1. No category

Industriell Oppdrett av Tilapia Voltasjøen, Ghana Et foredrag ved Halvor Kittelsen, MoreFish AS Dette er manuskriptet fra et foredrag holdt for Tekna i april, 2015. Det har et uformelt og humoristisk språk, siden det primært var tenkt å skulle framføres muntlig. Innledning Det å være tilstede og gjøre egne erfaringer og valg er essensielt for å kunne tilby noe som en av erfaring kan si vil fungere. Kunnskap og erfaring om fisk og oppdrett er viktig for suksess også i utlandet. Men like viktig er å kjenne kulturen, opprette tillit og skape klare kontrakter. Selvfølgelig kan partnere være ens kjentmann i kulturen, men like fult erfarer vi at å være ryddig og ikke opptre som verdensmestre som viktig for felles framgang. Det er ikke alltid like lett å etterleve. I dette foredraget vil jeg holde meg til tre bolker. 1. MoreFish AS har skapt en totalintegrert løsning for industriell oppdrett av tilapia i Afrika. 2. Oppdragene i Ghana: Industriell oppdrett av tilapia og pilotproduksjon. 3. Sist: Fun facts for oppdretts interesserte, fra Vest Afrika og spesielt Ghana. 1. MoreFish har skapt en totalintegrert løsning for oppdrett av tilapia i Afrika Herunder, biosikkert klekkeri på kjent RAS teknologi, som her spesielt sikter til sikker vannkilde og en godt tilpasset operasjonsmanual. Videre, Grow Out enheter eller merdanlegget i innsjø og kunnskapssalg i delt opp pakker for de forskjellige kritiske områdene i oppdrett, være seg management, marked, logistikk, innkjøp, avl, teknikkvalg, filtrering og slambehandling med flere. Slambehandling ved bruk av aquaponics er også inkludert som en av MoreFish` salgsvarer i denne totalpakken. Dermed kombinerer vi flere typer filtreringsteknikker for få denne internlogistikken til å gå opp og skaper en ny produksjon, grønnsaker i vann. Vårt neste store FoU prosjekt her er å søke å videreføre den lukka merd teknologien vi har vært delaktige i å utvikle hjemme på Nordvestlandet, til bruk på innsjøene i Afrika. Det er jo avhengig av at flere vil se nytten i at vi utvikler denne modellen også for bruk i Afrika er viktig. Stikkord der er Miljø/Eutrofiering og en biosikker produksjon. Det vil da gi oppdretter tilgang på en ny enorm ressurs, når vi vet at ved hver produserte kilo fisk produseres det 1,4 kilo sediment (hovedsakelig Sjit og forspill) MoreFish har to pågående prosjekter i Ghana og ett i Lake Tanganyika, Øst Afrika: -­‐ I Ghana hadde vi i mars kick off for i et industrielt prosjekt for oppdrett av tilapia med bare Vest Afrikanske eiere. -­‐ Det andre prosjektet er for øyeblikket en produksjonspilot med mye av samme målsetting, her er det norske og noen Ghanesiske eiere, en JV. -­‐ Det er foreningen Aquaculture Initiative Norway -­‐ Africa (AINA) med Hauge Akva som driver prosjektet i Øst Afrika, der MoreFish leverer inn til gruppen som en av partnerne. MoreFish er prosjektleder i begge prosjektene i Ghana og dette foredraget vil derfor bare fokusere bare på de, også siden MoreFish i Ghana har designet og solgt inn den totale pakken som leveres der. Det er på tide med litt bakgrunnsstoff om MoreFish AS og hvorfor vi mener oss kompetente til å tilby en totalløsning for industriell oppdrett i Afrika. MoreFish AS er skapt, drives og eies av Svein Martinsen og Halvor Kittelsen. Vi har naturligvis forskjellige egenskaper og de ser ut til å utfylle hverandre veldig godt. Vi har begge mange erfaringer fra ledelse i praktisk oppdrett og RAS teknologi. Vi har begge jobbet med forskjellige arter og da aller mest på klekkerisiden. Overforenklet sagt om MoreFish; tar Svein seg av oppdrag i Norge og jeg i Afrika, sjøl om vi stadig leverer inn i hverandres prosjekter. Svein har blant annet bakgrunn fra fòrbransjen (BioMar), fiskeriforsker i SINTEF og daglig leder av Smøla Klekkeri og Settefisk. Som daglig leder for sistnevnte sto han også for søknaden med FoU konsesjonen på lukka merder, som en i dag kan finne i Nekton Havbruk AS. Dette er kunnskap som vi tar med videre og kan bli et veldig viktig