Preikestolen nr. 3 2015
Preikestolen Nr. 3, JUNI 2015 • 76. årg. KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand Nr.3 / 2015 Konfirmant 2016....................................3 Adresse: Postboks 188, 4126 Jørpeland Martin Luther College.............................4 Neste nummer av Preikestolen kjem ut ca.12.august. Dette er eit valnummer. Neste ordinære utgåve av Preikestolen kjem i postkassen ca.30.sept. Frist for innlevering av stoff er 22.aug. Tom Steinsvåg.......................................6 Redaksjon: Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid Tlf. 99476436 [email protected] Kva er dåpsskule? ..............................14 Åshild Hus Elise Norland Sørheim Liv Åse Gaard Magne Nag Anita Grødem Olav Frantzen Siv Fossan Yvonne Langeland Meltveit Haldis Karine Nilsen Kyrkja sin kontaktperson: Liv Åse Gaard [email protected] Om det er nokon som ikkje får PREIKESTOLEN i postkassa, kan ein kontakte posten eller kyrkjekontora. Frivilleg abonnementpris pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158 Grafisk formgjeving: Anita Grødem [email protected] Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 6400 Framsidefoto: Anita Grødem Fra gudstjeneste i Tøgjevågen 2 Side 6 Fulanerarbeid...........................................5 Familiespeiding.....................................8 Norsk med filippinsk vri......................10 Fullkomment liv.........................................11 Dåp.........................................................12 Minneverdige kulturbygg.....................16 Side 11 Skjærgårdssang...................................18 Min song...............................................20 Andakten...............................................20 Ein mann hadde to søner....................21 I pilegrimers fotefar... .........................21 Kyrkja på nett.......................................21 Side 12 Oppslagstavla......................................22 Slekters gang......................................23 God sommar! Me i redaksjonen for Preikestolen ynskjer alle lesarane våre ein fin og god sommar! Me håpar alle får gode dagar med kvile, påfyll og kjekke møte med medmenneske! Kvar søndag er det gudsteneste i ei av kyrkjene i ditt distrikt. Vel møtt der! Her er min kirke, her hører jeg med, her møter jeg andre som tror på Guds Sønn. Den hellige Ånd gir meg trygghet og fred, vi svarer med tillit og lovsang og bønn. Så hellig, allmektig, så god imot meg, treenige Gud, jeg vil lovsynge deg. Salmeboka nr.243 Annbjørg Strøm Haukalid Konfirmant 2016 Velkommen til å vera konfirmant i den norske kyrkja! Konfirmasjonstida er ei tid for opplæring, oppleving, erfaring, fellesskap, samtale om tru, Gud, menneskeverd og verdiar, leik og moro, konsert, turnering … Konfirmasjonstida er ein viktig del av kyrkja si trusopplæring, og har lang tradisjon i Norge. Formene har endra seg, men tema og innhald er det same: Å hjelpa den unge til ei levande tru på Jesus Kristus og gi ballast for livet vidare. For konfirmantane frå Forsand, Jørpeland og Strand startar konfirmasjonstida med leir på Furutangen. Dette er ein flott sjanse til å bli betre kjende med kvarandre og med kva det er å vera konfirmant. Her blir det undervisning, bading, padling, ballspel, tur med Restaurationen, gudstenestefeiring og masse sosialt. Utpå vinteren har me Nattcup på Forsand kulturhus, med ballturnering, bading, open kafé og fellessamling med andakt og quiz. Her får du møta konfirmantar frå Forsand, Jørpeland, Strand, Hjelmeland, Fister og Årdal. Nærare informasjon om konfirmasjonstida i di eiga kyrkje kjem frå din eigen kyrkjelyd. Har du ikkje fått informasjon, må du ta kontakt med kyrkjekontoret! Hugs å melde deg på! Bodil Sande Turøy 3 Misjonsprosjekt i Forsand kyrkjelyd: Martin Luther College i Bangladesh Ungdom frå utsette grupper i Bangladesh får undervisning ved MLCollege. Tekst: Siv Fossan Forsand kyrkjelyd har det eine av sine to misjonsprosjekt i Bangladesh. Det er eit samarbeidsprosjekt med Normisjon. Her støttar me Martin Luther College, som er ein kristen vidaregåande skule. Skulen starta opp i 2010 for særskilt å støtta elevar frå utsette grupper. Dette gjeld elevar frå familiar med låg inntekt, elevar frå etniske eller religiøse minoritetar og jenter. MLC ønskjer å vera ein god skule for desse gruppene, som utan denne ikkje hadde fått utdanning, eller som kanskje måtte gått på «fattigskule» der undervisninga er mykje dårlegare. 4 Bangladesh er eit lågkostland, men det er likevel dyre eigedoms- og leigeprisar i Dhaka der skulen ligg. Skulen blir driven med underskot, men for å vera eit tilbod til desse gruppene vel ein likevel ikkje å ha høg skuleavgift. Skulen har 220 elevar, 15 lærarar og 4 i administrasjonen. Det er like mange jenter som gutar som er elevar. 35% av elevane kjem frå etniske minoritetar, og alle religionar er representerte. For at elevar frå landsbygda skal kunne gå her, er det eige internat. Norske kroner når langt. For eit år kostar stipend for ein student 500 kr, ein elev på internatet 2500 kr, og ein elev på skulen 5000 kr. Mange i Bangladesh har låg levestandard, og det er mange analfabetar. Av ei folkemengde på 164,4 mill. er det bare 84,47 mill. som kan lesa. Dette seier noko om kor viktig dette prosjektet er. Utdanning er ofte vegen ut av fattigdom, og ein har fokus på å tilby fleire unge høgare utdanning. På sikt skal MLC ha 1000 elevar. Kyrkjelyden tar opp 13 offer i året til misjonsprosjekta. Ønskjer du å gi ei ekstragåve, kan du setja inn pengar på 3350.10.09313 og merka gåva «misjonsprosjekt Bangladesh». Har du lyst å lesa meir om Bangladesh, kan du gå inn på http://www.normisjon. no/vart-arbeid/internasjonalt-arbeid/ bangladesh Fulanerarbeid i Vest-Mali Normisjon driv arbeid blant fulanerane i Vest-Mali. Dei er ei folkegruppe rik på tradisjonar og historie. Det er flott å få lov til å opp-leve desse på nært hald, det gjorde eg i februar då eg var på eit arbeidsbesøk. Strand og Årdal kyrkjelydar støttar arbeidet her. Tekst og foto: Gjermund Lygre, misjonskonsulent i Normisjon, region Rogaland Vertskapet i fulanarlandsbyen med Aadama Bah til høgre. Min gode venn og kollega, Aadama Bah, tok meg med på ein tur til ein fulanarlandsby. Det vart ein minnerik ettermiddag og kveld. Det er alltid mykje spennande å oppleve på reiser i Mali. Det handlar der, som her, om å gripe dagen og stunda. Denne dagen møtte vi ein alfabetiseringslærar på tur. Vel framme i landsbyen fekk vi god mottaking; vatn, ein stad å leggje seg ned, og peanøtter å tyggje på til teen. Vi låg lenge og prata med våre vertar. Aadama forstod at han ikkje fekk samla mennene før utpå kvelden, så då var det berre å ta livet med ro. På kvelden kom mennene, og vi lytta til Aadama som forklarte kvifor det er viktig med lese- og skriveopplæring. Etterpå responderte dei på det han hadde sagt. Aadama fekk svara på spørsmåla dei hadde. Til slutt brukte Aadama tid saman med dei for å få ein komité på plass som skulle ta ansvar. Arbeidet skulle byrje allereie neste dag. Aadama står på og leverer kristne program til 12 ulike radiostasjonar. Han har lenge drøymt om å kunne lage gode program til dei ulike radiostasjonane som sender på fulani. Han får gode program frå samarbeids-partnarane i Fulanifolket tar hus og dyr med seg dit det er mat for dyra. aust med NMS i spissen. Men for eigenproduserte program har det mangla eit radiostudio. No har draumen gått i oppfylling. Han og Espen Halvorsen Sissoko jobba med dette no før påske, og dei fekk montert alt utstyr og er no i god gong med å lage program. Dette skjer på bibelskulen i Bafoulabe som Normisjon er med og driv. Her er det tenlege lokale, og samkjøring med skulen gjer at Aadama også kan bruke kompetansen sin til å lære elevane å lage program. Det ein har registrert, er at det er mange radiostasjonar og mange lytterar. Aadama Bah ved miksepulten i det nye radiostudioet. 