1. No category

,
Tegn
ORGAN FOR NORSKE
DØVES
og
Tale
LANDSFORBUND
pASKENUMMER
3-1944
egn og
FORBF. HELMER MOE
Blusevollsbk 4
TrondheIm
Red.: THORALF STRØMME
Asbjernsensgl 1 A. IV,
Oslo
25. Argang /944
Nr. J
Fra Landsforbundet
Vårt forbundsorgan "Tegn og Tale"
For ca. 24 Kr siden besluttet
Landsforbundet å utgi eget organ.
Tanken om eget døveblad vakte
\to. og enstemmig tilslutning. Det
\' J.( en fryd å arbeide med bladet
Tegn og Tale_. Abonnentlistene
ble stadig lengere, kontingentbeløpene tallrikere og medarbeiderne
flere og flere. Og da alle gjorde
ilt arbeid gratis, kunde en ved
.lnoppgjøret glede seg over at s1I.
\'c1 bladets trykkeri, postvesenet
u~
;tndrc hadde fått sin, og enda
h:lddc bladet et ganske pent ovcrkudd i kassa. Alle forventninger
110\ dem som hadde arbeidet med
\ .\rt blad slo til.
Dette var altså et lite gløtt inn
, Mbcidct for vårt blads Staft som
I ledd i vår samfunnsutvikling.
t re VlE re dem som løste denne
tydningsfuLJe oppgave.
Oet cr klan for aUe at enhver
vcgclse trenger i disse dager sin
, le, sitt organ, som kan sil til
J for bevegelsens interesser. Og
1111 være herre over sin presse,
I
den skal kunne fylle bevege11\ fullt ut og på den rette mil.
Slik er også hensikten med
It
forbundsorgan .,;Tegn og
I Ale_. Det skulde være et tale-
rør til vegledning og opplysning
om vll.r døvebcvegclse, og videre
skulde vårt organ tjene som bin·
deledd mellom Landsforbundet og
døveforeningene. Hver forening
skulde sende inn til bladet. referater fra sine møter, stevner og
diverse innlegg om forcmingsarbeidet. Bladet skulde o~:så inneholde
belærende emner og tankevekkende diskusjoner vedrørende S:lrnfunns- og kulturspørsmll.l og omtale av v!re kjente døve-personligheter. Ved denne framgangsmåte kunde vi døve fremme vllre
sosiale livsoppgaver og høyne vårt
kulturelle nivå.
Vårt blads framtidige skjebne
beror DO på oss selv og hvordan
vi behandler det. Det må no for
alvor spørres om vi forstår å vur~
dere de verdifulle fordeler det er
å ha et eget blad til Il. fremme
vll.re krav og samfunnsinteresser.
Eller stiller vi oss fullstendig likegyldige ved ikke å støtte og verne
om bladets eksistens og bereder
det en trist tilværelse?
Vel kan en tenke slik at bladet greier seg nok uten andres bistand. Bladets redaktør må kunne greie Il. skaffe alt stoffet som
trenges for å fylle bladet, og han
har betaling for å redigere bladet,
og abonnentene betaler sin bladkontingent. Med denne tankegang synes man at saken dermed
er i orden. Men Landsforbundet
bærer ansvaret for sitt organ, det
vil også si at forbundet er ansvar~
lig for redaktørens arbeid, idet
det må passe på at bladet svarer
til formålet å være et forbundsorgan. I
Bladet har gjennomgått en
skjebnesvanger ktise som bare få
visste om. Det var så vidt at bladet ble reddet og en kunde g!l. til
en større utvidelse med mangedob·
belt sideantall med blandet lese·
stoff om ditt og datt. Og en må
synes at det var en god prestasjon
av bladets redaksjon og trykkeri.
Uten tvil vakte det blant bladets
døve abonnenter stor tilfredshet,
og de gledet seg over det rikholdige lesestoff. På en m3.te er det
bare bra at bladet greier seg fim
og at redaktøren og trykkeriet fll.r
sine godtgjørelser for arbeidet.
Men der er andre som dessverre
har forundret seg over bladets forandring og dets meningslose innhold. De mener ar en overveiende
stor del av bladets stoff og emner
ikke passer i vårt forbundsorgan.
Det burde helst inneholde stoff og
emner som omhandler vår døve-verden, forbunds- og foreningssa-
TEGN OG TALE
36
de ddligcrc kretser ble oppløst.
Man har derfor innsendt til forbundet en henstilling om ;. overveie spørsmålet om A inndele landet i 3 kretser. nemlig: ØSt-, Vestog Nord-Norges krets.
Med dette rundskriv følger
gjenparter av utkastene: kretsinndeling, krctsformåict, styrevalg
og dens sæte og eventuelt.
Kretssakcn har i lengere tid
vært under landsstyrets behandling, men det har dessverre ikke
tatt et bestemt standpunkt i sa-
ken, men det vil imidlertid på
beste anbefale at samtlige foreninger drøfter saken og med godvi.lje
og interesse vil slutte seg til forslaget li. igjcnoppreuc krctsinndclingen.
Dct cr ogs3. reisr spørsmål om
igangsettelse aven landsinnsamling av pengemidler til ct felles
krcufond, som skal bestyres av
N. D. Landsforbund. Da det er
uvisst om når kommende landsmøte kan holdes, er det derfor
om å gjøre å iverksette kretsplanen så snan enighet er oppnll.dd.
Om nødvendig kan muligens et
representantmøte holdes, hvor
kretssaken da kan opptas til felles drøftelse samt fastsette tiden
for krctsplanens realisering.
Til slutt vil jeg henledc foreningenes oppmerksomhct på at
Landsforbundets
foredrngsfond
fremdeles stilr ti'! foreningenes disposisjon, og jeg henstiller om at
man gjør bruk av fondets midler
til foredragsvirksomhet innen foreningene.
Jeg anmoder herved samtlige
foreninger om :\ innsende til
Landsforbundct sine uttalelser
sann mulige endringsforslag
kret5spørsm:1let.
Utkast.
2) Vest-Norges krets innbefatter:
Sogn og Fjordane, Hord:dand,
Rogaland og Vest-Agder.
J) Sør-Norges krets innbefatter:
Opland, Telemark, Buskerud,
Akershus, Østfold, Vestfold og
Aust-Agder.
Kreu /ormdlet.
a) Samle døveforeninger innen deres krets til stevnemøte l
gang om året, vekselvis etter
tur mellom foreningene.
b) Gamle selvstendige døve hjelpes til å kunne delta i stevnemøtet.
c) Sørge for underholdning i fordragelighet og selskapelig henseende på kretsmøtet.
Kretsstyrevalg og dets sæte.
a) Kretsstyre velges særskilt i
hver krets på tO menn og en
kvinne.
b) Funksjonstiden er på tO år;
kan ogs!!. gjenvelges.
c) Kretsstyrets sæte blir i hovedstedene Trondheim, Bergen og
Oslo.
Eventuelt.
a) Forslag fra døveforeninger mil
framlegges for kretsstyret i god
tid før kretsmøtcr.
b) I fall en forening ønsker seg
utmeldt av kretsen·m~ der 2/3
majoritetsstemning innen deres
eget lag.
c) Forslag til kretsenes nedleggel~
se må framsettes på kretsmøtet
med 2/~ majoritetsstemmetall 2
- tO - ganger og blir å godkjennes av Norske Døves
Landsforbund.
d) I tilfelle kretscne oppløses skal
dens midler fordeles mellom
foreningene i deres krets.
Med forbundshilsen
Helmer Moe,
Kretsinndelillg.
forbundsfonnann.
t) Nord-Norges krets innbefatter:
Nord-Trøndelag, SørTrøndelag og Møre fylke.
----:v-:--
~
Nr. 3
!i)e dø.f).e6 Go"'Utinlj6
fdebLeGut
blc holdt i foreningens lokale,
Sven Brunsgt. 7, lørdag den 15.
januar 1944. Lokalet var festlig
pyntet, og de langc bord var dekorert med lys og grønt. Juletrefesten i lr ble riktig vellykket i
alle henseender, selv om hoved·
retten uteble. Men i tider som disse
må en være forberedt p~ uventet
programforandring, og dc feststemte døve som hadde innfunnet
seg. tok alt med godt humør som
seg hør og bør.
Festkomiteens formann, herr
Arne Hansen (S~pa), ønsket alle
velkommen. og sl ble det servcrt
kaffe, kaker, øl og brus, og da de
fleste hadde vært så forsynlig å
ta med mat, var det ingen som
gikk sulten fra bordet. De Døves
Forenings formann, Arne Waieland, holdt derpå en tale. hvor
han bl. a. kom inn på de døves
innbyrdes forhold, og bad den
feststemte forsamling om ~ gjøre
sin til at juletrefesten kom til å
bli et godt minne om samværet,
og det kan vi nok komme til å
trenge. da det blir et vanskelig
år vi går i møte. Herr Frithjof
Tenden takket i humøtfylte ord
for maten, og rettet en takk til
festkomiteen for dens arbeid.
Som undetholdning var det
opptreden av Døves dramatiske
teater under herr William Ludviksens ledelse. Det må sies til
herr Ludviksens ros at han er en
mester i å få satt lattermusklene
i sving. De døve skuespillere høstet stormende bifall for åpen
scene. Ja, det var nok flere cnn
undertegnede som lo met enn en
hadde godt av.
Etter endt forestilling kom formannen fram på scenen med herr
Ludviksen og takk~t ham for alt
arbeid som var nedlagt av ham i
de 25 år han hadde stått som leder av Døves dramatiske teater.
N,•• _3~
~T-"E~G~N~O'.':G~T.'CA~L=E
Det er snart 5 år siden siste
landsmøte ble holdt i Larvik. En
\Vært lang tid, når cn tenker pl
:I.t det er vedtatt ilt landsmøte
,kal holdes hvert 3dje år. Grunncn til at intet møte er blitt holdt
!>kal være de vanskelige reiscforhold SOm tiden har medført. Men
no vil jeg spørre: Er det i virkeligheten så vanskdig å få rcisctil~
I:nc.lsc for noen representanter fra
hver forening til et landsmøte?
l rar Landsforbundet satt seg i forbindelse med mydighctcne og forhørt seg om reisetillatelse kan bli
gitt? Det er jo kun et ringe ao[;1,11 repr,;scntanter som skal ddta
I motet. Gjennomsnittlig ca. 2
3
f ra hver forening. Noe festmøte
wm vanlig kan det jo ikke bli rOlle
om i disse tider. Nei - et arbeidsmøte bør det va:rc! Jeg tror
ikkcrt myndighetene vil gi tillaId\c for reise til et landsmøte for
der ! representere sin bys for·
rning for døve, for et landsmøte
er jo c:n samfunnssak! Se idrettshllkct, De far jo reisetillatelse pa
\'..:rt lange strekninger, ja sogar
hdt fra Bergen og Trondheim til
() t!;\ndet for å representere sin
h1fcning. Det skulde saledes også
an for Norske Døves LandsI"rbund a f! reisetillatelse for sine
r.. . llrcsentante:r til et landsmøte, for
III)('n forskjdl bør der ikke gjøres,
,I" et landsmøte er minst like vik-
a
I hrr Ludviksen opplystc at han
NI trakk seg tilbake for godt, og
t Uet en takk til publikum for
n intcresse og hjelp som var
I I ham fra mange hold i disse
,l r. Deretter var det selskape; .lffiVær ut i de små timer, til
blc tiltrukket av tanken pa en
IHende seng, og ruslet heim hver
I >Ilt.
Mix Max,
rig, ja vel sa det, som et idrettsstevne! Hvor møtet blir holdt
kan være det samme. men jeg tror
at Trondheim, hvor landsstyret
har sæ.te, og som har bud på det,
bør være stedet. Det vanskeligste
vilde vel kanskje bli innkvarteringen, men ogs! dette rror jeg kan
ordnes, om ikke pa annen måte så
ad privat veg! Representantene
møter med fullmakr fra sin forening til å forhandle, så landsmøtet bør likestilles med tidligere
møter og bli fullt beslutningsdyktig. l alle disse år som et gtu
siden siste møte, har Landsforbundets styre hatt flere både fitore og
viktige saker til behandling som
ikke er vedtatt. Et møte no er
derfor absolutt påkrevd, og det er
å håpe at dette: ikke bare blir et
tomt forslag, men at møtet virkelig må bli holdt! Det skulde være
interessant å høre andres mening
om denne så betydningsfulle sak.
Fi-Jo.
Fr..
LanJ,lorLunJe'
Legatnemnd for døve.
Man vil i dette bladnr. finne
et utdrag av Landsforbundets
rundskriv til foreningene, og som
en i dette vil feste oppmc:rksomheten pl opprettelsen aven legatnemnd for døve i Oslo. Et krav
),-,-7
som no om kort tid blir oppfylt
og som kan være en sikker garanti
for ar v!re døvclegaters midler
kontrollert og anvendt til beste
for døve.
Så snart legatnemnda er opprettet og satt i funksjon, vil en
offisiell meddelelse herom bli gitt
i bladet, og interesserte døve kan
da ved henvendelse til nemnda fl
de nødvendige opplysninger om
legatene og deres trlige bidragsutdeling.
Landsforbundet skal herunder
gi en nærmere orientering om de
døvelegarer som for tiden er i
funksjon og som utdeler bidrag etter statuttenes bestemmelse og for-
mil.
1) Emma og Carl Ellejsem legat
jar døve. Døve fra hele landet.
Formål: Hjelp til å bli selvhjulpne. Fonrinsberettiget: De som er
født i og bor i Oslo. Porsjon:
200-400 kr. Henv. Døves· Forening, Oslo.
2) Fondet til fremme av ungc
døves utdannelse i hlndverk,
landbruk og manuelle ferdigheter.
Unge døve fra hele landet. Henv.
pastor Conrad Bonnevie Svendsen, Nordstrand, Oslo.
3) Instituttbestyrer Fredrik Dalchens legat for gamle, trengende
døve. Verdige gamle døve. Henv.
De Døves Forening, Oslo.
4) Kristiania Døveskoles hjelpefond. Elever utgått av Kristiania Døveskole. Til videre utdannelse. Henv. Oslo Døve:skole.
5) O. K. Lundglrds legat. Trengende døve. Fortrinsb.: Døve som
"NORGE"
•• lonSlbla"de~e 'Ot' hind.. og t'amdrifl.
De" ideelle blande. lo. mj"d.e
Lel/erer e" Mle99~­
tr,lIeblll' Icrdi9 m.. ~~e P" ,als.
Svingbar til to sider
lo. nurlig i!ylling og lem"j"9.
bygg. -
AlS RODELØKKENS MASKIN·
VERKSTED & JERNSTØPERI
tELEFON 72299 _ OSLO
~38~
~T~E~G~N:..-':O"G,--,T"A,=L=E
~N,.
3
60 M.
A.s Th. Øverland
Telegramadresse Thorw
KRISTIANSUND N.
Produksjon og eksport av' klipp,
fisk, tørrfisk, rogn, sild, tran m.m.
fyller lederen for Frelsesarmeens
har gån Hamar Døvt.'Skolc dier
er hjemmehørende i Fåberg. Lc~
gatct$ styre ved sognepresten i Flberg.
6) Erik O. Strangestacls legat.
Pensjoner til gamle, verdige trengende døve i Oslo. Henv. De
Døves Forening, Oslo.
7) Johanne Marthca Glørganrds
legat. Tunghørte eller døve trengende kvinner i Oslo. Til friplass
i Hjemmet for døve, Nordstrand.
LegarkoOtorct, Akersgt. 55, Oslo.
8) Gartner S. H. Cedcrholm og
hustru Dina Ceclcrholms legat.
a) Trengende tuberkuløse personer, bosatt innen Akers herred
til opphold på kuranstalt. underhold, pleie og iægehjc1p.
b) Trengende vanføre personer,
iberegnet blinde, stumme og
døve. bosatt innen Akers herred, til underhold p3. institutter og skoler, til deres utdannelse og til sette dem i stand
til å skape seg et selververv.
Henv.: LegatetS styre ved distriktslæge j. Kahrs, Heimdalsgaten l, Oslo.
9) Ellen og Hans Olsen Stene~
ruds legat. Verdige trengende
døve eller blinde i Hjera krets.
Eidsvoll. Henv.: Legatets styre,
EidsvolL
10) Johan og Rikke Røslands
legat. Vanføre, døve og blinde i
Tønsberg, Sem og Slagen. Hjelp
til selvhjelp. Porsj.: 100 :\ 300
kr. Henv.: Sognepresten i Sem.
Il) Oluf Løwolds legaL Ver-
a
dige trengende hjemmehørende i
Egersund - ikke fattigundemøttede. Fortrinsb. : De som ved
døvhet, blindhet eller annen le~
gemsfeil er hindret fra å. kunne
erverve seg det fornødne til livs~
opphold. Porsj.: 125-130 kr.
Henv.: Sorenskriveren i Dalene,
Egersund.
12) Henriette Amalie Stoltz'
legat for døve. Verdige trengcn~
de tunghørte, døve og døvstumme
i Bergens by eller bispedømme,
som på grunn av denne legems~
feil ikke er helt ervervsdyktige.
Eventuelt også verdige trengende
blinde, vanføre og andre i Bergen.
Fortrinsb.: F'anige gamle og for~
komne. Henv.: Bergens stiftsdireksjon.
13) Einar Gulbransons legat.
Til beste for arbeidet blant døve
i Troms og Finnmark fylker.
Henv.: Presten for døve, Tromsø.
14) Understøttelsesfondet for
det nordenfjelskc Norge. Hjelp
til sel,vhjc1p for døve i det oordenfjelske Norge. Henv.: Døveprest Skollerud, Trondheim.
Alt bladstoff skal være redak~
sjonen i hende innen 15de i hver
måned. Husk å melde flytning.
Den gamle og nye adresse mi oppgis. Det hender at vi får bladet
i retur bare fordi adressaten er
flynet. Glem ikke dette.
Red.
arbeid blant døve og blinde, bri·
gader F. Edstrøm, den 25. april.
Det skulde være unødvendig å
presentere brigaderen for de døve,
for hvem kjenner ikke henne?
Brigaderen er av dem som aldri
sparer seg selv. Arbeidet og at~
ter arbeidet cr hennes :ltti&.
Hvem har vel som hun reist land
og strand rundt for å finne fram
til en eller annen ensom sjel? Det
har vært mange stormfulle og sure
reiser i all slags vær hun har vært
ute i de 21 år hun har viet seg
til døvearbeiclet.
Det har hendt under reiser at
hun er blitt kjent med at der og der
bor en ensom døv avsides fra samkvem med andre døve. Avstanden var aldri for lang for brjga~
deren. Om hun s& m3.tte g3. i timer
i ulende og tunge bakker hadde
ingenting 3. si.'Dcr bor en døv, og
det var nok. Å n bringe. budskapet om Jesus Kristus til hver enkelt døv er hele hennes Ijv.
La brigaderens 60~års dag bli
det den bør bli: en hyldest fra
alle landets døve. En dag hun vil
kunne minnes i årene framover.
La oss vise. henne var inderlige og
dypfofte takk for de mange, mange år hun har gitt oss av sin liv,
dager og krefter.
Brigader Edstrøms adresse er
Jacob Aallsgt, 12, Oslo.
'I.
Nr. 3
TEGN OG TALE
39
Christiania Bank og Kreditkasse, Oslo
Osloforeningen hadde generalforsamling i sitt lokale i Sven
Brunsgt. 7 søndag 27. februar under meget god tilslutning, og un·
der ledelse a\' formannen, A.
Vaie1and.
Først minnes man dem som i
,rers løp var vandrel bort. Blant
dem var tO av de mest fortjente
innen foreningens historie, nemUg
pastor Conrad Svendsen, som i
t 883 kom inn i foreningen, og i
.Hene 1895-98 var dens formann,
og som sådan Ulrenet er StOrt og
uegennyttig arbeid for foreningens
og medlemmenes trivsel. Herr
Rich. Helgesen var gjennom mange tr en av de mest initiativrike
Og. virksomme medlemmer; han
har sirtet i slyret, \'ært formann,
kasserer, husfar og medlem av
tJ.llrike komiteer. Foreningen vil
.lUtid minnes hans innsats. Videre
er de mangdrige medlemmer fru
Inger Hansen, fru Anne Grønne\tad og frk. Ellen Nilsen avg!tt
ved døden.
Foreningens medlemstall er no
Oppe i 299 medlemmer. Virksom·
helen har tross tidene holdt seg
~odt oppe, med møter hver onsdag, fredag og søndag, Især har
tredagene vært besokt inntil trengel, De fester som har Vært holdt,
IlJr ogs!!. kunnet glede seg ved
g~ldt besøk. Især kan nevnes for·
cllingens 65-5rsfcst, hvor delta·
lo:diCll var så stor at det måtte
en'eres i tO omganger, skjønt det
Ikke var annet t by på enn erutning og brus. Foreningen ble
... ,d denne anledning varmt hylI'~t med hilsener fra flere hold.
Arbeidsutvalgets virksomhet har
Ilt seg utslag i at det er blitt
hilldl foredrag og et kursus i førto:hj~'lp ved frk. Jakhelln. Dette
fr.tktc seg over tre kvelder og
tikk meget god ti.lslutning, spe·
It blant de kvinnelige medlemr. Videre har ulvalget nedlagt
\ iddo(tig og meget prisverdig
Opprettet 1848
Landets eldste privatbank
Aksjekapital og fonds kr. 40.000.000.Hovedkontor: Torget 7
Filialer:
Carl Berners pl. 2
Nordregt. 18
Grønland 12 B
Oscars gl. 19
H. Heyerdahls gt. I
Sommerrogt. 17
Kirkevegen 64
Torshovgl. 6
Maridalsvegen 1St
Lysaker
Tc1egramadrcssc: Krcdilbssen Telefon: 13850, Sentralbord
arbeid i forsøkel pa ! finne fram
til el grunnlag hvorpå Døves Ungdomslag kunde bli opptatt som en
underavdeling. Det arbt:ides frem·
deles med! finne en løsning som
kan tilfredsstille begge parter.
A v underholdning har det vært
sjakk, bridge og film. Vlr dra·
m:uiske klubb har etter 10
dvale gjenopptatt virksomheten
og gin en del forestillinger som
har slatt godt an.
Lokalet er bortleid b3de formiddag og aften; man bar måttet
avvise flere liebhabere som det
ikke var mulig å skaffe en ledig
aflen, Årets brutto·inlUekt er også den største i vår historie.
Glirdens drift er i god gjenge,
alle leier blir punktlig betalt.
Ved eksplosjonen den 19. desember slapp girden meget heldig
fra det, idet det bare knustes ruter og liknende lil et beløp av
90-100 kr. Det meste vil bli
dekket av Krigsskadctrygden.
Vårt fcriehjems drift har tross
tidene gau på nonnal vis og viser
et pent overskudd. Det har vært
godt besøk især av IvrIge mataukere som passet sin parsel1~
dyrking.
Man omgås med planer om å
danne et andelslag for å skaffe
midler til eventuell nybygging sft
snart tidene måtte tillale det. Styrets formann er hr. Emil Carl·
strøm. Alt i alt m5 en si at alle
premisser er [il stede for følgende
konklusjon:
Foreningen har i det forløpne
!r vist framgang s1l. vel innad som
utad, en framgang som syns solid underbygget, så man forment·
Hg har god grunn til å se framtiden rolig i møte.
ars
Et av Europas største hoteller
finnes (eUer kanskje vi for sikkerhets skyld skal si fanees?) i London. Det er Regent Palace Hotel, som ligger i Picadilly og har
11 etasjer, 3000 dører, 2000 vinduer og 1028 soveværelser. Det
er selv en by midt i verdens Slørste by. Under krigen beskjeftiges
jo kvinner i høyere grad enn ellers også I England og kvil'lIlCn
har inntatt mennenes plass j Regene Palacc Hotel. Sel v piccoloene er kvinner, og de gjør et smar~
inntrykk i sine mørkeblå uniformer med sølvknapper og hvite
hansker og på hode[ en belgisk
militærlue over det i midten delte
og bølgtte håret. Nesten 100
kvinner er ansatt i hotellet. derav
230 oppvarrersker, 300 stuepiker
og 100 i kjøkkenet,
T akkl1em/ige mennesker er som
fruktbare marker - de gir det
mottatte ti/old ti/bake.
=40"----
--'T~E~G~N~O~G~T"_A~L~E'____ _ _- - - - - - - - - - ' N , . 3
'J..if.8dæ til
•
.
I
~ UJ1UI'.
I anledning av at Norske Døves Landsforbund i fjor feiret
25 års jubileum og det noværende
landsstyre 10 års jubileum, minnes en uvilkårlig dell tid forbundet ble startet i 1918 ved
skolebestyrer Johs. Berges initia~iv, med det ideal å samle de
norske døve til feUes samarbeid for sine forskjellige interesser. l året 1917 sendte hr. Berge
forespørsel til alle døveforeninger
i landet om å danne et forbund.
Der meldte seg etterhånden 6 foreninger, det var kun få som ikke
vilde være med. Da en tid var
gatt fant hr. Berge at forbundet
måtte ha en avis for å kunne stå
i forbindelse med medlemmene i
hele landet. l det før..ste landsmøte 1920 i Bergen fikk Berge
konsolidert seg med sine styrcfeIler og fikk bemyndigelse til å
danne et bladstyre for «Tegn og
Tale..... som ble døpt, ener livlig
debatt, etter Berges forslag. Det
gikk bra i begynnelsen, men etterhlnden førte det med seg flere og
flere
abonnenters
skyldighet.
Grunnen dertil må sies at avisbladets innhold var mest av
landsaklig arr, som virket tungt
og kjedelig i forhold til de døves
gjennomsnittsintelligens. Av lettleselig og fornøyelig litteratur var
det ikke meget, kun festbereminger fra døveforeninger og noen
reiseskildringer fra enkelte døve.
I 1930 tok hr. Berge på landsmøtet opp spørsmålet om dannelse
av kretser blant døv"Cfolket. Forinnen hadde der v;ert diskusjon
om samme i organer « Tegn og
Tale.. hvor hr. Berge la fram
vektige grunner for kretsens nødvendighet til mcr samarbeid til å
kunne bevde de døves standpunkt
overfor deres forskjellige krav. På
landsmøtets offisielle frammøte
hadde hr. Berge ferdig forslag til
krctslover med inndeling av 5
kretser i Norge. Det ble vedtatt
etter en del protest fra en side, og
der var ogs1i cn del debatt om
tegnspråket og døveskole i Bergen. På landsmøtet sammesteds
frasa hr. Berge seg redaktørstillingen aveTegn og Tale» på grunn
av at han skulde overta bestyrelsen av Holmestrands døveskole.
Etter hans forslag ble undertegnede valgt sammen med hr. Herman
Jansen som redaksjonskomirt under Berges ansvar og kontroll.
Etter forslag fra enkelte abonnenter om å U. avisen ombytter til et
månedsblad i mindre utgave ble
der dannet en komite av de herrer
C. R. Helgesen og Egro. Nørregård, for sammen med redaksjonskomiteen 3. foranstalte forandringen. Bladets titel «Tegn og Ta!e.
ble etter en del endringer av hr.
Bjørnsens urkast vedratt. - Som
kasserer for ..Tegn og Tale.. fikk
hr. Herman Jansen Liten anledning til å skaffe bladstoff, idet
han selv drev bokbinderforretning. Høsten 1933 etter landsmøtet i Larvik ble der på et kafemøte omtalt at der ønskedes en
yngre redaktør, og ved skrivelse
fra formannen for N. D. L. ble
hr. Th. Strømme utpekt som ny
var
redaktør.
Undertegnede
straks villig til å gå av. men måtte vente ril nyåret. s3. en del bladstOff med fortsettelse kunde bli
fullendt.
Kasserer H. Jansen var imidlertid gått Ut av redaksjonskonliteen og overdrog kassabok med
fortegnelse over alle abonnenter,
hvorav en del skyldte for flere
?tr i bladkontingent ril undertegnede. som i de tre siste måneder
fikk innkassert det skyldige på
noen f3. unntagelser nzr - heSten
tre hundre kroner.
Der ble ingen støtte fra lands-
Det cr ikke tvil om at sløyfingen av kretsene på siste landsmøte
i Larvik var er mindre heldig
trekk. Men grunnen var vel den
elendige, ja forferdelig dårlige interesse døveforeningene viste med
hensyn til kretsene. Det er sørgelig at de enkelte døveforeninger
viser så liten forståelse av kretsenes nødvendighet som bindeledd
mellom foreningene og forbundet.
For sikkert er det at kretsene har
sin store misjon, sin oppgave, nar
de bare blir omfatter med interesse
og blir ledet pl den rette måren.
Men først og fremst er det foreningene kretsen står eUer faller
på. En krets som blir motarbeidet av sine egne foreninger. har
ingen sjanse til å kunne utføre noe
pOsitivt, den er rett og slett dødsdømt. Slik var det i den seinere
tid før kretsene ble oppløst. i
hvert fall i Øst-Norges kretS.
Den hadde ingen sjaoser til å kunne utrette noe. fordi den ble motarbeidet fra høyeste hold i landet.~ største døveforening; ja, en
til av kretsens døveforeninger
viste sl liten interesse at styret
ikke engang gad svare på innbydelsen til et kretsmøte. Som bevis for at mine påstander er riktige, skal jeg opplyse at Drammen
og Omegns Døveforening i 1937
innbød til kretsstevne med etterfølgende diskusjonsmøte. Av krct-
styrets side og der kunde yttS
kr. 125.00 til representasjon for
Finulands døves kongress 1929 i
Helsingfors
dette etter Berges
A. H.
forslag.
•
Obs.: Om
Landsforbundets
virksomhet fra 1918 henvises til
beretningen om forbundets 25 lrs
virksomhet i «T. og T ... nr. 4
1943.
H. Moe.
TEGN OG TALE
Nr. 3
~cns ca. 400 medlemmer meldte
der seg ca. 5 personcr som delta~
gerc til stevnct! Det sier seg selv
at hele stevne l ble avlyst. For~
eningen tapte en god slump penger og stevnckomiteen en masse
kostbar tid. Slik var det den gangen. La oss huske på det og ikke
gjøre den bommerten en gang ti0\,.
Grunnen til at interessen for kret~n var sIl. d3rlig kan en kanskje
~øke pli flere steder. For eksempel:
ved for lite opplysningsarbeid og
for få Stevner. Den største grunn
var no allikevel den store. egois~
men som fikk enkelte døveforeninger til 1i sabotere kretsen. De var
~1 store at de var seg selv nok.
