1. No category

Utfordringer og muligheter ved livets start:
tidlig hjelp til utsatte spedog småbarnsfamilier
barnet
rusen &
2015
Erfaringer fra et forebyggende
familieteam i spesialisthelsetjenesten for psykisk
helse og rus
v/teamleder Bente Lindboe og psykologspesialist Kari Gutterud
Innledning
• Berørte barn: Barn i magen og de minste
barna som pårørende
• (Tre)dobbelt opp: Psykisk lidelse –
rusvansker – foreldreskap
• Hvem kan hjelpe, og hvordan kan det
gjøres?
• Familieambulatoriene i Norge: fagteam i
spesialisthelsetjenesten
• Forebyggende familieteam, Vestre Viken HF
Oversikt
•
•
•
•
•
Bakgrunnsinformasjon
Svangerskapet
Fødselen
Barseloppholdet
Spedbarnstiden og det ferske foreldreskapet
FFT Vestre Viken, organisering og ansatte
• Fagteam i spesialisthelsetjenesten for
psykisk helse og rus
• Organisert under ROP-poliklinikk
• Tverrfaglig kompetanse:
– Sosionom
– Psykologspesialist barn
– Familieterapeut
– Jordmor
– Psykiatrisk sykepleier
FFT`s MÅLGRUPPE:
• Gravide og
småbarnsfamilier med barn
0 – 6 år der foreldre belastes av
psykiske eller rusrelaterte
vansker
• Samarbeidspartnere
o Fagutvikling
o Undervisning /veiledning
o Konsultasjoner
Målsetting
• Forebygge ruseksponering i fosterlivet
og psykososiale vansker hos barna;
bryte generasjonsoverføring
– Styrke foreldreskapet og fremme barnets
omsorgssituasjon
– Fremme foreldrekompetanse og utvikle
foreldrementalisering
– Redusere familiens belastninger og
fremme mestring
Tidlig intervensjon ved livets start
•
•
•
•
•
Tidlig inn i livet, og i en mulig problemutvikling
Tilgjengelige tjenester – lavest mulig terskel
Fleksibel tilpasning
Helhetsorientert og langsiktig
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Faglig bakgrunn
• Bio-psyko-sosial tenkning: bred forståelse av
risiko og beskyttelse
• Økologisk og transaksjonelt perspektiv
• Mentaliseringsfokusert tilnærming
• Tilknytningsteori
Transaksjonell /økologisk forståelse av utvikling
– Bronfenbrenners bioøkologiske modell
Utvikling: Et resultat
av interaksjoner over
tid mellom barnets
biologiske egenskaper
og oppvekstmiljøet
Sameroff & Fiese, (2000)
Mentaliseringsteori
• Evnen til å se seg selv utenfra og andre
innenfra
• Forstå atferd i lys av bakenforliggende
mentale tilstander
• Evne til refleksiv fungering og
innlevelse
Tilknytningsteori
• Utvikles gjennom kontakt og samspill i
barnets første leveår
• Mål: trygg base å utforske fra og trygg havn
for trøst og beskyttelse
• Barnets tilknytningsstrategi er et uttrykk for
barnets beste tilpasning til sitt omsorgsmiljø
• Hensiktsmessige tilknytningsstrategier en
beskyttende faktor for barnet
Graviditeten
-muligheter og sårbarheter
Prenatal helse
• Mors tilstand under graviditeten
påvirker fosterets utvikling
– stress og belastninger, ernæring, fysisk aktivitet,
inntak av nikotin, medikamenter, rusmidler
To psykologiske
utviklingsprosesser i graviditeten
• Utvikling av foreldreskap
• Utvikling av et emosjonelt bånd til
barnet i magen
Faktorer i prenatal tilknytning
• Ønsket om å få kunnskap om barnet
• Glede over å samspille med barnet både i
virkeligheten og i fantasien
• Uro over om barnet er skadet eller at man
kan miste barnet
• Ønsket om å beskytte barnet
Hva bidrar til prenatal tilknytning?
•
•
•
•
•
•
•
Fantasier om barn og foreldreskap
Snakke om barnet
Egen selvfølelse/identitet
Egne relasjonserfaringer
Barnets bidrag
Støtte fra omgivelsene
Hormonelle endringer
Hvordan fremme prenatal tilknytning?