5 Møte med Tom Steinsvåg - mangeårig fotballtrener for barn og unge Tom Steinsvåg er bosatt på Jørpeland. Et Google-søk viste at han har holdt foredrag om Stålverket i Strand Historielag, og at han jobbet på Stålverket i 10 år, før konkursen i 1978. Han har også jobbet i SRbank, er gift med Inger og har tre barn: Eldstemann Toralv er lærer og bor i Kristiansand, Helge er ordfører i Strand og Trine er lærer på Forsand, men kjent for sitt engasjement for fattige i Bolivia. Tekst: Tor Marlow Barka – Fotball har siden jeg var liten, vært en stor del av livet mitt, sier Tom. Jeg vokste opp i Kvalshaug og hadde kort vei til den gamle fotballbanen som lå der Prix-butikken på Jørpeland ligger i dag. Så fotball har jeg spilt helt til jeg sluttet på A-laget. Deretter har jeg hatt mange gode opplevelser som trener for aldersbestemte klasser. Å være trener for barn og unge er utrolig givende. Det å skape et godt miljø, samhold, kameratskap og opplevelser på turneringer har vært svært bra. Det har vært Staal som har vært min hovedinteresse. Men nå har jeg sluttet helt. Inger og jeg er pensjonister og kan nå bruke tida som vi vil, for det binder en jo opp en del å være engasjert i et idrettslag. Nå blir det mer tid til barn og barnebarn, gå tur og drive vedlikehold. Du holdt foredrag om Stålverket i fjor. Hva fikk deg til det? – Jeg har alltid vært interessert i Stålverket og lokalhistorie. Fikk det med fra jeg var liten og var med far på verket, der han startet som læregutt og senere ble formann. Jeg samlet på bedriftsblader og hørte mange historier fra folk som ikke lever i dag. Jeg har samlet på mye litteratur og bilder, og har lest meg opp på gamle jubileumshefter fra en 100-årig historie. Spesielt i tiden fra 1910 til 1920, da det skjedde en voldsom omveltning her inne da Stålverket ble bygget og kom i gang. Det kom folk fra alle kanter og forskjellige nasjoner, og det ble dannet organisasjoner. Den kulturen som ble skapt rundt Stålverket, Staal, Losjen og Folkets Hus har interessert meg. 6 Tom har spilt 294 fotballkamper for A-laget til Staal, og ligger med dette på 12. plass på adelskalenderen. Han er i dag æresmedlem i Staal. Alt det du har samlet, har du har tenkt å utgi ei bok om det? – Jeg har holdt foredraget noen ganger, og har gitt det til Strand Historielag, så nå kan alle lese det på deres internettside. Jubileumshefter og bedriftsblader kan en låne på Strand Bibliotek. To av barna dine har et synlig samfunnsengasjement, en i hjelpearbeid og en annen i politikk. Er dette noe de har fått med seg hjemmefra? – De har nok fått med seg noe fra både meg og Inger. Hun tok seg av alt hjemme, mens jeg brukte mye tid på jobben og i Staal. Hvilken jobb hadde du? – Jeg jobbet med ekstern transport, ordnet med skipning av gods til kundene. Hvis du ser på din egen ungdomstid og dagens, hvilke ulikheter er det som slår deg mest? – I min ungdom trente vi om vinteren inne i gamle Staaltun som lå nede ved Tunglandsbrua i Vågen. Vi har selvsagt helt andre treningsforhold i dag. Jeg ser tilbake på ei veldig fin barne- og ungdomstid med kjekke ledere. Vår årsklasse hevdet seg bra. Hvordan ser du på framtidsutsiktene for bedriften nå? – Jeg har et inderlig håp om at Stålverket kan komme på fote igjen som det var, og at området skal forbli industriområde også i fremtiden. Vi trenger de arbeidsplassene vi kan få. Hva har du jobbet med etter Stålverket? – Først fikk jeg jobb hos Sigval Bergesen i Stavanger i ett år, også det i shippingavdelingen. Men så fikk jeg jobb i Sparebanken på Jørpeland, og slapp å pendle. Der var jeg først kasserer, og senere kunderådgiver, en veldig interessant jobb på grunn av kontakten med mange mennesker. Hvilke forandringer ser du i det sosiale liv, hva folk er opptatt av, og folks verdinormer før og nå? – Hvis du tenker på Staal, var mange av medlemmene der før krigen med i både Losjen og Songarlaget. Da Staal reiste til fotballkamp før krigen, fikk de reise på 1. klasse på båten til Bergen fordi de var kjent for god oppførsel, og sang og musikk. Onkel Selmer fortalte at i 1932, da Staal skulle til Oslo for å spille i Arbeidermesterskapet, fikk de reise med Stavangerfjord prestene. Det er viktig at presten knytter teksten opp mot noe som folk kjenner seg igjen i. Mange av andaktene i Aftenbladet er gode, synes jeg. Ofte er det knytta en hverdagshistorie til bibelteksten slik at det er lettere å forstå. Fotballguttene Joakim, Aleksander og Per Krister sammen med treneren sin. som kom innom Stavanger fra Amerika, og skulle videre til Oslo. Det var en flott dugnadsånd, slik det også er i dag. Før var det ett lag i hver aldersklasse, nå er det flere, og det er kommet til mange nye idrettsgrener. Staal har i dag nærmere 900 medlemmer. Ellers var det i min ungdomstid kino på Jørpeland et par ganger i uka, og dans på Staaltun eller Heia. Utenom Staal var det speideren som samlet mange. Det var mer fri lek før, vi måtte finne på ting selv. I dag har vi en masse organiserte tilbud innen både idrett og kultur. Merket du i din ungdomstid at det var forskjell på fotballag og bedehus? – Jeg likte aldri skillelinjer. I min barndom var det et skille mellom arbeidere og funksjonærer på Stålverket, uten at jeg merket så mye til det. Funksjonærene hadde juletrefest på Verkshotellet og arbeiderne i Folkets Hus. Vi kunne gå på Verkshotellet, men jeg ville heller gå på Folkets Hus der mine venner gikk. Det var også skillelinjer mellom fotball og bedehus. Det hadde nok vært en tid da Staal ikke var «stue-rent» nok for alle. Derfor ble det en periode slik at ikke alle ville sende ungene sine i Staal. Men det er heldigvis visket ut nå. Staal er nå blitt en klubb for alle. Det var også skiller mellom de kristne forsamlingene. Men i dag er de stort sett visket ut, heldigvis. En kan gjerne gå i Klippen selv om en hører til i kirke eller bedehus. Du begynte på et tidspunkt på et Alpha-kurs i kirka. Hva var det som fikk deg til det? – I barneårene var jeg veldig ivrig i søndagsskolen som Frelsesarmeen hadde, først i Losjen og siden i bygget deres i sentrum, og har gode minner fra det. Jeg har også alltid hatt en god følelse i kirkerommet, en slags høytidsfølelse. Jeg gikk på et Alpha-kurs for 15 år siden, og ble med i ei gruppe. Men jeg følte det tok for mye tid, og ville heller bruke tiden på å formidle verdiene til barn og unge i Staal. Hva betyr kirka for deg i dag? – Kirka er en trygg, god plass. Skulle gjerne gått der mer enn vi gjør i dag. Kirka er god å ha, spesielt ved familiebegivenheter og høytider. Veldig kjekt når det arrangeres konserter også. Du var med på menighetstur til Israel for et par år siden, hvordan opplevde du den? – Det var en fin opplevelse å komme til Israel og få se de plassene som vi kjenner fra bibelhistorien. Vi hadde flinke reiseledere, og fikk en helt annen nærhet til de ulike stedene etter å ha vært der selv. Hvis du skulle gi noen gode råd til presten, hva skulle de være? – Vi har hatt mange gode prester her. Jeg likte godt både Ingvar Dragsund og Geir Øy, og var nettopp i en begravelse der Bård Boye var prest, og han var utrolig bra. Så jeg har bare positivt å si om Er du fornøyd med kirka og menigheten, eller hva kan den bli bedre på? – Jeg har alltid blitt godt mottatt både i kirka, bedehuset og i Klippen. De er åpne og inkluderende i alle sammenhenger jeg har vært. Når det er konserter på disse stedene, bygges tersklene ned, og folk blir mer vant til å gå der. Det er positivt. Og så må vi huske det gode barne- og ungdomsarbeidet som drives der. Hva tenker du om Gud og vitenskapen? – Jeg har lest i en huspostill til Karsten Isachsen en del år, og da han i en skoleklasse fikk spørsmål om hvem som hadde skapt Gud, måtte han gi tapt. Jeg tror at Gud har skapt verden, selv om det ikke finnes bevis å legge på bordet. Bibelen er skrevet ned i ei tid da kunnskapen var slik den var på den tiden og må nok tolkes i dag. Mye er bilder, tror jeg, som vil fortelle oss noe. Er det en fallitterklæring for en kristen å måtte innse at vitenskapen har bevis på det som Bibelen har et annet syn på? – Det synes jeg ikke. Vitenskapen har funnet ut mye som folk ikke hadde grunnlag for å finne ut før. Så dermed kan vi ikke laste de som sa at jorda var flat, for slik var det den gang. Og noen vil kanskje le av oss også en gang i fremtiden, om 500 år? Hva mener du er det viktigste budskapet til Bibelen? – Det må være at du skal elske din neste som deg selv. Det er ikke minst aktuelt i våre dager. Mitt engasjement i barneidretten har lært meg hvor viktig det er å inkludere alle, se den enkelte og forsøke å skape trygge og gode miljøer der gode holdninger og kameratskap dannes. Det er altfor mye fokus på prestasjoner i dag, og press fra alle kanter. Jeg tror at godt barne- og ungdomsarbeid i idrettslag, menigheter og andre organisasjoner er veldig viktig for å skape nestekjærlighet blant mennesker. 