De hadde det bra og ønsket ikke
noe mer. Kretsen var en overurganisasjon, mente de?!! Og så
~nevrct de seg inn i sin egen for~
ening for der 3. brenne inne. Re~
ulmtet ble at de kulturelt og ån~
Jclig sett ble stående pIl. samme
nivå, istedenfor gjennom kretsen
" komme sammen og skifte meninger i en sunn diskusjon, og p!
den mliten øke kulturen blant de
dove og høyne sitt eget åndelige
ni,,!. Grunnen til at kretsen ikke
ble det den skulde være mener jeg
lig~cr deri at kretsstyret var sam~
IlIcnsalt av representanter fra en
liK ,samme forening. Et kretsstyre
h.lr være sammensatt av represel'~­
'''nler fra flere foreninger, da tror
Il'tI samarbeidet vil bli betraktelig
hC4lrc! Jeg har flere ganger før
p.\pekt kretsenes store betydning i
"1'KJ.ni$asjonen. Den betyr sam~
rhcid foreningene imellom, og
I~n~ oppgave er ! fonnidle store
"I' viktige saker fra. forening til
lurhUlld. Det vil gi forslagene
r tyngde og foreningene større
l l\jon
så vel utad som innad,
tlr ).lmhold er makt!
fi-Joo
Pastor Kåre H,Skolierud Il ~Rllll ORD
H
som er født 3. mars 1901, kunde
1. desember f. å. feire sin 10 års
jubileum som døveprest i Nidaros
og Hålogaland. l denne allled~
ning holdt Saltens kr. Døvcforening en fin og vakker fest for
ham lørdag 8. og søndag 9. janua~
i Hjørnelokalet i Frelsesarmeen I
Bodø.
Hr. Skol!erud, som cr en av de
dyktigste og ivrigste døveprester
her i Norge, reiscr uhyre meget
over hele det nordenfjclske land,
fra sin bolig i Trondheim oppover
til Kirkenes i Finnmark, hvor han
på mange forskjellige steder treffer
alle døve og lærer dem ~ kjenne
og vinner seg mange venner blant
dem. Vi har aldri hørt ham klage
over sine lange, oppslitende og besværlige reiser. To ganger årlig
skriver han til de døve på for~
skjellige steder og ber dem komme
sammen. Han ml da komme
til dem i rett tid til stevnene og
gudstjeneste skal begynne. Alle
disse stevner og gudstjenester som
han har holdt, er blitt sa hygge~
lige og vellykte. Ja.
Herr Skalleruds kjærlighet og
venn.skap står alltid så levende for
oss alle; vi har i ham en sann
venn. Derfor skylde.r vi ham en
dypfølt takk for hans virke og
hjelpsomhet.
Saltens kr. Døveforenings for~
mann, Peter Rasmussen, Bodø,
brakte døvepresten v!re hjerteligste gratulasjoner i anledning av
jubileumsdagen. Herr Rasmussen
overrakte ham en stor pengegave
med takk for hallS virke blant de
KrewpørsmJlet.
Dette emne er no aktuelt blant
døveforeningene rundt i landet ct~
tcr et sirkulære fra Norske Døves
Landsforbund til behandling om
opprettelse av kretser igjen etter
forslag gIende ut på en Større ut~
strekning av kretsene med flere
døveforeninger i sin midte.
Det kan være pl sin plass 1
redegjøre nærmere til hvilken nyt~
te og gavn kretsspørsmålet kan
bringe oss til. De vanføres kret~
ser har arbeidet godt, således ved
propaganda og utstillinger av van~
føres arbeider Utt publikums øye
rettet på seg. Vi ser av aviserne
at der strømmer penger inn til
dem, og deres kretser har også
kunnet opprette pleiehjem for sine
vanføre, så de kan få lægetilsyn
for sine vansker, og dertil fl ar~
beide i sine fag og således fl utsikt til fortjeneste.
Studerer vi nærmere pl oppstillingen av legatene som 11Tegn og
Tale,. har kunngjort i 6, 1943, ser
vi at i de fleste legater står lIvan.
døve fra oss aUe Saltens døve.
Herr Skol1erud takket beveget for
all oppmerksomhet, og uttalte håpet om at han lenge mltte fl ar·
heide blant oss
Vi ønsker at han enda i 10 år
roll eie slik god helbred og kraft
som han no besitter, og at han i
de neste 10 lr ml kunne fort~
sette sitt arbeid til velsignelse for
de døve, sa han gjør Frelserens
vilje.
Peter V. KOlmo.
Fåberg Trevarefabrikk
,;;: " ; ':--"':';): :::::x--=
~_
Dører - Vinduer - Trapper etc.
Telefon 61
i2
føre,. p3. første plass og pA siste
plass "døve,. wcr de blinde. Det
sier seg selv at de vanføre Hl.r forrangen fremfor nocn av oss i de
fleste tilfdlc. De vanføre trenger meSt hjelp, da deres livsferd
cr avhengig av kostbare bandaSJer.
N3., det har vært meningen 3.
fl et legatråd til å vareta vllre
interesser i denne saken. Og forhåpentlig Ur vi det en gang. Ocr
er no innsendt skrivelse derom til
Kirkedepartement fra Norske Døves Landsforbund.
Det har Vært stille blant døve
med å gjøre propaganda for våre
interesser overfor det store samfunn. Vi lever iblant som ct lite
folk. På grunn av vlr døvhet
kan vi ikke ha nytte og gavn av
talende teatre, kino mot før stumfilm, og heller ikke radio i våre
heim eller av musikk i det hele
tatt.
Hva har vi da? Ikke annet
cnn fester, tilstelninger etter fatdg evne og deltakernes evne til
moro og prat. Og der fattes på
kulturelle forIOIl som forelesninger og diskusjonsforedrag kan gi
at vi løftes opp til et høyere niva..
Vi har nok mange saker å samle oss om, og derfor er det nød·
vendig !\ ra kretser igjen, skal vi
få v1re resolusjoner i vekt og
kraft. Hvis vi vil være dumme
i det å fornekte kretsens gyldighet, så synker vi i sump og tant
til skam for det norske døvefolk.
A. Fl.
FRITT ORD.
Det er ganske visst papirras)o·
nering og vanskeligheter med å
skaffe seg skrivepapir, så vi forstår så godt de ærede innsendere,
når de tross 1001 påminnelser allikevel skriver pl begge sider av
arket. Derfor mener vi at det er
på sin plass Il. gjore oppmerksom
på at det ikke er så nøye med
papiret, bare det kan skrives pIL
TEGN OG TALE
Sd.r det noe pl den andre siden
som ikke skal brukes, settes en eller flere streker over. Det var dog
verre i middelalderen, da klostrenes fromme avskrivere raderte ut
verdifulle antikke pergamenter for
!i skaffe seg noe å skrive på.
Red.
FRITT ORD.
Svar til herr Axel Fleischer.
Jeg har med interesse len herr
A. Fleischers innlegg i _Tegn og
Tale .. nr. 2 - 1944, og vil ikke
unnlate 3. svare på det, da det
altfor tydelig framgår at det er
myntet på meg og samtlige dove
styremedlemmer i døveforeningen
i Oslo.
l sin innledning onnaler herr
Fleischer sammensetningen av styret i sin alminnelighet og det ansvar ethvert styremedlem har, og
som en må være seg bevisst, dersom en skal vareta sin forenings
interesser fullt ut. Dette er jeg
hjertens enig i. Men når herr Fleischer derpå plutselig sIar ned pl
styret og framkommer med kritikk
uten andre beviser enn dunkle
talemåter, så blir hele hans innlegg ikke annet cnn et kamuflert
angrep på det sitrende styre i foreningen. Først vil jeg gjøre herr
Fleischer bekjent med at de sittende medlemmer i ct styre ikke
er ansvarlig for at det på cn generalforsamling blir valgt perso·
ncr inn som ikke kan sies å være
helt klar over sitt ansvar, men de
blir jo etter hvert innarbeidet i
styret, og med mer overblikk over
foreningens gang kommer jo forsd.elsen av ens ansvar. Og med
hensyn til at de tO hørende styremedlemmer skutde sette et mindreverdighetsstempc1 på var forening,
så kan jeg opplyse at medlemmene
av Osloforeningen i hvert fall
ikke har noen følelse av det, for
de to hørende har sannelig rekord
med hensyn til stemmeflertall ved
valgene.
Nr. 3
Lykkem tlrer er ofte de bitreste.
Først da har vi forstdtt Ctl Mnnhet, ndr vi inllTetter hele vJTl folgentle liv etter den.
Den som for ofte .begynner el
nytt liv", vil aldri begynne noe.
Kjl(lrlighelen klln gjeme grå l c
medlidentle, men den må ikke
skjenke noen et ~medlidende
smil:.
Medlidenhet I!r ofte langsym,
dm ser elendigheten på gaten, men
er blind for den som fins i em
eget hus.
Hvis dit er miskjellt der hvor
du elsker høyeSl. sfl må du ikke
tale, men handle.
Man kan avvise en bonn, men
man bor aldri avvise (!fl takk. Del
bedrover og s3rer!
Den tl/nge steimn synker dypere ned i myra em~ der, lelte.
Med hensyn til herr Fleischers
omtale av at et holdningsløst styre
kan være en fare for foreningens
trygge tilværelse, s!t skulde vel
nettopp disse tO hørende styre·
medlemmers personlighet være garanti for at styret er voksent nok
til å ta konsekvensene av sine avgjørelser.
Så vil jeg til slutt be herr Fleischer offentliggjore de kjensgjerninger som han bygger sitt innlegg på.
Oslo, 1/3 - 44.
Arne \f/aieland, ..
f. t. fomlann i De Døves forening,
Oslo.
TEGN OG TALE
Nr. 3
1rANKER OM NII~~ONII
JAPAN FEIRER
Tokio, Il. februar.
liovold5t:u.len er i dag rikt f1agg~mykket i anletlning ~v at dCl er
2604 1r .iden riket ble grunnlagt.
Keiscren forrettct sc1v andakt og
had bonner foran de ue hellige
.krin i keiserpa!J..uel i Tokio. Samtidig ble en kammerherre sendt dit
hvor keiscren Jimmu for 2604 lr
~id('n proklamerte rikets grunnleg~else. I løpet av dagen har St;lLSmenn og personligheter fort sine
navn pl en lykkonskningsliSte som
er lagt ut i keiserpalasset. Festlighetene sluttet med sehinloistisk
mUlikk i templet i palasset.
Hc1e den japallskc pre~e peker
p.1 siu fedrelands endl3ende historie
pl al det siden der ble
grunn a1:l har han cn U;lvbrutl
rekke herskere. fram for ;lIt siles
det f.:tS! ;u de vepnede oppgjør med
andre nasjoner aldri har vært provOSert fnm fra japansk sidc. De
MlIrSte nasjonale knser nr monl;ol;nnsjonene i 1272 og 1281. Ved
folken selvoppofrelse og eni"hel
forte de dl fiendens nederlag. Den
enige froIlt hos den hc1e nasjon,
\Om hinil med hell hadde trouet
alle storre farer, eksisterer den dag
i li;!g og er utfylt Ol; beriket ved
de stor-oSlasi:ltiske folks samarbeid
for l knuse mouumleren. Noti&en
hrr den bem anledning for japancrne til! gi et nyt! ~vis pl SIne
H.:tdisjonel\e egenskaper, tapperhet
og enighel.
Ol
Tja - hva shl en si til slikt som
lrue, som vi leste i dagspressen 12.
f,1>ru~r i k
2604 lr har Japan
Nip(lOn) be~t;l!, og dt'n ene $\Iveren
!.ar avløst tien fortt;!entie, naturligvis
,1..10.(' nlltid fra hr eil sonn, men oftese.
R, ner vi 25 lr pl hver suveren som
rusende gjennomsnitt, sl blir det
111 lag 104 herskere pl rad.
I v~rt eget Norge har vi fra Harald
l Urfallres tid og til dato hau 61 p3
I 12 lr, hvorav dog enkelte ganger lO,
(,lIuog Ire pl samme tid! Dette
l IIfl vi!lcr dog at vi selvsagt har Jmurt
f lykt pl nlr vi regner med en sl
Ir gjennomsnitt.lregjeringsdd som 25
vi kan nok trygl redusere den
I IS, og finner d li. at Japan ml ha
.Ilt noe slikt som 176 herskere
r r:a d.
~lr vi _trekker p:as~ren_ tilbake i
'fn fra i dag av, fra 1944 liV. Ur vi
lret 660 for KriSti fodsel (ener
, r~ning).
\lul pl en tid da ylr egen historieninll: i det hele tau ikke var bemen da f. eklo ROlTla hadde ~in
2604~ARS
JUBILEUM I
tredje henkcr (Tullus Hostilius). Ocrmed har vi i tiel minste fasls13:n al
..Den evige Stad. iallfall ..sllr.. Japan
i s! henseende (men absolutt ikke
Egypt eller Kina).
Da Japan kunde feire (og muligens
ogs! virkelig feiret) siu l OOO·lI r 5jubileum i ,teet HO etter Kristus, re.;jerte Julilln Aposuta (hovetipersonen
1-lenrik Ibsens _Keiser og Galila::er.)
Roma.
Da Japan feiret sitt 1500 3rsjubileum i 840 etter Kristus be~
gyntC vi her i Norge d nærme oss
Harald Haarfagres epoke (slaget
i Hafrsfjord som jo igrunnen danner begynnelsen p! Norgeshistorien - foregikk som bekjent i
~ret 872) og i Roma - for fremdeles & holde oss til Romerriket var forholdene betydelig endret:
Makten var flyttet tiJ Byzants, og
riket regjeTtes av den relativt ubetydelige Miehal nI.
Da Japan feiret sitt 2000 drsjubileum - i 1340 - bcgyntc Romerrikets historie li ebbe Ut - riket rcgjertcs a\' Johan Palaeologus 1, og her i Norge hadde vi
Magnus Erikssøn av Folkungaætten på tronen.
2500 drs-jubileet kunde japan
celebrcre i 1840, pli en tid da yi
her i Norge hadde Karl Johan på
tronen - 4 år før hans død - i
Henrik Wergelands epoke.
Men hva er s1l hendl i selve
dette fjerne keiserriket i disse
mange tirene? Hva vet vi om Japans eldste historie?
Ikke særlig meget, men dog noe:
Det opprinnelige navnet - eller iallefall det eldste vi kjenner
pl landet - var Dsjipon, som betyr sol-oppgang, og dette navnet
må nok ha vært det samme som
det noværende Nippon, for selve
sol-symbolct har japan hatt i
f1ag$et sitt i uminnelise tider, oS
43
Yl kjenner jo alle uttrykket ..Den
oppgående sats land ...
Japan har jo sin «fasade» mot
Stillehavet - ut mot den oppgående solen, så sel ve teorien og forsåvidt ogs! logikken er i orden.
Japanerne kom i sin tid fra
Asia til Kil/shjll, den sørligste av
de japanske øyene, og har derfra
bredt seg nordover) over Shikoku
og (hovedøya) Hondo til Hokkaido (lessa), den nordligste øya
(når vi ser bort fra Karatuto
(Sakhalin) som jo deles med Russland).
Grunnleggeren av riket - den
første herskeren altsl - han som
i 660 f. Kr. «anla. riket, var
jimmu Tellno, som dermed var
den første Mikado.
Først om lag 700 etter KrisNs
- altså da riket allerede var nesten 1400 Ilr gammelt - fikk vi
den statsformen vi no kjenner, det
vil si i store trekk. Tnntil da var
det geistligheten som i grunnen
hadde makten i Japan. Seinere
fikk naturligvis selve keiserhuset
- som rimelig kunde være den dominerende makt, og det har
det den dag i dag.
Fra om lag 900 c. Kr. til 1603
har vi den periode i Japans historie som kalles .. Lcostiden_, da
keiserm:lktcn var noe svekket og
ikke på høyde med hva den hadde
vært mellom 700 og 900 (og etter
1600). I «Lenstiden. ble Kyoto
Mikadoens residensstat. hvilket
den faktisk var helt fra 794 til
1868 (da Mikadoen flyttet til
Tokyo).
De første europeere som kom
til japan var portugiserne, som
taDdct i 1542 på den sørligstc øya
og innledct vennskapelige handelsforbindelser med japan. J 1549
kom Franz Xaver - en av jesuiten Loyolas venner - til Japan for ~ preke kristendommen,
hvilket ikke ble noen ubetinget
suksess. Japanerne tilber den dag
dag sine gamle guder.
I 1582 kom en av den japanske
!
Nr. 3
TEGN OG TALE
histories mest eventyrlige skikkt:lsc til makten, det var
Hidejolhi, som begynte erobringen :lV Korea (som japa-
nerne kaller Choscl1).
Fra 1603 til 1868 - i en ..bagatell,. av om lag 250
Bf - hadde Japan den såkalte .Avsperringens tid,., da
Mikadoen avspcrrcdcs i Kyota som en guddommelig person (konferer Dalai Lama i Thcr i v~re dager).
Etter at det s!kalte .. Shoguoat,. var blitt bekjempet
med hell fikk Mikadoen tilbake sin gamle myndighet og
ble friere cnn før-avsperringens tid var over, og «opplysningstiden... (meijo) begynte med året 1868. Dette
året betydde en kolossal omveltning for Japans indre
forhold. Før hadde det vært nesten middelaldersk, en
slags feudal-stat, no ble det med ett slag nesten moderne
(etter datidens begreper naturligvis) og ble dermed et
konstitusjonelt kongedømme!
[ 1871 fikk de keiser igjen. Mikadoen da het Mutsuhita og hovedstaden flyttcdcs i 1868 til jeddo (Tokyo).
Det neste av betydnng var den seierrike krigen mot
Russland i 1903-05, med en hel serie av begivenheter
som i høyeste grad :l.ppellene til japanernes uomtvistelige Slorsla$ne fedrelandskjærlighet.
(Vi litt eldre nv oss vil minnes hvorledes Russland
sendte sin den gan.? mektige østcrsjofiKtc av sted til det
fjerne østen for a "knuse.. Japan. Admiral Rosjdestvenskij drog av sted fra Libm, (i det seinere Latvia) 15.
oktober 1904.
Doggerbank i Nordsjøen hadde han
en fæl misere. De fredelige fisketrawlere som ligger der
nesten hele :het rundt, tok han for japanske torpedojagere (!) og skjot flere av disse skipene i senk, hvilket
vakte voldsomt raseri i England. Da Suez-kanalen ikke
var ham åpen, gikk han sondenom Afrika (!) og nådde
omsider 27. mai 1905 fram til Thushimaslredet ved Japan, der den japanske flåten overrumplet ham komplett,
og hele den russiske flåten gikk tapt - en av sjøkrigens
størSte tragedier får en vel si, hvor en så cnn har sin sympati i en slik sak. Samtidig led Russland også nederlag
til lands - i Mansjurict - og Japan erobret den maktstillingen der, som det seinere har bygget Ut ytterligere
ved årelange felttog mot China - en krig som jo pågå.r
den dag i dag. At Japan også har kastet hansken til
både England og Amerika cr vel det beste bevis på dets
selvtillit.
Vi er dermed i bøy grad nadd opp til dato, og konstaterer altså at Japan for noen uker siden feiret sin
2604-årsdag som ..-et ubrytelig rike ...
AlS ASKIM GUMMIVAREFABRIK
•
pa
•
For så til slult 1\ faneIle litt om det moderne Japan,
skal vi nevne at papirhusenes tid er forbi, det vil si i
det store og hele eksisterer naturligvis lette trebygninger
(og papirhus) overalt i provinsen, men i de store bye.ne
har en tatt sjansen på jernet og betongen, tross forferdelige jordskjelvkatastrofer, seinest for om lag iS ar
siden.
Den sørligste øya Kiushiu cr nylig forbundet med
Honda ved en undervannstunnel, som det går jernbanetog igjennom. Fra Moji nordligst på sør·øya Kiusjiu til
......
"NOO'lke holflel."'"..... ",ed _de"",,"
,
iS
TEGN OG TALE
Shimonoseki sørligst pl hoved(lya Hondo, var det tidligere fergeforbindelse som tok 15 minuttc=r, men no altSå tunnel under
medet (5 minutter). Fra ShimolIoseki til Kobe, som er neste storuy p3 Honda, er det en bagatell av
S29 kilometer, som gå.r unna pl
14 timer.
Fra Kobe videre til
rokyo er så ytterligere 601 kilometer (altså hele 1130 fra Shimonoscki) som tar ytterligere t 7 timl:f. Med andre ord turen fra
Shimonoscki som er anløpsstedet
lor ft:rgeskipene fra Korea (og
dermed for forbindelsen (nonnalt)
I ra Europa over Sibira) til Tokyo
tr Il}O kilometer og tar sine 31
timer!
Vi må imidlertid ikke dermed
tro at det er "slutt med japan...
Nei - Tokyo ligger faktisk mett semralt til i det lalJgstrakte.
"ohti smale riket - om lag som
om vi kunde tenke oss at Brenn")'~und var Norges hovedstad i
1..r.lfl av detS beliggenhet midtveis
mdlol1l rikets sørligste og nordllt;\te punkt.
Nei - vegen norden for Tokyo
~r r.;\men lang nok. Fra Tokyo
til nordspissen av Handa - ved
Aumori - er 7S0 kilometer, og
luren tar om lag 20 timer - altså
Ifra Shimonoseki - forbindel• punktet mOt Asias fastland (og
l uropa om Sibir). Fra Aomori
r svære jernbaneferger over til
I/.,kkodate, den sørligste byen på
.1('11 (nest) nordligste øya som her lIokkaido. Turen fra Aomori
l' Hondo) til Hakkodate (på
I hlkbido (eller Jesso» tar over
, Uj;<lru-stredet 4 1/! tiUle - altså
lenger enn Tralleborg-SassIII (4 timer). Men s3 har vi ennO
d fl (nest) nordligste øya Hok~
hlo tilbake. Fra Hakkodate
rhl:\te om Sappora (Japans be·
Ille vintersportssted, som bl. a.
kjente skiløpere Ole Ko/teJ tl~ jon SIlersrud - ledet av
t I lIelset - besøkte i februar
~ ';l liI den nordligste byen pl
Hokkaido som heter Wakkanai
Minato. er ytterligere 684 kilometer, og den turen tar 18 timer.
Men heller ikke der "'slutter:japan, for nordenfor Hokkaido
har vi jo Sakha/in. som Japan s1
l si har pl deling med Russland.
(øya er delt vcd en snorrett strek
i retningen øst-vest langs den
50de nordlige breddegrad.)
Sakhalin (som forresten japa·
nerne kaller for Kara/uta) tilhører altså for den sørligste delens
vedkommende (fra 50 grader nord
og sørover) Japan. (Resten er
russisk.)
Forbindelsen fra den nordligste
hele japanske øya - Hokkaido til
Karafuto - foregår ved dampfer~
ger fra Hokkaidos nordligste by
Wakkanai-MinalO på Hokkaido
over La Perouse-stredet til den
sørligste byen (av betydning) på
Karafuto, nemlig Odomari-Minato, hvorfra sl den siste jernbane·
stumpen i det veldige japanske
keiserriket fører videre nordover
til Minamilhimo. Den turen er
om lag 190 kilometer lang og tar
7 timer til.
Dermed er vi endelig nadd til
den japansk-russiske grense.n (dvs.
den 50de nordlige breddegrad).
Det vil si nesten dit.
l Minamisbinro sluncr (foreløbig) det japanske jernbanenettet,
som altsl strengt tatt begynner
helt sørligst p! den sørligste øya
Kiushiu (ved byen Kagoshima).
Resyme (fra sør mOt nord).
Kiushiu:
Fra Kagoshirna til Moji: 400 kilometer på 14 timer.•
(Tunnel under stredet til Shimo·
noseki - 5 minutter.)
Ho n do:
Fra Schimonoseki til Kobe: 529
kilometer p! 14 timer.
Fra Kobe til Tokyo: 601 kilometer pl 17 rimer.
Fra Tokyo til Aamori: 750 kilo·
meter på 20 timer.
(Ferge over Tsugaru·streder 'Ill!
time.)
Hokkaido:
Fra Hakkodate til Wakkanai-Minato: 684 kilometer p5 I ti tImer.
(Ferge over La Perou~e·stredet
7 timer.)
Karafuto:
Fra Odomari-Minato til Mi.na~
mishinro 190 kilonH."ter p! 7 timer.
Summa summarum:
Fra Kagosbima sorligst til Minamishimo, nordligst (i kilometertallet cr unntatt fergestrekningene, men de cr medtatt i tiden).
3154 kilometer som rar 97 1/2
time (d. e. vel 4 døgn). Så veldig
er dette langsrrakte landet japan.
3154 kilometer der tr noe:
I Europa kunde vi ta denne
sammenlikningen:
Fra Oslo til Berlin (Tralleborg-Sassnitz.)
1603 km
Fra Berlin til Munche.n 653 km
Fra Munchen til Verona 446 km
Fra Verona [il Roma
527 km
Fra Roma til Napoli
214 km
Fra Napoli til Reggio
di Calabria
474 km
Tilsammen 3377 km
Vi (som skriver djsse linjene)
har kj0rt turen Oslo-Napoli i ett
kjør. Det tok 57 timer. Det er
altså noe kortere enn 4l:hcle japan" på langs. Når turen i japan tar lengere tid skyldes det
selvsagt de ganske lange Jerge.
strekningene over Tsugura-stredet
4 112 time og over La Pcrouse-stre~
det 7J /! time, tils. 12 timer. Fer·
ger kan no engang ikke sette opp
samme fanen som et hurtigtog.
Vi har dermed gitt v!re lesere
en orientering om Japan fra den
eldste epoke 2604 år tilbake i riden til noe 51\ hypermoderne som
il-tog og jernbaneferger.
Mein Liebchen . . . osv.
P. F.
46
Oslo
Døveforenings
historie
Til Oslo Doveforenings historie
i "Tegn og Tale» nr. l d. IL vil
jeg gjerne tilføye hva jeg erindrer
fra foreningens start 1878. Med
de herrer Lars Havstad og H.
Aschehoug samt C.1rl W crner, var
jeg med som 18 års guu ril audiens hos bestyrer Balchen på
Schaftel"kkcn. Vi hadde tidligere
hau flere konferanser om 1\ danne
en forening i Halfdan Bjømst:lcls
lille loftshybel, i skomaker Næss'
g3.rd i Tollbodgt., da behovet for
større rom var påkrevd, fordi flere
og flere dove kom til. Herr Balchen mottok oss hjertelig og trakterte med vin og kaker samt appelsiner. Han Forhørte seg om vårt
befinnende, og uttalte sin stOre gle·
de ved 3. gjense sine gamle elever.
Herr Lars Havstad framførte vårt
andragende om han vilde sd!. oss
bi med arrangementer til å sikre
v3.r hybelforening en større eksistens. Jo, Balchen var straks villig, han skuldc konferere nærmere
med sin broro, prest Balchen i Vestre Akers kirke, samt oberst Lars
Broch, direktØr for Geografisk
Oppm!ling, hvor der var ansatt
fire døve, nemlig Halfdan Bjørnstad, Carl Bjune, Ragnar Ziener
og litt seinere Martin Skollerud.
Fru Hedvig Rosing ble anmodet
av Havstad om å være med, - jeg
husker godt dennc timen, da jeg
nettopp lærte tysk hos henne som
en fortSettelse fra skolen. (I parentes sagt, det en ikke fll.r bruk
for i livetS gjerning går fort i
glemmeboken.) Fru Rosing var
straks villig, og betonet at hun
vilde hjelpe så godt hun kunde, og
hun skulde tale med sin husvert,
grosserer Schmitt, som eide huset
i Uranienborgvegen, hvor hun
bodde.
N,. 3
TEGN OG TALE
Der kom snart fart i innsamlingen av gaver, penger og verdifulle gjenstander, sll. der kunde åpnes basar i Studenterforeningens
gamle i lokaler i Universitetsgaten. Jcg husker godt at basarkomiteen var ytterst forlegen for en
gave, en karjol fra vognfabrikant
Hcffermehl & Co. Hvorledes
skulde de n, den iJlO i lokalet?
Den måtte utloddes pli. gaten ved
særskilt uliodningsmann. Nå, basaren varte litt lenger enn 8 dager og innbrakte i daler vel ca.
30000 kr. Her er å bemerke at
15 000 kr. blir i daJcr kun 3 750.
Her må også nevnes hvorledes
ordet døvstum fikk sitt dødsstøt.
Hr. Carl Werner beklaget overfor
meg at han hadde flere uoverensrtemmelser med døveforeningens
styre angående de fattige døve,
som hans hjerte omfattet med stor
omsorg. Jeg sa da at vi måtte
ha et blad som kunde rekonstruere
diverse planer til beste for døve i
skrifdig omtale. S~ledes gikk det
til at Carl Werner ble utgiver og
jeg forretningsfører, og fikk Chr.
Bjørnstad som var typograf hos
boktrykker Gundersen i Nedre
Voldgate 3. fungere som redaktør
mot at han trykte bladet billig
med sin sjefs tillatelse. SA var det
navnet til bladet. Vi tilkalte et
par partivenner til ! stemme på
forslag på navn, nemlig Carl
Bjunc og Ludvik Blunck. Ener
Chr. Bjørnstads forslag ble det
vedtatt l kaUe det «Journal for
Døve_. Straks bladet ble trykt
med lederartikkel, forfattet av
meg, om 1\ avlegge den gamle kled·
ning døvstum med ny kledning
døv, ble bladet utsendt til alle
døve i Kristiania. Den første
abonnent var konsul Th. Sewdl,
og Lars Havstad kom til for 3.
tegne seg som abonnent; han gratulerte oss med at vi fikk bladet
i stand med døv titel, sll. han var
meget fornøyd.
Så kom et par år seinere, som
herr Dahl skriver, navneforandringen med døveforeningen, og seinere fulgte døveskolen etter. Men
som sagt, enda hersker den gamle
uvane .døvstum" i byens a\'iser
til ergrelse for oss døve. Formodentlig festet en seg ved at nabolandene, de tre riker, ikke vilde
forandre det gamle navnet. Enno
på siste kongress for døve i 1934
i København uttalte herr Becker,
«at vi kommer pA skolen som
stumme og hnr ikke lære 3. tale,
vi er fremdeles stumme_o Hnn
var den danske doveverdens leder
og sjel.
Hvorfor .Journal for Døve_
fikk den korte levetid av ll/~ år
var fordi min far forbød meg 5.
befattes med annet enn maIerprofesjonen som jeg nylig hadde startet. Han overrasket meg en sildig
nattetime med å redigere bladet.
.Hva gjør du der? Du skal jo
opp klokken 5, du må slutte med
Carlsen & Harangerr
Entrepren .rfonetn ing
TØNSBERG
i7
TEGN OG TALE
Nr. 3
det, ellers vil jeg ikke hjelpe deg
med midler til malerarbeidet.» Jeg overtalte Werner, da han fikk
vite det, l overgi bladet til preqen Conrad Svendsen, som gav
50 kr. for det etter sonnens opp~ivd~e.
S!l. er dCll saken ute, og ncste
~'l.Ilg vil jcg skrive om Carl Werncr på skoyteisen, og likeledes i
'cil~porten, hvor jeg hadde mange
~lade og spennende minner med
ham. Det kan være interessant
for de unge idrettsmcnn som kun
bar hørt ham i omtale.
A. Fl.
'lin'JV'iP.'df<et
P;ma~jerene p3 linjc 1 ; Købcnham ble en dag vitne til en .. samtolle" som foregikk mellom en
konduktør og en passasjer - en
herre. «Samtalen .. gikk på ulaste·
lig fingerspr5k og spørsm1\1 og
'var kryssct hverandre, til de andrc passasjereres udelte forbauscl~c, men til den døve herres store
henrykkelse. Han var lykkelig
over å ha truffet på en så ... veltalende» konduktør!
ANNONSE.
