1. No category

Saksframlegg / referatsak
Dato
21.03.2015
Løpenr
22049/2015
Arkivsaksnr
Arkiv
2014/6797
L10
Byplankontoret
Saksnummer Utvalg
Møtedato
15/8
14.04.2015
Komite for plan, næring og miljø
Klagesaker stadfestet av Fylkesmannen i Nordland
Saksopplysninger
Følgende klagesaker er sluttbehandlet av Fylkesmannen i Nordland siden januar:
-
Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak
Mindre endring av reguleringsplan – Kvartal 39
Mindre endring av Hunstad sør del1
Fylkesmannen har i alle sakene stadfestet Bodø kommunes vedtak.
Konklusjon
Saken tas til orientering.
Rolf Kåre Jensen
rådmann
Knut A. Hernes
kommunaldirektør
Annelise Bolland
byplansjef
Trykte vedlegg:
Vedlegg
1 Klagebehandling Kvartal 39, brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 03032015
2 Klagebehandling Kvitberget Dolomittuttak. Brev fra Fylkesmannen i Nordland datert
11032015.
3 Del av Hunstad sør
Side250
s
‘
”J
'i
.«,
3
l
*1
w V." f:
Fylkesmannen i
NORDLAND
Bodg
-uapé.js4zrv.L..ezM¢w¢2sa
kommune
Saksb.:
Postboks
e-post:
CallèifrçlekHoff
mnocml
Mikalsen
esmannenno
8001 Bodø
Tlf. 75531622
Vår ref: 2014/8563
Deres
ref: 14/47
Vår dato: 03.03.2015
Deres
dato: 19.12.2014
Arkivkode:
423.1
Klagebehandling
- YBEJD3 - Mindre endring av reguleringsplan
Kvartal 39 - 138/235 - Bodø - Stadfesting
av kommunens
vedtak
Vi viser
til kommunens
Fylkesmannen
oversendelse
stadfester
Bodø
av 19. desember
kommunes
reguleringsplan
for kvartal
saksbehandling
følge.
og skjønnsutøvelse
2014.
vedtakelse
av mindre
39. Slik vi ser det bygger vedtaket
og vi finner
-
derfor
endring
av
på en forsvarlig
ikke grunnlag
til å ta klagerltil
Bakgrunn
for klagen
Norconsult
39, vedtatt
AS fremmet den 12. juni 2014 forslag om endring av reguleringsplan
24. april 2008 i sak PS 08/50, på vegne av 4Kløveren Eiendom AS.
for kvartal
4kløveren Eiendom AS har tidligere (mars 2012) fått innvilget rammetillatelse
for oppføring
av et leilighetsbygg
med en mindre næringsdel på 3 etasjer og 1 inntrukket toppetasje i dette
planområdet.
Dette i tråd med gjeldende reguleringsplan,
som tillater en byggehøyde
på 3+1
etg.
Foreslått endring legger til rette for at planens område B/F samt deler av B1 kan utbygges
med opptil 4 etasjer pluss en tilbaketrukket
etasje (4+1). Videre foreslås nødvendige
endringer på planbestemmelsenes
§ 4 (fellesbestemmelser
om balkonger), § 5 (parkering),
§
6 (lekeplasser) og § 11 (felles gatetun). Sistnevnte endringer er også i tråd med
kommuneplanens arealdel 2014 - 2026, vedtatt 19. juni og 11. september 2014.
Prosessen
Endringene i planen var ute på begrenset høring i perioden 18. juni - 1. august 2014, hvorpå
merknader fra flere av de nærmeste naboene ble mottatt. Herunder kom det inn merknader
på kommunens
valg om å behandle dette som en mindre reguleringsendring,
da endringene
ikke anses à være av «ikke nevneverdig
betydning for de berørte parter», samt protester mot
økt byggehøyde
grunnet bla.:
STATENS
HUS
Moloveien
10, 8002
Bodø
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks:
Kommunalavdelinga
[email protected]
Telefon:
www.fylkesmannen.no/nordland
75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
75 52 09 77
Side251
ø
Forholdet til eksisterende
ø
ø
uheldig, både arkitektonisk
og estetisk sett, med et så høyt boligkompleks
i et
område bestående av eldre trehus på maksimalt 3 etasjer.
Endrede lys-, skygge og solforhold
De generelle ulempene økt antall boenheter får for bomiljøet. Herunder økt
belastning på parkeringsplasser
og uteoppholdsareal,
samt økt trafikk i området.
bemerkes også at dette vil være spesielt uheldig for barnefamilier.
bebyggelse i området. Deriblant trekkes det frem at det er
Det
Videre stiller flere seg kritisk til at kommunen foretar endringene på denne måten fremfor å
lage en samlet utbyggingsplan
for kvartal 39, med dertil tilhørende prosess. Dette oppleves
av flere som et forsøk på særbehandling
av utbygger.
I tillegg etterlyses tilfredsstillende tegninger som viser hvordan høyden vil passe inn i forhold
til den eksisterende bebyggelsen, og hvordan den nye høyden vil påvirke lysforholdene i
kvartalet.
Kommunen
har gjengitt
merknadene
behandling. Ved vurderingen
basert på en vurdering
enkeltvis
i saksfremlegget,
men undergitt
dem en felles
av forslaget legges det til grunn at endringen må anses mindre,
av følgende
kriterier:
Hvem berøres av endringen?
Omfang av endring i forhold til hovedtrekkene
i planen
Konsekvenser
av endring (nevneverdig?)
Streng holdning til hva som er mindre endring/endring
Er saken godt nok opplyst?
Blir saken bedre opplyst ved å kjøre full planprosess?
Utøvelse av faglig skjønn som grunnlag for valg av planprosess
Disse kriteriene anvendes også ved realitetsbehandlingen
vurderinger gjengis derfor kort i det følgende.
av søknaden,
og kommunens
Berørte parter
Kommunen viser til at søknaden er sendt på høring til 61 hjemmelshavere
i planområdet
og
tilstøtende gater, i tillegg til Fylkesmannen
i Nordland og Nordland fylkeskommune.
Høringen
viser at det det er de tilgrensede naboene som er berørt av endringen, og forholdet til disse
eiendommene
var også et hovedtema ved planbehandlingen
i 2007-2008.