7 Jørpeland KFUK/KFUMspeidarar har tilbod til ungar i alle aldrar. Eit av dei nyaste tilboda er familiespeiding. Fam Familiespeiding er eit speidartilbod retta mot heile familien. Vaksne og ungar skal læra, laga og leika i lag, og familiane planlegg møta i fellesskap. Samling med andakt ved Synnøve Egeland på veg opp til Hatten. Speidarane Kasper Konradsen, Sigurd Thomsen, Guro Bergsager, Arild Thomsen, Sverre Egeland og Josef Egeland. 8 I familiespeidaren her på Jørpeland har me eit møte i månaden. Då møtest me etter gudstenesta og går tur i lag til ein spennande plass. Når me kjem fram, er det tid for matpause, andakt og aktivitetar. Aktivitetane kan vera alt frå skattejakt til hinderløype, eller barkebåtrace, skiløp, eller å lage pinnebrød. Me har òg eit rop som me tek kvar gong. Det er slik: «Ekornspeidar, hei og hopp! Saman har me det heilt topp! Hopp! Hopp! Hopp!» Familiespeidar og Ekornspeidar er det same. Me har eit eige merke med eit ekorn på. Ekornet er like leikent som me er, difor er det namnet på familiespeidaren. miliespeiding på Jørpeland Heile familiespeidarflokken på toppen av Hatten. Hausten 2011 starta me opp med familiespeiding her på Jørpeland. Den første turen gjekk til Selemork med mange frammøtte familiar. Sidan har det blitt mange turar til ulike plassar i nærområdet. Me har vore i Kuvika, Eventyrskogen, Gåsavatnet, Krofjellet, Dalen, Heng, Barkafjellet, Førlandsåsen, Longaneset, Jørpelandsholmen og mange fleire stader. Me har òg vore på telttur. Familiane som er med i familiespeidaren kjem frå både Tau og Jørpeland. Og me kjem oss ut på tur i alt slags ver, både ausande regn og strålande sol. Me har hatt det meste. Ein flott solskinssøndag i april gjekk me til fjelltoppen Hatten ovanfor Lysefjorden. Me starta frå Botsheia og gjekk opp dei bratte bakkane mot Hatten. Sveitten rann, men opp skulle me. Både små og store bein tråkka i veg! Og opp kom me, alle 35 store og små som var med på familiespeidartur denne gongen. Som vanleg var det med nokre nye som me kunne bli kjent med. Det var hyggeleg! Me synest alltid at det er kjekt når nokon nye vil vera med oss. Vel oppe på toppen av Hatten, hadde me ei fantastisk utsikt over Lysefjorden og Forsand eine vegen, og Botne og Jørpeland andre vegen. Oppe på toppen spurde eg nokon av ungane kva som er kjekkast med familiespeidaren. Svara var at heile familien kunne vera med, at me gjekk på tur og at me hadde kjekke aktivitetar. Etterpå spurte eg om dei ville anbefala familiespeidaren til andre. Då kom det eit samrøysta og høgt JA! Så viss nokon nå blei freista, er de hjarteleg velkomne i familiespeidaren! Ta kontakt med leiaren for familiespeidaren viss du lurer på noko eller har lyst til å vera med: Peder Egeland tlf. 951 46 229. 9 Med tradisjonar i bagasjen: Norsk med filippinsk vri Janice og Jontahan Lagasca trivst godt i norsk vestlandsnatur og har busett seg på Hjelmeland. Borna Kristina Cassandra og Stian Lorenzo er født her. Filippinsk mat står ofte på menyen, og tradisjonar frå heimlandet deler dei gjerne. Janice og Jonathan Lagasca frå Filippinene bur på Breidablikk i Hjelmelandsvågen med borna Kristina Cassandra (8) og Stian Lorenzo (4). I heimen og på jobb går det på norsk tale, men på bordet står det helst filippinsk mat. Som norske statsborgarar er dei opptekne av å læra om Noreg og våre tradisjonar, men deler også gjerne med seg skikkar og tradisjonar frå heimlandet. Tekst og foto: Haldis Karine Nilsen 10 Jonathan er utdanna ingeniør og jobbar på teknisk i kommunen. Janice er utdanna journalist, men har satsa på å utdanna seg til omsorgsarbeidar i Noreg. Ho arbeider på omsorgssenteret i Årdal, og veit difor ein heil del om norsk tradisjonsmat og festmat. Filippinsk festmat er annleis, der går det i spaghetti, pancit (nudler), lechon (heilsteikt spegris) og vårrullar. – Lange matvarer – som spaghetti og nudler – er symbol på ynskje om eit langt liv, fortel Janice. Av den norske festmaten tykkjer ho best om lam; både pinnekjøt og lammelår. Og så minnar den norske ribba litt om den filippinske varianten av steikt svin. Filippinene er eit land som i areal er mindre enn Noreg. Men på dei drøyt 7000 øyane bur over 100 millionar menneske. Eit stort folkehav, og mange ulike lokale skikkar. Både Jonathan og Janice er frå den største øya, Luzon, og heimplassen ligg heilt i nord, nokre timars køyring frå hovudstaden Manila. Jonathan er oppvaksen på ein sukkerrøyrfarm og nyleg var han attende for å delta i gravferda til bestefaren. 21 timar på fly vitnar om at avstanden til nær familie er stor, reint fysisk. Andre gravferdstradisjonar 83% av innbyggjarane på Filippinene er katolikkar, og familien Lagasca er blant dei. Ei gravferd skal skje etter bestemte Fullkomment liv Hvem: Irene S. Bjørkhaug Hva: Leder for nystartet tverrkirkelig tjenestegruppe – Fullkomment liv Hvor: www.fullkommentliv.no tradisjonar, og Jonathan fortel at den døde skal liggja heime til jordfestinga skjer. Nokre kvinner syng songar for den døde, og næraste familie tek på seg kvitt band på hovudet. Litt fjernare familie markerer sorga med ein svart «pin» på brystlommen. Naboar og kjende kjem innom før gravferdsdagen og helsar på dei sørgjande. Etter sjølve gravferda er det mat til alle, gjerne ein slags gryterett. På fastsette dagar etter gravferdsdagen er det også spesielle ritual for næraste familie. Ein god måte å arbeida med sorga på, tykkjer Jonathan. Feiringar på Filippinene og i Noreg Konfirmasjon er eit nytt fenomen for Jonathan og Janice. På Filippinene kjenner dei ikkje til slike tradisjonar. Derimot er det vanleg å ha ein stor fest med god mat og gåver når jentene fyller 18 år, og når gutane fyller 21. Nasjonaldagen 12. juni er det få som markerer noko særleg. Det er jul og påske som er dei store høgtidene, julepyntinga med lys og lykter startar gjerne i slutten av september! I ni netter før julafta feirar dei nattmesse i kyrkjene, i same periode kan «julebukkar» koma rundt og synga songar ved dørene. Snille huseigarar delar gjerne ut myntar til songarane, og vert lønna med takkesong. Høgdepunktet i jula er festen natt til 1. juledag; etter messe seint på kvelden, samlast familiane ved midnatt for å eta julemåltid og dela pakkar. Påske er kjenneteikna av faste skjærtorsdag og langfredag, før påskeafta vert feira med strandtur og god mat saman med familien. Å avstå frå internett og fjernsyn er del av fasten! Pinse som høgtid er eit ukjent omgrep. Jonathan har funne ut at ikkje alle nordmenn heller veit kvifor Kristi Himmelfartsdag er ein heilagdag, og kvifor me feirar pinse. Kristina Cassandra er døypt på Hjelmeland, Stian Lorenzo i den katolske kyrkja. Kva foreldra gjer når borna er gamle nok for konfirmasjon, veit dei ikkje enno. Dei har lært å ta ein dag om gongen. Tekst: Åshild Hus Hvorfor har du engasjert deg for det ufødte liv? – Det å få barn oppleves for de fleste som det mest fantastiske som kan skje, men for noen oppleves det som en krise. Jeg brenner for å hjelpe jenter til å kunne bære fram barnet sitt, selv når omstendighetene rundt er vanskelige. Jeg har over tid kjent at det har vokst fram en stor sorg for alle barn som aldri får se dagens lys. Dette oppleves som en sorg som ikke kom fra meg selv, men noe Gud la på meg, og en oppgave han ønsket jeg skulle gå inn i. Hvordan kan man løse en slik oppgave? – Jeg tror det er veldig mange grunner til at jenter velger abort, og at jenter kan føle seg veldig alene i en slik situasjon. Min tanke har helt fra starten vært at jeg ønsker å gi jenter et reelt valg. At de skal oppleve at de ikke er alene, og at det er noen som vil hjelpe dem til å beholde barnet. – Etter hvert har jeg møtt flere som brenner for det samme, og vi har nå dannet en tverrkirkelig tjenestegruppe med frivillige fra Jørpeland menighet, Klippen og Bedehuset. Jeg