minilla somomsøkt.Dispensasjonen
er gitt medhjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenkap
IV punkt1.3d)byggingog fornyingav turisthytterog anleggfor friluftslivet.
Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at detvurdereså væreav sværtstor betydningfor
Nerskogssamfunnet,
bådelokalbefolkningog hyttebeboere/besøkende
å få godestabile
skiløyperpå beggesideneav Minilla.
Tiltaketer å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommes
dersomdetikkeer til skadefor verneverdiene.En dispensasjonher vil føretil enendretog mer
fastløypetraseenni dag.Løypetraseenvil vedbyggingav bru flyttesslik at denberøreren
mindredel av verneområdetenni dag,meni enlengreperiodeav vinterenenntidligere år
pågrunnav merstabileforhold for løypekjøring.
Det er viktig at verneområdeforvaltereller SNOorienteresunderveisi arbeidetmedbrua for å
setil at arbeidetskjeri tråd medvurderingenei vedtaket.
Dispensasjonen
åpnerikkefor motorisertferdselinnenforvernegrensenknyttettil
byggearbeidet,og forutsetterat detikkeblir endretadkomsti form av vei på motsattsideav
kjørebruasomet resultatav byggingen.
Dispensasjonen
for løypekjøringmåbehandlespå nytt vedbyggingav bru og endringav
løypetrase.
Når enny og fastløypetraseinnenforvernegrensenleggesi forbindelsemedbyggingav bru, må
informasjonfra naturbaseog artskart vektleggesi størregrad enndeter gjort tidligere, og
terrengetbør befaresav forvaltningsmyndighetog tiltakshaver.
Begrunnelse:
Forslageter identiskmeddelerav innstillingenfra verneområdeforvalterens,
alternativ2. Det
enestesomer tatt bort, er kunforslagetomå gå tilbakepå tillatelsentil å kjøreoppskiløypetil
Skrikdalen.
Det synesvanskeligå selogikkeni å settekjørebrusakenoppmotløyventil å kjøreløype
til Skrikdalen.Dettevirker ogsåformålsløstog minneromen"hestehandel".
Hovedformåletmedå krysseMinilla vedÅneggaer i førsterekkeå sikreat forbindelsenmellom
nordsidenav Nerskogenog sørsidenopprettholdesheleskisesongen,
slik at ogsådepå
nordsidenkanfå brukedenlangeløypeforbindelsenbådetil Oppdalog Skrikdalen.Det antas
derimotat beboereog hytteeierepå sørsidenav Minilla vil ha forholdsvismindreinteresseav å
bevegesegnordoverog nedmotBløtslettet.Sikkerkryssingav Minilla har førstog fremst
interessefor hyttebeboernei Åneggaog nordover;et områdemedca. 38 % av hyttenelangs
skiløypa.Dissehyttebeboernevil vednevntetiltak få del i denstørstedelenav løypenettetog
ikkefølesegdiskriminerti forhold til alle deandresomholdertil på sørsidenav Nerskogen.
En slik løsningvil kunneværedirektekonfliktskapendeog bidra til at Nerskogendelesi to på en
uheldigmåte.En løsningsomforeslåtti alternativ1 vil rasktføretil ny søknadomanledningtil
å åpneendaenløypetraséinnoveri Trollheimen.Menvedå innvilgekjørebrupå denevnte
vilkår, vil beggesiderav Nerskogenha gledeav gå innovervedå kunnebenytteSkrikdalsløypa.
Det økonomiske(og miljømessige)argumentenevil naturligvisogsåspille enrolle, vedat det
måinvesteresbådei ekstramateriellog etableresseparatdrift. Det vil ogsåfort kunneføretil
splittelseav såvel løypeforeningsomdenæringsdrivendesomer involvertøkonomisk.
Det er vanskeligå seargumentetmedat flytting av skiløypanærmerebygdavil påføre
verneområdetøktbelastningi forhold til belastningeni "normalår" medpermanentis på
Minilla. Argumentetbaserespå at drivhuseffektenvil ha enpositivvirkning og bidra til færre
dagermedbruk av løypetraseene.
Argumentetvirker heller søkt.
Tillatelsentil å kjøreoppSkrikdalsløypamedløypemaskinble i sin tid gitt av departementet
etterklagefra NerskogenLøypeforening.Tillatelsentil oppkjøringmedsnøscootervar gitt
tidligere på vanlig måte.Det vil da væreet sværtdramatiskskritt å nedleggeenordningsom
alleredehar eksisterti flere år, og somopplevessomet stort plussbådefor bygdefolkog
fritidsinnbyggerepå Nerskogen.Motsattvil detbli opplevdsomet slagi ansiktetpå alle som
har stor gledeav Skrikdalsløypa.
Verdienav oppkjørte,godeskiløyperheleskisesongener langt størrei dagennbarefor få år
siden.Å foretaenreduksjoni tilbudetvil væreuforståeligfor demangesomhar hyttepå
Nerskogen,for alle somdriver næringsvirksomhet
knyttettil hyttefolketog for Rennebu
kommune.
Jegvisertil saksbehandlers
beskrivelsei forbindelsemedenannensakvi har behandlet,nemlig
sak41/2015Tilretteleggingfor syklingtil Jøldalen:
" I forvaltningsplanener detet forvaltningsmålå fremmefriluftsliv og naturopplevelsei
folkehelseperspektiv.
Trollheimensurørtenatur skalkunneopplevesgjennomenkelt,
tradisjoneltfriluftsliv, mennatur og kulturverdienei Trollheimenskalogsåkunneutnyttestil
lokal verdiskapingog nasjonalverdiskapingnår detteskjerpå enbærekraftigmåteog innenfor
verneforskriftene.Det er viktig å vurdereny tilretteleggingog aktiviteti lys av verneforskriftene
og detfaktumat Trollheimener i privat eieog viktig for landbrukog reindrift”.
Et vedtaki tråd medovennevnteforslagvil væredetsomimøtekommerdennebeskrivelsen
best.»
ST 50/2015Helgetunmarka Grunneierlag - Søknadom fornyelseav løyvefor
oppkjøring av skiløypetil Helgetunsetra,samt utvidelsefor deler av sesongen
til Storli / Stomperudsetrene- Trollheimen landskapsvernområde,Rindal
kommune
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor TrollheimenavslårHelgetunmarkaGrunneierlag`ssøknadom utvidelseav
løypetraseentil Rinnhattsetrenefor delerav sesongen,med hjemmeli verneforskriftenfor Trollheimen
LVOkap.IVpunkt 5.1.
Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerHelgetunmarkaGrunneierlagog gir dispensasjonfor
å kjøreopp skiløypertil Helgetunsetra.Dispensasjonen
er gitt med hjemmeli verneforskriftenfor
TrollheimenLVOkap.IV 5 punkt 5.3f).
Begrunnelsenfor kun å imøtekommedenetablerteløypekjøringener at en utvidelsevil føre til mer
motorferdsel,vil sette sporog gi økt ferdseli de indre og mer utilgjengeligedeleneav Trollheimenenni
dag.Forå holdedensamledebelastningenpå verneområdet,viltet og de naturligeøkosystemenepå et
nivåi tråd med vedtatt forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimener det ikkeønskeligå åpnefor
tilretteleggingsommedførerøkt motorferdsel.Eksisterendedispensasjonsyneså kunneforlengesda
den i hovedsakleggertil rette for skiløperei randsonenav verneområdet,noesomer et positivt tiltak
for mangebrukerei dennedelenav Trollheimen.
Vilkår
Dispensasjonen
gjelderfor oppkjøringav skiløypemed løypemaskin(inntil 3 m. bredde)/ eller
snøscootermed sporleggerlangsøstsidenav Rinnainn til Helgetunsetra.Langsvestsidenav
Rinnaover Stormyrtæletskaldet benyttessnøscootermed sporlegger.
Tillatelsengjelderfram til 20. april 2018.
Traseenkankjøresopp etter store snøfallog i tilknytningtil utfartshelger.Det er et ønskeå holde
motorferdselenpå et minimum,og de ansvarligeoppfordresderfor til å leggeopp til et nøkternt
tilretteleggingsnivå.
Tillatelsener knyttet til HelgetunmarkaGrunneierlagv/ StigNergård.Denenkelte sjåfører ansvarligfor
at vilkårenei dispensasjonenoverholdes.
Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog
mennesker.I tilleggtil en generelloppfordringom å unngåmotorisert ferdseli helgerog
høytiderer det fastsattfølgendekjøretidsbegrensninger:
- Kjøreforbudi helgeneog om natta
- Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager
- Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager
- Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00
påskeaftentil 15.00andrepåskedag
- Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april.
Sjåførerfor HelgetunmarkaGrunneierlager:
Kjøretøy:Reg.nr.:Fører:
LøypemaskinUreg.StigNergård/ MagneSvinsås
Snøscooter VY6143LarsHelgetun
SnøscooterVY3657HaraldHelgetun
SnøscooterVY8517OlaO.Romundstad
SnøscooterVT5246StigNergård
Det skalføreskjørebokfor alle turer og alle sjåfører.Kjørebøkerreturneressamlettil
verneområdestyretfor Trollheimen innen15.mai det enkelteår.
Nødvendigtillatelsefra grunneierog Rindalkommunemå innhentesfør kjøringenfinner sted.
Det tillates kvistingav strekningersomlett blåseigjenmed snø,men det er viktig at dette skjermed
stedegentvirkeog ikkemed veistikkerav plasteller bambus.Øvrigfysisktilretteleggingav løypetraseen
skalikkeskjeuten særskiltdispensasjon.
Klagemulighet:
Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven
§ 28.Fristfor klageer tre uker fra vedtaker mottatt. Klagenstilestil Miljøverndirektoratet,
men sendesverneområdestyretfor Trollheimen.
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Behandling i møtet:
Ola T Heggem foreslår å dele vedtaket i to og utsette utvidelsen av løypa til mer
kunnskap er innhentet i den delen av saken.
Votering:
Forslag til utsettelse av utvidelse av løypa er enstemmig vedtatt.
Vedtak
Forvaltersinnstilling enstemmigvedtatt i sakensdel om videreføringav etablert løypetrase:
Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerHelgetunmarkaGrunneierlagog gir dispensasjonfor
å kjøreopp skiløypertil Helgetunsetra.Dispensasjonen
er gitt med hjemmeli verneforskriftenfor
TrollheimenLVOkap.IV 5 punkt 5.3f).
Begrunnelsenfor kun å imøtekommedenetablerteløypekjøringener at en utvidelsevil føre til mer
motorferdsel,vil sette sporog gi økt ferdseli de indre og mer utilgjengeligedeleneav Trollheimenenni
dag.Forå holdedensamledebelastningenpå verneområdet,viltet og de naturligeøkosystemenepå et
nivåi tråd med vedtatt forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimener det ikkeønskeligå åpnefor
tilretteleggingsommedførerøkt motorferdsel.Eksisterendedispensasjonsyneså kunneforlengesda
den i hovedsakleggertil rette for skiløperei randsonenav verneområdet,noesomer et positivt tiltak
for mangebrukerei dennedelenav Trollheimen.
Vilkår
Dispensasjonen
gjelderfor oppkjøringav skiløypemed løypemaskin(inntil 3 m. bredde)/ eller
snøscootermed sporleggerlangsøstsidenav Rinnainn til Helgetunsetra.Langsvestsidenav
Rinnaover Stormyrtæletskaldet benyttessnøscootermed sporlegger.
Tillatelsengjelderfram til 20. april 2018.
Traseenkankjøresopp etter storesnøfallog i tilknytningtil utfartshelger.Det er et ønskeå holde
motorferdselenpå et minimum,og de ansvarligeoppfordresderfor til å leggeopp til et nøkternt
tilretteleggingsnivå.
Tillatelsener knyttet til HelgetunmarkaGrunneierlagv/ Stig Nergård.Denenkeltesjåfører ansvarligfor
at vilkårenei dispensasjonenoverholdes.
Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog
mennesker.I tilleggtil en generelloppfordringom å unngåmotorisert ferdseli helgerog
høytiderer det fastsattfølgendekjøretidsbegrensninger:
- Kjøreforbudi helgeneog om natta
- Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager
- Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager
- Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00
påskeaftentil 15.00andrepåskedag
- Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april.
Sjåførerfor HelgetunmarkaGrunneierlager:
Kjøretøy:Reg.nr.:Fører:
LøypemaskinUreg.StigNergård/ MagneSvinsås
SnøscooterVY6143LarsHelgetun
SnøscooterVY3657HaraldHelgetun
SnøscooterVY8517OlaO.Romundstad
SnøscooterVT5246StigNergård
Det skalføreskjørebokfor alle turer og alle sjåfører.Kjørebøkerreturneressamlettil
verneområdestyret for Trollheimeninnen15.mai det enkelteår.
Nødvendigtillatelsefra grunneierog Rindalkommunemå innhentesfør kjøringenfinner sted.
Det tillates kvistingav strekningersomlett blåseigjenmed snø,men det er viktig at dette skjermed
stedegent virke og ikkemed veistikkerav plasteller bambus.Øvrigfysisktilretteleggingav løypetraseen
skalikkeskjeuten særskiltdispensasjon.
Klagemulighet:
Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven
§ 28.Fristfor klageer tre uker fra vedtaker mottatt. Klagenstilestil Miljøverndirektoratet,
men sendesverneområdestyretfor Trollheimen.
ST 51/2015Kjetil Hagen- Søknadom motorferdsel til Åssetrai Svartådaleni
forbindelsemed restaureringsarbeid - Trollheimen landskapsvernområde,
Rindal og Rennebukommune
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmed hjemmeli
verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsv
ernområdekap.IV punkt 5.3e) for bruk av ordinær
landbrukstraktormed tilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,
Rindalkommune.
Verneområdestyretfor TrollheimenavslårKjetil Hagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert ATVmed
belter for vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindalkommune,men
åpnerfor bruk av snøscootermed sledepå vinterføre.
Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav
Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og
avfall/ bygningsresterut igjen.
Årsakentil at søknadom bruk av ATVmed belter ikkeimøtekommeser at det ikkeer ønskeligmed en
vridningi type kjøretøyfor vintertransportmot ATVda det fryktesat dette vil føre til et økt presspå
/behov for barmarktransportsomfølgeav at en har tilgjengeligkjøretøyegnetfor dette. Samtidiggir
ATVmed belter et dobbeltspor,somer noeulikt snøscootersporetog i mindregradegnersegnoe
annetsporenn
Innehaverav løyvet
Eiendom
Kjetil Hagen
Åssetrai Svartådalen
Gnr/bnr
1/8
Areal(daa)
Verneområde
Trollheimenlandskapsvernområde
Kjøretøy
Traktor
Registreringsnr.
XP8921
Kjøretøy
Snøscooter
Registreringsnr.
m/slede
Sjåfør
Leiekjørereller Kjetil Hagen
Kjørerute
FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei
sommerstidog etablert vinterrute på snødektog frossen
mark.
Formålmed transporten Transportav materialer ogtyngre utstyr til restaureringav
Åssetra.
Vilkår:
1. Tillatelsener knyttet til Kjetil Hagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes.
2. Tillatelsengjelderfor bruk av traktor - 1 tur / retur høsten2015og snøscootermed slede- inntil
2 tur/ret ur innen20.april 2016.
3. Dersomdet planleggeså kjøremed traktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere
traktortrasenyttes og det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke
er frossenmarkmå transportenstoppeved «avkjøring»opp til Åssetraog derfra bæresopp til
bygningenefor slik å unngåvarigspori vegetasjonen.
1. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog
mennesker.Forsnøscooterog traktor utenfor vei (langsgammeltrasetil seterhusene)er det
kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmarkog med aktsomhetfor å unngåskadepå
vegetasjon,forstyrrelseavdyrelivog andrebrukereavområdet.
2. Det er fastlagtfølgendekjøretidsbegrensninger
i Trollheimen:
-
Kjøreforbudi helgeneog om natta
Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager
Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager
Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00
påskeaftentil 15.00andrepåskedag
Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april.
Dadeler avtransportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen
retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften, men alle endringer
av fasade,ombyggingeller utvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes.
Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen
31.12.2015og for snøscooterinnen15. mai 2016.
Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdetmed det formål å frakte personer,bagasjeog
proviantav bekvemmelighets
-årsaker.Persontransportkankun skjevedledigplassi forbindelsemed
annennytte transport. Innehaverav løyvet skalkombinereulike kjøreoppdragslikat kjøringen
begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig.
Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette
kreves.Bruddpå vilkår,forskrift eller lov vil medførestraffeansvar.
Forholdettil annet lovverk
Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaveren
av dennedispensasjonenmå selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandre
lover og forskrifter, somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttes leiekjører,men søker
selver sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommuneetter lov om Motorferdsel.
Klagemulighet
Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmed rettsligklageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28.
Fristfor klageer tre uker fra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,men sendes
Verneområdestyretfor Trollheimen.
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Behandling i møtet:
Forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet:
Verneområdestyretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmed hjemmeli
verneforskriftenfor Trollheimen landskapsvernområde
kap.IV punkt 5.3e) for bruk av ordinær
landbrukstraktormed tilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,
Rindalkommune.
Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerKjetil Hagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert
ATVmed belter for vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindal
kommune.
Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav
Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og
avfall/ bygningsresterut igjen.
Innehaverav løyvet
Eiendom
Verneområde
Kjøretøy
Kjøretøy
Kjetil Hagen
Åssetrai Svartådalen
Gnr/bnr
1/8
Areal(daa)
Trollheimenlandskapsvernområd
e
Traktor
Registreringsnr.
XP8921
ATVmed belter
Registreringsnr.
og slede
Leiekjørereller Kjetil Hagen
FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei
sommerstidog etablert vinterrute på snødektog frossen
mark.
Formålmed transporten Transportav materialerog tyngreutstyr til restaureringav
Åssetra.
Sjåfør
Kjørerute
Vilkår:
4. Tillatelsener knyttet til Kjetil Hagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes.
5. Tillatelsengjelderfor bruk av traktor - 1 tur / retur høsten2015og ATV(medbelter ) med slede
- inntil 2 tur/retur innen20.april 2016.
6. Dersomdet planleggeså kjøremed traktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere
traktortrasenyttes og det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke
er frossenmarkmå transportenstoppeved«avkjøring»opp til Åssetraog derfra bæresopp til
bygningenefor slik å unngåvarigspori vegetasjonen.
3. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljø og
mennesker.ForATVmed belter og traktor utenfor vei(langsgammeltrasetil seterhusene)er
det kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmarkog medaktsomhetfor å unngå
skadepå vegetasjon,forstyrrelseav dyrelivog andrebrukereavområdet.
4. Det er fastlagtfølgendekjøretidsbegrensninger
i Trollheimen:
-
Kjøreforbudi helgeneog om natta
Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager
Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager
Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00
påskeaftentil 15.00andrepåskedag
Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april.
Dadeler avtransportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen
retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften,men alle endringer
av fasade,ombyggingeller utvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes.
Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen
31.12.2015og for snøscooterinnen15.mai 2016.
Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdetmed det formål å frakte personer,bagasjeog
proviantav bekvemmelighets
-årsaker.Persontransportkankun skjeved ledigplassi forbindelsemed
annennytte transport. Innehaverav løyvetskalkombinereulike kjøreoppdragslikat kjøringen
begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig.
Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette
kreves.Bruddpå vilkår,forskrift eller lov vil medførestraffeansvar.
Forholdettil annet lovverk
Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaveren
av dennedispensasjonenmå selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandre
lover og forskrifter, somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttes leiekjører,men søker
selver sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommune etter lov om Motorferdsel.
Klagemulighet
Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28.
Fristfor klageer tre uker fra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,men sendes
Verneområdestyretfor Trollheimen.
Votering:
Nytt forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet støttes enstemmig mot
forvalters innstilling.
Vedtak
Nytt forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet vedtatt enstemmig:
«Verneområde
styretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmedhjemmeli
verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde
kap.IV punkt 5.3 e) for bruk av ordinær
landbrukstraktormedtilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,
Rindalkommune.
Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerKjetilHagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert
ATVmedbelterfor vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindal
kommune.
Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav
Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og
avfall / bygningsresterut igjen.
Innehaverav løyvet
Eiendom
Kjetil Hagen
Åssetrai Svartådalen
Gnr/bnr
1/8
Areal(daa)
Verneområde
Trollheimenlandskapsvernområde
Kjøretøy
Traktor
Registreringsnr.
XP8921
Kjøretøy
ATVmedbelter
Registreringsnr.
og slede
Sjåfør
LeiekjørerellerKjetil Hagen
Kjørerute
FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei
sommerstidog etablert vinterrutepå snødektog frossen
mark.
Formålmedtransporten Transportav materialerog tyngreutstyr til restaureringav
Åssetra.
Vilkår:
7. Tillatelsener knyttet til KjetilHagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes.
8. Tillatelsengjelderfor brukav traktor - 1 tur / retur høsten2015og ATV(medbelter) medslede
- inntil 2 tur/retur innen20.april 2016.
9. Dersomdet planleggeså kjøremedtraktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere
traktortrasenyttesog det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke
er frossenmarkmå transportenstoppeved«avkjøring»opptil Åssetraog derfrabæresopptil
bygningenefor slik å unngåvarig spori vegetasjonen.
5. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog
mennesker.ForATVmedbelterog traktor utenfor vei(langsgammeltrasetil seterhusene)er
det kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmark og medaktsomhetfor å unngå
skadepå vegetasjon,forstyrrelseav dyrelivog andrebrukereav området.
6. Det er fastlagt følgendekjøretidsbegrensninger
i Trollheimen:
-
Kjøreforbudi helgeneog om natta
Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager
Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager
Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00
påskeaftentil 15.00andrepåskedag
Det er ikketillatt å benyttesnøscooteretter 20. april.
Dadelerav transportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen
retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften,menalle endringer
av fasade,ombyggingellerutvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes.
Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen
31.12.2015og for snøscooterinnen15.mai 2016.
Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdet meddet formål å frakte personer,bagasjeog
proviantav bekvemmelighets
-årsaker.Persontransportkankun skjevedledigplassi forbindelsemed
annennytte transport. Innehaverav løyvetskalkombinereulikekjøreoppdragslik at kjøringen
begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig.
Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette
kreves.Bruddpå vilkår,forskrift ellerlov vil medførestraffeansvar.
Forholdettil annet lovverk
Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaverenav
dennedispensasjonen
må selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandrelover
og forskrifter,somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttesleiekjører,mensøkerselver
sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommuneetter lov om Motorferdsel.
Klagemulighet
Vedtaketkanpåklagesav en part ellerannenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28.
Fristfor klageer tre ukerfra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,mensendes
Verneområdestyretfor Trollheimen.»
ST 52/2015Ragnhild Nordbø - Bygging av nytt ysterom på JelsetraTrollheimen landskapsvernområde,Rennebukommune
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadfra RagnhildNordbøog gir dispensasjonfor
følgendeomsøktebyggearbeidpå Jelsetra,gnr 157bnr 1 i Rennebukommune:
-
-
tilbyggpå seterfjøsetfor nytt ysteriog fyrrom str inntil 4m x 5m
tilbyggpå vedskjultil nytt toalett på inntil 1 m i lengderetning
endring i utformingenav port til møkk-kjelleren– for å gi tilganginn for gjeitene
Vilkår:
1. Tilbyggpå seterfjøsetskalskjesomen forlengelseav tilbygggitt dispensasjoni 2006,men med saltak
over heletilbyggdelen.Taketskaltekkesmed torv tatt på stedet.
2. Tilbyggpå vedskjulskalskjei lengderetning,og ha saltakmed sammehøydeog takvinkelsom
vedskjulet.Taketskaltekkesmed torv tatt på stedet.
3. Tilbyggenepanelessomdagensbygninger,og holdesumalt.
4. Kulturminnemyndighetens
innspillknyttet til utforming av tilbyggeneskalfølgesfor å ivareta
bygningeneshistoriskeverdi og gi besttilpasningi landskapet,men samtidig slikat bygningenes
egnethettil aktiv drift og produksjonivaretas.
5. Nødvendiggravearbeidi tomten til tilbyggeneskalskjeaktsomtog slik at minst muligarealberøres.
Massefra tomtene kannyttes til å fylle opp fuktigeområdervedseterfjøset og på seterlykkja.
6. Dersomdet i forbindelsemed gravearbeidblir funnet sporav muligeautomatiskfredete
kulturminner,skalarbeidetstansesog kulturminnemyndighetog forvaltningsmyndighetvarsles.
7. Dispensasjonen
gjelderfor byggearbeidsomstarter opp innen3 år fra vedtaksdato.
8. Nødvendigtillatelseetter Plan- og Bygningslovmåinnhentesi tilleggtil dennedispensasjonenetter
verneforskriftenfor TrollheimenLVO.
9. Eksisterendedispensasjonfor motorferdseldatert 15.07.2014utvidesogsåtil å omfatte transport
knyttet til planlagtbyggearbeidpå Jelsetra- med traktor for innleidsnekker(ErikBirgerStene)og
gravemaskinfører(TerjeFrøset).
Dispensasjonene
er gitt med hjemmeli verneforskriftenkap.VI 1.3a) for byggearbeideneog kapIV5.3
a) for motorferdselknyttet til byggearbeidene.Tiltakeneer i tråd med vedtatte retningslinjeri
forvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimenog gir ikkenoenuheldigpresedensvirkning.
Tiltakenevil ikkeha negativinnvirkningpå landskapsbildeteller andreviktigeverneverdieri området.
Det er et mål for forvaltningenå bevarede aktiveseterbrukene,for slikå opprettholdeden
tradisjonellebrukenavseterdalene.Med kun et fåtall aktiveseterbruki Trollheimenanseesdet som
viktig å leggetil rette for at driften kanutviklesslikå beholdeviktigebeitedyri seterlandskapet.
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Vedtak
Forvalters innstilling enstemmig vedtatt
ST 53/2015Gudmund Kårvatn - Mindre byggearbeidpå NaustådalsetraTrollheimen landskapsvernområde,Surnadal kommune
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadenfra GudmundKårvatnom dispensasjonfor
oppføringav platting på Naustådalsetra.Tiltaketer alleredegjennomførti juni 2015i forbindelsemed
vedlikeholdsarbeid/ byggearbeidpå setra.
Dispensasjonen
gismed hjemmeli NML§ 48. Begrunnelsenfor å imøtekommesøkerer at tiltaket
regneså væreav stor betydningfor søker,og plattingensstørrelse/ utforming synesikkeå endre
bygningensvisuellepåvirkningpå landskapsbildetvesentlig.Vilkårenefor å kunnebrukeNML§ 48 er
tilstede i det tiltaket ikkevil påvirkeverneformåletfor Trollheimen,og heller ikkeverneverdiene
nevneverdig.
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Vedtak
Forvalters tilrådning enstemmig vedtatt
ST 54/2015Eventuelt
Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015
Ingen saker under eventuelt
Vedtak
Side1 av 1
Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]]
Dato: 21.09.2015 09:28:14
Til: [email protected]; [email protected]; Ståle Refstie; Ola Heggem
([email protected]); Ordfører Rennebu; Ordfører Meldal; [email protected];
[email protected]; Maja Britt Renander; Gustav Kant ([email protected])
Kopi: [email protected]; Ordfører Oppdal; [email protected]; [email protected];
[email protected]; [email protected]; [email protected];
[email protected]; Janne Merete Seljebø ([email protected]); FMST Postmottak;
Fylkesmannen i Møre og Romsdal; Meldal kommune; Sunndal Kommune; Surnadal Kommune; Rennebu
kommune; Oppdal kommune; Rindal Kommune; [email protected]; Herskedal, Terje; [email protected];
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Tittel: Verneområdestyret for Trollheimen - Møteprotokoll VO-møte 16.09.2015.pdf
Vedlagter møteprotokollfra verneområdestyretfor Trollheimensmøte den 16.09.2015.
Protokollener elektroniskgodkjent.
HegeSætherMoen
VerneområdeforvalterTrollheimen
Epost:[email protected]
Tel.:91339538
file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/654198_FIX.HTML
22.09.2015
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2015/5835-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 15.10.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
59/2015
Møtedato
24.11.2015
Lars Gudmund Fiske - Søknad om gjenreisning av hus på Liagarden Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune.
Søker
LarsGudmundFiske
Dokumenteri saken
1. Søknadav 07.08.2015fra LarsGudmundFiske
2. Uttale fra Møre og RomsdalFylkeskommuneav 22.10.2015
Søknadenvurderesiht.
1. Forskrift for Trollheimenlandskapsvernområde
av11.12.1987
2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015
3. Naturmangfoldloven
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretgir LarsGudmundFiskedispensasjonfor oppføringav uthuspå 20 m2 utformet
somstavdelenpå det tidligereseterfjøsetpå Liagarden.Dispensasjonen
er gitt med hjemmeli
verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.3 a).
Vilkår:
- Uthusetutformessomstavlaftdelenav det gamleseterfjøsetog plasserespå sammestedi
tunet somdet opprinneligeseterfjøset.
- Ett sett novsteinerkannyttes til fundamentering- men på sinopprinneligeplass,de andre
novsteinenebevaresder de står.
- Bygningenmåha sammebredde,høydeog takvinkelsomdet gamlefjøsbygget.
- Det må nyttes sammematerialer og bygningsmetodersompå det gamlefjøset.
- Bygningsavfallmå fraktesut og leverespå godkjentrenovasjonsstasjon.
- Dersombyggingenikkeer iverksatt/ ferdigstillesinnen3 år fra dispensasjonener gitt må det
søkesigjenfor å iverksettetiltaket.
Skogsdriftenpå eiendommentilhørendeLiagardener ikkeavet slikt omfangat det gir årlig
næringsavkastning,
men krevertynningog skjøtsel.Behovetfor mer uthusarealer knyttet til
oppbevaringav utstyr til skogsdriften,materialerog utstyr til vedlikehold av seterbygningerog utstyr
for skjøtselav seterstølen.Søkersnytte avtiltaket syneså værestørreennulempene den samlede
belastningenen dispensasjoni dennesakenpå sikt vil kunnemedføre.I tilleggvil en vedå imøtekomme
søkerleggetil rette for aktivitet somivaretarlandskapsverdier,kulturmiljø og viktig biologiskareal.
Søknaden
Det visestil telefonsamtalemed søkeri forkant av søknadendatert 07.08.2015, befaringtil Liagarden
sammenmedsøkersfar Gudmund Fiskefor orienteringom Liagardenog søkersbehovfor mer
lagerplassfor redskapog utstyr knyttet til skogsdrift, vedlikeholdav bygningerog skjøtselav seterstøl.
Dengamlestallen,somantaså værefra 1600-tallet og kanskjeer av de eldstebygningeri Trollheimen,
nyttes i dagsomuthus/ lager,men er for liten til å dekkeuthusbehovetpå Liagarden.Søkerønsker
ogsåå fristille stallen,somblant annethar originalinnredning,slikat den bedrekanopplevessomdet
historiskebyggetdener.
Med dette sombakgrunnsøkesdet om å byggeet uthus/ redskapshusvedLiagarden,gnr 16 bnr 14 i
Surnadal.Bygningener tenkt oppført i stavlaft,i størrelse4x5m og vil utgjøredet somvarstavlaftdelen
av det gamlefjøsetpå Liagarden.Påsikt kandet væreønskeligå gjenreiseogsåtømmerdelenav fjøset.
Påbildet under hentet fra GisLinkvisesbygningenepåLiagardeni dag.Naboeiendommenmed
bygningertil venstreog søkerseiendomog bygningertil høyre- seterhus,stallog et lite «vaskehus»
.
Tomt for ønsketredskapshuser merket med rødt.
Søkerønskerbygningenplassertder det tidligerestodfjøspå garden.Påbilde undersomvar vedlagt
søknadenseren det gamlefjøsetøversttil høyre,mensbygningennedenforer stallenog bygningentil
venstre er seterhuset. Seterfjøsettil venstrei bildetilhører nabosetra.
