Preikestolen Nr. 5. DESEMber 2014 • 75. årg. KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand Nr.5 / 2014 Ta vare på det gode...............................3 Adresse: Postboks 188, 4126 Jørpeland Neste nummer av Preikestolen kjem ut ca. 18. februar. Frist for innlevering av stoff 12.januar. Redaksjon: Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid Tlf. 99476436 [email protected] Magne Nag Elise Norland Sørheim Liv Åse Gaard Anita Grødem Olav Frantzen Siv Fossan Yvonne Langeland Meltveit Geir Øy Kyrkja sin kontaktperson: Liv Åse Gaard [email protected] Guds kjærleik er inspirasjon..................4 Å sakne nokon i jula................................6 Alternative julegavetips.........................9 Jul i gamle dagar.................................10 Side 4 Glade Jul, Hellige Jul...........................12 Andakten ..............................................14 Min julesalme........................................14 Juleevangeliet.............................................15 Mannfolk................................................16 Oppslagstavla.......................................16 Side 18 Slekters gang......................................17 Babysong...............................................18 Barneklubben på Fister.......................20 Side 21 Åpen kirke - åpen dør!..........................21 Ei helg med kos, leik og morro...........22 Om det er nokon som ikkje får PREIKESTOLEN i postkassa, kan ein kontakte posten eller kyrkjekontora. Frivilleg abonnementpris pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158 Grafisk formgjeving: Anita Grødem [email protected] Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 6400 Velsigna julehelg! I dette nummeret av Preikestolen kan du lesa mykje om det som har med jula å gjera. Litt ide-stoff, litt om jula før, litt om det vanskelege med jula i dag for nokon, refleksjonar kring julefeiringa, ein kjær julesalme, Josef-tankar, det gamle juleevangeliet, om håpet som kom. Ei julenovelle finn du og, spesialskriven for Preikestolen. Måtte det du finn her vera med å peika på dei små og dei store gledene me møter i kvardag og helg når det nå stundar mot jul. Lat barnet i krybba bli med i feiringa di også! Redaksjonen i Preikestolen vil ynskja alle lesarane ei velsigna julehelg! Annbjørg Strøm Haukalid 2 Ta vare på det gode! Me høyrer stadig at julefeiringa vår er overdådig. Det er sjølvsagt noko i det. Førjulstida står i eit kommersialismens teikn. Handels- og restaurantnæringa har gode dagar. Me går meir mette enn svoltne til bordet gjennom jula. Mange av oss strevar dessutan med å finne på julegåver å gje til dei som står oss nærast og nest nærast. Tekst: Geir Øy Meisteren hadde gleda seg over alle som går i butikkar og leitar etter noko som kan glede andre. Han hadde sett omtanke og engasjement. Han hadde sett barn som med forventning og iver lagar til ei gåve som skal glede mor eller far eller besteforeldre. Ei tante som skal gje gåve til ein nevø eller niese. Søster til bror. Ven til ven. Gleda ved å gi har ikkje øvre aldersgrense. Kva med å gje opplevingar saman med dei i gåve-krinsen, teater, kino eller konsert, eit restaurant-besøk eller ein middag heime i løpet av første kvartal? Kva med å invitere på skitur eller fjelltur? Barnebarn, nevøar eller nieser vil gjerne hugse ei slik gåve betre enn ting som dei gjerne har nok av frå før. Slike gåver tar ikkje plass, dei gleder gjerne endå meir, og dei knyter gode band mellom gjevar og mottakar. Tenk på kva det betyr at nokon hugsar på oss. Eg trur Meisteren hadde gleda seg over å sjå det. Og vi gir kvarandre gåver i denne tida fordi den største gåva høyrer nettopp jula til. Kva med denne jula å tenke alternativt rundt kven som får plass rundt bordet, om ikkje akkurat på julekvelden, så ein av dei andre dagane? Det bur etter kvart mange i bygdene våre som ikkje kjenner til norsk julefeiring. Dei ville nokså sikkert sett pris på å sjå ei norsk stove med tente stearinlys, julemiddag og julekaker. Også blant innfødde nordmenn vil mange setje stor pris på ein invitasjon i juletida. Det kunne skapt mykje varme og lys og gode minne. Bordet er jo dekka uansett, og dei fleste har plass til eit par stolar til. Eg trur Meisteren hadde gleda seg når slekt og vener finn saman rundt bordet. Kva er som eit måltid med god mat saman med andre menneske. Det knyter band. Meisteren sjølv var for øvrig asket. Visst fasta han. Men han sa òg: «Kan vel bryllaupsgjestene fasta når brudgommen er hjå dei?» Det er altså ei tid for alt. Også for festen. Eit innspel vil eg likevel gi inn i førjulstida og juleferinga vår. Kva med å tenke meir alternativt enn me har lett for å gjere? Kva med å gje gåver som ikkje fyller opp i hyller og skap? Ta vare på det gode! God jul! 3 Glaskunstnaren i Bjørheimsbygd: Guds kjærleik er inspirasjon Tekst: Geir Øy I verkstaden er fleire av omnane varme, og kan ikkje opnast. Ein omn er ledig for demonstrasjon. Astri fortel: – Prosessen med å laga til glas-kunst tar to døger. Etter at 2–3 lag med glasark eller glasbitar er lagt oppå kvarandre, skal dei smeltast saman i temperatur på 800 grader. Når temperaturen er nede i under 100 grader kan omnen opnast. Deretter blir dei samansmelta glasplatene lagde på former av keramikk eller metall, og sett i omnen igjen for ein ny runde med høge temperaturar, viser ho. Glimt frå livshistoria Dei fleste i Strand kjenner nok til glaskunstnaren frå Bjørheimsbygd. Men langt frå alle kjenner til at ho frå ho var 20 år arbeidde i fleire år som inseminør. For den unge jenta med planar om å overta garden, blei det for lite arbeid berre å vere avløysar heime når far hennar trong det. Ho vart difor ei av dei første jentene i landet som arbeidde med forplantning i fjøsa rundt om i Ryfylke. – Det var nok nokre bønder som syntest det var rart at ei jente skulle arbeide som inseminør den gongen. Ein bonde takla det på sitt vis med å snu ryggen til når han haldt halen på kua, smiler Astrid. – Dette var ein triveleg arbeidsplass der eg fekk kjøre mykje og møtte mange kjekke folk. I dag er det ingen som tenkjer over at det er noko spesielt med det, i og med at det i dag er vel så mange kvinner som er veterinærar, og dermed også tek seg av insemineringa. Før dette hadde Astri tatt utdanning som agronom på Tomb jordbruksskule på Austlandet. Det var planen at ho med tida skulle overta heimegarden på Vaula i Bjørheimsbygd etter foreldra. Farfaren og farmora hennar hadde flytta dit frå Vadla og Riveland i Årdal. Travle år – kunsten gav pusterom Astri stifta tidleg heim. Ho gifta seg med Olav Ravnås, som kom frå Jørpeland. I løpet av 80-åra fekk dei fem barn, tre jenter og to gutar. Olav arbeidde i Nordsjøen, og Astri hadde svært travle dagar då han hadde 4 Astri Vadla Ravnås heldt på med juleproduksjonen då Preikestolen besøkte henne ein sein haustkveld. I Stavanger har Det norske misjonsselskap i fleire år bestilt mange eksemplar av ei lita glasbrikke med eit julemotiv. I år er det «dei vise menn» som er motivet. Dette er det 4. motivet i ein serie som går over 5 år. vekene sine på plattform. Det var i denne travle perioden at ho fekk seg eit pusterom med å la kreativitet og skapartrong få utløp. – Eg begynte å male på glas og porselen den gongen. Eg kom saman med nokre andre bygdedamer som fekk tak i instruktør som lærte oss målarkunsten. Eg tok etterkvart mot til meg og melde meg på ei sals-messe, Sjernarøymarken, som vert halden ein laurdag om sommaren. Eg såg at eg fekk avsetning på mykje av det eg hadde med. Dermed våga eg meg på ei lokal messe på Tau, og hadde der med meg tre fat som var både store og dyre. Eg tok det nærmast for gitt at eg ville reise heim igjen med fata, som eg syntest var dyre. Men med tanke på arbeidet som låg bak, måtte det vere slik, dersom det skulle svare seg. I staden for å ta med meg alle fata heim igjen, vart to av dei selde. Då tenkte eg at det kanskje kunne vere ei framtid i dette. Sjølvtilliten auka i takt med salet, fortel ho. Hobbyen blei levebrød Frå då av tok arbeidet med kunsten stadig meir tid, og Astri måtte ta eit val. Anten måtte ho satse eller legge det bort. Midt på 90-talet starta ho sitt eige firma. Den gongen mala ho mest på glas i tillegg til porselen. Sidan blei det berre maling på glas. Ikkje lenge etter begynte ho å smelte saman glas i ulike fargar og gje dei ulike former. Dei siste 10 åra har Astri berre halde på med denne teknikken som heiter fusing, det vil seie samansmelting og forming av glas. Dei andre teknikkane måtte vike. – Eg kom til det punkt at eg måtte velje. Eg kunne ikkje halde fram å utvikle meg på fleire område, seier ho. Resten av historia skulle vere meir kjend. Heime på Vaula vaks verkstaden for glasproduksjon, og dei sette opp utstillingsog salslokale. Ho etablerte seg også med butikk i Stavanger, Glassgalleriet. Etter ni år vart den i år nedlagt. Butikken i Stavanger gjorde si teneste i nokre år, men ho såg at det gjekk meir og meir over på bestillingsoppdrag i Stavanger-regionen, og dermed blei Glassgalleriet meir eller mindre overflødig. Det blei for travelt å styra med to butikkutsal og verkstad aleine, så tida gjekk frå den løysinga. Heime i Bjørheimsbygd derimot har det vore stor aktivitet i verkstaden året rundt.