Omfang av endring
Kommunen anser gjeldende endringer som mindre vesentlige siden «den nye
kommuneplanen
åpner for høyere utnyttelse inaboomrádet,
og at en økning fra 3 til 4 etasjer
mot gesims ikke endrer bygningstypologien
vesentlig»
I tillegg vises det til at gjeldende plan
inneholder både småhus og en bygård, og at disse hovedtrekkene
Det samme
gjør de eksisterende
Konsekvensene
formålene
i planen,
består etter endringen.
samt grensene
mellom
disse.
av endring
Når det gjelder de endrede sol- og skyggeforholdene vises det til at det er utarbeidet
reviderte sol- og skyggediagrammer, som viser at den ekstra etasjen ikke fører til en
vesentlig forringelse av solforholdene
i planområdet.
Diagrammet
den foreslåtte byggehøyden
gir mest innvirkning på slagskyggen
viser ifølge kommunen
nordover på tvers av
Side
Side252
at
2 av 9
Storgata og har etter byplans vurdering svært små konsekvenser
østover i planområdet
i
forhold til et bygg med 3+1 etasje. Kommunen innser at økningen til 4+1 etasjer vil være en
«ytterligere oppleve/se av store endringer» for naboene, men uttaler samtidig at «det er
påregnelig at dette området gjennomgår
transformasjon
og utvikling, blant annet for å møte
kommunens
overordnede
målsetning om økt boligbygging
i sentrum»
Kommunen anser
dermed området som godt egnet for oppføring av en ekstra etasje, grunnet den minimale
endringen av solforholdene
og at økningen er i tråd med de overordnede forventningene
til
fortetting og utvikling av Bodø sentrum.
Opplysning av saken
I denne sammenheng
fortetting
vedtakelsen
bringe
viser kommunen til at den prinsipielle problemstillingen
av dette området
av reguleringsplanen
ny kunnskap
Kommunens
På bakgrunn
allerede
er godt belyst gjennom
en bred prosess
knyttet til
forut for
i 2008. De kan ikke se at en ny reguleringsprosess
vil
til problemstillingen.
oppsummering
av ovenstående
og konklusjon
vurdering kom kommunen
som nevnt ovenfor
frem til at dette
må anses som en mindre endring jf. pbl. § 12-14, annet ledd, og deres konklusjon lyder som
følger:
« Tiltaket er etter byplans vurdering et positivt tilskudd til byutviklingen,
om økte byggehøyder
i er godt egnet til dette gjennom beliggenheten
og området det søkes
i nord og ned mot
Storgata. Det er forståelig at det i fortettings- og transformasjonsprosjekter som dette ofte er
naboer og gjenboere som ikke føler seg hørt. Det må likevel være påregnelig at en slik
utvikling finner sted i dette området. Byplan mener fremdeles at det er ønskelig med en
regulering/regu/eringsendring
av hele kvartalet, men ser at det pr. idag ikke er grunnlag for å
gjennomføre
en slik regulering. Avslutningsvis
finner b yplan at tiltaket er tilstrekkelig
opplyst
og utredet, og at det er i tråd med overordnede forventninger og føringer gitt gjennom vedtaket
av kommuneplanen.
Kommunen v/ komite for plan, næring og miljø vedtok deretter endringene
pbl. § 12-14, annet Iedd, i møte den 4. september
med hjemmel i
2014 i sak 14/47.
Klagene
I brev av 12. oktober 2014 og 15. oktober 2014 ble vedtaket påklaget av Ragnhild
Strauman/Line
Selfors
(klager
1) og Ada Holmen/Ragnhild
Klagen av 12. oktober 2014
Klager 1 anfører i sin klage at det ikke er blitt tatt tilstrekkelig
Holmen Waldahl
(klager 2).
hensyn til innkomne
høringssvar,
og at de negative konsekvensene
reguleringsendringen
får for naboene ikke er
tatt på alvor av kommunen.
Da særlig ulempen med; økt innsyn i nabohusene
og deres
terrasser, økt uro/støy i området, økt press/belastning
på uteoppholdsarealene
og
parkeringsplassene,
arkitektonisk
samt ulempen ny byggehøyde
Klager stiller seg også utenforstående
endring,
påstand
får for helheten i området estetisk og
sett.
til at endringen er blitt behandlet som en mindre
da betydningen for de berørte er så stor. Det samme gjelder for kommunens
om at denne type endring er påregnelig i området, da det ifølge klager 1 ikke kan
anses påregnelig med endringer som ikke tar hensyn til eksisterende
har vært praksis ved reguleringer
i kvartalet
bebyggelse siden dette
helt siden andre verdenskrig.
Side
Side253
3 av 9
Klager
1 mener derfor at den reviderte
bestemmelser
estetisk
som understreker
og arkitektonísk)»,
reguleringsplanen
sammenhengen
som et minimum
burde inneholde
mellom gammel og ny bebyggelse
jf. § 5.1 i kommuneplanens
arealdel.
(både
Ifølge denne skal det ved
bygging i etablerte boligområder «legges vekt på hensynet til eksisterende bebyggelse selv
om gjeldende reguleringsplan ikke har detaljerte bestemmelser om utforming. Ny bebyggelse
skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til
omgivelsene».
I tillegg stiller klager 1 seg kritiske til at «Bodø kommune legger til rette for at utbygger får
legge premissene
for utbyggingen av kvartal 39», fremfor å se hele kvartalet under ett og
utrede hvilke følger dette vil få for de øvrige beboerne i kvartalet gjennom en
områderegulering.
Ifølge klager oppleves det «ikke som fair play, at utbyggeren (_ . _) skal
kunne dra fordeler av en ny reguleringsplan,
mens den eksisterende
småhusbebyggelsen
blir skadelidende».
Ny og samlet utbyggingsplan
for kvartal 39, med involvering av alle
huseiere i kvartalet, bør derfor utarbeides.
Klagen trekker også frem at det er forhold ved en fradelingsak
utbyggers
tomt som ikke er avklart
mellom eiendom 138/29 og
per dags dato.
Klagen av 15. oktober 2014
Klager 2 anfører også i likhet med klager 1 at dette ikke kan anses som en mindre
reguleringsendring,
jf. pbl. § 12-14, annet ledd, grunnet både omfanget av endringen og
konsekvensen
endringen får for naboene. Da særlig de negative konsekvensene
den nye
byggehøyden
får «i forhold til opplevelse av omgivelsene,
lysforhold og økt trafikk», men
også ulempene dette får for sol- og lysforholdene
for bebyggelsen
i øst.
