Møteinnkalling og sakspapirer VO møte 24.11.2015
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tid spunkt : Verneområdestyret for Trollheimen , Thon Vårsøg hotell Surnadal 24.11.2015 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksliste Utvalgs saksnr Innhold Lukket ST 55/2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 56/2015 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 57/2015 Orienteringssaker ST 58/2015 Møteprotokoll VO møte 16.09.2015 - mindre endringer og ny godkjennelse 2015/112 ST 59/2015 Lars Gudmund Fiske - Søknad om gjenreisning av hus på Liagarden - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune. 2015/5835 ST 60/2015 Ole Bjørn Grytbakk - Søknad om oppføring av hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 2014/5941 ST 61/2015 Oddgeir Blokkum - Søknad om dispensasjon for byggetiltak på seter i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 2015/6325 ST 62/2015 Lars M. Løset - Ønske om dispensasjon for byggearbeid på buer og hytte i Folldalen Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 2015/6387 ST 63/2015 ***** ***** - Dispensasjon for utført byggearbeid på gjeterbu i ***** - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune ST 64/2015 Tiltaksplan 2016 2014/7769 ST 65/2015 Bestillingsdialog og midler til tiltak 2016 2014/7769 ST 66/2015 Midler til drift av verneområdestyret for Trollheimen 2016 2014/7769 ST 67/2015 Eventuelt X Arkiv Saksnr 2015/6734 ST 55/2015 Godkjenning av møteinnkalling ST 56/2015 Valg av to medlemmer ST 57/2015 Orienteringssaker og saksliste til å underskrive protokoll VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/112-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 12.11.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 58/2015 Møteprotokoll VO møte 16.09.2015 - mindre endringer og ny godkjennelse Dokumenter i saken 1. Godkjentprotokoll fra møte i Verneområdestyretfor Trollheimen 16.09.2015 Forvalters tilrådning Ingen tilrådning fra forvalter. Bakgrunn Innspillfra OlaT.Lånkeom feil i utsendtmøteprotokollfra VOmøte 16.09.2015. Protokollenleggesfram for Verneområdestyretfor endringog ny godkjennelse. Møtedato 24.11.2015 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Verneområdestyret for Trollheimen Kommunestyresalen, Meldal 16.09.2015 10.00 – 15.00 Følgendefastemedlemmermøtte: Navn Funksjon Ola T. Lånke Ola T. Heggem Maja Britt Renander GustavKant Are Hilstad Heidi Pawlik Carlson Representerer MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL Fungerendeleder Følgendemedlemmerhaddemeldt forfall : Navn Funksjon StåleRefstie MEDL MonsOtnes LEDER RandiWalderhaugFrisvoll MEDL HanneMoe Bjørnbet MEDL Følgendevaramedlemmermøtte: Navn Møttefor Arne Braut HanneMoe Bjørnbet Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling HegeSætherMoen Verneområdeforvalter Representerer Representerer Underskrift: Vi bekreftermedunderskriftenevåreat detsomer ført pådesidenevi harsignerti møteboka,er i samsvarmeddetsomble vedtattpåmøtet. Protokollener godkjentvedepost. ______________________ ______________________ _______________________ Heidi Pawlik Carlson Are Hillstad Ola T Heggem Saksliste Utvalgs saksnr Innhold Lukket Arkiv saksnr ST 46/2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 47/2015 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 48/2015 Orienteringssaker ST 49/2015 Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknad om oppføring av kjørebru for løypemaskin over Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 2015/2407 ST 50/2015 Helgetunmarka Grunneierlag - Søknad om fornyelse av løyve for oppkjøring av skiløype til Helgetunsetra, samt utvidelse for deler av sesongen til Storli / Stomperudsetrene Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 2012/5620 ST 51/2015 Kjetil Hagen - Søknad om motorferdsel til Åssetra i Svartådalen i forbindelse med restaureringsarbeid - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal og Rennebu kommune 2015/4934 ST 52/2015 Ragnhild Nordbø - Bygging av nytt ysterom på Jelsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 2015/4912 ST 53/2015 Gudmund Kårvatn - Mindre byggearbeid på Naustådalsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 2015/3044 ST 54/2015 Eventuelt ST 46/2015Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Vedtak Møtedokumenter og saksliste enstemmig godkjent ST 47/2015Valg av to medlemmertil å underskrive protokoll Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Forslag på Are Hillstad og Ola T Heggem, i tillegg til Heidi Pawlik Carlson som fungerende leder i verneområdestyret i dag den 16.09.2015. Vedtak Are Hillstad og Ola T Heggem ST 48/2015Orienteringssaker Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 - Forvaltningsplan og orienteringsbrev til grunneiere og brukere av Trollheimen - Nye vedtekter for verneområdestyret for Trollheimen og ny stillingsinstruks for verneområdeforvalter - Klagesaker – Miljødirektoratet har den 10.08 ferdigbehandlet klage på avslag om bygging av anneks på Skjulhaugen i Meldal kommune. Miljødirektoratet opprettholdt verneområdestyrets vedtak. I tillegg er 3 andre klager til behandling - Tiltaksmidler følger planlagt bruk, og deretter videre bruk i tråd med godkjent tiltaksplan. - Verneområdeforvalter har vært på ulike befaringer for å vurdere behov for tilretteleggingstiltak (klopplegging, bru og informasjonstavle) ST 49/2015Tiltaksgruppa for kjørebru over Minilla - Søknadom oppføring av kjørebru for løypemaskinover Minilla - Trollheimen landskapsvernområde,Rennebu kommune Forvalters tilrådning Det leggesfra 2 alternativeinnstillingertil vedtak: Alternativ 1. Verneområdestyretavslårsøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla medhjemmel i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.1. Begrunnelsenfor avslageter en samletvurderingav behovfor kryssingav Minilla med løypemaskinfor å kunneleggetil rette for skiløyper.Det finnesalternativemetoder for oppkjøringav skisporvedbruk av en ekstraløypemaskineller snøscootermed sporleggerpå deler av løypetraseennår elvaer isfri. Dersomtilretteleggingsnivåeter såhøyt at det krevervarigeinngrep/ tiltak somei kjørebru, bør brua lokaliseresutenfor verneområdet. Priseller økonomiskehensynbør ikkevektleggeshøyereennvarige inngrep. Ogsåpresedenshensyn er viktig i dennesaken. Det foregåri dagløypekjøringi andredeler av Trollheimender løypemaskinog snøscootermed sporleggerkombinerespå grunnav vanskelige terrengforholdeller elversomvanskeliglar segkryssemed løypemaskin.Å åpnefor bru her kanføre til tilsvarendekravi andreområder. Alternativ 2. Verneområdestyretimøtekommersøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla som omsøkt.Dispensasjonen er gitt i med hjemmeli verneforskriften for TrollheimenkapIV punkt 1.3 d) byggingog fornyingav turisthytter og anleggfor friluftslivet. Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at det vurdereså væreav sværtstor betydningfor Nerskogsamfunnet,bådelokalbefolkningog hyttebeboere/ besøkendeå få godestabileskiløyperpå beggesideneavMinilla. Tiltaketer å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommesdersom det ikkeer til skadefor verneverdiene.Endispensasjonher vil føre til en endret og mer fast løypetrase enni dag.Løypetraseenvil ved byggingav bru flyttes slikat denberøreren mindre del av verneområdet enni dag,men i en lengreperiodeav vinterenenntidligereår på grunnavmer stabileforhold for løypekjøring. Forikkeå øke den samledebelastningenav tilretteleggingeni områdetunødigsomfølgeav å imøtekommesøkernei dennesakensynesdet riktig å begrensedagensdispensasjonfor løypekjøring ved å fjerne traseensomkjøresinnoverSkrikdalen.Davil løypekjøringenkun skjei randomsonenav verneområdet.Deindre deleneav verneområdetblir mindre belastetav sporog motorferdselog det skapeset skillei områdersomer tilrettelagt og områderuten tilrettelegging.Enbegrensningi løypetraseerinnoveri verneområdetvil ogsåbegrensepresedensfarenav å åpnefor byggingav kjørebrui dennesaken,da de andreområdeneder dette kanværeaktuelt i daghar utfordringer knyttet til brupasseringlengreinn i områdetennhvatilfellet er på Nerskogen. Det er viktig at verneområdeforvaltereller SNOorienteresunderveisi arbeidetmed bruafor å setil at arbeidetskjeri tråd med vurderingenei vedtaket. Dispensasjonen åpnerikkefor motorisert ferdselinnenforvernegrensenknyttet til byggearbeidet,og forutsetter at det ikkeblir endret adkomsti form av vei på motsatt sideav kjørebruasomet resultatav byggingen. Dispensasjonen for løypekjøringmå behandlespå nytt ved byggingav bru og endringav løypetrase.Det forutsettesat løypainnoverSkrikdalenfjernessomdel av dennebehandlingen. Nåren ny og fast løypetraseinnenforvernegrensenleggesi forbindelsemed byggingav bru må informasjonfra naturbaseog artskartvektleggesi størregradenn det er gjort tidligere,og terrenget bør befaresav forvaltningsmyndig het og tiltakshaver. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Behandling i møtet: Nytt forslag til vedtak framlagt av Ola T Lånke: Verneområdestyret imøtekommersøknadom oppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla somomsøkt.Dispensasjonen er gitt medhjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenkap IV punkt1.3d)byggingog fornying av turisthytterog anleggfor friluftslivet. Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at detvurdereså væreav sværtstorbetydningfor Nerskogssamfunnet, bådelokalbefolkningog hyttebeboere/besøkendeå få godestabile skiløyperpåbeggesideneav Minilla. Tiltaket er å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommes dersomdet ikke er til skadefor verneverdiene.En dispensasjonhervil føretil enendretog mer fastløypetraseenni dag.Løypetraseenvil vedbyggingav bru flyttes slik at denberøreren mindredel av verneområdetenni dag,meni enlengreperiodeav vinterenenntidligereår pågrunnav merstabileforhold for løypekjøring. Det er viktig at verneområdeforvalter eller SNOorienteresunderveisi arbeidetmedbruafor å se til at arbeidetskjeri trådmedvurderingenei vedtaket. Dispensasjonen åpnerikke for motorisertferdselinnenforvernegrensen knyttettil byggearbeidet,og forutsetterat detikke blir endretadkomsti form av vei påmotsattsideav kjørebruasomet resultatav byggingen. Dispensasjonen for løypekjøringmåbehandlespånytt vedbyggingav bru og endringav løypetrase. Når enny og fastløypetraseinnenforvernegrensen leggesi forbindelsemedbyggingav bru, må informasjonfra naturbaseog artskartvektleggesi størregradenndeter gjort tidligere,og terrengetbørbefaresav forvaltningsmyndighetog tiltakshaver. Begrunnelse: Forslageter identiskmeddelerav innstillingenfra verneområdeforvalterens, alternativ2. Det enestesomer tatt bort, er kun forslagetom å gåtilbakepåtillatelsentil å kjøreoppskiløypetil Skrikdalen. Det synesvanskeligå selogikkeni å settekjørebrusakenoppmot løyventil å kjøreløype til Skrikdalen.Dettevirker ogsåformålsløstog minnerom en"hestehandel". Hovedformåletmedå krysseMinilla vedÅneggaer i førsterekkeå sikreat forbindelsenmellom nordsidenav Nerskogenog sørsidenopprettholdesheleskisesongen,slik at ogsådepå nordsidenkanfå brukedenlangeløypeforbindelsenbådetil Oppdalog Skrikdalen.Det antas derimotat beboereog hytteeierepåsørsidenav Minilla vil haforholdsvis mindreinteresseav å bevegesegnordoverog nedmot Bløtslettet.Sikkerkryssingav Minilla harførstog fremst interessefor hyttebeboernei Åneggaog nordover;et områdemedca.38 % av hyttenelangs skiløypa.Dissehyttebeboernevil vednevntetilt ak få del i denstørstedelenav løypenettetog ikke føle segdiskriminerti forhold til alle deandresomholdertil påsørsidenav Nerskogen. En slik løsningvil kunneværedirektekonfliktskapendeog bidratil at Nerskogendelesi to på enuheldigmåte. En løsningsomforeslåtti alternativ1 vil rasktføretil ny søknadom anledning til å åpneendaenløypetraséinnoveri Trollheimen.Men vedå innvilge kjørebrupådenevnte vilkår, vil beggesiderav Nerskogenha gledeav gåinnovervedå kunnebenytte Skrikdalsløypa. Det økonomiske(og miljømessige)argumentenevil naturligvisogsåspille enrolle, vedat det måinvesteresbådei ekstramateriellog etableresseparatdrift. Det vil ogsåfort kunneføretil splittelseav såvel løypeforeningsomdenæringsdrivende somer involvert økonomisk. Det er vanskeligå seargumentetmedat flytting av skiløypanærmerebygdavil påføre verneområdetøkt belastningi forhold til belastningeni "normalår"medpermanentis påMinilla. Argumentetbaserespåat drivhuseffektenvil haenpositiv virkning og bidratil færredagermed bruk av løypetraseene. Argumentetvirker hellersøkt. Tillatelsentil å kjøreoppSkrikdalsløypamedløypemaskinble i sin tid gitt av departementet etterklagefra NerskogenLøypeforening. Tillatelsentil oppkjøringmedsnøscootervar gitt tidligerepåvanlig måte.Det vil daværeet sværtdramatiskskritt å nedleggeenordningsom alleredehareksisterti flere år, og somopplevessomet stortplussbådefor bygdefolkog fritidsinnbyggerepåNerskogen.Motsattvil detbli opplevdsomet slagi ansiktetpåalle som harstorgledeav Skrikdalsløypa. Verdienav oppkjørte,godeskiløyperheleskisesongener langtstørrei dagennbarefor få år siden.Å foretaenreduksjoni tilbudetvil væreuforståeligfor demangesomharhyttepå Nerskogen,for alle somdriver næringsvirksomhet knyttettil hyttefolketog for Rennebu kommune. Jegvisertil saksbehandlers beskrivelsei forbindelsemedenannensakvi harbehandlet,nemlig sak41/2015 Tilretteleggingfor sykling til Jøldalen: " I forvaltningsplanener detet forvaltningsmålå fremmefriluftsliv og naturopplevelsei folkehelseperspektiv. Trollheimensurørtenatur skalkunneopplevesgjennomenkelt, tradisjoneltfriluftsliv, mennatur og kulturverdienei Trollheimenskalogsåkunneutnyttestil lokal verdiskapingog nasjonalverdiskapingnår detteskjerpå enbærekraftigmåteog innenfor verneforskriftene.Det er viktig å vurdereny tilretteleggingog aktiviteti lys av verneforskriftene og detfaktumat Trollheimener i privat eieog viktig for landbrukog reindrift”. Et vedtaki trådmedovennevnteforslagvil væredetsomimøtekommerdennebeskrivelsenbest. Votering: Det voteres over forvalters innstilling alternativ II: Ingen støtter alternativ II Det voteres over forvalters innstilling alternativ I: Alternativ I fikk 2 stemmer Resultat er at forslag til vedtak lagt fram i møtet av Ola T Lånke fikk 5 stemmer Vedtak Forslag til vedtak lagt fram i møtet av Ola T Lånke vedtatt med 5 mot 2 stemmer «Verneområdestyret imøtekommersøknadomoppføringav kjørebrufor løypemaskinover Minilla somomsøkt.Dispensasjonen er gitt medhjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenkap IV punkt1.3d)byggingog fornyingav turisthytterog anleggfor friluftslivet. Begrunnelsenfor å imøtekommetiltaket er at detvurdereså væreav sværtstor betydningfor Nerskogssamfunnet, bådelokalbefolkningog hyttebeboere/besøkende å få godestabile skiløyperpå beggesideneav Minilla. Tiltaketer å regnesomet tilretteleggingstiltakfor friluftsliv, og vurdereså kunneimøtekommes dersomdetikkeer til skadefor verneverdiene.En dispensasjonher vil føretil enendretog mer fastløypetraseenni dag.Løypetraseenvil vedbyggingav bru flyttesslik at denberøreren mindredel av verneområdetenni dag,meni enlengreperiodeav vinterenenntidligere år pågrunnav merstabileforhold for løypekjøring. Det er viktig at verneområdeforvaltereller SNOorienteresunderveisi arbeidetmedbrua for å setil at arbeidetskjeri tråd medvurderingenei vedtaket. Dispensasjonen åpnerikkefor motorisertferdselinnenforvernegrensenknyttettil byggearbeidet,og forutsetterat detikkeblir endretadkomsti form av vei på motsattsideav kjørebruasomet resultatav byggingen. Dispensasjonen for løypekjøringmåbehandlespå nytt vedbyggingav bru og endringav løypetrase. Når enny og fastløypetraseinnenforvernegrensenleggesi forbindelsemedbyggingav bru, må informasjonfra naturbaseog artskart vektleggesi størregrad enndeter gjort tidligere, og terrengetbør befaresav forvaltningsmyndighetog tiltakshaver. Begrunnelse: Forslageter identiskmeddelerav innstillingenfra verneområdeforvalterens, alternativ2. Det enestesomer tatt bort, er kunforslagetomå gå tilbakepå tillatelsentil å kjøreoppskiløypetil Skrikdalen. Det synesvanskeligå selogikkeni å settekjørebrusakenoppmotløyventil å kjøreløype til Skrikdalen.Dettevirker ogsåformålsløstog minneromen"hestehandel". Hovedformåletmedå krysseMinilla vedÅneggaer i førsterekkeå sikreat forbindelsenmellom nordsidenav Nerskogenog sørsidenopprettholdesheleskisesongen, slik at ogsådepå nordsidenkanfå brukedenlangeløypeforbindelsenbådetil Oppdalog Skrikdalen.Det antas derimotat beboereog hytteeierepå sørsidenav Minilla vil ha forholdsvismindreinteresseav å bevegesegnordoverog nedmotBløtslettet.Sikkerkryssingav Minilla har førstog fremst interessefor hyttebeboernei Åneggaog nordover;et områdemedca. 