Søkeropplyservedbefaringenat det lengehar vært et behovfor mer uthusplass,og et ønskeom å
gjenreiseheleeller deler avseterfjøset,men at økonomifram til nå har vært begrensendefor at saken
har vært fremmet.
Naturmangfoldloven
og verneforskrift
Formåletmed vernet av Trollheimenlandskapsvernområde
er å ta varepå et særegentog vakkert
fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv.
Trollheimenlandskapsvernområdehar et genereltbyggeforbudog det er ikketillatt å gjøreinngrepsom
kanendrelandskapetskarakter,jmf. Verneforskriftenskap.IV pkt. 1.1.
Verneforskriftenmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre byggearbeid,annet enni
forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og turistforeningsdrift.
Liagardener ikkelengerdel av et aktivt gårdsbruk,menhar drivverdigskog.Utoverskogsdriftener
Liagardenå betraktesomen fritidseiendom, menmed historiskebygningerog støl.Omsakenvurderes
å værenæringsrelatertframgårfølgendei verneforskriftenkapIVpunkt 1.3:
«Nårverksemdakanskjeutan at det strir mot føremåletmedvernetkanforvaltningsstyresmaktapå
nærarevilkår gje løyvetil:
a) Nydyrkingog oppføringav nyeseteranleggog framføringav jordbruksveg,kraftline og
teleline/telekabelder det er naudsynt.
b) Snauhogstav flater størreenn5 daa,byggingav vegarfor skogsdriftog andretiltak i sambandmed
skogbruksverksemd
når det er naudsyntog det kanskjeutan vesentlegterrenginngrep.»
Omoppføringenikkeer næringsmessig
begrunnetmå en eventuelldispensasjonvurderesetter
Naturmangfoldloven(NML)§ 48. Endispensasjongitt i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikke
strir mot formålet med vernet og ikketruer verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen
skalikke
nyttes til å utvide rammenavvernevedtaketslikverneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet
for særligeeller uforutsette tilfeller somikkeble vurdert på vernetidspunktet.
Miljøverndepartementethar 08.02.2011med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor
Trollheimenforvaltningsmyndighetfor Trollheimenlandskapsvernområde
(LVO).
Forvaltningsmyndigheten
omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48.
NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedvurderingene.
Vurdering av saken
Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at det for verneområdenei
Trollheimengjelderet genereltbyggeforbud,men forskriftenehar hjemlerfor å kunnegi
dispensasjonertil endeltiltak knyttet til landbruk,skogbruk,reindrift og turistforeningsdrift.
Hovedmåletved forvaltningener å hindre inngrepsompåvirkerlandskapetskarakterenkeltviseller
samlet,jf. NML§10. Videreskalenhverdispensas
jon værebehovsvurdert.
Viktigeforvaltningsmålmed betydningfor dennesakener å:
- holde antall boenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet
- bevareseterbygningenesomsetre,menmed tilpasningersommuliggjørdrift
Av forskrift og forvaltningsplanframgårdet at eksisterendebygningerog anleggkanvedlikeholdes,men
tiltak sommedførerendringeri bygningenesutseende,størrelseeller bruk kreverdispensasjonfra
verneforskriftog eventueltbehandlingetter plan- og bygningslov(PBL).Søkerønskeri dennesakenen
utvidelseav bygningsmassen
på Liagardenfor å skaffesegtilstrekkeliguthusplass.Tiltaketmedfører
ingenendringi antall boenheter.
Selvom skogsdriftenpå Liagardenikkeav et slikt omfangat det gir årlig næringsavkastning
har
eiendommenpotensialefor drift. Behovetfor mer uthusarealer knyttet til skogsdriften,vedlikeholdav
seterbygningerog skjøtselav seterstøl.Det synesderfor riktig å behandlesakenetter verneforskriften
for TrollheimenkapIV punkt 1.3a.
Statusogretningslinjerfor forvaltningenhentet fra forvaltningsplanen:
Innenforgrensentil verneområdenei Trollheimenfinner vi ca90 setre,60 enkleovernattingsbuerog
150fritidshytter. Selvom søkeri hovedsaknytter Liagardensomfritidsbolig,regneseiendommenog
bygningeneblant Trollheimenssetre.
I Trollheimener det storevariasjoneri ulike bygningers størrelse,funksjonog beliggenhet. I Folldalener
det 6 setremedtilhørendeeiendommed næringsverdi.Toav dissevurdereså kunnefremme samme
behovfor uthusplasssomsøker, da seterfjøser til nedfalls. Øvrigebygningerer fritidsboligereller
skogsbuerog vurderesikkeå ha sammenlignbartbehov.For heleTrollheimener det usikkerthvor
mangesetresomkanha tilsvarendebehov.Vurdertfor Folldalensynesen dispensasjoni dennesaken
ikkeå medførepresedensfaresomvil skadeviktigeverneverdiereller skadelandskapsbildet.
Det har vært vanskeligå sette noenfastemål for bygningsstørrelser,
men i forvaltningspraksishar det
vært lagt vekt på at bådenyeog eksisterendebygningerskalpassei de naturligeomgivelser,ha en
begrensetstørrelseog ha en mestmuligensartetog enkelform. Videreat hytter av en slikstørrelseat
arealetdekkerde funksjonerog behoven fritidsboliger ment å fylle, har ikkekunnepåregne
dispensasjonfor tilbygg/nybygg.Uthushar vært holdt på en beskjedenstørrelse,med funksjonsom
utedo, lagerplassfor redskap,vedm.m. I dispensasjonerhar det vært stilt kravom at uthusikkeskulle
væreinnredetfor oppholdog overnatting.
I forvaltningsplanenframgårdet at det veddokumentertbehovkanåpnesfor utvidelseav bygninger
somfantespå vernetidspunktet på inntil 30 %avbygningensopprinneligestørrelse.Samletbebygd
arealskalikkeoverskride60 m2 per boenhetinkludert uthus.
Det har tidligerevært åpnetfor oppsettav nyebygningernår dissehar erstattet eksisterendebygg.I
sværtfå tilfeller har det vært gitt dispensasjonerfor oppsett avnybyggnår behovethar vært vurdert å
væresærskiltog tiltaket ikkehar medført skadefå verneverdiene.
Etter råd fra kulturminneforvaltningenhar de flestesøknaderom oppføringav bygningerpå gamle
tufter vært avvist, da et slikt byggvil væreå betraktesomen ny bygningog ikkesomet kulturminne,og
resterav det tidligerebyggetvurdereså ha en kunnskapsog opplevelsesverdi.
I dennesakenhar kulturminnemyndighetenimøtekommetsøkermen stiller vilkårom at bygningenmå
ha sammebredde,høydeog takvinkelsomdet gamlefjøsbygget. Viderebør det velgessamme
materialerog bygningsmetodersompå det gamlefjøset, og om det ikkebyggesi opprinneligfull lengde
bør det velgesentenstaveller laft. Novsteinenekannyttes,men på sinopprinneligeplass.Ombygget
er kortere ennopprinneligfjøsbyggkanet sett novsteinernyttes mensde andrebevaresder de står.
Bildetpå nestesideviserLiagarden.Bygningeneer godt vedlikeholdteog seterstølener skjøttet.Det er
et sterkengasjement hossøkerfor ivaretakelseav Liagarden.Stallen til venstrei bildet er i dagstedets
uthus.Herlagresmaterialerog verktøyfor vedlikeholdav bygningene,utstyr for slått avstølen,utstyr
til skogsdriftm.m. Det er behovfor mer uthusplassog søkerønskerå oppføreet byggsomligner
stavdelenav det gamleseterfjøsetfor å dekkedette behovet.
Bildet underviseren rekonstruksjonav det gamletunet med bygninger,seterfjøsetsstavlaftdeler det
somønskesoppført somuthusi dennesaken.
I søknadenframgårdet at det på sikt kanværeønskeligå oppføreheleseterfjøset,men det søkesikke
om dette nå,da behovetfor uthusvurdereså væredekketmed ca20 m2.
Vedå frigi plassi stallenvil dengamlebygningenmed orginalbåsinnredningbedrekunneopplevessom
kulturminnefor eierneog besøkende.
Liagardenvar historiskdrevetsomgardog senereseter.I dager denen skogs- og utmarkseiendompå
662daa,med påståendebygninger.Delerav skogarealeneer plantet med Contortafuru, delerbestårav
stedegennorskfuru og løvskog.
Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at begrepetlandbruksnæring
defineresut fra forståelsenav begrepetpå vernetidspunktet,det vil si jord- og skogbruk.Videreat
tradisjonellbeitebrukog seterdrift somdrivesinnenforlandskapsvernområdetbør holdefram. Omdet
er nødvendigfor utøvelseav seterdrift og beitebruk,kandet etter søknadgisdispensasjonbådefor
nybygging og ombyggingav seteranlegg.Knyttet til skogbrukhar det tidligerevært behandletsøknader
om oppføringav skogsbuer,men det har ikkevært imøtekommet. Dennesakener en miksav behov
knyttet til skogsdriftog jordbruk(bygningerog støl)og syneså kunneimøtekommes da den ikke
medførernoenny bruksenhetmen er knyttet til et uthusbehov.
Skogsdriftinnenforverneområdenei Trollheimenreguleresbådeav verneforskrifteneog skogbrukslov
med tilhørendeforskrifter. I medholdav skogbruksloven§ 12 er det lagt ut vernskog. Hogsti vernskog
har kravom meldepliktog særskilthensynsfulldrift.
Fraskogog landskapsGardskartframgårfølgendeinformasjonom eiendommentilhørendeLars
GudmundFiske.
Kartetunder,hentet fra GisLink,viservernskoggrensen
med noemørkereskravur.Storedelerav den
produktivedelenav skogener ikkeberørt av vernskoggrensen
, i tilleggvil det ogsåi vernskogkunne
drivesskogsdrift,men noestrengereregulert. Utfra dette visesdet at eiendommenhar et skogsareal
sommå sieså ha næringsverdi.
Søkerhar en eiendommed næringsverdiknyttet til skog,og ivaretarviktige kulturmiljø vedvedlikehold
av seterbygningerog skjøtselav seterstøl.Forvaltningsplanensierlite om behovetfor lagringav utstyr
til drift avskogog eiendomslik somi dennesaken,men det visestil at flere andreformål i jordbruk og
beitebrukkanimøtekommes.Videreer det retningslinjerfor hvasomkanåpnesfor av utvidelser
knyttet til fritidshytter og buer – inntil 30 %aveksisterendebygningsmasse
på vernetidspunktetmen
ikkeover 60 m2. Det har ikkevært utvidelserpå Liagardenetter vernetidspunktet. Søkersbruk er en
kombinasjonav fritidsbrukog næringsmessig
bruk knyttet til skogsdrift.Utfra planskissevedlagt
søknadenogopplysningerfra befaringener søkerssamledebygningsmasse
på Liagardenca80 m2 –
over det somvurderessomøvrearealgrensefor fritidsboliger.Det syneslikevelriktig å vurderedenne
sakenlitt videreenn en normalfritidsboligbasertpå at det drivesskogsdriftpå eiendommen,og at
eiendommener en opprinneliggard/ setereiendomsomskalivaretas. Enutvidelseav uthusfunksjonen
på 20 m2 vil gi en samletøkningi bygningsmassen
på ca20 %.Flereandreseteranlegghar ogsåen
samletbygningsmasse
somer langt over det somer anbefaltfor fritidsboliger.
Forvaltningsplanenvisertil at det er et mål å bevareseterbygningenesomsetre. I tillegger det et
forvaltningsmålå kartleggeog avvirkeeksisterendeplantefelt av gran og andrefremmendetreslag.
Det at det søkesom å sette opp et uthussomligner stavlaftdelenav seterfjøsetpå Liagardenvil ikke
forringe seteruttrykket i landskapet,snarerevil dette forsterkes. Å imøtekommebehovetfor
lagringsplassfor utstyr til skogsdrift,skjøtselav seterstølog vedlikeholdav seterbygningenevurdereså
leggetil rette for aktivitet somivaretarlandskapsverdier,viktigekulturmiljø og viktig biologiskareal.
Vedå imøtekommebehovetfor ekstrauthusarealvil ogsådengamlestallenbli muligå tømme slikat
den kanopplevesmer komplett (innvendigog utvendig)somdet viktigekulturminnetden er.
Naturmangfoldloven
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
Opplysningerfra søknad,uttale fra kulturminnemyndighet,forvaltningsplan,eiendomsopplysningerfra
Gardskartog forvaltersbefaringden20.05.2014gir et tilstrekkeliggrunnlagfor å behandlesaken,og § 9
føre-var- prinsippeter ikkenødvendigå benytte.
§10Samletbelastning
Innenforverneområdenei Trollheimener det nær100setre/ seteranleggog mer enndobbelt så
mangehytter og buer. Setrenemed bygninger og støler viktigedelerav landskapsbildeti Trollheimens
seterdaler,og derfor viktig å skjøtte/ vedlikeholde.
Liagardenhar eiendomav næringsmessig
karakter, noe somskillerLiagardenfra fritidshytter / andre
eiendommersomi hovedsaknyttes i fritidsøyemed.Mangeavde øvrigesetrenei Trollheimenhar
seterfjøsog løer somkannyttes til lagringog vil slik ikkeha sammebehovfor lagerplasssomsøkerher
har. Oppføringav et uthussomlignerdelerav det gamleseterfjøsetvurderesikkeå forringe
verneverdiene.Dersomdet skulleoppstålignendesakerpå andreseterstøler i Trollheimenvurderes
heller ikkedette å væreen belastningsomvesentligendrerlandskapets art og karakter.
Det å ha lagerplassfor utstyr til hogst,vedlikeholdav bygningerog skjøtselav seterstølpå Liagarden
vurdereså minskebehovetfor transport av utstyr når slikt arbeidskalutføres,og motorferdselen
knyttet til brukenav eiendommenvurdereså kunnereduseres.
§§ 11 og 12 er ikkevurdert i saken.
Samletvurdering:
Søker har begrunnetsitt behovfor mer lagerplassknyttet til skogsdrift, vedlikeholdav seterhusog støl.
Hanønskerå oppføreet uthuspå 20 m2, en utvidelseav Liagardenssamledearealmed 20 %. Uthuset
er planlagtutformet somen del av det tidligereseterfjøset,plassertpå sammestedtunet somdet
opprinnelige.Dettevil ikkeføre til flere brukere/ boenheter.
Det vurdereså værehjemmelfor å imøtekommesøkersbehov.Søkersnytte av tiltaket syneså være
størreenn ulempene av den samledebelastningenen dispensasjoni dennesakenpå sikt vil kunne
medføre.Det syneså kunneimøtekommesøkeri dennesaken.
l
Lars Gudmund Fiske
Surnadal
Trollheimsutvalget
Surnadal
f: å
f
5 f,
s f .tlf
».
1
i
' “
7.8.2015
f
v/ Hege Moen
Søknad om gjenreisning
av hus på fiøstomt.
]eg ønsker herved å søke om å bygge et redskapshus ved Liagarden, gnr.16 bnr
14, i Surnadal.
redskapshuset
"nåvstenene".
Huset er tenkt bygd etter gammel byggeskikk, stavlaft. Der hvor
er tenkt å settes, har det tidligere vært fiøs, nå kan man kun se
På eiendommen står det tre hus fra før, hovedhuset, ei lita bu med
vaskemuligheter og en stall. Stallen er brukt til redskapsoppbevaring
ønskes å fristilles
fra dette, da den er antatt til å være oppført
nå, men
på slutten
av 1600-
tallet, og er trolig et av de eldste husene som fremdeles står i Trollheimen. Inne i
stallen er båsene til dyra fremdeles inntakt, men pr dags dato nedlest av utstyr.
Etter størrelsen
på huset og antall båser antar man at det var to hester.
Huset som er tenkt oppført skal brukes til lagring av redskaper til skogs/ ved
arbeid,
samt håndverktøy
Behovet for størrelse
til vedlikehold
på redskapshuset
av Liagarden.
er 4x5m, 20 kvm.
l en større sammenheng er dette redskapshuset tenkt som en del av
byggeprosessen i å føre opp igjen fiøset slik det var, og der det stod. Det er
imidlertid
en stund fram i tid før en eventuell realisering av dette.