opplevde at Gud hadde lagt ned samme brann i flere, og at vi nå er blitt et veldig komplementært team med forskjellige egenskaper som kommer til nytte i dette arbeidet. Hva eksakt kan dere hjelpe med? – Vi ønsker å kunne være en samtalepartner, medvandrer, hjelpe med praktiske ting, som for eksempel skaffe til veie barneklær og -utstyr. For mange unge gravide er det utfordringer knyttet til det å være alene med et stort ansvar. For disse er det viktig å føle at det er flere som kan bidra og hjelpe til, også praktisk. Vi har blant annet «besteforeldre» som står klar. – Holdninger er også noe vi vil arbeide med. Vi har begynt med litt undervisning, blant annet i konfirmasjonsundervisning og på ungdomsskoler. Vi samarbeider med organisasjonen Menneskeverd Irene S. Bjørkhaug er leder for tjenestegruppen “Fullkomment liv”. hvor vi får tilgang til undervisningsopplegg knyttet til menneskeverd og etikk. Hvordan skal dere nå ut til jenter i en vanskelig situasjon? – Vi har opprettet en hjemmeside, www. fullkommentliv.no, og vi ønsker også å være aktive og markedsføre oss på sosiale medier. Det er viktig at det er en lav terskel for å ta kontakt med oss, og vi har 100 % taushetsplikt. Er det behov for flere frivillige? – Vi håper det er mange som vil være med å be for og støtte arbeidet. Dette kan man gjøre ved å gå inn på www. fullkommentliv.no. Der kan en melde seg som «besteforeldre», samtalepartner, eller en kan støtte økonomisk ved å gi en pengegave til arbeidet. 11 TEMA OM DÅP Tekst og foto: Martin Ivar Arnesen Inn i den verdsvide kyrkjelyden Det er ikkje lenger like sjølvsagt at eit lite nyfødt barn i Noreg blir døypt. Mange stader, ikkje minst i dei større byane, ser ein at andelen barn som blir døypte, har gått dramatisk ned. Dåp handlar om val. Om foreldre som aktivt vel å bera barna sine til dåp. Ei undersøking frå Ipsos MMI frå 2014 viser at foreldre i dag tar dåpen på alvor. For fleire er det ikkje nok at dåpen er ein tradisjon. Dei vil ikkje stå i kyrkja og lova noko dei ikkje kan halda. Dei vil ha ein god grunn! Dåpen er grunnleggande både for den som blir døypt, og for kyrkja. Det var Jesus sjølv som gav oppdraget om å døypa og å læra. Men det var også han som gav lovnaden om at Han er med så lenge verda står. Og det løftet Gud gir i dåpen, held! I dåpen tek Gud imot oss, og vi blir ein del av det store kristne fellesskapet. Eit fellesskap som skal vere godt, trygt og inkluderande. Kyrkjelyden lovar saman med foreldra og fadrane å be for dei som er døypt, å læra dei kven Gud er og kva Jesus gjorde, og inkludera dei i kyrkjelyden. Eirik Ur og Randi Holta med borna Walter og Helmer. «Dåpen – eit godt utgangspunkt for eigne val» Randi Holta og Eirik Ur bar sitt andre barn til dåpen i Strand kyrkje 26. april. Da ble Helmer døypt saman med fire andre barn. Walter, som snart blir 2 år, vart døypt same stad for vel halvanna år sidan. For Randi og Eirik er det sjølvsagt at barna skal bli døypte. Etter dåpen kjem ei tid med dåps- og trusopplæring: babysong, dåpsskule, søndagsskule, barne- og ungdomskor, konfirmantundervisning og mange andre tilbod og aktivitetar i kyrkje og bedehus. 12 «For oss er dåpen ein god tradisjon det er viktig å ta vare på. For oss er det viktig å leggja til rette for ei barnetru som seinare kan veksa. Så blir det lettare for barna å velja seinare i livet,» fortel dei. «Og så er det eit godt grunnlag for konfirmasjonen,» seier Eirik. «For oss er det viktig med eit trygt og godt miljø i kyrkja». I kyrkja har vi eit særleg fokus på trusopplæring for barn og unge fram til dei fyller 18 år. Men til sjuande og sist handlar det å leva, om å læra og veksa i kunnskap, modning og tru. Og trusopplæringa blir eit livslangt prosjekt kor vi alle får modnast og veksa, og komma til Gud med vår tru og vår tvil. Velkommen til dåp, og velkommen inn i det kristne fellesskapet!! Eirik er sjølv både døypt og konfirmert i Strand kyrkje, mens Randi er døypt på Jørpeland og konfirmert på Forsand. Soknepresten og dåpsbarnet. «Korleis synes de dåpsdagen var?» spør eg. «Det var både koseleg og kjekt å vere i kyrkja. Gudstenesta var barnevennleg og engasjerande for alle,» fortel Randi. «Vi syntes og det var enkelt og greitt å melda dåp. Eg berre ringte kyrkjekontoret og fekk opplyst kva for søndagar som kunne vere aktuelle. Og det er veldig praktisk og koseleg for oss at presten kjem heim til oss på besøk før dåpen.» «Dåpen – ei viktig hendig i livet mitt» Yvonne Jimenez Donatu kjem opprinneleg frå Filippinene og kom til Noreg da ho var 6 år gamal. Ho vart døypt i Strand kyrkje 10. mars 2013, halvannan månad før konfirmasjonen. «Kvifor ville du bli døypt?» spør eg. «Eg er kristen. For meg var det berre dåpen som stod att. Og det høyrer jo saman med konfirmasjonen. Dåpen er for meg ei viktig brikke og ei viktig hending i livet mitt,» fortel Yvonne. «Så var det også mitt eige val, noko eg sjølv ville.» «Kva tenkte du da du fekk vatn over hovudet?» spør eg vidare. «Eg kjente at det var viktig og riktig. Dåpsdagen var spesiell og spennande. Eg hadde ikkje sett andre ungdommar eller vaksne bli døypte før. Så er det også kjekt å kunne hugsa sin eigen dåpsdag. Da kan eg og fortelja andre korleis det var. Eg anbefaler og andre ungdommar som veit dei ikkje er døypte om å gjera det same som eg. Og no er eg med som leiar i konfirmantarbeidet i Strand. Det er kanonkjekt! Eg gler meg til vi startar opp igjen til hausten.» Velkommen til dåp! For melding om dåp tek du kontakt med kyrkjekontoret i den kyrkjelyden du vil ha dåp. Så får du informasjon om kva for søndagar det kan vera dåp. I Strand og Jørpeland er det og mogleg å melda dåp elektronisk på http://www.strand. kyrkja.no/. Når dato er bestemt, tek presten kontakt for å avtala dåpssamtale. I dei fleste kyrkjelydane skjer dåpssamtalen i heimen. Vi har kvart år konfirmantar og andre som ikkje er døypte som born, og som ynskjer å bli døypte som vaksne. Da kan dåpen skje anten under gudstenesta, eller på eiga dåpssamling. Kyrkjelydane i Forsand, Jørpeland og Strand har dåpskjolar til gratis utlån. Yvonne Jimenez Donatu vart døypt i Strand kyrkje 10.mars 2013. 13 Kva er dåpsskule? Tekst: Irene Idland Thu Dåpsskule er ein del av kyrkja sin trusopplæringsplan, og med nokre variasjonar er det dåpsskule i nesten alle kyrkjer i heile Norge. Når eit barn blir døypt, seier presten at kyrkjelyden vil stå saman med foreldre og fadrar og hjelpe dei i trusopplæringa av barnet. Dåpsskulen er ein del av dette. Deltakarane på dåpsskulen på Tau tenner lys i kyrkja. På dåpsskulen får barna bli kjent med kyrkja si. Dei får lære om og undre seg saman over tema som dåp og nattverd, og bibelfortellingar om vennskap, trygghet og omsorg. På dåpsskulen skal det vere kjekt å lære; undervisninga består difor av både fortelling, aktivitetar, leik, song og noko å bite i. Dåpsskulen består som oftast av 5—7 samlingar og ei gudsteneste, og er for barn i 5-6-årsalderen. Kyrkjene sender ut invitasjon til barna i den aktuelle aldersgruppa. Lurer du på noko om dåpsskulen, er det berre å ta kontakt med ditt lokale kyrkekontor. Deltakarane på Forsand samla til avlutning av dåpsskulen Elevar frå dåpsskulen i Jøsenfjorden, Norah Gjil, Brede Skjølingstad og Jaden Bog Bouzane song saman med prest og lærar Ingebjørg. 14 Julian Bog Bouzane fekk overta orgelkrakken etter Anne Berit Rinde Bjelland, og spelte for heile forsamlinga i Jøsenfjorden. Prosesjon i gudstenesta. Barn frå dåpsskulen er med på velsigninga på Tau. Dåpsskulebarn frå Fiskå. 