Videre
hevder klager at valget av behandlingsform
vitner om at komiteen
behandling i bystyret», og at dette må anses om uheldig forvaltningsskikk.
byggehøyde
burde ifølge klager 2 heller avgjøres
av bystyret,
ønsker å «unndra
Spørsmål om
som ledd i en større prosess.
Nár det gjelder forholdet til omgivelsene
og eksisterende
bebyggelse vises det også til at
dagens byggehøyde fremstår som mer harmonisk, siden overgangen mellom en fremtidig
bebyggelse i byutviklingsomràde
øst og småhusbebyggelsen
blir mindre. Dagens høyde er
også mer tilpasset den vernede fasaden vestover i Storgata. En økning til 4+1 er derimot
ikke ønskelig ifølge klager.
Klagebehandlingen
Bystyret behandlet klagene i møte den 11. desember 2014 som sak 14/211. Bystyret fant
ikke grunn til å ta klagene til følge og saken ble, sammen med bystyrets uttalelse, sendt til
Fylkesmannen
for klagebehandling.
Side 4 av 9
Side254
Fylkesmannens
Iovforståelse,
vurdering
og forståelse
av faktum
i saken
Fylkesmannens
kompetanse
Fylkesmannens
avgjørelse bygger på de opplysninger
som er framkommet
i det skriftlige
materialet som er oversendt fra kommunen,
så vel kommunens egne opplysninger
som de
opplysninger
klager har framlagt.
Fylkesmannen
kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Vi skal vurdere de synspunkter
som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som
ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved
prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens
§ 34 annet ledd.
I følge plan- og bygningsloven
§ 12-12 tredje ledd kan kommunestyrets
vedtak om
reguleringsplan
påklages, jf. § 1-9. Miljøverndepartementet
har delegert myndigheten
behandle slike klager til Fylkesmannen.
til å
Klagen gjelder både saksbehandlingen
og planens innhold. Vi vil imidlertid ikke ta stilling
anførselen knyttet til pågående fradelingssak
ved klagebehandlingen,
da
reguleringsplaner/reguleringsendringer
kan vedtas av kommunen med bindende virkning jf.
pbl. § 12-4, uavhengig av eksisterende
eierforhold og privatrettslige
konflikter.
Saksbehandlingen
I denne sak har Bodø kommune valgt å behandle endringen i reguleringsplanen
som en
mindre reguleringsendring,
jf. pbl. § 12-14, annet ledd, hvor det åpnes for at myndigheten
«å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan»
kan delegeres fra Kommunestyret.
Her til komite for plan, næring og miljø.
Klagerne bestrider på sin side at dette er en mindre endring,
og forenklede saksbehandlingsregler.
som berettiger
til
bruk av særskilte
Hva som ligger i vilkåret «mindre endringer» fremgår ikke av loven, men i lovens forarbeider
(Ot.prp.
nr32 (2007-2008)
ikke har nevneverdig
s. 238) legges det til grunn at mindre endringer
er «endringer
som
betydning for noen berørte parter eller interesser».
Det antydes videre at praksis etter gammel lov, som oppstilte krav om «mindre vesentlig
endring» har vært for vid, og at vilkåret i ny Iov skal vurderes snevrere. Endring av
arealformål vil eksempelvis
ifølge forarbeidene
ikke kunne anses som en mindre endring
etter ny lov, mens «en justering av grensene mellom to formål» li
være det.
Hvorvidt endringen er mindre eller «vesentlig» vil imidlertid alltid bero på en konkret og
skjønnsmessig
vurdering, og praksis etter den gamle loven vil også kunne gi noe veiledning
her. Herunder rundskriv T-5/84 av 1. januar 1984 og veilederen «Plan og kart etter plan- og
bygningsloven>>, som bla. oppstiller et hovedprinsipp
om at en mindre vesentlig endring ikke
må endre hovedtrekkene
i planen.
Sivilombudsmannen
har også tatt stilling til begrepet
«mindre
Somb 1995 s.242), hvor det legges til grunn at den forenklede
vesentlig
endring»
behandlingsformen
(bl.a. i
«burde
være begrenset til de tilfeller der det på grunn av at endringen er mindre vesentlig er
forsvarlig med en enklere behandlingsmåte».
Denne oppfatning gjør seg fremdeles
gjeldende ved vurdering av vilkåret «mindre endringer» i pbl. § 12-14 ifølge boka «Plan ogbygningsrett»
av OJ Pedersen med flere (s. 294 flg.), hvor også følgende uttales:
Side 5 av 9
Side255
«Hvis det materielt er en mindre endring, kan ikke en hvilken
parter gjøre det nødvendig å gå veien om ny reguleringsplan.
som helst innvending
fra berørte
Det avgjørende
må være om
behandlingsmåten etter § 12-14, tredje ledd er tilstrekkelig til å få saken godt nok opplyst.
Kommer det en protest fra fylkeskommunen eller berørte statlige sektororgan, vil det vanskelig
kunne sies at den påtenkte
endringen
er å betrakte
som mindre»
Det avgjørende i vurderingen
blir således om de berørte parter er påvirket i en slik grad at
endringen burde vært forberedt og avgjort i henhold til de alminnelige reglene i pbl. § 12-12
og om valgt behandlingsform
er tilstrekkelig til å få saken godt nok opplyst.
I denne sak er det foretatt følgende
endringer
i reguleringsplan
for kvartal 39, vedtatt
24. april
2008 i sak PS 08/50:
Maks tillatt byggehøyde er endret fra 26,9 til 30,9 m.o.h på deler av B1 samt B/F, dvs.
fra 3+1 etg til 4+1. Dette får også betydning for antall boenheter i
-
leilighetskomplekset.
Balkonger og balkongboder
byggegrense,
mot tidligere
-
Tidligere krav om antall parkeringsplasser
-
mot Nøstgata
2,5 m. (§ 4)
kan nå kun oppføres
inntil 0,5 m utenfor
erstattes med en formulering
om at
«Parkeringsplasser
skal etableres i samsvar med til enhver tid gjeldende norm for
Bodø kommune» (§ 5). Det samme gjelder for tidligere krav til lekeplasser og
uteoppholdsareal
(§6).