– Det vekslar sjølvsagt gjennom året, men det er fleire travle periodar. I mai og juni kjem turistbussane innom. I juli og august er det flest utanlandske og norske turistar. Og tida før jul er sjølvsagt travel, seier ho. I tillegg til sal til enkeltpersonar, leverer ho stadig meir til bedrifter, både små og store leveransar. Inspirasjon – Kor hentar du inspirasjonen til glaskunsten din? – Naturen er ei viktig inspirasjonskjelde for meg. Eg merkar meg fargar og fargespel. der. Men det blei med tanken. Derfor var det veldig kjekt då eg seinare fekk telefon frå Walt Disney med bestilling av seks glasarbeid til den norske paviljongen. Det var ikkje ein stor leveranse, men det var desto kjekkare, det at eg fekk representera Norge med glaskunst, seier ho. Etter at mannen hennar slutta i Nordsjøen, har juletre-produksjonen tatt over for husdyrhald på garden. Begge har dei uavgrensa med oppgåver å ta seg til der heime. Dei valde difor å bygge ei hytte på Gullingen i Suldal. – Me måtte ha ein stad å ta heilt fri. Det var ei utfordring å setje grenser heime. Me kunne alltid gjere meir. På skulebenken Astrid Vadla Ravnås framfor utstillings- og salslokala heime på Vaula. Samspel mellom lys og fargar kan opplevast som ein symfoni. Nokre gonger kan også talar og bibelundervisning inspirere. Som kristen hentar eg inspirasjon frå Bibelen og kristentrua. Det er spesielt Guds kjærleik til kvar einskild eg ønskjer å formidle, at me alle som ein er viktige i Guds auge. Me må ikkje sjå for smått på det me har fått tildelt. Yndlingsberetningen min er då Jesus metta 5000 foruten kvinner og barn med fem brød og to fiskar. Poenget var at det var ein gut som kom med det han hadde, og då Gud velsigna det, blei det ikkje bare nok, men meir enn nok, seier ho. – Eg trur ikkje at glaskunsten så ofte røper kva eg trur på. Men det er spesielt dei gongene eg får oppdrag som går ut på å formidle kristentrua. Nokre gonger har ho fått slike oppdrag, og resultatet er å sjå mellom anna på leirstaden Vaulali, ikkje så langt frå garden deira. – Eg likar òg godt å bruke lokale motiv i bilete og fat eg lagar. Eit oppdrag har Astri sett ekstra stor pris på. – Me var ein gong på ferie i Florida, og var på den norske paviljongen på Epcot-senteret der, eller Disney World, som det heiter i dag. Då eg såg alle dei norske produkta som var til sals der, tenkte eg at også glaskunst med motiv frå folkeeventyra kunne blitt selde I haust starta ho som deltidsstudent på bibelskulen Acta i Stavanger saman med 33 andre elevar. Dei fleste er rundt 20 år, men det er også nokre på hennar alder. – Eg er på bibelskulen 3 dagar i veka. På andre skular eg har gått på, har eg lest for å ta eksamen. No les eg for å bli meir kjent med Jesus og det eg trur på. Det inspirerer, fortel ho. – Eg har verkeleg fått utfordra komfort-sona mi, fortel ho. – Saman med medelevar på skulen har me mellom anna blitt bedt om å gå ut å gjere noko godt for folk me møter. – Eg merkar at det er mykje sjølvutvikling i det å gå på skulen der. Eg vil også seie at ein av dei tinga eg har merka meg i undervisninga, det er at Gud brukte vanlege folk med deira feil og svakheter. Me tenker fort at ein må vere ekstra flink for å kunne bli brukt av Gud. Men han brukar oss på tross av og ikkje på grunn av korleis me er, seier ho. Om framtida Glaskunstnaren i Bjørheimsbygd held det ope kva ho vil gjere i framtida. Ho vil halde fram med å lage glaskunst, men det vil kanskje bli i kombinasjon med noko anna. – Det har vore fantastiske år med glaskunsten. Eg har møtt mange kjekke folk. Samstundes er det litt einsamt å arbeide slik i lengda. Ein del arbeider under same tak med andre kunstnarar, men eg må ha ro når eg arbeider slik. Eg er open for at eg kan bruke meir tid på andre ting framover, men kva det kan bli, får framtida vise, avsluttar Astrid, og går mot travle førjulsdagar. Astrid i arbeid i verkstaden sin. 5 Å sakne nokon i jula Jone Hausken Laugaland Jula er familiehøgtida framfor nokon. Ungdomane kjem heim til jul. Storfamilien samlast så godt det let seg gjere. Korleis er det då å sakne nokon i jula? Me veit at for mange er jula sår. Det er ikkje sjølvsagt at ein gleder seg til jul. Korleis er det å bere på alminneleg sorg eller tap i jula? Kva gjer det med oss? Og kva er viktig for at jula blir ei god høgtid også når såra og sakna våre er tydelege? Me har snakka med fire personar som på ulikt vis har erfaring med det å sakne nokon i fellesskapet. Sorg og tap kan opplevast ulikt, og dei vonde kjenslene kjem ofte i bølgjer. Det som er felles for dei me har snakka med, er at fellesskapet med dei som faktisk er der, er det viktigaste. Då kan jula bli god også når saknet er ein del av livet vårt. Tekst: Sigrid Sigmundstad og Olav Frantzen bur på Hauske litt utanfor Hjelmeland sentrum. Her dreiv han gard saman med kona Signe fram til den eine sonen overtok for nokre år sidan. Den 7. nov. 2013 døydde Signe Laugaland, 65 år gammal. Tilbake sat ektemannen Jone, 3 søner og 8 barnebarn. Jone tek imot i den koselege stova. På bordet ligg ei andaktsbok som han les i dagleg, og her ligg også eit ark med ei bøn som Signe skreiv ned kort tid før ho døydde. Denne bøna vert og flittig brukt.. meg i forhold til dagane før og dagane etter. Sorga over tapet av Signe var sterkt heile tida. Eg kunne ikkje gjera det Signe vanlegvis gjorde i tida fram mot jul. Her i huset vart det ikkje gjort så mange juleførebuingar i fjor, og då jula kom, var eg saman med sonen som har overteke garden, og hans familie. Dei har 5 barn, og det var sjølvsagt livleg, trass i tapet av kone, mor, svigermor og farmor. Saknet er stort Det har gått eitt år sidan Signe døydde, og Jone seier at det har vore eit tøft og vanskeleg år. Sjølv vart han Eg lurer på korleis den første tida etter dødsfallet var, og spesielt korleis adventstida og jula var i fjor. ramma av slag for 14 år sidan, og Signe var der heile tida og støtta han i opptreningsarbeidet. -Signe var sjuk i 2 ½ år, og den siste tida forverra sjukdomen seg fort, og me forstod at det gjekk mot slutten. Adventstida kom, men eg trur ikkje at denne tida fram mot jul var spesiell for - Når eg ikkje fann dei rette orda, så hjelpte Signe meg. Når ho ikkje er her, klarer eg ikkje alltid å gje uttrykk for det eg tenkjer eller meiner. - Saknet etter Signe er stort. Eg trur at det kanskje vert vanskelegare denne jula enn det var i fjor, sjølv om eg ikkje trur sorga og saknet er spesielt knytta til jula. Det er der heile tida. - Kva er viktig for deg for at jula skal bli så god som mogeleg? 