15 Minneverdige kulturbygg Vedlikehald må til på fellesskapen sine bygg. Frå vaske- og kittedugnad i Jøsenfjorden i april. Nyleg var det «vaske- og kittedugnad» på Jøsenfjorden bedehus. Det 60 år gamle bygget som er i bygdefolket sitt eige, er eit godt døme på «fellesskapen sine bygg». Bedehusbygg, gamle skulebygg, losjer og ungdomshus har no fått Riksantikvaren si merksemd. Ikkje på grunn av spennande arkitektur, men på grunn av at dei har vore sentrale arenaer for bygging av fellesskap og demokrati. Tekst: Haldis Karine Nilsen 16 «Motkulturenes kulturminner» var tittelen på eit seminar Riksantikvaren arrangerte i Betania/Stavangeren i april. Bygget er reist av presten og pressemannen Lars Oftedal og var i si tid Stavanger sitt største forsamlingslokale. Professor Frank Årebrot var blant foredragshaldarane, og han hevda at den kristne lekmannsrørsla, avhaldsrørsla, målrørsla og den meir frilyndte ungdomsrørsla var viktige milepælar i den norske demokratiutviklinga etter Grunnloven i 1814. Professoren tok for seg motkulturane sitt opphav og tyding for samfunnsutviklinga. Han drog historia heilt attende til då eineveldet vart innført i 1660, og Noreg fekk ei sentral statsmakt. Motkulturane kom av at folk i utkantane ikkje ville finna seg i å bli styrte i eitt og alt. Hans Nielsen Hauge (1771—1824) var ein sentral person i lekmannsrørsla. Hauge sette store spor etter seg i landet vårt, også i Hjelmeland og Ryfylke elles. Han opplevde å bli fengsla fleire gonger for verksemda si, og fekk helsa øydelagt. Fyrst då Konventikkelplakaten vart oppheva i 1842, var det fritt fram å etablera bedehus. I Stavanger finn ein Noreg sitt eldste bedehus i kontinuerleg drift; Nygadens forsamlingshus frå 1846. Det eldste bedehuset i Noreg vart ifølgje bygdebokforfattar Trygve Brandal bygd i Hjelmelandvågen rundt 1840, men vart øydelagt i den store flaumen hundre år seinare. Mange bedehus I Noreg er det om lag 2600 bedehus, rundt 10 % av desse ligg i Rogaland. – Me må bli meir medvitne på kva desse bygga, saman med gamle skulehus og andre felles bygg, har betydd for lokalmiljøa. Og så må dei få sin rettmessige plass i kommunale kulturminneplanar og i våre strategiar, meinte seksjonssjef Leidulf Mydland hjå Riksantikvaren At nettopp sør- og vestlandet er blitt området der bedehuskulturen har fått grobotn, meinte Årebrot handla om at nett desse områda hadde tette hopehav med Nederland gjennom tømmerhandel. – Den religiøse tradisjonen desse nederlenderane hadde med seg, var med på å skapa grobotn for lekmannsrørsla og opprøret mot den meir sentralstyrte kyrkja. Vestlendingen har lært seg nettverksbyg- ging som ein måte å byggja samfunnet på. Dei klarer seg difor godt i forhold til andre som er vant til meir hierarkiske tenkjemåtar, konkluderte Årebrot. Gamle sokneprest Thaulow i Hjelmeland var nok ikkje like begeistra som Årebrot. I rapporten til biskopen i 1840 sukkar han m.a.: «Ingen virker mere forstyrrende paa den raae Almue end Prædikanterne frå andre og fjerne bygder. Naar en Saadan nærmer sig, løber gjerne en stor Mængde mennesker i flere Dager endog på den strængste Aarstid med han – saa at flere fruentimmere her ere blevne syge, ja endog helseløse». Å lesa om Thaulow og haugianarane i Hjelmeland er interessant stoff, så det er berre å finna fram Bygdesoga bind 2 av Trygve Brandal. Levande bedehuskultur I området rundt Betania i Stavanger – i Lars Oftedal sitt rike – er ikkje bedehus berre historie. Det er det heller ikkje i Hjelmeland og Ryfylke. På Jørpeland, i Askvik, på Jøsneset og i mange andre bygder og tettstader finn me levande bedehus. Få er i bruk kvar dag, men alle er avhengige av at mange tek eit tak ute eller inne. Som på dugnad i Jøsenfjorden. Slikt skapar fellesskap. Professor Frank Årebrot hevda på Riksantikvaren sitt seminar at motkulturane i forma av t.d. lekmannsrørsle, målrørsle og fråhaldsrørsle har vore viktige arenaer for demokratiutvikling og folkestyre. Hjelmeland har mange bedehus. Eit av dei ligg på Skiftun på Jøsneset. Nygadens forsamlingshus frå 1846 er Noregs eldste bedehus i drift. Her er byantikvar Hanne Windsholt på talarstolen. Stavangeren revyscene i Waisenhusgata er døme på bedehus som har fått ny funksjon. Det heitte tidlegare Betania og var i si tid Stavanger sitt største bedehus. 17 Skjærgårdssang, noko for deg? Skjærgårdssang er den største kristne festivalen i sitt slag i Noreg. På tvers av kyrkjesamfunn samlast om lag 2500 menneske til ei helg med oppbyggjeleg kristen song og musikk i kystbyen Langesund i Telemark. Skjærgårdssang vart første gong arrangert i august 2008 og «lever» framleis i beste velgåande. Arrangør er Stiftelsen Skjærgårdsgospel som sidan tidleg på 1980-talet har jobba med kristen song og musikk. Mange artistar har vore innom i løpet av desse åra, og i år er arrangementet helga 7.-9. august. Det er mange frå Strand som reiser, og me fekk ein prat med to av dei, Ragnhild og Jakob Langvik. 18 Ragnhild og Jakob Langvik Kyrkja på nett Tekst: Magne Nag Når var de første gong på Skjærgårdssang? – Vårt første år var 2009. Me las omtalen av det som vart arrangert i 2008, og det verka svært bra. I tillegg fekk me tips frå eit vennepar som hadde vore der, og dei hadde hatt ei svært positiv oppleving. Seinare har me reist kvart år, og skal av garde i år og. Du finn svar på dei fleste spørsmål om dåp, konfirmasjon, vigsel og anna ved å gå inn på dei ulike nettsidene som kyrkja har. Her er ein liten oversikt over kva nettsider som finst. Kvifor reiser de år etter år? – Tidlegare reiste me ofte på bibelcamping på Justøy, men då det vart slutt for vår del, såg me oss om etter noko anna. Så fall valet på Langesund av fleire grunnar. For det første så er det ein fin tur til eit nydeleg område. Staden vert jo kalla «Solkysten», og det er ikkje utan grunn. Men mest av alt får me ta del i mykje god kristen song og musikk. Eit breitt utval frå gospel til salmar og bedehussong. Det gir oss åndeleg påfyll når evangeliet sin bodskap vert løfta fram til håp og fornying.I tillegg møter me mange menneske, både kjende og ukjende, knyter nye kontaktar, og har eit godt åndeleg og sosialt fellesskap. Kva er hovudtrekka i programmet i år? – Det startar med to konsertar på fredag kveld 7. august, og held fram med tre nye konsertar på laurdagen. Søndag er det avslutning med gudsteneste i Åge Samuelsen si ånd, mykje song og musikk og tale av biskop Per Arne Dahl. Har de forventningar til Skjærgårdssang 2015? – Ja, det har me. Det er mange gode songarar på programmet dette året, mellom anna Oslo Gospel Choir. Me har hatt forventningar til desse dagane kvart år, og har aldri reist skuffa heim. Det reknar me ikkje med å gjera i år heller. Dersom det er nokon som lurer på om dei skal reisa, vil me heilt klart anbefala dei å ta turen. Der er ei flott og god oppleving, god leiing og gode artistar. Har de nokre gode råd for dei som reiser for første gong? – Ver tidleg ute og bestill overnatting, det er mange som skal ha plass. Me vil og råda til å kjøpa konsertbillettane på førehand, sjølv om det er råd å kjøpa både enkeltbillettar og alle billettane samla på stemnekontoret. Ved førehandskjøp får ein fast plass, og slepp å stå i kø til konsertane. Me takkar Ragnhild og Jakob for praten, og håpar dette kan inspirera fleire til å dra på Skjærgårdssang. Av Trond Hjorteland Alle kyrkjelydane i Strand, Hjelmeland og Forsand har nettsider kor ein finn oppdatert informasjon om tidspunkt for gudstenester, datoar for konfirmasjon og opplysningar om andre arrangement med mykje meir. Kyrkjelydane i Strand har også dåps- og konfirmantpåmelding på nettsidene sine. Her er dei ulike nettadressene: Strand kyrkjelyd: www.strand-kirke.no/www.strand-kyrkje.no Jørpeland kyrkjelyd: www.jørpeland-menighet.no Forsand kyrkjelyd: www.forsand.kyrkja.no Kyrkjelydane i Hjelmeland (Fister, Årdal og Hjelmeland) har same nettside: www.hjelmeland.kyrkja.no I tillegg har fellesrådet i Strand si eiga side – www.strand.kyrkja. no – kor det er informasjon om kyrkjegardane og andre generelle opplysningar om kyrkja, møte i fellesrådet og anna. Den norske kyrkje sentralt har også nye og oppdaterte sider som er vel verdt eit besøk: www.kirken.no/www.kyrkja.no. Her finn ein mellom anna god informasjon om ulike teologiske spørsmål og om aktuelle saker som kyrkja er opptatt av. Stavanger bispedømme har også si eiga side; www.kirken.no/stavanger – www.kyrkja.no/stavanger – kor ein kan finna informasjon om tilsettingar av prestar og visitasar – for å nemna noko. Både Forsand, Strand og Jørpeland og Årdal kyrkjelyd er på Facebook. Søk opp “Forsand kyrkjelyd”, “Kjerka på Tau”, “Jørpeland Menighet” eller “Årdal Kyrkje i Hjelmeland”, så vil du finna desse på Facebook. Per dags dato har “Forsand kyrkjelyd” 108 følgjarar, “Kjerka på Tau” har 187, “Jørpeland Menighet” har 331 medan “Årdal Kyrkje i Hjelmeland” har 76. Den sistnemnde gruppa deler også info om ting som skjer på Fister og Hjelmeland. Stadig meir informasjon blir gitt via Facebook som korte drypp om kva som er på gang av gudstenester og andre arrangement. Så det er bare å huka seg på via Facebook! 