Det oppstilles krav om at planer for felles gatetun nå må «legges frem for Byteknikk
for skriftlig godkjenning»,
mens det tidligere var tilstrekkelig å opparbeide gatetunet
iht. bestemmelser
Det er kun ovennevnte
gjenstand for vurdering
og retningslinjer
for gatetun i Kommunedelplanen
endringer, og da primært endringen
i det følgende og slik Fylkesmannen
for Sentrum.
av byggehøyde,
som vil være
ser det kan det ikke reises tvil
om at disse vil påvirke og få betydning for øvrige beboere i området. Da særlig med tanke på
lysforhold, økt innsynsproblematikk,
økt belastning
øvrige ulemper som nevnes i klagene.
på parkeringsplasserluteområder
Kommunen
ikke vil være av «nevneverdig
hevder imidlertid disse konsekvensene
samt
betydning», da endringene verken påvirker bygningstopologien
eller solforholdene
vesentlig
sett i forhold til et bygg med 3+1 etg. De anser det derimot «påregne/ig at dette området
gjennomgår
transformasjon
og utvikling, blant annet for å møte kommunens
overordnede
målsetning om økt boligbygging
i sentrum»
I tillegg legges det til grunn at hovedtrekkene
ved reguleringsplanen
fra 2008 vil bestå etter endringen, slik at endringen heller ikke kan
anses som vesentlig på dette grunnlag. Sistnevnte underbygges
for øvrig av uttalelser i
rundskriv T-5/84 av 1. januar 1984, hvor det bl.a. følger at:
«Øking av etasjetal/ fra 2 til 3 anses som en vesentlig endring, jfr. i denne sammenheng
bygningslovens
i § 72. Van/igvis vil derimot en øking fra 3 til 4 etasjer kunne anses som
mindre vesentlig»
Fylkesmannen har ingen innvendinger til denne vurdering. Etter vårt syn må en økning av
høyden på 4 m, når det i utgangspunktet er åpnet for et så vidt høyt bygg, falle inn under det
som kan anses som en mindre endring.
I denne sak underbygges
dette ytterligere
ved at
gjeldende planområde grenser til byutviklingsområde øst, hvor det åpnes for 4+2 etg. På
denne bakgrunn, samt det faktum at verken fylkeskommunen eller Fylkesmannens
miljøvernavdeling
hadde innvendinger
til endringene,
legger Fylkesmannen
til grunn at dette
materielt sett må anses som en mindre endring. De samme gjelder slik vi ser det for de
Side 6 av 9
Side256
øvrige endringene, både isolert sett og samlet. Det avgjørende i det følgende vil således
være om saken blir tilstrekkelig godt nok opplyst ved den forenklede behandlingsmàten etter
§ 12-14, tredje ledd.
I denne sammenheng
viser kommunen til at problemstillingen
knyttet til fortetting av området
ble tilstrekkelig
belyst gjennom planprosessen
i 2008. Denne planen var gjenstand for en
bred planprosess,
og også da stilte de nærmeste naboene seg kritisk til planer om å bygge
ut deler av kvartalet med 3 etasjer og 1 tilbaketrukket.
Forholdet til omgivelsene
og
naboeiendommene
ble følgelig et av hovedtemaene
ved planbehandlingen
i 2007-2008.
Gjeldende reguleringsendring
ble derfor sendt ut på høring til 61 hjemmelshavere
i området,
tillegg til Nordland Fylkeskommune
og Fylkesmannen
i Nordland. Seks av disse valgte å
komme med merknader. Merknadene
gjaldt ifølge kommunen i stor grad de samme
problemstillingene
som ble reist i forrige runde, da særlig fortettingsproblematikken,
og
kommunens
konklusjon ble dermed at en ny reguleringsprosess
ikke «kunne bidra til å
bringe ny kunnskap til denne problemstillingen».
Klagerne er imidlertid ikke enig i dette, og begge legger slik Fylkesmannen
ser det til grunn
at det heller burde vært gjennomført
en ny områderegulering
i tråd med arealdelens
retningslinjer
for utarbeidelse
av reguleringsplaner
(§1.2). Videre antyder klager 2 etter vår
oppfatning at utfallet av saken kunne blitt annerledes dersom de ordinære reglene ble fulgt.
Herunder med endelig behandling i Bystyret.
Fylkesmannen
har i denne sak gjennomgått
saksdokumentene
i gjeldende
reguleringsprosess,
samt dokumentene
fra prosessen i 2008. Slik vi ser det er spørsmålene
om henholdsvis fortetting og forholdet til omgivelsene grundig vurdert ved vedtakelsen av
planen i 2008. Kommunen tok da både stilling til det estetiske og arkitektoniske, og la bl.a. til
grunn at det var «ønskelig med en mer bymessig bebyggelse på begge sidene av Storgata,
fra Snippen og nedover mot bykjernen. (. . .) Saken var slik Fylkesmannen
ser det godt
opplyst i 2008, og ettersom merknadene
hovedsakelig
er de samme ved endringen, kan vi i
likhet med kommunen
Gjeldende
prosess
ikke se at en bredere høringsprosess
må følgelig
ville belyst saken ytterligere.
anses godt nok opplyst.
Når det gjelder påstanden om at saken ville blitt annerledes dersom de ordinære reglene ble
fulgt, finner vi heller ikke belegg for dette, da klagene har vært gjenstand for behandling i
bystyret. Flertallet i Bystyret konkluderte da med at dette var en mindre endring og at denne
ikke er «i strid med overordnet plan, og saksbehandlingen har fulgt plan- og bygningslovens
bestemmelser»
Valg av behandlingsform kan således etter vårt syn ikke anses å ha påvirket
utfallet
av saken, slik klager 2 antyder.
Fylkesmannen
legger følgelig
har etter dette ingen avgjørende
til grunn at dette er en mindre
innvendinger
reguleringsendring
til kommunens
vurdering, og
jf. pbl. § 12-14.
Fylkesmannen
finner etter dette at kommunens
saksbehandling
er i tråd med de
saksbehandlingsregler
som plan- og bygningsloven
og forvaltningsloven
oppstiller
vedtakelse av reguleringsplaner.
Planens
for
innhold
Når det gjelder reguleringsvedtakets
innhold og klagernes synspunkter
bemerkes at kommunestyret
selv, i henhold til plan- og bygningsloven
på dette skal det først
§ 3-3, har ledelsen av
Side
Side257
7 av 9
i
den kommunale planleggingen.