6 - For meg er det viktig å ha familien min rundt meg. Mor er næraste nabo, og søner, svigerdøtre og barnebarn bur ikkje langt unna. Slik sett er eg heldig, og når jula kjem, er eg ikkje åleine. Det blir heilt sikkert ei fin julefeiring, men saknet er der heile tida. Jone understrekar også at gode vener har betydd mykje både før og etter at Signe døydde. - Det er godt å ha vener som eg kan snakka med og som held kontakten og som stiller opp på ulike måtar. frisk, og den andre kom fysisk uskada frå ulukka. Mari og borna flytta til Fister hausten 2012 og hadde mange planar for framtida. Men slik skulle det ikkje gå. Marit seier det slik: - Både Dag Anton og eg kjenner på eit sakn over den framtida me skulle hatt saman med Mari. Det er vanskeleg å akseptera at livet til ei ung tobarnsmor plutseleg tok slutt. Det er urettferdig, men likevel; det som har skjedd, har skjedd. Me må forsona oss med det. Sorga og saknet går hand i hand. Sorga etterlet seg sår , men såra gror etter kvart. Saknet håpar eg aldri tek slutt. Saknet er noko positivt Marit fortel vidare: - Eg mista far min for 38 år sidan. Då var eg 18 år. Saknet etter han er også svært sterkt den dag i dag. Men for meg er saknet noko positivt, det er eit bevis på at eg hadde eit godt forhold til dei personane som er borte. Saknet fortel meg at me hadde det godt saman. Difor ønskjer eg å kjenna på saknet, for det bringer fram gode minne. - For meg vert ikkje sorga og saknet større i jula. Det er nesten tvert i mot. Saknet i kvardagen er større – saknet av ein telefonsamtalen med Mari, saknet av alt ho hadde å fortelja. Held fram på neste side... Marit Sletten og Dag Anton Boge kjem frå Bergen, men har budd i Hjelmeland sidan 2006. Dette er eit ektepar som har opplevd mykje på godt og vondt, både før dei møtte kvarandre og etterpå. Dei har begge vaksne born frå tidlegare forhold. Dei seier sjølv at dei ikkje er A4-menneske. Eg vert tatt godt i mot i stova som er prega av at her bur det to kreative menneske. 25. januar 2013 vil for alltid stå som den dagen då katastrofa råka. Mari Sletten Bratli, dottera til Marit, omkom i ei trafikkulukke på Stord, berre 24 år gammal. I bilen var også dei to borna hennar på 4 og 6 år. Den eine vart hardt skada, men er nå langt på veg 7 Å sakne nokon i jula Dag Anton skyt inn: - Det er klart den første jula blei spesiell. Dei to borna til Mari var hos fedrane sine, og då feira Marit og eg jula i Bergen saman med sonen min og Marit sine to andre barn. Men det var ei som mangla. Både Dag Anton og Marit er skrivande menneske, og dei brukar dette som ein måte å bearbeida sorga på. Marit skreiv dette nøyaktig eitt år etter ulukka: ” Ditt namn skal aldri skrivast i sand, bølgjer skal aldri viska det ut. Ditt namn skal hoggast i stein og vara til evig tid.” frå side 7. Me skal ta dei med til grava hennar i Fana, for det er viktig for oss å halda minnet om henne levande. Marit hentar fram ein tekst som ho har skrive, som ikkje er ferdig, men som startar slik: ”Saknet kan ein til ein viss grad styra, men sorga kjem kastande på deg som ein ilter hauststorm. Dagen etter kan det vera blikkstilt, og det er berre å gje seg i kast med oppryddinga etter stormen..” - Kva er viktig for at jula skal bli så god som mogeleg? - Den kommersielle jula som startar i oktober har eg lite til overs for, seier Dag Anton. Men når 24. desember kjem og me er saman med våre næraste, då har eg det bra. I fjor mangla me ei av våre næraste, og det gjer me i år også. Det må me forsona oss med. På vesle julafta i fjor la eg ut ein liten status på Facebook om det å kjenne på vemod i jula.: Takksame for all hjelp Etter ulukka valde me å vera opne. Me veit at mange ba for oss og for ho som låg hardt skada på sjukehuset. Ho fekk all den hjelpa som var mogeleg å gje, og etter at ho kom tilbake til oss på Fister, stilte det kommunale hjelpeapparatet opp på ein fantastisk måte. Det same gjorde ein av prestane, og alt dette er me utruleg takksame for. Me isolerte oss ikkje. Me søkte profesjonell hjelp, og me fekk det. Til andre vil me gjerne seia: Ikkje nøl med å ta kontakt med menneske eller institusjonar som kan hjelpa. På grunn av dette har me kome oss gjennom denne krisa. - Så ønskjer me å stilla opp for dei to som mista mor si. Det vert vår livsoppgåve framover. Me skal sørgja for at dei ikkje gløymer mamma. 8 - Kva er viktig for deg for at jula skal bli så god som mogleg? For meg har venene og familie vore svært viktige. Det å ha nokon å gjere kjekke ting saman med, men også å kunne dele dei såre tankane med. Eg har alltid likt å pynte til jul. For meg har det vore viktig å gjere dei vanlege tinga til jul sjølv om mykje nettopp ikkje var vanleg. Det var noko trygt og godt i å ta fram kjent julepynt. Eg synest også det var godt å få lese og jobbe med bibeltekstane og syngje salmar som høyrer til både i advents- og juletida. Dette er ikkje ”glansbilde”-tekster, men ord og bilete som eg kunne kjenne meg heime i med både sorg og glede. Facebook 23.12.13 Sigrid Sigmundstad er prost i Ryfylke prosti. Ho har også gjort seg mange refleksjonar over det å sakna nokon nå i advent – og juletida. Ho seier det slik: Sommaren 2009 opplevde eg samlivsbrot med påfylgjande separasjon og skilsmisse. Advents- og juletida er for meg farga av eit vemod over at kjernefamilien ikkje lenger er samla i jula. Eg hugsar eg tenkte at sjølve jula kom til å bli den verste tida på året dei første åra. Det vart det ikkje. Dei vanskelege kjenslene knytta til skilsmissa kunne kome til alle slags tider. For meg kom likevel det tyngste vemodet sigande i slutten av november. Trur at det har med at det er då fokuset på det å skape den ”perfekte” jula veltar innover oss. For meg vil jula for alltid ha eit sår i seg, eit sår som også dei to sønene mine må bera. Det er det vondaste. Rart å pynte juletreet åleine. Både vemodig og litt fint. Tenkjer på kor ulik denne vesle julafta kan vere for oss som i kveld pyntar og steller. Kor mange som saknar nokon. Kor mange som kjenner vemod etter skilsmisse. Kor mange som slit med sjukdom eller einsemd. Eit lite trøystvers til oss som treng det i kveld: Det langt på natt mun vera, og stilt mot dag det går. Vår lov vi fram vil bera til morgonstjerna klår. Den som ved natt har gråte, må trøstig syngje med! Til djupet i vår gåte skin morgonstjerna ned. (Norsk salmebok nr.17) Mange fleire enn eg hadde venta, trykte ”Liker”. Me er nok mange som kjenner på vemod og sakn på denne tida av året, men også heldigvis på omsorg og glede. Juleevangeliet handlar heldigvis ikkje om det perfekte, men om Gud som kjem til oss som eit barn i ein enkel stall. Alternative julegavetips Er du lei av kjøpepresset til jul? Er du blant dem som sliter med å finne gaver til folk som «har alt» fra før? Eller er økonomien rett og slett litt knapp? Da synes jeg du skal lese videre … Tekst: Yvonne Langeland Meltveit Hver jul er det like vanskelig å finne på noe nytt å gi i julegave. Hva skal man gi foreldre og besteforeldre som har alt? Hva skal man gi ektefellen, venninnen, fem-åringen? Det lille nurket som akkurat ble født? De fleste får gaver, og veldig mange må ut på den travle julegaverunden hver jul. Ofte står det bom stille; ingen ideer er å oppdrive. Ifølge en undersøkelse som ble gjort av et meningsmålingsinstitutt like før jul i fjor, ville hver nordmann i gjennomsnitt komme til å bruke 5600 kroner på julegaver det året. Det er mye penger! Derfor har jeg prøvd å samle noen tips som enten kan være til inspirasjon, eller til konkret bruk i kommende førjulstid. Først noen forslag til deg som kunne tenke deg gaver med personlig vri. Rimelig og hjemmelaget: • Strikk: Sokker, tøfler, lue, votter, skjerf, sitteunderlag, vaskeklut/håndkle mm. • Hjemmelaget: Stearinlys, krydder, armbånd, hårspenner, sjokoladepålegg, knekkebrød, frokostblanding, • Hjemmelagede julekaker i et Norgesglass, pynt med ei fin julesløyfe. • Personlige gavekort. Gi småbarnsforeldre gavekort på barnevakt, eller hundeeieren gavekort på hundepass. • Minneglass: Samle familiemedlemmer og skriv ned noen minner du har til en spesiell person. Skriv ned hvert minne på forskjellig fargerike små lapper. Dekorer, brett og putt alle minnene i et pyntet syltetøyglass. • Vask av hus/klær. Lag et koselig gavekort til den travle småbarnsfamilien eller eldre familiemedlemmer som kan trenge en hjelpende hånd, til utvask