Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole

Våg å se, tør å handle!
Våg å se på oss selv? Tør å endre oss selv?
Lars Arild Myhr
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Inkluderende læringsmiljø i
barnehage og skole
Hvordan møter vi barn og unge som strever i barnehage og skole
•
•
•
•
Noen
Noen
Noen
Noen
www.sepu.no
problemer
analyser
løsninger
resultater
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling…
Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi
elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og
forankring.
Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å
kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og
fellesskap i samfunnet.
www.sepu.no
Forelesning på Hamar, september 2015
- Ongan kjæm te skolen, å
trur at vi har styr på det. At
vi kjæm te å sørg for at det
går bra.
Undervisning
Individuelle
forutsetninger
Læringsmiljø
Ytre rammefaktorer
www.sepu.no
Læringsutbytte
Problemer fortolkes individuelt
Barnehage
Grunnskole
Videregående
NAV
www.sepu.no
• «Han har ikke god nok språklig kompetanse»
• «Han strever med lesinga og konsentrasjonen»
• «Han har ikke med seg gode nok ferdigheter fra
grunnskolen»
• «Han har behov for tiltak for å øke muligheten
for mestring i arbeidslivet»
Problemer ble forebygget og håndtert
Barnehage
Grunnskole
Videregående
NAV
www.sepu.no
• Han får hjelp ved systematisk språkstimulering
• Han har lærere med omsorgsfull autoritet, tydelig
ledelse og positive forventninger
• Han går i en klasse med godt læringsmiljø, hargode
relasjoner til lærerne og er motivert for fagene
• Ikke registrert
Stortingsmelding 18
Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre
utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og
grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø,
tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng:
• skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode
læringsmiljøer
• møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom
tilpasset opplæring
• realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i
spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))
www.sepu.no
Forståelse av læringsmiljø
• Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til:
 en positiv læring og utvikling for alle
 En hverdag som fremmer helse og trivsel
(Mitchell, 2014)
• Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til og kan
forstås som en kultur som støtter læring.
• Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av
aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet
(Midthassel, Nordahl, & Postholm, 2012)
• «Opplæringen er tilpasset når elevene er i gode
læringsprosesser» Erling Lars Dale
Framgang i læring
God prestasjon
Lav framgang
God prestasjon
God framgang
Lav prestasjon
Lav framgang
Lav prestasjon
God framgang
Prestasjon
0,4 sta.
Framgang i læring
9
8,5
8
7,5
7
6,5
6
5,5
5
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i
pedagogiske utfordringer?
Jus
utdanning
Barnet /
Eleven
strever
Økonomi
www.sepu.no
vitenskap
Forståelse av barn og elever med særlige behov
Almenne perspektivet:
• De er vanlige mennesker med vanlige menneskers
behov, funksjoner og redskaper. De må møtes og
utfordres som alle andre.
Lærevanskespesifikke perspektivet:
• De må ha en undervisning spesielt tilpasset til de
spesifikke vanskene de har.
(Haug & Nordahl 2015, upub)
www.sepu.no
To separate verdener?
Utdanning
Lovverk Samarbeidsinstanser
Stortings
meldinger
Spesialpedagogikk
Forskningsmiljøer
Generell pedagogikk
Ansvar på
skolen (og
barnehagen)
www.sepu.no
Undervisning
Forskjell trivsel mellom barnehager (E= 1,8)
www.sepu.no
Forskjell trivsel mellom skoler (E = 1,1)
www.sepu.no
Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark
Kilde: Skoleporten
Våg å se, tør å handle!
• Våg å se på oss selv? Tør å endre oss selv?
• Michael Fullan
 Its all about you, its all about your actions
 Oversatt: Sjå i speilet, itj sjå ut vindauget!
• Dr Avis Glaze
 The parents are sending the best children they have.
They do not keep the bright one at home!
• Barn som går i barnehager av god kvalitet har bedre
språkkompetanse enn barn som ikke går i barnehage eller som
går i barnehager av dårlig kvalitet, både gjennom de tidlige
barneårene og opp i skolealderen (Henrik Daae Zachrisson m.fl.
2014)
• «Barnehagekvalitet» legger her vekt på stimulerende og
omsorgsfulle relasjoner mellom barn og voksne.
• Tilsvarende sammenhenger har også blitt funnet i Norge. Barn
som gikk i barnehage hadde bedre språkutvikling ved 3 års alder
(Ratib Lekhal m.fl. 2010).
www.sepu.no
Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012)
En reformpedagogisk
En organisert
• Vektlegging av barnets frie
utfoldelse
• Tilbudet har preg av å passe
på barn
• Over 90 % av dialogen er
lukkede spørsmål
• Oppmerksomheten er på
gruppen
• En defensiv pedagogikk der
personalet venter på at det
skje noe
• Organisert, strukturert og
pedagogisk målrettet innhold
• Tilbudet utfordrer barna
kontinuerlig
• Mindre enn 20 % av dialogen
er lukkede spørsmål
• Oppmerksomheten er på det
enkelte barn
• En offensiv pedagogikk der de
ansatte er i forkant og styrer
aktivitetene
www.sepu.no
• Undersøkelse i danske barnehager i 2010 – 2011
 182 timers strukturerte observasjoner
 10 barnehager
 Fokus på de minste barna
• Godt planlagt og organiserte intervaller
 gjennomsnittlig interaksjonstid mellom ansatte og barn på 21 minutter i
timen.