Mvh
Lars Gudmund
Fiske
u
ti
.ü
tni.
Q...
Ö..
n
fi
~
I
7
.U
..
v.
.r
_
Ar
u
z.
M
-..-_V4-.._ ._
_.
h.
ø
d
._
w
u_.
fl
.,5\.._.w._
Mo. . .s.§h........,
. ....,
k.
r
Fylkesmannen
i Møre og Romsdal
Fylkeshuset
6404
-
Molde
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
21.10.2015
67818/2015 / C52
Silje Svinsaas Holiløkk , 71 25 89 25
22.10.2015
Surnadal kommune
- GBN R 16/14 - Liagarden.
oppføring/rekonstruksjon
av uthus/redskapshus
Folldalen - fråsegn
Søknad om
på Liagarden
i
Syner til oversendt søknad om oppføring av uthus på tuftene etter det gamle fjøset på GBNR 16/14
Liagarden i Folldalen.
Her kjem vår uttale til tiltaket,
i høve omsynet til kulturminneverdiar.
Liagarden har ein svært lang historie i Folldalen. Den er i Regional delplan for kulturminne og
kulturmiljø av regional og nasjonal verdi ikkje listeført som regionalt verneverdi. Grunna den lange
historia, vurderer vi lik evel at anlegget har svært høg lokal verneverdi. Verneverdien knytt seg både
til potensialet den har som kjeld e til kunnskap om korleis ein fjellgard/seter har vore drifta, og til
potensialet som kjeld e til oppleving, der den ligg i eit relativt godt bevar t utmarksområde. Verdien
vert styrka av at anlegget stadig er i bruk, samt av at fleire av dei liknande anlegga som fanst i
området vart oppdemma under etableringa av Gråsjøen.
Det er eit generelt prinsipp at ei bør vere forsiktig med å føre opp nye bygg på gamle tufter, etter som
tuftene i seg sjølve kan ha ein kunnskaps - og opplevingsverdi. Tufter/murer frå nyare tid er likevel
ikkje ein sjeldsynt kulturminnetype.
Oppføring av nytt uthus på Liagarden har også potensial til å få
ein pedagogisk verdi, som formidlar om den opphavel ege bruken som fjellgard og seter som staden
har hatt. På grunnlag av dette meiner vi det er akseptabelt å sette opp nytt reiskapshus på murene
etter det gamle fjøset. Vi har likevel følgjande merknadar:
-
-
-
Nybygget må ha same breid d, høgd og takvinkel som det gamle, for å sikre lesbarheit. Ut frå
oversendte teikningar er vi noko usikre på om bygningen er planlagt som like lang som det
gamle fjøset. Sett opp mot illustrasjonen av det gamle bygget, trur vi planlagt uthus er noko
korta re. Vi rår til at ein sett opp ein bygning som er like lang som det opphavlege fjøset.
Nybygget bør settast opp med same teknikk og material som fjøset. Skal ein sette opp eit
kortare bygg enn opphavleg, bør ein velje anten stav eller laft. Dette for å vi suelt sett
gjenskape den langstrakte bygningskroppen som fjøset representerte.
Nybygget må få ei overflatehandsaming
som det er tradisjon for på slike bygningar, og som
tilpassar seg omkringliggande terreng. Det er viktig å unngå sterkt pigmentert beis so m gjer
at bygningen blir særleg synleg i terrenget.
Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde
Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon:
e- post: [email protected]
www.mrfylke.no
71 25 80 00
Telefaks: 71 24 50 01
Side 2
-
Novsteinane må bevarast på sin opphavlege plass. Blir bygningen like lang som det .
opphavlege fjøset, må alle fire novsteinar nyttast opp att som novsteinar. Blir det kortare, kan
det eine paret nyttast opp att, medan det andre bevarast der dei står.
Vi gjer vidare merksam på at dersom det blir aktuelt å plassere nybygget andre stader på eigedomen,
må omsynet til automatisk freda kulturminne vurderast.
Med helsing
Monica Kjøl Trones
ass. fylkeskultursjef
Dokumentet
er elektronisk
Silje Svin saas Holiløkk
rådgivar
godkjent og krev der for ikkje signatur
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/5941-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 19.10.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
60/2015
Møtedato
24.11.2015
Ole Bjørn Grytbakk - Søknad om oppføring av hytte ved
Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal
kommune
Søker
OleBjørnGrytbakk, 6657Rindal
Dokumenteri saken
1. Søknadav 30.09.2015
2. Tilleggsopplysninger
– brev av26.10.2015med domfra tingretten (2012)
Søknadenvurderesiht.
1. Forskriftfor Trollheimenlandskapsvernområde
av11.12.1987
2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015
3. Naturmangfoldloven
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadfra OleBjørnGrytbakkom oppføringav en ny hytte
på gnr 127bnr 21 vedRaudfjellvatneti Meldal.Hjemmelfor avslageter verneforskriftenfor
Trollheimenlandskapsvernområde
kap.IVpunkt 1.1.
Verneforskriftenmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre byggearbeid,annet enni
forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og turistforeningsdrift. En
eventuelldispensasjoni dennesakenmå vurderesetter Naturmangfoldloven(NML)§ 48.
Endispensasjongitt i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet og
ikketruer verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen
skalikkenyttestil å utvide rammenav
vernevedtaketslikverneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet for særligeeller uforutsette
tilfeller somikke ble vurdert på vernetidspunktet.
Basertpå vurderingeneknyttet til at mangeav Trollheimensbygninger/ eiendommerer sameierog
fremdeleskangisviderei arv til flere parter, vil en dispensasjonfor oppføringavei ny hytte i denne
sakenkunnegi presedensvirkningsompå sikt vil true verneverdiene.Forutsetningenfor å brukeNML§
48 i dennesakener ikketilstede.
Søknaden
Det visestil befaring09.10.2014, søknadav 30.09.2015og møte med søkerden02.10.2015.
Søkersmor fikk i 1999,sammenmed sinbror SteinarLøseth,i arv fra sineforeldre delt eierskappå
hytte, uthus, båthusog båt på gnr 127bnr 21 i Meldal kommune. Deto parter har med sinebarndelt
brukenav hytta hver sineuker siden1999.Søkerhar overtatt sinmorseierandel.
Det har heletiden vært uenighetmellomparteneom eierforholdog rettigheter, noe somførte til at
sakenble prøvdfor Sør-TrøndelagTingretti 2012,der det delte rettsforhold ble bekreftet. Hellerikke
etter domsslutningi 2012 er det funnet en løsningpå bruk og eierforhold, og SteinarLøsethhar
fremmet ønskeom tvangsoppløsning
av sameiet. Somen alternativløsninghar det gjennom
jordskifterettenvært gjort et forlik mellompartenepå at søkerkanfå fradelt en tomt fra eiendommen
for å oppføreen selvstendigboenhet.
Søkerhar brukt hytta fra hanvar liten og har sterktilknytningtil området,og ønskerå sikreseg
framtidig bruksmulighetav områdetvedå sette opp ei egenhytte på utskilt tomt på gnr 127bnr 21.
Plassering og kravtil størrelseog utforming av ei ny hytte er søkeråpenfor at verneområdestyretkan
væremed å skissereom de imøtekommersøknaden.
Det visesi søknadentil at det vedHelgetunsetrai Rindalhar vært gitt dispensasjonfor nyoppføringav
nytt seterhusog uthusi seneretid, somfølgeav jordskiftesak. Viderevisesdet til at naboeiendommen
Sausetra,har flere boenheter,samtat det vedRaufjellvatneter ei hytte på ca100m2 – langtover det
somer anbefaltstørrelsepå bygningi henholdtil retningslinjeri forvaltningsplanen.
Naturmangfoldloven
og verneforskrift
Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområde
(LVO)er å ta varepå et særegentog vakkert
fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv.
TrollheimenLVOhar et genereltbyggeforbudog det er ikketillatt å gjøreinngrepsomkanendre
landskapetskarakter,jmf. Verneforskriftenskap.IV pkt. 1.1.
Verneforskriftenfor TrollheimenLVOmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre
byggearbeid, annetenni forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og
turistforeningsdrift.
Endispensasjoni dennesakenmå vurderesetter Naturmangfoldloven(NML)§ 48. Endispensasjongitt
i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikkestrir mot formåletmed vernet og ikketruer
verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen
skalikkenyttes til å utvide rammenavvernevedtaketslik
verneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet for særligeeller uforutsette tilfeller somikke ble
vurdert på vernetidspunktet.
Miljøverndepartementethar 08.02.2011med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor
Trollheimenforvaltningsmyndighetfor Trollheimenlandskapsvernområde
(LVO).
Forvaltningsmyndigheten
omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48.
NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedvurderingene.
Vurdering av saken
Søknadengjelderoppføringav ny hytte på gnr 127bnr 21 i Meldal.Eiendommenomtalestidvissom
Langholtsetraog er på kart navn-satt Krokansetra. Eiendommenhar to boenheter,beggenyttessom
fritidsboligerog omtalesi det videresomhytter.
Kartunderviserlokaliseringav hytta (rødt kryss)sakener knyttet til. Treblå krysspå nord og vestsiden
av Raufjellvatneter hytter / setresomsøker visertil i sinsøknad,der det er flere boenheter(Sausetra),
der det er størrehytter (Egseth)eller har vært gitt dispensasjonfor nyoppføring(Helgetunsetra).
Eiendomgnr 127bnr 21 i Meldal kommuneeiesavSteinarLøsethog MagneLøset.Eiendommen har i
dagto boenheter/ hytter der MagneLøseteier denene, mensdenandreeiesavSteinarLøsethog Ole
BjørnGrytbakki felleskap. Bildetunder,tatt på befaringenden09.10.2014viserhytta tilhørende
MagneLøseti bakgrunnenog hytta til SteinarLøsethog OleBjørnGrytbakkfremst i bildet. Til
sistnevntehytte hørerdet ogsåmed et uthus– sedet nestebildet.
Båthusmed båt eiesavde tre partenei felleskap,der MagneLøsethar en andelpå ½mensSteinar
Løsethog OleBjørnGrytbakkhver har andeler på ¼.
Vanskeligeprivatrettsligeforhold er bakgrunnfor søknadenom å oppføreen egenboenhetved
Raufjellvatnet.Søkerhar sterk tilknytningtil området,og ønskerhjelp til å sikresinmulighetfor
framtidig bruk av områdetved å få oppført en egenboenhet.
Frafylkesmannensdispensasjonsbehandling
i 1991framgårdet at «felleshytta»med sitt påbyggfra
1983er på 59 m2 og uthuseter på 17,5m2.
Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at det for verneområdene i
Trollheimener et genereltbyggeforbud. Eksisterendebygningerog anleggkanvedlikeholdes,men tiltak
sommedførerendringeri byggetsutseende,størrelseeller bruk kanbareskjemed dispensasjonfra
verneforskrift/ NML. Verneforskriftenhar hjemler for å kunnegi dispensasjonertil endeltiltak knyttet
til landbruk,reindrift og turistforeningsdrift,det er derimot ikkehjemmelfor å gi dispensasjonfor
oppføringav nyebygningerknyttet til fritidsbruk.
Avforvaltningsplanenframgårdet somet forvaltningsmålå hindreat eksisterendebygningerog
tekniskeinngrepøkesvesentligi arealog antall.Det presiseressomviktig å holde antall boenheterpå
sammenivåsomvedvernetidspunktet.
Innenforgrensentil verneområdenei Trollheimenfinner vi ca90 setre,60 enkleovernattingsbuerog
150fritidshytter. HeleTrollheimener i privat eie,ofte med delte rettigheter på skogog grunn.
Det er storevariasjoneri de ulike bygningenesstørrelse,funksjonog beliggenhet,noesomhar vært
vektlagtved tidligeredispensasjonsbehandlinger.
Det har vært vanskeligå sette noenfastemål for
bygningsstørrelser,
men i forvaltningspraksishar det vært lagt vekt på at bådenyeog eksisterende
bygningerskalpassei de naturligeomgivelser,ha en begrensetstørrelseog en mestmuligensartetog
enkelform.
Hytter av en slikstørrelseat arealetdekkerde funksjonerog behoven fritidsboliger ment å fylle, har
ikkekunnepåregnedispensasjonfor tilbygg/nybygg.Vedvurderingavmulighetfor utvidelseframgår
det at det veddokumentertbehovkanåpnesfor utvidelseavbygningersomfantespå
vernetidspunktetpå inntil 30 %av bygningensopprinneligestørrelse.Samletbebygdarealskalikke
overskride60 m2 per boenhetinkludert uthus.
Forvaltningspraksis
viser at det har vært gitt dispensasjonfor oppsettav nyebygningernår dissehar
erstattet eksisterendebygg.I sværtfå tilfeller har det vært gitt dispensasjonerfor oppsett avnybygg
når behovethar vært vurdert å væresærskiltog tiltaket ikkehar medført skadepå verneverdiene,dette
har vært byggtilknyttet landbruk/ reindriftsnæringeller turistforeningsdrift.
Det har ikkevært gitt dispensasjonerfor oppsettav nyehytter / fritidsbygg.
Søkerpekerpå noeneksempleri sinsøknadsomkort omtales:
1. Sausetrahar flere boenheterpå sammeeiendom. Noenstørregrunneierei Trollheimen, av dem eier
av Sausetra,har flere bygninger/ boenheter. Dette er bygninger/ boenhetersomvar der før området
ble vernet.
2. FamilienEgsethhar ei forholdsvisstor hytte vedRaufjellvatnetpå ca100m2. Dennesakener for
tiden underklagebehandlingi Miljødirektoratet. Verneområdestyrethar avdekketulovligbyggearbeid
på hytta. Sakenkanikke gi presedensviirkning, da hytta her altsåikkeer i tråd med gitte dispensasjoner
fra verneforskriften.Hytta har kun en bruksenhet.
3. PåHelgetunsetrable det etter jordskiftepå fellessetermark gitt dispensasjonfor oppføringav ei ny
seterslikat alle parter på setrafikk hversinselvstendigeboenhet.Alle partenei setermarkahørte til
eksisterendegardsbrukmed hver sinerettigheter i bygningerpå fellessetermark.Toav partenedelte
en boenhet,men medhver sinselvstendigerettighet. I forbindelsemed jordskifteble det funnet å
kunneimøtekommeat disseto fikk hver sinselvstendigeboenhet.Sakener ikkesammenlignbarmed
dennesakenmed bakgrunni at hver av partenehadderettighet for en boenhetsomde delte på
vernetidspunktet,og beggeparter tilhørte hver sinegårdsbruk.
Oppsumertog samletvurdering:
NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget
i sakener tilstrekkeligtil å behandlesakenog § 9 føre-var- prinsippeter
ikkenødvendigå benytte. Sakener godt belysti søknad,befaringog møte med søker, samttidligere
sakerbehandletavFylkesmannen.Søkersbehover godt beskrevet.
Sakensproblemer av privatrettsligkarakter.Hytta someiesav to parter er å regnesomen boenhetfor
forvaltningenav verneområdenei Trollheimen.Hytta er alleredeforholdsvisstor og en utvidelseav det
samledearealmed en ny hytte kan ikkeseespå annetenn somen utvidelseav antall boenheter.
Forvaltningsplanenhar tydeligeretningslinjerfor hvasomkanimøtekommesi byggesaker,og viserat
det er et mål å holdeantall boenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet.
NML§ 10 Samlet belastning
Det at Trollheimenhar mangedelte eierforholdmå vektleggesved behandlingenav dennesaken.
Innenforverneområdenei Trollheimener det nær100setre/ seteranleggog mer enndobbelt så
mangehytter og buer. Eneventuelltillatelsetil oppføringav ei ny hytte i dennesakenvedbruk av NML
§ 48,vil kunneføre med segpresedensfare bådei Trollheimenog i andreverneområder.Enøkningi
antall bygningervil i segselvværeen belastningfor landskapsbildet,flere boenhetergenerererogså
mer motorferdselknyttet til transport av materialer,tyngreutstyr og bagasjetil vedlikeholdog bruk av
bygningene.