av hus/klesvask på f.eks. fem ganger. • Mange sliter med å få alt til å gå opp til jul. Flere har det travelt med jobb, barnehage, skole, aktiviteter, avslutninger osv. Andre sliter med sykdom. Så et annet koselig tips i førjulstiden er f.eks: Å gi bort noe av julebaksten. Lever i ei koselig kakebomme. Mottaker blir garantert glad. Alternative kjøpegaver: For noen kan det være tida som er for knapp til jul, eller det faktum at bake- og håndarbeidsgenet er såpass fraværende at kjøpegaver uansett er å foretrekke. Også her finnes det mange ulike alternative muligheter til gaver som man kanskje i utgangspunktet ikke tenker på til jul. Men er du blant dem som vil tenke alternativt og helst vil kjøpe; her er noen tips til deg: • Gavekort på: Kinobilletter, teaterbilletter, bowlingen, svømmehallen. Kanskje kan en legge billettene sammen med f.eks. kinogodterier eller gavekort på pølse i bua etter svømmebesøket. • Gavekort på: En bedre middag, hotellopphold, hårklipp, hårprodukter, fopleie, massasje. • Gavekort på: Matlagingskurs, båtførerprøven, jegerprøven, datakurs, dansekurs. • Medlemskap i: Dåpsklubben TrippTrapp, en bokklubb. • Abonnement på Donald, lokalavisen, kryssord, magasin. • Bildekalender eller kopp med bilde av barnebarn, fotobok. • Bilde av familiemedlemmer innrammet. • Mat: Fenalår. Fyll opp en kurv med mat og drikke. Alternativ adventskalender: • Skriv 24 pene ordtak eller bibelvers, putt dem inn i en tom dorull, pakk inn og heng opp på ei vrihasselgrein. Start dagen med et koselig ord for dagen. • Pakk inn 24 juletrekuler, heng på f.eks. en pakkekalender evt. ei snor. Åpne en pakke hver dag og heng opp på ei grein. Det er ei koselig nedtelling til jul. • Ikke alle har råd til å kjøpe pakkekalender til sine små. Eller ikke alle vil kjøpe masse gaver til en pakkekalender siden man får så mye til jul. Kanskje kan noen positive ord om ditt barn skrives på en lapp. Og lapper om ulike aktiviteter som skal foregå til jul noteres som pepperkakebaking, luciatog, juleverksted, julegaveshopping, julekonsert, juleavslutning mm. Pakk dem inn i f.eks. tomme fyrstikkesker. På selveste julaften kan en kanskje pakke inn en marsipangris eller en liten såpe bare for å vise at nedtellingen er nådd. Lykke til med dine juleforberedelser! 9 Jul i gamle dager Jeg hadde lyst til å skrive litt om jul i gamle dager. Når begynte juleforberedelsene? Hva skulle ordnes? Hva skulle bakes? Hvilke tradisjoner hadde man før? Hva gledet barna seg til? Et lite intervju med en person eldre enn meg selv. Margit Meltveit forteller her om sine juleminner fra sin barndom på Grødem i Strand. Tekst: Yvonne Langeland Meltveit Juleforberedelsene startet i desember! dagen, å pakke opp julegavene. Det var Det aller første Margit forteller, er at ikke vanlig med så mange julegaver som da hun var ei lita jente, begynte først i dag. Som regel var det en gave til hver. juleforberedelsene i desember, og ikke i Margit husker flere gaver hun fikk. Ett år oktober, som nå. Folk vasket hele huset fikk hun ei eske med flotte lommetørklær og spesielt kjøkkenet. Alt skulle være oppi. De var broderte og lå pent dandert reint til jul. Videre forteller hun at hjemme oppi esken. Et annet år fikk hun en slags på gården på Grødem ble det slaktet juledekorasjon som hvert år hang på ei gris til jul. Det ble hermetisert steik og dør til pynt i jula. Hun forteller også om kjøttkaker på Norgesglass. De ble satt det året da hun fikk en spark av sin far. ned i jordkjelleren hvor det var kaldt. Det «Da var jeg kry,» sier Margit og smiler. ble laget persesylte og sylteflesk, dette Den sparken hadde jeg mye glede av i ble rullet sammen til en rull og brukt til flere år etterpå. Margit forteller også om pålegg. ei dukke hun fikk. Den fikk hun av sine Ellers ble det selvsagt laget syv sorter besteforeldre. Det var ikke vanlig at en småkaker, gomme og lefser. Julegodtene fikk så flotte gaver. «Etter hvert som vi ble var frukt, nøtter, hjemmelaget konfekt eldre og tjente penger selv, ble det til at og geléflesk. vi kjøpte gaver til hverandre,» sier Margit. En slags julekalender Mange laget julekalender ved å putte 24 nelliker i ei appelsin, man tar ut en nellik hver dag og teller på den måten ned til julaften. Hos Margit ble det satt fyrstikkbein på ei potet som i tillegg fikk 24 pigger av fyrstikker. Så tok en ut ei stikke hver dag. Det var julekalenderen hos Margit og hennes fem søsken. Juletre hentet og pyntet på julaften Det var fast tradisjon at faren til Margit gikk til skogs julaftens morgen og hugde juletreet. Samme formiddag ble det pyntet med norske flagg, glitter, kuler og julekurver, flettet på skolen av barna. Det var ei stjerne i toppen og levende lys. I stua ble det også pyntet med juleduker og røde lys. Julemiddagen midt på dagen Julemiddagen var grisesteik, og den ble servert midt på dagen på julaften. På kvelden ble det servert grøt etter at faren var ferdig i fjøset. Det var også fast at Margit og hennes lillesøster måtte ha seg en liten hvil etter middagen på julaften. Det var fordi at ventetiden skulle kortes ned. En gledet seg jo slik til den store kvelden. Det er nok mange som kjenner seg igjen akkurat der. 10 1.juledag og juletrefest Julebadet På gården hvor Margit bodde som liten, var det et bakstehus. Der ble det blant annet laget lefser før jul. Inne i bakstehuset stod det en stor vedovn. På julaften ble det varmet opp vann på ovnen i ei stor kobbergryte. Hele dagen ble det fyrt i ovnen så det var godt og varmt. Alle badet der på kvelden etter tur, mens faren var i fjøset. Så var det på med finstasen. Alle hadde nye klær på julaften. Juleevangeliet Det var fast tradisjon at Margits far leste juleevangeliet etter at de hadde spist grøt på kvelden. En jul ble det lest av en av søsknene til Margit. Det ble feil. «Det måtte være far som leste juleevangeliet, det ble ikke det samme med noen andre,» sier Margit. Julegaver Da grøten var spist og juleevangeliet lest, var det oppvasken som ventet. Dernest gikk familien rundt juletreet og sang alle de kjente julesangene. Så var det tid for det som alle barna hadde ventet på hele På første juledag var det slik at en ikke fikk lov til å gå på besøk til venner. Da var det tradisjon at en hadde familieselskaper. Naboene rullerte på å invitere hverandre. Julen ble avsluttet med juletrefester på bedehuset. Det var en juletrefest for ungdom, en for familier og en i regi av søndagsskolen. Snø Margit husker ingen jul det ikke var snø. Det betyr ikke at det alltid var hvit jul, men hun greier ikke å ta igjen en jul som det ikke var snø. Det hørte liksom med, det. Følelser Da jeg spurte om hva Margit tenkte og følte som liten i forhold til jul, ler hun og vil ikke svare. «Det går ikke an å svare på det,» sier hun. «Jo, prøv,» ber jeg. Etter hvert konkluderer Margit med at følelsene og forventningene hun selv hadde før jul som liten, nok er de samme som barna har i dag, men det materielle er helt annerledes i dag enn før. En hadde ikke så mye før. Men den største forskjellen er nok det at i«gamle dar» begynte julen i desember og ikke i oktober som nå. Det er så altfor tidlig, understreker Margit. 