1. No category

Innlandets utdanningskonferanse 2015
Kvalitet i barnehagen
Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan
Barn i barnehagen
• Det har vært en klar økning i hvor mange barn som går i
barnehage de siste årene i Norge, og i 2013 gikk 90 % av alle
barn i alderen 1-5 år i barnehage, mot i underkant av 70 % ti år
tidligere.
• Det har også vært en økning i antall timer pr. uke barna
tilbringer i barnehagen, og en klar overvekt av barna har et
barnehagetilbud på 40 timer eller mer pr uke (statistisk
sentralbyrå, 2014).
• De fleste barna begynner i barnehage rundt 1-årsalder
SePU
SePU
Er det skadelig for barn å starte tidlig i barnehagen?
• Lekhal (2013) konkluderer i sitt doktorgradsarbeid at barn som
har gått i barnehage før fylte 3 år har mindre sjanse for sen
språkutvikling og for atferdsvansker enn barn som ikke har gått i
barnehage i denne alderen.
Vi vet at:
• I førskolealder er barn spesialt mottakelige for stimulering fra
omgivelsene
• I førskolealder skjer barns språklige, kognitive og emosjonelle
utvikling i sosial interaksjon og i relasjon til andre
 Da er det viktig at vi debatten i det offentlige rom også handler om hva
vi bør tilby barna i barnehagen
 Hvordan kan vi utnytte det enorme potensialet som ligger i å tilby barn
gode læringsmiljø som vil være av stor betydning for barnas utvikling?
SePU
Kvalitet i barnehagen
• Vanskelig å definere begrepet «kvalitet»
• Blir i stor grad brukt som et globalt konsept i
barnehagelitteraturen, men inneholder både strukturelle og
prosessuelle faktorer (Pianta, 2007; Lamb & Ahnert, 2006)
SePU
Strukturelle faktorer i barnehagen:
Antall ansatte (voksen-barn-ratio)
Ansattes utdannelse
Personalstabilitet
I hvilken grad barna er organisert i mindre eller større grupper
Kvaliteten på det fysiske miljøet (både innendørs- og
utendørsarealet)
• Tilgang til utviklingstøttende materiell
• Barnehagens pedagogisk profil
•
•
•
•
•
SePU
ULIKHETER: Mens 94 prosent av de private barnehagene oppgir at de har full bemanning minst 6
til 7 timer hver dag, svarer kun 20 prosent av de offentlige barnehagene det samme. Foto: Sara
Johannesen / NTB Scanpix
Én av fem barnehager fullt bemannet kun to
timer om dagen
- Et varsku, sier barnehageforsker Berit Bae.
Dagbladet 09.03.2015
SePU
Prosessuelle faktorer i barnehagen:
• Knytter seg i større grad til det mellommenneskelige samspillet
barna opplever i barnehagen.
• Omhandler blant annet kvaliteten på relasjoner:




SePU
Mellom
Mellom
Mellom
Mellom
de ansatte og barna i barnehagen
de ansatte i barnehagen
de ansatte og foreldre
barna i barnehagen
Voksen-barn relasjonens betydning
• Nordenboe m.fl (2009) gjennomførte på oppdrag av
Kunnskapsdepartementet en metaanalyse utført av Dansk
Clearingshouse for Uddannelsesforskning. Målet for oppdraget
var å se på hvilke kompetanse hos lærere i skole og
førskoletilbud som gjennom effektstudier kan vise seg å bidra til
læring hos barn og unge. Metastudien fremhever relasjonen
mellom voksne og barn i førskoletilbud og mellom lærer og elev i
skolen som en av de viktigste faktorene som virker inn på barns
læring og utvikling.
• Engvik m.fl (2014) viser i sin studie at 5-åringer som har gode
relasjoner til voksne i barnehagen fungerer bedre språklig og
psykisk enn barn med dårlige relasjoner til de voksne.