38 % av hyttenelangs skiløypa.Dissehyttebeboernevil vednevntetiltak få del i denstørstedelenav løypenettetog ikkefølesegdiskriminerti forhold til alle deandresomholdertil på sørsidenav Nerskogen. En slik løsningvil kunneværedirektekonfliktskapendeog bidra til at Nerskogendelesi to på en uheldigmåte.En løsningsomforeslåtti alternativ1 vil rasktføretil ny søknadomanledningtil å åpneendaenløypetraséinnoveri Trollheimen.Menvedå innvilgekjørebrupå denevnte vilkår, vil beggesiderav Nerskogenha gledeav gå innovervedå kunnebenytteSkrikdalsløypa. Det økonomiske(og miljømessige)argumentenevil naturligvisogsåspille enrolle, vedat det måinvesteresbådei ekstramateriellog etableresseparatdrift. Det vil ogsåfort kunneføretil splittelseav såvel løypeforeningsomdenæringsdrivendesomer involvertøkonomisk. Det er vanskeligå seargumentetmedat flytting av skiløypanærmerebygdavil påføre verneområdetøktbelastningi forhold til belastningeni "normalår" medpermanentis på Minilla. Argumentetbaserespå at drivhuseffektenvil ha enpositivvirkning og bidra til færre dagermedbruk av løypetraseene. Argumentetvirker heller søkt. Tillatelsentil å kjøreoppSkrikdalsløypamedløypemaskinble i sin tid gitt av departementet etterklagefra NerskogenLøypeforening.Tillatelsentil oppkjøringmedsnøscootervar gitt tidligere på vanlig måte.Det vil da væreet sværtdramatiskskritt å nedleggeenordningsom alleredehar eksisterti flere år, og somopplevessomet stort plussbådefor bygdefolkog fritidsinnbyggerepå Nerskogen.Motsattvil detbli opplevdsomet slagi ansiktetpå alle som har stor gledeav Skrikdalsløypa. Verdienav oppkjørte,godeskiløyperheleskisesongener langt størrei dagennbarefor få år siden.Å foretaenreduksjoni tilbudetvil væreuforståeligfor demangesomhar hyttepå Nerskogen,for alle somdriver næringsvirksomhet knyttettil hyttefolketog for Rennebu kommune. Jegvisertil saksbehandlers beskrivelsei forbindelsemedenannensakvi har behandlet,nemlig sak41/2015Tilretteleggingfor syklingtil Jøldalen: " I forvaltningsplanener detet forvaltningsmålå fremmefriluftsliv og naturopplevelsei folkehelseperspektiv. Trollheimensurørtenatur skalkunneopplevesgjennomenkelt, tradisjoneltfriluftsliv, mennatur og kulturverdienei Trollheimenskalogsåkunneutnyttestil lokal verdiskapingog nasjonalverdiskapingnår detteskjerpå enbærekraftigmåteog innenfor verneforskriftene.Det er viktig å vurdereny tilretteleggingog aktiviteti lys av verneforskriftene og detfaktumat Trollheimener i privat eieog viktig for landbrukog reindrift”. Et vedtaki tråd medovennevnteforslagvil væredetsomimøtekommerdennebeskrivelsen best.» ST 50/2015Helgetunmarka Grunneierlag - Søknadom fornyelseav løyvefor oppkjøring av skiløypetil Helgetunsetra,samt utvidelsefor deler av sesongen til Storli / Stomperudsetrene- Trollheimen landskapsvernområde,Rindal kommune Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor TrollheimenavslårHelgetunmarkaGrunneierlag`ssøknadom utvidelseav løypetraseentil Rinnhattsetrenefor delerav sesongen,med hjemmeli verneforskriftenfor Trollheimen LVOkap.IVpunkt 5.1. Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerHelgetunmarkaGrunneierlagog gir dispensasjonfor å kjøreopp skiløypertil Helgetunsetra.Dispensasjonen er gitt med hjemmeli verneforskriftenfor TrollheimenLVOkap.IV 5 punkt 5.3f). Begrunnelsenfor kun å imøtekommedenetablerteløypekjøringener at en utvidelsevil føre til mer motorferdsel,vil sette sporog gi økt ferdseli de indre og mer utilgjengeligedeleneav Trollheimenenni dag.Forå holdedensamledebelastningenpå verneområdet,viltet og de naturligeøkosystemenepå et nivåi tråd med vedtatt forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimener det ikkeønskeligå åpnefor tilretteleggingsommedførerøkt motorferdsel.Eksisterendedispensasjonsyneså kunneforlengesda den i hovedsakleggertil rette for skiløperei randsonenav verneområdet,noesomer et positivt tiltak for mangebrukerei dennedelenav Trollheimen. Vilkår Dispensasjonen gjelderfor oppkjøringav skiløypemed løypemaskin(inntil 3 m. bredde)/ eller snøscootermed sporleggerlangsøstsidenav Rinnainn til Helgetunsetra.Langsvestsidenav Rinnaover Stormyrtæletskaldet benyttessnøscootermed sporlegger. Tillatelsengjelderfram til 20. april 2018. Traseenkankjøresopp etter store snøfallog i tilknytningtil utfartshelger.Det er et ønskeå holde motorferdselenpå et minimum,og de ansvarligeoppfordresderfor til å leggeopp til et nøkternt tilretteleggingsnivå. Tillatelsener knyttet til HelgetunmarkaGrunneierlagv/ StigNergård.Denenkelte sjåfører ansvarligfor at vilkårenei dispensasjonenoverholdes. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog mennesker.I tilleggtil en generelloppfordringom å unngåmotorisert ferdseli helgerog høytiderer det fastsattfølgendekjøretidsbegrensninger: - Kjøreforbudi helgeneog om natta - Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager - Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager - Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00 påskeaftentil 15.00andrepåskedag - Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april. Sjåførerfor HelgetunmarkaGrunneierlager: Kjøretøy:Reg.nr.:Fører: LøypemaskinUreg.StigNergård/ MagneSvinsås Snøscooter VY6143LarsHelgetun SnøscooterVY3657HaraldHelgetun SnøscooterVY8517OlaO.Romundstad SnøscooterVT5246StigNergård Det skalføreskjørebokfor alle turer og alle sjåfører.Kjørebøkerreturneressamlettil verneområdestyretfor Trollheimen innen15.mai det enkelteår. Nødvendigtillatelsefra grunneierog Rindalkommunemå innhentesfør kjøringenfinner sted. Det tillates kvistingav strekningersomlett blåseigjenmed snø,men det er viktig at dette skjermed stedegentvirkeog ikkemed veistikkerav plasteller bambus.Øvrigfysisktilretteleggingav løypetraseen skalikkeskjeuten særskiltdispensasjon. Klagemulighet: Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven § 28.Fristfor klageer tre uker fra vedtaker mottatt. Klagenstilestil Miljøverndirektoratet, men sendesverneområdestyretfor Trollheimen. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Behandling i møtet: Ola T Heggem foreslår å dele vedtaket i to og utsette utvidelsen av løypa til mer kunnskap er innhentet i den delen av saken. Votering: Forslag til utsettelse av utvidelse av løypa er enstemmig vedtatt. Vedtak Forvaltersinnstilling enstemmigvedtatt i sakensdel om videreføringav etablert løypetrase: Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerHelgetunmarkaGrunneierlagog gir dispensasjonfor å kjøreopp skiløypertil Helgetunsetra.Dispensasjonen er gitt med hjemmeli verneforskriftenfor TrollheimenLVOkap.IV 5 punkt 5.3f). Begrunnelsenfor kun å imøtekommedenetablerteløypekjøringener at en utvidelsevil føre til mer motorferdsel,vil sette sporog gi økt ferdseli de indre og mer utilgjengeligedeleneav Trollheimenenni dag.Forå holdedensamledebelastningenpå verneområdet,viltet og de naturligeøkosystemenepå et nivåi tråd med vedtatt forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimener det ikkeønskeligå åpnefor tilretteleggingsommedførerøkt motorferdsel.Eksisterendedispensasjonsyneså kunneforlengesda den i hovedsakleggertil rette for skiløperei randsonenav verneområdet,noesomer et positivt tiltak for mangebrukerei dennedelenav Trollheimen. Vilkår Dispensasjonen gjelderfor oppkjøringav skiløypemed løypemaskin(inntil 3 m. bredde)/ eller snøscootermed sporleggerlangsøstsidenav Rinnainn til Helgetunsetra.Langsvestsidenav Rinnaover Stormyrtæletskaldet benyttessnøscootermed sporlegger. Tillatelsengjelderfram til 20. april 2018. Traseenkankjøresopp etter storesnøfallog i tilknytningtil utfartshelger.Det er et ønskeå holde motorferdselenpå et minimum,og de ansvarligeoppfordresderfor til å leggeopp til et nøkternt tilretteleggingsnivå. Tillatelsener knyttet til HelgetunmarkaGrunneierlagv/ Stig Nergård.Denenkeltesjåfører ansvarligfor at vilkårenei dispensasjonenoverholdes. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog mennesker.I tilleggtil en generelloppfordringom å unngåmotorisert ferdseli helgerog høytiderer det fastsattfølgendekjøretidsbegrensninger: - Kjøreforbudi helgeneog om natta - Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager - Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager - Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00 påskeaftentil 15.00andrepåskedag - Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april. Sjåførerfor HelgetunmarkaGrunneierlager: Kjøretøy:Reg.nr.:Fører: LøypemaskinUreg.StigNergård/ MagneSvinsås SnøscooterVY6143LarsHelgetun SnøscooterVY3657HaraldHelgetun SnøscooterVY8517OlaO.Romundstad SnøscooterVT5246StigNergård Det skalføreskjørebokfor alle turer og alle sjåfører.Kjørebøkerreturneressamlettil verneområdestyret for Trollheimeninnen15.mai det enkelteår. Nødvendigtillatelsefra grunneierog Rindalkommunemå innhentesfør kjøringenfinner sted. Det tillates kvistingav strekningersomlett blåseigjenmed snø,men det er viktig at dette skjermed stedegent virke og ikkemed veistikkerav plasteller bambus.Øvrigfysisktilretteleggingav løypetraseen skalikkeskjeuten særskiltdispensasjon. Klagemulighet: Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven § 28.Fristfor klageer tre uker fra vedtaker mottatt. Klagenstilestil Miljøverndirektoratet, men sendesverneområdestyretfor Trollheimen. ST 51/2015Kjetil Hagen- Søknadom motorferdsel til Åssetrai Svartådaleni forbindelsemed restaureringsarbeid - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal og Rennebukommune Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmed hjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsv ernområdekap.IV punkt 5.3e) for bruk av ordinær landbrukstraktormed tilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen, Rindalkommune. Verneområdestyretfor TrollheimenavslårKjetil Hagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert ATVmed belter for vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindalkommune,men åpnerfor bruk av snøscootermed sledepå vinterføre. Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og avfall/ bygningsresterut igjen. Årsakentil at søknadom bruk av ATVmed belter ikkeimøtekommeser at det ikkeer ønskeligmed en vridningi type kjøretøyfor vintertransportmot ATVda det fryktesat dette vil føre til et økt presspå /behov for barmarktransportsomfølgeav at en har tilgjengeligkjøretøyegnetfor dette. Samtidiggir ATVmed belter et dobbeltspor,somer noeulikt snøscootersporetog i mindregradegnersegnoe annetsporenn Innehaverav løyvet Eiendom Kjetil Hagen Åssetrai Svartådalen Gnr/bnr 1/8 Areal(daa) Verneområde Trollheimenlandskapsvernområde Kjøretøy Traktor Registreringsnr. XP8921 Kjøretøy Snøscooter Registreringsnr. m/slede Sjåfør Leiekjørereller Kjetil Hagen Kjørerute FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei sommerstidog etablert vinterrute på snødektog frossen mark. Formålmed transporten Transportav materialer ogtyngre utstyr til restaureringav Åssetra. Vilkår: 1. Tillatelsener knyttet til Kjetil Hagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes. 2. Tillatelsengjelderfor bruk av traktor - 1 tur / retur høsten2015og snøscootermed slede- inntil 2 tur/ret ur innen20.april 2016. 3. Dersomdet planleggeså kjøremed traktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere traktortrasenyttes og det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke er frossenmarkmå transportenstoppeved «avkjøring»opp til Åssetraog derfra bæresopp til bygningenefor slik å unngåvarigspori vegetasjonen. 1. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog mennesker.Forsnøscooterog traktor utenfor vei (langsgammeltrasetil seterhusene)er det kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmarkog med aktsomhetfor å unngåskadepå vegetasjon,forstyrrelseavdyrelivog andrebrukereavområdet. 2. Det er fastlagtfølgendekjøretidsbegrensninger i Trollheimen: - Kjøreforbudi helgeneog om natta Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00 påskeaftentil 15.00andrepåskedag Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april. Dadeler avtransportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften, men alle endringer av fasade,ombyggingeller utvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes. Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen 31.12.2015og for snøscooterinnen15. mai 2016. Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdetmed det formål å frakte personer,bagasjeog proviantav bekvemmelighets -årsaker.Persontransportkankun skjevedledigplassi forbindelsemed annennytte transport. Innehaverav løyvet skalkombinereulike kjøreoppdragslikat kjøringen begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig. Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette kreves.Bruddpå vilkår,forskrift eller lov vil medførestraffeansvar. Forholdettil annet lovverk Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaveren av dennedispensasjonenmå selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandre lover og forskrifter, somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttes leiekjører,men søker selver sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommuneetter lov om Motorferdsel. Klagemulighet Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmed rettsligklageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28. Fristfor klageer tre uker fra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,men sendes Verneområdestyretfor Trollheimen. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Behandling i møtet: Forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet: Verneområdestyretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmed hjemmeli verneforskriftenfor Trollheimen landskapsvernområde kap.IV punkt 5.3e) for bruk av ordinær landbrukstraktormed tilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen, Rindalkommune. Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerKjetil Hagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert ATVmed belter for vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindal kommune. Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og avfall/ bygningsresterut igjen. Innehaverav løyvet Eiendom Verneområde Kjøretøy Kjøretøy Kjetil Hagen Åssetrai Svartådalen Gnr/bnr 1/8 Areal(daa) Trollheimenlandskapsvernområd e Traktor Registreringsnr. XP8921 ATVmed belter Registreringsnr. og slede Leiekjørereller Kjetil Hagen FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei sommerstidog etablert vinterrute på snødektog frossen mark. Formålmed transporten Transportav materialerog tyngreutstyr til restaureringav Åssetra. Sjåfør Kjørerute Vilkår: 4. Tillatelsener knyttet til Kjetil Hagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes. 5. Tillatelsengjelderfor bruk av traktor - 1 tur / retur høsten2015og ATV(medbelter ) med slede - inntil 2 tur/retur innen20.april 2016. 6. Dersomdet planleggeså kjøremed traktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere traktortrasenyttes og det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke er frossenmarkmå transportenstoppeved«avkjøring»opp til Åssetraog derfra bæresopp til bygningenefor slik å unngåvarigspori vegetasjonen. 3. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljø og mennesker.ForATVmed belter og traktor utenfor vei(langsgammeltrasetil seterhusene)er det kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmarkog medaktsomhetfor å unngå skadepå vegetasjon,forstyrrelseav dyrelivog andrebrukereavområdet. 4. Det er fastlagtfølgendekjøretidsbegrensninger i Trollheimen: - Kjøreforbudi helgeneog om natta Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00 påskeaftentil 15.00andrepåskedag Det er ikketillatt å benytte snøscooteretter 20.april. Dadeler avtransportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften,men alle endringer av fasade,ombyggingeller utvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes. Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen 31.12.2015og for snøscooterinnen15.mai 2016. Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdetmed det formål å frakte personer,bagasjeog proviantav bekvemmelighets -årsaker.Persontransportkankun skjeved ledigplassi forbindelsemed annennytte transport. Innehaverav løyvetskalkombinereulike kjøreoppdragslikat kjøringen begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig. Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette kreves.Bruddpå vilkår,forskrift eller lov vil medførestraffeansvar. Forholdettil annet lovverk Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaveren av dennedispensasjonenmå selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandre lover og forskrifter, somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttes leiekjører,men søker selver sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommune etter lov om Motorferdsel. Klagemulighet Vedtaketkanpåklagesaven part eller annenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28. Fristfor klageer tre uker fra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,men sendes Verneområdestyretfor Trollheimen. Votering: Nytt forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet støttes enstemmig mot forvalters innstilling. Vedtak Nytt forslag til vedtak utarbeidet av verneområdestyret i møtet vedtatt enstemmig: «Verneområde styretfor Trollheimengir Kjetil Hagendispensasjonfor motorferdselmedhjemmeli verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde kap.IV punkt 5.3 e) for bruk av ordinær landbrukstraktormedtilhengerfor transportav materialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen, Rindalkommune. Verneområdestyretfor TrollheimenimøtekommerKjetilHagen`ssøknadom bruk av traktorregistrert ATVmedbelterfor vintertransportmaterialerog tyngreutstyr til Åssetrai Svartådalen,Rindal kommune. Begrunnelsenfor å gi dispensasjoner at søkervisertil et reelt transportbehovknyttet til restaureringav Åssetrasomhanhar kjøpt og overtarfra 01.09.2015,og har behovfor transportav materialerinn og avfall / bygningsresterut igjen. Innehaverav løyvet Eiendom Kjetil Hagen Åssetrai Svartådalen Gnr/bnr 1/8 Areal(daa) Verneområde Trollheimenlandskapsvernområde Kjøretøy Traktor Registreringsnr. XP8921 Kjøretøy ATVmedbelter Registreringsnr. og slede Sjåfør LeiekjørerellerKjetil Hagen Kjørerute FraparkeringsplassJøldalentil Åssetraetter traktorvei sommerstidog etablert vinterrutepå snødektog frossen mark. Formålmedtransporten Transportav materialerog tyngreutstyr til restaureringav Åssetra. Vilkår: 7. Tillatelsener knyttet til KjetilHagensomer ansvarligfor at vilkåreneoverholdes. 8. Tillatelsengjelderfor brukav traktor - 1 tur / retur høsten2015og ATV(medbelter) medslede - inntil 2 tur/retur innen20.april 2016. 9. Dersomdet planleggeså kjøremedtraktor helt fram til bygningenepå Åssetra,skaltidligere traktortrasenyttesog det kankun kjøresdersommarkener frossen.Omdet kjøresnår det ikke er frossenmarkmå transportenstoppeved«avkjøring»opptil Åssetraog derfrabæresopptil bygningenefor slik å unngåvarig spori vegetasjonen. 5. Kjøringenskalforegåaktsomtog hensynsfulltfor å unngåskadeog ulempefor naturmiljøog mennesker.ForATVmedbelterog traktor utenfor vei(langsgammeltrasetil seterhusene)er det kravom at kjøringenskalskjepå frossen,snødektmark og medaktsomhetfor å unngå skadepå vegetasjon,forstyrrelseav dyrelivog andrebrukereav området. 6. Det er fastlagt følgendekjøretidsbegrensninger i Trollheimen: - Kjøreforbudi helgeneog om natta Kjøreforbudfra kl. 12.00på lørdagertil kl. 15.00på søndager Kjøreforbudmellomkl. 21.00– 08.00,alledager Påskenhar kjøreforbudfra kl. 12.00skjærtorsdagtil kl. 08.00påskeaftenog fra 12.00 påskeaftentil 15.00andrepåskedag Det er ikketillatt å benyttesnøscooteretter 20. april. Dadelerav transportener for materialertil vedlikeholdav hytta visesdet til forvaltningsplanen retningslinjerder det framgårat vedlikeholdkanskjei medholdav verneforskriften,menalle endringer av fasade,ombyggingellerutvidelse,ikkeer å betraktesomvedlikeholdog må omsøkes. Det skalsendesinn kjøreboktil forvaltningsmyndighetensnarligetter endt oppdrag,for traktor innen 31.12.2015og for snøscooterinnen15.mai 2016. Det er ikketillatt å brukemotorkjøretøyi verneområdet meddet formål å frakte personer,bagasjeog proviantav bekvemmelighets -årsaker.Persontransportkankun skjevedledigplassi forbindelsemed annennytte transport. Innehaverav løyvetskalkombinereulikekjøreoppdragslik at kjøringen begrensestil et absoluttminimum,og på såfå kjøredagersommulig. Løyvetog kjørebokmedbringesundertransportog visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette kreves.Bruddpå vilkår,forskrift ellerlov vil medførestraffeansvar. Forholdettil annet lovverk Kjøretillatelsenbegrenserikkegrunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom.Innehaverenav dennedispensasjonen må selvinnhentetillatelsefra grunneier,og påseat kjøringenfølgerandrelover og forskrifter,somregulerermotorferdseli utmark.Dersomdet ikkenyttesleiekjører,mensøkerselver sjåførmå det innhentestillatelsehosRennebukommuneetter lov om Motorferdsel. Klagemulighet Vedtaketkanpåklagesav en part ellerannenmedrettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven§ 28. Fristfor klageer tre ukerfra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljødirektoratet,mensendes Verneområdestyretfor Trollheimen.» ST 52/2015Ragnhild Nordbø - Bygging av nytt ysterom på JelsetraTrollheimen landskapsvernområde,Rennebukommune Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadfra RagnhildNordbøog gir dispensasjonfor følgendeomsøktebyggearbeidpå Jelsetra,gnr 157bnr 1 i Rennebukommune: - - tilbyggpå seterfjøsetfor nytt ysteriog fyrrom str inntil 4m x 5m tilbyggpå vedskjultil nytt toalett på inntil 1 m i lengderetning endring i utformingenav port til møkk-kjelleren– for å gi tilganginn for gjeitene Vilkår: 1. Tilbyggpå seterfjøsetskalskjesomen forlengelseav tilbygggitt dispensasjoni 2006,men med saltak over heletilbyggdelen.Taketskaltekkesmed torv tatt på stedet. 2. Tilbyggpå vedskjulskalskjei lengderetning,og ha saltakmed sammehøydeog takvinkelsom vedskjulet.Taketskaltekkesmed torv tatt på stedet. 3. Tilbyggenepanelessomdagensbygninger,og holdesumalt. 4. Kulturminnemyndighetens innspillknyttet til utforming av tilbyggeneskalfølgesfor å ivareta bygningeneshistoriskeverdi og gi besttilpasningi landskapet,men samtidig slikat bygningenes egnethettil aktiv drift og produksjonivaretas. 5. Nødvendiggravearbeidi tomten til tilbyggeneskalskjeaktsomtog slik at minst muligarealberøres. Massefra tomtene kannyttes til å fylle opp fuktigeområdervedseterfjøset og på seterlykkja. 6. Dersomdet i forbindelsemed gravearbeidblir funnet sporav muligeautomatiskfredete kulturminner,skalarbeidetstansesog kulturminnemyndighetog forvaltningsmyndighetvarsles. 7. Dispensasjonen gjelderfor byggearbeidsomstarter opp innen3 år fra vedtaksdato. 8. Nødvendigtillatelseetter Plan- og Bygningslovmåinnhentesi tilleggtil dennedispensasjonenetter verneforskriftenfor TrollheimenLVO. 9. Eksisterendedispensasjonfor motorferdseldatert 15.07.2014utvidesogsåtil å omfatte transport knyttet til planlagtbyggearbeidpå Jelsetra- med traktor for innleidsnekker(ErikBirgerStene)og gravemaskinfører(TerjeFrøset). Dispensasjonene er gitt med hjemmeli verneforskriftenkap.VI 1.3a) for byggearbeideneog kapIV5.3 a) for motorferdselknyttet til byggearbeidene.Tiltakeneer i tråd med vedtatte retningslinjeri forvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimenog gir ikkenoenuheldigpresedensvirkning. Tiltakenevil ikkeha negativinnvirkningpå landskapsbildeteller andreviktigeverneverdieri området. Det er et mål for forvaltningenå bevarede aktiveseterbrukene,for slikå opprettholdeden tradisjonellebrukenavseterdalene.Med kun et fåtall aktiveseterbruki Trollheimenanseesdet som viktig å leggetil rette for at driften kanutviklesslikå beholdeviktigebeitedyri seterlandskapet. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Vedtak Forvalters innstilling enstemmig vedtatt ST 53/2015Gudmund Kårvatn - Mindre byggearbeidpå NaustådalsetraTrollheimen landskapsvernområde,Surnadal kommune Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadenfra GudmundKårvatnom dispensasjonfor oppføringav platting på Naustådalsetra.Tiltaketer alleredegjennomførti juni 2015i forbindelsemed vedlikeholdsarbeid/ byggearbeidpå setra. Dispensasjonen gismed hjemmeli NML§ 48. Begrunnelsenfor å imøtekommesøkerer at tiltaket regneså væreav stor betydningfor søker,og plattingensstørrelse/ utforming synesikkeå endre bygningensvisuellepåvirkningpå landskapsbildetvesentlig.Vilkårenefor å kunnebrukeNML§ 48 er tilstede i det tiltaket ikkevil påvirkeverneformåletfor Trollheimen,og heller ikkeverneverdiene nevneverdig. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Vedtak Forvalters tilrådning enstemmig vedtatt ST 54/2015Eventuelt Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen - 16.09.2015 Ingen saker under eventuelt Vedtak Side1 av 1 Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]] Dato: 21.09.2015 09:28:14 Til: [email protected]; [email protected]; Ståle Refstie; Ola Heggem ([email protected]); Ordfører Rennebu; Ordfører Meldal; [email protected]; [email protected]; Maja Britt Renander; Gustav Kant ([email protected]) Kopi: [email protected]; Ordfører Oppdal; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; Janne Merete Seljebø ([email protected]); FMST Postmottak; Fylkesmannen i Møre og Romsdal; Meldal kommune; Sunndal Kommune; Surnadal Kommune; Rennebu kommune; Oppdal kommune; Rindal Kommune; [email protected]; Herskedal, Terje; [email protected]; Sør-Trøndelag fylkeskommune Tittel: Verneområdestyret for Trollheimen - Møteprotokoll VO-møte 16.09.2015.pdf Vedlagter møteprotokollfra verneområdestyretfor Trollheimensmøte den 16.09.2015. Protokollener elektroniskgodkjent. HegeSætherMoen VerneområdeforvalterTrollheimen Epost:[email protected] Tel.:91339538 file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/654198_FIX.HTML 22.09.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5835-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 15.10.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 59/2015 Møtedato 24.11.2015 Lars Gudmund Fiske - Søknad om gjenreisning av hus på Liagarden Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune. Søker LarsGudmundFiske Dokumenteri saken 1. Søknadav 07.08.2015fra LarsGudmundFiske 2. Uttale fra Møre og RomsdalFylkeskommuneav 22.10.2015 Søknadenvurderesiht. 1. Forskrift for Trollheimenlandskapsvernområde av11.12.1987 2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretgir LarsGudmundFiskedispensasjonfor oppføringav uthuspå 20 m2 utformet somstavdelenpå det tidligereseterfjøsetpå Liagarden.Dispensasjonen er gitt med hjemmeli verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.3 a). Vilkår: - Uthusetutformessomstavlaftdelenav det gamleseterfjøsetog plasserespå sammestedi tunet somdet opprinneligeseterfjøset. - Ett sett novsteinerkannyttes til fundamentering- men på sinopprinneligeplass,de andre novsteinenebevaresder de står. - Bygningenmåha sammebredde,høydeog takvinkelsomdet gamlefjøsbygget. - Det må nyttes sammematerialer og bygningsmetodersompå det gamlefjøset. - Bygningsavfallmå fraktesut og leverespå godkjentrenovasjonsstasjon. - Dersombyggingenikkeer iverksatt/ ferdigstillesinnen3 år fra dispensasjonener gitt må det søkesigjenfor å iverksettetiltaket. Skogsdriftenpå eiendommentilhørendeLiagardener ikkeavet slikt omfangat det gir årlig næringsavkastning, men krevertynningog skjøtsel.Behovetfor mer uthusarealer knyttet til oppbevaringav utstyr til skogsdriften,materialerog utstyr til vedlikehold av seterbygningerog utstyr for skjøtselav seterstølen.Søkersnytte avtiltaket syneså værestørreennulempene den samlede belastningenen dispensasjoni dennesakenpå sikt vil kunnemedføre.I tilleggvil en vedå imøtekomme søkerleggetil rette for aktivitet somivaretarlandskapsverdier,kulturmiljø og viktig biologiskareal. Søknaden Det visestil telefonsamtalemed søkeri forkant av søknadendatert 07.08.2015, befaringtil Liagarden sammenmedsøkersfar Gudmund Fiskefor orienteringom Liagardenog søkersbehovfor mer lagerplassfor redskapog utstyr knyttet til skogsdrift, vedlikeholdav bygningerog skjøtselav seterstøl. Dengamlestallen,somantaså værefra 1600-tallet og kanskjeer av de eldstebygningeri Trollheimen, nyttes i dagsomuthus/ lager,men er for liten til å dekkeuthusbehovetpå Liagarden.Søkerønsker ogsåå fristille stallen,somblant annethar originalinnredning,slikat den bedrekanopplevessomdet historiskebyggetdener. Med dette sombakgrunnsøkesdet om å byggeet uthus/ redskapshusvedLiagarden,gnr 16 bnr 14 i Surnadal.Bygningener tenkt oppført i stavlaft,i størrelse4x5m og vil utgjøredet somvarstavlaftdelen av det gamlefjøsetpå Liagarden.Påsikt kandet væreønskeligå gjenreiseogsåtømmerdelenav fjøset. Påbildet under hentet fra GisLinkvisesbygningenepåLiagardeni dag.Naboeiendommenmed bygningertil venstreog søkerseiendomog bygningertil høyre- seterhus,stallog et lite «vaskehus» . Tomt for ønsketredskapshuser merket med rødt. Søkerønskerbygningenplassertder det tidligerestodfjøspå garden.Påbilde undersomvar vedlagt søknadenseren det gamlefjøsetøversttil høyre,mensbygningennedenforer stallenog bygningentil venstre er seterhuset. Seterfjøsettil venstrei bildetilhører nabosetra. Søkeropplyservedbefaringenat det lengehar vært et behovfor mer uthusplass,og et ønskeom å gjenreiseheleeller deler avseterfjøset,men at økonomifram til nå har vært begrensendefor at saken har vært fremmet. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vernet av Trollheimenlandskapsvernområde er å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimenlandskapsvernområdehar et genereltbyggeforbudog det er ikketillatt å gjøreinngrepsom kanendrelandskapetskarakter,jmf. Verneforskriftenskap.IV pkt. 1.1. Verneforskriftenmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre byggearbeid,annet enni forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og turistforeningsdrift. Liagardener ikkelengerdel av et aktivt gårdsbruk,menhar drivverdigskog.Utoverskogsdriftener Liagardenå betraktesomen fritidseiendom, menmed historiskebygningerog støl.Omsakenvurderes å værenæringsrelatertframgårfølgendei verneforskriftenkapIVpunkt 1.3: «Nårverksemdakanskjeutan at det strir mot føremåletmedvernetkanforvaltningsstyresmaktapå nærarevilkår gje løyvetil: a) Nydyrkingog oppføringav nyeseteranleggog framføringav jordbruksveg,kraftline og teleline/telekabelder det er naudsynt. b) Snauhogstav flater størreenn5 daa,byggingav vegarfor skogsdriftog andretiltak i sambandmed skogbruksverksemd når det er naudsyntog det kanskjeutan vesentlegterrenginngrep.» Omoppføringenikkeer næringsmessig begrunnetmå en eventuelldispensasjonvurderesetter Naturmangfoldloven(NML)§ 48. Endispensasjongitt i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet og ikketruer verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen skalikke nyttes til å utvide rammenavvernevedtaketslikverneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet for særligeeller uforutsette tilfeller somikkeble vurdert på vernetidspunktet. Miljøverndepartementethar 08.02.2011med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor Trollheimenforvaltningsmyndighetfor Trollheimenlandskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48. NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedvurderingene. Vurdering av saken Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at det for verneområdenei Trollheimengjelderet genereltbyggeforbud,men forskriftenehar hjemlerfor å kunnegi dispensasjonertil endeltiltak knyttet til landbruk,skogbruk,reindrift og turistforeningsdrift. Hovedmåletved forvaltningener å hindre inngrepsompåvirkerlandskapetskarakterenkeltviseller samlet,jf. NML§10. Videreskalenhverdispensas jon værebehovsvurdert. Viktigeforvaltningsmålmed betydningfor dennesakener å: - holde antall boenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet - bevareseterbygningenesomsetre,menmed tilpasningersommuliggjørdrift Av forskrift og forvaltningsplanframgårdet at eksisterendebygningerog anleggkanvedlikeholdes,men tiltak sommedførerendringeri bygningenesutseende,størrelseeller bruk kreverdispensasjonfra verneforskriftog eventueltbehandlingetter plan- og bygningslov(PBL).Søkerønskeri dennesakenen utvidelseav bygningsmassen på Liagardenfor å skaffesegtilstrekkeliguthusplass.Tiltaketmedfører ingenendringi antall boenheter. Selvom skogsdriftenpå Liagardenikkeav et slikt omfangat det gir årlig næringsavkastning har eiendommenpotensialefor drift. Behovetfor mer uthusarealer knyttet til skogsdriften,vedlikeholdav seterbygningerog skjøtselav seterstøl.Det synesderfor riktig å behandlesakenetter verneforskriften for TrollheimenkapIV punkt 1.3a. Statusogretningslinjerfor forvaltningenhentet fra forvaltningsplanen: Innenforgrensentil verneområdenei Trollheimenfinner vi ca90 setre,60 enkleovernattingsbuerog 150fritidshytter. Selvom søkeri hovedsaknytter Liagardensomfritidsbolig,regneseiendommenog bygningeneblant Trollheimenssetre. I Trollheimener det storevariasjoneri ulike bygningers størrelse,funksjonog beliggenhet. I Folldalener det 6 setremedtilhørendeeiendommed næringsverdi.Toav dissevurdereså kunnefremme samme behovfor uthusplasssomsøker, da seterfjøser til nedfalls. Øvrigebygningerer fritidsboligereller skogsbuerog vurderesikkeå ha sammenlignbartbehov.For heleTrollheimener det usikkerthvor mangesetresomkanha tilsvarendebehov.Vurdertfor Folldalensynesen dispensasjoni dennesaken ikkeå medførepresedensfaresomvil skadeviktigeverneverdiereller skadelandskapsbildet. Det har vært vanskeligå sette noenfastemål for bygningsstørrelser, men i forvaltningspraksishar det vært lagt vekt på at bådenyeog eksisterendebygningerskalpassei de naturligeomgivelser,ha en begrensetstørrelseog ha en mestmuligensartetog enkelform. Videreat hytter av en slikstørrelseat arealetdekkerde funksjonerog behoven fritidsboliger ment å fylle, har ikkekunnepåregne dispensasjonfor tilbygg/nybygg.Uthushar vært holdt på en beskjedenstørrelse,med funksjonsom utedo, lagerplassfor redskap,vedm.m. I dispensasjonerhar det vært stilt kravom at uthusikkeskulle væreinnredetfor oppholdog overnatting. I forvaltningsplanenframgårdet at det veddokumentertbehovkanåpnesfor utvidelseav bygninger somfantespå vernetidspunktet på inntil 30 %avbygningensopprinneligestørrelse.Samletbebygd arealskalikkeoverskride60 m2 per boenhetinkludert uthus. Det har tidligerevært åpnetfor oppsettav nyebygningernår dissehar erstattet eksisterendebygg.I sværtfå tilfeller har det vært gitt dispensasjonerfor oppsett avnybyggnår behovethar vært vurdert å væresærskiltog tiltaket ikkehar medført skadefå verneverdiene. Etter råd fra kulturminneforvaltningenhar de flestesøknaderom oppføringav bygningerpå gamle tufter vært avvist, da et slikt byggvil væreå betraktesomen ny bygningog ikkesomet kulturminne,og resterav det tidligerebyggetvurdereså ha en kunnskapsog opplevelsesverdi. I dennesakenhar kulturminnemyndighetenimøtekommetsøkermen stiller vilkårom at bygningenmå ha sammebredde,høydeog takvinkelsomdet gamlefjøsbygget. Viderebør det velgessamme materialerog bygningsmetodersompå det gamlefjøset, og om det ikkebyggesi opprinneligfull lengde bør det velgesentenstaveller laft. Novsteinenekannyttes,men på sinopprinneligeplass.Ombygget er kortere ennopprinneligfjøsbyggkanet sett novsteinernyttes mensde andrebevaresder de står. Bildetpå nestesideviserLiagarden.Bygningeneer godt vedlikeholdteog seterstølener skjøttet.Det er et sterkengasjement hossøkerfor ivaretakelseav Liagarden.Stallen til venstrei bildet er i dagstedets uthus.Herlagresmaterialerog verktøyfor vedlikeholdav bygningene,utstyr for slått avstølen,utstyr til skogsdriftm.m. Det er behovfor mer uthusplassog søkerønskerå oppføreet byggsomligner stavdelenav det gamleseterfjøsetfor å dekkedette behovet. Bildet underviseren rekonstruksjonav det gamletunet med bygninger,seterfjøsetsstavlaftdeler det somønskesoppført somuthusi dennesaken. I søknadenframgårdet at det på sikt kanværeønskeligå oppføreheleseterfjøset,men det søkesikke om dette nå,da behovetfor uthusvurdereså væredekketmed ca20 m2. Vedå frigi plassi stallenvil dengamlebygningenmed orginalbåsinnredningbedrekunneopplevessom kulturminnefor eierneog besøkende. Liagardenvar historiskdrevetsomgardog senereseter.I dager denen skogs- og utmarkseiendompå 662daa,med påståendebygninger.Delerav skogarealeneer plantet med Contortafuru, delerbestårav stedegennorskfuru og løvskog. Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at begrepetlandbruksnæring defineresut fra forståelsenav begrepetpå vernetidspunktet,det vil si jord- og skogbruk.Videreat tradisjonellbeitebrukog seterdrift somdrivesinnenforlandskapsvernområdetbør holdefram. Omdet er nødvendigfor utøvelseav seterdrift og beitebruk,kandet etter søknadgisdispensasjonbådefor nybygging og ombyggingav seteranlegg.Knyttet til skogbrukhar det tidligerevært behandletsøknader om oppføringav skogsbuer,men det har ikkevært imøtekommet. Dennesakener en miksav behov knyttet til skogsdriftog jordbruk(bygningerog støl)og syneså kunneimøtekommes da den ikke medførernoenny bruksenhetmen er knyttet til et uthusbehov. Skogsdriftinnenforverneområdenei Trollheimenreguleresbådeav verneforskrifteneog skogbrukslov med tilhørendeforskrifter. I medholdav skogbruksloven§ 12 er det lagt ut vernskog. Hogsti vernskog har kravom meldepliktog særskilthensynsfulldrift. Fraskogog landskapsGardskartframgårfølgendeinformasjonom eiendommentilhørendeLars GudmundFiske. Kartetunder,hentet fra GisLink,viservernskoggrensen med noemørkereskravur.Storedelerav den produktivedelenav skogener ikkeberørt av vernskoggrensen , i tilleggvil det ogsåi vernskogkunne drivesskogsdrift,men noestrengereregulert. Utfra dette visesdet at eiendommenhar et skogsareal sommå sieså ha næringsverdi. Søkerhar en eiendommed næringsverdiknyttet til skog,og ivaretarviktige kulturmiljø vedvedlikehold av seterbygningerog skjøtselav seterstøl.Forvaltningsplanensierlite om behovetfor lagringav utstyr til drift avskogog eiendomslik somi dennesaken,men det visestil at flere andreformål i jordbruk og beitebrukkanimøtekommes.Videreer det retningslinjerfor hvasomkanåpnesfor av utvidelser knyttet til fritidshytter og buer – inntil 30 %aveksisterendebygningsmasse på vernetidspunktetmen ikkeover 60 m2. Det har ikkevært utvidelserpå Liagardenetter vernetidspunktet. Søkersbruk er en kombinasjonav fritidsbrukog næringsmessig bruk knyttet til skogsdrift.Utfra planskissevedlagt søknadenogopplysningerfra befaringener søkerssamledebygningsmasse på Liagardenca80 m2 – over det somvurderessomøvrearealgrensefor fritidsboliger.Det syneslikevelriktig å vurderedenne sakenlitt videreenn en normalfritidsboligbasertpå at det drivesskogsdriftpå eiendommen,og at eiendommener en opprinneliggard/ setereiendomsomskalivaretas. Enutvidelseav uthusfunksjonen på 20 m2 vil gi en samletøkningi bygningsmassen på ca20 %.Flereandreseteranlegghar ogsåen samletbygningsmasse somer langt over det somer anbefaltfor fritidsboliger. Forvaltningsplanenvisertil at det er et mål å bevareseterbygningenesomsetre. I tillegger det et forvaltningsmålå kartleggeog avvirkeeksisterendeplantefelt av gran og andrefremmendetreslag. Det at det søkesom å sette opp et uthussomligner stavlaftdelenav seterfjøsetpå Liagardenvil ikke forringe seteruttrykket i landskapet,snarerevil dette forsterkes. Å imøtekommebehovetfor lagringsplassfor utstyr til skogsdrift,skjøtselav seterstølog vedlikeholdav seterbygningenevurdereså leggetil rette for aktivitet somivaretarlandskapsverdier,viktigekulturmiljø og viktig biologiskareal. Vedå imøtekommebehovetfor ekstrauthusarealvil ogsådengamlestallenbli muligå tømme slikat den kanopplevesmer komplett (innvendigog utvendig)somdet viktigekulturminnetden er. Naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget Opplysningerfra søknad,uttale fra kulturminnemyndighet,forvaltningsplan,eiendomsopplysningerfra Gardskartog forvaltersbefaringden20.05.2014gir et tilstrekkeliggrunnlagfor å behandlesaken,og § 9 føre-var- prinsippeter ikkenødvendigå benytte. §10Samletbelastning Innenforverneområdenei Trollheimener det nær100setre/ seteranleggog mer enndobbelt så mangehytter og buer. Setrenemed bygninger og støler viktigedelerav landskapsbildeti Trollheimens seterdaler,og derfor viktig å skjøtte/ vedlikeholde. Liagardenhar eiendomav næringsmessig karakter, noe somskillerLiagardenfra fritidshytter / andre eiendommersomi hovedsaknyttes i fritidsøyemed.Mangeavde øvrigesetrenei Trollheimenhar seterfjøsog løer somkannyttes til lagringog vil slik ikkeha sammebehovfor lagerplasssomsøkerher har. Oppføringav et uthussomlignerdelerav det gamleseterfjøsetvurderesikkeå forringe verneverdiene.Dersomdet skulleoppstålignendesakerpå andreseterstøler i Trollheimenvurderes heller ikkedette å væreen belastningsomvesentligendrerlandskapets art og karakter. Det å ha lagerplassfor utstyr til hogst,vedlikeholdav bygningerog skjøtselav seterstølpå Liagarden vurdereså minskebehovetfor transport av utstyr når slikt arbeidskalutføres,og motorferdselen knyttet til brukenav eiendommenvurdereså kunnereduseres. §§ 11 og 12 er ikkevurdert i saken. Samletvurdering: Søker har begrunnetsitt behovfor mer lagerplassknyttet til skogsdrift, vedlikeholdav seterhusog støl. Hanønskerå oppføreet uthuspå 20 m2, en utvidelseav Liagardenssamledearealmed 20 %. Uthuset er planlagtutformet somen del av det tidligereseterfjøset,plassertpå sammestedtunet somdet opprinnelige.Dettevil ikkeføre til flere brukere/ boenheter. Det vurdereså værehjemmelfor å imøtekommesøkersbehov.Søkersnytte av tiltaket syneså være størreenn ulempene av den samledebelastningenen dispensasjoni dennesakenpå sikt vil kunne medføre.Det syneså kunneimøtekommesøkeri dennesaken. l Lars Gudmund Fiske Surnadal Trollheimsutvalget Surnadal f: å f 5 f, s f .tlf ». 1 i ' “ 7.8.2015 f v/ Hege Moen Søknad om gjenreisning av hus på fiøstomt. ]eg ønsker herved å søke om å bygge et redskapshus ved Liagarden, gnr.16 bnr 14, i Surnadal. redskapshuset "nåvstenene". Huset er tenkt bygd etter gammel byggeskikk, stavlaft. Der hvor er tenkt å settes, har det tidligere vært fiøs, nå kan man kun se På eiendommen står det tre hus fra før, hovedhuset, ei lita bu med vaskemuligheter og en stall. Stallen er brukt til redskapsoppbevaring ønskes å fristilles fra dette, da den er antatt til å være oppført nå, men på slutten av 1600- tallet, og er trolig et av de eldste husene som fremdeles står i Trollheimen. Inne i stallen er båsene til dyra fremdeles inntakt, men pr dags dato nedlest av utstyr. Etter størrelsen på huset og antall båser antar man at det var to hester. Huset som er tenkt oppført skal brukes til lagring av redskaper til skogs/ ved arbeid, samt håndverktøy Behovet for størrelse til vedlikehold på redskapshuset av Liagarden. er 4x5m, 20 kvm. l en større sammenheng er dette redskapshuset tenkt som en del av byggeprosessen i å føre opp igjen fiøset slik det var, og der det stod. Det er imidlertid en stund fram i tid før en eventuell realisering av dette. Mvh Lars Gudmund Fiske u ti .ü tni. Q... Ö.. n fi ~ I 7 .U .. v. .r _ Ar u z. M -..-_V4-.._ ._ _. h. ø d ._ w u_. fl .,5\.._.w._ Mo. . .s.§h........, . ...., k. r Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 - Molde Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 21.10.2015 67818/2015 / C52 Silje Svinsaas Holiløkk , 71 25 89 25 22.10.2015 Surnadal kommune - GBN R 16/14 - Liagarden. oppføring/rekonstruksjon av uthus/redskapshus Folldalen - fråsegn Søknad om på Liagarden i Syner til oversendt søknad om oppføring av uthus på tuftene etter det gamle fjøset på GBNR 16/14 Liagarden i Folldalen. Her kjem vår uttale til tiltaket, i høve omsynet til kulturminneverdiar. Liagarden har ein svært lang historie i Folldalen. Den er i Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi ikkje listeført som regionalt verneverdi. Grunna den lange historia, vurderer vi lik evel at anlegget har svært høg lokal verneverdi. Verneverdien knytt seg både til potensialet den har som kjeld e til kunnskap om korleis ein fjellgard/seter har vore drifta, og til potensialet som kjeld e til oppleving, der den ligg i eit relativt godt bevar t utmarksområde. Verdien vert styrka av at anlegget stadig er i bruk, samt av at fleire av dei liknande anlegga som fanst i området vart oppdemma under etableringa av Gråsjøen. Det er eit generelt prinsipp at ei bør vere forsiktig med å føre opp nye bygg på gamle tufter, etter som tuftene i seg sjølve kan ha ein kunnskaps - og opplevingsverdi. Tufter/murer frå nyare tid er likevel ikkje ein sjeldsynt kulturminnetype. Oppføring av nytt uthus på Liagarden har også potensial til å få ein pedagogisk verdi, som formidlar om den opphavel ege bruken som fjellgard og seter som staden har hatt. På grunnlag av dette meiner vi det er akseptabelt å sette opp nytt reiskapshus på murene etter det gamle fjøset. Vi har likevel følgjande merknadar: - - - Nybygget må ha same breid d, høgd og takvinkel som det gamle, for å sikre lesbarheit. Ut frå oversendte teikningar er vi noko usikre på om bygningen er planlagt som like lang som det gamle fjøset. Sett opp mot illustrasjonen av det gamle bygget, trur vi planlagt uthus er noko korta re. Vi rår til at ein sett opp ein bygning som er like lang som det opphavlege fjøset. Nybygget bør settast opp med same teknikk og material som fjøset. Skal ein sette opp eit kortare bygg enn opphavleg, bør ein velje anten stav eller laft. Dette for å vi suelt sett gjenskape den langstrakte bygningskroppen som fjøset representerte. Nybygget må få ei overflatehandsaming som det er tradisjon for på slike bygningar, og som tilpassar seg omkringliggande terreng. Det er viktig å unngå sterkt pigmentert beis so m gjer at bygningen blir særleg synleg i terrenget. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: e- post: [email protected] www.mrfylke.no 71 25 80 00 Telefaks: 71 24 50 01 Side 2 - Novsteinane må bevarast på sin opphavlege plass. Blir bygningen like lang som det . opphavlege fjøset, må alle fire novsteinar nyttast opp att som novsteinar. Blir det kortare, kan det eine paret nyttast opp att, medan det andre bevarast der dei står. Vi gjer vidare merksam på at dersom det blir aktuelt å plassere nybygget andre stader på eigedomen, må omsynet til automatisk freda kulturminne vurderast. Med helsing Monica Kjøl Trones ass. fylkeskultursjef Dokumentet er elektronisk Silje Svin saas Holiløkk rådgivar godkjent og krev der for ikkje signatur VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/5941-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 19.10.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 60/2015 Møtedato 24.11.2015 Ole Bjørn Grytbakk - Søknad om oppføring av hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Søker OleBjørnGrytbakk, 6657Rindal Dokumenteri saken 1. Søknadav 30.09.2015 2. Tilleggsopplysninger – brev av26.10.2015med domfra tingretten (2012) Søknadenvurderesiht. 1. Forskriftfor Trollheimenlandskapsvernområde av11.12.1987 2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadfra OleBjørnGrytbakkom oppføringav en ny hytte på gnr 127bnr 21 vedRaudfjellvatneti Meldal.Hjemmelfor avslageter verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde kap.IVpunkt 1.1. Verneforskriftenmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre byggearbeid,annet enni forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og turistforeningsdrift. En eventuelldispensasjoni dennesakenmå vurderesetter Naturmangfoldloven(NML)§ 48. Endispensasjongitt i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet og ikketruer verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen skalikkenyttestil å utvide rammenav vernevedtaketslikverneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet for særligeeller uforutsette tilfeller somikke ble vurdert på vernetidspunktet. Basertpå vurderingeneknyttet til at mangeav Trollheimensbygninger/ eiendommerer sameierog fremdeleskangisviderei arv til flere parter, vil en dispensasjonfor oppføringavei ny hytte i denne sakenkunnegi presedensvirkningsompå sikt vil true verneverdiene.Forutsetningenfor å brukeNML§ 48 i dennesakener ikketilstede. Søknaden Det visestil befaring09.10.2014, søknadav 30.09.2015og møte med søkerden02.10.2015. Søkersmor fikk i 1999,sammenmed sinbror SteinarLøseth,i arv fra sineforeldre delt eierskappå hytte, uthus, båthusog båt på gnr 127bnr 21 i Meldal kommune. Deto parter har med sinebarndelt brukenav hytta hver sineuker siden1999.Søkerhar overtatt sinmorseierandel. Det har heletiden vært uenighetmellomparteneom eierforholdog rettigheter, noe somførte til at sakenble prøvdfor Sør-TrøndelagTingretti 2012,der det delte rettsforhold ble bekreftet. Hellerikke etter domsslutningi 2012 er det funnet en løsningpå bruk og eierforhold, og SteinarLøsethhar fremmet ønskeom tvangsoppløsning av sameiet. Somen alternativløsninghar det gjennom jordskifterettenvært gjort et forlik mellompartenepå at søkerkanfå fradelt en tomt fra eiendommen for å oppføreen selvstendigboenhet. Søkerhar brukt hytta fra hanvar liten og har sterktilknytningtil området,og ønskerå sikreseg framtidig bruksmulighetav områdetvedå sette opp ei egenhytte på utskilt tomt på gnr 127bnr 21. Plassering og kravtil størrelseog utforming av ei ny hytte er søkeråpenfor at verneområdestyretkan væremed å skissereom de imøtekommersøknaden. Det visesi søknadentil at det vedHelgetunsetrai Rindalhar vært gitt dispensasjonfor nyoppføringav nytt seterhusog uthusi seneretid, somfølgeav jordskiftesak. Viderevisesdet til at naboeiendommen Sausetra,har flere boenheter,samtat det vedRaufjellvatneter ei hytte på ca100m2 – langtover det somer anbefaltstørrelsepå bygningi henholdtil retningslinjeri forvaltningsplanen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområde (LVO)er å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. TrollheimenLVOhar et genereltbyggeforbudog det er ikketillatt å gjøreinngrepsomkanendre landskapetskarakter,jmf. Verneforskriftenskap.IV pkt. 1.1. Verneforskriftenfor TrollheimenLVOmanglerhjemmelfor å kunnegi tillatelsetil nybygg/ mindre byggearbeid, annetenni forbindelsemedetablertenæringsinteressersomjordbruk,reindrift og turistforeningsdrift. Endispensasjoni dennesakenmå vurderesetter Naturmangfoldloven(NML)§ 48. Endispensasjongitt i medholdav NML§ 48 forutsetter at tiltaket ikkestrir mot formåletmed vernet og ikketruer verneverdiene.Dispensasjonsbestemmelsen skalikkenyttes til å utvide rammenavvernevedtaketslik verneforskriftensutforming viser,men er tenkt nyttet for særligeeller uforutsette tilfeller somikke ble vurdert på vernetidspunktet. Miljøverndepartementethar 08.02.2011med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor Trollheimenforvaltningsmyndighetfor Trollheimenlandskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48. NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedvurderingene. Vurdering av saken Søknadengjelderoppføringav ny hytte på gnr 127bnr 21 i Meldal.Eiendommenomtalestidvissom Langholtsetraog er på kart navn-satt Krokansetra. Eiendommenhar to boenheter,beggenyttessom fritidsboligerog omtalesi det videresomhytter. Kartunderviserlokaliseringav hytta (rødt kryss)sakener knyttet til. Treblå krysspå nord og vestsiden av Raufjellvatneter hytter / setresomsøker visertil i sinsøknad,der det er flere boenheter(Sausetra), der det er størrehytter (Egseth)eller har vært gitt dispensasjonfor nyoppføring(Helgetunsetra). Eiendomgnr 127bnr 21 i Meldal kommuneeiesavSteinarLøsethog MagneLøset.Eiendommen har i dagto boenheter/ hytter der MagneLøseteier denene, mensdenandreeiesavSteinarLøsethog Ole BjørnGrytbakki felleskap. Bildetunder,tatt på befaringenden09.10.2014viserhytta tilhørende MagneLøseti bakgrunnenog hytta til SteinarLøsethog OleBjørnGrytbakkfremst i bildet. Til sistnevntehytte hørerdet ogsåmed et uthus– sedet nestebildet. Båthusmed båt eiesavde tre partenei felleskap,der MagneLøsethar en andelpå ½mensSteinar Løsethog OleBjørnGrytbakkhver har andeler på ¼. Vanskeligeprivatrettsligeforhold er bakgrunnfor søknadenom å oppføreen egenboenhetved Raufjellvatnet.Søkerhar sterk tilknytningtil området,og ønskerhjelp til å sikresinmulighetfor framtidig bruk av områdetved å få oppført en egenboenhet. Frafylkesmannensdispensasjonsbehandling i 1991framgårdet at «felleshytta»med sitt påbyggfra 1983er på 59 m2 og uthuseter på 17,5m2. Fraforvaltningsplanenfor verneområdenei Trollheimengårdet fram at det for verneområdene i Trollheimener et genereltbyggeforbud. Eksisterendebygningerog anleggkanvedlikeholdes,men tiltak sommedførerendringeri byggetsutseende,størrelseeller bruk kanbareskjemed dispensasjonfra verneforskrift/ NML. Verneforskriftenhar hjemler for å kunnegi dispensasjonertil endeltiltak knyttet til landbruk,reindrift og turistforeningsdrift,det er derimot ikkehjemmelfor å gi dispensasjonfor oppføringav nyebygningerknyttet til fritidsbruk. Avforvaltningsplanenframgårdet somet forvaltningsmålå hindreat eksisterendebygningerog tekniskeinngrepøkesvesentligi arealog antall.Det presiseressomviktig å holde antall boenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet. Innenforgrensentil verneområdenei Trollheimenfinner vi ca90 setre,60 enkleovernattingsbuerog 150fritidshytter. HeleTrollheimener i privat eie,ofte med delte rettigheter på skogog grunn. Det er storevariasjoneri de ulike bygningenesstørrelse,funksjonog beliggenhet,noesomhar vært vektlagtved tidligeredispensasjonsbehandlinger. Det har vært vanskeligå sette noenfastemål for bygningsstørrelser, men i forvaltningspraksishar det vært lagt vekt på at bådenyeog eksisterende bygningerskalpassei de naturligeomgivelser,ha en begrensetstørrelseog en mestmuligensartetog enkelform. Hytter av en slikstørrelseat arealetdekkerde funksjonerog behoven fritidsboliger ment å fylle, har ikkekunnepåregnedispensasjonfor tilbygg/nybygg.Vedvurderingavmulighetfor utvidelseframgår det at det veddokumentertbehovkanåpnesfor utvidelseavbygningersomfantespå vernetidspunktetpå inntil 30 %av bygningensopprinneligestørrelse.Samletbebygdarealskalikke overskride60 m2 per boenhetinkludert uthus. Forvaltningspraksis viser at det har vært gitt dispensasjonfor oppsettav nyebygningernår dissehar erstattet eksisterendebygg.I sværtfå tilfeller har det vært gitt dispensasjonerfor oppsett avnybygg når behovethar vært vurdert å væresærskiltog tiltaket ikkehar medført skadepå verneverdiene,dette har vært byggtilknyttet landbruk/ reindriftsnæringeller turistforeningsdrift. Det har ikkevært gitt dispensasjonerfor oppsettav nyehytter / fritidsbygg. Søkerpekerpå noeneksempleri sinsøknadsomkort omtales: 1. Sausetrahar flere boenheterpå sammeeiendom. Noenstørregrunneierei Trollheimen, av dem eier av Sausetra,har flere bygninger/ boenheter. Dette er bygninger/ boenhetersomvar der før området ble vernet. 2. FamilienEgsethhar ei forholdsvisstor hytte vedRaufjellvatnetpå ca100m2. Dennesakener for tiden underklagebehandlingi Miljødirektoratet. Verneområdestyrethar avdekketulovligbyggearbeid på hytta. Sakenkanikke gi presedensviirkning, da hytta her altsåikkeer i tråd med gitte dispensasjoner fra verneforskriften.Hytta har kun en bruksenhet. 3. PåHelgetunsetrable det etter jordskiftepå fellessetermark gitt dispensasjonfor oppføringav ei ny seterslikat alle parter på setrafikk hversinselvstendigeboenhet.Alle partenei setermarkahørte til eksisterendegardsbrukmed hver sinerettigheter i bygningerpå fellessetermark.Toav partenedelte en boenhet,men medhver sinselvstendigerettighet. I forbindelsemed jordskifteble det funnet å kunneimøtekommeat disseto fikk hver sinselvstendigeboenhet.Sakener ikkesammenlignbarmed dennesakenmed bakgrunni at hver av partenehadderettighet for en boenhetsomde delte på vernetidspunktet,og beggeparter tilhørte hver sinegårdsbruk. Oppsumertog samletvurdering: NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget i sakener tilstrekkeligtil å behandlesakenog § 9 føre-var- prinsippeter ikkenødvendigå benytte. Sakener godt belysti søknad,befaringog møte med søker, samttidligere sakerbehandletavFylkesmannen.Søkersbehover godt beskrevet. Sakensproblemer av privatrettsligkarakter.Hytta someiesav to parter er å regnesomen boenhetfor forvaltningenav verneområdenei Trollheimen.Hytta er alleredeforholdsvisstor og en utvidelseav det samledearealmed en ny hytte kan ikkeseespå annetenn somen utvidelseav antall boenheter. Forvaltningsplanenhar tydeligeretningslinjerfor hvasomkanimøtekommesi byggesaker,og viserat det er et mål å holdeantall boenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet. NML§ 10 Samlet belastning Det at Trollheimenhar mangedelte eierforholdmå vektleggesved behandlingenav dennesaken. Innenforverneområdenei Trollheimener det nær100setre/ seteranleggog mer enndobbelt så mangehytter og buer. Eneventuelltillatelsetil oppføringav ei ny hytte i dennesakenvedbruk av NML § 48,vil kunneføre med segpresedensfare bådei Trollheimenog i andreverneområder.Enøkningi antall bygningervil i segselvværeen belastningfor landskapsbildet,flere boenhetergenerererogså mer motorferdselknyttet til transport av materialer,tyngreutstyr og bagasjetil vedlikeholdog bruk av bygningene. Det er ikkegjort noenanalyseav hvor mangedelte eiendomsforholdmed påståendebygningersom finnesi Trollheimen,men nyligvar det i forbindelsemed delingav eiendomi Surnadalen forespørsel om gjenoppføringav ei seteri Vindøldalen,og det antaså væreflere tilsvarendeforhold. Enkjent sak for verneområdestyreter Gardeni Folldalen,dennefritidsboligeneiesav8 parter. Enannensideved dennesakensomer av betydningfor omfangeten dispensasjoni dennesakenkangi er at hytta ble gitt i arv til to søskensåsentsomi 1999,det vil si at det ennåkanoppstånye slike konfliktsituasjoner. NML§§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken. Verneområdestyretrådestil å avslåsøknadenmed begrunnelseat sakenvil kunnemedførepresedens og på sikt en økt samletbelastningfor verneverdiene. Trollheimenlandskapsvernområde v/ verneområdeforvalter HegeSætherMoen 30/9-2015 Ole Bjørn Grytbakk Grytbakkveien115 6657RINDAL Søknad om oppføring av hytte ved Raudfjellvatnet , på gnr 127,bnr21 . Min mor, Bjørg Grytbakkog min onkelSteinarLøsethfikk i 1999gavebrevfra sineforeldre Ingeborgog JohanLøseth.Dette innebarat Langholtsetraskulle eiesav begge. Det haretterdentid værtpraktisertat vi hardisponerthyttaannenhveruke. DetteharSteinarLøseth værtuenigi heletiden,og gikk til rettsakfor å bestridegavebrevet høsten2011. Dom i retten(saksnr)pr 14.03.12,i SørTrønderlagTingrett.Punkt2 i domsslutningen: ”Bjørg Grytbakkog SteinarLøsetheierhverenhalvpartav hytteog uthus og enfjerdedelav båthusog båtpå gnr 127, bnr 21 i Meldal kommune.” Jegstartetmineturerhit i -71, 3 år gammel,dasammenmedforeldrenemine. Fra80-tallet, ca10 år gammel,var jeg ogsåofte hermedminebesteforeldreog foreldre. Startet medrypejakt13 år gammelmedfar, bestefarog onkel,og harhelelivet brukt hytta jevnlig bådetil jakt, fiske og turer.Dettehar gjort at jeg harsterkebåndtil plassen.Det har ogsåminebarnpå11 og 14 år fått. Påbakgrunnav uenighetog rettsak i tingretten, gavBjørg Grytbakksin del av hyttatil undertegnede. Det harheletidenværtsamarbeidsproblemer vedrørendehytta,og SteinarLøsethharpåflere måtervanskeliggjortbrukenav hyttafor oss.Hanharheletidenværtklar påat hyttaikke kan eiesav to, og harvedflere anledningerprøvdå ”kjøpe” megut. SteinarLøseth,ville krevetvangsoppløsning av dettesameie,og påbakgrunnav dettetok jeg sakentil jordskifteretten(rettsmøte28/9-2015),dettefor å avklaretomteforholdtil hytte. Underrettsforhandlingene, kom vi til et forlik, derjeg skal få fradeltentomt fra denne eiendommen. Detteharjeg enskriftlig avtalepå,underskrevetav eiernepåGnr 127,Bnr21 i Meldal kommune,SteinarLøsethog MagneLøset. Påbakgrunnav dette, søkerjeg om å få skille ut entomt,for såå setteoppei hyttepåGnr127. Ved tillatelsetil dette,vil detskapebedreforhold i slekta. Har ettersamtalemedverneområdeansvarlig HegeSætherMoenfått inntrykk av at dettekan væreenvanskelig sak,menvisertil lignendesaker; 1. Helgetunsetrai Rindal kommune:oppførthyttei nyeretid. 2. Sausetrai Meldal kommune:flytting av hyttetil stølen(årstallusikkert)To boenheterpå stølen,ei vedRaudfjelltjønna. 