Nord·uonder, 23 år, ønsker 3.
korrespondere med en grei og real
~jentc, alder 20-2S k
Min intcre\sc er spOrt, kino, dans, turer
(11:\ bøker. Foto og svar onskes og
Ilwes. Billet mrk....Tronder.. senlllS til .. Tcgn og Tale..s eksp.
Døl'e-DramaleDt Dfetle:
,,8eJre enn
Det er selvsagt noe av et problem for en hørende medarbeider
1\ .. anmelde.. ell slik forestilling.
For det første fordi han ikke kan
le~e på munnen og heller ikke kan
tegnspdl.ket og folgelig derved g3.r
glipp av poenger som de dove,
oppfatter, og for det annet fordi
han (altså undertegnede) rent automatisk vil trekke ~ammenliknin­
ger med fore~til1inger som døve
ikke har hatt høve til :1 se (eller
rettere sagt hore).
Når vi aJlikevel gir oss i kast
med denne lille, men slett ikke
lette, oppgaven og gjør det med
glede. er det fordi vi selv cr tunghørte og s3-ledes i det minste har
gmnnlaget for 3. forstå de døves
sak og derfor foler den dypeste
sympati med alle døve.
•
Den overfylte salen var det første som virket rent overveldende.
Sd mye betyddc altså denne 3.rvisse (?) forestillingen for de døves
lille, slen ikke så helt lille, samfunn her i Oslo.
Og så - etter disse forutgaende betraktninger - til selve forc~
stillingen:
.. Bedre cnn sist.. skylder Ragnar Saltnes regien (og antagelig
Kaldnes mek. Verksted A.s
Tønsberg
1'11
"I
ogsa en god del a v oppfinnsomheten?). Den er i 6 avdelinger eller tablåer, og det skal være sikkert at de gjorde stor lykke. Vanskelig å oppfatte var såmen ingen
av dem, hverken ..Svartebørs·
skapet.. i I ste tablå, som var en
rem Dantesk-trolldomsskap med
Ragnar Salmes som primus motor, eller "Frikvarteret på pike·
skolen,., der Karin Bjørndalen og
Greta RødirJ riktig fikk boltre seg
i de komiske situasjonene.
3djc avdeling - ..Gatens musikanter.. - var avgjort svakere
enn disse tO første avdelingene, og
4dc tablå - .. Maleri-utStilling.. ~m var utmerket i sitt anlegg, led
den malheur på premieren at lyset
klikket, så scenen lå i et - især
for en maleriutstilling - vel egyptiSK mørke. Det var synd, for
den ideen var virkelig fiks og
morsom. Ste tablå - ..Han kom·
mer i siste liten .. - var nok afte·
nens clou for de fleste og
den siste avdelingen
vi
hadde nær sagt - «6te avdeling..
- ..Gatens skygger.. var en utmerket avslutning med alle agerende til stede.
Del vilde ikke være riktig ~
bruke den vanlige premiereopp·
skrift etter en slik aften. Nervøsitet (og uhellet med lyset) gjorde
nok sitt til at aftenen ikke ble sd
vellykket SOn1 den ellers vilde ha
blitt (og som den nok ogsl ble på
de neste forestillingene). Del vilde heller ikke være riktig å framheve noen av de mange flinke akt0rer på andres bekostning - de
bar alle sine byrder, trakk alle sitt
strå til stakken. Ære være dem
for detl
•
Med dette kunde
VI
slutte den-
~48,,-
~T.::E.:::G.:.:Nc..::0G
ne v3r lille anmc:ldelsc, men vi rrines til ! føye noe: til:
Vi lar vå.rc: helt personlige min·
ncr gli tilbake til andre - for oss
like pantomimiskc -
forestillin-
ger.
for det føme not av det vid·
underligste vi i det hele tatt har
av te:uer,
Kunstnerteater
skys ledelse pi
Berlin (1922).
SCH
ncm.lig Moskwas
under Sta7J;slawLming T c::ttcr i
Vi s 3 forestil-
linger der: _Nauasyletlo av GorkiJ
.Tre
S0StrclO
av Tsjckow (det gikk
for et in tid siden pl .Det Nor~kclt i OsJo) og .Kirscb~rh3ven.
ogs1 av Tsjekow.
Vi m5 bekjenne .n VI i.kke forstar russisk, men i et nykke ~om
.Nattasylct_ (som vi kjente rra
for), var det cn uvanlig nyte.lsc
dette Fa.belnktigc spillet - \li gikk
neSlen ikke glipp av noe tross vi
niLSl ikke forstod språket.
g
hvorfor? Fordi den ruSiiskc mimikken var uten lyte!
Mtn se, det Vat no tt teaterhook det talt~$ og hvor det horu$.
La oss derfor beiler tenke pS en
mer direkte parelle.ll: Selve pan·
tomimen. l denne byen - hcr i
tigerstaden vår - har vi p5 Nationaltcatret (ca. 1909) $ett "Pic·
rettes brudeslør. - en prakt/lill
forestilling med Egil Eide, Ingolf
Schallcke og Gyda Christemen i
hovedroUene og m...-d mU5ikk av
Ernst DoJmanyi. Vidunderlig!
Videre - for bare noen få !r
siden - Trudi Schoops ballet·
ensemble på Ccntralteatret og
joost-balletren på <ilDet NyelO.
Dette er vrgen for tulre døvt!
dramatikere!
Pa.ntominen som pantomIme!
D~t er noe de skulde forwke ved kyndige menneskers hjelp og
innruksjon å nå fram til. Ales!
ikke u=gnsprlk, ikke geba:rdcr for
dove, fordi de selv er døve og de·
res tilskuere er det, men direkte,
naturlig plastisk og mimisk pamomime for alle! Er ensemblt· som
behersker det vilde nemljg nl fmm
Nr. 2
TALE
ril et meget stOrre publikum enn
de døves egen krets. men 'CJet ti mer-
Døves Idrettslag
ke jnklllsj'V~ de doues e8~n krets!
De døve tilskuere vilde ba.re danne en del av publikum, som dJers
vilde bescl av hørende mennesker
som var besatt av entusiasme for
den helt gode pantomimen, og det
er det sv:a:rt mange av oss som er.
oppriktig talt. Det viste de mange fulle hw som f. eks. Trudi
Schoop hadde p! Centralttatret
med .Fridolins ~\·tntyrlO.
Dette er kanskje - vil vd noen
som leser dette si - å ta for tungt
på tingene, og • foresl! noe som
kanskje syne~ ulosdig - men det
er tJOr nle"i"8 at dtt ikke er ItJoseUg.' Tvertimot mener vi at
nettopp dO\'e faktisk (mer enn
horende) skulde ha betingelser for
å kunne få i stand et helt prima
pantomime-ensemble, og hvis de
klarer del, så er lykken dem viss:
De vilde få mange fulle hus, tjene
gode JK'nger og glede en masse for
pantomimen interessene mennesker ved det, b3.de dove og ho-
Trondheim
rtmde/
Tenk lin over det iallfall og
under enhver omHendighet: Lyk-
ke lil fortsettflsM!
P. F.
Den seinestt normen over det
nordlige Halsingland fikk en
kjempe blant bjorketrzr til 3. gl
Over ende. Bjorken som stod ved
Stene gård i Gn:Hp, målte i brysthøyde 3,S meter rundt og dens
lengde var 26 meGer. Som en sær·
egen omstendighet kan nevnes at
bjerken var moder·rre for et rognetre, og det star fremdeles uavhengig av -morens dod •. Rognen
er voksct ut fra en fuge i bjorke·
treet og har ~eincre Utt nytt rot~
fem: ved siden a v. Rognen er til et ragnetre v;ere - et megct
StOrt tre det ogsll
a
Arsbrreming 1943.
Styret har bt:5tltt av: E. Myrvang, formann. K. Næss, sckrc·
tOJ:r, A. Ronning, kasserer, A. Moslelh, visd'orm. og materialforv. og
H. Halmn, hyttesjef. Supp!. O.
Gja:re og P. Holberg. Revisorer:
C. Carlsen og Lunde-Johansen.
Festkomite: L. Sorforslid, P. Holberg og K. Kristiansen. Skytteog skouhyllkomitc: J. Sorforslicl,
P. Hagen og O. Martinsen.
Lagct har for tiden 47 medlcmmer. Et av medlemmene, Godfred Dahl, er avgått ved døden.
Av moter er dtr holdt 5 sann
en ordinær generalforsamling. Antall saker som er behandlet bdoper seg til 20 mot 48 saker i 19.. 2.
Av fester har laget holdt 2, \'!r~
fest og St. Hans-fest. Degge me·
gl..'f. godt besøkt. Ogs1 dette 1r
har hyuen v;Y:rt leict bon noen
ganger.
I \'intcrscsongen cr der holdt i
alt 5 renn. I langrenn for herrer og l for damer, samt J slalLnog utforrenn, hvorav 2 for herrer
og I for damer. I langrennet ble
A. Brune klubbmester i kl. B. l
kl. A ingen deltagere. l sb.J~m·
og utforrennet bl~ A. Ronning
klubbmester i A og ø. Heggstad
I kl. 8.
For damend vedkommen·
de ble frk.ne Kolstad og Heggdahl beSt.
Gymnastikk-kurset som ble p begynt hosten 1942, ble avsluttet
i mai 1943 uten noen oppvisning.
Det er seinere ikke gjenopptatt.
Dct påtenkte innendorsstevne ble
avlyst.
Som en ser, sa er det
!ponslige virke noe innskrenket.
fm Ol.us 1943 har vi hatt lokale
i Bisk. Darrcs gt. 10. hvor vi frem
ddes har lokale. Hver annen torsdag er der holdt skytekonkurmnser, torsdagene imellom har kvin·
ndoreningen brukt til sine moter.
Ved fesu=ne som ble holdt ble
p
T EG N OG ....:T.:.A=:L:;:E'--_ _ _ _ _ _ _ _ _ _49
Nr. J
der S3tt ny rekord h\· ... o\'c:rskudd
;l,ngs'r. s!. Festkomiteen har .. Il orr..:'
av sine arrangemeoter. Skyltcko-
ogsa.
miteen har
arbeidet br.. dette
• fct. Referent har VXtt K. Næss,
men hva han har å se tilbake p3.
cr det store sporsmal.
K. N~SJ.
•
Døves IdrtwJags
g~"t!r..lloTsamlin8 JO. januar.
Generalforsamlingen ble holdt i
døvekirken. Meget godt fram·
mOte, Formannen ønsket medlem·
mene velkommen og erklærte motct for lpncr. for man gikk over
til dagsordenen mintes formannen
avdøde G. Dahl og lyste fred over
hans minne. Talen bit p!hort sti·
ende.
Ars~rcmingen
ble opplCJit av
formannen og godkjent. Regnska·
pet likeledes godkjcnI. Formanncn var denne gang eneste for-
\lagssril1cr. Hans Forslag gikk Ul
pl at der blant medlemmene blir
holdt en utkastkonkurranse mr:d
henblikk pl framtidig ombygging
.lY .Granly. innvendig. (1 styremøre er forslaget vedt:m, men blir
framlagt p1 generalforsamlingen.)
Forslaget gikk videre ut p3. :ll der
blir valgt 5 mann til å ordne med
det. Videre at der blir oppsatt
en førstepremie pa kr. 50,- til
del beste utkast. I diskulljonen
deltok H. Moe. Ankile. Gjære,
Sørfordid og O. Ander$(:n. Alle
"ildt: de vite hva det ~kulde koste:
ominnrede ·Granly-. Fonnanncn mente en 10-15000 kr. Del
ble så sporsm~1 om hvordan styrct hadde tenkt seg :\ ordne penge,per,målet. ved banklan. P:'lnt i
hYlla osv. - Ad 5-manmkomitcen: Andersen menre al den som
ble valgt inn i denne, ikke kunde
";rre med i utka~tkonkurramen.
cl:! vedk. på den måten vilde bli
inhabil. Dette fik wJttt fra flere.
hlrdagct om utkankonkurrnnse
hle vedtatt med 27 stemmer. O.
Andersens forslag ad 5-mnnnskomitceo likeledes vedtnH. Som kQ-
mi~ ble valgt:
Moe, Myrvang,
Ronning. N:c:ss og; L. Johan~n.
Suppleanter: A. T:\rstad og frk.
S. Kjøren.
Ferdig med dette gikk man sA
over til valg. Formannen frabad
seg gjenvalg. men ble allikevel
valgt med 10 St. fulgt av Næss
med 8 og Ankile med 7 stemmer.
For tur til li. (re Ut av styret var
Rønning og Moslet. Ronning ble
gjenvalgt med 17 Sl. Som ny ble
"algt Ankile med 13 St. Pl lTedje~
plass kom P. Holberg med 9 st.
Føme suppleant Holberg og an~
nen suppleam L. Sørforslid. Revisorene ble gjenvalgt. Festkomite: Vm3vik, Kulo og Dyrseth.
uppleant H. Mjones. Alle disse
.; er kris-tiansundsgutter. som for
nocn år siden flyttet hit lil byen.
Sk)'tte- og skotthyllkomite: S.
Aune, G. Kirkrcit og P. Eidem.
Oppmann: P. Holberg. Referenten gjenvalgt.
Undcr eventuelt ble komitespørsm51et atler bragt pl bane.
Det var dem som syntCS at styret
hadde det godt, da det slapp 50
gjøre komil6arbcid p3. hytta. Til
dette bemerket fonnannen at det
i den nye loven som ble vedtatt
i fjor, bl. a. Slår at styremedlemmene er fritatt for å gjore komitearbeid på hytta. Og dermed var
del ikke mer a si om den ting. Sl
var det noen som vilde ha enmannskomite og andre igjen tOmanns-komite. Hdc diskusjonen
endte med at du ble vedtatt l
bruke 2~mannskomite. beIe året
rundt.
Før avsiuUlingen av møtet holdt
skytekomjteen premieutdeling for
de avholdte konkurrtUlser. De SOm
fikk premier vilr: Martinsen, Rønning. Myrvang, Lundc-Johansen,
K. Kristiansen og Vesta vik.
Kvinneforeningens fonnann, fru
Bostad, ble av fonnannen over~
rakt en pengegave fra laget som
en takk for hennes arbeid. Og
hermed cr protokollen en generalK. Næss.
Forsamling rikere.
!D.øu.eJ
:P1d:Æ-J<.luM
1JumåAti.m.
Litt om dem virke
j
/943.
Styret har bes-titt av: K. Næss,
fonnann, T. Skjorest3d, sekretær
og A. Moslet, kasserer. Spillekomite: T!.rstad og Ankile.
1 1fel som gikk er der holdt 2
turneringer. 1 høstturnering og I
klubbmcstcrskap. Lynturneringeo
måne avlyses grunnet for lilen
deh3gelse. Høstturneringen ble
spilt i 2 serier. Føme seric i 1942
og annen i 1943. Etter at første
serie var ferdigspilt hadde Ankile t.ikret seg ct StOrt poengfor~prang. Han vant alle sine kam~
per, men i annen serie vant han
ikke mcr cnn 2 kamptr, sa det
ble ingen forsteplass. Denne gikk
til Moslet. Klubbmesterskapet ble.
spilt pl va.nlig mlte. Hcr ble atter Moslet best og ble denned
klubbmester med Skjørestad p1l. annen plass. Spilleaftenene har glitt
pl omg~g hos medlemmene.
Noen Fester eUer skirenn er ikke
.Erdh.
holdt.
•
ArJmore i .Dø'U~J Sjakk-klubb.,
Trondheim.
Sjakk-klubben holdt !trsmote
den 26. januar. N:css ønsket
styrcLS vegne medlemmene velkommen. Som i fjor ble ogs! motct denne gang holdt hos Moslet,
da døveforeningen som kjent har
leiet bort sin lokale. Til stede var
7 medlemmer. Årsberetning og
r-egnskap ble opplest og godkjent.
Regmkapcl viste at økonomien er
meget god til en så liten klubb A
være. Som man ser a v 5rsberetningen har klubben fremdeles det
samme medlemsantall, enda det
her i Trondheim er mange ung!!
døve som nok kunde Iz:re seg !
spille sjakk hvis de bare la godviljen til. Men, kommer tid kommer rnd. Da sjakk-klubben neste
år cr 20 ar, er det mulig at der
blir holdt en jubileumsturnering:.
pa
TEGN OG TALE
50
Nr3
a
Av den grunn ble der besluttet
sette i gang turneringer igjen for
at de aktive spillere kan få den
nødvendige trening.
Skjørestad framsatte Forslag om
å oppta bridge på programmet.
Grunnen hertil cr at det for tiden
cr SLOr interesse for dette spill
blant døve her oppe. Det har
endog v:ert på taJe å danne egen
bridgeklubb. Skjørestad mente at
hvis sjakk-klubben dannet bridgeavdeling, vilde sikkert medlemstallet øke. Etter en del diskusjon
ble forslagct vedtatt.
Etter en hyggelig
bffcpausc
gikk man så over til valg. Næss
rrabad seg gjenvalg rom formann
og som ny ble valgt Ankilc etter
loddtrekning med Na:ss, da de
begge fikk like mange stemmer.
Skjørestad ønsket ikke gjenvalg og
som ny sekretxr ble valgt Næss.
Kassereren gjenvalgt. Bridgekomire: Skjørestad, Moslet og H.
Hansen. (Hvem de øvrige valg
fair på husker undertegnede ikke.)
Årsmøtet ble s3. hevet av formannen.
Dette skal ikke være noe ordreu referat fra møtet, idet sldant
ble opptatt av sckreær Skjørestad.
;ErJb.
Remitater fra klubbws
turneringer.
HosttJlrnerillg.
Tik
p.
,
Moslet
2. Ankilc
3, M~rlinscn
H'Slp.
6
6
2
) ~:
4
7'.',
Han~cll
.l'.:, •
3
l
6)11 ..
l.
4,
S. Skiorcmd
6,
~;l'S$
7.
T~rsud
2
.
•
8).4
P
5
•
~
•
•
2'" ..
l~
•
4
•
l 'o',
,
2\1 •
K lllbbmesterskapct.
L Klubhmt.\tcr Moslet
5 p.
2. Skjortuad .....
4
3. Ilnr"cn
.•.•...•..... 2M ..
4.
TIrstad
5. Ankik
6. Manin~cn
_ 2:
.
•
•
'l, ..
l vår kollega .. Dåvas van_, det
ypperlige lille organ som utkommer i Hiisleholm i Skåne, finner
vi følgende bemerkelsesverdige arlikkel:
En av de store pionerene innen
svensk teknikk og industri, direktør Carl Edvard Johansson, kjem
over hele verden som .. Mål~Jo­
hansson_ - døde nylig i siu hjem
i Eskilstuna i en alder av 79 år.
Han var født p3. Froruna bruk i
Vibtmannland og etterlater seg
hustru, en sønn, tO døtre og flere
barnebarn.
A forsøke å tegne et bilde av
C. E. Johanssons livsverk er å berette sagaen om den enkle arbeideren SOm med snillets gudegave
kom til I!. stige opp til StOr berømmeise, og sam gjennom en enkel,
men genial liten ide kom til 3. skape noe som ble selve grunnvollen
for hele den moderne storindustris presisjonsproduksjon.
Presisjon er nemlig akkurat det
ordet som passer på smede-sønnen
fra Frotuna Bruk i Vastmannland.
Han som like fra gutteårene, da
han hjalp faren sin og i skoletiden
måne delta i brukets virksomheter. Hans mekaniske anlegg utvikledes fort, og da han så etter
skoleridens slutt hadde spart
sammen så mye at han som 17åring hadde penger nok til en
Amerika-billet p! tredje klasse, så
reiste han over og praktiserte i 3
år ved forskjellige industrier, samtidig som han studene ved Gustavus Adolphus College i St. Peter
i Minnesota. Da han så kom heim
igjen fikk han først ansettelse ved
et mekanisk verksted i Eskilstuna
og deretter i en geværfabrikk, og
ved studier om h-vcldene ved siden av arbeidet øket han ytterligere sine spesialkunnskaper i alt
som hadde med hans store livs~
intcresse å gjøre: Bearbeidingen av
jern og sd.\! Ener avlagre prøver
som «bcsiktigelsesrusrmestcr.. fikk
han s3. i 1890 ovena ledelscn av
fabrikkcns tilvirkning av spesialmaskiner, spesialverktøy, arbeidsag konrrollmlU, og hvor høyt hans
innsikt skattcdes Jramgl\r av det
faktum at da Mauser-geværet
skulde innføres i S,'erigc og en
skulde begynnc 3. lage det der, s5fikk unge Johansson av St3ten
det oppdrag sammen med en
oberst 5. reise til Tyskland for å
qudere del nye geværet.
Det var mens han holdt pl\ med
disse srudiene at han s1l. smått fikk
idecn dl presisjonsm!lene, nænnest
'iom en følge av tidens mangelfulle presisjonsinstrumenter i det
hele tatt. Det behøvdes imidler·
tid mange ~rs iherdig arbeid innen
Johans_son ved :trhundreskiftct
hadde sin epokegjørende oppfin~
neise klart utarbeidet. og det tok
scincre en hel del tid innen det
lyktes ham å overbevise en tvilen·
de verden om dens bctydning. Da
han i 1906 ga en mer vidStrakt
offentlighet underretning om opp~
finne Isen. møttes han p1l. mange
hold av skuldertrekninger og beregnedes som en fantast og en
charIatan. Forstanderen for det
internasjonale vekt- og målebyrå
i Paris, professor Benoit, skaI' således ha brukr uttrykket: «taskenspilleri og nonsens_ om de Johans'ion'kc prcsisjonsmålene, men etter
at hans byrt i flere år hadde Ullder~økt systemet, så ble ogsa professoren overbevist om at den
unge svensken hadde lyktes fullt
Ut, han hadde utrettet det utto·
lige - det inntil da umulige!
Hva betydde så denne Johanssons oppfinnelse i praksis? Jodens hovedprinsipp som var å skape en kombinasjonsmålestav ved
Nr. 3
hjelp av et antall stålbeter av forskjellig stØrrelse og dimensjoner
med plane overflater - var ikke
nytt i og for seg. Men det nye
og geniale her var :lt disse sd.l~
stvkkene med overflater var så
absolutt plane og parallelle at
nøyaktigheten i mllet kunde drives opp til en milliontedels millimeter! Det er noe så utrolig lite
at det virker rent ufattelig, men
Johansson kunde overfor en vitell~kapelig forsamling bevise at
~kifte-bitenes planhet og nøyaktighet var s3. stor at hvis tO stykker med en berøringsflate av bare
noe over 3 kvadratcentimeter las
sammen behovdes det en trekkraft
på 100 kiJo for å skille dem ad!
Det atmosfæriske trykket bidrog
til dette bare med en 30te-part!
Det rom holdt stykkene sammen
med denne uhørte kraft var noe
\om kalles den molekylære adhesjonskraftcn.
De ]ohanssonske
metodene er så ypperlige at det
f. eks. gjør det mulig å mlUe 4
molekyler aven sammenlagt lengde :l.V en milliontedels millimeter
- lagt etter hverandre - noe
'om jo faktisk bare hører heime
i \'itenskapens verden. For praku~ke forhold nøycr vi oss gjerne
med liendedelen, ja hundredelen
.l\' en slik ufattelig presisjon, men
nir allikevel utrolige resultarer
med det,
Der var da disse målestykkene
ril Johansson begynte å bli spredt
over hele verdens at industrien
IJkk hove til en presisjonsproduklon i stor skala. Delene tiJ selv
dr fineste maskiner, verkwy eller
\ .ipen kunde lages på forJkjelUge
(uler, hvilket nettopp er det som
d Ulner grunnlaget for masse-indu~
Irien og allikevel passet de alltid
hl. som de skulde passe, når del
ndclige produktet skulde settes
lmmen, og det var fordi de var
dr:li!!, mdlt. En av hcmmelighe~
ne - og den ikke minst viktige
i der Johanssonske systemet
Jr ,lt oppfinneren med et for~
TEGN OG TALE
holdsvis beskjedent antall slllstykker klarte :1 framstille alle de
mil som det var behov for i en
fabrikk!
l 1907 begynte de Johanssonskc presisjons-målene å spredes i
U, S. A., og de fikk en betydning
som ikke kan overvurderes. Ikke
minst under forrige verdenskrig
spiltc denne for fredelige verv
gjorte oppfinnelse den Største rolle
også inncn krigsindustriell. Da alle
ententemaktenes verksreder i U. S.
A. og Canada begynte å sette i
gang massctilvirkning av krigsmatcriel!, så skjedde det nettopp ved
hjelp av de ]ohanssonske m1lestykkene for at alt skulde passe
på et hvilket som helst slagfelt
det cnn havnet, slik at f. eks. en
soldar i Flanderns granatgroper
kunde ta opp et hvilket som helst
beskadiget gevær, og så- av dene
ta t'n eller annen del som han had·
de mistet til sitt eget gevær, og
det til å passe noyaktig!
dog
..Akkurat som- John Ericsson avgjorde krigen for De Forente Stater. så har De, Mr. Johansson
hjulpet oss å avslutte den store
verdenskrigen, denne maskineriets
og stålets krig, .. sa presidenten i
National Cash Register, ]. H.
Patterson. i en tale Iwormed han
hilste C. E. Johansson ved hans
besøk i U. S. A. etter verdenskrigen.
(John Ericsson forbedret som
bekjent dampmaskinen og oppfant
pro peJiell - noe som jo betydde
en revolusjon for dampskipene,
som for hadde gått med skovlcr«hjul.. Den l'tmerikanskc taler
siktet naturligvis til at uten dampskiper vilde U. S. A. ikke ha Utt
sine tropper til Frankrike og derved ikke kunner bidra til verdenskrigens avslutning i 1918. Red.)
Henry Ford ble en av de førSle
som nyttiggjorde seg de Johanssonske prcsisjonsmålene, og hans
første forholdsregel etter verdenskrigens slutt var å knytte Johans·
son selv ,il ses. I bil-byen De-
ra
51
troit slo så Johansson seg ned for
nOen 3.r framovcr. Der fikk han
sitt eget Store laboratorium med
verksteder, hvor han ved hjelp av
en stor stab ingeniører og mer.allurger fullstendiggjorde systemet sitt og arbeidet enda videre
på sin oppfinnelse. Om lag !r
1930 vendte Johansson med familie tilbake til Sverige og slo seg
ned utenfor Eskilstuna, hvor han
så helt til sin død ledet det store
foretagendet sitt - det som han
ved !rhundredets begynnelse var
begynt på i s3. enkle og beskjedne
former. Etter hvert var der vokset til en virkelig storindumiell
bedrift!
En lang rekke utmerkelser bl. Ol. innvelgclsc i en rekke viten~
skapelige samfunn verden rundt
- kom ham til del, men han selv
var - trass i alle utmerkelser den samme enkle og jevne mannen han alltid hadde vært, en ge~
myttlig mann, sine medhjelperes
og l'trbeideres venn. Når han no
har forlatt denne verden, s! fort·
settes arbeidet like fullt ved verkstedene i Eskilstuna og ved datterforetagendet i Detroit av medarbeidere og assistenter som trofast
bevarer den hemmeljgheten som
all verdens teknikere så sterkt
hemmelig~
beundrer,
nemlig
heten om hvorledes en virkelig
kan slipe til stål slik :l.t det er så
«tykt.. som hundredelen av et hårstrå, ja slik at et hårstrå virker
som noe urimelig tykt og uhåndterlig for disse verdens fineste
m1l.1eapparater!
C. E. Johansson opprettholdt
under sine Amerika-opphold stadig en nær kontakt med heimlandet Sverige og med de foretagender der som bar na vnet hans. Ofte
under Amerika-tiden reiste han
over Atlanterhavet, og i Sverige
forundtes det ham, slik han selv
hadde ønsket det, 11. ende sine da~
ger. Han var enkel og fordringsløs, nesten rent blyg. Men i Sveriges og den menneskeli~e kultq-
52
Nr. J
TEGN OG TALE
.. Et firma vil aldri være i den
kasus at det ikke har reklame be·
hov. skrev Henry Ford en gang.
En må uvilkårlig minnes disse
ordene når en ser at Glalmagalinet i Oslo, som vitterlig ikke vet
sin arme r3.d med å få tilfredsstiller sine kunders behov (der er kø
fra kvelden forut når noen rallcrkncr eller kopper skal selges) allikevel 13gcr en fiks og meget instruktiv ",utstilling.. i vinduene
sine til bakgaten - Linåcs gate.
Vi tar hanen av for et slikt
initiativ - del cr godt gjOrt og
moc$Omt gjOrt at Glasmagasinet
.. trass i alle vansker» lar sin rc~
klameavdeling lage dette.
Og hva er det så?
Jo, et kart over alle Norges tidligere og noværende glassverker i alt 29, med angivelse av deres
grunnlcggc:lseslr og avslutningsår
(hvor verket er nedlagt - og det
er de fleste dessverre) samt evt.
gjcllopptage1ses3r.
Vi forbauses over hvor mange
det i grunnen har vært - f. eks.
oppe i Nord-Trøndelag på Trondheimsfjordens nordvesuide. Liksl i Opland og til dels i Buskerud
og Østfold.
Nedenfor serter vi opp hele listen etter grunnleggelsesåret, uan~ett om verket eksisterer fremdeles (disse er uthevet) eller ikke.
1741-1778: Nøstetangen, Buske-
1765-1795: Hurdal, Akershus.
1779-1832: Schimme1manns,
Hurum, Buskerud.
1792-1835: Jevne,Opland.
1792-1855: Namsos, N.-Trøndelag.
1806-1844: Gjøvik.
1808:
Moss.
Sørvik, N.-Trøndel.
Ise, Østfold.
Eids, Hedmark.
Holme, N.-Trøndel.
Åsnes, N.-Trøndel.
Hestvik, Hordaland
jøssund, N.-Trøndelag.
1855-1933: Høvik, Akershus.
1857-1875: Berger, Opland.
1862-1876: Hafslund, Østfold.
1809-1821:
1810-1816:
1812-1819:
1812-1840:
1813-1883:
1849-1857:
1854-1857:
1872:
/873:
lArvik.
Drammens.
1873-1886: Bjørum, N.-Trøndelag.
1874-1877: Valle, Vestfold.
1874-1894: Øhr, Østfold.
1875- t 880 og fra 1894: Bergens.
1896-1909 og 1916--17: 11agnor, Hedmark.
1898-1900: Jeløy eldre, Østfold.
190J-1902: Jeløy nye, Østfold.
Personlig savner vi Fleslands
glassverk ved Bergen, men det er
muligens identisk med kartets
Hestvik.
Av de 29 er altsl i dag bare 5
i drift og 24 er «døde•.
De 5 som er i drift er Hade-
lands, Moss, Larvik, Drammens
og Bergens.
Vi imponeres såre over Hade-
I'nlds Glassverk (som
VI forresten
besøkte en gang - i 1908), det
er altså no i sitt 183de driftsdr.
Moss er heller ikke borte med
sine 136 3.r.
Laroik er 72 1r og Drammens
71.
Bergens er det yngste av de
gjenlevende med sine 50 ir (i 'ny
epoke og altså 5 år tidligere).
Det først grunnlagte - Nøstetangens - ble alts! 37 år, mens
f. eks. Biri ble hele I 19 år.