11 Glade Jul –Hellige Jul Novelle av Marit Rødland D et var ikke slik hun hadde sett for seg julen. Alene, uten mann og uten barn. Og ingen andre heller, for den saks skyld. Julen hadde alltid vært lysets og familiens høytid for Anja og familien, og det var alltid ekstra gjester på julekvelden. Hvordan kunne tilværelsen snus så raskt på hodet? A nja satt i godstolen i stua. Hun kjempet mot tårene, de var aldri langt unna. Hun hadde grått seg tom, trodde hun hver gang. Kroppen føltes nesten uttørket etter all gråten. Men likevel kunne hun gråte nye dammer, som føltes som hav. Nå var det gått fire måneder siden Tarjei måtte gi tapt for kreften. Og hun savnet han mer enn hun hadde forestilt seg at hun kom til å gjøre. De hadde vært gift i 35 år, de utfylte hverandre. I hver en liten ting hun skulle gjøre, ønsket hun at han var her til å rådføre seg med. Han skulle ha vært her! Og en ting var det med vasken på badet som gikk tett. Men når det gjaldt større spørsmål, som når barna ringte og trengte råd eller hjelp, da skulle hun gitt hva som helst for å kunne tatt en prat med han. B arna savnet også Tarjei, den store, trygge faren deres som elsket dem over alt på denne jord. Men de hadde så travle liv, de hadde nesten ikke tid til å tenke på annet enn å få hverdagen til å gå opp. Eldstemann, Emil, var gift og hadde selv to barn. Han jobbet i et advokatfirma og hadde en god del overtidsarbeid. Emils kone, Siren, var tannlege. Hun hadde også en travel hverdag på jobb, og det var ikke alltid det var enkelt å få alt til å gå opp. Barna var i barnehage. Anja og Tarjei hjalp til så ofte de kunne, men de hadde jo også jobbene sine. I Tarjeis sykdomsperiode hadde ikke Anja klart å hjelpe til med barna så ofte som hun ønsket. Denne julen skulle hele den lille familien til Emil feire sammen med svigerforeldrene hans. 12 T irill, nummer to, hadde alltid ønsket å studere i utlandet. Så det gjorde hun. Hun ville bli arkitekt, og hun var dette året i Sydney, Australia. NTNU hadde utvekslingsprogram med et universitet der, og hun kunne ikke komme hjem til jul. Hun hadde fått en praksisjobb hos et arkitektfirma der, og hun våget ikke ta seg en uke fri for å komme hjem til jul. Hun hadde jo måttet ta seg fri for å komme hjem til begravelsen. D ermed satt Anja i godstolen og kjente på sorg og savn. Ute var det kuling og regn, alle høstfargene var borte, nå var det bare nakne greiner på trærne. Gradestokken viste fem varmegrader. Det var ingenting som så lyst og lykkelig ut. Alt var grått og vått og sørgelig. Det var lørdagen før første søndag i advent. H un klatret opp loftstrappa og fant esken med adventspynt. Hun var av den gammeldagse typen som ønsket at fargene i høytidene skulle være som fargene i kirkeåret. Advent skulle være lilla. Adventsstjernen hennes var ikke av de store, nye, sølvglinsende pappstjernene. Den var kjøpt det året hun og Tarjei hadde giftet seg, og den var mellomstor og av metall. Bronsefarget metall. Den var så gammel at den visstnok var på mote igjen. - Alt går i sirkel, tenkte Anja. Så tok hun fram julekrybben med alle figurene, en lilla bordløper, adventstaken og en forholdsvis ny elektrisk syvarmet lysestake til et vindu. Hun satte alt på sine vante, gamle plasser, sjekket lyspærene i den nye staken, sjekket pæren i adventsstjernen, og slo dem av. Ingenting skulle begynne å skinne før i morgen. F ørste søndag i advent, og Anja spiste frokost av gammel vane. Så tente hun adventsstjernen og den syvarma ly- sestaken, og så kledde hun seg for å gå til gudstjeneste i kirken. Hun hadde ikke vært i kirken siden begravelsen, men nå kjente hun at hun kunne klare å være der igjen. Det pleide komme mange mennesker til gudstjeneste i hennes menighet, og hun likte å være en del av denne menigheten. Det var liv og røre, mange som hadde tjenester i en eller annen form. Noen tok imot de som kom, noen var forsangere, noen leste tekster, noen var dåpsmedhjelpere, nattverdsmedhjelpere eller hadde ansvar for kaffe og noe å bite i til kirkekaffen. Noen hadde ansvar for lys og lyd, og noen hadde ansvar for søndagsskolen. Det var ganske ofte full kirke. Det var godt å møte alle kjente og kjære ansikter igjen i kirken. Anja kjente at hun bent fram gledet seg til kirkekaffen etterpå, slik at hun kunne prate med dem også. D et var godt å treffe folk igjen. Kirkekaffen gikk som en røyk! Det var ikke før helt mot slutten Anja så en ung gutt stå helt i utkanten av kirkerommet med et glass saft i hånda. Han så litt forkommen ut, omkring 18 år, skikkelig rødt hår og tynn. Øynene var de blåeste Anja hadde sett noen gang, og hun smilte forsiktig til ham. Hun så ikke at han var sammen med noen andre, han bare stod der med saftglasset i hånda. -Deg har jeg visst ikke sett før? spurte Anja. -Nei, jeg har ikke vært her så lenge, svarte gutten. -Bor hele familien din her, eller? -Nei, jeg kommer fra øyene, og så bor jeg på hybel på Tau. Jeg flyttet hit når skolen begynte, og stort sett har jeg reist hjem i helgene. Men nå er jeg en del her på Tau også. Må lese, vet du. -Du går på videregående? -Ja. -Liker du deg der? -Joda. Ikke så verst der. -Fått mange nye venner, da? -Ikke så veldig mange enda. -Har du lyst til å komme på middag til meg i dag? Mine unger bor ikke hjemme mer, og jeg er enke. Forstår det hvis du sier nei, men du er hjertelig velkommen til å dele kjøttkakene mine med meg, smilte Anja. Hun visste egentlig ikke hvor alle disse ordene kom fra. Men hun likte instinktivt den tynne guttungen, og mat i livet måtte jo alle ha. Hvis han bare kunne tenke seg å spise hos en halvgammel dame uten å ha kamerater med, så kanskje de begge kunne få en trivelig opplevelse. -Tusen takk, det høres godt ut, overrasket han henne med å svare. Og guttungen, som hun på hjemveien lærte å kjenne som Olav, var mer pratsom enn hun hadde fryktet. Det viste seg at det ikke alltid var like kjekt å komme hjem, det var så mye krangling mellom mor og far. -De tror de må holde sammen på grunn av oss barna, men det hadde vært mye bedre for oss om de hadde dratt hver sin vei. Det er forferdelig å høre dem skrike til hverandre. Det er derfor jeg er mer og mer her i helgene. Jeg savner dem på ett vis, men har det mye bedre når jeg slipper å høre på kranglingen. D et var ikke lett å være ung, alltid. Det var andre som hadde problemer enn henne selv, det var helt sikkert. Nå var de kommet halvveis hjem, og de traff på en av bygdas gamle travere. Gamle Markus bodde nå i en av leilighetene på Tautunet, og var en ivrig bruker av rullator. Med den kunne han komme seg ganske langt. Hun var på nikk med han, men kjente han ikke godt. I dag var han i pratehumør. -God søndag! Er det sønnen din som er blitt så stor? -God søndag, ja. Nei, han er ikke sønnen min, men han skal være med hjem til meg på middag. Vil du også kanskje prøve kjøttkakene mine? Slik gikk det til at denne første søndagen i advent ble en overraskende opplevelse for både Anja og de to mennene. Markus var en god forteller, og Olav måtte dra på smilebåndet mange ganger i løpet av middagen. Kjøttkakene ble fortært alle som en, og de to gjestene skrøt over hvor gode de var. -Åh, dette var jammen både uventet og veldig kjekt, sa Markus da han satt med et kaffekrus etterpå. -Ja, det har vært en veldig trivelig dag for meg også, smilte Anja. Olav hadde tint helt opp i løpet av middagen, og begynt å fortelle om skolen, om kamerater, om den første kjøretimen han hadde hatt i høst. Men så dro det seg til med skyer over det unge ansiktet. -Jeg kommer ikke til å dra hjem til jul. Jeg orker ikke. Søsteren min skal feire jul hos kjæresten sin familie, og jeg orker ikke være alene med mor og far. -Er det virkelig så galt at du ikke orker være der? spurte Markus. -Ja! Det blir bare verre en vanlig når høytidene nærmer seg. Men nå orker jeg ikke prate mer om min elendige familiebakgrunn. Jeg skal kjøpe meg ferdig pinnekjøttmiddag fra Fjordland, og feire jul på hybelen. Og jeg skal takke min skaper for at jeg får være der i fred og ro, uten krangling og skjelling. Dere trenger ikke synes synd på meg! -Nei, det ville være helt galt, sa Markus og så helt forferdet ut. -Alene på julaften! Du er en ung mann som skulle være omgitt av de som er glad i deg. Har du ingen andre du kan være hos enn hos foreldrene dine? -Akkurat denne julen er alle borte, utrolig nok. Men du, da, Markus? Hvor skal du feire jul? -I og med at jeg verken har kone eller barn, så blir det nok julekveld på Tautunet. Det er ikke verst der. Ekstra god mat får vi også. Men det er klart at jeg gjerne skulle hatt familie rundt meg. Du må ta en tur opp til meg, så skal vi nok få det hyggelig sammen! D ere, jeg fikk en ide, sa Anja, og så usedvanlig lur ut. -Hvis dere har lyst, så lager jeg pinnekjøttmiddag på julekvelden, og dere to er invitert! Dere må kle dere fint og ha med to gaver hver. Jeg skal ha en gave til hver av dere. Vi kjøper ikke noe dyrt, vi kan gi hverandre en tjeneste eller noe vi har laget selv. Jeg ønsker meg vinduspussing og gode historier fra gamle dager, for eksempel. Hvordan synes dere dette høres ut? -Dette høres ut som en PLAN, smilte Markus. -Anja, det er rett før jeg gir deg en klem, lo Olav. -Da sier vi det slik! sa Anja, og kjente at noe var i ferd med å skje inne i henne. Det var en følelse av forventning, og en glede over å ha noe til å glede seg til igjen. Da gjestene var gått, var det liksom ikke så tomt i huset mer likevel. Og nye avtaler var gjort med de to mennene. «Takk, kjære Gud», hørte hun seg selv si. «Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul» tonte det ut fra cd-spilleren. Og Anja kjente det. Hun kjente det langt inn i sjelen at dette kanskje kunne bli en glad jul – likevel. 