• Fokus på relasjonen
• Forholdet til egne foreldre
• Tanker om seg selv og partneren som
forelder
• Barnet jeg var og barnet jeg venter
• Anerkjenne strevet
• Ivaretakelse: håp og realisme
Graviditeten – en overgangsperiode
•
•
•
•
Mental forberedelse til foreldrerollen
Intuitiv omstillingsprosess for de aller fleste
Vonde følelser – psykiske reaksjoner
Rus og psykiske helsevansker– særlig sårbare
Hindringer i graviditeten
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vanskelig oppvekst/familieforhold
Krenkelser (vold/overgrep)
Vansker i relasjon til egen mor
Vansker i parrelasjon
Lite nettverk
Vanskelig livssituasjon
Psykiske vansker/rusvansker/stress
Fødselsangst
Bekymringer for barnet i magen - risikosvangerskap
Tidligere traumatiske svangerskaps- eller fødselsopplevelser
Graviditet, rus og psykisk helse
• Psykiske problemer og rusvansker kan gjøre
det vanskelig å være sensitivt til stede i
relasjoner
• Energien rettes innover mot egne indre
tilstander, heller enn mot barnet
• Kan vanskeliggjøre sensitivitet og god nok
omsorg for barnet i magen
Graviditetens muligheter
• En tid med unike muligheter til å skape
endringer
• Vordende foreldre er ofte fleksible og åpne –
ønsker hjelp
• Tidlig innsats – stor effekt for mange
Intervensjon i svangerskapet
•
•
•
•
•
•
Forsterket kontroll og veiledning
Hjelp til refleksjon og regulering
Inngi håp: endring er mulig
Bygge nettverk, kvinnefellesskap
Beskyttelse /skjerming
Tverrfaglig samarbeid /samhandling
Fødsel
• Forberedelse og planlegging
• Tilrettelegging
Barseloppholdet
•
•
•
•
•
Mottak
Barnefar /ledsager
Søvn og avlastning
Amming
Støtte /veiledning
– Newborn Behavioral Observation
• Observasjon, dokumentasjon og vurdering
Sped- og småbarnsalderen
- muligheter og sårbarheter
Barnets utvikling påvirkes av
• Genetikk/arv
• Graviditet/fødsel
• Omsorg etter fødsel
Den viktige sped- og småbarnsalderen
• Barnets utvikling skjer i relasjonen mellom
spedbarnet og omsorgsmiljøet
• Barnet utvikler evnen til å regulere egne
følelser og atferd
• Den tidlige relasjonserfaringen danner
forventninger til nye relasjoner
• Hjernen er i rask utvikling og modning –
påvirkes av omsorgsmiljøet
Små barn trenger..
• ..forutsigbarhet, stabilitet
og trygghet
• ..emosjonelt tilgjengelige og
trygge voksenpersoner
• ..sensitivt responderende
omsorgspersoner
Foreldreskap, rus og psykiske
helsevansker kan…
• ..innebære en hverdag med lite struktur, rutiner
og forutsigbarhet
• ..påvirke sensitiviteten overfor barnet
• ..innebære opphopning av belastninger i barnas
oppvekstmiljø
• ..representere potensielle traumer for barna
(familievold/overgrep)
De minste barnas reaksjoner på manglende
sensitivitet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Blikkunngåelse
Passivitet og lite vokalisering
Sover mer enn vanlig
Vegrer seg for samspill og nærhet
Tristhet/manglende vitalitet
Uro og gråt
Tilpasning, tilsynelatende fornøyd
Reguleringsvansker
Unormal muskeltonus
Årvåkenhet, økt utskillelse av kortisol
Mistrivsel, dårlig vektøkning
Utviklingsforsinkelse
Hjelperens rolle
• Hvordan stå i både foreldreog barneperspektivet?