3. Rian/Ekset, 127/27i Meldal kommune:påbygdi nyeretid, til ca100m2 Utskilt fra Sausetra -eiendommen. -vedspørsmålang.dette,ta kontakt. Håperpåpositivt svar! Med vennlighilsen Ole Bjørn Grytbakk Side1 av 1 Fra:Moen,HegeSæther[[email protected]] Dato:01.10.201509:19:30Til: Herskedal,TerjeTittel: VS: Søknadom hytte. Fra: Ole Bjørn Grytbakk [mailto:[email protected]] Sendt: 30. september 2015 12:22 Til: Moen, Hege Sæther Emne: Søknadom hytte. HeiHege. Senderoversomavtalt pr tlf, søknadom byggingav hytte. Dukansjåpå søknadenfør jeg kommerpå fredag(ca0800) Mulig at jeg bør gjørenoenforandringer? HilsenOleBjørnGrytbakk file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/656043_FIX.HTML 01.10.2015 Side1 av 1 Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]] Dato: 26.10.2015 09:05:45 Til: Herskedal, Terje Tittel: VS: Søknad om hytte. Fra: Ole Bjørn Grytbakk [ mailto:[email protected]] Sendt: 23. oktober 2015 07:56 Til: Moen, Hege Sæther Emne: SV: Søknadom hytte. HeiHege. Senderovernoentilleggsopplysningerfor sakenHytte vedraudfjellvatnet. OleBjørnGrytbakk Fra:Moen, HegeSæther<[email protected] > Sendt:5. oktober201513:35 Til: OleBjørnGrytbakk Emne:SV:Søknadom hytte. miljovedtak.no Fra: Ole Bjørn Grytbakk [ mailto:[email protected]] Sendt: 30. september 2015 12:22 Til: Moen, Hege Sæther Emne: Søknadom hytte. HeiHege. Senderoversomavtalt pr tlf, søknadom byggingav hytte. Dukansjåpå søknadenfør jeg kommerpå fredag(ca0800) Mulig at jeg bør gjørenoenforandringer? HilsenOleBjørnGrytbakk file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/661202_FIX.HTML 26.10.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/6325-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 10.11.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 61/2015 Møtedato 24.11.2015 Oddgeir Blokkum - Søknad om dispensasjon fo r byggetiltak på seter i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker: OddgeirBlokkum,KlausEggesvei 23,1410Kolbotn Dokumenteri saken: 1. Søknadfra OddgeirBlokkumav19.10.2015 Sakenvurderesiht.: 1. Forskriftfor Trollheimen landskapsvernområde av 11.12.1987 2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadfra OddgeirBlokkumom dispensasjonfor oppføring av gjerderundt plattingenpå setra.Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.1 a).Begrunnelsenfor avslageter at gjerdetforstyrrer seterbygningenpregog landskapsbildet. Bygningenvil ikkelengerframståi tråd med forvaltningsmåletom at bygningerinnenfor landskapsvernområdet – skalinnpassesmestmulig i de naturligeomgivelsene,meden begrensetform og mestmulig ensartetog enkelform. Å åpnefor sliketiltak vil ogsåskapepresedens.Slikeendringer på seterbygningeri et åpentlandskapog på en støl medflere seterhusvil påvirkeverneverdiene nevneverdig,og den samledebelastningenav mangetilsvarendetiltak vil påvirkebådeverneverdiene og verneformåletover tid. Vilkårenefor å kunnegi dispensasjonfor oppføringav gjerderundt plattingenvedsetrai medholdav Naturmangfoldloven(NML)§ 48 synesderfor ikkeå væretilstede. Verneområdestyretfor Trollheimenimøtekommersøknadenfra OddgeirBlokkumom dispensasjonfor kledningav uthus/ løeog for oppføringav platting på sørsidenav setrapå 5 x 2,4m og en smalere platting fra dennelangssørøstsidenav seterhusetmot inngangsdøra.Tiltakeneer gjennomført. Begrunnelsenfor å gi dispensasjonfor tiltakeneer at de regneså væreav stor betydningfor søker, endrerikkebygningenesvirkningpå landskapsbildetog er i tråd med etablert forvaltningspraksisfor Trollheimenlandskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmeli NML§ 48. Vilkårenefor å brukeNML§ 48 er tilstedei det tiltaket ikkevil påvirkeverneformåletfor Trollheimen,og heller ikke verneverdienenevneverdig. Det settessomvilkårfor dispensasjonenfor oppføringav plattingenat det oppsattegjerdetfjernes innen01.07.juni 2016.Omdette ikkeskjersendessakenover til fylkesmannenmed anmodning om å åpnegjenopprettingssakimedholdav NaturmangfoldlovenkapIX. Søknaden Søkerer gjennombrev fra Verneområdestyretblitt oppmerksompå at hanhar gjennomførtenkelte tiltak somkreverdispensasjon/ behandlingetter verneforskriften,og søkernå om dispensasjoni ettertid for: - Kledningav uthus/ løe - Oppføringav platting vedsørsidenav setraog på sørøstresidefram til døra. - Oppføringav gjerde rundt plattingenog rundt døra. Det innkleddeuthuseter opprinneligei gammelhøyløesomfungerersomlager/ utedo. Bygningenvar begyntå sigeog råtne og holdt ikkesnøute. Denble derfor avstivetinnvendigog kleddmed pappog panelfor å tette den. Forå unngåå tråkkei vannog smeltevann, somleggersegrundt setrasærligi tiden omkringpåske og på våren,ble det byggeten platting på setrassørveggpå 5x 2,40m ogvidereen noe smalereplatt langs sør-østsidenav setratil inngangen. Forå holdebeitedyrunnable det byggetet gjerderundt plattingenog noelenger nord for inngangsdørapå setra, sebilde over hentet fra søknaden.Gjerdet er utformet slikat sauog rein ikke skalkunnesette segfast eller kommeinnenfor. Søkerpekerpå at de ikketenkte på at tiltakenekrevdedispensasjonog søkernåom dispensasjoni etterkant. Uthusetville nok ikkeha stått sålengeuten avstivinginnvendigog kledningutvendig,og plattingenog gjerdetforbedrer forholdenefor bruk av setra. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsver nområdeer å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. Somdet framgårav verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde kapIVpunkt 1.1 er det byggeforbudinnenforvernegrensene.Dadet ikke er hjemmeli verneforskriftenfor å gi dispensasjontil mindre byggearbeid/ utvidelsepå fritidsboliger,må eventuelledispensasjonergismed hjemmeli NML § 48.Forutsetningenfor å kunnenytte NML§ 48 at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet,og ikke truer verneverdiene.NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnved vurderingene. NML§ 48 er en videreføringav eldreverneforskriftersbestemmelserfor å gi dispensasjoni særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skalværesneverog helstnyttes for bagatellmessigeinngrepeller forbigåendeforstyrrelsersomer avstor betydningfor søker.Det skalikkegisdispensasjondersom dette kanleggegrunnlagfor en utviklingsompå sikt kanskadeverneformåletgjennomsumvirkningav flere enkeltinngrep. Verneområdestyretfor Trollheimenhar med hjemmeli NML§ 62 fått delegertforvaltningsmyndighet for Trollheimenlandskapsvernområd e. Forvaltningsmyndighet en omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48. Vurdering av saken Kartog flyfoto under hentet fra GisLinkviserplasseringenav UtstuggusetraGrindal, somliggerpå eiendomtilhørendeJøldalensameie(gnr 158/bnr1)på Sladderhaugeni Jøldalen.Setraer lokaliserti ei setergrendi et kulturpåvirketåpentlandskap. Flyfotounder er fra 2014og viserlandskapetmed seterbygningerpå Sladderhaugen. Vedå studere flyfoto fra flere ulike årstallvisesden arealmessigeendringenpå bygningenei perioden.Flyfotofra Sladderhaugeniperioden2004– 2014viserendringeri form av plattinger / gjerderogsåpå andre seterbyggenn Utstuggiusetra.Dette er tiltak somvil følgesopp i egnesaker. Somgrunnlagfor å vurderesakener bilder tatt av oppsynetfor Trollheimenfra 1995og bilder tatt av verneområdeforvalterfra 2014benyttet. Bildeoverer tatt i 1995av LarsOlavLundog viserhøyløafør endringerutført i 2014. Bildeneer tatt mensarbeidmed tilbyggpå seterhusetpågår.Bildeneundertatt sommeren2014av HegeSMoen viserarbeidpå uthuset,samtplatting og gjerde. Nåret ikkeomsøkttiltak vurderesi etterkant skaldenbehandlesetter de sammerestriksjonerog retningslinjersomen søknadfremmet på ordinærmåte.Nårverneområdestyretbehandlersakenkan de vurdereå gi tiltak dispensasjoni ettertid. Dersomsøknadenikkeimøtekommesskalsakensendestil Fylkesmannenmed anmodning om å åpnegjenopprettingssaki tråd med NMLkapIX. Tiltaketkanogså anmeldes. Fraforvaltningsplanen for verneområdenei Trollheimenav 2015framgåren del forvaltningsmålog føringer for bygninger. Forvaltningsmåleneer: - Holdeantallboenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet. - Tilpasseeksisterendebygningerog inngreptil de naturligeomgivelser. - Beholdebygningenesbegrensedestørrelseog ensartedeog enkleform. - Bevareseterbygningenesomsetre,men med tilpasningersommuliggjørdrift. Føringerav betydningfor sakener at eksisterendebygninger/ anleggsomvar oppført da vernet ble innført kanvedlikeholdes,men vedlikeholdsommedførervisuelleeller bruksmessigeendringerkrever behandlingetter verneforskriftenefor de ulike verneområdene,og ofte ogsåetter planog bygningsloven(PBL). All byggingskaltilpasseseksisterendebebyggelseog landskapet.Bygningeneskalværeubehandleteller gisen mørkfarge,taket skalværemørkt eller av torv – torv skalværetatt i områdetfor å unngå spredningav fremmedeplantearter. Eksisterendeterrengog vegetasjonrundt bygningeneskalbevaresi størstmuliggrad.Tilretteleggingav utearealvedplanering,oppfyllingav masseog etableringav plen/ hagerundt eksisterendebygninger er ikkeønskelig.Inngjerdingav bygningerer ikkeønskelig.Årsakener at gjerdergir uheldigforstyrrelse av landskapsbildetog medføreren fare for at vegetasjonenover tid endresbådesomfølgeav manglendebeitingog / eller vedetableringav«hage»med plen / beplantning. I dennesakener det kun plattingensomer gjerdetinn, men ved flere andrehytter og setreer det gjerdetinn hagearealfor å holde beitedyrunna. I de tilfeller det etter søknadgisdispensasjonfor inngjerdingvedbygningersomnyttesi fritidsøyemed bør tillatelsekun gisfor et sværtbegrensetareal. Densamledebelastningvedat mangeønskerå gjerdeinn eiendommenesineer viktig å leggetil grunnved vurderingavsaken. Naturmangfoldloven §8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltakeneer gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra søknad,forvaltningensbilder og flyfoto, retningslinjeri forvaltningsplanenog etablert forvaltningspraksis. Tiltakenemedfører ikkenoenendret bruk av bygningeneog området,og vedå følgeetablert forvaltningspraksisog vedtatte retningslinjernår sakenvurderessyneskunnskapsgrunnlaget tilstrekkeligfor å behandlesaken.Føre-var prinsippet(§9i NML)er ikkenødvendigå benytte. §10Samletbelastning Deomsøktetiltakene gir ingenendret bruk av setrai form av flere brukereeller mer motorferdsel. I dennekonkretesakenville innkledningenav uthuset/ løanormalt bli sendttil fylkeskommunenfor å få vurdert hvasomer riktig løsningfor bestmuligbevaringav bygningen.Datiltaket er gjennomført vurderesdet somlite hensiktsmessigå innhentenoeuttale nå. Uthuseter innkleddog gitt en mørk fargesomkler de øvrigeseterbygningenepå Sladderhaugen, og vurderesslik ikkeå påvirkelandskapet nevneverdig.Bygningenhar ikkefått noenendret bruk eller utvidelse,og en dispensasjontil tiltaket ville ut fra forvaltningsplanensføringerog etablert forvaltningspraksisvært gitt om det haddevært omsøktpå forhånd,men mulig med noenføringerfor hvordanarbeidetskulleutføres. Det anbefaleså gi dispensasjontil tiltaket. Seterhusethar derimot endret karaktervedat det er bygdplatting og oppført gjerde. Gjerdetpåvirker det visuelleuttrykket av seterbygningeni landskapetnegativt. Omdet åpnesfor inngjerdingersom dette vil bygningenespregi landskapetendres,bådeenkeltvisog samlet.Setergrendersomdennepå Jølhaugenvil ikkelengerhaet seterpregog veddet værei strid med verneformåletfor Trollheimen. Plattingener av en begrensetstørrelse,lagt på bakkenivåog er malt i en fargesomgjørat viseslite. Denvurdereså værei tråd med hvadet utfra etablert forvaltningspraksiskanåpnesfor. §§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken. § 48 Dispensasjonfra vernevedtak Etter NML§ 48 kanforvaltningsmyndighetengjøreunntakfra et vernevedtak,dersomtiltaket ikkestrir mot vernevedtaketsformål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig. Innkledningav uthusetvurderes,når det tilpassesseterbebyggelsenslik det er gjort her, somet tiltak det kan gisdispensasjonfor i medholdav NML§ 48. Det sammegjelderfor en platting med begrenset størrelsepå bakkenivå.Gjerdetforandrerderimot bygningens visuelleuttrykk på et vissomgjørat de ikkelenger vil framståi tråd med forvaltningsmyndighetens mål og forvaltningsplanensretningslinjer for seterbebyggelseiTrollheimen.Endispensasjonfor inngjerdingi dennesakenvil skapepresedens. Vilkårenefor å kunnegi dispensasjonfor inngjerdingav plattingenog inngangspartietpå setrai medholdav Naturmangfoldloven(NML)§ 48 synesderfor ikkeå væretilstede. k Vedlegg til søknad om platting og gjerde Ser av brev fra Verneområdsstyret på Utstuggusætra, for Trollheimen /S (i éjzj” Grindal. av 16.07.15 at det oppfordres til å søke om tillatelse på tiltak som kan være avhengige av tillatelse. Vi har utført tre tiltak i løpet av de siste årene: 1 Kledning av uthus. 2 Platting ved sørsiden av setra og på sørøstre 3 Gjerde rundt plattingen og rundt side fram til døra. døra. Beskrivelse av tiltakene: 1 Kledning av uthus. Uthuset er en gammel høyløe, og den begynte å sige og råtne. Den er på ca 3 X 3 meter, utvendig, og har utedo. Lite plass til annet, men vi lagrer noen stoler, sykler og materialer der også. Den er nå stivet av innvendig og kledd med stående panel. Papp er lagt inn mellom tømmer og panel. Før dette ble gjort var uthuset 2 Platting så utett at det var fullt av snø om vinteren. ved sørsiden av setra og på sørøstre side fram til døra. Vi har lagt en platting på sørsida av setra i hele bredden, altså 5 meter. Denne rekker ca 240 cm ut fra setra mot sør. Forbundet med dette har vi lagt en smal platting fra den på sørsiden og nesten fram til (nordover mot) døra. Foran døra er det steinheller. Både plattingen og steinhellene er lagt for at vi skal kunne gå uten å tråkke i vann og smeltevann som blir liggende der særlig på vår og i påsken. 3 Gjerde rundt plattingen Vi har laget et plankegjerde og rundt døra. av malte, impregnerte materialer rundt plattingen og nordover til forbi døra. Dette er for å holde spesielt sauene borte slik at vi ikke får "saueskit på trappa". Gjerdet er bygget slik at det ikke skal være mulig for sauer eller reinsdyr å havne innenfor ved å komme under eller over gjerdet. Dette er bygd slik etter råd fra saueeiere i området. Vi hadde ikke tenkt over at disse tiltakene kunne være avhengige av søknad, men søker nå om å få beholde disse tre tiltakene. Uthuset ville nok ikke ha stått så lenge uten avstiving innvendig og kledning utvendig, og plattingen og gjerdet forbedrer muligheten til å bruke setra. Særlig når det er vått, og smeltinga på vår og i påske blir da et mindre problem. Forstår det slik at Verneområdsstyret har bilder av dette, men legger også ved oversiktsbilde nærmeste høyde (Ondus,) og kartutsnitt. Søknaden sendes både til Rennebu kommune og til Verneområdsstyret. Hilsen (jf/Z,5øm.. tatt fra Å Rennebu Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kommune §l9 Opplysninger om eiendommen søknaden gjelder: Gnr/yy Bnr / Fnr Eiendom Aáilríjçíqqajafm óhmja! Navn " Hjemmelshaver . O//‘Ya-V KJ Wzelsjeilífl) Navn Søker 6/0kk“k Va 25 i fl/fójü/ Adresse klam Ewa v [Postnr [Poststed _ Telefon: E'pOSt: lPostnr Poststed ' A5/U/~/kit”! I/h. Z 5 iPostnr (OHM Ko! Lu 70¢ H _I5/‘U T”_ ' (,0 Telefon: qoq E—pOst: (3/‘0l(l./fa». Poststed M elfa ØO" ,2 9 6 4,0 I‘ h (hu _ @o-—;(en?-no ( (m .få Søknaden gjel er: Dispensasj-Ons_ Varigdispensasjon type Midlertidig [I [Z dispensasjon Kommuneplan Plan- og bygningslov Spesifisertidsrom I:I Områdeplan II] Forskrift lfral l Reguleringsplan Spesifiser plan eller forskrifl: l/(wp t/ilafl Fonnålet med tiltaket: E] Bolighus [Z Fritidsbolig El Industri/bergverk III Forretning El Offentlig virksomhet D Landbruk/fiske El Naturvern El Offentlig E] Ofi`entlig E] Annet Spesifiser tiltaket: friluflsområde vei /3/?>‘7Lc;oprc«¢, Ldlltu) fo” comm Z «fafif LC? <2j¢«?