Namsos drev det til
bli 63 3.r
og Høvik ble 78 år.
Hvor megen livsvisdom ligger
det i grunnen ikke bakom disse
tallene. Vi ser at pli sm3Sleder,
der kanskje hele stedets eksistens
har hengt i hop med «glassverkevs skjebne, der har verket ogd hevdet seg, kanskje pl bekostning av nedsatte lønninger i vanskelige tider, men fundert på god
vilje. Andre steder er det gått
skjeve forholdsvis fort. Karakteristiske eksempler: Jeløy eldre og nye med 2, resp. 1 år (formentlig i h!pløs konkurranse med
det eldre og mere erfarne Moss).
Når vi tenker på alle de glassrutene som gikk med i Oslo og
omegn 19. desember i fjor. kan vi
ikke nekte for at vi gjerne hadde
sett at denne gamle og hederlige
norske industri no hadde hatt litt
mer vind i seilene. Det vilde
monnet bra akkurat no.
Vår glassindustri bør ubetinget
gå bedre tider i møte. Det er for
a
pa
rud.
1748-1765: ÅS, Buskerud.
1761-1880: Biri, Opland.
1762:
Hadelands.
rens historie har han skrevet sitt
navn, den store mannen med de
smS målene.
Og - det skal vi ti.l slurt merke oss - han nJdde denne posisjon trass i den kjensgjerning at
han neSlen hele live, siu var døv!
Elektrisiteten og blendingen .
--
. =-
Bak d. bl.r>dede ,ute, kan O. bruk. d.t elekt,l.k.
I,••øm 'I, aboolutt. nedvendl •. H.n la Ikke Ir•• t .Iv.
ut ,Jennom noen ap,ekk ved d.rer .11'1' vindue'. De
ml f.I,. blendln,ofonkrlhen•••11.... kan det hende at
politiet ,I' 011 pil"l1 Om l ttelO'. av .tremmen hot
OlOm. O, d"t . ' hVIO.klO" De eUIO' vi t/.nt m.d.
D.c., I lO n. I,Mt kan Iklnne.
.\I~li:Ir ELm['I'I!ISI'I'.:TS'·.}I!I~
5..t,.'~0.4 6nOO
Nr. 3
Uniu.eMettJ
I.
Vi stod og vcntet på cn kar en
kveld no i februar. Vi skuld c i
Ct av småteatrene nede i byen. Det
drøyet litt - vår venn var forsinket eller kanskje var det vi som
var litt for tldlig ute - kanskje
var det blide vår sky Id og bans
skyld at vi stod der og ventet og
hang på et gatehjørnc, mens formummede skikkelser seg forbi en
i gravmørket. Klokken var om
lag 19,40 om kvelden.
Over oss hvelvet seg en mork,
men allikevd herlig opplyst nattehimmel. Ingen mlne _. men stjerner, i tusener, nei titusener, kan'
skje enda flere.
Der, der og der og der! Vi ble
s!\ betatt av denne vrimmelen at
vi begynte Il tenke tilbake på
gymnasietiden vår, da en '(firkelig gløgg og sympatisk matematikklærer, som hadde astronomi
som hobby, av og til brøt de for
oss lægfolk svært trivielle matemange slike nedlagte bedrifter
rundt i Norge no, ikke minst innen gruveindustrien og tekstilindustrien.
«Her er sædejord nok .. _
P. F.
53
TEGN OG TALE
e
ncr som algebra og aritmetikk
med å berette om stjernene, om
planetene og om fiksstjernene og
slikt.
Og det forhekset oss dette temaet, og vi bcsluttct å sktive en
artikkel om det her i «T. og T._
Som tenkt så gjOrt.
Her er det ...
"
Nlr vi skal forsøke å beskrive
stjernenes vrimmel pl en mørk,
ikke månebelyst aflcnhimmcl, må
vi først og fremst skilne mellom
planeter
og
fiksstjerner.
Planetene er et fellesnavn for
de kloder som får sitt lys og sin
varme fra vidunderkilden solen,
som de alle sammen «vandrer_
rundt omkring fra vest mot øst i
svak c1iptiske baner i nærheten av
ckJjptikken.
(Ekliptikken er den tekniske betegnelsen tor den storsLrkelen
hvori himmelkulen skjæres av
jordbanens plan, altså den linje
som solen synel å følge i !\rets
løp. Navnet kommer av det hellenske ordet «ekleipsis... dvs.
formørkelse, idet sol- og minefor·
mørkelsene foregIr i eller nær
ekliptikken. Denne «solbanen_
~
norsk vare
skjærer ifølge Aschehougs konversasjonsleksikon (og liknende k.ildeskrifter) ekvator i ekvinotialeUer jevndøgns~punktene
som
ligger 180 grader fra hverandre
under en helning mot samme av
23'/! grad. Vlre årstider avhenger av denne helningen, hvis verdi dog aldri ifølge Newcomb
overskrider grensene 22 grader og
38 minutter og 24 grader og 15
minutter. Midt imellom jevndøgns-punktene ligger i ekliptikken ~olstit\al- eller solvervspunktene, hvor solen kommer
lengst (23'/! grad) ut fra ekvator,
om sommeren i nordlig, om vinteren i sørlig retning.
(Sommer og vinter er her ment
Ut fra vår nordlige halvkules oppfatning. 1 $ydafrika har de jo
badesesong på stranden i julen
f. ,h)
De to paralle1lkrctser gjennom
solvervspunktene kaUes tropene
eller vendekretsene, fordi solen
«vender Olll:- (snur) ved dem.
Men tilbake til planetenc. De
Olvandrer altså - som sagt rundt i nærheten av ekliptikken.
De 8 hovedplanetene faller i 2
grupper. Den indre planetgruppe
bestående av
Merkur,
Venus,
•
var
Tellus (dvs. Jorden
egen klode)
og
Mars.
Disse 4 planeter er jorho/dwis
små og deres «masselO er 4 :\ 5 1/!
gang tyngre cnn vann.
Så har vi den ytre planetgruppe
som består av
Jupiter,
Saturn,
Uranus
og
Neptun.
Disse 4 er adskillig større enn f.
eks. jorden, og de har en «tetthetlO (ved «tetthetlO forst!les det
samme som et legemes spesifikke
masse, altså forholdet mellom dets
Si
masse og volum, f. eks. gram pr.
kubikkcentimeter) - en tetthet
om lag som "ann, alull lettere cnn
de 4 indre planetene (relativt let·
tere, d. v. s. lettere pr. enlJct).
McHom de 2 hovedgruppene ahsl de 4 iodre planeter (Merkur,
Venus, Tellus (Jorden) og Mars)
- og de 4 ytre planeter (Jupiter,
Saturn, Urnnus og Neptun) .10per. en tett skare (over 1000)
planctoider, ganske sm! planc:tcr,
rundt om solen i samme retning,
men i mere eksentriske og sterkere hellende baner.
Planetene skinnet med forholdsvis roljg lys og viser i en noenlunde brukbar kikkert skivtform
(men er selvsagt kuleformede som
jorden. solen osv.).
Merkur, Venus og Mars frambyr s!kaltc faier {hvorved forsdes
Iysskikkclsc, dvs. de ~kiftcndc
figurer som manen, Merkur, Venus og Mars frambyr.
(Mars dog i beskjeden grad.)
Størrelsen av denne skikkdse
avhenger av vedkommende klodes
stilling mot solen (som utSender
Iystt) og mOt jorden (mot oss
selv). Vi oppfatter best uttrykket faler når vi tenker p! at vi
liksom vi kan tale: om nym3.DC,
halvm3.ne og fullmåne, kan tale
Om ny-Merkur, ny-Venus, nyMars eller om halv-Merkur, halvVenus eller halv-Mars.
Vi har no foreløbig omtalt de
8 planetene og skal seinere glover
til 5. nevne fiksstjernene, men forinnen m3. vi foreløbig omtale 2
himmeUegemer som er av den største betydning for oss og forsåvidt
ogS3. for beboerne - de eVentuelle beboerne - av de andre klodene (planetene), nemlig.
solen
og
månen.
Solen, som dog i og for seg er
en fiksstjerne, kommer vi tilbake
tiJ nedenfor.
Ma.ncn, som i grunnen slett ikke
burde knUes bare m!nen, men Jor-
TEGN OG TALE
dem måne, kommer vi ogs! tilbake til nedenfor. (Universet har
nemljg temmelig mange måner.
En m!l.ne er i grunnen det samme
som en biplanet, dvs. en planet
som følger en annen planets bane
(altså som månen folger jordens
hane). Vi kommer som sagt tilbake til minen nL-denfor.)
Vi har dermed foreløbig omtalt
de 8 planeter. Videre den store
fiksstjernen solen og bi-planeten
månen, dvs. jordens mine.
Og no til fiksstjernene:
Fiksstjerner er den vrimmel av
stjerner - av stlvlYlende kloder
- som danner den egcntljge stjernehimOlden. Vi skal demljhehandle dem i en seinere (avsluttende)
arukkel.
Ette.r 3t vi no fortlobig har omtah katcgoriene
De S planeter,
Solell (som er en fiksstjerne),
(Jordcn m3.nc) som cr en biplanet
og
Fiksst jernene,
skal vi no ga over til (en VISS
grad av) detaljbehandling av emnene:
PLANETENE.
Vi tar no først de .. indre planetene, de som er forholdsvis små,
men med opptil 5 1/, gang tyngre
_masse. cnn vann,
Merkur er den .innerste_ planeten i vårt solsystem. Den er
solen s! nær at den ofte skjules av
solens strIler. Dn Merkurs bane
omsluttes av Jordens (Te.llus'),
kan den bare fjerne seg hoyst 28
grader fm solen (kalt .østlig_ eller .vestlig elongasJon»), og Merkur sees da henholdsvis aften eller
morgen i nzrheten av horisonten.
Merkurs middtlavstand fra solen er 0,387 av jordens avstand
fra solen, altSå ,'e! Ils av jordens
avstand fra solen.
(Jordens avstand fra solen er
om lag 150 millioner kilometer.)
Merkurs diameter cr 5000 kilomctcr (mot jordens - ved ckva-
Nr. 3
tor - 12,756 km). Merkurs .tetthet. er 0.8 av jorden:!, og tyngden på Merkurs overflate er om
lag Ils av jordens. 1 kilo på Jorden veier 333 gram på Merkur.
Merkur synes ikko.: ft ha Iloen
atmosfO'ere, og dens gule overf1.uc
er rimeligvis en cl.1este stor orken.
Dens rotasjon er bundet, d. v. s.
den vender sradig den samme side
til solen og den samme side fra
solen - det vil igjen si at den ene
siden har .evig dag. og den 3.ndrc .evig natt...
Vema er "hovedplaneten. i solsystemet og har en diameter av
12000 kilometer, altså nokså ILk
jordens diamcter. Dens masse Utgjor 1/400000 del av solens, og
tyngden pli. Venus er 9/10 del av
hva den er hos oss på jorden.
Venus' middeInvstand fra solen
er 0,723 av jordens (nlt~. om lag
ah ilY jordens avstand fra soltn).
Vcnu~ rrambyr i kikk~rt lys-faser
I likhet med f. eks. minen, etter
som den vender sin mørke eller
lyse side mot solen. Venus har
med andre ord ikke (som Merkur)
en side med evig dag og en med
evig natt, det vil si dette siste er
i hoy grad en plstand med modifikasjoncr - det fins astronomcr som hevder at den roterer
med en omløpstid av ca. 24 timer,
mens andre hevder Ilt den - s m
Merkur - stadig vender lamme
side mot og samme side fra solen!
Hvis dette siste er korrcltt, er altså forholdene pft Venus identiske
med forholdene pa Merkur nJlikevel - m. a. o. en side med .evig
dag. og en med «evig natt., men
som sagt . . . derom strides de
lærde . . .
Tel/us (Jorden) er altsll v1\r egen
klode - ..den av menneskeheten
bebodde_ som det s1\ fagel1 er uttrykt Ut fra den noe freidige p!Lstand at vi stakkars millioner her
i China, i Argentina, i Norge, i
Siam osv., at vi er de eneste mennesker i uni\'erset, hva vi aldeles
ikke vet noe om.
Nr.
j
(Konferer påstanden om Marsbeboerne som til og med graver
kanaler som vi (angivelig) kan se
utvikle seg fra tid ti! annen - 5.
nei. Vi er nok ikke alene vi her
pi kloden - det er nok flere av
«oss. langt, langt .derute•.)
iellus (Jorden) er en solen 001kretsendc planet.
(Vi står altSå forsåvidt i «samme forhold. til solen som (vir)
m5.ne til oss.)
jordens kule/orm framgir av at
den del av kloden vi kan over·
skue alltid begrenses aven sirkel
(synskretsen
dvs. horisonten) og dessuten derav at vi ved
m5.neformorkclser konstaterer at
den del av jordens skygge som
tegner seg av på måne-flaten, alltid cr krum. Jordens ekvatordiameter er 12756 kilometer, mens
den langs aksen (dvs. mellom
polpunktene) er nOe mindre, nemlig 12712 kilometer - det vil
igjen si at jorden ikke er strengt
kulefonnct, men .flattrykt ved
polene •.
jordens omkrets ",helt rundt. er
om lag 40000 kilometer og overflaten av hele jorden (uansett land
eller vann) er om lag 500 millioner kvadratkilometer.
(Sovjet-Russland er f. eks. 170
millioner kvadratkilometer - altså om lag 1/3 part av hele jordens
areal.)
jordens omløp om solen tar det
vi kaUer et år (365 dager - no i
1944 366 dager). Dens middelavstand fra solen er 149,5 millioner kilometer.
Ferdig med ... «oss •.
(Vi må se StOrt på dette og ikke
egoistisk beskjeftige oss med vår
egen klode på de andres bekostning. Vi vil ikke skape konflikter i denne tiden, da det er så ille
rra før.)
Mars er den av hovedplanetene
hvis bane ligger nærmest jordens.
Dell lyser med sterk rødlig glans
<,(lin en stjerne av første stØrrelse.
Mar~' middclavstand fra solen er
•
TEGN OG TALE
1,524 ganger jordens (aJtSå vel Ill!
gang så stor som jordens avstand
fra solen). Mars' diameter er 7000
kilomcter og den gjennomløper sin
bane på 686 dager. Mars' masse
cr bare 1/3.000.000 del av solens,
og den roterer rundt seg selv på
24 timer og 37 minutter. Overflaten til Mars frambyr i kikkert
et merkelig blandet bilde av «hav.
og land. Landet utgjør om lag
60 °/0 av Mars' overflate. l 1877
oppdaget Schiaparelli et nett av
fine mørke striper (som oppdageren betegnet som .. kanaleu). Mars
er ledsaget av tO små «hyggelige,"
miner, som vi kaller Phoebos og
Deimos. Phoebos er fjernet en ba·
gatdl av 9000 km fra Mars (mens
jordens måne er hele 384 400 kilometer fra «oss_) og bruker 7,65
timer pl å løpe rundt Mars. Dc1.mos derimot er fjernet 23000
kilometer fra Mars og bruker 30,3
timer rundt Mars. De 2 månenes
diameter er anslått til bare 10 :\
15 kilometer og ble oppdaget i
1877.
Dette var de 4 indre planetene.
Vi tar 51 de 4 ytre, som er ad·
skillig større og hvis masses tyngde er omtrent som vann.
jl/piter er solsystemets største
planet og har en ekvator-diameter
av 145000 kilometer - altså om
lag 12 ganger jordens diameter.
jupiters masse utgjør 1/1047 del
av solens, så vi Forstll.r at selv Jupiter bare er småtterier mot solen.
Jupiters middelavstand fra solen
er 5,2 ganger jordens, og den bruker 12 år på å gjennomløpe sin
bane (altså også her 12 ganger så
mye som «vi selv» har). jupiter
har «fast følge. med hele 8 maner. hvorav 4 nokså store. De 4
store oppdaget Galilei i 16\0, den
5te fant Sernhard i 1892, den
6te og 7de oppdaget Perrine i 1904
og 1905, og den 8de stakkar ble
ikke oppdaget før i t 908 av Melotte. (Det var sannelig bra at
den ble oppdaget i det hele tatt.)
1 kikkert kan vi på jupiter se f1e-
55
re lysere og mørkere striper, særlig langs dens ekvator, hvor vi
tinner 2 rødbrune ...bånd.. Det
antas at Jupiter enno er en forholdsvis vann klode, og det kan
jo være godt å vite det, hvis vi
skulde finne på å flytte herfra.
Satl/rTl er solsystemets nest største planet og har en ekvatordiameter av 120000 kilometcr
(altså om lag 10 ganger jordens).
Dens masse utgjør 1/3500 del av
solens. Dens middelavstand fra.
solen er 1432 millioner kilometer.
Merkelig ved Saturn er dens ganske store flanrykning ved "polpunktene..
Avstanden mellom
polpunktcne - altså: Saturns akse
- cr 90 °/0 av ekvatordistallsen,
det cr ell ganske betraktelig f1attrykning, og antas å stå i forbindelse med dens raske rOtasjon, idet
et døgn pi Saturn bare varer 10
timer og 14 minutter. En annen
"raritet.. ved Saturn er at den
rundt seg har noen tynne flate
ringer, innenfor hvilke den selv
svever omkring. Ringen er ved
en spalte delt i tO, en ytre og en
indre ring. Hele ringsystemets
diameter er 270 000 kilometer, altså nesten 21/~ gang Saturns egen
diameter. Saturn har en del striper som minner om Jupiters striper, men de er ikke så markante.
Sarurn har et oppvartende følge
av hele 10 måner, som alle ligger
utenfor ringens ytterkant. Den
ytterste av de 10 månene til Saturn er retrograd, det vil si at den
går fra øst mot vest, den «gærne.
vegen. Det er ganske spennende.
idet den da møter de 9 andre Saturn-manene på sin veg. Ved gjensidig imøtekommenhet har det dog
hittil lykkes å unngå kollisjoner
Akk, gikk det sd i verden
stedse ... !
Uranus er en planct av 6te størrelse, som ble oppdaget av Her·
schelI i mars 1781. Uranus har
en ekvatorialdiamcter av 50000
kilometer (altså om lag 4 ganger
sl stor som jordens) og cr i en
Nr. 3
TEGN OG TALE
56
middelavstand fra solen av 2900
millioner kilometer (mot jordens
"149,5 millioner kilometer). Med
andre: ord, Umnus er om lag 19
ganger sl fjernt fra solen som jorden cr rra solen.
Ur.anus· gjcnnomsninlige olttUbc:t_ er 0,165 av jordens. og den
-løpt'- rundt
bruker 84 Ir pl
om solen.
Uranus har 4 drabanter (bipbnetcr. maner) som beveger seg
nesten rettvinklet mOt dens ba.ne~
plan.
Neplim (:\ propos den høyaktuelle lille iralienske byen Nettunos
navn. sl er dc::t d n ita.lienske formen Cor Neptun). Neprun er den
ytterste av alle (kjente) planeter i
van solsYStem og er bare synlig i
kjkkert som cn stjerne av Sdc slørreise. Neptuns middelavstand rra
solen er 30055 ganga jordens
(dvs. 4508 millioner kilometer fra
501C'0).
Neptun bruker 164,8 !r
!
gl rundt om solen og dens ckvatorialdiameu:r er 55 000 kilometer.
Neptun ledsages aven m!ne
som er retrograd, dvs. beveger
seg fra vest mOt OSt, og det er
rawlSynlig at Neptun selv ogs!l er
retrograd!
Vi har dermed omtalt de 8 mest
kjente planetene og gh over til
KRØDEREN
DAMPSAG & HØVLERI I DRifT
ET.... URT UIO
KJØPMANN ODD KALA6ER
a
pa
SOLEN.
Solcn er den fiksstjerne til hvis
sYStem jorden - vh egen klode
(Tellus) horer. Av den avhenger
alt liv p!l jorden - dens velsig·
nede lys og ikke mjnsl dens varme e.r jo noe av det viktigste vi
har - ja forresten ikke Ol"noc av
der-, men det viktigste av alt for
oss mennesker! Dens lysstyrke er
s! enorm at den tilsvarer om lag
600000 fuUm. m:r (eUer 40 millioner stjerner som Vega, som jo
dog er en stjerne (i stjernebildet
Lyren) av lste storrelse.
(Herav kan vi forshidt ogs!l
regne oss til at manens lysstyrke
er 66 ganger s~ stor som cn stjer-
Telefon 7 c
ne av lste swrrclse. og dog beS't~r
jo månens lysstyrke g-al1ske enkelt
i at den besudles av solt'nf)
Solens varme vilde Krlig kunne:
smelte et is-lag på 50 meters høy·
de rundt jordens overfl:ue. Solens
midddavstand fra jorden er (som
nevnt ovenfor under Uranus)
149,5 millioner kilometer, en veg
som lyset tilbakelegger p1 81/. minutt.
(Lysets umpo skal dog ingen
klage p1.)
I romfang er solen 11ft million
ganger st0rre con jorden og i
_masselO er den 320000 ganger
Storre enn jorden. Solens masse
er i det hele tatt 700 ganger storre enn alle planetenes maSse sammenlagt. Solens diameter er ca.
tOS ganger større cnn jordens altså ca. 1 384 500 kilometer.
l kilo her p!l jorden vilde p~
solen veie 28 kiloIl
(Under forutsetning av at vi no
hadde t kilo meierismor og at det
er «jobbetid.. egd pl solen, vilde
vi altså kunne tjene en formue der
oppe - nei, del er sant, det vil jo
klikke, for $moret vilde smtlu sl det gjør vi aJts!l ikke allikevd.)
Det er for ovrig en bel masse
mer 5. berettt om var k ja:ti: Solen
- om formøtkelsene f. eks. men plassen tillater det ikke.
(Det er lirt pinlig savne plass
her hvor det gjelder sdve verdensrommet.)
Endelig
vi før vi gar ovcr
til omtalen av fiksstjernene nevne
a
rna
Krøderen
MANEN.
1 være en
g'lnske populær foreteelse, ikke
bare for unge elskende, men akkurat no i vårt mørklagte Norge for
(_God aften,
oss alle sammen.
måne, god aften, min venn.lO)
Ved en 0010 forsr1r vi det
~me som en bi-planet, en drabam (ledsager) eller en satellit
(livvakt, drabant). Ved alle disse
beu=gnd.ser forsmr vi - strengt
t.m - dC't samme, nemlig de småkJodl'Oe som krel.Ser rundt hovedpbnetene,
Jorden har I (nemlig m!nen) Mars har 2 (Pboebos og Deimos)Jupiter har 8 - Saturn 10 Uranus har 4 og Neptun har l
m3.lIc, mens Merkur og Venus cr
uten mAne.
(l-Ivis vi no var frisør vilde vi
si at Merkur og Venus, siden de
ikke har mine, !penban bn glede seg ved en rik bKrvekst. Au!)
MInens middelavsund fra jordf'n er om lag 384400 kilometer,
dvs. om lag 30 ganger jordens
diameter.
Minens egen diameter er 3.476
kilometer, d,'s. noe over III
pan av jordens. Dens romfang
er om lag 1150 del av jordens, og
dens overflate om lag 1/14 del av
jordens. Manens omlopstid rundt
jorden er 27,32166 dager (oftest
regnet til 28 dager).
M!l.nens skiftende faser fra _nymKne» til lSte kvarter (med form
som begynnelsen på en hI1"dskrf'Mdlllfn m! også sies
Skiens NbJe Såpefabrikk A.s
SKI EN
Telefoner 3244 -
vel z), 20et kvarter (halv-mltnc)
og 4dc kvarter (med form som be·
gynne1scn p& en h/indskrevel a)
kjenner vi aUe.
(Tyskerne -
de praktikusscr-
har funnet pli at Inc kvarter viser en z, den er ezunchinend .. (tiltagende) og 3dje kvarter viser cn
a, den er «abnchmend. (avtagende) - det cr i grunnen ingen dum
regel å gå etter.)
For øvrig betrakter vi m1incns
fenomener, bl. a. måneformørkelsene, som noe relativt vel kjent,
~om vi ikke her behøver å komme
nærmere inn på.
I det store bele er mlnens
rotasjon ..bundet .., dvs. at den
nesten alltid vender samme side
mot solen, og det vil igjen si at
dens ene side (StOrt sett) har evig
_N_,_.'_N_'_'_"_'__+
I) Solen
2) Jupiter
3) Saturn
~) Neptun
4244
dag og dens andre side (stort sett)
har evig natt.
(A være pl månens baks;de må
være en meget kald fornøyelse.
Huttetu!)
Før vi no går over til (i neste
numme1') å omtale fiksstjernene,
skal vi avslutte denne .dagens
tekst. med et resyme av
Planetene,
Solen
Månen.
Vi setter disse opp med den
største først og den minste siS[ (be~
regnet euer diameteren).
I n~S[e (og siste) artikkel omtaler vi selve himmelhvelvingens
myriader av jjkmjerner - dvs.
en eld av dem.
P. F.
1,384,500
1"5,000
120,000
55,000
km.
km.
1432 millioner km.
4508 millioner km.
5) Uranus
50.000 km.
2900 millioner km.
4.
6) Tellu! (Jorden)
7) Venus
12.756 km.
12,000 km.
7,000 km.
!'49.5 millioner km.
112 millioner km.
225 millioner km.
1
O
2
5,000 km.
50 millioner km.
O
10) MInen
(Jordens mIne)
3,476 km.
Anmerkning:
,
km.
8
10
I
Merkur
Pli et tysk krigslasarett ble der
lagt inn en soldat som hadde fåu
et 6 centimeter langt sar i bakho~
det. Han var bevisstløs. Han lå
slik i flere dager. og da han våk·
nct til bevissthct. viste dct seg at
han hadde mistet hørselen og dessuten evnen til å kunne lese!
D_;_,m_"_"_'_~_M_;d_d_"_'_"_"_"_d_f'_'_'_"_"_"_'+_A_"_"_H_m_,"_,_r:_1
__
780 millioner km.
8) MllU
En dansk læge, dr. Hans Chresten Andersen, har i en doktor·
avhandling plvist at det fins en
sammenheng mellom katter og
nesepolypper.
Som
eksempler
nevner han en liten pike.som hadde polypper i nesen og samtidig
var overfølsom overfor kattehår.
Heime hadde hun en katt som
hun var meget glad i. Når de andre sl til hennes fortvilelse berøvet henne kauen. forsvant polyp·
pene hun hadde i nesen nokså
snart. Seinere har hun vært helt
fri denne plagen. inntil hun i som·
mer besøkte en slektning på lan·
det som hadde katt i huset. Da
blusset sykdommen opp pl nyl
og
km.
9)
~57
TEGN OG TA."L:=E'----
Nr. 3
149,1 millioner km.·)
o
Sobystemets norste planet.
So15ystemets nest norne pl~net.
Neplun er den yneUle planeten
og 30,5 ganger lenger [ra .KIlen
enn jorllien er det.
•
19 ganGer lenger fra .KIlen enn
jorden er det.
.Menneskeheten! bolig_o
Solsynemets .hovedplanet-.
Mars ligger nærme.st jorden av
planetene.
Merkur er den .innerne. pia.
neten.
•) D. e. manens minste avstand
fra solen.
-
TEGN OG TALE
58
Nr. 3
Med Maren mot Middelhavet
Fra co for døvtsaken interessert Oslo-mann har vi hau
dell glede ;1. motta ncdenSlitende autentiske bil-beretning fr:! - en svunnen tid!
Red.
Maren er ikke trykkfeil for _mauren... Dct var vi~tcrlig min bedre halvdel Maren som var min lcd$agcr pl
\'lr bilferd sØrover i 19 J 8, for del
begynte 1 bli altfor rOtet med bndegrens!.'r og den slags.
Ener Ct lengere studium av brosjyrer
og karter og elter anskaHelse av dct
nodvendige Carnet de P.usagc, som
sikret vlr bil tollfri (;jcnnomfart i de
forskjellige land, bordet vi p! Vippetangen i O 5 l o ('n juniaftcn det gode
~kip .rrederikshavno, og inntn(f morgenen ('!tCT i byen av sammc navn
alias Frt'derikshavn. Alene avbrutt av forfri~kningtr med hvilt danske rundstykker (!), herlig ~mor (11) og
kaffe (li!) kjørte vi hurtigst mulig sorover i Herk sidel'ind, som av og lil tok
ubehagelig i bilen. Vi nldde K i c l
samme aften.
For ikke I la nocn unooig risiko
hadde vi med oss fullt campingutstyr,
d. 1'. s. telt, campingseniier, soveposer
etc. - ja endog en ballong friskt Marida!sv~nn. Allerede i Kiel fikk vi bruk
for uHtyret. Alle hou:l!er var overfylte, men pll. .Continental. kunde vi
n et va:rdse uten seng. . .Takk, Utmerket,. sa jeg, .jeg bringer alltid med
min l'ersoJ1lige seng pl mine reiser,l> og
slo opp min camping~cng pl golvet.
Dct ble - ærlig talt - f"rste og siste
gang vi fikk bruk for um}'rel pl hele
turen!
Neste dag salte vi kursen rett sOrovcr og I'ar annen aflcn i Ga r·
misch-Parlcnkirchen, en fortryllende liten by vcd grensen til OSlmark. sa videre til Inn 5 bru t kvia
en veldig nedStigning i Martinswand
med dodningehodcplabler langs vegen
til advarsel.
Videre over Alpene gjennom 8rennu·
p;met til b}'en Trento i Italia. Herfr~ tok "i den mindre trafikerte
Brenn-dal, hvor vegen gikk gjennom
tcrr1lSseformede vinhager og maleriske
hvitkalketc hnd5byer til P a d o v 11, og
derfra vidue til vlrl førSle mSI, Vene 7. i a, som p! avstand faktisk fortonct seg som en kuJisseaktig luftspei.
ling.
Venezia Jigger tilsynelatcnde midt
\ltc i havet, men cr forbundet med
fastlandct med en 6 km lang demning
for jernbanen og vegen. Her fikk jeg
for f"nte gang :lnledning lil I bile rett
opp i >I. etasje. da det er byggel en
kjempl'mcssig garasje, hvor man pl en
spiraJformet bane kjører bilen opp i
etasjene til parkering, For selve Vene7.i:l er av naturlige grunner velsignet
fri for biler og :lndre kjøretøyer. Bytrafikken besørges av vannbusscr (motosufi). eller man kan leie en gondol,
som for øvrig ikke er p! langt na:r sl
romantisk .Klm en skulde tro. Hoveduafikk5ren er Canal Grande, hvor
motoscafiene legger lil pl begge sider.
Varetrafikkcn pS kanalene besorges av
noen store Ickterliknende biter som
ros med ~n kjempemessig Irc akterut.
Dct er pussig I se en slik stor koloss
bli rodd aven enslig sortsmusket herrc.
Gods- og bagasjetransporten lil lands besørges av ba:rere, som kan klare det
utroligste p5 sine skuldre. .Gatene.
best!r av trange smug med tallrike
tr~ppebrocr o,·er kanalene, s5 kjøretøyer er helt ubrukelige i denne merkelige byen.
t Venezia kan man n de lekreste
prover pl det italienske kjøkken.