19 MIN SONG Jesus, ja, han alene er Ordet fra Guds munn. Meldt oss av gamle vitner, forkynt i denne stund. Mørket lå over landet, og ingen så sin vei. Da i Guds egen time strålte hans lys for deg. andaktAv Sigrid Sigmundstad OM Å BE Jesus, til deg alene går våre hjerters bønn. Kun i ditt navn gis frelse fra synden og dens lønn. Snart for din fot skal knele all verdens folkeslag. Himmel og jord skal hylle deg på din store dag. Jesus, i dag, i morgen den samme som i går. Evig og uforandret din trofasthet består. Høyt ved din Faders side du ber for dem du har kalt. Jesus, ja, deg alene vi takker for alt, for alt. Sangboken nr.90. Songen blei til i samband med den gassiske kyrkja sitt hundreårsjubileum. Dei tre versa uttrykkjer det sentrale i evangeliet: ”Jesus, ja, han alene”! Eg tykkjer melodien framhevar teksten. Med gassisk, fleirstemt menighetssong i bakhovudet minner det meg om den store dagen då alle folkeslag skal samlast for å prisa og tilbe Jesus, ja, han åleine. Ragnhild Rettedal 20 Jesus sa: … når du vil be, gå då inn på rommet ditt og lat att døra og be til Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, skal løna deg. Når de bed, skal de ikkje ramsa opp ord som heidningane; for dei trur dei blir bønhøyrde berre dei bruker mange ord. Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det. Slik skal de be: Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen. Matt 6,6—13 Fader vår, eller Herrens bøn, som den og vert kalla, har fylgt mange av oss heilt frå me var små. Denne bøna som Jesus sjølv lærte sine vener, og som har vist seg bærekraftig i generasjon etter generasjon. Av og til treng me å få bruke våre eigne ord i vår stille samtale med Han som er større. Andre gonger er det godt å få kvile i dei slitesterke orda som Jesus har gitt oss. Bøn kan kjennast både lett og vanskeleg. Av og til orkar ein rett og slett ingen ting, heller ikkje å be. Andre gonger er det godt å få snakke med Gud om alt, og leggje det i Guds hand. Uansett er Han som er større, hos oss med sitt nærvær. Ja, Jesus seier faktisk at Gud veit kva me treng før me bed han om det. Det er ikkje alltid så lett å tru dette, særleg ikkje når me opplever vanskelege ting, når ulukker skjer, eller smerte og mismot tyngjer kropp og sinn. Lidinga kan kjennast som ei vond gåte. Men også i denne gåta går Jesus nær. Han som sjølv har røynt lidinga. På underleg vis vil han vere der med kraft og lindring «i det løynde». Til slutt nokre diktartankar om den barnlege bøna si kraft: Langt bortom rømd som blånar, lengre enn soler går, høgre enn stjerner strålar, den barnlege bøni når! Åndi frå skuggestrender lyfter sitt vengepar, bankar på himmelporten og søkjer sin heim, sin Far. Veikaste barn som vender hjarta til Herren sterk, maktar langt meir enn kjemper som lit på sitt eige verk! Måtte me alltid minnast kvar me i verdi går, at til Guds eige hjarta den barnelege bøni når. (Nils Lavik) Ein mann hadde to søner Slik startar ei av dei mest kjende forteljingane til Jesus. Kort fortald er handlinga at den eine sonen dreg heimanfrå med sin del av farsarven, men angrar seg då kista vert tom. Den andre vert heime og gjer si plikt, medan faren prøver å gjera vel for begge to. Du finn forteljinga i det femtande kapitlet i Evangeliet etter Lukas. Tekst: Jon Vogt Engeland Då eg var gutunge, var overskrifta på forteljinga Den fortapte sonen. Sidan vart ho nemnd Den bortkomne sonen, og i den siste bibelomsetjinga heiter ho Sonen som kom heim. Men det er to andre personar med i forteljinga, og eg synest spesielt sonen som vart heime, er urettferdig omtalt av dei fleste: Reint logisk hadde han då rett? Eg lar alle tre koma til orde i desse sonettane. SONEN SOM KJEM HEIM Kven kan han vera han på haugen der? Han ventar visst frå same lei som meg eit sendebod, einkvan med ærend her. No reis han opp, no tek han nokre steg, han nøler, vinkar så ein tenar til og begge lagar solhylle mot meg. Men eg er berre griskokk som gjekk vill, kven andre, løynd for meg, fer denne veg? Han flyg i møtes! Men … det er jo far! Han ropar, vinkar meg å koma mot ... han vil vel jaga meg frå eigen gard. – Eg angrar far, la meg få gjera bot. Nei, verda heng’kje godt på greip i dag, no seier han at me eig alt i lag. SONEN SOM VART HEIME Gjer rett og skjel for deg, sa alltid far. Det har eg fylgd i all mi ferd til no, men bror min meinte livet anstads var. Eg trur snautt det var eg som misforstod. Når vandrarguten no er komen att som griskokkvrak! – Kva finn så far er best? Han feirar heimkoma til seine natt! … For meg har far min aldri halde fest. I pilegrimers fotefar - fra Stavanger til Røldal 30. juni–5. juli kan du bli med på en innholdsrik tur med buss, båt og vandringer fra Stavanger til Røldal. Han skulle vore evig utestengd av far. Ja, plikt og ansvar vert jo gjøn viss rettferdsveven vår vert vridd og vrengd så svik og truskap får den same løn. Ja, far sitt syn kan synast vera raust, men han gjer sjølve samfunnslimet laust. FAREN SOM VENTA Ein Salomo det treng eg no til dags, for skal eg vera fast, rettferdig, mild? Umogleg gjera alle mann til laks – (Det var vel difor Jahve skapte sild.) Ja, stundom syns eg verda enklast var viss viljens fridom ikkje var så stor viss alle fylgde føresegn frå far då vart det kanskje paradis på jord? Men kunne Herren gje si heile elsk til sjellaus zombie utan viljens glød – som ikkje stundom var uvettig sprelsk? Nei, det vart menneskeprosjektets død. Men når dei snur, skal eg få ropa KOM! «For seint» er ikkje ord som eg veit om. Av Trond Hjorteland Langs veien skal turfølget innom en rekke kirker før vandringen ender i Røldal. Tidligere domprost i Stavanger, Berit Andersen, blir med på hele turen. Framme i Røldal får deltakerne bli med på det tradisjonsrike Pilegrimsstevnet 3.–5. juli. Her blir det konsert, pilegrimsseminar, korsvandring og midnattsmesse. Røldal var, etter Nidaros, det mest kjente pilegrimsmålet i Norge i middelalderen. I hundrevis av år søkte pilegrimer fra fjern og nær det undergjørende krusifikset. Forfatteren Alfred Hauges tekster vil følge deltakerne gjennom pilegrimsvandringen. Det er i år 100 år siden han ble født. Her er ruten som pilegrimene skal følge fra Stavanger til Røldal. Det er lagt opp til lette vandringer på få timer hver dag, bortsett fra siste dag over Suldalsskaret, som er en middels tung tur på ca. 6 timer. Men her er det også mulig å velge et lettere alternativ, med buss. 21 OPPSLAGSTAVLA Vaskedugnad i kyrkja Ein gong i året får Strand kyrkje seg ein skikkeleg nedvask. Då er det frivillige i kyrkjelyden som stiller opp med bøtter og klutar og tar for seg benk for benk, og alle tilgjengelege flater for ei “oppsjaining”. Her er deler av vaskegjengen samla tysdag 12. mai for ein liten pause i arbeidet med å gjera kyrkja fjelga og klar til 17. mai. Takk til alle som stiller opp til frivillig innsats på ulikt vis i kyrkjelydane våre! Tekst og foto: Trond Hjorteland Gåve frå Hjelmeland Lionsklubb Ein dag i fjor kom leiaren i Hjelmeland Lionsklubb innom på kyrkjekontoret og fortalde at klubben gjerne ville gje ei gåve til gravplassane i Hjelmeland. - Hadde det ikkje vore fint og praktisk med eit stativ/ ei tavle på kvar gravplass der det kunne henga vasskanner, ein spade og nokre handredskapar? - Jo, takk – det tek me gjerne i mot. Som sagt, så gjort. Ei tid etterpå hadde dei fått laga åtte tavler , og redskapane følgde med. Vår jobb var å montera ei Elin Fiskå Skårland er tilsett i Jørpeland menighet som trosopplærer i 60% stilling. Vi gleder oss over å ha Elin i teamet på Jørpeland. Elin har i ett år vikariert for Edel Kvindesland som flyttet til Sveits, og som nå har sagt opp sin stilling. 