‘V41‘rf¢7“h*%ü f««/,Ufu$«f-~4« /7(« ]L.,~ 12- ko'wm1 for My» C cf (7l«-¢./ C/"fin-*5 Jae. (fvffi en u u 5 (ca å . 79-A 11.1Vl/Öfiff I:I Gjenpart av nabovarsel E] Gjenpart av nabovarsel er vedlagt søknad om tiltak/søknad om fradeling I3’ Annet F, ]Lu[/1‘&4;—5z'»;u D Tegninger IE’ Situasjonska ‘fa av søker: Underskrifi /Ø 7 Smniykke fra hjemmelshaver (når søker og hjemmelshaver ikke er samme): Underskrifl Søknaden sendes: Rennebu kommune Kommunehuset 7391 RENNEBU É(_/ 8/0 V Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven til tiltak Søkes det om dispensasjon ` fra plan- og bygningsloven, Er det behov for tillateIse/samtykke/uttalelse Hvis ja, så oppfylles Nabovarsling, Foreligger ikke vilkårene Opplysninger gitt i søknaden eller arealplan? myndighet? for 3 ukers saksbehandlilng, fra naboer Hvis nei på alle spørsmålene forskrift fra annen jf. pbl 21-3, skal være gjennomført del merknader Søknaden uten ansvarsrett § 20-2 jf. pbl § 21-7 andre før søknaden sendes tillatelse eller vedlegg til søknaden vil bli registrert Nei E] Nei (Blankett :1 gitt tre uker etter at fullstendig El Ja ledd kommunen. eller gjenboere? over, anses Ja søknad 5155, 5156). 5154, Ja Nei er mottatt i kommunen i matrikkelen. gjelder Gnr. l Bnr. Eiendom/ 153 bY99e5ted Adresse l Festenr. l Seksjonsnr. Bygningsnr. l Bolignr. l Kommune flflzn Postnr. t' óg TPoststed UtstuggusetraGrindal Rennebu Mindretiltaktil bebygdeiendem,pbl§ 2o2 bokstava)dgSAK105 3-1 Tilbygg< som2 Antennesystem f Tiltakets Driftsbygning art Midlertidig Frittliggende bygning (ikkeboligformål) <70m2 [I i landbruket med samlet bruksareal bygning/konstruksjon/anlegg i Bruksendring % Riving / Annet; skilt/reklame (SAK10 g3-1d) (SAK10 § 3-1 e) (fra tilleggsdel (BRA) enn 1000 mz, jf. pbl § 20-2 bokstav mindre (som ikke skal plasseres til hoveddel innenfor for lengre tidsrom b) og SAK10 § 3-2 enn 2 år) en bruksenhet) av tiltak som nevnt i SAK10 § 3-1 Kledning på uthus, platting med gjerde pà sørside og del av østside I Beskriv Plamag‘ D"-‘k/‘°"“3' Platting over fuktig område, samt kledning av uthus som begynte å råtne. Arealdisponerlng Sett kryss for gjeldende plan Planstatus mv' ` Arealdel av kommuneplan D Reguleringsplan i Bebyggelsesplan Navn på plan BYA eksisterende I BYA nytt Sum BYA BRA eksisterende l BBA nytt Sum BRA tomteareal Areal Vis beregning Grad av grad av utnytting. Veiledning finnes på www.be.no eller kontakt kommunen av utnytting Plassering Kanhøyspent kraftlinje værei konfliktmedtiltaket? plasse.-ing Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver ]:] Ja Nei være dokumentert vedjegg n, Q _ av tiltaket Kanvannogavløpssledninger værei konfliktmedtiltaket? Hvis ja, må avklaring Minste Avstand 5153 Bokmål avstand © Utgitt rettighetshaver til nabogrense Minste avstand til annen bygning Minste Blankett avstand med berørt til midten av Direktoratet [:l Ja Nei Vedjegg n, Q _ være dokumentert m Ca6- 7 mel” av vei for byggkvalitet m m 01.08.2012 Dette skal vises på situasjonsplanen Side 1 av 2 Krav tll byggegrunn (pbl § 28-1) Skal byggverket plasseres HOV" i flomutsatt omrâde? _ (TEK10 §7-2) L Ne‘ skred E! byggverket plasseres (TEK10 §7-3) L Andre natur- Ne‘ E Nei æ Vedlegg m Ja Vedlegg m Dersomja, beskriv kompenserendetiltak i vedlegg Gir tiltaket a dk Oms I _ ny/endret Tomta t Ja l har adkomst til følgende veg som er opparbeidet . __ Nei . . Overvann Takvann/overvann "Vannforsyning" og 'Av/øp' Tilknytning i Vann. l:] g, ` Kommunal Er avkjøringstillatelse gitt? veg Er vegrett Avløpssystem E VAnnen privat vannforsyning. privat vannforsyning, _ sikret ved tinglyst ferdsel: l:l Ja D Ja erklæring? Ja > Nei , Nei ,/ . Nei 1Terreng søknaden Privat vannverk' innlagt . gjelder driftsbygning ilandbruket eller midlertidige tiltak . ' Be5k"V vann' _ ikke innlagt vann _ V d' Dersomvanntilførselforutsettertilknytningtil annen privat ledningeller E annens . gitt? til tomta .Annen krysser og åpen for alminnelig Er avkiøringstillatelse skal kun fylles ut dersom i forhold Offentlig vannverk f°'sy"i"9 pbI§§27-1. 2-,_3 føres til: . Riksveg/fylkesveg Privat veg Feltene 1 tll veg og ledningsnett Adkomst p omrâde? Ja ,/ Vegioven §El4§°;34 i skredutsatt Foreligger det vesentlig ulempe som følge av natur~ og miljøforhold? °9 ""'l°f°'h°ld (pbl§ 23-1) fllknytnlng Vedlegg nr. Ja grunn, foreligger rettighet ved tinglyst Ja C‘ Nei e 999m erklæring? Q ‘ Tilknytning i forhold til tomta Offentlig 27 2 Ågllzg P 27.3 - . __ avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Skal det installeres vannklosett? Ja Nei æ Foreligger utslippstillatelse? Dersom avløpsanlegg forutsetter tilknytning til annen `Ja privat ledning I: Nei J eller krysser annens grunn,foreliggerrettighetved tinglysterklæring? I: N - a l:] e' âmeggm' Vedlegg Beskrivelse Dispensasjonssøknader/innvilget av vedlegg Gruppe dispensasjon Kvittering for nabovarseVOpplysninger nabomerknader gitt i nabovarseI/nabomerknader/kommentarer Nr. fra -til re'l:::m B - Z C ` U D - D til Situasjonsplanlavkjøringsplan Tegninger plan, snitt, fasade (eksisterende) E — D Tegninger plan, snitt, fasade (ny) E - D l — D - E] Uttalelse/vedtak Andre fra annen myndighet SAK10, § 6-2 vedlegg Erklæring Q og underskrift Tiltakshaver Tiltakshaver forplikter seg til á gjennomføre tiltaket iht. plan- og bygningsloven Navn Telefon (pbl), byggteknisk (dagtid) 909 29 640 Adresse Postnr. Klaus Egges vei 23 1410 l Underskriftf» I I _I ///7 a, 5Am11 19.10.15 Gjenlas og gitt tillatelse. Mobiltelefon Oddgeir Blokkum Dato forskrift med blokkbokstaver Oddgeir Blokkum Blankett 5153 Bokmål for byggkvalitet 01.08.2012 Kolbotn E-post [email protected] Eventuelt © Utgitt av Direktoratet l Poststed Organisasjonsnr. Side 2 av 2 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/6387-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 30.10.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 62/2015 Møtedato 24.11.2015 Lars M. Løset - Ønske om dispensasjon for byg gearbeid på buer og hytte i Folldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Søker: LarsM. Løset,Almbergsveien11,6657Rindal Dokumenteri saken: 1. Rapportfra befaringog møte med LarsM. Løset 2. Opplysningerfra Surnadalkommuneom byggesak260/88 Sakenvurderesiht.: 1. Verneforskriften for Trollheimenlandskapsvernområde 2. Forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenav 2015 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimengir LarsM. Løsetdispensasjonfor å beholdeen av plattingenepå hytta vedRingbekken.Rekkverkog øvrigeplattingermå fjernesinnen01.07.2016.Begrunnelsenfor å imøtekommebareen av plattingeneog ingenrekkverker at etablert forvaltningspraksisvedtilsvarende sakerer å åpnekun for en mindreplatting på bakkenivå.Flereplattingerog rekkverkendrer bygningeneskarakterog gir en uheldigvisuellpåvirkningpå landskapsbildetenkeltvisog for bygningeri Trollheimensamlet(NML§ 10). Dispensasjonen er gitt med hjemmeli NML§ 48.Vilkårenefor å brukeNML§ 48 er tilstede for å gi en slik begrensetdispensasjonfor en mindre platting på bakkenivå.Tiltaketvil da ikkepåvirke verneformåletfor Trollheimen,og heller ikkeverneverdienenevneverdig. Vilkår: - Øvrigeplattingerog alle rekkverkrives. - Bygningsresterog søppelskalfjernes.All åpenbrenningog brenningav avfalli småovnerer forbudt, mindremengderavfallstrevirkesomikkeer impregnerteller malt kanbrennes. - Fristfor rivig / fjerningav ikkegodkjentetiltak er 01.07.2016. - Nødvendigmotorferdselknyttet til tiltakeneog oppryddinggisen egenbehandling. Forønskedeog utførte tiltak på de to bueneimøtekommerikkeVerneområdestyretfor Trollheimen LarsM. Løsetønskerog godkjennerikkede gjennomførtetiltakene.Sakenkompliseresogsåved at det ikkeer en etablert rettighet for å beholdeog brukebeggebuene/ boenhetene,idet tillatelsentil oppføringav skogsbuai Vikasletteti 1988var en tillatelsetil oppføring/ flytting av ei tømmerbupå 12 m2 fra Ringbekk-kjølen.Buapå Vikasletteter ikkeutformet slik dispensasjonengavtillatelsetil og bua på Ringbekk-kjølenble ikkeflyttet. LarsM Løsetmå velgeå fjerne en av buenefor å få rettigheter til bruk og utviklingav den andre.Tiltakshaverbesom å kommetilbakemeden planfor hvilkenbu hanvil beholdeog deretter diskuterermuligløsningfor densombeholdesmed forvaltningsmyndigheten. Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenkapIV punkt 1.1 a).Begrunnelsenfor avslageter verneområdestyretved å gi dispensasjonfor gjennomførteog ønskedetiltak på buenegodkjenner etableringav en ekstraboenhet,noesomikkeer i tråd med forvaltningsmålfor bygningeri Trollheimen.Signaleffektenvedikkeå følgeopp vilkåri tidligeregitte tillatelserer ogsåsværtuheldig, og en ringvirkningav flere slikesakerer til skadefor verneformåletover tid. Det er derfor ikkevilkår for å kunnegi tillatelsei medholdav Naturmangfoldloven§ 48 for tiltak på de to buenesliksakenstår nå. Tiltakshaverhar frist til 01.07.2016for å rydde/ fjerne plattingerog rekkverkpå hytta vedRingbekken Sammefrist gisogsåfor å kommetilbakemed en planfor hvilkeav de to buenesomønskesbeholdt. Dersomsakener uløsteller pålagtryddingikkeer gjennomførttil da sendessakentil fylkesmanneni Møre og Romsdalmed anmodningom å åpnegjenopprettingssakfor gjennomførtetiltak verneområdestyretikkehar gitt dispensasjontil. Søknad / Bakgrunn Tiltakshavertok etter å ha fått brev fra forvaltningsmyndighetenmed informasjonom hvasomer søknadspliktigetiltak på bygningerinnenforTrollheimenlandskapsvernområde , kontakt og redegjorde for tiltak på sinetre bygningeri Folldalen,og ba om mulighetfor dispensasj on for tiltakene. Søkergavopplysningerom de tre bygningeneshistorieog fortalte at dagensbruk er delt ved at datteren Lineog ektemannRonnyMøkkelgårddisponererhytta vedRingbekken,menshanselv disponererskogsbuai Vikaslettetog denombygdeløa vedRingbekk-kjølen. Sombilder, sammenfatningfra befaringog møte med søker, og opplysningfra tidligere byggesak sbehandlingvedlagtsaksframleggetviserer det på gnr 16 bnr 41 ei skogsbupå bygdi reisverk med overbygdinngangsparti.Påbaksidener et mindre tilbyggfor oppbevaringav ved,og vedsidenav et utedo. Avtegningerfra søknadom oppføringav dennebuaframgårdet at byggetsomvar omsøktog gitt dispensasjonsomei tømmerbupå 12 m2. Setegningunder: Utedo,platting / verandaog tilbyggpå baksidener ikkeomsøkt,og buaer oppført i reisverk. VedRingbekkener det på gnr 16 bnr 4 ei hytte, i følgeeier oppført i 1946.Det er i dag3 plattingerpå hytta, en innoverdalenfra kortsidenav hytta, sommed unntakav rekkverkethar vært fra tidligere. Plattingenmedrekkverkframomhytta er ny, det sammeer en mindreplatting på tunet der det på bildet under står en benk.I tillegger det ført fram i vanni rør til tunet. Pågnr 16 bnr 4 noelengreopp på Ringbekk-kjølener ei løesomombygdtil bu omkring1970. Løa haddetidligereutvendigeveggeri tømmermed unntakav kortendenut mot Gråsjøensomvar bordkleddmed et vindugodt skult bakei gluggei solfarvettreverk.I dager ogsåveggenmot nord bordkledd,buahar fått platt på kortsidenmot dalen/ Gråsjøen,og gluggasomskultevinduet er fjernet. Bildeneviserløafra tidlig 90-tall, foto LarsOlavLund,og fra i høstfotografert av HegeSMoen. LarsM. Løsetbrukerdennebuavedegetoppholdi Folldalen,og ønskerå bytte tak, samtå kle inn tømmerveggenmot syd.I tilleggønskerhanå kunnekle inn delerav det overbygdeinngangspartietfor å oppbevareved/ utstyr, samtoppføreet utedo. Dennebuaer den sammesomble omsøktflyttet / oppsatti Vikaslettet somskogsbutil bruk ved skogsarbeidog transport til Trollheimshyttai 1988. Løsethar ogsåei steinbu/ hule / legerved Storvatnetsomvar oppført på tidlig 1960tall. Denne bygningenliggerpå felleseiendommen«Garden»gnr 16 bnr 8, 16,17,33 og 35.Buahar ikkestatussom boenhet. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområde er å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. Somdet framgårav verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområde kapIVpunkt 1.1 er det byggeforbudinnenforvernegrensene.Dadet ikkeer hjemmeli verneforskriftenfor å gi dispensasjontil mindre byggearbeid/ utvidelsepå fritidsboliger,må eventuelledispensasjo ner gismed hjemmeli NML § 48.Forutsetningenfor å kunnenytte NML§ 48 at tiltaket ikkestrir mot formålet med vernet,og ikke truer verneverdiene. NML§ 48 er en videreføringav eldreverneforskriftersbestemmelserfor å gi dispensasjoni særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skalværesneverog helstnyttes for bagatellmessigeinngrepeller forbigåendeforstyrrelsersomer avstor betydningfor søker.Det skalikkegisdispensasjondersom dette kanleggegrunnlagfor en utviklingsompå sikt kanskadeverneformåletgjennomsumvirkningav flere enkeltinngrep. Miljøverndepartementethar med hjemmeli NML§ 62 gitt Verneområdestyretfor Trollheimen forvaltningsmyndighetTrollheimenog Innerdalenlandskapsvernområder og Svartåmoenog Minilldalsmyrene naturreservat.Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML§ 48. Vurderingeretter NML§§ 8 – 12 skalliggetil grunnvedalle vedtaksomberørernaturmangfold. Vurdering av saken Verneområdestyretvedtoki møte den27.03.2015(VOsak21/2015)prosedyrefor oppfølgingav ulovlige/ ikkeomsøktetiltak innenforverneområdenei Trollheimen.Herble det pekt på nødvendighetenav å sikreat grunneiereog brukereav verneområdeneer kjent med hvilketiltak som er søknadspliktige,hvilke opplysningersomkrevesfor behandlingog hvor en søknadskalsendes. I juli 2015,når forvaltningsplanenvar endeliggodkjentog tilgjengelig,ble grunneiere,brukereog kommunenetilskrevetog blant annetgjort oppmerksompå hvasomer søknadspliktigetiltak. I ettertid har det kommetflere søknaderom godkjennelseav alleredegjennomførtetiltak, og flere har tatt kontakt og redegjortmuntlig for gjennomførtetiltak og bedt om godkjennelse/ dispensasjon. Verneområdestyretvedtoki VOsak21/2015at et ikkeomsøkttiltak somvurderesi etterkant skal behandlesetter de sammerestriksjonerog retningslinjersomen søknadfremmet på ordinærmåte. Ensakkanleggesfram for behandlingvedat tiltakshaverselvsøker,verneområdeforvalter kanbe om at det leggesfram en søknadpå tiltaket somer gjennomført,eller verneområdeforvalterkanpå selvstendiggrunnlagforsøkeå opplysesakenslik at verneområdestyretkanbesluttehvasomskalskje viderei den enkeltesak. Nårverneområdestyret behandlersakenkande vurdereå gi et slikt tiltak dispensasjoni ettertid. Dersomtiltaket ikkegisdispensasjonsendessakentil Fylkesmannenmedanmodningom å åpne gjenopprettingssak,eller tiltaket kananmeldes. I dennesakenhar tiltakshavertatt kontakt og redegjortfor tiltak på tre av sinebygningerpå eiendommene i Folldalen.Verneområdeforvalterhar vært på befaring, hatt møte med tiltakshaverog vært i kontakt med Surnadalkommunefor å innhenteopplysningeri saken.Somgrunnlagfor å vurdere historiskeforhold i sakenog utviklingenover tid, er tidligeresøknaderog dispensasjon sbehandlinger, samtbilder tatt av oppsynetfor Trollheimentidlig på 1990tallet benyttet somkunnskapsgrunnlag . Fraforvaltningsplanen for verneområdenei Trollheimenav 2015framgåren del forvaltningsmålog føringerfor bygningersommå vektleggesvedbehandlingav dennesaken.Viktigeforvaltningsmåler: - Holdeantallboenheterpå sammenivåsomvedvernetidspunktet. - Tilpasseeksisterendebygningerog inngreptil de naturligeomgivelser. - Beholdebygningenesbegrensedestørrelseog ensartedeog enkleform. Føringerav betydningfor sakener at eksisterendebygninger/ anleggsomvar oppført da vernet ble innført kanvedlikeholdes,men vedlikeholdsom medførervisuelleeller bruksmessigeendringerkrever behandlingetter verneforskriftenefor de ulike verneområdene,og ofte ogsåetter planog bygningsloven(PBL). All byggingskaltilpasseseksisterendebebyggelseog landskapet.Bygningeneskalvære ubehandleteller gisen mørkfarge,taket skalværemørkt eller av torv – torv skalværetatt i områdetfor å unngå spredningav fremmedeplantearter. Eksisterendeterrengog vegetasjonrundt bygningeneskalbevaresi størstmuliggrad.Tilretteleggingav utearealvedplanering,oppfyllingav masseog etableringav plen/ hagerundt eksisterendebygninger er ikkeønskelig.Inngjerdingav bygningerer ikkeønskelig. Naturmangfoldloven §8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra søknad,tidligeredispensasjonsbehandling, forvaltningensbilder og retningslinjeri forvaltningsplanenog etablert forvaltningspraksis. Det har skjeddflere tiltak / mindre byggearbeidbådepå hytta og de to bueneetter vernet ble innført uten at dette er omsøkt.I tilleggble det i 1988gitt dispensasjonbådefra verneforskriftog planog bygningslovfor flytting avbuafra Ringbekk-kjølentil Vikaslettet.Denneer ikkeflyttet, istedenfor er det bygdei bu somikkeer i tråd med søknadog dispensasjon.Deto buene er derfor ikkeå regnesom selvstendigebruksenheter,og før en behandlerhvasomskaltillates veddem videremå det avklares hvordandennesakenskalfølgesopp. Vedå beholdebeggebueneåpnesdet for flere bruksenheter, sonesomikkeer i tråd med forvaltningsmålog etablert forvaltningspraksis. Tiltakenepå hytta med flere plattingermedførerikkeendret bruk av bygningeneog området,men forvaltningsmål,forvaltningspraksisog retningslinjertilsier ikkeat det kangisdispensasjonfor flere plattingerog ikkeplattingermed behovfor rekkverk.Bygningenei verneområdetskalha begrenset størrelseog væreensartedeog enklei sinform. Ved å følgeetablert forvaltningspraksisog vedtatte retningslinjer når sakenvurderes, er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkeligfor å behandlesaken.Føre-var prinsippet(§9i NML)er ikke nødvendigå benytte. §10Samletbelastning Vedå følgeetablert forvaltningspraksisog retningslinjeri forvaltningsplanen,vil en dispensasjonfor å beholdeen mindre platting på bakkenivåved hytta ikkemedførenoenendret bruk eller økt belastning på verneverdiene.