Spaghetti-porsjonene er dog altfor drøye
for en norsk mave. Italienerne er meSlre i 5 tilbetede griljerte retter, srerlig
gocl~ er blekksprut (Scampi), som minner om store hummerhaler mcd tynt
skall,
'Av sevtrdigheter sl vi i første rekke
Marcuskirken, Dogepalasset med Sukkencs Bro, og fra den hoye Campanile
pl Marcusplassen fikk ,-i et praktfullt
rundskue. Det verdensberømte badested Lido, som ligger en kon ferjereise
fra Venezia. ~0kte vi ogd. Vanntemperaturen var 29 grader, og selve
sanden "ar s! ,'arm at man ikke kunde
gl pl den unntagen p.t enkelte nier,
som ble sproytet med jevne mellomrom (or avkjølingl Stikk den.
Vlr rl:ises nl:Ste mIl var Zagrl:b i
Jugoslavia. Først kjorte vi en praktfull veg langs Adriaterhavets bl! vanne
til Tri e StI:, hvis beliggenhet minnet
meget om Oslo. l Postumia ved
den jugosl:lviske grense fikk vi pl .Hotd Paternosu det forste glimt av 0sterlandene. Det gamle hotell V:lr utvilsomt av slavisk til~niu med stOre ovetdimensjonerte va:relser. Her oppuldte
OSs! for første gang russiske bokstaver
pl skilter elC.
Etter at vi hadde passert den iralien-
ske grense, hvor vi m:hte oppgi vlre
pengemidler pS en liste, hvor det dog
bare fantes rubrikker (or de n.er Tropiske myntwtter (og slett ikkc for norske kroner) hadde vi L j u b l j:1 n a,
som skrOt SVlert av sin ene 15 eusjers
skyskraper, mens den øvrige bebyggelse
var p! 2-3 etasjer. Yegen videre til
Zagreb gikk gjennom et meget fja:rkrerikt landskap, som minnet meget om
vlrt eget Østlandet her i Norge.
Z a gre b var alt annet cnn del vi
hadde forenilIelOss. Det var et slags
iugollavisk Paris med svære betongbygg
i hovedgalen!' og g:lmmel malerisk bebyggelse utenom. Over det hele 11 det
liksom en dis lIV 7.igoynermusikk , som
slo en i mOte hvor en gikk og stod.
I folge vSr brosjyre skulde vi i Jugoslavia ved passcring av gatekryss tllle
~n gang hvis vi kjørte "Tett fram, 2
ganger ved sving liI hoyre og 3 ganger
"M "'ing lil vennre. Vi trodde dette
nr et {oreldet SYSlem, men prøvde det
en gant; pl en fotgjengc:rklynge lil venstre med Illmerket virkning. Heldigvis
for de ugrebske ører var dog biltrafikken liten.
Damene i Zagreb bar alt mulig pl
hodet. d. v. s. ikke opp ned, men vitterlig pl siu eg e t hode. Til l begynne med trodde vi det var en grotesk hanemote, men da "i fikk se en
liten gruppe p:1. gnen ivrig diskuterende, den ene iført en kurv med gjess og
hons, den annen en avskj:l.'ring med
l'askebreH og den tredje en oljekanne,
skjontl' vi del allike,·c1 var en hoyst
original form for t ran s p ort! Hvorledes hun med det livlige {jærkrl: kunde holde balansen gik kover vlr far·
stand.
Myntenheten i Jugoslavia ,-ar dinarer
i store koselige sølvstykker. Nlr vi beulte i en butikk, ka.stet de helt aUtOmatisk pengestykkene i disken eller golvet for 1 prøve deres lødighet, s1 det
tOr formodcs at falskm}'nlneri visstnok
ikke \'ar helt ukjent.
Fra Zagrcb drog vi videre pS en me·
get bred, men ogs! mege! dirlig "cg
dl Vara'l.din, hvor vi fikk en utmerket lunsj pl .Grand Hotel Novak •.
Her hadde de et helt kast"njetre inne
i spisesalen, som øyensynlig opprinnelig hadde vært glrdsplass. Den jugoslaviske vin er utmerket, is.~r den sorte.
Ja, hvorfor ikke kalle den rede vin
SOrt, nir vi kaller den gule hvit?
VSr ferd gikk no videre mOt den
,jf
Nr. 3
TEGN OG TALE
59
jugoslav;sk-ung,trske grense, og vlr første nopp der var Cl badested ved
Balaton-sjeen, som er MellomEuropas StØrste innsjo, 80 km lang, men
2 rncu.'r dyp. Den skal ogd \'ære
Europas fiskerikesic 5;0. Vannu,mper:nuren v:u 31 guder, men sl fikk vi
oss! en avkjølende dusj nlr vi kom
opp! Ener l ha stavet oss gjennom
byen S:dkesrehrrvar. nlJde vi
Budapest, som Il der ,ullende opplyst
pl begge sider av Donau.
S u cl il P c S t tr en fortryllende by.
Hovcrl;1ttraks;onen er Margarcuoya,
som ligger midt i Donau. I'å oya Jig~
gtr en rekke herlige bassenger om&itt
av blomsu:rfylte gressplener. Rundt om
i hele Bud.l.pen linS dCI varme kilbUt
der som fors)'ncr de berømte bad. pl
Mugaretlloya er del Cl fJOlt anlegg som
minner om en stor skyteskive, I midtcn (blinken) kommer vallnet fra kil~
den med ca. 50 grader, sl kommer ~n
ring med ca. 40 grader 05V. inntil den
ylterne 5irke1, hvor det er ca. JO gra~
der. I alle avdelinger er det avsatSer i
pa..<5e hoyde, sl man kan siue rom i
en lenestol i helsebringende: vann til
hJjs",n. Det er ogs! 5vemmebassen~er
mcd fliselape golv og et basseng med
en slaS' Vigelandsfontenc, hvor man
kan f5 dusj frJ de forskjdlig$tc fantasifigurer. Man kan ogs! bade i sdve
Donau, men den er absolutt ~gr,1.u'" og
~Iett ikke .blau •.
V!n nene m!1 var Wien. Vegen
gikk vesentlig langs Donau. og vi var
If\nom forskjellige steder for ! fl en
H'alende drikk. Bevertningsstedene var
ofte p3 g!rder, hvor del var satt noen
bord ut p! glrdsplassen og hvor den
lokale ungdom svang seg til tOnene av
"'t like lokalt orkester. Pl denne strek~
ninS ~kif[et det stadig med hoyrekjøring og venstrekjoring - plakater langs
vegen minnet oss stadig om hva rom
var riktig. Det var lin aven jobb!
passe pa.
W i e n frJmb0li ikke noe normalt
bilde, og VI foru-aue derfor til
I'rotel.toratl:t. Vi overnattet i K oI i n, ca. 40 km osten for Praha, hvor
del var et utmerket hotell by&\;ct av
den berømte sko·konge Thomas Bau,
rom felgdig hadde skotOyutsalg i forHe etasje. Ei\'en som flot forbi hotdlet, vine sei; t \',ue Elben!
Dagcn elter kjorte vi inn i p r aha.
~om var verre enn Oslo en 17. mai.
Det nr nemlig dkalt SokolStevne, en
,lags kjempemessig gymnastikkoppvisning, OK man p&.stod at byens folketall
I'ar forøket med 2 millioner. Dette var
"d meget av det gode, for det var
JOHANN SEBASTIAN BACH.
Tysker.
Johann Sebastian Bach ble født
i 1685 i Erfurt i Thiiringen i
Midt-Tyskland, hvor faren hans
var s!'kalt .stadsmusikantlO. Sei~
nere ble faren hoffmusikant i Eisenach. Hele slekten i flere gene~
rasjoner forinnen hadde vært meget musikalsk, og som de som
nylig s!. filmen om Bach vil min~
nes, ble ikke bare Johann Scba~
stian, men tillike flere av sønnene
hans anerkjente komponister og
dirigenter, men • Johann Seba~
StianlO raker over dem alle - ja
han regnes som cn av hele musikkens aller største !nder.
BOrtsett fra hans berømte komposisjoner - hvis det da i det hele
tatt gAr an ?t foresl?t at en skal se
bort fra dem - gjorde Bach ell
enestAende innsats ved 1 stifte og
føre videre det s!kalte Thomanerkoret i Leipzig - et kor som eksi~
sterer den dag i dag (og som for
ikke mange lr siden holdt flere
konserter i Norge).
Tragisk er det l tenke pa ;lt
Bach aldri fikk det noe særlig
godt her i livet, tvertimot sluttet
trengsel o\'erdl, pl restauranter, i muuutholdelig!
O;>. "i no begyme l fl knapp tid,
satte vi snarest kursen mOL Dr e s den
og derfra videre mot 5 let l i n, den
siste .strekning pl en pr1ktfllil autostrada.
Vi hadde no f~lt nok av biling, og
i Stettin innskipcl vi oss pl MIS
.Vistula_ for København, hvorfra
"i igjen fikk bh lil Oslo.
Bilen hadde gIn prikkfritt hele li·
den, og campingutstyret "ar uror!.
Sdv det medbragte: Maridabvann var
behold.
Christian Kulmann Vcdbostad.
sfer og i butikker -
hans Stfev med bare fattigdom og
elendighet. Først eltcr hans død
kom folk til klarhet over hvilken
gigant han hadde vært.
Hans arbeider kan deles i 3
grupper:
Orgel- og pianokomposisjonene.
(F. eks. de befømte fugene i Adur, Cmoll, E-mail og G~dur og
hele klaverlitteraturens mesterverk
•Wohltemperierres Klavier,", som
er blitt kalt for pianistenes
... gamle testamente".)
Videre kammermusikk-verkene,
ikke minst fiolinsonatene (det er
6 av dem, hvorav .Chaconne" cr
den mcst berømte - den spilles
den dag i dag av fiolin\'irtuosene
verden over).
Endelig har VI kor-verkene,
hvoriblant hele 198 (!) ka-ntater.
Videre cMattheus-pasjonen,. og
• Johannes-pasjonen:...
I tiUcgg til all denne - vi hadde nær sagt produksjon - n!.dde
Bach til like ;\ stifte familie, og
det i høyeste grad. Han var gift
2 ganger og hadde i alt 21 (!)
barn, hvorav 11 overlevde ham,
og blant sønnene var f. eks. Karl
Philip Emanuel Bach (født 1714),
Johann Christian Bach (født
1735) og Wilhelm Fridemann
Bach (hovedpersonen i den oven~
nevnte filmen - født 1710) som
alle drev det til store ting l musikk-verdenen.
.Fader Baeh,. (Johann Sebastian) døde i 1750, 65 år gammel.
LUDWIG VAN BEETHOVEN.
Tysker.
Ludwig van Beethoven ble født
Bonn i Tyskland (ved Rhinen)
1770 - alua 20 lr etter Bachs
død. Han tilhørte - som vi i
grunnen Forstar av navnet - en
TEGN OG TALE
Nr. 3
nederlandsk slekt, og hans far var
GEORGES BIZET.
cn naksa forkonuncn tenor i ka-
Franskmann.
Georges Bizct ble født i 1838
og ble kanskje Frankrikes mest berømte komponist. Hans operaer
er alle meget populære og framfor
ah den udødelige oeCarmet1», mens
..L'Arlcsienne.. er enda skjonnere
i enkelte motiver, og også ..Perlefiskerne .. er jo velkjent.
Bizet var en stor beundrer av
Mourt, men ble i sine seinere år
nokså sterkt påvirket av Wagner.
Bizet døde i 1875, bare 37 år
gammel.
underbarn .. (jfr. Moz.art), og 181r
gammel dro han ril Paris, der han
levde resten av sitt bevegede liv.
I dct hele tatt er Chopin bundet
med sl mange b?md til Prankrike.
:1t vi i grunnen kan sammenlikne
forholdet med Ludwig Holbergs
eller Peter Tordenskiolds .deling..
mellom Norge og Danmark.
Chopin hadde et meget charmant vesen og ble sterkt fetert av
de høyeste sosiale kretser i Paris
vitenskapsmenn og kunstnere
(og ikke minst kunstnerinner) omfattet ham med den største sympati og begeistring. Ved formidling av baron Rouchild ble Chopin musikklærer i de fornemste
familier i Paris, og detre arbeidet
og hans komposisjoner skaffet
ham gode inntekter. Pl en reise
i Tyskland kom han i kontakt
med Mendclssohn og med Robert
og Clara Schumann.
Fra 1837 -- da han var 27 år
gammel-- begynte hans helse li ga
nedover bakke, og for søke helbredelse dro han til Mallorc:l
sammen med sin venninne, den
kjente franske forfatterinne Gc·
orge Sand, men oppholdet forbedret ikke hans sykdom (det var
tuberkulose), tvertimot forvcrredes tilstanden etter hvert og han
døde i 1849, 39 år gammel.
Chopin ligger begravet på den
berømte Pere Lachaise.kirkegården i Paris (Paris' ..østre Gravlund .. ), der så mange berømte
mennesker har sitt siste hvilested.
60
pellet til kurfyrsten
j
Bonn am
Rhcin. I 1792 - 22 år gammel
- kom Beethoven til Wien, som
dengang var musikkens høyborg i
Europa. Beethoven oppnådde en
ganske gunstig posisjon i samfunnet og omfattcdes med den største respekt og hengivenhet ikke
minst fra den østerrikske adels
side, og del Cf forsåvidt karakteristisk at da han døde fulgte
20000 ham til graven - et ganske enormt antall etter datidens
oppfatning (og vel ogs1 i dag,
ikke sant?).
Hans musikalske verker og hans
undervisning, til dels også hans
konserter, gav ham bra, men ikke
overveldende inntekter.
Fra 1812 av - da han var 42
år -
var han totalt døv og hans
seinere liv var temmelig isolert,
SOm det ofte er tilfelle med døve
(det vet jo dette blads lesere bedre enn noen).
Beethovens vidunderlige verker
kjenner jo de fleste: Ikke minst
er hans 9 symfonier berømte. Han
skrev dessuten hc.le 33 sonater for
kla\'er og 10 for fiolin (bl. a.
..Kreuzcr-sonaten..).
Beethoven døde i 1827, 57 Ir
gammel.
(Vi sl nylig en film om Mozart,
der også Beethoven forekom de to store åndene møttes nesten
aldri, men dog en enkelt gang.
Mozart var forresten 14 år eldre
enn Beethoven.)
JOHANNES BRA HMS.
Tysker.
Johannes Brahms ble født i
Hamburg i 1833, men levde som
voksen og som eldre i Wien (der
han bosatte seg fra 1869).
Han komponerte om lag 120
verker, hvorav hans 4 symfonier
og hans korverker (rekviemene) er
de mest kjeme. Hans klaververker hører ril musikklitteraturens
store perler og er - godt spillet
- av uhørt virkning!
Brahms ble æresborger av Hamburg og æresdoktor ved universitetene i Breslau og Cambridge.
Brahms døde i 1897, 64 år gammel.
FREDERIC FRANCOIS
CHOPIN.
Polakk.
Fr. Chopin ble født i Guvernementet i 1810. Hans far var franskmann, men moren polsk. Allerede
som 8-åring ble han kjent som oevid-
a
VINCENZO BELUNT.
Italiener.
Vincenzo Bellini ble født i. 1801
på Sicilia og ble en etter datidens
målestokk meget berømt komponist, hvis mest kjente operaer er
..Norma.. , ..La sonarnbula.. og
..Puritanerne...
Hans operaer har hevdet seg
også i våre dager. Bellini døde i
1835, bare 34 år gammel.
Raufoss
SINKLE6ERINGER
1I1111n1
I
11111111
111111111 1 ,1IU1l1l11ll1llillllllli 1111111111111
STALSTØPE60DS
1I1111mnmllllii mnUlllllll1
1nlllll1lllIJIIIII '1111 ,lIlllIll " 1111111
GAETANO DONIZZETTI.
•
dcv.
Disse 2 menneskers tragiske
Italiener.
G. Donizetti ble født i 1797 og
ble en av ltaJias aller mest kjente
komponister, faktisk fullt på høyde med Bcl1i.ni, Rossini og Verdi,
selv om hans operaer ikke cr så
hoyt skattet som f. eks. Verdis (og
skjebne kjenner vi jo alle. De
døde under guillotincn i 1793.
Gluck var død nocn år tidligere
i 1787, 73 år gammeL Gluck ble
Puceinis).
Donizctri ble direktør for Musikkonscrvatoricl i Napoli, og virket dels der, dels i Paris, dels i
Wien. Han førte i det hele tau
benhavn som kapellmester ved et
operaselskap, og han var Og511. i
Christiania (Oslo), hvor visstnok
hans første opera «Artasersc.. ble
oppført.
en meget rastløs og omskiFtelig tilværelse og p3.dro seg - rimeligvis som følge av dette - en hjernesykdom som gjorde at han døde
som en helt 3.ndssløv mann.
Av Donizcuis 70 operaverker
(sylti!) kjenner vi best «Elskovsdrikkcn~, .. Lucrctia Borgial>...Regimentets datter» og .. La Favorital>. Han skrev ofte librettoene
sine selv.
Donizcui døde i 1848, St Kr
gammel.
(Vi skulde like 3. vite hvor i vår
CHRISTOPH WILLIBALD
GLUCK.
Tysker.
C. W. Gluck ble født i 1714
og tilhørte en velhavende familie.
Han ble tidlig anerkjent som komponist i Wien og dro seinere til
Paris p~ anmodning av sin clev
fra Wien, Marie Antoinette, som
jo var datter av den østerrikske
kci$crinne Maria Theresia. l Paris
ble også Marie Antoinettes mann,
Kong Ludwig den 16de, hans
}Car De noe
av paven utnevnt til Ridder av
•Den gyldne spore..
Vinteren
t 748---49'oppholdt han seg i Kø-
kjæTe tigcrstad dette hendte?)
Mest kjent av verkene hans er
"Orfcus», .Ifigenia i Aulis», _Ifigenia i Tauris», .,Alccste» og .,Armida».
Gluck døde av slag i 1787, 7J
år - som allerede nevnt.
CHARLES GOUNOD.
Franskmann.
Charles Gounod ble født i 1818
og studene musikk i Tyskland og
Italia. Sl!. var han kordirigent i
Paris og fikk sin første store komposisjons-suksess med _Faust» en av de herligste operaer som i
det hele tatt eksisterer. Det beromte soldaterkoret i .,F:aust» er
forresten egentlig et kosakk-kor
fra en tidligere p5begynt, men aldri avsluttet opera! Andre kjente
verker fra Goullods hl!.nrl er
.,Sappho», .Dronningen av Saba"
og cPhilcmon og Baucis".
Gounod var også en ivrig forfatter og skrev mest om musikal-
gammelt ubrukelig sølv, så la oss omarbeide det til vakkert og gedigent
.ARVESØLV·
La Deres gullsmed vise Dem hva De kan få
av vakre ting i
.ARVESØLVSERIEN·
TH. MARTHINSENS SØLVVAREFABRIKK
TØNSBERG
61
TEGN OG TALE
Nr. 2
ske emner, således en hel avhandling om Mozarts .,Don Juan».
Gounod døde i 1893, 75 år
gammel.
EDVARD HAGERUP GRIEG.
Nordmann .
Edvard Grieg ble fodt i Bergen
I 1843 og døde i 1907.
Vi vil
ikke her komme nærmere inn på
denne v!r herlige mesters vita,
idet vi omtalte hans liv utforlig i
..Dovspon» nr. 6/1943, side 88,
hvortil leserne henvises.
GEORG FR lDERICH
Hl\NDEL.
Tysker.
G. F. Handel (engelskmennene
kaller ham Handel) ble født i
Hal1e i Sachsen i 1685 som sønn
aven sachsisk livkirurg og kammertjener (en pussig kombinasjon
unektelig). Hiindel begyntc sin
musikalske virksomhet som fiolin~
ist i opera-orkcster i Hamburg,
som den gangen var sentrum for
det musikalske :S.ndsliv i Europa.
I trene 1707-10 oppholdt han
seg i Italia, og det var her han
modnedes til en berømt kunstner
og utviklet seg til den fine, dannede mann som ferdedes ved hoffene og i de høyeste kretser for
øvrig. Som 25-åring ble Handel
kapellmester hos kurfyrsten av
Hannover, den seinere engdskc
konge George t, og etterpå fulgte
Handel med sin nye konge til
England, som ble hans annet fedreland. J London hadde den
gangen den
gammel-italienske
Opera fått overh!nd, og Handel
dels dirigerte operaer, dels underviste de kongelige barn i musikk
og hadde en riktig god og sorgløs
tid i London. Seinere kom han
opp i forskjellige ubchageligheter
og fikk som følge herav slag, men
kom seg igjen.
Han arbeidet uhyre lctt. Det
sies s!ledes at hans enonne korverk ..Messias" ble skrevet pl 24
døgn! Hans oratorier er verdensw
62
TEGN OG TALE
beronne, som f. eks...Samson.,
.Saul", ..judas Makkaba::uslO og
.. Josva-; de er bygget dels pIL engelske tekster, dels p5 bibdske
TllOI1 \'c.r.
1 det hele tatt var kirkemusik·
ken Håndds li"svcrk.
H:1n døde i 1759, 74 5r gammel, og ble bisatt i Westminster
Abbey!
JOSEPH HAYDN.
Tysker.
Jo~cph Haydn ble radt i Wien
i 1732 SOm sønn aven fauig hjulmaker (med 12 barn). Han be~yntc
som kor-gutt i Stdanskir-
ken i Wien og var i om lag 30 5r
kapellmester hos (ymcne av
Estc-mazy i Ungarn. Han var en
god venn av både Mozart og Beethovell. Han etterlot seg uhyre
meget, hele 1400 ve-rki:r, hvorav
Om lag 150 symfonier, 82 strykekvartetter, 66 sonater osv, - kort
sagt en slags masscproduscm slik
<;Om malerkunstens Rafad.
Haydn dOOc i 1809, 77 3.r gammel. og var da beæret med en
mengde titler, bl. a. var han æ.resborger av Wien, æresdoktor i Oxford osv.
FRANZ L1SZT.
Ungarer.
Franz Liszt som ved ~iden av
Chopin "d ml sies ;\ v;tre dtn
mest gudbenådedt av 31le kJaverkomponister, ble foch i 1811 som
'tOnn aven meget begavet og belest fyrstdig godsforvalter. Slekten hadde alhid v:rrt musikalsk
interessert, og Franz. ble sllmen
ingen unntagelse. Hon ble meget
!ln3n en særddes feten kbvervirtuos, komponist, dirigent og forfatter!
Hans fars død gikk sterkt inn
p. ham, og han tenkte (or alvor
pll ! gå i kloster, men etter hven
Vant han sitt humor rilbake. og
gjorde ; Paris bekjentskap med
Chopin (som var 1 ar eldre) og
med Victo. Hugo m. fl., bl. a.
med Georgd Sand, Chopins v{'nninne. Også Liszt fikk sin .forhold_,
nemlig
til
grevinne
d'Agoult. som var en noksl kjent
forfatterinne under pseudonymet
Daniel Stern. Med henne fikk
han endog 3 barn, hvoriblant datu~rcn Cosima, som seinere ble gifr
med Liszt's dev Hans von Bulow
(som i s.in tid feiret triumfer i
Kristiania) og deretter med ingen
ringere enn Richard Wagner.
En periode var Liszt lærer ved
konservatoriet i Geneve. men
gjenopptok sa sine konscnreiser,
og ble så forgudet at det nesten
gikk ham til hodet. Omsider bosatte han seg i (Goethes) Weimar,
hvor mange av hans komposisjoner er bget. Under oppholdet i
Weimar biv!me han forsteoppføreisen av Wagners .Lohc:ngrin..,
og ble knyttet med sterke vennskapsb3.nd til ham og ble seinere
- som ovenfor amydct - hans
svigerfar. 53. gjenopptok Lisz.t
sine religiose grublerier og ble til
og med presteviet og gikk som
abbed inn i geistligheten og levde
derc:tter periodevis i Roma, Budapest og Weimar.
Liszt døde under Wagner-fest·
spillene i Bayreuth i 1886, 75 år
gammel.
Hans forskjellige herlige ungarske rapsodier spilles jo til s[3digher under den storste begeistring.
FELIX MENDELSSOHNBARTHOLDY.
Tysker.
Felix Menddssohn ble født i
1809 - altsa. I år for Chopin og
2 Ilr for Liszt. Han var sannesønn av den berømte tyske filosof
Moses Menddssohn.
(Om Felix' far - mellomledder - ble det berenet den anekdote ar han beklaget seg over at
han alltid i unge lr ble betegnet
som .sønn av Mendelssohn_ og pl
sine gamle dager som .far av
Mendc1ssohn_ - selv syntes han
ikke Il ha fått noen som helst po-
_ _ _ _ _ _--'-'N" 3
sisjon uten som benholds,'is sin
fars sonn og sin sonns far! Nå.)
Allerede 17 lir gammel skrev
Mendclssohn - vi taler no atter
om Fe/ix - sin herlige ouverture
til
h:tkcspea.rcs ""Sommernattsdrommen» (med den berømte
br)' Ilupsmarsjen).
Etter en del lengere reiser til
England, Iralia og Frankrike 00sam: han seg i t833 i DusseJdorf
som musikkdirektor der. Året etter dro han dog til Leipzig, til det
kjente Gew:tndhaus og dirigerte
konserter der. Ettc. en tid i Berlin dro han attcr til Leipzig, dc.n~
ne gang som generalmusikkdirektor og stiftet konservatoriet der.
P! kort tid mister han sine foreldre og sin yndlingssøstcr (Fanny
Hense.l) og dode s! sdv i samme
3.r som dem, nemlig i 1847, bare
38 år gammel. Hans ""Licder
ohne Worte_ og en rekke romanser og fiolin- og klaverstykker
spilles stadig. Ikke minst er jo
hans .V!rsang_ og ""Hostsang_
vidunderlige.
GIACOMO MEYERJlEER.
Tysker.
Meyerbeer het egentlig Jacob
Leibmann Beer. Han ble fodt
Berlin i 1791 som sOlln
aven rik bankier.
Meyerbeer 'ar (som
Mozart og
som Chopin) .. vidunderba.rn_ og
holdt konserter allerede som 9-1rs
gutt. Da han var voksen kom
han under utpreget italiensk innflytelse, og hans opera.·komposisjoner tr sterkt preget av dette.
Mest kjente er vel hans .Roberl
le Diable_, .Hugenotterne_, .Profeten_ og .. Afrikancrinnen_.
Meyerbee:r døde i Paris i 1864.
73 3r gammel, og da hans lik ble
overfort til Berlin ble det holdt
en storslagen sorgefest i den anledning. Meyerheer hadde nemlig
"unnet seg en Stor popularitet ,'cd
Pari~er-opcraen, hvor de fleste av
hans operaer fikk sine fø~steopp­
førelser.
,-,N",[.-,3~
WOLFGANG MOZART.
TyskN.
Mozart hadde ikke mindre e.nn
4 fornavn: Johannes Chrysostomus (en nydelig plante, hva?)
Wolfgangus Theofilus, men kaltc$
Wolfgang Amadeus Mozart. Han
ble fodt i den herlige syd tyske
bycn Salzburg i 1156. Hans far
var hoff-kapellmester tier. Wolfgang Mozart var utrolig tidlig ut,'iklct og spilte brilliam klaver
(eller spinctt) allerede som S-åring
(!) og ble sterkt fetert som .vidunderbarn... I l-årsalderen skrev
han vakre og nyddige smil menuetter. Som 14-1I.ring besokte han
sammen med sin far Italia, hvor
han av pa"en utnevntes til ridder
av .Den gylne spore", og i Bologna dirigertt han sin egen opera
.. Mitrndate... Av hans andre operaer er jo .Trylldloytcn., .Bortførelsen fra Serailet., .. FigarDs
bryllup. og- .Don Juan- de mest
kjente. ",Don Juan- kan jo kappes med ",Cannen_ og .Fausl. om
en hel verdens beundring.
Det merkelige ved Mozarts
..kjebne er at han - som barn var
han blitt feiret med begeistring slet! ikke hadde nocn s.'Crtig glede
av sin stare musikalske innsats, da
han kom opp i årene. F;migdom
plaget ham stadig under hans årelange opphold i Wien, som var
den byen han dsket over alle andr" byer, og hvor han ble boende
tross gunstigere tilbud fra andre
sIcder.
Til hans xre ble der i ham fødeby Salzburg i 1842 opprettet Ct
såkalt Moz.:trteum, et bibliotek- og
musikk-institutt.
Mozart døde i 1791, bare 35 år
gammel. Han hadde fått utført
det utrolige - masser av verker
t:ltcrlot han seg. Hans arbeidstempo var ufattelig - han skrev
noter mens han spiste, ja cndog ps.
sine rideturer, og det var s~ langt
fra dlrlige saker. tvcrtom. det var
herlige ting SOm vil leve i all
framtid.
~63
TEGN OG"--'T-'-A:.:L:::E'----
Han ble begravet på de fattiges
kirkegard i Wien og ingen kjcnncr Sledet.
(Jevnfør vår egen Richard
Nordraaks skjebne i Berlin.)
.Madame Butterfly .. - operaer
som til stadighet framføres på alle
verdens scener.
Puccin~ dode i 1924, 66 ar gam·
mel.
JACQUES OFFENBACH.
Franskmann.
Qffenhaeh hel i likhet med
Mc)'crbeer noe ganske annet til å
begynne med,
ncmlig Juda
Eberseht - ctter sin far, som
var kantor. Han ble f"dt i 1819
og kom som ung mann tit Theatre
Fran)ais, der han ble dirigent.
Etter hvcrt oPPlok han arbeidet
med en dd ddligere påbcgynte
verker i lenere genre, og i grunncn kan vi vd si at han cr ..operetu:ns far.... Hans morsomme og
briUiante operetter er jo skanct
over hele Europa i dag. Tenk bare
pl .. Hoffmanns evenry"', «Den
skjønne Helcne .. , OlOrfcus i Underverdenen..
(en parodi pl
Glueks opcra .Orfeus"••Skravlcbøttene.. , .Roverne.. og .Storhertuginnen av Geroldstein... De har
aLiesammcn va:rt oppført på Nationalteatret i Oslo i årenes lept
Ikke minst var ..Storhcrtuginnen
av Gcroldstcin.. utrolig morsom
(bl. a. med Ludvig Bergh og Anna
Norric. Akkl Akk!)
Offenbaeh døde i 1880, 61 lr
gammcl.
GIOACHfNO ROSSINI.
Italiener.
Rossini ble født i 1792 i Pcsaro
i Italia og fikk navnet ..Svanen
fra PC1aro_. Han reiste nok~ tidlig til Paris og ble dirigent for den
italienske operaen dc:r. Seinerc
fik.k han ro slags æresstilling som
gent:mlmusikk-intcndant.
En tid arbeidet han i London,
der det ble plstått at han pl et
halvt ar tjente 180000 kroner!
A" hans mange operaer er de
mest kjente «Barbereren i Sc,·illa.
(mcd den berømte .Rosinas aTle_)
og • Wilhelm Tell ....
Meget kjent er ogs:1 hans kirkemusikk som r. l.'ks. •Smbat Mater...
Han ble meget rik og teStamenterte 3 mlllioller lirc til et mUllkalsk lyceum i sin fødeby.