SePU
Drugli og Undheim: Små barn i barnehagen (2012)
• Trygg tilknytning mellom barn og voksen (særlig primærkontakt)
i barnehagen er viktig for de minste barnas tilvenning til
barnehagen og senere utvikling
• Fleksible rutiner ved tilvenning
• Primærkontaktrollen er viktig for de minste barna:
 Voksne som viser sensitivitet
 Mye tid sammen i tilvenningsperioden
SePU
Drugli (2011): Liten i barnehagen
• Bare 25% av personalet er meget sensitive i sitt
samspill med små barn
• Samspillskvaliteten øker med barnets alder
 Tyder på at de yngste barna ikke får den omsorgen
de trenger i foreldrenes fravær
 Det synes særlig å være i rutinesituasjoner som stell,
måltid, påkledning at de små barna får for lite nærhet
og sensitiv omsorg
 Utnytter ikke disse ”høypotente omsorgssituasjonene”
 Her kan man gi barnet ”overdose” av nærhet
 Benytte 1-1 situasjoner maksimalt
 Voksne som jobber med de minste barna bør
håndplukkes!
SePU
Prosessfaktorers betydning for senere skolefaglig
mestring
• Forskningsprosjektet Skoleklar! Ved Læringssenteret i Stavanger
foretar en større kartlegging av voksnes samhandling med de
eldste barna i barnehagen.
 forskerne har undersøkt 19 barnehager i en kommune på Vestlandet
med tilsammen 244 førskolebarn i femårsalderen.
 Deres foreløpige funn som ble presentert i 2012 viser at 5 åringene har
lite verbal kontakt med de voksne i barnehagen, de har få vedvarende
samtaler med de voksne, og tar i liten grad kontakt med de voksne i
barnehagen
 Leder for forskningsprosjektet, Ingunn Størksen, viser til at det under
observasjonene var påfallende hvor lite de voksne var sammen med
femåringene. Hun henviser til den norske barnehagetradisjonen med
mye fri lek som en mulig forklaring på at kontakten mellom barn og
voksne er så begrenset.
(forskningsrådet.no)
SePU
Språkstimulering og livslang læring (Aukrust, 2005)
• sammenhenger mellom kvaliteten på det språklige miljøet barn
tilbys i førskolealder og senere tekstforståelse.
• Barn som får optimale muligheter til å utvikle fonologisk
bevissthet (bevissthet om det språklige lydsystemet) og
talespråket (forståelse av språklig mening) før skolestart, er best
rustet til å utvikle seg til dyktige tekstbrukere, til å bli lesere som
bruker spesifikke og adekvate lesestrategier i forhold til ulike
typer tekster og til å kunne bruke tekstene til å tilegne seg
kunnskap.
• For sårbare barn vil det derfor være av stor betydning at deres
barnehagetilbud gir dem optimale språklige betingelser og
rammer for utvikling av sosiale ferdigheter.
SePU
Sårbare barn i barnehagen – betydningen av
kvalitet
• Fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (2015:2) som ser på
betydningen av kvalitet på barnehagetilbudet for to grupper av
sårbare barn:
1) barn med nevrobiologisk risiko (for tidlig fødte barn og/eller
med lav fødselsvekt)
2) barn med vanskelig temperament
SePU
Sårbare barn i barnehagen, resultater:
•
•
•
•
•
•
Manglende nærhet i relasjonen mellom voksen og barn er assosiert
med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker for alle barn.
Lite samarbeid blant personalet var assosiert med økt eksternaliserende
atferd for jenter med nevrobiologisk risiko
Jenter med vanskelig temperament viste flere symptomer på
språkvansker dersom det var lav entusiasme blant personalet.
For alle jenter var det en tendens til at lav entusiasme blant personalet
var assosiert med eksternaliserende atferd.
Forskerne fant sammenheng mellom sjeldent tilbud av planlagt kreativ
eller fysisk lek og økte symptomer på språkvansker for alle barna, men
sterkest for sårbare gutter.
Sjeldent tilbud av kreativ og fysisk lek var også assosiert med mer
internaliserende atferd som tristhet og nedstemthet hos gutter i hele
utvalget.
SePU
Ringsmose et.al.: Klarer velferdsstater å fostre
velferdsbarn?
• Dansk undersøkelse som omfatter 7 barnehage
• Bruker barns språk som mål på barnets sosiale og kognitive
utvikling
• Sammenlikner barn fra familier med ulik sosio-økonomisk
bakgrunn i ulike barnehager og ser på barnas språkferdigheter
ved 3-årsalder (mål med nasjonal standardisert test)
• Uten unntak: barnas familiebakgrunn reflekterer barnas språklige
ferdigheter!