Det er ikkegjort noenanalyseav hvor mangedelte eiendomsforholdmed påståendebygningersom
finnesi Trollheimen,men nyligvar det i forbindelsemed delingav eiendomi Surnadalen forespørsel
om gjenoppføringav ei seteri Vindøldalen,og det antaså væreflere tilsvarendeforhold. Enkjent sak
for verneområdestyreter Gardeni Folldalen,dennefritidsboligeneiesav8 parter.
Enannensideved dennesakensomer av betydningfor omfangeten dispensasjoni dennesakenkangi
er at hytta ble gitt i arv til to søskensåsentsomi 1999,det vil si at det ennåkanoppstånye slike
konfliktsituasjoner.
NML§§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken.
Verneområdestyretrådestil å avslåsøknadenmed begrunnelseat sakenvil kunnemedførepresedens
og på sikt en økt samletbelastningfor verneverdiene.
Trollheimenlandskapsvernområde
v/ verneområdeforvalter
HegeSætherMoen
30/9-2015
Ole Bjørn Grytbakk
Grytbakkveien115
6657RINDAL
Søknad om oppføring av hytte ved Raudfjellvatnet , på gnr 127,bnr21 .
Min mor, Bjørg Grytbakkog min onkelSteinarLøsethfikk i 1999gavebrevfra sineforeldre
Ingeborgog JohanLøseth.Dette innebarat Langholtsetraskulle eiesav begge.
Det haretterdentid værtpraktisertat vi hardisponerthyttaannenhveruke.
DetteharSteinarLøseth værtuenigi heletiden,og gikk til rettsakfor å bestridegavebrevet
høsten2011.
Dom i retten(saksnr)pr 14.03.12,i SørTrønderlagTingrett.Punkt2 i domsslutningen:
”Bjørg Grytbakkog SteinarLøsetheierhverenhalvpartav hytteog uthus
og enfjerdedelav båthusog båtpå gnr 127, bnr 21 i Meldal kommune.”
Jegstartetmineturerhit i -71, 3 år gammel,dasammenmedforeldrenemine.
Fra80-tallet, ca10 år gammel,var jeg ogsåofte hermedminebesteforeldreog foreldre.
Startet medrypejakt13 år gammelmedfar, bestefarog onkel,og harhelelivet brukt hytta
jevnlig bådetil jakt, fiske og turer.Dettehar gjort at jeg harsterkebåndtil plassen.Det har
ogsåminebarnpå11 og 14 år fått.
Påbakgrunnav uenighetog rettsak i tingretten, gavBjørg Grytbakksin del av hyttatil
undertegnede.
Det harheletidenværtsamarbeidsproblemer
vedrørendehytta,og SteinarLøsethharpåflere
måtervanskeliggjortbrukenav hyttafor oss.Hanharheletidenværtklar påat hyttaikke kan
eiesav to, og harvedflere anledningerprøvdå ”kjøpe” megut.
SteinarLøseth,ville krevetvangsoppløsning
av dettesameie,og påbakgrunnav dettetok jeg
sakentil jordskifteretten(rettsmøte28/9-2015),dettefor å avklaretomteforholdtil hytte.
Underrettsforhandlingene,
kom vi til et forlik, derjeg skal få fradeltentomt fra denne
eiendommen.
Detteharjeg enskriftlig avtalepå,underskrevetav eiernepåGnr 127,Bnr21 i Meldal
kommune,SteinarLøsethog MagneLøset.
Påbakgrunnav dette, søkerjeg om å få skille ut entomt,for såå setteoppei hyttepåGnr127.
Ved tillatelsetil dette,vil detskapebedreforhold i slekta.
Har ettersamtalemedverneområdeansvarlig
HegeSætherMoenfått inntrykk av at dettekan
væreenvanskelig sak,menvisertil lignendesaker;
1. Helgetunsetrai Rindal kommune:oppførthyttei nyeretid.
2. Sausetrai Meldal kommune:flytting av hyttetil stølen(årstallusikkert)To boenheterpå
stølen,ei vedRaudfjelltjønna.
3. Rian/Ekset, 127/27i Meldal kommune:påbygdi nyeretid, til ca100m2
Utskilt fra Sausetra
-eiendommen.
-vedspørsmålang.dette,ta kontakt.
Håperpåpositivt svar!
Med vennlighilsen
Ole Bjørn Grytbakk
Side1 av 1
Fra:Moen,HegeSæther[[email protected]]
Dato:01.10.201509:19:30Til:
Herskedal,TerjeTittel: VS: Søknadom hytte.
Fra: Ole Bjørn Grytbakk [mailto:[email protected]]
Sendt: 30. september 2015 12:22
Til: Moen, Hege Sæther
Emne: Søknadom hytte.
HeiHege.
Senderoversomavtalt pr tlf, søknadom byggingav hytte.
Dukansjåpå søknadenfør jeg kommerpå fredag(ca0800)
Mulig at jeg bør gjørenoenforandringer?
HilsenOleBjørnGrytbakk
file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/656043_FIX.HTML
01.10.2015
Side1 av 1
Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]]
Dato: 26.10.2015 09:05:45
Til: Herskedal, Terje
Tittel: VS: Søknad om hytte.
Fra: Ole Bjørn Grytbakk [ mailto:[email protected]]
Sendt: 23. oktober 2015 07:56
Til: Moen, Hege Sæther
Emne: SV: Søknadom hytte.
HeiHege.
Senderovernoentilleggsopplysningerfor sakenHytte vedraudfjellvatnet.
OleBjørnGrytbakk
Fra:Moen, HegeSæther<[email protected]
>
Sendt:5. oktober201513:35
Til: OleBjørnGrytbakk
Emne:SV:Søknadom hytte.
miljovedtak.no
Fra: Ole Bjørn Grytbakk [ mailto:[email protected]]
Sendt: 30. september 2015 12:22
Til: Moen, Hege Sæther
Emne: Søknadom hytte.
HeiHege.
Senderoversomavtalt pr tlf, søknadom byggingav hytte.
Dukansjåpå søknadenfør jeg kommerpå fredag(ca0800)
Mulig at jeg bør gjørenoenforandringer?
HilsenOleBjørnGrytbakk
file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/661202_FIX.HTML
26.10.2015
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2015/6325-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 10.11.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
61/2015
Møtedato
24.11.2015
Oddgeir Blokkum - Søknad om dispensasjon fo r byggetiltak på seter i
Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune
Søker:
OddgeirBlokkum,KlausEggesvei 23,1410Kolbotn
Dokumenteri saken:
1. Søknadfra OddgeirBlokkumav19.10.2015
Sakenvurderesiht.:
1. Forskriftfor Trollheimen landskapsvernområde
av 11.12.1987
2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015
3. Naturmangfoldloven
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadfra OddgeirBlokkumom dispensasjonfor oppføring
av gjerderundt plattingenpå setra.Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt
1.1 a).Begrunnelsenfor avslageter at gjerdetforstyrrer seterbygningenpregog landskapsbildet.
Bygningenvil ikkelengerframståi tråd med forvaltningsmåletom at bygningerinnenfor
landskapsvernområdet
– skalinnpassesmestmulig i de naturligeomgivelsene,meden begrensetform
og mestmulig ensartetog enkelform. Å åpnefor sliketiltak vil ogsåskapepresedens.Slikeendringer
på seterbygningeri et åpentlandskapog på en støl medflere seterhusvil påvirkeverneverdiene
nevneverdig,og den samledebelastningenav mangetilsvarendetiltak vil påvirkebådeverneverdiene
og verneformåletover tid. Vilkårenefor å kunnegi dispensasjonfor oppføringav gjerderundt
plattingenvedsetrai medholdav Naturmangfoldloven(NML)§ 48 synesderfor ikkeå væretilstede.
Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadenfra OddgeirBlokkumom dispensasjonfor
kledningav uthus/ løeog for oppføringav platting på sørsidenav setrapå 5 x 2,4m og en smalere
platting fra dennelangssørøstsidenav seterhusetmot inngangsdøra.Tiltakeneer gjennomført.
Begrunnelsenfor å gi dispensasjonfor tiltakeneer at de regneså væreav stor betydningfor søker,
endrerikkebygningenesvirkningpå landskapsbildetog er i tråd med etablert forvaltningspraksisfor
Trollheimenlandskapsvernområde.
Dispensasjonen
er gitt med hjemmeli NML§ 48. Vilkårenefor å
brukeNML§ 48 er tilstedei det tiltaket ikkevil påvirkeverneformåletfor Trollheimen,og heller ikke
verneverdienenevneverdig.
Det settessomvilkårfor dispensasjonenfor oppføringav plattingenat det oppsattegjerdetfjernes
innen01.07.juni 2016.Omdette ikkeskjersendessakenover til fylkesmannenmed anmodning om å
åpnegjenopprettingssakimedholdav NaturmangfoldlovenkapIX.
Søknaden
Søkerer gjennombrev fra Verneområdestyretblitt oppmerksompå at hanhar gjennomførtenkelte
tiltak somkreverdispensasjon/ behandlingetter verneforskriften,og søkernå om dispensasjoni
ettertid for:
- Kledningav uthus/ løe
- Oppføringav platting vedsørsidenav setraog på sørøstresidefram til døra.
- Oppføringav gjerde rundt plattingenog rundt døra.
Det innkleddeuthuseter opprinneligei gammelhøyløesomfungerersomlager/ utedo. Bygningenvar
begyntå sigeog råtne og holdt ikkesnøute. Denble derfor avstivetinnvendigog kleddmed pappog
panelfor å tette den.
Forå unngåå tråkkei vannog smeltevann, somleggersegrundt setrasærligi tiden omkringpåske og
på våren,ble det byggeten platting på setrassørveggpå 5x 2,40m ogvidereen noe smalereplatt langs
sør-østsidenav setratil inngangen.
Forå holdebeitedyrunnable det byggetet gjerderundt plattingenog noelenger nord for
inngangsdørapå setra, sebilde over hentet fra søknaden.Gjerdet er utformet slikat sauog rein ikke
skalkunnesette segfast eller kommeinnenfor.
Søkerpekerpå at de ikketenkte på at tiltakenekrevdedispensasjonog søkernåom dispensasjoni
etterkant. Uthusetville nok ikkeha stått sålengeuten avstivinginnvendigog kledningutvendig,og
plattingenog gjerdetforbedrer forholdenefor bruk av setra.
Naturmangfoldloven
og verneforskrift
Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsver
nområdeer å ta varepå et særegentog vakkert
fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv.
Somdet framgårav verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde
kapIVpunkt 1.1 er det
byggeforbudinnenforvernegrensene.Dadet ikke er hjemmeli verneforskriftenfor å gi dispensasjontil
mindre byggearbeid/ utvidelsepå fritidsboliger,må eventuelledispensasjonergismed hjemmeli NML
§ 48.Forutsetningenfor å kunnenytte NML§ 48 at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet,og ikke
truer verneverdiene.NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnved vurderingene.
NML§ 48 er en videreføringav eldreverneforskriftersbestemmelserfor å gi dispensasjoni særskilte
tilfeller. Dispensasjonsadgangen
skalværesneverog helstnyttes for bagatellmessigeinngrepeller
forbigåendeforstyrrelsersomer avstor betydningfor søker.Det skalikkegisdispensasjondersom
dette kanleggegrunnlagfor en utviklingsompå sikt kanskadeverneformåletgjennomsumvirkningav
flere enkeltinngrep.
Verneområdestyretfor Trollheimenhar med hjemmeli NML§ 62 fått delegertforvaltningsmyndighet
for Trollheimenlandskapsvernområd
e. Forvaltningsmyndighet
en omfatter vedtakfattet i medholdav
verneforskrifteneog NML§ 48.
Vurdering av saken
Kartog flyfoto under hentet fra GisLinkviserplasseringenav UtstuggusetraGrindal, somliggerpå
eiendomtilhørendeJøldalensameie(gnr 158/bnr1)på Sladderhaugeni Jøldalen.Setraer lokaliserti ei
setergrendi et kulturpåvirketåpentlandskap.
Flyfotounder er fra 2014og viserlandskapetmed seterbygningerpå Sladderhaugen.
Vedå studere
flyfoto fra flere ulike årstallvisesden arealmessigeendringenpå bygningenei perioden.Flyfotofra
Sladderhaugeniperioden2004– 2014viserendringeri form av plattinger / gjerderogsåpå andre
seterbyggenn Utstuggiusetra.Dette er tiltak somvil følgesopp i egnesaker.
Somgrunnlagfor å vurderesakener bilder tatt av oppsynetfor Trollheimenfra 1995og bilder tatt av
verneområdeforvalterfra 2014benyttet.
Bildeoverer tatt i 1995av LarsOlavLundog viserhøyløafør endringerutført i 2014.
Bildeneer tatt mensarbeidmed tilbyggpå seterhusetpågår.Bildeneundertatt sommeren2014av
HegeSMoen viserarbeidpå uthuset,samtplatting og gjerde.
Nåret ikkeomsøkttiltak vurderesi etterkant skaldenbehandlesetter de sammerestriksjonerog
retningslinjersomen søknadfremmet på ordinærmåte.Nårverneområdestyretbehandlersakenkan
de vurdereå gi tiltak dispensasjoni ettertid. Dersomsøknadenikkeimøtekommesskalsakensendestil
Fylkesmannenmed anmodning om å åpnegjenopprettingssaki tråd med NMLkapIX. Tiltaketkanogså
anmeldes.
Fraforvaltningsplanen for verneområdenei Trollheimenav 2015framgåren del forvaltningsmålog
føringer for bygninger. Forvaltningsmåleneer:
- Holdeantallboenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet.
- Tilpasseeksisterendebygningerog inngreptil de naturligeomgivelser.
- Beholdebygningenesbegrensedestørrelseog ensartedeog enkleform.
- Bevareseterbygningenesomsetre,men med tilpasningersommuliggjørdrift.
Føringerav betydningfor sakener at eksisterendebygninger/ anleggsomvar oppført da vernet ble
innført kanvedlikeholdes,men vedlikeholdsommedførervisuelleeller bruksmessigeendringerkrever
behandlingetter verneforskriftenefor de ulike verneområdene,og ofte ogsåetter planog
bygningsloven(PBL).
All byggingskaltilpasseseksisterendebebyggelseog landskapet.Bygningeneskalværeubehandleteller
gisen mørkfarge,taket skalværemørkt eller av torv – torv skalværetatt i områdetfor å unngå
spredningav fremmedeplantearter.
Eksisterendeterrengog vegetasjonrundt bygningeneskalbevaresi størstmuliggrad.Tilretteleggingav
utearealvedplanering,oppfyllingav masseog etableringav plen/ hagerundt eksisterendebygninger
er ikkeønskelig.Inngjerdingav bygningerer ikkeønskelig.Årsakener at gjerdergir uheldigforstyrrelse
av landskapsbildetog medføreren fare for at vegetasjonenover tid endresbådesomfølgeav
manglendebeitingog / eller vedetableringav«hage»med plen / beplantning. I dennesakener det
kun plattingensomer gjerdetinn, men ved flere andrehytter og setreer det gjerdetinn hagearealfor å
holde beitedyrunna.
I de tilfeller det etter søknadgisdispensasjonfor inngjerdingvedbygningersomnyttesi fritidsøyemed
bør tillatelsekun gisfor et sværtbegrensetareal. Densamledebelastningvedat mangeønskerå
gjerdeinn eiendommenesineer viktig å leggetil grunnved vurderingavsaken.
Naturmangfoldloven
§8 Kunnskapsgrunnlaget
Tiltakeneer gjennomført.
Kunnskapsgrunnlaget
er hentet fra søknad,forvaltningensbilder og flyfoto, retningslinjeri
forvaltningsplanenog etablert forvaltningspraksis.
Tiltakenemedfører ikkenoenendret bruk av bygningeneog området,og vedå følgeetablert
forvaltningspraksisog vedtatte retningslinjernår sakenvurderessyneskunnskapsgrunnlaget
tilstrekkeligfor å behandlesaken.Føre-var prinsippet(§9i NML)er ikkenødvendigå benytte.