GIACOMO PUCCINI.
Italiener.
Vi kommer her til en av vår
egen tids komponistcr. Puccini ble
født i 1858.
Han hørte til en musikalsk
slekt. idet al1erede oldefaren hans
hadde vært kirkekapellmester i
Lueca og ble utdannet ved konSU\'atoriet i Milano. Hans operaer er nesten uten unntagelse blitt
mottarr med den stor$te begeistring. Vi nevner de kjente navnene: .. Manon Lcscaut. (ikke å forveksle med operaen .Manon.. av
}ules Masscntt). ",la Bohemt .. ,
..Tosca•••Piken fra vesten .. og
A. G. RUBINSTEIN.
Russer.
Anton von Rubinstein ble: fedt
i 1829 og ble allerede som ung en
ovcr hele tsar-riket skattet klaver~
virtuos, Han utnevmes seinere til
keiserlig st.Hsrad. men hadde allercde som Il-åring opprddt i Paris.
(Jevnfør Mozart, Chopin m. (I.
..vidunderbarn....)
Han opptmdtc over hele Europa og ble (liksom Fran7: Liszt)
en uhyre skattet konsertgiver. (I
Kristiania spilte han i '1884 - alt,sl pl sinc eldre dager.)
Rubimtcins .Melodie.. kjenner de
(leste av oss, og den ble endog for
ca. 25 år siden parodiert på en
fabelaktig morsom måte, (En jazz."
aktig melodi kalt ..Rubirntein ....)
(Anekdote - seh-oplevd av den
sOm nedskriver disse linjene: Vi
spilte en aften i et selskap Rubinsteins (ekte) «Me1odie.., og; da sa
6i
Nr. 3
TEGN OG TALE
vertinnen i selskapet (ved Gud!):
«Hør hvor rart cCicero.. spiller
.. Rubinstein., Da vendte Rubinstein seg absolutt i sin grav!)
Rubinstein døde i 1894, 65 år
gammel.
Hans bror Nicoiai Rubinstein
(1835-81) var også en meget
skattet komponist og pianist.
FRANZ PETER SCHUBERT.
Tysker.
Denne den kanskje. mest elskede
nv alle komponister, ble født i
nærheten av Wien i 1797 som
sønn a v cn skolelærer med t 9
barn! Han var meget musikalsk
begavet, og faren lot ham lære li
spille fiolin.
Schubert ble dog
mer kjent som komponist av romanser og .liknende cnn ~om
fiolinist. Ha~ var en str51endc
harmoniker og oppnådde de prektigste musikalske virkninger.
Hans symfonier, f. eks. den i
C-dur og den (ufulJcndrc) i Hmoll, cr meget ansette. I der hele
tatt cr ikke minst hans kammermusikk·saker berømte, men som
sagt, sangene hans er dog de som
raker over alt annet. Han skrev
Om lag 600 sangmelodier (!), spesielt til en hel rekke av Goethes
dikt .. t:Erlkonig.. ,.. .. Wanderers
Nachtlied .., «HeidenrOslein», .Der
T od und das Madchcn» osv. osv.
Schuberts liv ble ikke lykkelig
- han ble cn forsmådd frier på
flere steder, og dette gikk inn pl
hans sarte følsomme sinn. Han
dOOe i 1828, bare 31 lr gammel.
ROBERT ALEXANDER
SCHUMANN.
Tysker.
Robert Schumann ble født i
1810 og ble snart en kjent pianist.
Ved et ulykkestilfelle fikk han
spolert en finger og måtte oppgi
sin klavcnTirtuos-karriere.
(Det er forresten gåtefullt at en
pianist ikke kan lære seg til å
spille med 9 fingrer, når f. eks. et
menneske uten hender kan lære 3.
skrive og sy (!) med munnen!)
Han ble gift med datteren til
sin lærer Wieck, Clara, og skrev
deretter cn rekke vakre sanger.
Ved et da nystiftet konserv:uorium i Leipzig fikk han en stilling, men Byuet sl til Dresden,
der han dirigerte mannskor. I
1850 ble han musikkdirektør i
Dusscldorf, men i 1854 ble han
offer for en hjernesykdom og hoppet en dag ut i Rhinen.
De 2 siste arene sine tilbrakte
han i ct sinnssykeasyl med enkelte
lyse øyeblikke innimellom. Han
døde i 1856, 46 :\r gammcl.
Blant hans mest kjente komposisjoner er .Paradiet og Perien»,
stort kirkelig anlagt korverk
(hvori undertegnede har opptrådt
som medsanger ved en stor konsert i Kristiania i 1911. Sensasjon! Unnskyld!) Videre «Manfred. og .Genoveva-..
Hans hustru Clara Schumann,
født Wieck, var en meget dyktig
pianistinne. Hun tolket med særlig hell Beethoven, Chopin og Schumann.
JOHANN STRAUSS.
Tysker.
Johann Strauss var født i 1825
som sønnesønn av cn vertshusholder i Wien. faren var komponist.
I 1850 overtok han farens orkester og spilte fortrinsvis dansemusikk, framforalt valser. Han ble
da også seinere den ubestridte kongen blant alle verdens valsekomponistcr. Hans valser SOm «An
der schonen blauen Donau.,
.Kunstlerleben. og «Wienerblut»
er jo verdensberømte og spilles
overalt den dag i dag.
Hans operetter er ikke mindre
fremragende. De mest kjente er
.Flaggermusen.. og .Zigeunerbaronen.. , som begge har vært oppført i Oslo mange ganger.
Strauss døde i 1899, 74 år gammel.
P. I. TSCHAIKOWSKY.
Russer.
Peter Iijitseh Tschaikowsky ble
født i 1840 og var forst ansatt
som jurist i et deparrement i Perersburg. Seinere gikk han pl musikkonserv.uorict der, hvor Rubinstein var hans lærer. Encr hvert
Overvant han cn medfødt generthet og ble kjent som dirigent
rundt om i Europa. Som moden
mann begynte han sl 3. komponere store imponerende verker,
symfonier og operaer (f. eks. «Eugen ane-gin»). Mest kjent er vel
hans .Symphonie patetique. og
hans «1812-ouverture., som gjerne spilles av de rene kjempeorkestre pl over 100 mann og er av
ufattelig pompøs virkning. (Den
skildrer Napoleons liv i Russland
i dcn kritiske vinteren da Moskwa brente.)
Tschaikowsky døde i 1893, 53
år gammel.
GIUSEPPE VERDI.
Italiener.
Giuseppe Verdi ble født i 1813
og ble ctter hvert en verdensberømt operakomponist.
Mest kjcnt av hans verker er
naturligvis «Aida», Som ble skrevet p:\ oppfordring av dcn egyptiske regjering i anledning festlighetene i forbindelse med åpningen
av Suez-kanalen i 1869.
(Blant dem som overvar festligherene, var foruten Verdi ogs3.
Henrik Ibsen, som 2 år tidligere
hadde sendt Ut sin «Peer Gynt,..
Vi skulde ellers ha våget :1 formode at Ibsens Egypt-besøk (og
overværc.lsen av «.A.ida.. s urpremiere i Kairo) klmde ha inspirert
ham til de afrikanske scenene i \
4de akt. No må dct altså tvert
om ba føltes for ham som om han
kom «på gamle tomteu nlr han
fikk se Pyramidene, Memnonstøttene og Sfinksen - unnskyld
dette sidehoppet, ærede leser.)
Blant Verdis øvrige operaer er
jo også ..Troubaduren.. meget
N,.3
TEGN OG TAL"'E
kjent, likså ela Traviata_ og
cRigoictto.., som aUcsammcn er
oppført i Kristiania (og Oslo).
Verdi døde i 1901, 88 ~r gam~
mel.
RICHARD WAGNER.
Tysker.
Wilhelm Richard Wagner ble
født i 1813 (samme år som Verdi)
og skrev sin første opera (<<Fe~
erne.) i I833. Han fikk en
enorm betydning for tysk musikk,
som han gjenopplivet på helt nye
premisser, idet han selv skrev sine
libretti og brukte tyske sagaer som
utgangspunktet til disse og ledsaget pem med en pompøs og aldeles herlig musikk. Vi kjenner det~
te best fra ..Tannhauser., «Lohengrin. og den ubeskrivelig skjønne
«Parsifal •. Vidcre «Meistersinger
in Niirnberg. og de direkte 5agaoperaer som .Rheingoll., .. Valkyrien., ocSicgfried... og «Ragnarokk., under en betegnet som
«Niebduogen-ringeD •.
Videre «Trinan og !solde.,
.. Den flyvende hollender. og
..Rienz.i ...
Festspillcne i Bayreuth som har
samlet titusener av tilhørere fra
all verdcns kanter, grunnlas i
1876. Wagner ble gift med Franz
Liszt's datter Cosima.
Richard Wagner døde i 1883,
70 år gammel. Hans livsverk fortsatres da av sønnen Siegfried
Wagner, født 1869.
Blide han og hans mor, Cosima
Wagner, døde L 1930.
,
Vi har dermed Forsøkt å gi våre
lesere et innblikk i en verden de
ellers dessverre ikke Ur meget
kjennskap tU.
De blinde har ingen glede av
solens lys, men de kan hore musikken. Det er deres lykke - den
cr ikke de dO've forundr. M3.tte
radioen gjøre enda større framskritt i framtiden, slik at selv den
mest hårdnakkct døvhørte kan
hore musikk ad teknisk veg.
-.:6"'5
minner fra .spania
For noen år siden skrev vi
(i ABC) følgende Ijnjer om
v r Spania-tur fra mange år
tilbake - foranlediget ved
borgerkrigen dcrncde:
..Minner fra et solrikt og sorgløst Spania. kalte vi den artikkelen som vi her gjel1gir på ny for
en ganske annen lesekrets. Det er
intet av de land vi har besøkt (og
det er mange) som vi mer cnn
gang
gjerne skulde se iallfall
til - enn Spania.
Jeg betenker meg ikke på å si
at det skjærer meg i hjenet i disse
dager li lese om hvorledes spanske
en
Det er alltid av interesse i en
slik historikk;' se hvem sam har
.. levd samtidig•.
Vi oppfører derfor nedenfor
alle de før nevnte komponister
kronologisk etter det liret de er
født.
1685-1750: Bach.
1759-1685: Handel.
1714--1787: (;luck.
1743-1809: Haydn.
1756-1791: Mozart.
1770-1827: Beethoven.
1792-1868: ROHini.
1794--1864: Meyerbeer.
1797-1828: Schubert.
1797-1848: Donizetti.
1802-1849: 8ellini.
1809-1847: Mendelssohn.
t 809-1849: Chopin.
1810-1856: Schumann.
1811-1886: Li5Zt.
1813-1883: Wagner.
1813-1911: Verdi.
1818-1893: Ga/mod.
1819-1880: Offenbach.
1825-1899: SlrauH.
1829-1894: Rubinstein.
1833-1897: BraJJms.
1839-1875: Biul.
1840-1893: Tscbaikowsky.
1843-1907: (;rieg.
1858-1924: Puccini.
CICERO.
borgere innbyrdes bekriger hverandre til forbannelse for sin skjønne land - en Forbannelse som det
vil ta generasjoner å komme over.
For selv om det nok cr så at tiden
læger alle s3.r, så er de s3.r som no
er tilføyd de spanske byer med
alle deres opprinnelige skjønnhet
aven så forferdelig art at de vel
nærmest må kalles et ulivssår.
Det cr rundet meget vann i havet siden jeg første gang salte fotcn på spansk grunn - det skjedde en sommer-ettermiddag, og
byen det skjedde i var Portugalete, Bilbaos havneby - just den
byen som jeg forleden så avbildet
i ocTidens Tegn» med tilden «Bilbao med en del av havnen... Nei,
det bildet var nok nettopp fra
Portugalete ved Ncrvions munning - der er en virkelig havn,
mens Bilbao selv bare har kaiene
langs elven - det er nesten 2 timers tur fra havet og deropp på
hoyvannet.
Om natten gikk vi opp - det
var første gang jeg oppfattet den
ravnsvarte sommernatten de har
dernede, og ved en ideassosiasjon
sl!r det meg no at vi ikke til over~
mlil skal skilte bare med vlir Midnattssol som turistreklame, men
ganske enkelt poengtere at det er
lyst om sommeren hele natten ogsd
sd langl sør som Oslo! Det er jo
en sensasjon i seg selv. Den ravnsvarte sommernatten ga en ypperlig bakgrunn for mas-ovnene i alle
jernverkene langs Nervion, hvor
f. eks. den aller største delen av
Gellivarre-matmen etter en 7, 8, 9
døgns reise fra Narvik havner. l
stummende mørke klappet vi til
kaien ved enden a v Calle de Buenos Aires. Dekkslukene ble straks
tatt av - en eim av klippfisk inn·
hyllet hele skuta, da jeg ved 4tiden om morgenen «køyet».
Neste formiddag var steikende
66
het. Vi var midt i juli og Bilbao
hadde æren av akkurat i de dagene å være Europas varmeste by det leste vi seinere i engelske avi·
ser, og konsulen, den helt igjennom hyggclige bergenseren, senar
Am/and. lovte å ta flOSS unge..
(foruten undertegnede lO gymnasiaster fra Oslo - no begge velmeriterte distrikulægcr oppe i
dalom et steds) ned til kysten, så
vi kunde få kastet oss «ad undas»
- det kunde trenges! Det skjedde da ogs1l med liv og lyst ved
Las Arenas, der vi for førsle gang
stiftet bekjentskap med den ve1Jige forskjellen som det cr i Biscayabukta mellom flo og fjære.
Seinere var vi der nede to ganger
daglig, og bemerket at mens vi om
formiddagen kunde hoppe uti fra
badehusets lille plattform, måne vi
om cttcnniddagen løpe minst 300
mctcr utover før dct ble dypt
vann, så vi kunde svømme og
!lyte det herlige salte vannet!
Oppe ved kaien i Bilbao gikk
lossingen imidlertid sin gang under anførsel av ..Grandc Maria»
- en gigant aven kvinne (l) som
var lossekvinnenes sjef. Hun hadde angivelig hatt 4 menn og (angivelig) slått dem ihjel allesammen
med bare nevene. Del hadde de
sikkert godt av, når de våget seg
til et ekteskap med et slikt lokomotiv l Rundt om på dekket HI.
toll-soldatene og slang, og oppe på
broen røkte toll-offiseren tykke
havanesere for .Spanskclinjen»s
regning. Etter spansk lov kan
tollvesenet forsegle stuertens beholdning og dermed avskjære besetningen (og passasjerene) enhver
form for heimlig kost (havregrøt,
syltetøy, Ur i HI, sild, geitost
osv.) og det kan jo ikke godt gå
an. Ergo har man bestikkelser i
heft reglementære former for ti la
pellteriel være Jpem allikevel. En
klippfisk pr. soldat pr. dag (det
er 3 stykker av dem på hver vakt
8 timer - det blir straks 9 fisk
pr. døgn og 6 fisk til offiseren (3
a
TEGN OG TALE
offiserer pr. døgn), tilsammen 27
bacalaos. Nå - det er vel verd
den ting å få ha .skapet åpent...
Oppe i byen ligger et Tivoli i
nærheten av Plaza de Arriquibar
(Arkivarplassen) og 2. styrmanncn, smerten og jeg søkte detS
eventuelle gleder. De var noe vel
barnsljge - et dukkctcater var i
grunnen dets klimaks, og vi vender tilbake til den storc Commercio-restauranten, hvor muskatcl1en
serveres i krus og er god. Ute i
parken (Pasco Arenal) er det imidlertid livlig no: Barnepiker med
barnevogner trawler parkgangene
- et lokal l .. Banda Municipale..
spiJler
klingende
hornmusikk,
skjønt klokken er slagen 23. Det
frapperer oss voldsomt. men kon~
sulen - den kjære venn - som
spiser middag Om bord hos oss lieste dag, har forklaringen pl rede
hånd. Ingen som ikke md, gidder
gå Ut mens solen er oppe. Først
om aftenen lever byen opp. Hese
avis-koner brøler Ut .El Liberal,.
(stor morgenavis i Madrid som
kommer til Bilba om aftenen) og
sl pludres det Madrid-nytt, og vi
lar fem være like. Iskremsclgere
lager lotterier pl toppen av sine
sylinderformete spann. For 5 centimos ekstra kan du vinne en
kjeks - det er 50/50 sjanser svart og rødt anllct hvert felt. Holder du pa rødt, og rødt vinner, så
f:h du en kjeks, men bemerk kjeksens ve-rdi er neppe 2 centimos.
Enda spiller spanieren
N'.3
fordi· han er spillegal av natur.
Minst 6 av 10 betaler disse 5 centimos ekstra for om mulig å vinne
kjeksen (til 2 centi.mos). Det spilles for spillets skyld. Slik er baskerne og de andre spaniere ogs3.
En må kjenne denne lidenskapen for spill for bedre! kunne for~
stl slike rapporter som dem vi
forleden leste fra kampene i hun
(ved den franske grense). En dødsforakt som synes ufattelig. Den
skyldes spanierens medfødte spillelidenskap. Han mt1 se hvem som
vimJer, selv om en snikskytter
kanskje plaffer ham ned imens.
Hanckampene og verre enda tyrefektningene, som jeg - gid det
aldri hadde hendt - stiftet bekjentskap med seinere i uken i San
Sebastian i nærvær av dronning
Ena, de er deler av det samme
spill, basis for lidenskaper og lidenskapers resultater. A rykke
skinnet av levende kaniner for 3
hørc dem skrike og se dem løpe
JmdJose av sted, er leik for spanieren; for oss nordboere er det det
mest ramsalte djevelskap.
Og bar vi først fått teften av
en slik mentalitet av at det som
skjer, det skjer under smil og høylydt latter, d forstår vi ogs1 be~
dre at de enno gjenlevende i AIcazar (i Toledo) virkelig holder Ut
til siste mann! (hvis ikke .. Folkeforbundet>o i siste liten skulde kla~
re 3. redde en 3-4 stykker: «Man
overveier en aksjon.,. Jaha!)
Sandnes
Fabrikasjon av dress-, drakt-,
kjole-, kåpe- og frekkestoffer
Ullstrikkegarn
••
TEGN OG
N" 3
Bilbao lot vi i stikken etter 10
dagers opphold i intens vamle cn kattunge hadde vi Uu ombord
- og stod så langs den værharde,
bratte ~panskc nordkysten, som
minner om vh egen \'cstkyst ytterst i Sogn, golde, bare knauser,
blankskurte rett ned i sjøen. Uten*
for Santandcr Jigger fiskerflåten i
morgensolen. Styrmennene våre
og folkene holder
3. avdekke
pa
det
nCSle
klippfisk parti Cl, så alt
kan værc klar til lossing straks vi
kommer inn til kaien. De forskjellige klippfiskpanicne er adskilt med gamle, avdankete fiskegarn fra Mørekysten. Disse gar~
nene kastes no Over bord etter
hven. Men se da blir det liv i
fiskerne! De hiver i hast inn sine
snører og liner og ror bortimot oss,
511. det fosser om baugen. Noen
hiver klærne av seg og jumper uti
for ~ redde det som vi hadde vraket. Det lar seg bøte, og det betyr ett eller flere garn mer for
dem. Tanker - sA 3. si forsorgstanker - til overveielse!
På MuelIe de Malaino i Santan~
der star et av de vakreste monu·
mentene jeg noen sinne har sett.
Det er en glimrende biJledhoggers
verk, hogget i gratnitt og til minne om en Stygg eksplosjonsulykke
der i havnen i 1893, da over 800
mennesker omkom. En liten sporveg fører Ut til Sardinero, hvor
det salteste og herligste Atlanterhav står til vår og andre badendes
TAL~
disposisjon. En Osia·bocr ml nær·
mest gråte, når han en gang har
sett og følt så rent og klart sjøvann! Den lille sporveien har
smått med plass i de trange smugene mellom husveggene og g3.r
derfor simpelthen en annen veg
tilbake til byen igjen - til noe
dobbeltspor eller ""unnvikcspou er
det ikke plass. Det virker overraskende og avstedkommer sludder
og vrøvl første gangen, men seinere har en sin .salida-i-vueltar..•
billett og bruker banen b~dc fram
og tilbake.
La Coruiia er vår neste by. Helt
ute p3. ..Europas hjørne.. ut mot
det evig skummende forberget ved
Finisterre (Verdens ende). Ogs3der er en norsk konsul (.barne·
født .. i Marken i Bergen), og han
har en datter som falger oss opp
i verdens eldste f yrt3.rn: T orre de
Herculcs. Det skal være bygd av
keiser Trajan, om ikke i den formen det har i dag, så i sin opprinnelige form som oldtidsfyr - vippefyr, slik de hadde det pl Faros
ved Alexandria også - primitivt,
men meget gunstig for de sjøfarende. Tårnet var over 60 meter
høyt no og bød oss en utsikt av
de sjeldne utover det uendelige
oceanet. Vår nye 'fenninne ser et
truende uvær næ.rme seg, og er på
kvinners vis engstelig for sin kjole
og hatten sin og biler tilbake til
byen, mens vi selv tar det ""cooly"
og går gjennom et virvar av gam-
INGENiØR- OG EHTIliEPREM0RFORIlETNING
Sentralbord 4000
Frøylandgården -
Kristiansand S.
67
mel bebyggelse ned til havnen
igjen. Der holdt det på å bli spennende. En rekke skumle fyrer
kretser rundt meg og gjør meg ved
miner forståelig at jeg m~ se å
komme ombord i min stolte skute
(som losser i lektere ute p3. havnen). Jeg ber dem ryke og reise
- jeg vet at kapteinen skal om
bord igjen først 2 timer seinere
(han er hos sin skipshandler) og
neglisjerer dem allesammen. Da
blir de ivrigere og ivrigere og begynner så smått å trykke seg inn
på meg og vil dra avsted med meg
mot en rotbåt ved kaien. Jeg ser
meg i ånden «shanghaied .. og bortfort til fremmede kyster i smug.
En av karene vil på dad og liv ro
meg ombord, og det hele blir nesten katastrofe - da dukker en
vennlig herre i råsilkeclress opp
ved min side. Han er tysk konsul
må veta, og da han får høre at
jeg hører til på «San Luean, skjeller han mine plageånder ut, de har
nemlig - nå n.r jeg endelig forklaringen - villet ro meg ombord
i .Highland Piperll som ligger
med dampen oppe og stanS{"f neste gang ... i Pemamhuco i Brasil!
(Pokker forresten at jeg ikke
simpelthen lot det skje - sam det
står i romanene - der røyk kanskje min eneste mulighet til å f3.
se Syd-Amerika. Jeg vilde jo alltids kunde blitt sendt heim pil
konsulatets regning. Hvem vet?)
Vigo - rare gamle Vigo - cr
vår neste stasjon. Utenfor ligger
de og sokner etter sunkne skatter
fra den store Armadas forlis her i
fjorden. I minst 40 år har de drevet og soknet, uten at de finner
mere cnn noen skipsrcster av de
gamle «,carabelas. SOIU er sunket
ned i dyndet p3. bunnen. l
Vigo brenner stedets teater til min
ære, og i Vigo lærer jeg l kjenne
portugisiske monarkister som har
(eller hadde) sitt hovedkvarter
der.
Fra Vigo gir s! kursen til
Oporto og Lisboa, men de byene
TEGN OG TALE
68
TanLer om
Ill.
BRITISK GUIANA
er den vestligste av de 3 europeiske koloniene p!l. Syd-Amerikas
nordøst-kyst.
De ligger som perler på cn snor.
Den britiske vestligst, den ncderlandske i midten og den f moske
østligst - ytterst mot Atlanterhavet.
ØStenfor Guiana-starcnc ligger
Brasil og vestenfor ligger Venezuela.
Vel - Britisk Guiana er beliggende mellom Ekvaror og 10 grader nord og er altså et meget
varmt bnd naturligvis.
Kolonien ble grunnlagt i 1616
(og delvis i 1621) som et ledd i
nederlandske ekspansjonsplaner!
Under den franske revolusjon
ble dog kolonien kapret av England som seinere har beholdt den.
Hovedstaden heter Georgetown
og har om lag 60 000 innbyggere.
Den ligger ute ved kysten og har
cn bra havn i munningen av elven
Derner:lra.
(Av og til sees brukt navnet
Demerara på hele kolonien forre~
sten.)
Andre byer cr New Amsterdam
med 8000 innbyggere, Rockstone
(som cr utgangspunktet for turer
til Kaicturse ndf.) og Sprirlglands.
Kaietltr-jallme cr vcl Britisk
Guianas største sensasjon og i dct
hele tatt cn verdenssensasjon. De
er vidunderlig vakre omgitt aven
tett urskog og vanskelige 3. kom~
mc nær inn pIL De fører ved siden av Niagara, Victoria~Falls (i
hører ikke til denne minnekransen
om det stolte spanske folket som
forblør seg i dissc dager!
P. F.
Af rika) og Iguazu Falls (på grcnsen av Argentina og Brasil) til verdens stØCSlC vannfall - de imponerer både med vannmengden og
med fallhøyden. Kaietur har et
sted et loddrett fall på hc~e 741
fot - altså om lag 250 meter
(noe mindre enn vår egen Vcttis~
foss og Mottius-foss, men med
meget større vannmengde). Turen
opp til vannfallene fra kysten og
tilbake tar hele 10 dager, men turiststrømmen er tross alt jevn og
stor (dog neppe no for tiden).
Britisk Guianas hovedprodukter
er sukker, ris, kokosnøtter, kaffe
og mais.
Videre har de selvsagt rømmer
i mengder, balatagummi, diamanter (!), gull og hva som er viktig
for
aluminiumsindustrien
bauxit.
(Rent teoretisk skuJde vi da ved
Kaierur-faJlcne kunne anlegge alle
tiders aluminiumsverk - ener som
den industrien til like har behov
for meget og billig elektrisk
energi.)
Vi skal s:\ omtale
FRANSK GUIANA
(eller Cayenne, som franskmennene seiv kaller sin koloni). Den
ligger som nevnt østligst, ut mot
det uendelige Atlanterha vet. Vi
er her (ja allerede ved Bri,tisk Guiana kommet østenfor Antillernes
øyrekker. Selv Trinidad Jigger
utenfor VeneZJtelas kyst). Hele
havet står pl, og teoretisk kan et
skip godt sette kursen for Guiana
allerede utenfor Cape Lizard i
England og holde kursen Støtt
(østenfor Azorene) uten å støte på
land!
Fransk Guiana (eller Cayenne)
er av areal den minste av disse J
kolonier (den britiske er størst og
den nederlandske mellomst).
Hovedstaden heter Cayemze og
Nr. 3
har om Jag 14 000 i.nnbyggere. Det
fins noen andre mindre vesentlige byer som St. Caurent dIt Maroni med 1300 innbyggere og Sl.
de l'Oyapok med 1000.
(Utenfor kysten ligger de slkalte
Saluu-øycnc, hvorav en kalles
«Djeveløyalt. Det er Frankrikes
beryktede deportasjons-sted, der
bl. a. den bekjente franske offiser
Alfred Dreyfus uskyldig ble innespertet fra 1895 til 1899. Det tok
jo selv deretter mange år innen
han fikk oppreisni.ng (ikke minst
takket være Emile 201as energiske
virksomhet til fordel for ham).
Dreyfus har selv skrevet om oppholdet. Boken «Cinq annees de rna
vielt er en forferdelig anklage mot
hans sjofle dommere. Først i 1908
ble han definitivt benadet, utnevnt til ridder av æreslegionen
OS"., men var da dessverre en brutt mann!
Cayennes hovedprodukter cr de
samme som i Britisk Guiana pluss
- naturligvis - cayennepepper,
nOe vare husmødre bruker (dier
brukte) i tid og ofte i utide.
NEDERLANSK GUIANA
(eller Surinam) er altsA opprinnelig bare en del av et større neder~
landsk kolonirike som dels England, dels Frankrike har tusket til
seg, dels direkte røvet.
Hovedstaden beter Paramaribo
og den har (i fredstid) regelmessig
forbindelse med Rotterdam og
Amsterdam (som naturligvis Georgetown har det med Li verpool
Southampton og Cayennc med
Marseille, Bordeaux og Le Havre.
Paramaribo ligger et stykke - 13
miles - oppe i elva Suriham og
har 45000 innbyggere. A1Je elvene i disse 3 koloniene rinner fra
høydedrag på om lag 1500;\ 2500
meters høyde til Atlanterhavet.
Vi bemerker altså at den britiske hovedstaden er langt folkerikere enn de 2 andre og rimeligvis også noe sunnere, ettersom den
ligger noe nordligerc (d. v. s. fjer-
Nr. 3
nere fra EkvatOr) enn de 2 andre
hovedsta:clcuc - Cayenne og Paramaribo.
Nederlandsk Guianas hovedprodukter cr kaffe, ris, kakao, bomull, kokosnøtter og til dels saueavl. Dessuten fins ogs1 der gull
og bauxir.
Først i 1841 fikk Nederland
godkjent hos det mektige England
at de virkelig skulde få ha sin
(egen opprinnelige) koloni i fred!
En smalsporet jernbane fører fra
kysten opp til Dam, 107 miles fra
P-aramaribo. Elva Surinan krysses med ferge!
Vi skal så forlate disse europeiske koloniene og atter ta fan pa
en av de selvstendige syd-amerikanske republikkene, nemlig
69
TEGN OG TALE
(Fortsatt).
Vcd middagstid neste dag kom
vi fram til San Antonio. Dct er
jo på ridetøyet storfolk skal kjennes, sier ct gammelt ord. Om vi
ble betraktet som storfolk av disse svartmuskete mexicanere som
stoppet og glodde etter oss aner
jeg ikke, men vi kom iallfall flott
kjørende og humpende i vår venn
krovertens kombinerte Ford. Jeg
er så liten og spe jeg, sl jeg hadde greid å f! klemt meg ned pl
førersetet sammen med verten og
madamen hans, men sam å si så
humpet og ristet den noe aldeles
forskrekkelig, så jeg satt mer pl
PARAGUAY,
fanget til dem etter tUT enn jeg
Paraguay ligger oppe i landet satt på sctet~ De andre gutta
og er bare forbundet med kysten hadde i begynnelsen inStallert seg
ved elvetransporter på den store ganske bra pli. lasteplanet sammen
Parana-f1oden, som dog er nav i- med en masse kurver og kasser.
gerbar temmelig langt oppover. I noen av kurverne var det kampDet er jo en svær elv. Forsåvidt haner som Pedro skulde sette opp
er Paraguay altså ikke hverken et mot andre kamphaner i San Ankystland (det er det absolutt ikke) tonio. Men etter som vi kom leneller en spesifik innlandsstat, fordi ger og lenger utover landet, ble
selv meget Store Atlanterhavsbå- vegen mer og mer dårlig, og så
ter kan gl oppover Parana til 935 begynte moroa der opp~ både gutmiles - altså om lag 150 norske ta og all bagasjen begynte å hive
mil fra La Plata-munningen.
på seg, sl de hadde mer cnn nok
Hovedstaden heter AJuncion og å bestille med l holde seg selv og
ligger ved elva Paraguay, og har pargassen fast. Men gutta hadde
om lag 150000 innbyggere.
vært ute i sjøgang før, sl de greiAndre større byer er Consep- de da å holde på sakene, men
cion
(25000),
Encarnaciall hankene var løsnet pl mange av
(16000) og Vi//aricca (35000).
kurvene, da vi endelig StOppet i
Landets hovedprodukter er suk- San Antonio. Jeg ble ikke særlig
ker, tobakk, bomull, ris, appelsi- imponen av denne byen. Hovedner og rommer. Videre har det en g<l.ten bestod av 2-etasjers trehusvær kvegavl og rikdommer på ser med bølgeblikktak og med
mineraler.
halvt tak over en slags veranda.