et produkt for merdoppdrett av tilapia på de store afrikanske innsjøene. Nå leder han også vår rognkjekssatsing i datterselskapene More Innovation og Tjeldbergodden Rensefisk. Midt i påska ble vi «jordfedre» for 1 mil rognkjejeks rogn. Der benytter vi også teknikk fra tilapiaverden. Sjøl vokste jeg opp i en fiskedam på Akvaforsk Sunndalsøra og vart slik pit tagget for livet. Min far var nemlig grunnlegger, og I mange år driftsleder, av den institusjonen, og det hendte ofte jeg var med på jobben. Det var imidlertid en svær hund der. Så når jeg var med på jobb, ble det nødvendig å beskytte meg. Den beste måten å gjøre det på, i følge min far, var å sette meg i en stor tom betongdam på området. En glad og litt krokut laks var skapt. Som teknisk sjef i forskjellige akvakulturbedrifter i Norge har jeg utviklet kunnskapen om forskjellige produksjonssystemer. Men det er tilapia som er «min» art. I min akvakulturkarriere startet min store dannelsesreise i Ghana for mer enn ti år siden. Der ledet jeg i to år West African Fish Ltd; en moderne fasilitet med Hollandske TilAqua –resirkulasjons klekkeri og grow out i sirkulære PE merder fra den gang Helgelands Plast. Vi runda i min tid i 6,5 tonn fòr om dagen og med en særs effektiv operasjon var dette veldig interessant for de danske eierne. West African Fish Ltd bestod den gangen av 42 sirkulære merder a omlag 1000 m3 og et RAS klekkeri som etter hvert kunne levere 10-­‐12 mil. ferdigselektert yngel til merdene. Merdene var festet til en lang flytende molo, denne jettyen stakk 360 meter ut i sjøen og gjorde at en kunne spasere ut til alle merdene. En fantastisk opplevelse lang utover det biologiske spillet i merden. Her sto jeg for igangsetting av et RAS-­‐klekkeri, som hadde stått tørt i nesten tre år. Før noen turte å skru på vannet. Jeg hadde noe av den kompetansen som skulle til, resten gikk i en fantastisk bratt lærekurve. Etter en lang igangkjøring presset vi systemet godt over beregnet kapasitet med yngel som nesten ikke hadde mortalitet. En lang transportetappe med innhenting av yngel flere time unna kunne avsluttes for operasjonen. Det trengs betydelig praktisk erfaring for å drive et slikt anlegg effektivt, det fikk jeg lære. Med dette påstår jeg nå å ha noen spesialkunnskaper, men jeg sier også mere: Det holder ikke med interesse og entusiasme for faget og spesielt økonomien i prosjektene, en må selv bli «blaut på fingra». Som en i familien støtt sier… 2. Oppdragene i Ghana: Industriell oppdrett av tilapia og pilotproduksjon. Industrial Farming of Tilapia on Lake Volta MoreFish` første utkast til en RAS delen av operasjonen ved Voltasjøen. Etter denne kom mange forandringer, men det gir et bilde av hva vi driver med og er et fint verktøy vi benytter i samtaler med interessenter. Modellen: De forskjellige avdelingene er her Stamfisk, inkubasjon, Sex Reversal og Grow On. Vi har fra våre mange praktiske erfaringer klippet og limt i forskjellige systemer. Dermed ender vi opp med et system som har flere 1000 års teknologi og noe som er nesten nytt av året. MoreFish setter sammen det som av erfaring fungerer og det henger ikke nødvendigvis sammen med det som gir størst salg av teknologiske løsninger eller kunnskaps pakker. Vi bygger største delen av anlegget i 2015, men volum i produksjon skrus opp i flere faser. Oppsettinga av denne industrielle produksjonen er delt i flere faser. Første fase sikter seg inn på helintegrerte og skalerbare løsninger med en initial produksjon på 1500 tonn tilapia. Neste fase og år kommer en dobling av denne. Vår kontrakt er her med gjensidig opsjon om forlengelse og varer nå i første omgang 2,5 år. Det er ingen hemmelighet at kundene her er veldig seriøs, også når det kommer til volum. Ved full kapasitet kan klekkeriet levere yngel til en merdavdeling på 10 – 12 000 årstonn. Når vi når denne kapasiteten, men jeg tør ikke si det her. Men da er dette Afrikas desidert største oppdrettsanlegg. De viktigste delene i den helintegrerte løsningen for denne produksjon