• Blikk på mange nivåer:
– Mors (fars) emosjonelle tilgjengelighet,
samspill, parforhold, støtte opplevelse av kompetanse
• Ulike familier - ulike terapeutiske
tilnærminger
• Barnets psykiske helse må aldri tapes av syne
Hjelp i sped- og småbarnsperioden
• ..bevege forelderens tanker/følelser om
barnet og seg selv som forelder
• ..fremme tilknytning, samspill og sensitivitet
• ..fremme foreldrenes mentaliseringsevne
• ..bryte generasjonsoverføring
Mulige veier for å hjelpe
• Hjemmebesøk som kjerne, samtalen som
hovedverktøy
– Psykiske helsevansker og foreldreskap
– Familie og dagligliv
•
•
•
•
Nettverksbygging
NBO, Bayley, ASQ/ASQ-SE
Samspillsveiledning /Marte Meo
Circle of Security Parenting
Samhandling og tverretatlig samarbeid
•
•
•
•
Samordne riktig hjelp til riktig tid
Tiltaksnettverk
Felles, overordnet oppgaveforståelse
Utveksling av erfaring og kompetanse
Til stede over tid
• Vedvarende, svingende eller tilbakevendende
vansker hos foreldre
• Barnets behov i konstant endring; krav til
foreldres tilpasning
• Lavfrekvent kontakt med tilgjengelighet og
«boosterperioder» en mulighet
• Sikre overgangsfasene!
Takk for oss
Aktuell litteratur
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Anke, T. (2012). Mødre med alvorlig psykisk lidelse og spedbarn – samspill og behandling.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 1050 – 1060.
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling
— Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. NOU 2012: 5
Brean, G.V., Moe, V. & Brean, A. (2009). Starten på livet - mulighetenes tid. I: Barn. (s.94-104).
Oslo: Universitetsforlaget.
Brodén, M. (2004). Graviditetens möjligheter. Stockholm: Natur och Kultur.
Brudal, L. (2000). Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen:
Fagbokforlaget.
Doneland-McCall, Eckenrode & Olds. (2009). Home Visiting for the Prevention of Child
Maltreatment: Lessons learned during the past 20 years. Pediatric Clinics of North America, 56.
Haugland, B.S.M., Ytterhus, B. og Dyregrov, K. (2012). Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt
forlag.
Haugland, B.S.M., Bugge, K.E., Trondsen, M. og Gjesdahl, S. (red.). (2015). Familier i
motbakke, på vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Bergen: Fagbokforlaget.
Lindboe, B., Kufås, K. og Karlson, B. (2013). Tidlig intervensjon for utsatte gravide og
småbarnsfamilier – samhandlingens betydning. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 10(4). 306-16
Lindboe, B. og Kufås, E. (2015). Forebyggende familieteam i spesialisthelsetjenesten for
psykisk helse og rus. I Haugland, B.S.M., Bugge, K.E., Trondsen, M. og Gjesdahl, S. (red.).
(2015). Familier i motbakke, på vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Bergen:
Fagbokforlaget.
Moe, Siqveland og Slinning (2010). Barn av foreldre med rusproblemer og psykiske vansker. I
Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Litteratur forts.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Olofsson, May m.fl. (2005). Omsorg for gravide og småbørnsfamilier med rusmiddelproblemer
– Familieambulatoriets interventionsmodel. København: Sundhedsstyrelsen.
Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K. & Marvin, B. (2014). The Circle of Security Intervention.
Enhancing attachment in early parent – child relationships. New York: The Guilford Press.
Sjøvold, M.S. & Furuholmen, K.G. (2015). De minste barnas stemme. Utredning og tiltak for
sped- og småbarn i risiko. Oslo: Universitetsforlaget
Slade, A., Sadler, L., Dios-Kenn, C.D., Webb, D., Cu rrier-Ezepchick, J., Mayes, L. (2005).
Minding the Baby: A Reflective Parenting Program. Psychoanal. St. Child, 60:74-100.
Slade, A., Grienenberger, J. & Bernbach, E. (2005). Maternal reflective functioning,
attachment and the transmission gap: a preliminary study. Attachment and Human
Development, 7(3), 283 – 298.
Stern, D.N. (2006). Introduction to the special issue on early preventive intervention and home
visiting. Infant Mental health Journal, 27, 1 – 4.
Sundet, R. (2015). Arbeid i ambulante team og familieenheter – funn fra en forskende kliniker.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 12(1), 39 – 49.
Söderström, K. og Skårderud, F. (2009). Minding the Baby. Mentalization-based treatment in
families with parental substance use disorder: Theoretical framework. Nordic Psychology, 61
(3), 47 – 65.
Wennerberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner. Oslo: Arneberg forlag