Landet har flere jernbaner som Den munnet Ut ved en stor slette.
forbinder det med Buenos Aires, Der var reist opp en mengde b0.som på denne måten får en meng- der og telter rundt om på sletten,
de transit fra Paraguay.
o~ der ble solgt varer av alle
] neste (og siste) artikkel be- slags, både til utvOrtes og innvorhandler vi de resterende statene: tes bruk. Vi parkerte bilen vår
Uruguay og Venezuela.
i næ.rheten aven bensinstasjon,
Cicero.
hvor det stod parkert en hel del
andre biler med det samme bedrøvelige utseende $Om Pedro'5.
Rustne og f:ele med svære rnonjcrøde maleflekker hist og her, uten
front- eller sideglass, med stoppen
ut gjennom setene. Flere av dem
hadde fjærene surret med ståltråd.
Vi bar bagasjen inn i en bod ute
på sletten, og Pedros madam gikk
derpå i gang med 3. pakke ut det
SOm skulde selges, og Pedro og vi
andre gikk inn pl en bar i nærheten for
skylle vegstøvet ned
med noen høye pils. Jeg har sen
mange tørste mennesker stiUe tørsten, men dette her kan ikke beskrives, her gikk whisky og hele
bayer ned på høykant. Dersom jeg
hadde kunnet hørt, hadde jeg sikkert hørt at det gurglet og suset i
de tørste strupene. Men vi hadde
halt nok av fyll for en stund, sl
da vi var ferdige der, gikk vi ut
for å se på at ridebanen ble gjOrt
i stand. Det var en åpen plass,
ca. 2000 meter i omkrets. I den
ene enden var det satt opp noen
trange båser med dører, og i den
andre enden var der rammet ned
i jorden en høy, tykk stolpe. Her
skulde det foregå lin av hvert så
a
TEGN OG TALE
70
Jet ut for. Rundt omkring var
det flokker med hester som gikk
og gresset. Her nede traff vi også cowboy-gutta fra Vera Cruz.
~No var de alle blank! edrue, mens
de kvelden i forvegen hadde sun·
gec og hengt om halsen p~ hverandre i fylla. De var no så høytidelige og formelle mot hverandre at vi skjønte at det no skulde
rides til den store gullmedaljen, og
at det vilde bli kniving til siste
meteren. Da vi no hadde sett
over det meste, gikk vi inn pli banen og fanr oss bra plasser, hvor
vi kunde se over hele banen.
Og så begynte moroa. Først
var det defilering og s~ begynte
kapprittcc. Runde båsene. over
banen og rundt stolpen og tilbake
igjen. Dct gikk som en røyk.
Dct var stolpen som var \loGnskclig å passere, derfor gjaldt det om
å være førstemann rundt den, så
en kunde få slengt hesten rundt
før de andre rytterne, som 15 i
en klynge tett etter, presset en ut
av banen. Det ble satt opp en
morderisk farr, og hele Asgllrds~
reien fok nedover mot stolpcn, så
det luktet svidd. Hvor mange
brukne legg~ og lårbein det ble
tatt opp etter det førstc heatet
vet jeg ikke, mcn jeg så mange
Som hadde fatt boksa spjæret, sil.
fillene smalt i vinden da de run·
det b3.sene. Seierherren i hvert
heat mottes ut pil. kvelden til finalen, og det ble ridning som sa
seks. Det var ryttere som stilte
opp, deriblant var også han som
hadde danset pl bordet for oss i
kroen ved Vera Cruz. Han så ut
til å ha greid seg fint, uten en
skramme pil seg selv eller hesten
sin. Det var som om hesten forstod at no gjaldt det som aldri
før, for den skalv av iver etter 1
legge i veg. Og 51 smalt start~
skuddet, og hestene røyk ut som
raketter. Det var som om hestene skjonte at det gjaldt livet dersom de ikke kom klar av tCtcklyngen, og
langet de ut, sl man
ss.
og hale stod rett i luften. Ca.
200 meter fra srolpen var det
flere av rytterne i midten SOlll
slapp stigboylene og begynte ll.
heise opp beina for å være klar
til å ta imot presset når hestene
og rytterne skulde males sammen
ved stolpen. Dette cc jo rene vanvidd, tenkte jeg. C;;år en av heStelle over ende ved stolpen, så vil
både hest og mann bli sylret ned
av dem som kommer etter, og de
som kommer etter får nok ikke
tid til å si kake ·engang. No var
de kommet opp i sin morderiske
farr,
han som lå i tetell ikke
turde snu, og dermed så var over
halvparten trengt Ut av banen før
de fikk snudd, og dermed var de
slått Ut. De andre som kom klar,
kan no ri tilbake alt hva remmer og røy kunde klarc, og jeg
tror ikke det var mange centimeterne sam skilte dem, da de red
ovcr mål.
Ja, det var sannelig mye rart å
se her, men det vil nok bli altfor
langtekkelig, dersom jeg skulde
beskrive alt vi så, men ridning på
hester som ikke var temmet, og
hanekampene får jeg ta med.
Da kapprittet var over ble en
hest fangif inn med lasso og fikk
et tørkle bundet for øynene og
forr inn i en av båsene ved banen.
Den var så trang at hesten ikke
kunde snu seg derinne. Derpå ble
den salet og fikk på bissel. Man
entret opp langs båsens ribber og
lot seg dumpe ned i salen. (Jeg
tror ikkc hesten ble særlig blid
ovcr å f3. en kar på 70-80 kilo
dumpende ned pli ryggen sin p1l.
dcn m:hen.) Et stykke fra bLen
sat[ tO cowboys til hest med noen
lange pisker i hendene. de skulde
passc p3 at hesten ikke snudde og
trampet på rytteren, når han var
kastet av. Da rytteren på den
utemmede hesten meldte fra at
han var klar, ble døren åpnet og
bindet revet vekk. Og ut kom hesten. Jeg fikk ikke øye på rytteren før en stund etterpl, da han
sa
Nr. 3
ble hjulpet på bena av noen andre cowboys. Hesten ble fanget
og satt inn i båsen på ny. Og ne~
ste mann steg opp. Han kom litt
bedre fra det, han greide seg vel
2 minutter, og så var han ferdig.
Under rittet må cowboyen hele
tiden slenge med bena for 3. vise
dommerne at han ikke holder seg
fast med sporene. Det er riktig
morsomt å se på til å begynne
med, men det blir snart så lang.
tekkelig med de samme byks og
sprell og rytterens glideflukt ned
mot jorden, at jeg gikk svært tidlig derfra.
Likeledes orket jeg
ikke den fæle støvplagen som 13.
som en brun tåke over plassen.
Jeg gikk derfra ned for å få tak
se hvorledes det
i Pedro for
gikk med hanekampene. Etter 3.
ha lctt litt omkring fant jeg dem.
Por jeg kom fram til plassen sa
jeg klynger av folk som lo eller
grlt over hanene sine. Jeg kikket
ned i noen av kurvene, og det var
mye Stygt 3. se. Noen av dem
var fullstendig tildekket av blod
og Støv, men galte kry i vilden
sky, mens andre val'" så maltraktert at de nok hadde deltatt i
sin siste kamp. Jeg fant snart
Pedro SOm stod og ventet
tur
med hanen sin. Disse hanene likncr ikke dem jeg ellers har sett.
De ser nærmest Ut som de skulde
være ribbet, sl godt $Om ingen
hale, og k:tmmen er heller ikke
noe å skryte av, men derimot er
vingenc og bena særlig kraftige.
Høye og langbente var de alle
sammen. I hven sitt hjørne av
en liten plass satt tO menn og
kjælte for sine haner. Tvers overfor dem sart dommeroe og tidtageren SOm passet rundene. Ved·
dem3.lene var i full gang, så det
var lett 3. se at det var kje.nte folk
SOm var i ilden. På et teg-n fr?
tidtageren ble hanene puffet mot
hverandre og kampen begynte.
Men de forhastet seg ikke, de var
for drevne til det, de kretset omkring hverandre som tO boksere
a
pa
TEGN OG TALE
Nr. 3
J. O. STORMORKEN
Assortert Il.lndelsfom:lning
V~]Jsct
-
Telefon Il
Fred ri kstad
Radioverksted
fabrikk for Nokken
radioapparater
lnn.Io•
.'ll' A.
JGhG.~n
fkEI)RIKSTAD
CARL NORDBY
AKTlI!SELSKAI'
fREDRIKSTAD
O,mp.klpKk.po<Jl'fon. Sr><dl.J..... B.fuklnloll.
A....r.n... Tun.p<>..bytl
Telefon: Sentralbord 1215
Telegr~m.ldr.... Nordbp.
Lillehammer Kurbad
T.l<fGn 552
K.. nted for
Rl\e.. m:ul.ke
.,"dommer
8.ul. "'.....J~. p.k.. lbØ~"
• 1.kl."k~ Ioch.ndlln/l<r.
Skriv ~U<r n••mer' 0p(llYO..inll"
C. A. A M U N D SEN
BAKERI OG KONDITORI
Slorgala 23 -
Porsgrunn
Teleton 515
AREMARK MEI ERI
Aremark
med finter og unnvikclser en lang
stund, inntil kamp iveren tok hand
over deres forsiktighet, og da varte det ikke lenge før den første
blodige fjæra hvirvlct i luften.
Men det morsomste var 3. se på
de tO som eide hanene, de var
helt opptatt med å heie opp sine
kjeledegger med fakter og tilrop.
Når 'den ene av hanene et øyeblikk var ovenpå, 'reiste øyeblikkelig eieren seg opp og begynte li
sl! en innbitt motstander under
seg, men var det omvendt, så var
det å krype og likesom tigge sin
hane om ;\ ta seg sammen og vinne. Ja, jeg lo mer cnn jeg hadde
godt av, og det samme gjorde andre OgS3, særlig n3.r det var haner
i ringen som ikke vi/de slåss, men
bare flakset omkring til dommeren avbrøt kampen. Med mange
tunge sukk og klager ble den feige
hanen da puttet i kurven igjen og
båret bort av sin eiermann, som
var noen dollars fattigere cnn da
han kom.
S3. kom turen til Pedro, som
stolt løftet sin hane ut i solen.
Det var en kraftig fyr som hadde
vært ute i mange h3.rde dyster så
det ut for. Den hadde arr både
her og der, den hadde ingen hale,
bare noen dun og stilker var igjen
av den. Men dens motstander
var ingen smAgutt den heller,
og dens kampliste kunde en se var
lang og blodig etter arrene 1\ dømme. Pedro bladde opp 25 dollars
som motStanderen toppet til 30,
og Pedro gikk med. For å vise
Pedro at vi ansA hans hane som
opplagt vinner, satte jeg og de andre gutta 15 dollars hver på bans
hane. Det gjorde visstnok inn·
trykk på forsamlingen at vi fremmede blekansikter hadde slik tro
på Pedros hane, for flere og flere
veddet med i denne kampen, så
det varte en stund før alt var
klart. Det ble en lang og blodig
kamp, hvor alt stod og vippet fra
den ene til den andre om hvem
som skulde vinne. Pedros hane
71
p!l.drog seg allerede i første runde
et stygt kutt i hhet, s5. den begynte å halte, men fikk gitt mOt·
standeren ett i nakken som blødde svært. Striden ble villere og
villere, men noen flere alvorlige
s3r fikk ingen av dem gin hverandre før det kom til nærkamp
på slutten, da de begynte 3. bli
trette, først da begynte de å slakte hverandre. Dec var fryktelig
3. se på det, syns jeg. Men endelig fikk Pedros hane overtaket, og
da den andre ikke lenger tok
igjen, ble kampen stoppet, og vi
andre var mange dollars rikere. T
triumf bar det ned til bilen vår,
og etter at all bagasjen var lempet om bord ble det drukket noen
skåler for hanen som hadde kjempet så tappert for oss. Sl\. bar det
av sted til Vera Cruz, til striskjorta og havrelefsa igjen etter
2 herlige rangledager i land.
A. W.
1 vIr lille omtale av det gledelige
faktum al Sorland~banen no (siden desember 19i1) er i drift po! hele Slrtk·
ningen Oslo-Ven-Stavanger (doS med
smalt spor mrllom Moi og Stavanger)
hadde det innsneket ~es noen sm! feil •
som vi hermed korrigerer:
Etappen Moi-Stavanger som før var
126 kilometer, er no konet av (ved
linjeutretningtr) ril 122 km. Derimot
er den nye strekningen Kr.sand S.Moi 112 og ikke bllr~ lOS.
Totaldistansen blir ahsl iQm nevnt
599 km. Turen tar fra Oslo til SuvanIler noyaktig 24 lim.r (fra kl. 21 aften
til neste aften samme klokkesll"u), mell~
turen Stavanger-Oslo tar 27 timer og
45 minutter (fra kl. 18,40 den l"ne
kvdden til kl. 22.25 den neste).
Slike ut retninger av Ilnjen er
jo bJre er gode - de okn fart.Smuli~­
hetene og oversiktligheten og redusorer
den anvenåte liden.
PI ,,!re 13ntleveger har vi noe
liknende. Vegen Oslo-Moss f. eks. er
redusert med O\'er 5 km pl de siste 25
årene (langs Gjersjuen og HmnJfor).
Dene har igjen resultert i Ilt enkelte
distanserekorder pl sykkel
TEGN OG TALE
72
langs )Iike veger er blitt betraktelig
forbedreI - del skyldes alls1 ikke vedkommende nye rekordstIlen energi,
rnl.'n silIlp<'lthen del faktum at di$lan~en er blitt konere!
.. Den rette linje er den korteste mellom tO punkter..
sier ;O tt gammelt ord, og det ordet
tok en nok svæn alvorlig ror idden.
Ideelt .skoledt~rnp<'l. pl middelalders
vegbygginS (ut (ra plsunden om at
.den rette linje osv.•) ser vi mellom
NPlUa og Maristova pl Filefjell. Der
er uet .bert:- og Jalbanc. i beste forsund, men i fugleperspektiv vil vegen
l>anske visSt la seg snorren (eller ne$fen snorrett) ut!
A propO$ snorrelt linje; Da
tsar Alennder Il skulde godkjenne projekw for jernbanelinjen mellom St.
Pelersburg - seinere Petrograd seinere Leningrad - og Mos k w a forell dl.'t (omtrent som i Norge da Bergcmbancn skulde anleggu) I.'n .hel
haug. med alrernuiver_ Alle vil ha
banen .innom seg.. Tsaren skar tvers
igjennom alle dissensene ved hjelp av
et kan 0(: en lineal. Han lrakk linealen
mellom PClenburs og Moskwa og sa;
.Slik og akkurat sl i k skal linjen g1..
M. h. l. snorrttte linjer, st har vi for
v5r del i 193$ (i februar) kjørl mellom
Marchegg (vl.'d Wil.'n) og BratisI a w a 36 km, snorren Ol> oppe i Solør
har vi en vegstrekning over Haslemoen
som iallfall er over mila lang _ snorrell!
Fremdeles a propO$ (denne ..nikkd
- denne .IiUe. retteben - kan med
nQ<'n dyktighet bli en uenddig arlikkel), d var Jet - $(1m 5agt - et utall
av projekler for Bergensbanens
linjeførins i sluIlen av So-lrene.
Opp Nummcdal til Geilo og sl om lag
lo(lm cl"l er blitt. Opp Nummedalog
Oppdal til selveste Hardangervidda og
ned til Eidfjord og l:lngs Os-fjorden til
Ulvik og derfra eil Voss Cd e tvilde
blitt en storslagen, men uhyre kostbar
bane) og denueen en haug a.ndre vatittenue id~cr.
StOrt ~elt f!r en vinr va:re fornøyd
med Bergell5banen slik den er.
P. F.
men beklaget at han ikke kunde
fingerspråket, sl han kunde ikke
tale med damene.
Det gjorde ikke noe, sa direktøren, han behøvde bare å nikke
til en dame, hvis han vilde danse
med henne.
Da fylkesmannen s~
ballet
fikk øye på en nydelig ung dame
nikkel han til henne, og hun kom
straks borr til ham, og så danset
de sammen. Da dansen var forbi,
gikk en ung mann bon til henne
og sa:
pa
- Men frøken - denne dansen hadde De jo lovet meg?»
- No kommer jeg straks borr
til Dem, berr Holm, svarte den
skjønne, som slett ikke var døv.
- Jeg var bare nødt til å danse
noen runder med denne døve
idioten fors[!
Et litet kursus
l spansk.
Det er ikke tider til å reise
jorden rundt akkurat no, men de
tider kan komme igjen, og skulde: leserne ha lYSI til å reise til
Sør-Amerika, kan det komme
godt med å ha et visst grunnlag i spansk til avislesing m. Ill.
Ukedagene:
Søndag: Domingo
Mandag: Lunes
Tirsdag: Martes
Onsdag: Miereoles
Torsdag: jucves
Fredag: Viernes
Lørdag: Sabado
Nr. 3
juli: julia
August: Agoslo
Septcmber: Seticmbrc
Oktober: Octubre
Novernber: Noviembre
Desember: Diciclllbrc
Hoytider og drsfider.
Aftenen: La larde
julaften: La 110chebuel1a
Dagen: EI dia
Iovermorgen: Pasado ll1anana
Påske: La Pasona
Fjorten dager: Una quincena
(egil. femten dager)
En halv time: Media hora
Helligdager: Las N"acaciones
Forrige måned: El mes pasaclo
fastelavn: EI cuarcsma
Middag: EI mediodia
Midnatt: La media uoche
MinuH: EI minuto
MAned: EI mes
Morgen: la manana
Nytt.årsaftencn: La vispera de
ano nuevo
EI sekund: On segljndo
I dag: Hoy
r morgen: Manana
I natt: Esta noeIle
Uken: La semana
Pinsen: El Pentecostes
Aret: EI ano
I g.år: Ayer
Våren: La primavera (egtl. elet
første grønne)
Sommer: EI verano
Høsten: EI otono
Vinteren: Er invicrno
Klokken l: La Lina
Klokken 5: La cinco
Klokken 4.30: Las quatro y
media
Kl. 4.45: La cinco menos cuarto
(5 minus el kvarter)
(I Argelltina og Uruguay bru-
en.
Mdnedene:
fden
Geif.tru;du
Det skulde vxre ball
p~ Døvc~
skolen, og i den anledning hadde
direktøren bl. a. innbudt fylkesmannen som gJCSt.
Fylkesmannen lovet å komme,
januar: Enero
Februar: Febcro
Mars: Marzo
April: Abril
Mai: Mayo
Juni: Junio
kes etter middag 13, 14 osv.
sorn delvis men dessverre
bare detllis - i Norge. Vi hal-
ter bestandig!)
C... o.
TEGN OG TAL."'E
Nr. 3
yJJertf moJ NorJen • • •
y dderst mod Norden
der lyser en
Vi er alle
eller de fleste av
oss - her i vårt kjære Norge s3å si coppflaskctlO med et slags dogme om at vi - alle sammen mer eller mindre - cr «oppstått,.
ikke i Edens hage, men 53. å si frysende og brutalt likefram like innunder en eller annen isbræ - helst
av paradoksal vulkansk opprinnc!M
se - p3. I Iland!
Det er derfor p!l. tide at vi store og sm3, ..høye og lave" lærer denne v3.r «Fedrene 0 .. nærmere å kjenne:
Ergo bbr vi litt
j
det prektige
heftet som heter .NutidClls Island .. , og som scncltcs ut i 1938
i anledning av «20-årsdagen for
Islands selvstendighet...
Det cr sl mangt som framgår
av det lille heftet - f!1I blir hell
bf?'Vl'get over å forstå at det vi iallfall en del av oss - har oppfartet av Island gjennom
«Njåls saga .. eller gjennom ..$norre,. - det er nokså fanigsiig.
Vi må dra dit selv - se med
'tJÆre egne øyne.
Det er det vi no skal forsøke å
gjøre ved hjelp av .Nutidens island,..
Al"l ... ,
I kapitlet • Islands ansikt Trekk av Islands n:uur. heter det
blant anDet følgende:
Sommeren 1936 utgikk det tO
vitenskapelige ekspedisjoner til
Vatnajøklen pl Island.
Formålet for den ene var li un~
dersøke de klimatiske forhold p!
Europas største jøkel-vidde.
Den andre skulde pli næn hold
gjøre seg bekjent med nyere vulkanturbrudd, for derved li komme
til klarhet Over den islandske .palagoniu,.·formasjonens oppstandelse og derved løse en - cn ell-
ø ....
keit - av Islands geologis mange
gåter.
På Vatnajøklen kan vi nemlig
få anledning til å gjøre oss kjent
med h'iJor!edes .den evige is. oppstår, og dessuten med hvorledes
.den evige ild,. herjer, og derved
Hi en anelse om disse tO «evige"
faktOrers innbyrdes kamp og denne kampens konsekvenser for oss
alles:tmmen - eller iallfaJl for
dem av oss som lever pa Island.
Det er jo nettopp denne paradoksale kjensgjerningen rom har
gitt Island det forslitte tilnavnet
..motsetningenes land,.. Ja - for
Islands natur er jo faktisk både
ild og is!
Mellom disse to ytterligheter
ligger det naturnødvendig vis en
avvekslingsrik skala av foreteelser
og eiendommeligheter, som bevirker at ..eneboeren i Adanterhavet- cr en geologisk merkverdighet. Det er intet land som i samme grad som Island anskueliggjør
de nyere geologiske forekomster,
og ikke noe land i Europa er enno
s:1 tydelig i stopeskjeen som Island!
Island er nemlig enda ikke ferdigskapt! Island er vitterlig Europas yngste land - et «spebarn,.
er det! Der er naturkreftene enno
i gang med det grove arbeidet.
De naturkreftene - danner
rene fjell av lava og slagg, og de
legger lag av sten og aske over
vide strekninger. Ogs! jøklene er
virksomme og skyter gigantiske
dynger av sten og grus fram og
sender vann- og isfiommer ned
over lavlandet, og ødelegger undertiden i løpet aven natt det
som naturens fredelige arbeid
møysommelig hadde bygget opp
gjennom århundrer. Vi ser i dag
på Island hvorledes naturkreftene
_
73
i sin tid bygget opp Italia og Hel·
las, og omkring de islandske jøkler oppruller den samme saga seg,
som fordums tid hadde skrevet i
Nord~Europas geologi, den gang
is-alderen led mot slutningen.
Det er dette som sil lenge har
dradd naturhistorikerne mot Island. Særlig var det den vulkanske virksomheten som gav Island
ry. NotiJdags er det ikke mindre
jøklene SOm frister også de motsatte elementers kamp og samspill. Vi kan studere vulkanske
fenomener i syden, og vi kan skue
jøklenes adferd i Alperne og i
Norden, men for ;\ se disse natUrkreftene i naboskap med hverandre, reiser vi helst til Island,
for der sørger naturen for en god
anskuelsesundervisning.
Men denne skapelsesprosessen i
nutiden gjør landet interessant
ikke bare for forskere. Den preger også Islands ansikt i den grad
at vi i Island bar en natur som
bryter alle gjengse lover! Vi sav~
ner den frodighet som det fredelige naturarbeid har etterlatt i de
skandinaviske land. Vi savner utjcvnings- og oppryddingsarbeidet.
Island er som et nytt maleri som
ikke har fått alderens patina enno.
Fargene er harde og linjene skar·
pc, det hele mangler avdempning
og er fullt av kontraster, som det
seg hør og bør, hvor ild og is
kjemper fritt og uhindret.
*
Vi savner fullstendig granitten
l
Island. Landets grunnfjell er
basahen, som kommer best til
syne i fjellene på vestlandet og
østlandet samt i de fleste av nordlandets fjeller. Denne basalten er
landets eldste geologiske forma~
sjon, og hele landets sokkel er en
rest av den basalt-broen som en
gang strakte seg mellom Skottland
og Grønland! No har vi bare
tilbake Island og Færøyene av den
broen. Men denne basalcsokkclen
er blitt trykket sli langt ned i den
sørlige og midterste delen av Is-
H
=-='---land, ;u den bare unntagelsesvis
kommer til synt der. Ocr er yngre framberskende fonnasjoner:
Fjellpanit.:f SOm er blitt dannet
under istiden og mellom ncdisningsperiodene og etlcr at isen
var forsvunnet fro landets over-
flate . . .
Nilr vi skuer fra ha,'et motos(bndet eller mOt votlanclcts basa.lLfjell. minner diss-c en del om
trappeavsatSer i Ct amfiteater.
Fjellet er nemlig byggel opp av
mangfoldige lag, som i flytende
tilstand har oVCJ'S\'ømmct umåt\!-
lige strekninger. For hvert utbrudd som ram sted, ble ct nytt
bg foyd ni. og i bruddsårene av
detre gamle b:t5:t!tpld.tJ.ct i OSt og
vest kan vi som regel telle JO. ja
040 lag basaJt. enkelte Sleder cndqg
opptil 70 lag, som likesom danner
trapper i fjellveggen, ettef som
enkelte ;l.\' lagene bare cr Cl par
meter tykke, andre derimOt opptil
JO meter tykke. Men denne _trap-
pedanne!sen. har gitt formasjonen
betegnelsen _trapp.. - og med
god grunn, som vi kan se av bilder av slike fjeU.It)
Da denne formasjonen i sin rid
avslultedes var landet en flat høyslette, men seinere er det skjedd
en onl\'drning, hvorved landets
midte ble tynget ned. Basaltlagene
i vestlandet skråner jevnt ned mat
<orost og i østlandet mot nordvc~[. Og no dannes Store: fjell av
vulkansk beskaffenhet i den clavning .. som oppstod fra nord til
~or tvers over hele Island. Det
l"r denne delen av Island som i
notiden betegnes som vulkansk,
mens VCSt~ og østlandet, hvor den
g",mle basalten er frnmher..ke:nde,
er den rolige dden, hvor all vul·
kansk virksomhet forlengn er a\'~
sluttet. Ved midtlandet'S senkning
ble det dannet flere brudds r i
jordskorpen, nled hovedretningen
fra nordøst ril sørvest, og langs
l Vi har akkurat lkt .w.mme p! Sv:tlhard, JC hildeT !krfr.t i hn>fjyrt.r og
gqr.tfinuker.
R cd.
Nr. 3
T::. :E: . :G: . :N-.:. OG TALE
disse brudd linjene finner vi de
urolige områdene. Det :uuees no
for giu· at de: mange _tuff.fjellene", som vi finner i disse traktene av Island, d' oppstått ved
vulkansk virksomhet under og
mellom ned-isingspcriodenc, og at
de er blitt dannet av s:unmenkle·
bet \"Ulkansk a.-;ke, tilsatt slagger
og sten fr:l is-morener.
Istiden har ikk~ gitt Island
noen ensidig form som den har
gjOrt i de andre nordiske landene.
fordi den nyere vulkanske virksomheten har endrtt 1.\nuetS utsccnde i så hoy gr.ld etter isalderen dlcr is·tid~n. Og mtr vi
notildags taler om vulkam'irksomhcten pa Island. 5<' er det
nettopp denne virksomheten etter
is-tiden vi sikrer til. Siden istiden er hiands -ansikt.. blitt
vansiret - eller skal vi kanskje
tvert Om si forskjønnet? - av
tllllrikC' arr, !;\'ulster og brannbyller gjennom den vulkanske
virksomhl!tcn. Vi kjenner ingen
av de utbruddmedene hvorfra det
gamle: basahfjdlet kom - dl: er
utslettet allesammen ! Vi kjcnner
de.rimot en del utbruddssteder f r.l
selve istiden, som f. eks. EirikJjokelen og Ht!rdJ,brcidr og en del
til, og noen 3V disse bar stcnkupler, hvorfra dolcriten strØmmet
ut. Vi kjenner videre Over hundre
utbruddsfelter, h\'or det har vært
\'uikansk virksomhet seinere enn
istiden, og derav har mellom tyve
og tredve bevislig hatt utbrudd
etter at island ble bebygd, og
mange av dem gjentatte ganger.
Vi (orenilIer oss uvilkårlig er
vulkansk utbruddSSted som et
kegleformct fjdl. Men det opp·
ri.nnelige utbruddsstcdet er jo dog
~n apnhlg I jordm, fjellet blir
s.~ etterhanden bygd opp av den
lava som jorden ut.-;pyr. Pl Island er det alminnelig at jorden
lpner seg ved. slå revner, gjennom hvilke s! lavaen flyter noenlunde jevnt fordelt opp, eller at
utbruddsvirksomheten er begren-
$Ct til enkelte kratere i revnen.
Av den f"me art er Eldgj., i
Sør-Island den mest kjente - en
34 kil mcwr lang spalte! Den er
bortimot 200 meter dyp og 700
meter bred.
Av den sistnevnte arten - hvor
utbruddsstedcne har vorrt lokali~crt til hl.'.!ttemte plasser i kløften
- er r. eks. det tragisk bekjente
Lakag,.,.. 36 kilometer lang med
over 100 storre cller mindre kra~
ter(!! Det var der det store utbruddet fam sted i 1783, hvon'ed
en meget storre mL'tlgde lava
strommct frilm enn vi ellers kjenIler til fra histocisk tid, og det
resulterte i .H over en femtedel av
hiands befolkning døde, hovedsakelig av sult, i de uar som deretter fulgte.
Undertiden kan vi - Uten .
anc noe - treffe pl en dyp kjele
j jorJen uten noen nevneverdig
foriloyning omkring, Her har det
funnet et utbrudd Sted, enten et
s\'akt og dtille... utbrudd, hvor\'cd lavaen har fordelt seg jevnt
over del omkringliggende landet,
dIer et eksplosjonsutbrudd. hvor
overflaten har gin etter for lryk~
ket innenfr... og cr blitt slynget ut
i rommet. Andre steder ser vi
små ringformete cildborger.. , som
de heter
islandsk, stikke hodet
OPP. skjulenetc Cl krater bak cn
tynn, takket og steil ringmur a\"
lava og sinders. Og; ennvidere
ser \'i keglefonm:te hoyder, ofte
med mulig farge. best!cnde av
slagger og grov aske. som jorden
har spydd ut fra ct krater, som
sl!. seinere er blitt begravd under
dets eruptiver. Alle disse vulkanske rorekomstene er oppsdht ved
enkelte utbrudd fra selvstendige
kratere.