• Lite planlagt og organiserte intervaller
•
gjennomsnittlig interaksjonstid mellom ansatte og barn på 3 minutter i
timen.
Hansen, O.H. (2012): Professionens selvforståelse: Fra fri leg til
organiseret læring. Paideia 03/2012. Dafolo forlag.
www.sepu.no
Do welfare states raise welfare kids?
Ringsmose m.fl (2014)
• Hva kjennetegner barnehager som bidrar til utjevning av
sosioøkonomisk bakgrunn?
 Ansatte ser på seg selv som aktører i barns utvikling,
‒ ”vi kan påvirke barnas utvikling” vs ”i dag var en god dag, ungene trengte meg ikke”





Ser på hverdagssituasjoner som læringssituasjoner.
Sterkere bevissthet om pedagogiske mål
Planlagt pedagogisk aktivitet
Involvering i barnas frilek
Ledere som forventer høyt pedagogisk refleksjonsnivå knyttet til
begrunnelse av praksis
www.sepu.no
Stimulerende språkutvikling i hverdagen
• Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår
tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste.
• Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd
noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter.
• Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet
skolefag.
• Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er
åtte år så blir du ingen funksjonell leser.
• Barnehageårene er en ”gylden alder” for stimulering av språk.
www.sepu.no
Mors utdanningsnivå og barns kompetanse
508
Høyere utdanning
515
484
Videregående opplæring
Sosiale ferdigheter
477
Språklige ferdigheter
489
Grunnskole
447
420
440
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
460
480
500
520
540
Forskjeller i gutters og jenters svar
492
Liker du å gå i barnehagen
512
493
Sum relasjon til voksne
508
Gutt
Sum trivsel i barnehagen
503
489
Får du mye kjeft av de voksne
512
475
www.sepu.no
Jente
497
480
485
490
495
500
505
510
515
Gutter og jenter i skolen
Thomas Nordahl
Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Kilde: SSB
Grunnskolepoeng og gjennomføring i
videregående opplæring
www.sepu.no
Reportasje Solvin skole
• http://www.nrk.no/ho/halverte-spesialundervisningen1.11754668
www.sepu.no
Stikkord fra reportasjen på Solvin skole
• Først og fremst jobbet med relasjoner, trygge elever presterer
bedre
• Trygge rammer og forutsigbarhet, lik struktur på dagen
• Spesialpedagogen inn i klasserommet, tilpasser oppgaver
• Elevene jobber vel så bra her, flere får nytte av ressursen
• Alle får tilhørighet
• Skolen har redusert omfanget av spesialundervisning (12% til
4% på fire år)
• Resultatene er forbedret i samme periode
• Lærerne føler ikke de har fått mer å gjøre
www.sepu.no
Effective Teacher-Student Interactions in School
Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013)
Emosjonell
støtte
Klasseledelse
Læringsstøtte
Elevenes
engasjement
og utbytte
www.sepu.no
Pedagogiske strategier som fremmer læring
(Haug & Nordahl 2015, upubl.)
•
•
•
•
•
Tydelig og forutsigbar ledelse
En støttende relasjon
Språklig og faglig klarhet og struktur
Høye og realistiske forventinger til alle
Formativ vurdering og feedback
www.sepu.no
Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima
og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er
understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).
«What really works in special and inclusive
education» David Mitchell 2014
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Cooperative learning (mixed skills grouping)
Peer Tutoring
Training social skills
Parent Involvement
Cognitive Strategy Instruction / Reciprocal Teaching
Memory Strategies
Review and Practice
Formative Assessment and Feedback
School-wide Positive Behaviour
Response to intervention
This list is not a ranking, all strategies are evaluated as efficient
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Using Evidence-based Teaching Strategies
1. Co-operative Group Teaching
‘Help learners to learn from each other’
Learners work together in small groups, helping each other to carry
out individual and group tasks.
Two types of groups
 Mutual assistance groups
 Cooperative groups
What are the teacher’s roles in cooperative group teaching?
* Design appropriate group tasks
* Teach group process skills
•Deal with problems
Ability vs mixed ability groups
39
Hjernens oppbygging
Det sosiale aspekt av læring (Hattie & Yates 2014)
• Hjernen er ikke utformet for å tenke, den blir fort kognitivt
overbelastet.
• Hjernen har mye lettere for å gjenkjenne, huske, tolke og gi
raske responser, enn å tenke (persepsjon/kognisjon)
• Kognitiv overbelastning kan reduseres ved samarbeidslæring
• Hjernen er svært sosial, vi former våre overbevisninger via
sosiale læringsfaktorer – og fortsetter deretter med å forsvare
dem, ofte uten kritisk tenkning til grunn
• I læringsarbeid har elever enorme fordeler av sosiale eksempler
(Kosonogov 2012)
 Modellering / Eksempler / Instruksjon / Korrigeringer fra andre
Hvis du skal ta et barn ut av sitt vanlige
læringsmiljø, skal du ha et veldig godt alternativ!
Mitchell på LP konferansen, Hamar mai 2015
www.sepu.no
Hva handler forbedringsarbeid om?
Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er
rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis
Andreas Helmke, 2011
Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av
enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen,
som de fleste reformstrategier overser.
Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid
Fullan 2014
SePU, Lars Arild Myhr
LP modellen 2.0
Oppstart 2015/2016
www.sepu.no
www.sepu.no
www.sepu.no