Kommunestyret
tar standpunkt til arealdisponeringen
innen
kommunen, og må ved utøvelse av denne myndigheten
ha et forholdsvis vidt rom for valg av
løsninger.
Generelt
må det sies at ingen er beskyttet
mot at områder
reguleres
eller omreguleres.
En
regulering kan da lett føre til at private interesser må vike til fordel for allmenne eller
offentlige
interesser.
Etter hva vi kan se har klagerens
næring og miljø og Bystyret.
argumenter
vært kjent for og vurdert
av komite for plan,
Gjeldende reguleringsendring
endrer på reguleringsplan
for kvartal 39, vedtatt 24. april 2008
i sak PS 08/50, hvor området primært er regulert til Boliger m/tilhørende anlegg, mens
hjørnet mot Storgata/Nøstgata
er regulert til Bolig/Forretning.
Området er ytterligere omfattet
av kommuneplanens
arealdel 2014 - 2026,vedtatt 19. juni og 11. september 2014,hvor den
den nordlige delen av planområdet
(mot Storgata) er avsatt til sentrumsformål
i, mens den
sørlige er avsatt til boligbebyggelse.
I tillegg grenser Planområdet/Kvartal
39 til
byutviklingsområde
øst hvor kommuneplanen
tillater en byggehøyde
på 4+2 etasjer.
Bestemmelsene
for deler av område B1, samt B/F ønskes nå endret slik at bl.a. maks
byggehøyde
økes til 30,9m.o.h (mot tidligere 26,9 m.o.h.). Den østlige delen av B1 er på sin
side uforandret. Endringen er ifølge kommunen ønskelig for å legge til rette for oppføring av
et bygg med 4 + 1 etasjer.
Klagerne har slik nevnt ovenfor anført at en tillatelse til å oppføre
medføre en rekke ulemper for naboene og området for øvrig.
Klagers anførsler er slik Fylkesmannen
bygg med 4+1 etasjer vil
ser det sett og vurdert av kommunen, men ikke
funnet tungtveiende.
Kommunen har foretatt en interesseavveining,
hvor behovet for
tilrettelegging
for å bygge et leilighetskompleks
på 4+1 etg. ble tillagt avgjørende vekt. Dette
på bakgrunn av et ønske om henholdsvis fortetting og sentrumsutvikling.
Hensynet til berørte
naboer og ulempen økningen får for solforholdene
er derimot ikke funnet tungtveiende.
Det
samme må anses å gjelde ulempen med økt innsyn, selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt
av kommunen.
Når det gjelder endringen av bestemmelsene
om henholdsvis
parkering og
uteoppholdsareal,
er disse nå i tråd med «den til enhver tid gjeldende
kommune», og vi har følgelig ingen innvendingertil
dette.
norm for Bodø
Av ovenstående,
samt redegjørelsen
for prosessen innledningsvis,
følger at kommunen
gjort en avveining mellom de forskjellige interesser som er representert i området - en
avveining som førte til det reguleringsvedtak
som ble fattet.
Etter en samlet vurdering
på bakgrunn
side det skjønn kommunestyret
av ovenstående
har utøvd i forbindelse
finner en ikke grunnlag
har
for å sette til
med reguleringsvedtaket.
Side
Side258
8 av 9
Vedtak
Fylkesmannen
stadfester
kommunens
vedtak
av 4. september
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven
Miljøverndepartementet,
jf. forvaltningsloven
§ 34 tredje
Avgjørelsen
Sakens
parter
kan ikke påklages
er underrettet
videre,
§ 12-12, jf. rundskriv
ledd.
jf. forvaltningsloven
ved kopi av dette
2014 i sak 14/47.
T-2/09 fra
§ 28.
brev.
Med hilsen
lQ( Scoweflk
,
Tor Sande (e.f.)
WN&
Cathrine
underdirektør
Hoff Mikalsen
rådgiver
Kopi til:
Ada Holmen
Ragnhild Holmen Waldahl
4kløveren
eiendom AS
Kløverveien 8
Nøstgata 4
Reinstien 5
0870
8006
8010
OSLO
BODØ
BODØ
Ragnhild Strauman
Line Selfors
Dronningens
Dronningens
8006
8006
BODØ
BODØ
gate 59
gate 61
Side 9 av 9
Side259
“/“3‘isQlo~<8
Fylkesmanneni
NORDLAND
Bodg
p
-w~4m42rva,ezM¢mz¢
kommune
k
1
Saksb.: Egil Johansen
e-post: [email protected]
888$’; if 9
Tlfz
75531619
° Ø
vårref:2014/6699
Deres ref:
Vår dato: 11.03.2015
Deresdato: 10.10.2014
Arkivkode:
Klagebehandling
Bodø kommune
- Reguleringsplan
- Kvitberget
Dolomittuttak
421.4
-
Det vises til kommunens oversendelse av mottatt 10. oktober 2014. Fylkesmannen beklager
lang Saksbehandlingstid i denne saken.
Fylkesmannen stadfester Bodø kommunes vedtakelse av reguleringsplan
for
Kvitberget Dolomittuttak.
Etter Fylkesmannens vurdering bygger vedtaket på en
forsvarlig utredning i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven
mlforskrifter
og forvaltningslov.
Bystyrets vedtak i plansaken bygger videre på et
forsvarlig skjønn og Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gjøre endringer i
vedtaket.
Bakgrunn for klagen
Bodø Bystyre vedtok Reguleringsplan for Kvitberget dolomittuttak 19. juni 2014 i sak PS
14/97. I vedtaket heter det:
«Med hjemmel i plan- og bygningslovens §12-12. 1 ledd, vedtar Bodø bystyre
detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd, slik det er vist i kart med plan ID 9102,
datert 11.09.13, planbestemmelser datert 15.05.14 og planbeskrivelse datert 15.05.14.»
Vedtaket ble på klaget av Trollhaugan hytteforening, Ljøsenhammer
miljøvernforbund, Nordland.
Liøsenhammern
seterlaq
Seterlag og Norges
har i klaqe av 20. iuni 2014 anført:
Det foreligger en mangelfull saksbehandling ved at det ikke er gjennomført befaring før
saken ble behandlet av PNM-komiteen. Dette har medført at en ikke har fått sett de negative
konsekvensene av bruddet for seterdriften og tilgrensende hyttefelt. En befaring ville også ha
synligjort områdets potensiale som turistanlegg.