Srom ry har imidlertid de kra(ere Un som har hau utbrudd
g,cm,me ganger, og opphopet slike ma~~cr av lav3 at det er oppstatt anseelige fjell på uthruddsstedet. P3 Islnnd har vi tO hovedforml!r for disse vulkanene:
pa
Den førSle er den såkalte
skjold'tlulkan. som er typisk for
bland, lave bucformete og skjold-
liknende fjell,
75
TEGN OG TALE
Nr. 3
$001
vi på islandsk
kaller "dyngjuu (dct samme ordet som vårt norske (danske)
«dynger,,). l fjellet Skjaldbreidur.
som vi ser ganske godt fm Tingve/ljr, har vi et fominiig eksempel på denne vulkalllypcn, som
forresten ikke har vært aktiv siden begynnelsen av landets bcbyggc:1scsperiode. Den annen foon
er kegl«mlkanen eller strato'fm/kanen, hvor krater-randen ved
utbruddets avleiring av slagger og
aske og lava bygges opp til en
høy kcgle. En vulkan av' denne
typen er f. eks. SlIofje!lsjokLen,
mens derimot Hekla, dronningen
blant Islands vulkaner, ikke har
noen regelmessig kcglcform.
Selve Hekla har hatt omkring
20 utbrudd i historisk tid - det
siste i 1846 (det varte i over ett
Jr - fra februar 1845 til april
1846. Red.), men b1l..de i 1878 og
i 1913 fam det utbrudd sted i
Heklas umiddelbare nærhet. r v1l..r
tid er det de jøkdkleddc vulkaner
som har vært de mest virksomme.
Således hadde Katla på Myrdaisjakien et stOrt utbrudd i 1918, og,
i VatTlajøk/en fant det sted utbrudd både i 1922 og i 1934. Vi
helder mest til den anskuelse at de
islandske [uff-fjellene er dannet
ved den slags utbrudd under jøklen.
Uten direkte forbindelse rfIcd
vulkanene, men dog i slekt med
dem, er de mange varme kilder
på Island. Det var dem, tillike
med vulka.nene, som i svunne århundrer, gjorde Island til cn fabel. Den gang Geysir fikk sitt ry,
kjente intet hvin menneske i verden springkildene i Yellowstonc
Park i U. S. A. eller dem på New
Zealand. Derfor kom det island·
ske navnet Geysir til å bli et
navne-ord felles for hele verden.
Og enno bevarer springkildenes
islandske konge sin tiltrekning
som en av naturens mest forunderlige foreteelser.
Den v:llkamke virksomheten
har Salt de dypeste spor .i Islands
åsyn. Siden istiden er omtrent en
niendedel av Islands' overflate
blilt bedekket med lava, som delvis er uten noen som helst vegetasjon. En islandsk lavamark er
ikke noe tiltalende syn, kald, naken og ru som deo er, men dcn
som ser den stØrknete .steinI1o~
den~, glemmer den aldri. Og i
tuff~fjellclle har vi linjer, former
og farger VI ikke ser annetsteds
verden.
(Forts.)
'fAa~
Jeg ber alle som holder bladet.
vennligst sc etter hver gang i kvitteringslistcn over bctalte kontingenter, om De st!r oppført der hvis ikke, s3. har De kanskje ikke
betalt Deres konungenc? Eller er
De ikke fornøyd med bbdet? Det
er mange som fremdeles st3.r til
reSt med kontingenten - og det
er beklagelig.
Y3Æ1di &ontiruJe.nt
1944.
Kristen
Andersen,
Gunvor
Ruud, Eldar Bekellg, Finn Flei·
seher, Martin Hcnrichsen, I. Norum, Kirkedepartementet, Mildrid
Munkelien, Kolbjørn Fjcld, verkseier Fladstad, P. Anderson, Val·
borg Smith, Egil Kellenc, Marie
] versen, Holmestrand Døveskole,
frk. Hovland, Anna Bjcrtnes, A.
Olsen, D. Bonnevie, Elise Bang,
John Hofruft, Olav Vollesfjord,
Johan Dyrstad (1945), Toralf Tallaksen, Tellcf Strømme, Kristcn
Pedersen, Kristiansand Døveforening, Tomas Gundersen, Gabriel
Rafoss, H. P. Svendsen, Tora
Bang, Kristen Andersen.
1943.
Tyra Hannemyr, Kristen An~
dersen, Kirkedepartementet, P.
Anderson, Valborg Smith, J. Vi-
grestad, 2 hver, frk. Hovland,
Marie rversen, Holmestrand Døveskole, Anna Bjermes, A. Olsen,
D. Bonnevie, Elise Bang, H. P.
Svendsen.
l 9 4 2.
D. Bonnevie, A. Olsen.
Personalia
Ekteskap er inng3.tt mellom frk.
Ingrid Larsen. Sandefjord og herr
Nils Frydenlund, Amot.
•
Forlovelse er inngått mellom
frk. Minny Næss, Tysvær pr.
Haugesund og Godfred Sørdahl,
Ha.ugesund.
*
John Håland, Herefoss, er avg1l..n ved doden.
•
Tellcf Strømme, Randesund,
fyiler 60 år 18. april.
•
H. C. Lindgaard ha.r overtalt
vervet som revisor i .. Tegn og
Tale. elter Henning Dahl.
*
Fra 30. april fratrer Aksel A.
Jensen definitivt som kasserer i
..Tegn og Tale...
•
Eivind Hegstad, Verdal, er an~
tatt som vår kommisjonær
Trøndelag.
Ved Oslo Døveforenings generalforsamling ble herr Henning
Dahl med akklamasjon utnevnt til
foreningens æresmedlem.
TEGN 06 TALE
051.0. 1\1ARS 19H.
Redaktør: THORALF STRØMME
adr.: Asbjørnsens gate t A IV
k~sscrcr: AKSEL A. JENSEN
~dr,; Øvre Smcdst~dvcg 6
Smcdslad p. o. pr. 0",10
TEGN OG TALE utgis av NORSKE
DØVES LANDSFORBUND
ADRESSEfORANDRINGER
meddeles heretter til ekspedisjonen,
Asbjørnsens gt. 1 A IV
Sandefjord
I
Førstad landhandel
K. Wiel Andersen
Sandefjord
Farvehandel A.s
BYGGt-1ESTER
TeItJon 5
Tlf 3560 • Sandefjord
jABERG
SIØf!>!. 9
Sanddjoru
Sandefjord Maskinverksted
Nil. Numme
Sandefjord Dampfarveri
og kjem. Renseri
llnnc1l. Kul R.. inut)
t'o\0 BEI.fORR ETNIl':G
(Innch. A. Sundby)
nr.
•
VClkSlcdct JOH
privat _ . 2008
Skolegl. I • Tlf. 3027
Sand~fJord
Telefon 2560
S~ndcfjord
,
,
M. Johansen - Bakeri
I
M. Sølberg Johannesen
anbc(.llc~
Prestehagens Bakeri
lnnch Jurøen Andersen
TKI:VARCFABRIKK
Telefon 2369
Telefon 2280
Sandefjord
S.lndc:fjord
ROBERT NilSEN
f<l",bel.
o~
~
Brødr. Klavenes
SAGBRUK
AUTOMOBIlFORR1:TN1NG
Ah i møbler
og bygningurbcld
Telefon 5016
Solndcfjord
Tlf 2338 • Sandefjord
Sandefjord Papirhandel
Trykkeri - 80kbinderi
Rammeverksted
A vskrivningskonlor
BAKEKlOG KONDITORI
Telefon 2197
Sandefjord
Sigurd Tutvedt
Rutebileier og landhandleri
Holl, Tønsberg
Telefon 29
A.• Bll·SERVICE
Sandefjord
rrcvoIrcfabrikk
Halfd. Raastad
Telefon 3000
S;lndcfjord
TcI~ron
2665 - Sandeflord
Kodal Ysteri
og landhandel
Telefon J • KODAL
Telefon 2201 -
32H
H. CARLSEN
SAGBRUK OG I:IØVLERI
So1ndefjord
E. NØKlEGAARD
LANDHANDUR
Bdvold
Drammen
POLYFOTO
B. R. Solstad Nielsen
N. S. Nielsen
Fotograf Jenny Fagerberg
~lektrilk Bakeri og Konditori.
BAKE RI OG KQNDI rORI
Telefon 2178 -
Drammen - Telefon 4452
Drammen -
Drammen
Telefon 3942
Wegener Strømsø
Kjemisk Renseri
As Lier Konservesfabrikk
Fargeri og Vasker!
Strømsø leiefon 3350
Bregenes 3429
Lier
Auto Elektrisk A.s
KOLONIAL EN GROS
G. Skogstr.m
Tollbugl. 12 -
Drammen
DRAMMEN
Telefon 1780
Hotvedt Dampsag
KNUT HALVORSEN
Entreprenør
Drammen
A Nielsen & Sønners
løkkebergvegen '9
Telefon' 453 - Drammen
HØVIK TEGLVERK
R0RLEGGERVERKSTE D
E. Børresens gl. 8 -
Telefon 2650
Dramm en
As Nesbru Trevarefabrikk
Postboks 23
MURSTEIN - DRENSRØR
Telefon 4170
Vi utfører Varme. og Sanitæranlegg
Dører -
O"mmen
Vinduer -
Trapper
Billingstad
Vi anbefaler våre gode varer
H. Sørums Maskinbakeri
Lier - Tlf. Drammen 6167
Telefon Drammen 6807
,
Skie n
BAKKENS
SKOFABRIKK
,
Skiens Papirindustri
SKIEN
SKIEN
P. MA R U M & SØN
HERA
SKOFABRIKK
SKIEN
Mur- og tømmermestre
Bygnings- og
entreprenørforretni ng
Tlf. 4253
SKIEN
Tlf. 4253
B. PETTERSEN Als
Bø le sagbruk og høvleri
Trelast
Tlf. 3973
Telefoner: SkielI
221"
Porsgrunn 753
-
Sag - høvleri - kassefabrikk
TRELAST
Tlf. 3973
Ved deo nye jernbanestasjon
SKIEN
ARIKA SKOFABRIKK
ANDREAS BUER
MURMESTER
SKIEN
SKIEN -
Sørlandske elektriske
Apparatfabrikk AI.
SKIEN
Telefon 31lS
•
K.
KITTELSEN
Nilsens eftflg.
SKIEN
$. Erfandsson
SKIEN
BAKERI OG KONDITORI
Tlf. 3530
Skiens Cykkelfabrik
Tlf. 3530
SPEED -
O. OFFENBERG WIIK
SKIEN
CAMPING
Telelon 3874
Klosterskogens Bakeri
OTTO BRATSBERG
CHR.
Ragnar Nilssen
BAKERI OG KONDITORI
Vogn- og Karosserifabrikk
BAKERI OG KONDITORI
SKIEN
Klosterskogen
Telefon 3859
Tlf. :2258
SKIEN
BJØRGE
SKIEN
Tønsberg
MlDDAGSSALON EN
VALL0 TAPETFABRIK
lnneh. Karen Hoyseth
Tdefon 2J2S - Øvre L.1nggl. 49
Vallø pr. Tønsberg
Tl/losbcrg
I
K.
L U D V.
M E Y E R
AUTOKOMPANIET A.s
Disp. Georg Kamfjord
Murmester
Telefon 1383
Bilhuset
Telefon 1383
Tønsberg
Telefon 1900 - Tønsberg
ANDERSEN, PEDERSEN &. BERG
Tønsberg Bil,Vulkan
Byggmestre
HalU Chr. Torgenen
Tønsberg
Teldon 18S1 - Tonsbcfg
A.s Norsk B eto ng v arefab rikk
Ernst Hansen
Telefon 1523 -
LEIF NIELSEN
Konditori
Storgt. S
Tlf. 263S
Bakeriet Storgt. 46 -
Tlf. IJoH
Tlf. 2638
Tønsberg
A. S
USKIDE
Rådhusgt. rett ned for lorgel
Tønsberg
Tønsberg
TØNSBERG MOTOR &. Gullsmed
MEK. VERKSTED
Torbj. Johansen
KaniIlen, Tønsberg
liøytorget -
Telefon 2499
Ttlefon 2615
Tønsberg reperbane
TØNSBERG
ELEKTRISITETSVERK
Tønsberg
Fotograf
A. Th. Larsen
Heylorgel - Tunsberg
Tlf. 1168 - Etolbl. 1856
r",nsbug
Porsgrunn
YJJcien4{j0.4rkM YUJe
Dører - Vinduer - Trapper Telefon 239
~~n,
:r~fdc .fl. 6
Byggeartikler -
Innredninger
PORSGRUNN
Trelastutsalg
Telefon 501 08 19
Telefon 239
PORSGRUNN
'i?OUIJ'LUl'Ui
Metall -
metaeu.e",r.:
.Il. 6
OcW.aA. O.cJkM;Trevarefabrikk -
Halvfabrikata
EidJngtrgata 12 -
PORSGRUNN
Herøya
Porsgrunn
TIf.
S.u
'P~ v~.
&: ~åLin.~
8~ fccf.on.iae
med fisk - grønnsaker - øl - mineralvann
og kortevarer
Inneh. :
A. M. Ugsta.d og A. Scmb
Tlf. HO
Porsgrunn
Tlf. 2..0
Telefon Herøya 33
.
r1ih
8/l.Ø-dMn.e 1C~
PorSSfunn
Godsrute på kysten og
Tdemarks,-annene
Slepebåter - lektere
Elektrisk forretning
Telefon 222
Telefon 222
Porsgrunn
~ Jl.~
Tdefoner iSS -
fi.
e.
fII..
~i.nne
.
.fl. 6
V.old &: rI.t.rwdA. 64u1:.
Sagbruk og høvleri
Sagbruk og høvleri
Porsgrunn
Telefoner:
Kontor og lager 270 -
688
Tlf. 123
PorsgrunD
Tlf. 123
Bruket 825
I
'P~ l3.aIøIi.
Ro.u Bech
Storg.-m 127 - Telefon 59
Porsgrunn
J..
'P~ J/do. Jl.~
f.. ~
Bakeri og konditori
Porsgrund
Porsgrunn
TelcCon 1:62
Telefon 237 k
.
Tønsberg -
Larvik
-
Skien
.
LARS JONASSEN
BAKERI OG KONDITORI
SKOT0YFORRETNING
REPARASJONSVERKSTED
Waldemar's
Telefon
J ersø
86
Nedre L;lngg;llt 23 -
Tlf. 12H
Tønsberg
VESTFOLD VIKLERI
A. Andersen
Tdc:fon 3189
Skogergl. I
Tønsberg
l!l
l!l
l!l
Alt bildektrisk
Alle sl~gs eleklriskt motorer
og dynamoer
Vikling og rep;uasjoner
A. BØ H L E
Tønsberg Andelsmeieri
SLAKTERFORRETNI,NG
Telefoner 2012 - 2890
filial Smidsradngcn
KjoHforretningen tlf. 2497
Prival iSJ1 - Tansberg
Tønsberg
Einar S. Christiansen
Breian Tekstilfabrikk
GLASSMESTER
O. BERULFSEN
øvre: Langgate J4 -
Dip!. Ing.
Tønsberg
Tønsberg
Kartlegning - Grunnundersøkelser
Bygningsteknisk konsulenlkontof
Telefon 2613
Telefon 2059
.
Telefon 2164 -
Tønsberg
l
Tønsberg Sjømandshjem
Tønsberg Vognfabrikk
Innch. BredT. Johansen
Grev Wcdcls pl;lss 4
Tønsberg
Telefon 1251
-
T0nsberg
Harald S. Odberg
Glassmnster og Rammeforretning
Glassliperi
Etilblert 1904
Telefon 1207
LOlrvik
ADOLF SVENSSON
Hedrum Cementstøperi
Larvik
3nbefille$
Bakkene pr. Larvik
J
BOKHANDEL Ski e n
Telefon 18i9
CHR. FÆHN
A. KROHG
TRZKKERI
Jensens
Konditori &. Bakeri
Telefon 15H - Larvik
OTTO HAGEN
BAKERI OG KONDITORI
Aut. rørlegger og rorhandel
Telefon :H88
Piliill: Torgd, telefon 39-19
S K tEN.
Skien
Larvik
ALF MARCUSSEN A.S
H.
GUTTERØD
Luvil<
Stubberod gård
SAPEFABRIKK
AGENTURFORRETNING
HANDELSGARTNERI
Tlf. 1246 -
HARALD CHRISTENSEN
TRICOTAGEFABRlKK
LARVIK
LARVIK
I
BRØDRENE HANSEN
Østlandske Gjærfabrikk A.l
FODSTAD & CO. A.S
Lilletorvets MøbeUoretning
FRØAVL -
Telefon 1446 -
Telefon 1648
BAKERI - LARVIK
Norsk Impregneringskompani
CEMENTVAREFARIKK
Opprettet 1912
La"""
Telefon 2538
Tegeraborg
Bugges gt.
Privat 234
L. LARSEN
SVERRE KRISTIANSEN
Teleron 1538
FRØHANDEL
Luvil<
Luvil<
Lillejordet pr. Larvik
Telefon 1440
.
LARVIK SPAREBANK
CAPRlCE PARFUMERl
Charles Hauges Eftf.
Opprettet 1838
Ingrid Hobæk
BAKERI
LARVIK
Telefoner;
Prinsens gt.
1069 - 1350 • 1812
ø.
Tlt. 1896 -
LARVIK
LaTvik
LARVIK DAMPFARVERl
RENSERI -
FARGERI
og
VASKERIAVDELING
Telefon 1595 -
ø.
Torgate 8 - Larvik
Joh. Bergfllad
GULLSMED
LARVIK
Torget 6 Teleron 102\
Privat 1879
Telefon: 1739
ADOLF HAGEN EFTF.
Innen. Songe Paulsen
BAKERI OG KONDITORI
Tlf. 1167 -
Larvik -
Larvik
Lilletorvets Skotøiforretning
Faugstads elektriske forretning L. FELUMB
BredochJI gate 1 -
anbefales
Teleron 1868
TU. 1267
Kongens gale 26 -
Larvik
Teleron 1752
MØBLER.
Bestillinger mottas pA
alle slaga møbler. -
LARS GRIMSTAD
Tlf. 1914 - Dronningens gt 2 - Tlf. 1914
LARVIK
-
Oslo
Drammen
-9Ze{fre &foffsgafe :5'
~e/efo/l 10440
3leif ':fJrøstad
innkjøp ;av Baker. og
KODditorvilrcr I
{orlli,frlllg prl /tnlluhl/grft:ll
2?1ld'o. ~. &o!6ug 'o Ill!la/fl
Os lo
Tdd. 6&1'58 -
9l'or4.f fli. /ors/Jirblg4_
fou-iling flt:hlier IJrww-
~0r Deres
Industrigl. 40 - Colbjornscns
Balders gl 12Tutergt. 16
Privat 93Sl0
=Zlnna~
<::7"".
_c
F~'Øm
~~
L.
{Q• ......
: .1i-I..
fli. 12 -
cifJhe. '3fallsell /~
~ ga1l1lee
S."'lrllld.1<ooIO'"
Kul Joh.... '1.•'
Teleroncr: 14031, 1664-9 O s Io
Tclegramadr.: cSamlrygd,.
CL
"J-efd iR løy ler vi b e Dem hente
snarest mulig.
OVERSJØiSK TREIMPORT
<:3'lordsfrana
:Elustav
Oslo - Teldon B1905
'3Jen noz'slie
'f!izicotafiefabriÆIi
DRAMj\1EN
%{JV.
'(fJenfra! §-!Otef
:3Cristensen
TØMMERMESTER
Frydenhaugvn. 8 -
%Sfill{1
DRAMMEN
Telefon 3774
Drammen
97ndr. ::7tansen
':§.
MØRE l FOR R ET N I NG
sr.
'37l'efsom
PAPIR EN GROS
Godt utulg - rimelige priser
Hauges gt. 24 -
?lån %usen
TRANSPORTFORRETNING
PAPIRSEKKER
Telefon 3158
Oslo -
Drilmmen -
Teldon 3461
Drammen
Drammen
SofbUfl- geqfveek
Kontoret 0\'re Storgate 22
Drammen
Telefon 37ft
Besøk min
'ø.
kaf~
_
g;:- CJ)ede"sells ef/i.
J. Johanstn
BAKERI OG KONDITORI
o/isli.co (f~"n•• '<'l~" ....... l
vi~
a vis Post. og Tclegu.fbygningen
ALT I FISK
Telefon JS53
Gunnar Kristi.ansens bolig +807
Dr;ammen
Larvik ~ Oslo
INGVALD HVlDSTEN
SIGURD FALCH
Meieri og kolonialforretning
Varme_ og sanitæranlegg
Storgata 5 -
Nanset
Telefon 1170 -
Telefon 1506
Larvik
Kon/oret 1357
H. Langedal
Po rtie rga rniturfabrikk
KAPSTAD
Dreiede trevarer av aUe slags. børstettær,
portiergarnitut, leketøy i tre.
Ttlefon Hof 45 c, rikstelefon over Eidsfoss.
SE OSLO
fr.
EKEBERG
REI5 MED EKE8ERGBAHEN
A. Gjestrum Papirindustri
TRYGVE AMBJØRNSEN
BYGGMESTER OG ENTREPRENØR
NANSET PR. LARVIK
Telefon 2411 -
gt. 'la.
Telefon 1552
Linieranstalt - Eskefabrikk
Protokoller og skjemaer
av enhver art
LARVIK
privat 1467
VERK TØI FABRIKKEN
(P. FrOlstrup Næss)
Framstilling av verktøy
samt fabrikasjon av masseartikler
Viksfjord.
OSC.lr.f
Sigrid Borgersens Eftfg.
(Sølvig Olsen W..ag)
Torget - Larvik
DAMEKONFEKSJON
Telefon 1679
Tlf., Tjølling 83
HELGE HAL VORSEN &. Co.
HARRY M. GULVIK
lem - Isenkram - Bygningsartikler
STENINDUSTRI
LA RVI K
Telefon 2027
Tlf. 1388 -
LARVIK -
Tlf. 2096
BRØDR. OLSEN
OLE NILSEN
TREVAREFABRIKK
Dører. Vinduer. Trapper
og innredninger
TREVAREFABRIKK
Sigurds gt. 10 Tele/on 1347
LARVIK
Tele/on 19JO og IOJO
RE:I\KEVIK -
LARVIK
o sl o
HEGDEHAUGENS PRIVATBANK
Filial av Bergens Privatbank
HANS ANDERSEN
Bogstadvegen 13
Bakeri og konditori
Utfører alle bankforretninger, mottar innbetaling
av skalter og avgifter Ul Oslo Kommune Fullt moderne Innredet panserhvelv, bokset av alle
størrelser til utleie. Sølvtøy mottas III oppbevaring
Grønland 30
Telefoner: 81284 -
82440
BYGGMESTERFIRMAET
SINGER
&
BROCH
BRØDRENE HOFF's EFTF.
Benneches gt. 3, Oslo -
Tolalon : 63091 -
I V A R
Kolonia Iforretning
63228
Telelon 79995
HØYBRATEN
NYBYGNINGER - FORANDRINGER - REPARASJONER
OPPUSNINGER - OMKOSTNINGSOVERSLAG - TAKSTER
GRØNLANDS HØVLERI
AI
IS
Elabl. 1867
TRYKKSAKER - PROTOKOLLER KONTORREKVISITA
Wittusen & Jensen Als
LAKKEGA TA 7 -
OSLO
Telefon sentralbord 21880
OSLO
Telelon 80204
Als
Narvesens Kioskkompani
Kunst- og bygningsglassmestre
Eublert 1898
Kr "des Ilt. 8-10, Oslo
Telefon 12235 - privmelefon 72146
Bærums Sparebank
Opprettet 1878
Hovedkontor: Prinsens gt. 26. Oslo
Filialer: Sandvika - Høvik - Jar
OSLO
H. Chr. Christensen & Sønner
HANSEN
Norsk4Fransk Blldækfornyer A.s
Rodfyldptens VulkaniserIng
8anepdteulng -
Vulkanisering
Ny og brukt bI/gummi
Rodfyllgu3 H, Oslo
Telefon 20587
OSCAR
C.
RUUD
Metatl- og mek. verksted
Bekkegt. 4 -
Oslo
Telefon 83042
VANN OG VARME
Aut. rørlegger
w. R. Jenssen
Utfører all slags rørleggerarbeid i Oslo og Aker
Ru.etokvn. 59
Sentralbord 21965
Norsk Tarmindustri Als
Bekkegata 24 -
Oslo
SAGENE AKTIEBAKERI
Hammergata 1
Telefon 80816
Telegramadr.:
-Caslngs..
Telefon 72574
o sl o
BYGNINGSARTIKKEL.COMPAGNIET
Drammensvegen 6 - OSLO
Sentralbord 21923
SYKKELTYVERI FORSI KRI NG
tt8MS
J.
hos
ØDEGAARD
AS URANSEFORRETNING
Tc:ldon 16142 -
12162
S0str. Næsmoens
hjemmebakeri
Sleen, gt. 9
l'iIl"l~r:
Tlf. 67697
Plotns 8t. 2 -
Ebbds gt. 2
Bestillinger mottas
Gode varer - Reel behandling
Telja Kakeforretning
Kirkevegen 65
Teldan 66002
OSLO
Driftsikkerhet -
Holdbarhet -
Økonomi
et egenskaper lom har gjort system c( 5 V E O L U ND»)
Oslo Kakefabrik A.s
til Skandlnavlu mest solgte GAS 5 GEN E R A TOR
Småkaker
FabrIkeres I Norge av:
ISBERGS BILFORRETNING A.S
L1ndemans gate 5 -
Oslo - Sontralbord 43855 -
Telefon 74401
14360
Afs SVE ISE I N DUS TRI
Storms Chem. laboratorium
Spesialitet:
Btn Isebrugala 15
Tdefoner 70614 - 70569
BRUK
Essenser
Schi.ibelers gale 5-7
Telefon 830H-80i88
STEINULL
TIL ISOI.ASJON lt\Or KUlOF-, VARf\o\E. LYD
OG ILO
DEN NORSKE STEINULLFABRIKK
A,
Akershus
Cafe og Spiscforretning
KONGSBERG
HOVf.DfORIlANDLER,
ST EI N U L L PRO DU KT E RA',
GRENSEN 9 III
-
TeJeJon 12750 -
Oslo
OSLO - TELEfON J2J6J
•
o s lo
-
AI
S
OSCAR SVENDSEN
Oslo Baand og Lidsefabrik
Bakeri anbefales
Telefon 79926
Oslo
Gjelleråsen pr. Grorud
-AI
/s
Dahl Jørgensen & C o.
SIGURD W. ØDEGÅRD
Majorsluvegen 36
Oslo
0010
Fabrik for auto-utstyr
Jern og Stål
,
,
SVERRE
BER G
BRØDRENE WALKER
Bakeri og konditori
BRØDR.
Buntmakere
Sorkedalsvegen 5
- Telf. 80700
rlllal.: Thv. Meyersgt 47 102B4
PTedenaborgvn. 22 20248
RUUD~OHANSEN
Malermestre
Lille Grenaen 12 B
•
•
-
RWlelokvogen 40
0010
•
Brukte møbler og annet
THORS KONDITORI
mn-
bo. klær og skotøy kjøpes
anbefales
Det Blaa Kors
8ogaladvegoll 16, 0910
Storgt. 28 TeU 14600
Teleron 64314
Telf. 15048
Oslo
OSLO
EINAR CHRISTIANSEN
Bakeri og Conditori anbefales
Stromsvegen S
Teleron 81721
Oslo
-
M. JACOBSENS EFTG.
Hoyesterettsadvokat
Begravelsesbyrå
C. A. GULBRANSON
Akersgt. 43 -
-
Gronlandslelrel 13
0010
Telefon 80406
Privat 91941
Begravelaer og kremasjoner
Teleron 30900
0>10
A
5
Norsk Dental Depot
Pilestredet 19
0.10
All ordnes
I
Botel Fønix & Postkafeen
Dronningensgt. 19 _ 0110
Like ved hovedpoatkontorel
a minutter rn Ostbanen
01 og vin
Sentralbord ZB967
,
MARSTRAND & ASTRUP BOY's BOKHANDEL EFTF.
Ingeniør & Agenturforretning
Kronprinsensgt. 17 Teleron 20887
Oslo
(lnneh. H. Heaselberg Barntzen)
U1Iovålsvegen 1 To.leron 3ill9
Oslo
Oslo
Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A.s
OSLO -
Telefon 83485
Spesialitet:
DREIBENKER
--
EMIL MOESTUE A.s
PAPIRINDUSTRI
OSLO
O.R.A.s.
JONSSON & THORENFELDT
Oslo Rørleggerbedrift A.a
Aut. rorleggere
ENTREPREN0RFORRETNrnNG
Øvre Slottsgt. 2;9 -
Grensen 12 - Telefon 10412
Varme. og sanitæranlegg
Godt arbeid
Undersøk vha priser
9510
Oslo
Bruk kun den beste margarin l
Ingeniør
Tømmermester
M. AKSE
E. SYVERSEN
ENTREPREN0RFORRETNrnNG
Oslo
Sørligt. 8
Realbanken
-
Oslo
-
Oelo
Teleron 71816
FOSS JERNSTØPERI
ANDERSENS TREVAREFABRIKKK A.s
Dreien -
DE - NA - MA A.s
Aml Meinichs gt. 16 -
Telefon 13194
Snekken -
Nykjernet og kontrollert fra
Butikkforandringer
Telefon 80092
(A.lI Kristiania Hypothek og Realkredit Bank)
Opprellet 1800
Hovedkontor Torggata 2
Grefsen
I. Werner & Søns eftf. A.s
Aut. Rorleggerforretning
-
Oslo
Utfører alle alm. bankforretninger
Munchs gl 10 -
Oslo
Telefoner 10425:- 14528
Sandefjord
Anders Heinberg
N ess Landhandl eri
Byggmester
Ass. fonetniøR
Sandefjord - Telelon 2990
POLYFOTO
Enerett for Sanddjord og Tønsberg
Tlf. 64 -
HANS MYHRE
Det a.tutUø_ (otollu6
S~ndefjord
forretningen Ttldon 3286
Prlv,)l
3414
Brekke
ARVID SCHAU TROGSTAD
LANDHANDLERI
Tønsberg -
Fevilng pr. Solnde ijord
RAdhu5CI -
Tlf. 292:5
•
Rotins Begravelsesbyrå
i:'~
\lA
Ukklslcr - Liktoy
Knnser - Blomster
~eB~lU~~6EREl
SANDEFJORD
Kongens g.tle 21 -
IeleEcn 2439
Sandefjord
I
Christiansen - Moe's eftf,
Aage Andersen A.s
Herreekvipering
Slutcr og Pol.scmolokcrlorrctning
Sandefjord
Sandefjord
Haslestad Bruk
Torggil!.l 6 - Tlf. 2289
LARS HANSEN A.S
(INNEt!.: DLF.: L1NDSETII)
ENTREPRENØR
Pasta-dr.: KlepPiIn p. o. Vest/old
TdE. lOS, Hof. Privat Idf. 16, Hol
agbruk - Høvleri - Generatorbrensel
IVAR HALVORSEN
Gust;wscn G.. Henriksen A.s
RAKERlOG KONDITORI
FU8chlon~e1 of\: pou(yme!!
Hvldts pbllSs J
lrletoner2175. JI ..2 -
.
Slondt~ord
Alogurds piloSS -
Telefon 2J76
S;ande(jord
SJndcfjord
Tlf. 3181
G. O.
Tlf. }181
J ø R GEN SEN
M0BELUTSALG
SlondeCjord
Prinsens gl. 8 -
Telefon. 2618