13 Håpet kom I juli sat eg i Stavanger Rådhus under leiing av varaordfører Bjørg Tysdal Moe, saman med jødar frå Netanya og kristne palestinarar og muslimar frå Nablus, dei to venskapsbyane til Stavanger. Det var midt i den spente konflikten, og vi skulle leite etter teikn på håp ut frå våre ulike trusutgangspunkt. Det var organisasjonen Chefs for Peace, Kokker for fred, muslimske, kristne og jødiske stjernekokkar, som hadde samla oss. Midt i dei vanskelege forhandlingane seier ein av leiarane for denne vesle fredsorganisasjonen til meg: Hugs at Jesus Kristus kom med håpet til vår jord! Det er derfor vi aldri må gi opp arbeidet for fred! Orda har sete i meg sidan, i eit år då terror og forferdeleg voldsutøving frå Syria, Irak og Ukraina har prega nyheitene. Og eg er ikkje aleine om å vere rørt av dei mange barneansikta på flukt frå terroren. Det er gonger då vonløyse over krigens vondskap vil ta overhand. Då må eg ta fram orda frå den armenske kristne fredsaktivisten: Hugs at Jesus Kristus kom med håpet til vår jord. Og eg ser djupet i den vakre julesalma til Bjørn Eidsvåg i vår nye salmebok: Av Åse-Bjørg Vika Mange av oss har nok laga, eller har fått ”Jula i eit nøtteskal”: Ei halv valnøtt med ein liten figur i som skal leia tankane til Jesusbarnet i krubba. Teksten i ” En krybbe var vuggen som ventet ham her” er for meg ”jula i eit nøtteskal”. Eg opplever at denne salmen samanfattar heile den glade bodskapen om Guds kjærleik til menneska, ja, den handlar i grunnen om verset i Johs. 3.16, også kalla Den vesle Bibelen: ”For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.” Salmen viser veg frå krubba til krossen, frå julebodskapen om ei glede for alt folket, til påskebodskapen om Jesu død og oppstode – for alle. Mellom desse ytterpunkta er Jesu møte med menneske i ulike situasjonar og livsfasar. Bøna i siste verset gjer eg gjerne til mi: ” Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg!” I en natt så klar og kald, av en ung og tapper mor, i en krybbe i en stall fødtes håpet til vår jord. En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser, så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå. Gud bringer håpet til oss i eit sårbart, lite menneskebarn, utlevert til Maria og Josef si omsorg og deira kjærleik. Han kom ikkje med militær makt, men i det mest sårbare av alt: det nyfødde barnet. Derfor gjer eg orda til Bjørn Eidsvåg til mi helsing i denne adventstida, der vi skal få lov til å tru på det trassige håpet: Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. I det stille, til de små bringer Jesus håp og fred. Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned. Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom. Evig er han her til stede. Nå står grav og krybbe tom! Velsigna advent og juletid! Erling J. Pettersen Stavanger biskop 14 Min Julesalme Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg. Jesus blir fødd I dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda. Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius var landshovding i Syria. Då fór alle heim, kvar til sin by, og skulle skriva seg i manntalet. Også Josef drog då frå byen Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter Betlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt og skulle skriva seg der saman med Maria, som var lova bort til han. Ho venta då barn. Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda, og ho fekk son sin, den førstefødde. Ho sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje husrom for dei. Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta. Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song: «Ære vere Gud i det høgste, og fred på jorda blant menneske Gud har glede i!» Då englane hadde fare attende til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.» Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba. Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt dei om dette barnet. Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde. Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det. Og gjetarane vende attende. Dei lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei. Lukas 2, 1-20. 15 OPPSLAGSTAVLA Julekonsert i Forsand kyrkje fredag 5.des. kl.19.30 m/ Kor Kult og Tor og Marie Kvammen. Arr: Kulturskulen Juletrefest Muffinssalg Søstrene Dina og Maria Haukelid hadde laga muffins som dei selde etter familiegudstenesta i Forsand kyrkje søndag 26. oktober. Inntekta, kr. 767 kr., gjekk til utbygging av kyrkja, eller slik jentene skreiv det: “Til mitt kjarkebygg”. Ein stor takk til engasjerte jenter! MANNFOLK Tekst: Jon Vogt Engeland Mannsrolla, korleis skal den vera? Skal vi vera manna-menn, eller skal vi vera mjuke menn? Eg har funne ein rollemodell i juleevangeliet: Han som stod i bakgrunnen. Han som verken gjetarar eller vismenn ensa. Han som likevel var akslingen alt dreidde seg om i den korte augneblinken han fekk til å ta avgjersla. Adventsaksjon til misjonsprosjektet i Forsand kyrkjelyd Forsand sokneråd oppfordrar òg i år til ”omvendt adventskaldender”. På gudstenestene før jul vil me dela ut misjonsbøsser som ein kan ha i heimane i adventstida. Samtidig som det er spanande med adventspakkane før jul, er det fint å gi ei adventsgåve som gjer at fleire får høyre om Jesus. Misjonsprosjekta våre er i Etiopia og Bangladesh. Det eine prosjektet er eit evangeliseringsprosjekt, det andre er eit skuleprosjekt for å sikre utdanning til vanskelegstilt ungdom. Julaftan og 1. juledag kan du gi bøssa som julegåve i ein flott julegåvesekk! Det går òg an å levera bøssa på kyrkjekontoret. Josef var kanskje ikkje så veldig begeistra for barnet, og oss tenkte han sjølvsagt ikkje på. Men kva ville det blitt av Jesus – og av oss – viss han ikkje hadde valt kjærleiken? Til han som elska Maria, har eg skrive dette diktet: HAN SOM ELSKET MARIA Varsomt løfter mor Maria barnet opp og gir det bryst, stille smiler snekker Josef - Min trolovede, min lyst! Luciakonsert i Forsand kyrkje laurdag 13. des. kl. 17 ved Forsand kulturskule. Langsomt løfter horisonten skumringstimen opp og frem, langsomt tenner nattens komme stjerner over Betlehem. Brått slår myriader engler ring rundt Davids gamle by, synger Gloria for barnet Han skal gi oss morgengry. Varsomt løfter mor Maria barnet opp – Hvem skal du bli? Stille hvisker Josef: - Kjære, han er vår, Maria mi. 16 23 Byrkjeland bedehus 3. juledag kl.18. Nyttårsfest for heile familien på kommunehuset, Forsand 31. des. Meir info – sjå plakatar og på nettsida www.forsand.kyrkje.no Arr: Soknerådet Juletrefest Lyse kapell laurdag 17. jan kl.16. Forsand bedehus 3.-7.des.: Møteveke NLM 5.des.: Ukrainakveld 12.des.: Fredagsklubben 13.des.: Ungdomsforening 30.des.: Juletrefest NLM 7.-11.jan.: Møteveke NLM 17.jan.: Laurdagskafe kl.20. 25.jan.: Temakveld NMS/Normisjon 28.jan.: Årsmøte for bedehuset. 8.feb.: Årsmøte Normisjon 9.febr.: Årsmøte NLM 12.febr.: Årsmøte NMS 15.febr.: Møte NLM 22.febr.: Temakveld NMS/Normisjon 28.febr.: Laurdagskafe kl.20 Slekters gang Strand Hjelmeland 07.09. Lykke- Aurorah Olsen 21.09. Adelen Heggland Mæland Jørpeland 14.09. Lars Tjeltveit Larsen Trygve Kenneth Tjeltveit 15.09. Sherbiel Johanna - døypt i Stavanger 28.09. Alma Holgersen Leona Jørmeland Frode-Johan Pedersen Torsteinsen 26.10. Anne Sofie Hamberg Trygve Karlsen Emil Strand 09.11. Kine Isaksen Ask Kirkham Emrik Lima Mjølhus 16.11. Linnea Hegerland-Bjerga Anna Lunde Steinsvik Mathilde Kaald Wathne 20.09. Kristin Randa Heggland og Kjetil Wethe Rognlien 18.09. Beathe Vatland 24.09. Åse Pedersen Årdal 12.10. Embla Myrebø 11.10. Silje Alsvik og Eirik Mihle Strand 18.10. Tone Helen Tveit og Christer Austrheim Eriksen 08.11. Beth Kristin Jørmeland Johannessen og Ole Kennet Idsøe 04.09. Arthur Johannes Egeland 26.09. Trygve Dalane 28.09. 