§10Samletbelastning
Deomsøktetiltakene gir ingenendret bruk av setrai form av flere brukereeller mer motorferdsel.
I dennekonkretesakenville innkledningenav uthuset/ løanormalt bli sendttil fylkeskommunenfor å
få vurdert hvasomer riktig løsningfor bestmuligbevaringav bygningen.Datiltaket er gjennomført
vurderesdet somlite hensiktsmessigå innhentenoeuttale nå. Uthuseter innkleddog gitt en mørk
fargesomkler de øvrigeseterbygningenepå Sladderhaugen, og vurderesslik ikkeå påvirkelandskapet
nevneverdig.Bygningenhar ikkefått noenendret bruk eller utvidelse,og en dispensasjontil tiltaket
ville ut fra forvaltningsplanensføringerog etablert forvaltningspraksisvært gitt om det haddevært
omsøktpå forhånd,men mulig med noenføringerfor hvordanarbeidetskulleutføres.
Det anbefaleså gi dispensasjontil tiltaket.
Seterhusethar derimot endret karaktervedat det er bygdplatting og oppført gjerde. Gjerdetpåvirker
det visuelleuttrykket av seterbygningeni landskapetnegativt. Omdet åpnesfor inngjerdingersom
dette vil bygningenespregi landskapetendres,bådeenkeltvisog samlet.Setergrendersomdennepå
Jølhaugenvil ikkelengerhaet seterpregog veddet værei strid med verneformåletfor Trollheimen.
Plattingener av en begrensetstørrelse,lagt på bakkenivåog er malt i en fargesomgjørat viseslite.
Denvurdereså værei tråd med hvadet utfra etablert forvaltningspraksiskanåpnesfor.
§§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken.
§ 48 Dispensasjonfra vernevedtak
Etter NML§ 48 kanforvaltningsmyndighetengjøreunntakfra et vernevedtak,dersomtiltaket ikkestrir
mot vernevedtaketsformål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig.
Innkledningav uthusetvurderes,når det tilpassesseterbebyggelsenslik det er gjort her, somet tiltak
det kan gisdispensasjonfor i medholdav NML§ 48. Det sammegjelderfor en platting med begrenset
størrelsepå bakkenivå.Gjerdetforandrerderimot bygningens visuelleuttrykk på et vissomgjørat de
ikkelenger vil framståi tråd med forvaltningsmyndighetens
mål og forvaltningsplanensretningslinjer
for seterbebyggelseiTrollheimen.Endispensasjonfor inngjerdingi dennesakenvil skapepresedens.
Vilkårenefor å kunnegi dispensasjonfor inngjerdingav plattingenog inngangspartietpå setrai
medholdav Naturmangfoldloven(NML)§ 48 synesderfor ikkeå væretilstede.
k
Vedlegg
til søknad
om platting
og gjerde
Ser av brev fra Verneområdsstyret
på Utstuggusætra,
for Trollheimen
/S (i éjzj”
Grindal.
av 16.07.15
at det oppfordres
til å søke om
tillatelse på tiltak som kan være avhengige av tillatelse.
Vi har utført tre tiltak i løpet av de siste årene:
1 Kledning av uthus.
2 Platting ved sørsiden av setra og på sørøstre
3 Gjerde
rundt
plattingen
og rundt
side fram til døra.
døra.
Beskrivelse av tiltakene:
1 Kledning av uthus.
Uthuset er en gammel høyløe, og den begynte å sige og råtne. Den er på ca 3 X 3 meter, utvendig, og
har utedo. Lite plass til annet, men vi lagrer noen stoler, sykler og materialer
der også. Den er nå
stivet av innvendig og kledd med stående panel. Papp er lagt inn mellom tømmer og panel. Før dette
ble gjort var uthuset
2 Platting
så utett at det var fullt av snø om vinteren.
ved sørsiden
av setra og på sørøstre
side fram
til døra.
Vi har lagt en platting på sørsida av setra i hele bredden, altså 5 meter. Denne rekker ca 240 cm ut fra
setra mot sør. Forbundet med dette har vi lagt en smal platting fra den på sørsiden og nesten fram til
(nordover
mot) døra. Foran døra er det steinheller.
Både plattingen og steinhellene
er lagt for at vi
skal kunne gå uten å tråkke i vann og smeltevann som blir liggende der særlig på vår og i påsken.
3 Gjerde
rundt
plattingen
Vi har laget et plankegjerde
og rundt
døra.
av malte, impregnerte
materialer
rundt plattingen og nordover til forbi
døra. Dette er for å holde spesielt sauene borte slik at vi ikke får "saueskit på trappa". Gjerdet er
bygget slik at det ikke skal være mulig for sauer eller reinsdyr å havne innenfor ved å komme under
eller over gjerdet. Dette er bygd slik etter råd fra saueeiere i området.
Vi hadde ikke tenkt over at disse tiltakene kunne være avhengige av søknad, men søker nå om å få
beholde disse tre tiltakene.
Uthuset ville nok ikke ha stått så lenge uten avstiving innvendig og
kledning utvendig, og plattingen og gjerdet forbedrer
muligheten
til å bruke setra. Særlig når det er
vått, og smeltinga på vår og i påske blir da et mindre problem.
Forstår det slik at Verneområdsstyret
har bilder av dette, men legger også ved oversiktsbilde
nærmeste høyde (Ondus,) og kartutsnitt.
Søknaden sendes både til Rennebu kommune og til Verneområdsstyret.
Hilsen
(jf/Z,5øm..
tatt fra
Å
Rennebu
Søknad om dispensasjon
etter plan- og bygningsloven
kommune
§l9
Opplysninger om eiendommen søknaden gjelder:
Gnr/yy
Bnr
/
Fnr
Eiendom
Aáilríjçíqqajafm
óhmja!
Navn "
Hjemmelshaver
.
O//‘Ya-V
KJ
Wzelsjeilífl)
Navn
Søker
6/0kk“k
Va
25
i
fl/fójü/
Adresse
klam Ewa
v
[Postnr
[Poststed
_
Telefon:
E'pOSt:
lPostnr
Poststed
'
A5/U/~/kit”!
I/h.
Z
5
iPostnr
(OHM
Ko!
Lu
70¢
H
_I5/‘U
T”_ '
(,0
Telefon:
qoq
E—pOst:
(3/‘0l(l./fa».
Poststed M
elfa
ØO"
,2 9 6 4,0
I‘ h (hu
_
@o-—;(en?-no
( (m .få
Søknaden gjel er:
Dispensasj-Ons_
Varigdispensasjon
type
Midlertidig
[I
[Z
dispensasjon
Kommuneplan
Plan- og bygningslov
Spesifisertidsrom
I:I
Områdeplan
II]
Forskrift
lfral
l
Reguleringsplan
Spesifiser plan eller forskrifl:
l/(wp
t/ilafl
Fonnålet med tiltaket:
E]
Bolighus
[Z
Fritidsbolig
El
Industri/bergverk
III
Forretning
El
Offentlig virksomhet
D
Landbruk/fiske
El
Naturvern
El
Offentlig
E]
Ofi`entlig
E]
Annet
Spesifiser tiltaket:
friluflsområde
vei
/3/?>‘7Lc;oprc«¢,
Ldlltu)
fo”
comm
Z
«fafif
LC?
<2j¢«?‘V41‘rf¢7“h*%ü f««/,Ufu$«f-~4«
/7(«
]L.,~
12- ko'wm1
for
My»
C
cf
(7l«-¢./
C/"fin-*5
Jae.
(fvffi
en u u
5 (ca
å .
79-A
11.1Vl/Öfiff
I:I
Gjenpart av nabovarsel
E]
Gjenpart av nabovarsel er vedlagt søknad om tiltak/søknad om fradeling
I3’
Annet
F,
]Lu[/1‘&4;—5z'»;u
D
Tegninger
IE’
Situasjonska
‘fa
av søker:
Underskrifi
/Ø
7
Smniykke fra hjemmelshaver (når søker og hjemmelshaver ikke er samme):
Underskrifl
Søknaden
sendes:
Rennebu
kommune
Kommunehuset
7391 RENNEBU
É(_/
8/0
V
Søknad
om tillatelse
etter plan- og bygningsloven
til tiltak
Søkes det om dispensasjon
`
fra plan- og bygningsloven,
Er det behov for tillateIse/samtykke/uttalelse
Hvis ja, så oppfylles
Nabovarsling,
Foreligger
ikke vilkårene
Opplysninger
gitt i søknaden
eller arealplan?
myndighet?
for 3 ukers saksbehandlilng,
fra naboer
Hvis nei på alle spørsmålene
forskrift
fra annen
jf. pbl 21-3, skal være gjennomført
del merknader
Søknaden
uten ansvarsrett
§ 20-2
jf. pbl § 21-7 andre
før søknaden
sendes
tillatelse
eller vedlegg
til søknaden
vil bli registrert
Nei
E]
Nei
(Blankett
:1
gitt tre uker etter at fullstendig
El
Ja
ledd
kommunen.
eller gjenboere?
over, anses
Ja
søknad
5155, 5156).
5154,
Ja
Nei
er mottatt
i kommunen
i matrikkelen.
gjelder
Gnr.
l Bnr.
Eiendom/
153
bY99e5ted
Adresse
l Festenr.
l Seksjonsnr.
Bygningsnr.
l Bolignr.
l Kommune
flflzn
Postnr.
t' óg
TPoststed
UtstuggusetraGrindal
Rennebu
Mindretiltaktil bebygdeiendem,pbl§ 2o2 bokstava)dgSAK105 3-1
Tilbygg< som2
Antennesystem
f
Tiltakets
Driftsbygning
art
Midlertidig
Frittliggende
bygning
(ikkeboligformål)
<70m2 [I
i landbruket
med samlet
bruksareal
bygning/konstruksjon/anlegg
i
Bruksendring
%
Riving
/
Annet;
skilt/reklame
(SAK10
g3-1d)
(SAK10 § 3-1 e)
(fra tilleggsdel
(BRA)
enn 1000 mz, jf. pbl § 20-2 bokstav
mindre
(som ikke skal plasseres
til hoveddel
innenfor
for lengre
tidsrom
b) og SAK10
§ 3-2
enn 2 år)
en bruksenhet)
av tiltak som nevnt i SAK10 § 3-1
Kledning
på uthus,
platting
med gjerde
pà sørside
og del av østside
I Beskriv
Plamag‘ D"-‘k/‘°"“3'
Platting over fuktig område, samt kledning av uthus som begynte å råtne.
Arealdisponerlng
Sett kryss for gjeldende plan
Planstatus
mv'
` Arealdel
av kommuneplan
D
Reguleringsplan
i Bebyggelsesplan
Navn på plan
BYA eksisterende
I BYA nytt
Sum BYA
BRA eksisterende
l BBA nytt
Sum BRA
tomteareal
Areal
Vis beregning
Grad
av grad av utnytting. Veiledning finnes på www.be.no eller kontakt kommunen
av
utnytting
Plassering
Kanhøyspent
kraftlinje
værei konfliktmedtiltaket?
plasse.-ing
Hvis ja, må avklaring
med berørt
rettighetshaver
]:] Ja
Nei
være dokumentert
vedjegg
n,
Q _
av tiltaket
Kanvannogavløpssledninger
værei konfliktmedtiltaket?
Hvis ja, må avklaring
Minste
Avstand
5153 Bokmål
avstand
© Utgitt
rettighetshaver
til nabogrense
Minste avstand til annen bygning
Minste
Blankett
avstand
med berørt
til midten
av Direktoratet
[:l
Ja
Nei
Vedjegg
n,
Q _
være dokumentert
m
Ca6- 7 mel”
av vei
for byggkvalitet
m
m
01.08.2012
Dette skal vises
på situasjonsplanen
Side 1 av 2
Krav tll byggegrunn
(pbl § 28-1)
Skal byggverket plasseres
HOV"
i flomutsatt omrâde?
_
(TEK10
§7-2) L Ne‘
skred
E!
byggverket plasseres
(TEK10
§7-3) L
Andre
natur-
Ne‘ E
Nei
æ
Vedlegg m
Ja
Vedlegg m
Dersomja, beskriv kompenserendetiltak i vedlegg
Gir tiltaket
a
dk
Oms
I
_
ny/endret
Tomta
t
Ja
l
har adkomst
til følgende
veg som er opparbeidet
.
__
Nei
. .
Overvann
Takvann/overvann
"Vannforsyning"
og 'Av/øp'
Tilknytning
i
Vann.
l:]
g,
`
Kommunal
Er avkjøringstillatelse
gitt?
veg
Er vegrett
Avløpssystem
E
VAnnen
privat vannforsyning.
privat vannforsyning,
_
sikret ved tinglyst
ferdsel:
l:l
Ja
D
Ja
erklæring?
Ja
>
Nei
,
Nei
,/
.
Nei
1Terreng
søknaden
Privat vannverk'
innlagt
.
gjelder
driftsbygning
ilandbruket
eller midlertidige
tiltak
.
' Be5k"V
vann'
_
ikke innlagt
vann
_
V d'
Dersomvanntilførselforutsettertilknytningtil annen privat ledningeller E
annens
.
gitt?
til tomta
.Annen
krysser
og åpen for alminnelig
Er avkiøringstillatelse
skal kun fylles ut dersom
i forhold
Offentlig vannverk
f°'sy"i"9
pbI§§27-1.
2-,_3
føres til:
.
Riksveg/fylkesveg
Privat veg
Feltene
1
tll veg og ledningsnett
Adkomst
p
omrâde?
Ja
,/
Vegioven
§El4§°;34
i skredutsatt
Foreligger det vesentlig ulempe som følge av natur~ og miljøforhold?
°9 ""'l°f°'h°ld
(pbl§ 23-1)
fllknytnlng
Vedlegg nr.
Ja
grunn,
foreligger
rettighet
ved tinglyst
Ja
C‘
Nei
e 999m
erklæring?
Q ‘
Tilknytning i forhold til tomta
Offentlig
27 2
Ågllzg
P
27.3
- .
__
avløpsanlegg
Privat avløpsanlegg
Skal det installeres
vannklosett?
Ja
Nei
æ
Foreligger utslippstillatelse?
Dersom
avløpsanlegg
forutsetter
tilknytning
til annen
`Ja
privat ledning
I:
Nei
J
eller krysser annens grunn,foreliggerrettighetved tinglysterklæring? I:
N -
a
l:]
e'
âmeggm'
Vedlegg
Beskrivelse
Dispensasjonssøknader/innvilget
av vedlegg
Gruppe
dispensasjon
Kvittering for nabovarseVOpplysninger
nabomerknader
gitt i nabovarseI/nabomerknader/kommentarer
Nr. fra -til
re'l:::m
B
-
Z
C
`
U
D
-
D
til
Situasjonsplanlavkjøringsplan
Tegninger
plan, snitt, fasade
(eksisterende)
E
—
D
Tegninger
plan, snitt, fasade
(ny)
E
-
D
l
—
D
-
E]
Uttalelse/vedtak
Andre
fra annen
myndighet
SAK10,
§ 6-2
vedlegg
Erklæring
Q
og underskrift
Tiltakshaver
Tiltakshaver
forplikter
seg til á gjennomføre
tiltaket iht. plan- og bygningsloven
Navn
Telefon
(pbl), byggteknisk
(dagtid)
909 29 640
Adresse
Postnr.
Klaus Egges vei 23
1410
l Underskriftf» I I
_I
///7 a, 5Am11
19.10.15
Gjenlas
og gitt tillatelse.
Mobiltelefon
Oddgeir Blokkum
Dato
forskrift
med blokkbokstaver
Oddgeir
Blokkum
Blankett
5153 Bokmål
for byggkvalitet
01.08.2012
Kolbotn
E-post
[email protected]
Eventuelt
© Utgitt av Direktoratet
l Poststed
Organisasjonsnr.