22 tavle på kvar gravplass, og dermed har det blitt enklare for dei som steller på gravene å finna det dei treng, samla på ein plass. Me takkar Hjelmeland Lionsklubb for den gode ideen – og for at tanke og ord vart omsett i praktisk handling. Det er fint å ha lokale organisasjonar som har syn for dei mange ulike behov som finst i nærmiljøet, og som ønskjer å bidra praktisk og økonomisk. Kyrkjeverja i Hjelmeland Gravminne på sletta graver Me har tidlegare skrive i Preikestolen om at det på gravplassane i Hjelmeland står mange gravminne på sletta graver. Dei fleste av desse vart sletta for omlag 20 år sidan, men gravminna har blitt ståande – noko som ikkje er i samsvar med gravferdslova § 18. Ein del gravminne blei tekne bort i 2014, og vidare arbeid med å rydda opp i dette held fram nå i 2015. Dei fleste av desse gravene er frå før 1960, og svært mange av gravminna er usikra. Ei sletta grav er ei grav som ikkje lenger er festa, og då skal gravminnet takast bort. Når festaren ikkje lenger ønskjer å ta ansvaret for grava, så vert vedkommande informert om at då må gravminnet fjernast. Fellesrådet v/ kyrkjeverja kan gjera unntak frå denne regelen (Lova § 18, 3. ledd). Før gravminne vert fjerna, vert dei fotograferte. Dersom du er i tvil om at den grava du steller, er festa, så ber me om at du tek kontakt med kyrkjeverja i Hjelmeland. Dersom du finn eit kvitt skilt på grava du steller, så betyr det at denne grava er sletta i vårt registeret. Ta i så fall kontakt slik at me kan finna ut av det. Det same gjeld om du har andre spørsmål om forvaltninga av gravplassane. Tlf. 40439240. Kyrkjeverja i Hjelmeland Menighetsweekend for Forsand kyrkjelyd blir på Horve første helga i haustferien, 2. – 4. okt. Nærare info kjem over ferien. Slekters gang Hjelmeland Strand Jørpeland Strand 22.03. 29.03. 19.04. Thale Østensen Falk Skarding Vadla (Jøsenfjorden bedehuskapell) Even Skjølingstad (Jøsenfjorden bedehuskapell) Madelen Wåland Langvik Olai Bjørnfeld Nybø 16.03. Kristine Hausberg 30.03. Signe Berit Halsne (Jøsenfjorden) 02.04. Mary Lovise Håland Årdal 26.04. Nora Ommundsen 03.04. Lorna Marie Trivino Stenberg Fister 12.04. 26.04. 24.05. Andrea Hetlelid Gjerde Synne Bjørheim Selma Helland Andreas Helleland José Severin Gonzalez-Skjæveland Helmer Holta Ur Mirian Holta Julie Norland Amanda Strand Stuvik Lars Gjuvsland Voster Marius Voster 25.04. Camilla Charlotte Johansen og Are Kim Osmundsen 30.05. Maren Skjæveland og Atle Kvia 24.03. 02.05. 15.05. 17.05. Tor Stråbø Hans Skjellevik Laurits Østerhus Svein Arild Vatland Forsand 12.04. Sigurd Olai Hetland Maja Hjorteland Verpe 09.02. Ivar Ekornrød Ramvi 19.04. Synnøve Erevik Jakob Tveit-Erevik 29.03. 05.04. 19.04. 26.04. 24.05. Anny Barka Mina Barka Ørjan Fjelde Espedal Sofia Helena Nag Isabelle Liestøl Risa Kristian Sedberg Elias Løndalen Fjermestad Ulrik Fiskå Axel Støve Henriksen Henrik Stangeland Josefine Barkved-Larsen Elvira Adelén Hus Saga Nathalie Hus Lila Larsen Ravndal Nora Tungland Miriam Nissan 30.05. 30.05. Tone Lill Helland og Atle Ingvaldsen Monica Strand og Olav Fundingsland Berge 27.03. 29.03. 06.04. 06.04. 25.04. 01.05. 03.05. 20.05. Tore Ernst Fjelde Sverre Louis Fjelde Ester Spørkel Steinar Bokn Hjørdis Ådland (Eiganes gravlund) Hammon Christian Nilsen Inga S. Idsø Liv Beer-Jacobsen 23 JØRPELAND Jørpeland Åpningstider: 8-22 (9-20) Alt innen elektroarbeid - Varmepumper Eltervaag Elektro as Tungland, 4100 Jørpeland tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91 Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag. Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00 Vi har kun én, vi skal gøre glad... www.revisjonryfylke.no Tlf 51 74 90 40 Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London. Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på Internet. Adressen er www.automester.dk. Gaver til alle anledninger Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen. Årdalstunet Telefon: 51 75 11 50 AutoMester Flere glade bilister Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso) 24 Horvath Piano Service SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02 Istvan Horvath Tlf. 51 74 73 58 ® Allsidig byggefirma med lange og gode tradisjoner. Vi har eget materialutsalg med stort utvalg. Tlf. 51 70 31 12 www.forsand-byggservice.no -Pianostemmer -Tekniker -Pianoentertainer Hjelmeland Tlf. 924 24 098 Stein mek. verksted as Tlf. 51 70 38 55 Fax 51 70 39 52 Tlf. 51 74 72 04 • Maling • Tepper • Tapeter • • Verktøy • Maskiner • • Gardiner • Kjøkkenutstyr • mob. 917 68 710 LANDBRUK MURAR Vikaneset Sør Opningstider: Kvardagar 8.00 - 16.30 Laurdag 9.00 - 13.00 4130 Hjelmeland Tlf./Fax.: 51 75 03 65 Mobil: 992 40 907 Avdeling Årdal Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40 Tannlege Finn Middelthon MØBLER/TREVARE Tlf: 51 74 33 00 Tlf 51 74 77 45 Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel – såvarer – ensilering - plantevern Trodla-Tysdal Turiststasjon HAGEMØBLER HEILTREPLATER LANDBRUK tlf. 51 75 01 51 / mobil. 959 90 867 OVERNATTING web: www.trodla-tysdal.no e-post: [email protected] Traktorspesialisten • SELSKAPSLOKALER• Salg: Roald Schmidt mob. 91 54 22 91 e-post: [email protected] • KURS/KONFERANSE • RING 51 75 27 75 Service: Ingolf Ullestad • Regnskap • Firmaregistrring mob. 90 91 70 83 • Årsoppgjør • Datatilkobling e-post: [email protected] • Scanning av bilag LÅSESMED Jørpeland - 51 74 14 00 Årdal - 51 75 42 50 HAR DU LÅSE-PROBLEMER? REGNSKAP, LØNN og rehabilitering av STRAND / HJELMELAND • Bulktransport • Kranbil • OG 4120 Tau, Mob.IT-LØSNINGER 907 34 039 boliger, samt oppføring Tlf. 51 74 98 61 • Langtransport • Tlf. 51 74 20 40 fax. 51 75 20 41 Mob. 98 26 77 46av industrihaller og - ALT PÅ ETT STED Brensel, skog- & landbruk Ryfylkevegen 1950, 4120 Tau Telefon 51 96 31 60 husholdnings- Transport av og industriavfall. Strand og Hjelmeland RØRLEGGERMESTER REKNESKAP LEIF Regnskap - Firmaregistrering Sandnes Obed Årsoppgjør - Datatilkobling ANDREASSEN Scanning av bilag Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348 e-post: [email protected] tlf: 51 68 MASKINELL 13 00 0410 11:00:46 0410Visittkort VisittkortJorunn.pdf Jorunn.pdf 20-04-10 20-04-10HOGST/FRAMKJØRING. 11:00:46 - ditt lokale regnskapskontor STØLANE • 4233 ERFJORD MOB 995 83 445 FAX 52 79 70 23 TRANSPORT AV: • TØMMER • RUNDBALLER • TRELAST M.M. TANGO HÅR OG TERAPI TØMMERMENN TANGO TANGO HÅR OGTERAPI TERAPI OsaHÅR bru - 4130OG Hjelmeland Osa Hjelmeland Osabru bru- 4230 - 4230 Hjelmeland Jorunn Alvær Hauge Alvær Hauge Jorunn Alvær Hauge TlfJorunn 51752210 - mob 90571332 VELKOMMEN EDB REGNSKAP as Aut. regnskapsførerselskap Refleksolog Refleksolog 4130 Hjelmeland SB Rørleggerservice Tlf.: Tlf.:51 5175 7522 2210 10 tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51 51 75 00 99 / Healer Mob.: Healer Mob.:905 90571 71332 332Tlf.980 TJÆRALIN www.hjelmeland-bygg.no 67 352 Kontonr.: kan beises/males hele Kontonr.: Sandetorjå, tlf. 51 75 0632111001471 2832111001471 Mobiltlf. 977 05 [email protected] 270 året! Ingen grunning! www.mesterhus.no Frisør E-post: SERVICE Frisør E-post: [email protected] Tåler lagring på hytta! SJØTRANSPORT • Solskjerming Alt innen SKYSSBÅT AS Tlf. 51 75 95 00• Gardin • Voksduk elektroinstallasjon [email protected] • Tapet • Maling • Gulvbelegg Jon ArneBrannvarsling Helgøy Sivilingeniør 4167 Helgøy Tlf. 90 10 35 55 Tlf. 51750345 www.pgi.no Oveoljeprodukter Breiland Alt iTerje olje og tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661 e-post: [email protected] Ove Breiland SKTerje Langeland as Alt51 i olje og 21 oljeprodukter Tlf. 75 11 - 920 51 661 Telefon 51 75 26 40 [email protected] Bygdaposten a.s. 4130 Hjelmeland Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44 Helge Barka Barka, Jørpeland Tlf. 51 74 71 70/975 38 175 – dine muligheter Kontor Forsand og Tau Telefon: 51 74 48 80 [email protected] www.tf-regnskap.no Stihl-butikken regnskapskontor SkogAutorisert og hagebruk Jørpeland Servicenter as Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no Jørpeland Bilverksted as 4100 Jørpeland Tlf 51 74 08 80 Ditt lokale sagbruk Bilverksted - bildeler - rekvisita Preikestolvn. 