19.10. 02.11. 09.11. Casper Frantzen Eline Kalviknes Ariel Serena Nielsen-Selland Sanna Elise Johannesen Matheo Kvalvåg Elin Gil-Ravndal Amalie Marie Fjelde Yme Vervik Barka Eva Buachai Gundersen Tord Buachai Gundersen Matias Langeland William Lura Olav Toppe 01.09. 01.09. 04.09. 05.09. 10.09. 13.09. 08.10. 18.10. 22.10. Ove Andreas Kyle John Tytlandsvik Eystein Nordal Idsø Hilda Tungland Ester Eliassen Sigleiv Malmfinn Idsø Georg Johannes Heng Bjørg Notvik Haldor Kleiveland Forsand Fister 31.08. 16.09. 25.09. 29.09. 11.10. 14.10. 16.10. 27.10. Døypte: 05.10. Emil Wasik (Årdal) Ola Melberg Sherbiel Johanna – gravlagd Tjensvoll Jan Sigurd Vasstveit Kåre Høyland Heidi Joensen – gravlagd Eiganes Odd Kjell Østrem Oskar Einervold Kåre Magnus Østerhus .RUOHLVKDUGXGHW 19.10. Arielle Aarrestad TAR DU UTFORDRINGEN, NÅ? Din livserfaring kan være til hjelp for andre. (,*(17/(*" .ULVHWHOHIRQ 6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR 626&KDWZZZVRVFKDWQR frivillige til vaktrom i Stavanger! Innføringskurs for telefonvakter, og for deg som vil chatte starter tirsdag 3. februar 2015. Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på tlf: 51 88 45 15/97 17 09 95 eller på epost. (,T MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST www.kirkens-sos.no epost:[email protected] 17 Babysong Småbarnstrall Forsand På Tripp-Trapp-klubben Forsand bedehus Første tysdag kvar månad kl.10.-12. Medbrakt lunsj Ingen påmelding Velkommen Drop-In Babysang Jørpeland Drop-In Babysang Tau Strand kyrkje Onsdagar kl.10.30-12. Medbrakt lunsj Ingen påmelding Velkommen 18 Jørpeland kyrkje Måndagar kl.10.30-12. Medbrakt lunsj Ingen påmelding Velkommen Hjelmeland kyrkje Av Olav Frantzen Eit nytt tiltak innan trusopplæringa er sett i gong i Hjelmeland. Kvar torsdag føremiddag er det babysong i Hjelmeland kyrkje. Er du mor, far eller besteforelder til eit barn mellom 0 og 1 år, er du hjarteleg velkommen til å ta med barnet til kyrkja. Det er plass til alle 0-åringar frå heile kommunen. Nå er me i Hjelmelandskyrkja, og etter jul blir det i Årdal. Dette seier Anne-Berit Rinde Bjelland og Ingebjørg Vik Laugaland som har sett i gong dette kjekke tiltaket i kyrkja. Babysong er noko som føregår rundt om i heile landet, og det har også vore tidlegare i Hjelmeland, men i kyrkja sin regi er dette første gongen. Behovet har nok vore her lenge, og me veit at mange har gode erfaringar med dette. Anne-Berit og Ingebjørg seier vidare: - Babysong peikar på verdien av at nokon syng for dei små – gjerne frå dei er på fosterstadiet. Og kven er betre og nærare til å gjera dette enn foreldra? Foreldra treng å bli styrka i si rolle, bli trygge på at deira stemme er god nok. Å komma saman med fleire likesinna, er og veldig gjevande. 23. oktober var første samlinga, og det var to spente leiarar som venta i kyrkja denne føremiddagen. Etter kvart kom det 7 smårollingar med sine respektive mødre, og så var dei i gong. Arild, Magnus, Linnea, Karsten, Sevrin, Josef og Tor Erik vart ønskt velkommen ein og ein med songen «Hei ………….., så fint å sjå deg. Velkommen hit.» Hjelmeland Drop-In Babysang i Hjelmeland kyrkje Torsdagar kl.11-12. Medbrakt lunsj. Ingen påmelding. Velkommen Så gjekk det slag i slag med songar og regler, stille og roleg eller med futt og fart. Til tider var det reine gymtimen. Det såg ut som alle hadde det fint og kjekt, og nokre lærte heilt sikkert ein ny song eller ei ny regle. Me ønskjer lukke til med babysongen og oppfordrar gjerne alle i målgruppa til å ta turen til kyrkja denne timen på torsdag føremiddag. PS: Fedre er også velkomne. 19 Barneklubben på Fister Av Olav Frantzen Ranveig Ueland Terøy held på å gjera i stand då Preikestolens utsendte kjem innom for å sjå og høyra kva som skjer på Fister bedehus denne tysdags ettermiddagen i slutten av oktober. Saman med Margunn H. Staurland driv ho barneklubb på Fister. Kvifor barneklubb? Både Ranveig og Margunn er medlemmer av Fister sokneråd, og Ranveig fortel at soknerådet i mange år har hatt eit mål om å nå fleire småbarnsfamiliar. Dette må ikkje berre vera gode intensjonar, men det må følgjast opp med tiltak og gode tilbod. Me såg at det mangla noko for denne aldersgruppa, og difor bestemte me oss i vår for å starta barneklubb for barn mellom 3 og 6 år, men om det kjem nokon som er litt yngre enn tre eller litt eldre enn 6, så er det heilt greitt. Frå før er det det noko som heiter onsdagsklubben for litt eldre barn, og det er mekkeklubb for dei som har begynt på ungdomsskulen. Dette er flotte tiltak med god oppslutning, og barneklubbben er eit supplement til dette. drene. Det er flott å sjå og høyra. - Dette var eit under, seier Ranveig. Når Jesus stiller stormen eller gjer det slik at 5000 menneske blir mette av fem brød og to fiskar, så kan ikkje me forstå at det går an, men Gud kan gjera under. Då passar det godt å syngja «Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig, fins ingenting han ikke kan..» Etter samlingsstunda er det maling med vannfargar. Her er det full konsentrasjon – og nesten heilt stilt. Fargerike bilete vert etter kvart ferdige, og det er tid for bollar og mandariner, før denne etter- middagstimen vert avslutta med eit par songar. Trusopplæring Det har vore ein time med trusopplæring. Barna har høyrt om Jesus, dei har delteke i songen og i kjekke aktivitetar, og foreldra har fått hjelp til å følgja opp ansvaret dei fekk då barna vart døypte; å hjelpa dei å bruka Guds ord slik at dei kan leva og veksa i den kristne trua. Me ønskjer lukke til med barneklubben på Fister, og oppfordrar gjerne fleire til å komma – annankvar tysdag kl. 16.30. I Fister sokn er det omlag 25 barn mellom 3 og 6 år, og minst halvparten av desse har alt vore innom barneklubben dei tre gongene me har hatt til nå. Denne tysdagen kom det 7 barn, og mødrene var med og deltok aktivt i det som føregjekk. Dei første som dukkar opp er Kjersti Skorge med sonen Vetle på 4 år. - Kvifor er du her? spør me. - Dette er eit kjekt tilbod. Det har ikkje vore noko for denne aldersgruppa som eg kjenner til, og då me såg at soknerådet ville starta opp med barneklubb, hadde me lyst å vera med. Samlingsstund Når alle er på plass, startar Ranveig og Margunn med samlingsstund. Først eit par songar og litt repetisjon av forteljinga frå sist gong. I dag er det forteljinga om då Jesus metta 5000 ved hjelp av fem brød og to fiskar. Ungane høyrer etter, svarar på spørsmål og deltek ivrig i songane – saman med mø- Barna har høyrt om Jesus, delteke i songen og i kjekke aktivitetar. Åpen kirke - åpen dør! Strever du med noe? Trenger du noen å snakke med? Visste du at annenhver mandag er Jørpeland kirke åpen for deg på kveldstid? Fra klokka 20.00 til 21.30. Har du lyst å høre på vakker lovsang og noen fine ord fra bibelen, så kan du få være med på det også! Tekst og bilder: Yvonne Langeland Meltveit Velkommen inn! Bønn og lovsangskveld Det hele begynte med en fri lovsangssamling med bønn våren 2013. Det var organisten Ragnvald Sørensen og Mia Rausteins opprinnelige idé. Tanken var å komme sammen for å lovsynge Gud. Sette av litt tid til å bare være sammen med Vår Herre. Folk oppdaget at kirken var åpen og søkte inn og ville ta del i det som foregikk. Etter hvert ble det tilbud om forbønn og samtale i løpet av kvelden for de som ønsket det. Kveldens team Preikestolens utsendte møter Mette Ellinor Boye i kirken. Hun presenterer meg for en gjeng på fem. Det er kveldens team som skal ta imot alle som kommer til kirken for en prat. Kanskje vil en ha forbønn for noe som er vanskelig og vondt? Kanskje behøver en bare en venn? Et medmenneske, som kan