Øvrigeplattingerog rekkverkslik de er oppført her må avslåsog krevesfjernet for ikkeå skapepresedens. Det er helt nødvendigmed en avklaringav viderestatuspå de to buenefør en behandlerhvasomskal tillates veddemvideremå det avklareshvordandennesakenskalfølgesopp. Forå unngåen økt belastningpå verneområdetmå en av dem fjernes. §§ 11 og 12 er ikkevurdert i dennesaken. § 48 Dispensasjonfra vernevedtak Etter NML§ 48 kanforvaltningsmyndighetengjøreunntakfra et vernevedtak,dersomtiltaket ikkestrir mot vernevedtaketsformål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig. Etableringav en mindre platting på bakkenivåog uten rekkverkpå hytta vedRingbekkenvurderessom et tiltak det kangisdispensasjonfor i medholdav NML§ 48. Forde øvrigeutførte / omsøktetiltakene synesvilkårenefor å kunnegi dispensasjoni medholdav Naturmangfoldloven§ 48 ikkeå væretilstede. Rapportfra befaringden 13.10.2015på eiendom / bygningertilhørende LarsM Løsetog møte med LarsM. Løsetden 28.10.2015. LarsM Løseteier gnr/bnr 16/ 41 og 4 i Folldalen,og medeiermed 1/8 i gnr /bnr 16/ 8,16,17,33 og 35. På16/4 har hanei skogsbuoppført i ca1980(SRD01). På16/4 har hanei hytte oppført i 1946(SRD04) og ei løeombygdfor overnattingca1970(SRD22). Påfelleseiendommen16/ 8,16,17,33 og 35 tilhørendeGardener det hytte, båthusog to løer. Tlf LarsM Løset98455639 Etter ferdigstillelseav forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimenble det sendtet orienteringsbrevtil alle grunneiereom at planenvar ferdigog kunnefåsom det var ønskelig.Det ble ogsåinformert spesieltom hvilkebyggetiltaksomvar søknadspliktige,og grunneiere/ hytteeiereble ommmodetom å sjekkesinetillatelserog om nødvendigsøkeom dispensasjoni etterkant for utførte tiltak somer søknadspliktige.Tilsvarendeble de somhaddemotorferdselsløyverbedt om å sjekke om løyvenevar riktige og gyldige. LarsM Løsethar motorrferdselløyvei dagpå sinbruk av eiendomog bygninger,men datteren Line og mannenRonnyMøkkelgårddisponererhytta og har bruk for et eget løyvetil denneboenheten. Påalle tre bygningenehar det vært utført vedlikeholdog bygdplattingerm.m uten at det har vært omsøkt.I møte har det blitt gjennomgåttmed Løsethvasomhar skjedd,og hanhar forklart at han ønskermulighetfor å få tiltakenegodkjenti etterkant. Hanønskerogsådispensasjonfor mindre tiltak på denombygdeløasomhanselvbrukervedoppholdi Folldalen. Bygningerpå eiendom16/ 4 og 41 SRD01 Skogsbuved Garden/ Gardfjellet(foto LarsOlavLund1993) Bildertatt av HegeSMoen oktober 2015: Sombildeneviserer verandaen/ platten framfor skogsbuapåbygd. Det er ogsåskiftet tak, men dette regnessomvedlikeholdog er ikkesøknadspliktig. SRD04 Hytte vedRingbekken– Fotoundertatt av LarsOlavLundi 1991 Fotounder tatt av HegeSætherMoen 13.10.2015 Somfotoene fra 2015viserer det bygdflere plattingeri og ved hytta, samtat det er satt opp rekkverkpå plattingene.Det er ogsåført fram vanntil tunet på hytta. I tillegger det skiftet panelog tak på deler av hytta – dette regnessomikkesøknadspliktig. SRD22 - Utløemedovn - ved Ringbekken(FotoLarsOlavLund) Bilderunderer tatt på befaring13.10.2015av HegeSætherMoen Påden ombygdeløaønskerLarsM Løsetå få byggeinn deler av det åpneinngangspartietfor oppbevaringav ved/ utstyr. Hanønskerogsåå sette opp et lite utedo. Det skalogsåskiftestak / leggestakplater.Enlangvegger kleddinn og denresterendeønskesinnkledd. Vedbåde«løa»og hytta er det samletopp en del materialresterfra vedlikeholdsarbeidsom oppfattes å forringelandskapsverdien. SRD31 – Steinbu- HulavedStorvatnet(foto LarsOlavLund) Hulaer bygdpå tidlig 1960-tall. VS: Sakgnr 16/41- LarsM Løset Side1 av 1 Fra: Moen, Hege Sæther[[email protected]] Dato: 11.11.2015 07:56:25 Til: Herskedal, Terje Tittel: VS: Sak gnr 16/41 - Lars M Løset Fra: Ragna Kvendset [mailto:[email protected]] Sendt: 4. november 2015 10:31 Til: Moen, Hege Sæther Emne: Sak gnr 16/41 - Lars M Løset Siste forsending, fann berre dokumentasjon på gnr 16/41, og ikkje noko på dei andre bruksnr. Vi hadde dokumentasjon på gnr 16/35, men går ut i frå at du har den saka? Helsing Ragna Kvendset Byggesaksrådgjevar [email protected] Surnadal kommune Tlf 71 65 58 68 file:///C:/ephorte/PDFConvDocProc/EPHORTE/665291_FIX.HTML 11.11.2015 , 1479 I - r ":J 2/7/ un{sQ.to - tr-ty7 ø7 r z„,y d,1,6y/ ‘‘,7/004 • , VS 0'78L 9L • S 79/ ITHR r761 RO, • 725 ,N 10' 700 - 67,5 650 bokkj61 en 600 6975 ,ffingbak hytta ' $73 550 — -16/21 325 505 0 0 L 113, • 69 74 o, M 1 MOTEBOK Kommum Surnadal Mmedato Mommad Stym.dtuniaLmm. 05.10.88 kommunehuset bygingsråd Blad Sakm Saksbehandlar B 260/88 ' MELDING OM BYGGING / FLYTTING SKOGSKOIE Even Sande MAGNAR L. LOSET RINDAL Melding dat . 18.01.88 frå Magnar L. Løset, Rindal, om bygging / flytting av skogskoie frå gnr. 16 bnr.24 til gnr. 16 bnr. 41. og skal i tillegg til bruk i Bygget får ei grunnflate på 12 m isanbandmedtransportoppdragtil nyttast skogsarbeid Trollheimshytta. I området er innført ern av Trollheimen landskapsverflonråde. Landbruksnemnda har i sak 17/88 kome til at Løset har behov for eit husvære i samband med skogsdrift. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjeve unntak frå pkt. IV i forskrift om vern av Trollheimen landskapsvernområde på vilkår av at bygget blir.plassert 100 m frå høgaste vasstand av Gråsjøen. Bygningssjefens vurdering: Etter § 81 i plan- og bygningslova treng ikkje bygging av driftsbygg i skogsdrift, og seterbruk for husvære herunder landbruket, byggetillatelse etter § 93 i plan- og bygningslova. Bygningsrådet kan likevel gi dei pålegg som er nødvendig. I tillegg til at fylkesmannen har gjeve unntak frå forskrift om mellombels plankrav etter § 117 i plan- og bygningslova må truleg bygningsrådet også gi unntak frå forskrift om mellombels plankrav etter § 117 i plan- og bygningslova. Bygningssjefens tilråding: I medhald-av forskrift om mellombels plankrav etter § 117 i plan- og bygningslova gir bygningsrådet samtykke til at det blir oppført / flytta skogskoie vå gnr. 16 bnr. 41. Bygget har tilknytning til jordbruk. Bygget må onnforast min. 100 m frå høgaste vasstand av Gråsjoen. Bygningsrådets vedtak: Tilrådinga samrøystes vedteke. FUtskrif t senci tel 1 SURNADAL KOMMUNE TEKNISK ETAT 11F.: 073 - 61 411 DATO: 6850 SURNADAL • Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljoavd. v/H. Ørsahl Fylkeshuset 6400 MOLDE 12.02.88 DYKKAR REF.: VAR REF.: " BYGGING AV SKOGSKOIE GNR. 16 BNR. 41 TROLLHEIMEN Vedlagt oversendes kopi av søknad frå Magnar Løset, Rindal, om bygging/flytting av skogskoie på 16/41. Ber om at Fylkesmannen vurderer om det kan gis dispensasjon fra forskrifter om vern av Trollheimen Landskapsverneområde. Til orientering kan det opplyses at det i dag er sendt forespørsel til herredsskogmesteren og bedt om vurdering av behovet i samband med framdrift av skogsvirke. Med helsing Even Sande Gjenpart: Surnadal bygningsråd. Iv / - - _ _ t2it &'7 trit/5 Jbt SØKNAD OM BYGGETILLATELSE Saaeace a ene- p sok==d — ..ecteg; oc: sia sas o.es ca eseres ce 93 2 e8sesatste'e6 t 0 MELDING OM ARBEID "?I - d“tsbega e6et oee, ' , , ; - ..... I I Anzezm- agsc.e• asdb-3<ei § 81 - vayte cre- a- scg § Kornmunenr Bygnagsnr. Lopenr. Godkjent I9angsatt Tatt i bruk - miscae bssIceastse a pe ba ae esaoss 8 86 a t7,2~ ,_/ oru 19 19 :7) LL a)m Soknaden / meldingen gjelder M Etendom: E Melding til GAB Fy.es ut av korr=unen /f(r:2 Dato byggested Da*.o -Dato (.1 —5 o Anoeidets i 'n art /-3 Påeygg bygg Bygningsioe o t't M Næhngsgtspe Byggets 7,,os sy;;serre art S-7{0 s7(0 Koorpnater Dispensasjonssøknad irSsee Det astsee a scessaesfra oeslerrytesene : Koottt rasystern Dtsceasasc=e- X-kosrainat ele- Vedlegg .Y-koorc sa, FZ-itoorc Eas sat as Sycgesaptsreferanse rys Kode Nr. (7 pos ) ttf( ? Kode 1,7 Kode (7 Des Nr (7 Underskrift Byggeame tse' 2a3a . sassts.a red ft---ateradesteste—esv es-e- eatie cestera 9 Byggherre Soker / melder L.ttet:,e , szr-se st: K-blankett 5131 Forlag: Sern 6 Stenersen A/S. Osb 6-87 Kommunenesarkwnøkket 511 2 OPPLYSNINGER Mangelfull utfylling TIL SØKNADEN/MELDINGEN og/eller mangelfute tegninger kan forsinke saksbehandlingen Byggetomt og bebyggelsen M Hett memte snsgrab Regulert omrade M Melding til GAB Fyies ot av kommunen ja Magena!er i bærekonstr. Opprnalt tomt je -verf kale konstr. (mMes. 3 fryss) be: men 3:1 Avstander DACi ti 3 Betong F1 I Teg nonsontaie - Lettbetang 2 Tre pb 3b 87 kaC 9 meta!! Annet konse (maks 3 kryss) es, ry kes mac: Atkomst Ir n Kommsna Lettbetong 1 Tre 3 Betong 4 Metaii fl Anne: ni- 3 r abbe ge: ebrbebe s:r , fam Matenale i yttervegg (maks 3 kryss) Bygge- r—r 1Fe rGrss 9 1-132-b grunn ! e Tee 3 Betong 4 Metaf Tegl 9 Annet Fundament Vannforsyning ro §f 65 67 a.2,0.5 Avlop so. esepg §§ 6667 Opovarming ..ann.erk Imaks 1 knyss) Amieb Or .2 I Mee ag M .a: r '—ivarc'cr< asnrsgr sb r - ,--- Drenedng Vea 2 0 ,efyrt sostea r 3 0 9firae, e r r ,i 0 efyrt 6 bn lettomong 1 Oletyr- Iate egg re Otetyran, ved 7 Oljeffert ast vea 9 Annet bar I Ku tryof: 5 e2 E oea Etasie-soesif ikasion Overvann obss,em antBruksarea . Etg Heis (ger nme eras er Aera s:mnse-mmer ,bb nof gannettota t Bebyggelsen Smn. 7.1)-77 .6.687 mab Br,saea Bebygg ber IffS 3540) aremgrm-inf ate: Sam Bo rgspes fikas onoigningens Bo .g nummer areksarea ty boeg Anta An:Kjoff rom -xode Adressenasn bao ‘,N3 adresse Gefee omrbas kooe er gnrefer nrEvtEv: bokstunoerbnrfestenr.nr . - 49 3 skriv ildceher TEKNISKE KRAV BF 87 Brukes sentralt godkjente kap. 12 materialer og systemer Bygningen oppføres 2 - branncelleinndeling krav til n arealgrenser/ brannvegger Ja NeiJa ri Ja Ja Nei Ja Nei Nei Ja Nei Ja Nei brannventilasjon/ sprinkler nJa nNei Ja Nei krav til Er evt. krav oppfylt 121 - rom Ja Ja - tilgjengetighet for funksjonshemmede 42 • grunn cg lundarnenter 43 - bygningsdeler 44 - Irapp og rampe - 45 - heisfulletrapp,rullende forlau (tekniske krav) - 46 - sanitæranlegg Ja El Ja Ja Ja ri Ja ri nJa - venfilasjonsanlegg Ja - elektriske installasjoner og antenner Ja - røykkanal og varmeanlegg nJa El Ja Ja og ri - 51 - bæreevne sikkeffiet - 52 - lydforhold fl - 53 - varmeisolasjon og tetthet nJa 54 - tilfluktsrom nJa n nr. Nei n Nei Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Nei Nei Ja Nei Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Nei Nei Ja nNei - dokumentert i vedlegg/tegning Nei Nei nNei flj ri Ja Ja nJa pi Nei nr. Nei nNei Har forskriftene dokurnentert i vedlegg/tegning Nei nJa 23:2, 41 og 43:2 48 Nei - slukningsredskap BF 87 - Er evt. krav opplylt- Ja FiJa - brannalarrn/røykvarsler 47 4 Ikke krav - rørnningsveier Kap. 41 3 -beskriv Har forskriftene BF 87 Del 3 Nei i bygningsbrannklasse 1 Brannvem Ja El n Nei Nei De tekniske kravene i plan- og bygningsloven og byggforskriftene anses oppfylt dersom det benyttes metoder, materialer og utførelser etter Norsk Standard (NS), men bygningsmyndighetene kan ikke kreve at Norsk Standard blir fulgt. Brukes andre metoder, materialer eller utførelser, kan det bli nødvendig å dokumentere at valgte løsninger er holdbare. Dette kan medføre lenger saksbehandlingstid. 4 SØKNAD OM BYGGETILLATELSE OG MELDING OM TILTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Planlosotnosbiact G 241 010 - Bvegesaksbehandkng stfyiling av blanketten. De .4ktigste avsnitt er: fra Norges byggforsketngsinstitutt Krav til soknaden meldinaen ssL ssk der ove''odv ssr NabovarsKng ke ser oss: - se<sace sise besc - c asse' pa bs se eslors rsycseate,d ske i)ens§' wcss „s ,§s§, 51 es ocr,ry ftess o‘ssgeforsKr Krav til situasjonsplan a c d § 9§. sst 'r• t 3 issrSn e 5. Kr ge r saKese srvsio: pa K:YttC Dispensasjonssoknader S'er <as —aer sra s a g'tert§se: a . _ . raty:. a'se Ur'sser ks- ss: ate se e[;er pe-sas,c, 000`,CtS sts e S oe sg s<s gir retn:ngskojer for Fra Magnar Løset, As, 6657 RINDAL Vedle22 til søknad om oppførin2 av sko2skoie i Vikalsittet 2nr. 16, bnr 41 i Surnadal. I løpet av 1987 ble det avsluttet en jordskiftelorretning i Folldalen . Resultatet av denne forretning ble bl.a. at jeg fikk full eiendomsrettover Vikaslittet. Eiendommen er skogvokst,og med tanke på framdrift av skogsvirke, er det ønskelig å få opp±ørt skogskoie. I tillegg til at koia vil bli nyttet til skogsarbeid,vil den også bli brukt som mellomstasjoni forbindelsemed transport av varer til Trollheimsnytten,etoppdrag jeg har natt i mange år. Rent praktisk har jeg tenkt å løse byggearbeidetved at jeg river et tømmerhus på 4 x 3 meter som står ved min hytte i kingoekkslittetog gjelareise huset i Vikaslittet. Rindal den lb.desember1987 Magnar Løset As kindal VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7769-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 12.11.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Tiltaksplan 2016 Saksdokumenterettersendes Utvalgssak 64/2015 Møtedato 24.11.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7769-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 12.11.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Bestillingsdialog og midler til tiltak 2016 Sakspapirerettersendes Utvalgssak 65/2015 Møtedato 24.11.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7769-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 12.11.2015 Utvalg Verneområdestyret for Trollheimen Utvalgssak 66/2015 Midler til drift av verneområdestyret for Trollheimen 2016 Saksframlegg ettersendes Møtedato 24.11.2015 ST 67/2015 Eventuelt
© Copyright 2024