Side 2 av 2
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2015/6387-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 30.10.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
62/2015
Møtedato
24.11.2015
Lars M. Løset - Ønske om dispensasjon for byg gearbeid på buer og
hytte i Folldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal
kommune
Søker:
LarsM. Løset,Almbergsveien11,6657Rindal
Dokumenteri saken:
1. Rapportfra befaringog møte med LarsM. Løset
2. Opplysningerfra Surnadalkommuneom byggesak260/88
Sakenvurderesiht.:
1. Verneforskriften for Trollheimenlandskapsvernområde
2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015
3. Naturmangfoldloven
Forvalters tilrådning
Verneområdestyretfor Trollheimengir LarsM. Løsetdispensasjonfor å beholdeen av plattingenepå
hytta vedRingbekken.Rekkverkog øvrigeplattingermå fjernesinnen01.07.2016.Begrunnelsenfor å
imøtekommebareen av plattingeneog ingenrekkverker at etablert forvaltningspraksisvedtilsvarende
sakerer å åpnekun for en mindreplatting på bakkenivå.Flereplattingerog rekkverkendrer
bygningeneskarakterog gir en uheldigvisuellpåvirkningpå landskapsbildetenkeltvisog for bygningeri
Trollheimensamlet(NML§ 10).
Dispensasjonen
er gitt med hjemmeli NML§ 48.Vilkårenefor å brukeNML§ 48 er tilstede for å gi en
slik begrensetdispensasjonfor en mindre platting på bakkenivå.Tiltaketvil da ikkepåvirke
verneformåletfor Trollheimen,og heller ikkeverneverdienenevneverdig.
Vilkår:
- Øvrigeplattingerog alle rekkverkrives.
- Bygningsresterog søppelskalfjernes.All åpenbrenningog brenningav avfalli småovnerer
forbudt, mindremengderavfallstrevirkesomikkeer impregnerteller malt kanbrennes.
- Fristfor rivig / fjerningav ikkegodkjentetiltak er 01.07.2016.
- Nødvendigmotorferdselknyttet til tiltakeneog oppryddinggisen egenbehandling.
Forønskedeog utførte tiltak på de to bueneimøtekommerikkeVerneområdestyretfor Trollheimen
LarsM. Løsetønskerog godkjennerikkede gjennomførtetiltakene.Sakenkompliseresogsåved at det
ikkeer en etablert rettighet for å beholdeog brukebeggebuene/ boenhetene,idet tillatelsentil
oppføringav skogsbuai Vikasletteti 1988var en tillatelsetil oppføring/ flytting av ei tømmerbupå 12
m2 fra Ringbekk-kjølen.Buapå Vikasletteter ikkeutformet slik dispensasjonengavtillatelsetil og bua
på Ringbekk-kjølenble ikkeflyttet. LarsM Løsetmå velgeå fjerne en av buenefor å få rettigheter til
bruk og utviklingav den andre.Tiltakshaverbesom å kommetilbakemeden planfor hvilkenbu hanvil
beholdeog deretter diskuterermuligløsningfor densombeholdesmed forvaltningsmyndigheten.
Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.1 a).Begrunnelsenfor avslageter
verneområdestyretved å gi dispensasjonfor gjennomførteog ønskedetiltak på buenegodkjenner
etableringav en ekstraboenhet,noesomikkeer i tråd med forvaltningsmålfor bygningeri
Trollheimen.Signaleffektenvedikkeå følgeopp vilkåri tidligeregitte tillatelserer ogsåsværtuheldig,
og en ringvirkningav flere slikesakerer til skadefor verneformåletover tid. Det er derfor ikkevilkår for
å kunnegi tillatelsei medholdav Naturmangfoldloven§ 48 for tiltak på de to buenesliksakenstår nå.
Tiltakshaverhar frist til 01.07.2016for å rydde/ fjerne plattingerog rekkverkpå hytta vedRingbekken
Sammefrist gisogsåfor å kommetilbakemed en planfor hvilkeav de to buenesomønskesbeholdt.
Dersomsakener uløsteller pålagtryddingikkeer gjennomførttil da sendessakentil fylkesmanneni
Møre og Romsdalmed anmodningom å åpnegjenopprettingssakfor gjennomførtetiltak
verneområdestyretikkehar gitt dispensasjontil.
Søknad / Bakgrunn
Tiltakshavertok etter å ha fått brev fra forvaltningsmyndighetenmed informasjonom hvasomer
søknadspliktigetiltak på bygningerinnenforTrollheimenlandskapsvernområde
, kontakt og redegjorde
for tiltak på sinetre bygningeri Folldalen,og ba om mulighetfor dispensasj
on for tiltakene.
Søkergavopplysningerom de tre bygningeneshistorieog fortalte at dagensbruk er delt ved at
datteren Lineog ektemannRonnyMøkkelgårddisponererhytta vedRingbekken,menshanselv
disponererskogsbuai Vikaslettetog denombygdeløa vedRingbekk-kjølen.
Sombilder, sammenfatningfra befaringog møte med søker, og opplysningfra tidligere
byggesak
sbehandlingvedlagtsaksframleggetviserer det på gnr 16 bnr 41 ei skogsbupå bygdi reisverk
med overbygdinngangsparti.Påbaksidener et mindre tilbyggfor oppbevaringav ved,og vedsidenav
et utedo.
Avtegningerfra søknadom oppføringav dennebuaframgårdet at byggetsomvar omsøktog gitt
dispensasjonsomei tømmerbupå 12 m2. Setegningunder:
Utedo,platting / verandaog tilbyggpå baksidener ikkeomsøkt,og buaer oppført i reisverk.
VedRingbekkener det på gnr 16 bnr 4 ei hytte, i følgeeier oppført i 1946.Det er i dag3 plattingerpå
hytta, en innoverdalenfra kortsidenav hytta, sommed unntakav rekkverkethar vært fra tidligere.
Plattingenmedrekkverkframomhytta er ny, det sammeer en mindreplatting på tunet der det på
bildet under står en benk.I tillegger det ført fram i vanni rør til tunet.
Pågnr 16 bnr 4 noelengreopp på Ringbekk-kjølener ei løesomombygdtil bu omkring1970. Løa
haddetidligereutvendigeveggeri tømmermed unntakav kortendenut mot Gråsjøensomvar
bordkleddmed et vindugodt skult bakei gluggei solfarvettreverk.I dager ogsåveggenmot nord
bordkledd,buahar fått platt på kortsidenmot dalen/ Gråsjøen,og gluggasomskultevinduet er fjernet.
Bildeneviserløafra tidlig 90-tall, foto LarsOlavLund,og fra i høstfotografert av HegeSMoen.
LarsM. Løsetbrukerdennebuavedegetoppholdi Folldalen,og ønskerå bytte tak, samtå kle inn
tømmerveggenmot syd.I tilleggønskerhanå kunnekle inn delerav det overbygdeinngangspartietfor
å oppbevareved/ utstyr, samtoppføreet utedo.
Dennebuaer den sammesomble omsøktflyttet / oppsatti Vikaslettet somskogsbutil bruk ved
skogsarbeidog transport til Trollheimshyttai 1988.
Løsethar ogsåei steinbu/ hule / legerved Storvatnetsomvar oppført på tidlig 1960tall. Denne
bygningenliggerpå felleseiendommen«Garden»gnr 16 bnr 8, 16,17,33 og 35.Buahar ikkestatussom
boenhet.
Naturmangfoldloven
og verneforskrift
Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområde
er å ta varepå et særegentog vakkert
fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv.
Somdet framgårav verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde
kapIVpunkt 1.1 er det
byggeforbudinnenforvernegrensene.Dadet ikkeer hjemmeli verneforskriftenfor å gi dispensasjontil
mindre byggearbeid/ utvidelsepå fritidsboliger,må eventuelledispensasjo
ner gismed hjemmeli NML
§ 48.Forutsetningenfor å kunnenytte NML§ 48 at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet,og ikke
truer verneverdiene.
NML§ 48 er en videreføringav eldreverneforskriftersbestemmelserfor å gi dispensasjoni særskilte
tilfeller. Dispensasjonsadgangen
skalværesneverog helstnyttes for bagatellmessigeinngrepeller
forbigåendeforstyrrelsersomer avstor betydningfor søker.Det skalikkegisdispensasjondersom
dette kanleggegrunnlagfor en utviklingsompå sikt kanskadeverneformåletgjennomsumvirkningav
flere enkeltinngrep.
Miljøverndepartementethar med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor Trollheimen
forvaltningsmyndighetTrollheimenog Innerdalenlandskapsvernområder
og Svartåmoenog
Minilldalsmyrene naturreservat.Forvaltningsmyndigheten
omfatter vedtakfattet i medholdav
verneforskrifteneog NML§ 48.
Vurderingeretter NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedalle vedtaksomberørernaturmangfold.
Vurdering av saken
Verneområdestyretvedtoki møte den27.03.2015(VOsak21/2015)prosedyrefor oppfølgingav
ulovlige/ ikkeomsøktetiltak innenforverneområdenei Trollheimen.Herble det pekt på
nødvendighetenav å sikreat grunneiereog brukereav verneområdeneer kjent med hvilketiltak som
er søknadspliktige,hvilke opplysningersomkrevesfor behandlingog hvor en søknadskalsendes. I juli
2015,når forvaltningsplanenvar endeliggodkjentog tilgjengelig,ble grunneiere,brukereog
kommunenetilskrevetog blant annetgjort oppmerksompå hvasomer søknadspliktigetiltak. I ettertid
har det kommetflere søknaderom godkjennelseav alleredegjennomførtetiltak, og flere har tatt
kontakt og redegjortmuntlig for gjennomførtetiltak og bedt om godkjennelse/ dispensasjon.
Verneområdestyretvedtoki VOsak21/2015at et ikkeomsøkttiltak somvurderesi etterkant skal
behandlesetter de sammerestriksjonerog retningslinjersomen søknadfremmet på ordinærmåte.
Ensakkanleggesfram for behandlingvedat tiltakshaverselvsøker,verneområdeforvalter kanbe om
at det leggesfram en søknadpå tiltaket somer gjennomført,eller verneområdeforvalterkanpå
selvstendiggrunnlagforsøkeå opplysesakenslik at verneområdestyretkanbesluttehvasomskalskje
viderei den enkeltesak.
Nårverneområdestyret behandlersakenkande vurdereå gi et slikt tiltak dispensasjoni ettertid.
Dersomtiltaket ikkegisdispensasjonsendessakentil Fylkesmannenmedanmodningom å åpne
gjenopprettingssak,eller tiltaket kananmeldes.
I dennesakenhar tiltakshavertatt kontakt og redegjortfor tiltak på tre av sinebygningerpå
eiendommene i Folldalen.Verneområdeforvalterhar vært på befaring, hatt møte med tiltakshaverog
vært i kontakt med Surnadalkommunefor å innhenteopplysningeri saken.Somgrunnlagfor å vurdere
historiskeforhold i sakenog utviklingenover tid, er tidligeresøknaderog dispensasjon
sbehandlinger,
samtbilder tatt av oppsynetfor Trollheimentidlig på 1990tallet benyttet somkunnskapsgrunnlag
.
Fraforvaltningsplanen for verneområdenei Trollheimenav 2015framgåren del forvaltningsmålog
føringerfor bygningersommå vektleggesvedbehandlingav dennesaken.Viktigeforvaltningsmåler:
- Holdeantallboenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet.
- Tilpasseeksisterendebygningerog inngreptil de naturligeomgivelser.
- Beholdebygningenesbegrensedestørrelseog ensartedeog enkleform.
Føringerav betydningfor sakener at eksisterendebygninger/ anleggsomvar oppført da vernet ble
innført kanvedlikeholdes,men vedlikeholdsom medførervisuelleeller bruksmessigeendringerkrever
behandlingetter verneforskriftenefor de ulike verneområdene,og ofte ogsåetter planog
bygningsloven(PBL).
All byggingskaltilpasseseksisterendebebyggelseog landskapet.Bygningeneskalvære ubehandleteller
gisen mørkfarge,taket skalværemørkt eller av torv – torv skalværetatt i områdetfor å unngå
spredningav fremmedeplantearter.
Eksisterendeterrengog vegetasjonrundt bygningeneskalbevaresi størstmuliggrad.Tilretteleggingav
utearealvedplanering,oppfyllingav masseog etableringav plen/ hagerundt eksisterendebygninger
er ikkeønskelig.Inngjerdingav bygningerer ikkeønskelig.
Naturmangfoldloven
§8 Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget
er hentet fra søknad,tidligeredispensasjonsbehandling,
forvaltningensbilder og
retningslinjeri forvaltningsplanenog etablert forvaltningspraksis.
Det har skjeddflere tiltak / mindre byggearbeidbådepå hytta og de to bueneetter vernet ble innført
uten at dette er omsøkt.I tilleggble det i 1988gitt dispensasjonbådefra verneforskriftog planog
bygningslovfor flytting avbuafra Ringbekk-kjølentil Vikaslettet.Denneer ikkeflyttet, istedenfor er det
bygdei bu somikkeer i tråd med søknadog dispensasjon.Deto buene er derfor ikkeå regnesom
selvstendigebruksenheter,og før en behandlerhvasomskaltillates veddem videremå det avklares
hvordandennesakenskalfølgesopp. Vedå beholdebeggebueneåpnesdet for flere bruksenheter,
sonesomikkeer i tråd med forvaltningsmålog etablert forvaltningspraksis.
Tiltakenepå hytta med flere plattingermedførerikkeendret bruk av bygningeneog området,men
forvaltningsmål,forvaltningspraksisog retningslinjertilsier ikkeat det kangisdispensasjonfor flere
plattingerog ikkeplattingermed behovfor rekkverk.Bygningenei verneområdetskalha begrenset
størrelseog væreensartedeog enklei sinform.
Ved å følgeetablert forvaltningspraksisog vedtatte retningslinjer når sakenvurderes, er
kunnskapsgrunnlaget
tilstrekkeligfor å behandlesaken.Føre-var prinsippet(§9i NML)er ikke
nødvendigå benytte.
§10Samletbelastning
Vedå følgeetablert forvaltningspraksisog retningslinjeri forvaltningsplanen,vil en dispensasjonfor å
beholdeen mindre platting på bakkenivåved hytta ikkemedførenoenendret bruk eller økt belastning
på verneverdiene.Øvrigeplattingerog rekkverkslik de er oppført her må avslåsog krevesfjernet for
ikkeå skapepresedens.
Det er helt nødvendigmed en avklaringav viderestatuspå de to buenefør en behandlerhvasomskal
tillates veddemvideremå det avklareshvordandennesakenskalfølgesopp. Forå unngåen økt
belastningpå verneområdetmå en av dem fjernes.
§§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken.
§ 48 Dispensasjonfra vernevedtak
Etter NML§ 48 kanforvaltningsmyndighetengjøreunntakfra et vernevedtak,dersomtiltaket ikkestrir
mot vernevedtaketsformål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig.
Etableringav en mindre platting på bakkenivåog uten rekkverkpå hytta vedRingbekkenvurderessom
et tiltak det kangisdispensasjonfor i medholdav NML§ 48. Forde øvrigeutførte / omsøktetiltakene
synesvilkårenefor å kunnegi dispensasjoni medholdav Naturmangfoldloven§ 48 ikkeå væretilstede.
Rapportfra befaringden 13.10.2015på eiendom / bygningertilhørende LarsM Løsetog møte med
LarsM. Løsetden 28.10.2015.
LarsM Løseteier gnr/bnr 16/ 41 og 4 i Folldalen,og medeiermed 1/8 i gnr /bnr 16/ 8,16,17,33 og
35.
På16/4 har hanei skogsbuoppført i ca1980(SRD01).
På16/4 har hanei hytte oppført i 1946(SRD04) og ei løeombygdfor overnattingca1970(SRD22).
Påfelleseiendommen16/ 8,16,17,33 og 35 tilhørendeGardener det hytte, båthusog to løer.
Tlf LarsM Løset98455639
Etter ferdigstillelseav forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenble det sendtet
orienteringsbrevtil alle grunneiereom at planenvar ferdigog kunnefåsom det var ønskelig.Det ble
ogsåinformert spesieltom hvilkebyggetiltaksomvar søknadspliktige,og grunneiere/ hytteeiereble
ommmodetom å sjekkesinetillatelserog om nødvendigsøkeom dispensasjoni etterkant for utførte
tiltak somer søknadspliktige.Tilsvarendeble de somhaddemotorferdselsløyverbedt om å sjekke
om løyvenevar riktige og gyldige.