STATENS HUS
Moloveien 10, 8002 Bodø
Telefon: 75 53 15 00
Kommunalavdelinga
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
Telefaks: 75 52 09 77
Side260
[email protected]
www.fylkesmannen.no/nordland
Det etterlyses dokumentasjon på kvaliteten på dolomittforekomsten i forhold til innhold av
asbest/tremolitt. Dersom forekomsten inneholder asbest er det oppsiktsvekkende at bystyret
har lagt vekt på styreleder i SMA Norlands opplysninger.
Det reises også spørsmål om bystyrerepresentant Rolf-Arnt Sivertsen er inhabil ved at han
er medlem i Statskog regionutvalg. Statskog er medeier i Svenska Mineral AB (SMA) med
40% eierandel.
Trollhauqan
Hytteforeninq
v/ Roqer A. Hansen
har i klaqe av 4. juli 2014 i hovedsak
anført:
Det burde blitt gjennomført befaring i området før vedtak av plan. Seterdrift og dolomittuttak
er ikke forenelige fordi seterdriften vil miste beitetid tidlig på sesongen. Dersom
dolomittuttaket blir igangsatt vil dette medføre at seterdriften ikke lenger er mulig og tap av
ca. 11 arbeidsplasser. Dette i forhold til de 6-7 arbeidsplassene som SMA Nordland har
forespeilet.
Støv og støyutslipp er kun utredet til Saltdal kommunes grenser. Utredningene må også
omfatte berørte områderi Saltdal kommune. Knusing av dolomitt i dagbruddet var ikke tatt
med i de tidlige utredningene.
Utredningsplikten for biologisk mangfold er ikke oppfylt. Det er bare brukt informasjon fra
artsdatabanken. Ved tiltak i denne størrelsesorden kreves befaring av kompetent personell.
Trollhaugan er i dag et rekreasjonsområde som benyttes av mange grupper. Dolomittuttaket
vil vanskeliggjøre en videre utvikling i området.
Norqes
Miljøvernforbund,
Nordland
har i klaqe av 5. juli 2014 anført:
Norges miljøvernforbund (NMF) viser til at krav om utlevering av miljøinformasjon
vedrørende innhold av asbest ikke har blitt besvart av selskapet. I forkant av sluttbehandling i
kommunen sendte styreleder en e-post til politikerne i Bodø kommune der han opplyste at
det var inngitt dokumentasjon på at dolomitten var fri for asbest/tremolitt. Denne
dokumentasjonen har Bodø kommune ikke kunnet fremlegge, men kommunen har vist til
fagrapport fra NGU fra juli 1972. Det er ikke tillitsvekkende at vedtaket i saken baserer seg
på informasjon fra 1972, da man på den tiden ikke kjente til skadevirkningene asbest har på
mennesker. Saken er etter klagers oppfatning ikke tilstrekkelig opplyst så lenge det ikke er
foretatt vurderinger av om dolomitten inneholder asbest eller ikke. Et vedtak fundamentert på
feilaktig/mangelfull dokumentasjon kan i verste fall føre til fatale helsemessige konsekvenser
for store befolkningsgrupper i hele Saltenområdet. Vedtaket er trolig også i strid med
Folkehelselovens
kap.
2 og 3.
NMF viser videre til at Kvitberget er den rikeste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen og
at området har store naturverdier. Det vises i denne forbindelse til Botanisk rapport fra 1978
- 6 (Det kgl. Norske vitenskapers selskab).
Til slutt viser NMF til at det må sikres at midler settes av for opprydding /tilbakeføring i tilfelle
konkurs.
Bystyret behandlet klagen i møte den 11. september 2014 som sak 14/126. Bystyret fant ikke
grunn til å ta klagen til følge og saken ble sendt til Fylkesmannen for klagebehandling.
Side 2 av 8
Side261
Fylkesmannens
lovforståelse,
vurdering
og forståelse
av faktum i saken
Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige
materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de
opplysninger klager har framlagt.
Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som
ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt pà hensynet til det kommunale selvstyre ved
prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd.
I følge plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd kan kommunestyrets
vedtak om
reguleringsplan påklages, jf. § 1-9. Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å
behandle slike klager til Fylkesmannen.
Innledningsvis vil Fylkesmannen vise til at det er kommunestyret/bystyret
som er
kommunens øverste planmyndighet og som i denne egenskap tar stilling til areal- og
ressursutnyttingen
innenfor kommunen.
Bystyrets planvedtak bygger pà en omfattende prosess hvor private parter og offentlige
myndigheter har hatt anledning til à uttale seg. Det skal derfor foreligge tungtveiende grunner
for
å kunne overprøve det skjønn kommunestyret har utøvd i saken.
Fylkesmannen legger til grunn at klagene er kommet inn rettidig og at partene har klagerett.
Klagene gjelder bàde saksbehandlingen
1.
Forsvarlig
og vedtakets innhold.
utredning
Reguleringsplan for Kvitberget Dolomitt omfattes av reglene om konsekvensutredning
og bygningsloven med tilhørende forskrifter. For planforslaget gjaldt Forskrift om
i plan-
konsekvensutredning av 21. mai 1999
Ved utarbeidelse av konsekvensutredning
blir forslag til utredningsprogram
sendt på høring.
Planprogram fastsettes deretter av ansvarlig myndighet før konsekvensutredningen
gjennomføres.
Planforslag med tilhørende konsekvensutredning
sendes deretter pà høring.
Dersom det etter konsekvensutredning fortsatt er tema som ikke er tilfredsstillende utredet
gjennomføres tilleggsutredninger.
l foreliggende sak har Bergvesenet som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen
også utarbeidet et sluttdokument etter forskriftenes § 14 hvor det er gjort rede for
konsekvenser og hva som kan gjøres for å forhindre og avbøte skader og ulemper av tiltaket.
De særskilte kravene knyttet til utredning i Forskrift om konsekvensutredning, samt plan- og
bygningslovens bestemmelser om behandling av reguleringsplaner vil innebære en
presisering av kravet til forsvarlig utredning iforvaltningsloven § 17.
Side 3 av 8
Side262
2.