• Å bryte med den «sosiale arven» er fortsatt en utfordring for
danske (og norske?) barnehager
SePU
Ringsmose et.al.: Klarer velferdsstater å fostre
velferdsbarn?
Forskerne har sett på innholdet i de danske barnehagene:
-morgensamling, måltider, pedagogiske aktiviteter-frilek, de voksnes
oppmerksomhet mot barna
•
En av barnehagene skiller seg ut med høy kvalitet på det pedagogiske
arbeidet, klarer til en viss grad å kompensere for barnas bakgrunn. I
denne barnehagen har de fokus på:
 ledelse som fremmer klare mål om pedagogisk aktivitet som har dialog og
oppmerksomhet mot barnet i fokus
 Å benytte uformelle situasjoner i hverdagen til å fremme spontan
interaksjon med barna
 Det enkelte barns behov
 Til tross for gode velferdstiltak overfor barn, og god kvalitet på
barnehagetilbudet i Danmark, greier en ikke utjevne «sosial arv» og for
barn fra familier med lav sosio-økonomiske forhold er dette kritisk, fordi det
innebærer manglende støtte til sosial og kognitiv utvikling.
SePU
Kvalitet i barnehagen, oppsummering:
• Prosesskvalitet i barnehagen er viktig for alle barn!
• Relasjonen mellom voksne og barn ser ut til å være av særlig
stor betydning
• For de sårbare barna (de minste barna, barn fra familier med lav
sosioøkonomisk status, barn med nevrobiologisk risiko og barn
med vanskelig temperament) er dette særdeles viktig
• Prosesskvaliteten i barnehagen har innvirkning på barnas senere
skolefaglige utvikling
SePU
Internasjonal barnehagekonferanse for forskere og pedagogiske ledere,
psykologer og andre som jobber med småbarn
24. og 25. august 2015, Nydalen Oslo
The Early Years –
Why Quality of Daycare matters
Jo høyere kvalitet i barnehagene,
desto bedre for barnets psykiske helse, læring og utvikling
SePU
4. nordiske LP-konferanse: Sammen er vi forskjellen!
Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole
Vi har i dag solid kunnskap fra pedagogisk forskning om inkluderende og
læringsfremmende praksis. For at denne kunnskapen skal realiseres
trenger vi kollektivt orienterte barnehager og skoler.
LP-konferansen 2015 skal bidra til å spre
kunnskapen og gi konkrete eksempler på
hvordan den blir realisert i møte med barn
og unge.
Tid: 20.-21. mai 2015
Blant bidragsyterne er May Britt Drugli med foredraget »Støttende
relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap»
SePU
Referanser:
•
Aukrust, V. G. (2005). Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt. Oslo: UIO, Pedagogisk
forskningsinstitutt
•
Brandlistuen, m.fl (2015): Sårbare barn i barnehagen, Folkehelseinstituttet, rapport nr. 2:2015
•
Drugli, M.B. (2011): Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. Cappelen Damm forlag
•
Drugli, M.B. & Undheim, A.M. (2012): Når små barn begynner i barnehagen. I: Første steg 1:2012
•
Engvik M, Evensen L, Gustavson K, Jin F, Johansen R, Lekhal R, Schjølberg S, Wang MV and Aase H.(2014):
•
Forskningsrådet.no: Skoleklarprosjektet: lite kontakt med voksne i barnehagen. Publisert 02.05.2014.
•
Lekhal, R. (2013): The relationship between children's attendance in Norwegian childcare centers and language
Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år. Resultater fra Den norske mor og barnundersøkelsen. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014, rapport: 2014:1
and behavioral development during early childhood. Universitetet i Oslo.
•
Nordenbo, S. E. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole: et systematisk review utført
for Kunnskapsdepartementet, Oslo. [København]: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk
Clearinghouse for Uddannelsesforskning.
•
Ringsmose, C., Winther-Lindquist, D-A, Allerup, P. (2014): Do welfare states raise welfare kids? Day-care
institutions and inequality in the danish welfare state. I: Early Child Development Care, Vol 184.
SePU