LarsM Løsethar motorrferdselløyvei dagpå sinbruk av eiendomog bygninger,men datteren Line
og mannenRonnyMøkkelgårddisponererhytta og har bruk for et eget løyvetil denneboenheten.
Påalle tre bygningenehar det vært utført vedlikeholdog bygdplattingerm.m uten at det har vært
omsøkt.I møte har det blitt gjennomgåttmed Løsethvasomhar skjedd,og hanhar forklart at han
ønskermulighetfor å få tiltakenegodkjenti etterkant. Hanønskerogsådispensasjonfor mindre
tiltak på denombygdeløasomhanselvbrukervedoppholdi Folldalen.
Bygningerpå eiendom16/ 4 og 41
SRD01 Skogsbuved Garden/ Gardfjellet(foto LarsOlavLund1993)
Bildertatt av HegeSMoen oktober 2015:
Sombildeneviserer verandaen/ platten framfor skogsbuapåbygd. Det er ogsåskiftet tak, men
dette regnessomvedlikeholdog er ikkesøknadspliktig.
SRD04 Hytte vedRingbekken– Fotoundertatt av LarsOlavLundi 1991
Fotounder tatt av HegeSætherMoen 13.10.2015
Somfotoene fra 2015viserer det bygdflere plattingeri og ved hytta, samtat det er satt opp
rekkverkpå plattingene.Det er ogsåført fram vanntil tunet på hytta.
I tillegger det skiftet panelog tak på deler av hytta – dette regnessomikkesøknadspliktig.
SRD22 - Utløemedovn - ved Ringbekken(FotoLarsOlavLund)
Bilderunderer tatt på befaring13.10.2015av HegeSætherMoen
Påden ombygdeløaønskerLarsM Løsetå få byggeinn deler av det åpneinngangspartietfor
oppbevaringav ved/ utstyr. Hanønskerogsåå sette opp et lite utedo. Det skalogsåskiftestak /
leggestakplater.Enlangvegger kleddinn og denresterendeønskesinnkledd.
Vedbåde«løa»og hytta er det samletopp en del materialresterfra vedlikeholdsarbeidsom
oppfattes å forringelandskapsverdien.
SRD31 – Steinbu- HulavedStorvatnet(foto LarsOlavLund)
Hulaer bygdpå tidlig 1960-tall.
VS: Sakgnr 16/41- LarsM Løset
Side1 av 1
Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]]
Dato: 11.11.2015 07:56:25
Til: Herskedal, Terje
Tittel: VS: Sak gnr 16/41 - Lars M Løset
Fra: Ragna Kvendset [mailto:[email protected]]
Sendt: 4. november 2015 10:31
Til: Moen, Hege Sæther
Emne: Sak gnr 16/41 - Lars M Løset
Siste forsending, fann berre dokumentasjon på gnr 16/41, og ikkje noko på dei andre bruksnr.
Vi hadde dokumentasjon på gnr 16/35, men går ut i frå at du har den saka?
Helsing
Ragna Kvendset
Byggesaksrådgjevar
[email protected]
Surnadal kommune
Tlf 71 65 58 68
file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/665291_FIX.HTML
11.11.2015
,
1479 I
-
r
":J
2/7/
un{sQ.to
-
tr-ty7
ø7
r
z„,y
d,1,6y/
‘‘,7/004
•
,
VS
0'78L
9L •
S 79/
ITHR
r761
RO,
•
725
,N
10'
700
-
67,5
650
bokkj61
en
600
6975
,ffingbak hytta
'
$73
550
—
-16/21
325
505
0 0
L
113,
•
69 74
o, M
1
MOTEBOK
Kommum
Surnadal
Mmedato
Mommad
Stym.dtuniaLmm.
05.10.88
kommunehuset
bygingsråd
Blad
Sakm
Saksbehandlar
B 260/88 '
MELDING OM BYGGING / FLYTTING SKOGSKOIE
Even Sande
MAGNAR L. LOSET
RINDAL
Melding dat . 18.01.88 frå Magnar L. Løset, Rindal, om bygging /
flytting av skogskoie frå gnr. 16 bnr.24 til gnr. 16 bnr. 41.
og skal i tillegg til bruk i
Bygget får ei grunnflate på 12 m
isanbandmedtransportoppdragtil
nyttast
skogsarbeid
Trollheimshytta.
I området er innført ern av Trollheimen landskapsverflonråde.
Landbruksnemnda har i sak 17/88 kome til at Løset har behov for eit
husvære i samband med skogsdrift.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjeve unntak frå pkt. IV i
forskrift om vern av Trollheimen landskapsvernområde på vilkår av at
bygget blir.plassert 100 m frå høgaste vasstand av Gråsjøen.
Bygningssjefens vurdering:
Etter § 81 i plan- og bygningslova treng ikkje bygging av driftsbygg i
skogsdrift,
og
seterbruk
for
husvære
herunder
landbruket,
byggetillatelse etter § 93 i plan- og bygningslova. Bygningsrådet kan
likevel gi dei pålegg som er nødvendig.
I tillegg til at fylkesmannen har gjeve unntak frå forskrift om
mellombels plankrav etter § 117 i plan- og bygningslova må truleg
bygningsrådet også gi unntak frå forskrift om mellombels plankrav
etter § 117 i plan- og bygningslova.
Bygningssjefens tilråding:
I medhald-av forskrift om mellombels plankrav etter § 117 i plan- og
bygningslova gir bygningsrådet samtykke til at det blir oppført /
flytta skogskoie vå gnr. 16 bnr. 41.
Bygget har tilknytning til jordbruk.
Bygget må onnforast min. 100 m frå høgaste vasstand av Gråsjoen.
Bygningsrådets vedtak:
Tilrådinga samrøystes vedteke.
FUtskrif
t senci tel
1
SURNADAL KOMMUNE
TEKNISK ETAT
11F.: 073 - 61 411
DATO:
6850 SURNADAL
•
Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Miljoavd. v/H. Ørsahl
Fylkeshuset
6400 MOLDE
12.02.88
DYKKAR REF.:
VAR REF.:
"
BYGGING AV SKOGSKOIE GNR. 16 BNR. 41
TROLLHEIMEN
Vedlagt oversendes kopi av søknad frå Magnar Løset, Rindal, om
bygging/flytting av skogskoie på 16/41.
Ber om at Fylkesmannen vurderer om det kan gis dispensasjon fra
forskrifter om vern av Trollheimen Landskapsverneområde.
Til orientering kan det opplyses at det i dag er sendt forespørsel til
herredsskogmesteren og bedt om vurdering av behovet i samband med
framdrift av skogsvirke.
Med helsing
Even Sande
Gjenpart: Surnadal bygningsråd.
Iv
/
-
-
_
_
t2it
&'7
trit/5
Jbt
SØKNAD OM BYGGETILLATELSE
Saaeace a ene- p
sok==d — ..ecteg;
oc:
sia sas o.es
ca eseres
ce
93
2 e8sesatste'e6
t 0
MELDING OM ARBEID
"?I
- d“tsbega
e6et
oee,
'
,
,
;
-
..... I
I
Anzezm-
agsc.e•
asdb-3<ei § 81
- vayte
cre-
a- scg §
Kornmunenr
Bygnagsnr.
Lopenr.
Godkjent
I9angsatt
Tatt i bruk
- miscae bssIceastse a pe ba ae esaoss 8 86 a
t7,2~ ,_/
oru
19
19
:7)
LL
a)m Soknaden / meldingen gjelder
M
Etendom:
E
Melding til GAB
Fy.es ut av korr=unen
/f(r:2
Dato
byggested
Da*.o
-Dato
(.1
—5
o
Anoeidets
i 'n
art
/-3
Påeygg
bygg
Bygningsioe
o
t't
M
Næhngsgtspe
Byggets
7,,os sy;;serre
art
S-7{0
s7(0
Koorpnater
Dispensasjonssøknad
irSsee
Det astsee a scessaesfra oeslerrytesene
:
Koottt rasystern
Dtsceasasc=e-
X-kosrainat
ele-
Vedlegg
.Y-koorc sa,
FZ-itoorc
Eas
sat
as
Sycgesaptsreferanse rys
Kode Nr. (7 pos )
ttf(
?
Kode
1,7
Kode
(7 Des
Nr (7
Underskrift
Byggeame tse'
2a3a . sassts.a
red
ft---ateradesteste—esv
es-e-
eatie cestera
9
Byggherre
Soker / melder
L.ttet:,e
,
szr-se
st:
K-blankett 5131
Forlag: Sern 6 Stenersen A/S. Osb
6-87
Kommunenesarkwnøkket 511
2
OPPLYSNINGER
Mangelfull
utfylling
TIL SØKNADEN/MELDINGEN
og/eller
mangelfute
tegninger
kan forsinke
saksbehandlingen
Byggetomt og bebyggelsen
M
Hett memte snsgrab
Regulert
omrade
M
Melding til GAB
Fyies ot av kommunen
ja
Magena!er i bærekonstr.
Opprnalt
tomt
je
-verf kale konstr.
(mMes. 3 fryss)
be: men 3:1
Avstander
DACi
ti
3
Betong
F1 I
Teg
nonsontaie
-
Lettbetang
2
Tre
pb
3b 87 kaC
9
meta!!
Annet
konse
(maks 3 kryss)
es,
ry kes mac:
Atkomst
Ir n
Kommsna
Lettbetong
1
Tre
3
Betong
4
Metaii
fl
Anne:
ni-
3 r abbe ge: ebrbebe
s:r
, fam
Matenale i yttervegg
(maks 3 kryss)
Bygge-
r—r
1Fe
rGrss
9
1-132-b
grunn
!
e
Tee
3
Betong
4
Metaf
Tegl
9
Annet
Fundament
Vannforsyning
ro
§f 65 67
a.2,0.5
Avlop
so.
esepg
§§ 6667
Opovarming
..ann.erk
Imaks 1 knyss)
Amieb Or .2
I Mee
ag
M
.a:
r
'—ivarc'cr<
asnrsgr
sb
r
-
,---
Drenedng
Vea
2
0 ,efyrt
sostea
r
3
0 9firae, e
r
r
,i
0
efyrt
6
bn
lettomong
1
Oletyr-
Iate egg
re
Otetyran, ved
7
Oljeffert
ast vea
9
Annet
bar
I Ku tryof:
5
e2
E oea
Etasie-soesif ikasion
Overvann
obss,em
antBruksarea
.
Etg
Heis
(ger
nme
eras er
Aera
s:mnse-mmer ,bb
nof gannettota
t
Bebyggelsen
Smn.
7.1)-77
.6.687 mab
Br,saea
Bebygg
ber
IffS 3540)
aremgrm-inf
ate:
Sam
Bo rgspes fikas onoigningens
Bo .g
nummer
areksarea
ty boeg
Anta
An:Kjoff
rom
-xode
Adressenasn
bao
‘,N3
adresse
Gefee omrbas
kooe er gnrefer
nrEvtEv:
bokstunoerbnrfestenr.nr
.
-
49
3
skriv ildceher
TEKNISKE KRAV
BF 87
Brukes sentralt godkjente
kap. 12
materialer
og systemer
Bygningen
oppføres
2
- branncelleinndeling
krav til
n
arealgrenser/
brannvegger
Ja
NeiJa
ri
Ja
Ja
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
brannventilasjon/
sprinkler
nJa
nNei
Ja
Nei
krav til
Er evt. krav oppfylt
121
- rom
Ja
Ja
- tilgjengetighet for
funksjonshemmede
42
• grunn cg lundarnenter
43
- bygningsdeler
44
- Irapp og rampe
-
45
- heisfulletrapp,rullende
forlau (tekniske krav)
-
46
- sanitæranlegg
Ja
El
Ja
Ja
Ja
ri
Ja
ri
nJa
- venfilasjonsanlegg
Ja
- elektriske installasjoner
og antenner
Ja
- røykkanal og
varmeanlegg
nJa
El
Ja
Ja
og
ri
-
51
- bæreevne
sikkeffiet
-
52
- lydforhold
fl
-
53
- varmeisolasjon
og tetthet
nJa
54
- tilfluktsrom
nJa
n
nr.
Nei
n
Nei
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Ja
nNei
- dokumentert i
vedlegg/tegning
Nei
Nei
nNei
flj
ri
Ja
Ja
nJa
pi
Nei
nr.
Nei
nNei
Har forskriftene
dokurnentert i
vedlegg/tegning
Nei
nJa
23:2, 41
og 43:2
48
Nei
- slukningsredskap
BF 87
-
Er evt. krav opplylt-
Ja
FiJa
- brannalarrn/røykvarsler
47
4
Ikke krav
- rørnningsveier
Kap. 41
3
-beskriv
Har forskriftene
BF 87
Del 3
Nei
i bygningsbrannklasse
1
Brannvem
Ja
El
n
Nei
Nei
De tekniske kravene i plan- og bygningsloven og byggforskriftene anses oppfylt dersom det benyttes
metoder, materialer og utførelser etter Norsk Standard (NS), men bygningsmyndighetene kan ikke
kreve at Norsk Standard blir fulgt. Brukes andre metoder, materialer eller utførelser, kan det bli nødvendig å dokumentere at valgte løsninger er holdbare. Dette kan medføre lenger saksbehandlingstid.
4
SØKNAD OM BYGGETILLATELSE
OG MELDING OM TILTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Planlosotnosbiact G 241 010 - Bvegesaksbehandkng
stfyiling av blanketten. De .4ktigste avsnitt er:
fra Norges byggforsketngsinstitutt
Krav til
soknaden
meldinaen
ssL
ssk
der ove''odv
ssr
NabovarsKng
ke ser
oss:
-
se<sace
sise
besc
-
c asse'
pa bs se eslors
rsycseate,d
ske i)ens§'
wcss
„s
,§s§, 51 es ocr,ry
ftess
o‘ssgeforsKr
Krav til
situasjonsplan
a
c d
§ 9§. sst
'r•
t
3
issrSn e
5. Kr ge r saKese
srvsio:
pa
K:YttC
Dispensasjonssoknader
S'er <as
—aer
sra
s
a g'tert§se:
a
.
_ .
raty:. a'se
Ur'sser
ks-
ss:
ate se e[;er
pe-sas,c,
000`,CtS
sts
e
S oe sg
s<s
gir retn:ngskojer for
Fra Magnar Løset,
As,
6657 RINDAL
Vedle22 til søknad om oppførin2 av sko2skoie i Vikalsittet
2nr. 16, bnr 41 i Surnadal.
I løpet av 1987 ble det avsluttet en jordskiftelorretning
i Folldalen . Resultatet av denne forretning ble bl.a.
at jeg fikk full eiendomsrettover Vikaslittet.
Eiendommen er skogvokst,og med tanke på framdrift av skogsvirke, er det ønskelig å få opp±ørt skogskoie. I tillegg til
at koia vil bli nyttet til skogsarbeid,vil den også bli
brukt som mellomstasjoni forbindelsemed transport av
varer til Trollheimsnytten,etoppdrag jeg har natt i mange år.
Rent praktisk har jeg tenkt å løse byggearbeidetved at jeg
river et tømmerhus på 4 x 3 meter som står ved min hytte
i kingoekkslittetog gjelareise
huset i Vikaslittet.
Rindal den lb.desember1987
Magnar Løset
As
kindal
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/7769-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 12.11.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Tiltaksplan 2016
Saksdokumenterettersendes
Utvalgssak
64/2015
Møtedato
24.11.2015
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/7769-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 12.11.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Bestillingsdialog
og midler til tiltak 2016
Sakspapirerettersendes
Utvalgssak
65/2015
Møtedato
24.11.2015
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
TROLLHEIMEN
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/7769-0
Saksbehandler: Hege Sæther Moen
Dato: 12.11.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Trollheimen
Utvalgssak
66/2015
Midler til drift av verneområdestyret for Trollheimen 2016
Saksframlegg
ettersendes
Møtedato
24.11.2015
ST 67/2015
Eventuelt