er som tidligere nevnt: -­‐ Biosikkert RAS klekkeri med profesjonelt stamfiskprogram -­‐ Sirkulære merder i PE -­‐ Intern logistikk i flere plan; vann, fisk og fòr -­‐ Og aquaponics for å nytte og produsere grønt av slam: Isbergsalat er etter kundens egen markedsundersøkelse det første produkt han vil levere til hovedstaden Accra. -­‐ Kunnskapspakker eller Overføring av kunnskap gjør vi ved langvarige opplæringsprogram. Den viktigste biten i disse programmene er at det enten er oss selv eller med egne folk fra vårt eget nettverk som styrer produksjonen, gjerne over flere år. Et produkt vi på hjemmesiden vår har kalt «management for hire» Det er først ved opptrapping i fase to til neste år at det profesjonelle stamfiskprogrammer fra den beste tilbyderne i Norge og verden vil bli inkludert. Vi har en foreløpig avtale med en leverandør også fra Sunndalsøra. Utstyrsleverandøren her også er MoreFish´ sin samarbeidspartner Pentair. Pentair Aquatic Eco har en katalog på erfarne folk og oppdrettsutstyr vi gjerne selv skulle hatt. Nå er Pentair over 30 000 ansatte, vi er noen færre. Samarbeidet med Pentair har resultert i et konkurransekraftig produkt for Afrika, da hjemmemarkedet de operere i er det mest konkurranseutsatte markedet i verden, USA. God pris på produktene er også helt avgjørende for MoreFish` valg av utstyrsleverandør til Afrika. Selv om utstyrspakken vi syr her, er for vår hjemlige og da landbaserte lakseverden (RAS klekkeriene), kanskje er litt enkle saker. Men RAS er RAS og likheten er definitivt større en forskjellene. Valget av Pentair som samarbeidspartner i mange av våre prosjekt både i Norge og Afrika er viktig på grunn av spesialkompetansen organisasjonen besitter, som RAS og Aquaponics. Markedets feteste katalog er også helt ok å benytte når komponener skal settes sammen til et større hele. MoreFish utarbeider skisser for hele produksjonen og deretter starter mange møter der vi sammen finner løsninger og dimensjonering av komponenter. Dette er en viktig Quality Controll funksjon for oss og kundene våre. Pentair og Morefish har nå videreutviklet konseptet for å behandle slam fra produksjonen av tilapia, aquaponics: Bilde 1 Fra Pentair / Urban Farms i USA Når vi syr en totalløsning for hele operasjonen i flere faser og år, da er fortsatt salg av kunnskap og spesielt erfaring avgjørende for både innsalg og gjennomføring av oppdraget. Mange tomme teknikkpakker står rundt om i Afrika og støver ned, når selger og montør reiser hjem. 3. Utvalgte Fun facts for oppdretts-­‐nerder; Afrika og spesielt Ghana. Utfordringene The Big Five er kjent for mange som driver med oppdrett og spesielt i utlandet, The big fiver fungerer som generelle beskrivelser av flaskehalser for fungerende akvakulturoperasjoner: Tilgang på kapital, fòr, kvalitetsyngel, kunnskap og teknikk. Videre er sikkerhet et konstant relevant spesialtilfelle for Afrika. Og store ressurser må kalkuleres inn for å sikre ansatte og investeringene. Det er gjerne et spørsmål om å planlegge og tørre å kalkulere inn så store utgiftsposter til kun sikkerhet. Men det må gjøres og da er det ikke verre enn at det fungerer som planlagt. Men hvilken er den største utfordringen i Afrika? -­‐
Selvfølgelig svaret her handle my om tilgang på kvalitets-­‐input til operasjonen. Men et spesialtilfelle for Afrika generelt, Mangel på tillatelse til å benytte «domestisert foredlet genetisk materiale»; altså ferdig avlet og domestisert fisk for oppdrett. De fleste kjenner til produktet GIFT. På grunn av Afrikas generelt sett restriktive regler for innførsel domestisert og foredla genetisk materiale som GIFT fisken, har MoreFish også utvikla en RAS enhet som er passer til vårt egenutvikla program for avl og seleksjon. Denne resirkulerte enheten som er laget for arbeid på avl og seleksjon bygger på erfaringene fra fenotypeutvalg. Slik kontrer MoreFish den store utfordringen for industriell oppdrett av tilapia i Afrika. Men når det er sagt kan vi ikke kontre tid og penger det tar å utvikle