7 Jørpeland TLF 51 74 02 40 www.hjelmeland.com Telefon 51 75 26 40 Spesialsag som tilbyr trelast i de fleste dimmensjoner VI STÅR TIL TJENESTE Godkjent teleinstallatør Opningstider: Traktorer, redskaper, m-f: 08.00-16.00Ring l:10.00-13.00 verksteder, motorsager m.m. Ryfylke Malerservice 4137 Årdal 4137 Årdal telefon 957 93 757 • disel • fyringsolje • parafin • koks Vår kunnskap • smøringsolje • reperasjoner • plast• båtlagring TUR OG RUTEKJØRING www.jdbygg.no Begravelsesbyrå Mob. 913 47 764 Leirstad - utleige for Er tanken tom? Trenger du maler? Tlf. 51 75 29 35 Mob. 932 99 880 VVS-arbeid innan nybygg, reparasjonar, driftsbygningar, rehabilitering. Kort/Langtidsutleie Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar INTERNATER • STORKJØKKEN MØTESAL • KONFERANSEROM Vi bringer - ring 51 74 99 10 OLJE 4110 FORSAND BUSS AS Tlf.: 51 70 38 10 Boks 36, 4130 Hjelmeland Dataplan Ryfylke AS Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30 JørpelandTLF - 5151 74 99 10 75 28 27 Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal Tlf. 51 75 24 06 Tau 51 74 68 35 FAX 51 75 00 85 Lørd. 09.00-13.00 Tlf. 51 74 83 71 Mob. 416 23 896 Mob. 901og99 055 Salg av traktor redskaper: Sven Lenaal • 991 68 MALER 435 landbruksbygg Ring gjerne og avtal tid for et møte, GAUTHUNS så finner vi sammen gode løsninger! CONTAINERUTLEIE OG TRANSPORT AS HJELMELAND Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL: Levende opptatt av det Vi utfører arbeid i Jørpeland tlf. 51 74 14 00 Hjelmeland tlf. 51 75 45 00 Årdal tlf. 51 75 42 50 FURUTANGEN MISJONSSENTER TRANSPORT Rørlegger • VVS • Varme & badnybygg, MOB. 40 41 11 15 fbm. påbygg Jørpeland 51 74 98 10 Hjelmeland 51 75 05 49 E-post: [email protected] RØYRLEGGJAR Utleige for kortere eller lengre tidsrom. - Godt gjort er bedre enn godt sagt! Tlf. 51 75 26 40 Fax. 51 75 27 11 Tlf. 91 53 97 03 Tlf. 90 94 49 59 BOSSCONTAINERE Jan E. Bjørnstad Kvalitetssikring Sentralgodkjenning 4120 Tau, tlf. 51 74 07 90 www.dataplan.no RENOVASJON MURMESTER Velkommen til ein god handel og personleg service! Meieribygget 4137 Årdal TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74 Tlf. 51 75 17 14 Mob. 975 26 085 Rådhusgt., 4100 Jørpeland • Tlf. 51 74 90 55 E-post: [email protected] www.centruminterior.no Vakttelefon: 99 55 50 65 E-post: [email protected] Finn ein skatt PÅ NMS GJENBRUK Pynteting, bruksting, bilder m.m. Varer kan leverast i butikken Opningstider på TAU: måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00 25 PrOSt Sigrid Sigmundstad Telefon kontor: 40439245. Mobil: 90871457. Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: [email protected] Hjelmeland KYRKJEKONTOR Hjelmeland, Fister og Årdal sokn Kyrkjeverje: Kontor: Kontortider: Olav Frantzen Bankbygg 2, 2. etasje Tysdag-fredag 09.00 – 14.00 Telefon: e-post: Nettside: 404 39 240 [email protected] www.hjelmeland.kyrkja.no Sokneprest: Sigrunn Hagen Arnesen Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland Barne-og ungdomsprest: Ingebjørg Vik Laugaland Gravplassarbeidarar: Ola Mjølhus og Sven Valheim Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal Soknerådsleiar Fister: Anne Berit Verpe Soknerådsleiar Årdal: Janfrid Frantzen Strand KYRKJEKONTOR Strand og Jørpeland sokn Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: e-post: Nettside: Trond Hjorteland Måndag - fredag 09.30-14.00 51 74 11 30 [email protected] www.strand.kyrkja.no Strand kyrkjelyd Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Menighetspedagog: Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen Liv Åse Gaard Geir Arve Helvig Bodil Sande Turøy Anita Grødem Richard Andrè Helvig og Åsa Lindeflaten-Fiskå Inge Andre Langsholt og Wenche Krogevoll Harald Nesvåg Jørpeland kyrkjelyd Sokneprest: Menighetsforvaltar: Organist: Kateket: Ungdomsarbeider: Trusopplærarar: Kyrkjetenarar Soknerådsleiar: Bård Boye Gro Wersland Nag Ragnvald Kristian Sørensen Mia Christina Raustein Natalie Bjørkeland Elin F. Skårland Mette E. Boye Inge Andre Langsholt og Tord Meihack Jon Vogt Engeland For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00: FORSAND KYRKJEKONTOR Beredskapstelefon 948 32 880 Forsand sokn Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post: Nettside: Siv Fossan Månd. - fred. 09.00-14.00 51 70 01 70 51 70 00 06 [email protected] www.forsand.kyrkja.no Forsand kyrkjelyd Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider: Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer, mob. 415 61 737 Irene Idland Thu Hege Tungland Langbakk Natalie Bjørkeland Bodil Rettedal Ragnhild Rettedal Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384 26 Preiketekstar Søndag 21. juni – 4. s. i treeiningstida: Matt 16,24–27 Søndag 28. juni – 5. s. i treeiningstida: Matt 7,21-29 Søndag 5. juli – 6. s. i treeiningstida: Matt 16,13-20 Søndag 12. juli – 7. s. i treeiningstida: Luk 19,1-10 Søndag 19. juli – 8. s. i treeiningstida: Mark 12,37b-44 Søndag 26. juli – 9. s. i treeiningstida: Joh 8,2-11 Søndag 2. aug. – 10. s. i treeiningstida: Matt 18,21-35 Søndag 9. aug. – 11. s. i treeiningstida: Mark 2,23-28 Søndag 16. aug. – 12. s. i treeiningstida: Luk 8,1-3 Søndag 23. aug. – 13. s. i treeiningstida: Luk 12,41-48 Søndag 30. aug. – Vingardssøndag: Luk 17,7-10 Søndag 6. sep. – 15. s. i treeiningstida: Luk 10,38-42 Søndag 13. sep. – 16. s. i treeiningstida: Matt 5,10-12 Gudstenester i Hjelmeland HJELMELAND KYRKJE ÅRDAL KYRKJE FISTER KYRKJE Søndag 5. juli kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Søndag 21. juni kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Søndag 28. juni kl. 11 Gudsteneste v/ S.H. Arnesen Søndag 26. juli kl. 11: Gudsteneste v/ S. Sigmundstad. Søndag 12. juli kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Søndag 19. juli kl. 11 Gudsteneste v/ S. Sigmundstad Søndag 9. aug. kl. 11: Gudsteneste v/ S. Sigmundstad. Søndag 23. aug. kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Søndag 2. aug. kl. 11 Gudsteneste v/ S. Sigmundstad Søndag 6. sep. kl. 11: Gudsteneste v/ I. Vik Laugaland. Søndag 13. sep. kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Søndag 30. aug. kl. 11 Gudsteneste v/ I.V. Laugaland Søndag 27. sept. kl. 11 Gudsteneste v/ S.H. Arnesen Søndag 20. sep. kl. 11: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. JØSENFJORDEN BEDEHUSKAPELL ÅRDAL GAMLE KYRKJE Søndag 13. sept. kl. 16.30: Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen. Olsokgudsteneste 29. juli kl. 20: Gudsteneste v/ S. Sigmundstad. Konsert kl. 19.30. Med atterhald om endringar Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no Full distribusjon Returadresse: Preikestolen Pb. 188 4126 Jørpeland Gudstenester i Strand og Forsand STRAND KYRKJE JØRPELAND KYRKJE FORSAND KYRKJE Søndag 21.juni kl. 11: Gudsteneste v/Sigmundstad. Dåp, nattverd. Søndag 21. juni kl. 11: Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd. Søndag 6. juli kl. 11: Gudsteneste v/ Arnesen. Dåp/nattverd. Søndag 28. juni kl. 11: Gudsteneste v/Arnesen. Dåp, nattverd. Søndag 14.juni kl. 12.30: Gudsteneste i Lyse kapell v/Ole Wollert Meyer. Offer til misjonsprosjekta i Etiopia og Bangladesh. Turistferja går kl. 09.10 frå Forsand. Søndag 26. juli kl. 11: Gudsteneste. Dåp/nattverd. Søndag 19. juli kl. 11: Gudsteneste v/Boye. Dåp/nattverd. Søndag 16.aug. VAULALI kl. 11.30: Gudsteneste v/Arnesen. Søndag 2. aug. kl. 11: Gudsteneste. Dåp, nattverd. Søndag 23. aug. kl. 11: Gudsteneste v/Arnesen og Turøy. Dåp. Konfirmantpresentasjon. Søndag 30. aug. kl. 11: Gudsteneste v/Sigmundstad. Nattverd. Søndag 6. sep. kl. 11: Familiegudsteneste/hausttakkefest v/Arnesen og Turøy. Dåp.8-åringar deltar. Søndag 23. aug. kl. 11: Gudsteneste v/Boye og Raustein. Dåp. Konfirmantpresentasjon. Søndag 30.aug. kl. 11: Gudsteneste v/Boye. Nattverd. Søndag 6. sep. kl. 11: Gudsteneste v/Boye og Raustein. Dåp. Konfirmantpresentasjon. Søndag 21. juni kl. 11: Gudsteneste v/Ole Wollert Meyer. Dåp. Nattverd. Offer til Misjonshøgskolen. Søndag 12. juli kl. 11: Gudsteneste m/nattverd. Søndag 9. aug. kl. 11: Gudsteneste m/nattverd. Søndag 23. aug. kl.11: Oppstarstsdag for kyrkje og bedehus. Familiegudsteneste i kyrkja v/Ole Wollert Meyer. Offer til barnearbeidet i Forsand. Etter gudstenesta blir det vidare program på bedehuset med sal av grillmat,aktivitetar og ettersommardrøs. Søndag 30. aug. kl. 11: Gudsteneste v/Ole Wollert Meyer. Presentasjon av årets konfirmantar. Konfirmantjubileum for 50 og 51års-konfirmantar. Med atterhald om endringar Sjå også våre heimesider: www.strand-kirke.no, jørpeland-menighet.no og www.forsand.kyrkja.no
© Copyright 2024