Manqelfull
saksbehandlinq
— befaring
Det foreligger ikke noen generell regel om plikt til befaring i plansaker. Om kommunens
administrasjon eller politisk ledelse skal eller bør foreta befaring i den enkelte sak, vil derfor
bero på en skjønnsmessig vurdering.
Bodø kommune har i forbindelse med klagebehandlingen vist til at saken etter deres
oppfatning er svært godt opplyst, og at den har hatt en omfattende behandling i kommunen.
Fylkesmannen legger til grunn at saken er tilstrekkelig opplyst og har ingen merknader til den
vurdering kommunen har gjort i forhold til spørsmålet om befaring.
3. Habilitet
Det er reist også spørsmål om bystyrerepresentant Rolf-Arnt Sivertsen er inhabil ved at han
er medlem i Statskog regionutvalg. Statskog er medeier i SMA med 40% eierandel.
Bestemmelsene om habilitet finner vi i forvaltningsloven(fvl.)
bokstav e) er offentlig tjenestemann inhabil:
§ 6. Etter fvl. § 6 første ledd
«...når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling
for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste
eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen
med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i
saken»
I kollegiale organ er det organet som tar stilling representantens habilitet. Dette ble gjort i
forbindelse med både komitebehandlingen og ved bystyrebehandlingen, og en kom til at
representantene var habile.
Etter det opplyste er Statskog regionutvalg et samarbeidsutvalg med representanter for
rettighetshavere og brukere av statens grunn. Representanten Rolf-Arnt Sivertsen er dermed
ikke leder eller har en ledende stilling, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling i
Statskog.
ldet representanten faller utenfor den gruppen som er inhabil etter fl. § 6 første ledd bokstav
e) og det ikke foreligger andre opplysninger/særlige forhold som tilsier at representanten er
inhabil, legger Fylkesmannen til grunn at representanten heller ikke kan anses å være inhabil
etter fvl. § 6 andre ledd.
Fylkesmannen legger til grunn at Rolf-Arnt Sivertsen var habil til å delta ved behandlingen av
plansaken.
Side 4 av 8
Side263
4.
Manqelfull
utredninq
— asbest/tremolitt
Spørsmålet om innhold av asbest/tremolitt i massene ble, etter det Fylkesmannen har
kunnskap om, tatt opp av Norges Miljøvernforbund etter offentlig høring, men før bystyrets
sluttbehandling plansaken. Det anføres at det foreligger feile/udokumenterte opplysninger
om innholdet av asbest og at saken er manglende opplyst i forhold til mineralenes
sammensetning.
I klagen er det bl.a. vist til at Styreleder i SMA i e-post til bystyrerepresentantene har uttalt at
forekomsten er fri for asbest/tremolitt uten at dette er dokumentert. I e-posten fra
styrelederen heter det:
«Viser til epost med vedlegg som dere har mottatt fra Miljøvernforbundet i Nordland
v/Børge Torbergsen dat. 09.06.14.
Det vises her til en rapport om asbestinnhold i en dolomittforekomst på Alpøy i
Steigen. Denne er en uren dolomittforekomst som ikke er egnet til industriell utnytting.
Kvitberget dolomittforekomst er en svært ren dolomitt med gode kjemiske og termiske
egenskaper, noe som også framgår av saksdokumentene til bystyrebehandlingen.
Dette er også bakgrunnen for at Mineraldirektoratet har klassifisert denne som en
nasjonal ressurs for industriell utnyttelse.
Andre rene dolomitter i indre Salten er f.eks. Hammerfall (Sørfold)
og Løvgavelen (Fauske).»
Fylkesmannen kan ikke se at SMA i e-posten sier at forekomsten av dolomitt er fri for asbest.
Det fremgår av den dokumentasjonen som har fremkommet i forbindelse med klagesaken at
asbestholdige mineraler er svært vanlig i dolomitt.
I forbindelse med klagebehandlingen har Bodø kommune er det innhentet uttalelse fra NGU
hvor de uttaler:
«På Ljøsenhammeren er det gjort flere undersøkelser, både med tanke på å bruke
forekomsten som naturstein ved å ta ut marmorblokker
og å knuse den til dolomitt og bruke
den som industrimineral. l databasen vår finner jeg en minera/ogisk analyse som viser at det
opptrer spor av tremolitt i noen av de undersøkte prøvene. Mineralet opptrer aksessorisk, det
vil si at det dreier seg om små mengder, langt under 1% av de totale massene. . .»
Det fremkommer videre av kommunens saksfremlegg i klagesaken at SMA i e-post av 16.
august 2014 har opplyst at det ikke er påvist asbestfibre i stikkprøve fra planområdet.
Ut fra det opplyste i saken legger Fylkesmannen til grunn at det er foretatt flere prøver av
innholdet i mineralressursen ved Ljøsenhammeren. Idet innholdet av asbest/tremolitt er lavt
og at det i tillegg er noe en må forvente å finne i dolomittforekomster, er det ikke kritikkverdig
at dette ikke har vært noe særskilt tema i konsekvensutredningen og plansaken.
Vi har i forbindelse med klagebehandlingen
miljøvernavdeling. Forurensningsseksjonen
forelagt saken for forurensningsseksjonen i vår
har videre vært i kontakt med professor Tom
Side 5 av 8
Side264
Myran ved NTNU som anses å være ekspert på området. Tom Myran er også nevnt som
mulig referanse i e-post av 14. august 2014 fra NGU v/Rolv Dahl til Bodø kommune.
Fylkesmannen legger til grunn at problemstillingene knyttet til støv og asbest først og fremst
vil være et arbeidsmiljøproblem knyttet til driften i dagbruddet som må håndteres etter
arbeidsmiljølovgivningen_ Av saksdokumentene (tilleggsutredningen)fremgår
at en i
miIjøoppfølgningsprogammet
ser for seg månedlig måling av støvnedfall.
Dersom driften medfører støvproblemer (inklusive asbest) for omgivelsene vil dette kunne
følges opp gjennom forurensningsloven eller folkehelseloven kap. 3.
5.
Manqelfull
utredninq
- naturverdier
Naturverdier inklusive landskap er kartlagt og vurdert i konsekvensutredning
m/tilleggsutredning og planbeskrivelse. I forbindelse med tilleggsutredningen ble det
gjennomført en botanisk kartlegging på stedet- av botaniker Mats Nettelbladt.