dette til en industriell input for å bruke i oppdrett. Det vil si, vi kan i hele Afrika ikke bare sette i gang med en GIFT fisk og la pressa gå som så mange andre tropiske steder i verden. Altså; Dette er en veldig generell betraktning av en stor regulatorisk utfordring for Afrika. For den som ikke har tenkt på dette tidligere er jo ikke å gjennomføre nytt arbeid med avl og seleksjon som er bøygen, det har vi gjennomført i Norge på laks med stort hell. Men da den tid og kostnader det tar før en kan sette i gang med en produksjon av en viss kvalitet. GHANA Sist tur i Ghana i mars i år, møtte jeg min gode venn og tidligere ass. farm manager Philip K. Han hadde nå satset selv, sammen med en Tsjekkisk investor som klarte å se hvor i Afrika man gjør penger på oppdrett av fisk. De drev å rigget seg fra 120 til «only 500 tons.» Likevel, nå plukket han litt over 4 Ghc pr kilo i fortjeneste og det for rund tilapia solg «at gate», det er en god tier. Ghana var og er fortsatt veldig attraktivt for oppdrettere og med ett underskudd på 100 000 tonn pluss i tilapia årlig, er her ikke det stort behov for å fokusere på annet enn å produsere fisk, i mange, mange år. Verdikjedefokus er ikke uriktig, men kjeden trenger først å fylles med noe av verdi. Det er mat jeg prater om og den behøves først; før vi begynner «å klippe hverandre». Vi sier om og om igjen hva som er vårt fortrinn; norsk oppdrett og da overføring av denne kunnskapen. Kanskje vi skal holde oss til akkurat det og se på hva dette er og ikke alt som er kommet «i rundt oppdretten». Alt «rundt oppdretten» er i min forståelse av dette et resultat av faglig dyktige og praktiske pionerer som jobber ute, og noe kommer her først og noe etterpå… Ghana har i røffly 30 000-­‐50 000 årston produksjon av tilapia. Det er bra i en Afrikansk målestokk. Men landet har et underskudd på 120 – 130 000 tonn spesifikt for tilapia, pr år. (Statistikk i Afrika er ikke rett fram som vårt SSB, jmf Francis Gao i Fisheries Commission) Videre er innenlandsmarkedets underdekningen på fiskeriprodukter samla sett på vel 800 000 tonn i året. En kan lett forestille seg at den klart mest populære fisken, tilapia, kunne videre dekket store deler av dette samla markedsunderskuddet om tilgjengeligheten var til stede. Dette er store tall, men om vi begynner å snakke om Nigeria og arter som Catfish, vil summene øke betraktelig. Ghana har i underkant av 25 millioner innbyggere. Utvalgte bullet points (Hentet fra Ghana Fisheries Commision, FaO, CIA, Wiki og egne kilder) -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Fiskekonsum pr. capita i Ghana er nå 25 Kg i året (!) Andel middelklasse er rapportert til å være 48 %. Dette måles forskjellig rundt om og tallet virker veldig høyt på en som har vært i landet i mer enn ti år. Pris på rund fisk «at gate» varierer nå mellom 10 – 14 Ghc. Fisken deles i to klasser, over og under 150-­‐180 gram. Dette er for fisk i øvre sjikt. (ref. manager på Golden tilapia) Voltasjøen er verdens største menneskeskapte dam målt i overflate Voltasjøen har en fergestrekning på 48 mil -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Ghana er ofte kalt den enkle inngangen til Afrika, med et stabilt demokratisk styre Domestisert og foredlet genmateriale fra utsiden av Ghana, som GIFT er ikke tillat i oppdrett Landeiendommer kan leases for 99 år for utlendinger. Å finne «riktig landeier» er en utfordring Volta River Authority styrer alt som foregår på innsjøen og elven nedenfor dammen. Akosombo er damvokterbyen til Voltasjøen Akosombo er Ghanas eneste «vatikanby», styrt av VRA og ikke politisk styrt. Voltasjøen har en 200 meters grense mot bygging i strandsonen Høy vannkvalitet og generelt over 6 mg O2. Med unntak av «hunddagene» Cargill, Coopens, Raanan, Multifeed har utsalg i «oppdrettsbyen» Atimpoku Bilde 2 En bushmann tar en pust i bakken, og kaffi er fortsatt godt i varmen Bilde 3 Vi stevner ut på nok en site selection. I bakgrunnen er byen Akaten, en av de få byene langs bredden av Voltasjøen