Kvitberget og Skjevlfjellet som er omtalt i den botaniske rapporten fra 1978, ligger ikke
innenfor planområdet, men innenfor Gàsvatnan Landskapsvernområde lenger sør for Fv.
812.
Tiltakets konsekvenser i.f.t Naturmangfoldsloven har blitt vurdert i kap. 8.4 i
planbeskrivelsen. I denne vurderingen framgår det at tiltaket vil føre til små negative
konsekvenser for naturtyper innenfor og i nærheten av planområdet, og middels negative
konsekvenser for floraen i planområdet.
Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget er forsvarlig utredet når det gjelder
naturverdier.
6.
Manqelfull
utredninq
- støv/støv
I tilleggsutredningen er støyberegninger med knusing i bruddet utredet. Det er konkludert
med at det ikke vil være støy over grenseverdiene i forskriftene. Krav om støyvoll og krav til
maksimale støyutslipp er tatt inn som krav til virksomheten i planbestemmelsene.
Som Bodø kommune har vist til i forbindelse med klagesaken er det Iydenergien og
terrengforhold (naturlig skjerming m.v.) som vil være avgjørende for hvordan modellen for
utbredelse av støy fra virksomheten ser ut- uavhengig av kommunegrenser.
Støvforurensning er kommentert i sluttrapporten for konsekvensutredningen av Bergvesenet
(nà Direktoratet for mineralforvaltning). Støvforurensning er vurdert i forhold til selve bruddet,
transporten og utskipingshavn. I bruddet vil størstedelen av støv ut fra meteorologiske
forhold gå mot nordøst. lnfluensområdet vil ligge mellom 250-500 meter rundt bruddets
ytterbegrensning. Nærmeste bebyggelse utenom Ljøsenhammersetra (300m) er Austerheim
ca. 1000meter unna. Ved bruk av støvdempende tiltak antas støvmengden å være
forholdsvis liten. I forbindelse med transport vil en i tørre perioder kunne tildekke transportert
masse. Plassering av havneanlegget er senere i prosessen endret og er nå forutsatt plassert
Side 6 av 8
Side265
på Galten, Langset mer enn 3 km fra Rognan sentrum. For havneanlegget foreligger egen
reguleringsplan.
Det er i planbestemmelsenes kap. 2 forutsatt at enkelte tema følges opp i et
miljøoppfølgningsprogram som skal sørge for at miljømessige hensyn blir ivaretatt under
gjennomføringen av tiltaket. I planen skal følgende temaer inngå:
ø
ø
Dialog med kommunen: Arlige befaringer i bruddet.
Dialog med Saltfjellet reinbeitedistrikt om stansing av aktivitet i periodene da reinen
ø
passerer Kvitberget dolomittbrudd
Dialog med drivere av Ljøsenhammarsetra:
Om hensyn til geitene og beiting i
området.
ø
ø
Støvspredning. Tiltak for å begrense støvplager
Støy og støybegrensinger for å oppfylle krav i Forurensningsforskriftens
(Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel)
kap 30.
ø Vannforurensning. Overvåking av vannkvalitet i Austerdalselva og tiltak ved
ø
overskridelser av grenser fastsatt i Forurensingsforskriften
Naturmangfold og landskap: Om revegetering mm.
Etter Fylkesmannens syn er støy- og støvforurensning
7.
lnteresseavveininqen
Spørsmålet
- seterdrift,
om mineralutvinning
turisme,
contra seterdrift,
Kap 30
tilstrekkelig utredet i planforslaget.
naturverdier
turisme,
oq utviklinq
friluftsliv,
naturverdier
og
omkringliggende hytteområder har vært kjent for og har blitt vurdert i forbindelse med
behandlingen av reguleringsplanen. Det er på det rene at Reguleringsplan for Kvitberget
Dolomittbrudd vil medføre at andre interesser må vike eller går tapt.
Bodø kommune erkjenner at det flere motstridende interesser knyttet til planforslaget, men
har valgt å prioritere et fremtidig dolomittbrudd i området.
Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å sette til side det skjønn Bodø bystyre har utøvd i
saken.
Oppsummering
og konklusjon
Etter det Fylkesmannen kan se har de forhold som er tatt opp i klagene vært kjent for
bystyret i forbindelse med planvedtaket. Spørsmålet asbestinnhold kom opp sent i
planprosessen, men har likevel vært tema i forbindelse med sluttbehandling av planen og
ved klagebehandlingen i kommunen. Bodø kommunen har i forbindelse med
klagebehandlingen forutsatt at dette er forhold som kan følges opp med hjemmel i
forurensningsloven. Fylkesmannen slutter seg til den vurdering Bodø kommune har gjort,
men vil legge til at oppfølgning også kan være tenkelig i medhold av Folkehelseloven kap. 3.
—Om miljørettet helsevern.
Når det gjelder de andre anførslene som kommer frem i klagene legger Fylkesmannen til
grunn at planforslaget et forsvarlig utredet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven
Side 7 av 8
Side266
m/forskrifter og forvaltningsloven. Fylkesmannen legger videre til grunn at vedtaket bygger
på et forsvarlig skjønn og at det ikke foreligger grunn til à sette til side bystyrets planvedtak.
Av ovenstående følger at kommunen har gjort en avveining mellom de forskjellige interesser
som er representert i området - en avveining som førte til det reguleringsvedtak
som ble
fattet.
Etter en samlet vurdering på bakgrunn av ovenstående finner en ikke grunnlag for å sette til
side det skjønn kommunestyret har utøvd i forbindelse med reguleringsvedtaket.
Vedtak
Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av 19. juni 2014 i sak PS 14/97.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, jf. rundskriv T-2/O9 fra
Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven § 34 tredje Iedd.
Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven
§ 28.
Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev.
Med hilsen
(
f ‘x . `.\ f
..
Tor Sande(e.f.)
l
‘
underdirektør
\~
fj
I
ha I n
sen orràdg ver
Kopi til:
Ljøsenhammer seterlag v/ Sven-Åke Hagen
8100
Trollhaugan hytteforening v/ Roger Hansen
8250
ROGNAN
8250
ROGNAN
Norges Miljøvernforbund
v/ Børge Torbergsen
Dalveien 14
MlSVÆR
Side 8 av 8
Side267
Side268
Side269
Side270
Side271