lytte? Muligens ønsker man en å sitte ved siden av, til å bare være sammen med i stillheten. Det er det dette teamet bidrar med. Være der for deg og dine ønsker og behov. en tatt vel imot. Man forteller det en har på hjertet sitt og blir så lenge en ønsker. Vil en gå ut samme vei en kom inn, gjør en det. Vil man inn i hovedskipet for å ta del i det som skjer der, ja, da gjør man det. «Det skal være litt åpent, en «uredigert profil», sier Olav. Teamet som er der for de som kommer inn i sideskipet, den såkalte «bakveien», er stasjonert to og to, og tanken er at det alltid skal være «ledig» til dem som kommer. Man ser det skjer ting i livet. Ting som er vanskelige og som en strever med. Situasjoner en ønsker forbønn for. «Vi er her for alle», sier Mette. Hjelp fra Gud virker Kanskje ønsker en bare å komme inn for å tenne et lys i lysgloben. Kanskje trenger man bare et sted hvor man kan puste lettet ut. Bare være alene, sammen med Gud eller stillheten. Kanskje trenger en å høre eller dele et bibelvers. Det er faktisk lov å legge seg ned i kirkebenken. Slappe av og bare ta inn over seg det som skjer. Og ja, det skjer ting. «En har sett at forbønn og hjelp fra Gud virker. Og man merker at det gjør noe med en når en kommer hit. Har man en lei dag, er sliten og trøtt, merker man at det slipper taket etter en slik kveld», forteller Mette. Ingen forpliktelser Tilbudet er gratis og det er ingen forpliktelser. Det kreves ingenting av deg. Bare møt opp! «Det er bare så verdt det», sier Mette med et smil. Kan møtes utenfor kirken Hvis terskelen er for høy til å møte i kirken, eller om du gruer deg for å gå inn, kan du ta kontakt med Mette (kontakt kirkekontoret) og avtale en annen møteplass. Om det så skulle være utenfor på kirketrappa eller «vi kan komme hjem til folk hvis det er ønskelig», sier Mette. «Man møter folk der de måtte ønske». «Snart kommer det en plakat», sier Mette og viser meg ut i et rom. Der står det en flott «plakatholder» uten plakat. «Denne skal stå ved veien. Den skal vise retningen til den åpne kirken. En må bare lage plakaten først», sier hun og ler. Lad batteriene «Da en begynte med disse kveldene merket man at det gjorde noe med en. Kveldene utgjorde en forskjell! En så straks at det var behov for et sted hvor man kan bli bedt for. Det er godt å ha et sted å gå til hvor en kan få tømt seg, møte støtte og hvor en kan lufte ting for andre. Ikke minst ser en at det har effekt og at det virker. Man blir glad av å komme hit og her kan man få ladet opp batteriene. Det er en god start på uka, mener Mette. Kom hit, slapp av, få et rett fokus og få nye krefter! «Bakveien» og en uredigert profil Tanken er at det skal være et lavterskeltilbud. En trenger ikke å være troende for å komme. Uansett hvem man er, så er man velkommen inn! «Drømmen er å være tilgjengelig for alle», sier Olav Vestbøstad, som er en del av teamet. Vil man bare inn for en liten prat, kanskje en forbønn, tar en til venstre og kommer inn «bakveien» gjennom sideskipet. Der blir Lovsangsteamet deltar med vakker sang. 21 Ei helg med kos, leik og moro Helga 3.-5.oktober var meir enn hundre personar frå Forsand på menighetsweekend på Furutangen. Det var heilt fullt på alle hyttene, med både store og små deltakarar. I løpet av helga var det masse morosamt opplegg for alle aldersgrupper. Tekst: Sara Thu. Foto: Irene Thu Nokre av aktivitetane var 50-leiken og stor stratego. Stor stratego var for ungdommane, og gjekk føre seg ute i skogen med mange flotte gøymestader. Og som vanleg blei det eit par fotballkampar, barna mot dei vaksne og ungdommane mot dei vaksne. På samlingane hadde me besøk av Tom Børge Frøvik som hadde andakt med utrulege tryllekunstar. På søndagsgudstenesta blei det også innslag av dansegruppa Smile som dansa ein dans dei har laga sjølv. På laurdagskvelden var det ei bønevandring med andakt, lystenning og bibelvers. 22 Nokre av ungdommane sov i kyrkjelavoen vår den andre natta. Men i løpet av natta blåste det opp, og klokka fem om morgonen flytta heile gjengen inn i matsalen. Dei kunne bokstaveleg talt stå opp rett til frukost. Fire i Furutangengata Med oss hadde me eit fantastisk team på kjøkkenet som serverte herleg mat heile helga. Dei yngste barna fekk også laga bollar til kaffimat. Rebekka Thu (10): 1. Det var mykje gøy som skjedde: Fotballkamp, bading, 50- leiken og samling 2. Fotballkamp Eg syns det har vore ei sosial og god helg, og gler meg allereie til neste år! Martin Fossan (13): 1. Det var kjekt 2. Veit ikkje heilt, stor statego blant anna. Spørsmål: 1. Korleis synest du det var på Furutangen? 2. Kva var kjekkast? Maria Pettersen (15): 1. Det var kjekt, veldig sosialt og godt miljø. 2. Å vera saman med mykje folk og mange barn. Små og store har det fint saman. Sigrid Medalen kosar seg på fanget til Maria Pettersen. (Foto Rebekka Thu) Marit Oaland Guse (vaksen): 1. Veldig kjekt, både med aktivitetar og kjekke møter. 2. Fjelltur midt på dagen, konkurranse om kveldane og kjekke samtaler. Ivrig snekring av bilar og båtar. Tom Børge Frøvig underviser om menneskefisking Tilskuarar og heiagjeng er nesten like viktig som spelarane. (Foto Rebekka Thu) Gaver til alle anledninger Tlf. 51 74 73 58 JØRPELAND Jørpeland Åpningstider: 8-22 (9-20) Alt innen elektroarbeid - Varmepumper Eltervaag Elektro as Tungland, 4100 Jørpeland tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91 Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag. Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00 Vi har kun én, vi skal gøre glad... www.revisjonryfylke.no Tlf 51 74 90 40 Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London. Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på Horvath Piano Service Internet. Adressen er www.automester.dk. Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen. AutoMester Flere glade bilister Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso) 24 SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02 Årdalstunet Telefon: 51 75 11 50 Jørpeland tlf. 51 74 91 95 SKO OG MOTE FOR UNG OG VOKSEN DAME ® Byggefirma med lange og gode tradisjoner. Prøv vår nye byggshop i Krossen på Forsand. Tlf 51 70 31 12 Istvan Horvath -Pianostemmer -Tekniker -Pianoentertainer Hjelmeland Tlf. 924 24 098 Stein mek. verksted as Tlf. 51 70 38 55 Fax 51 70 39 52 Tlf. 51 74 72 04 • Maling • Tepper • Tapeter • • Verktøy • Maskiner • • Gardiner • Kjøkkenutstyr • mob. 917 68 710 LANDBRUK MURAR Vikaneset Sør www.dataplan.no Opningstider: 8.00 - 16.30 Laurdag 9.00 - 13.00 Kvardagar Tlf: 51 74 33 00 Ring gjerne og avtal tid for et møte, så finnerMØBLER/TREVARE vi sammen gode løsninger! Tlf 51 74 77 45 Dataplan Regnskap avd. Strand AS Jøssangveien 12, Jørpeland Telefon 51 96 31 60 Meieribygget 4137 Årdal Tlf. 51 75 26 40 Fax. 51 75 27 11 Trodla-Tysdal Turiststasjon HAGEMØBLER HEILTREPLATER LANDBRUK tlf. 51 75 01 51 / mobil. 959 90 867 OVERNATTING web: www.trodla-tysdal.no e-post: [email protected] Traktorspesialisten • SELSKAPSLOKALER• Salg: Roald Schmidt mob. 91 54 22 91 e-post: [email protected] • KURS/KONFERANSE • RING 51 75 27 75 Service: Ingolf Ullestad • Regnskap • Firmaregistrring mob. 90 91 70 83 • Årsoppgjør • Datatilkobling e-post: [email protected] • Scanning av bilag LÅSESMED Jørpeland - 51 74 14 00 Årdal - 51 75 42 50 HAR DU LÅSE-PROBLEMER? Brensel, skog- & landbruk Er tanken tom? Boks 36, 4130 Hjelmeland Tlf.: 51 Transport av husholdningswww.r-m-v.no og industriavfall. TUR OG RUTEKJØRING VI STÅR TIL TJENESTE VVS-arbeid innan nybygg, reparasjonar, driftsbygningar, rehabilitering. Kort/Langtidsutleie Strand og Hjelmeland TLF 51 74 02 40 Begravelsesbyrå Mob. 913 47 764 RØRLEGGERMESTER REKNESKAP LEIF Regnskap - Firmaregistrering Sandnes Obed Årsoppgjør - Datatilkobling ANDREASSEN Scanning av bilag Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348 e-post: [email protected] tlf: 51 68 MASKINELL 13 00 0410 11:00:46 0410Visittkort VisittkortJorunn.pdf Jorunn.pdf 20-04-10 20-04-10HOGST/FRAMKJØRING. 11:00:46 - ditt lokale regnskapskontor STØLANE • 4233 ERFJORD MOB 995 83 445 FAX 52 79 70 23 TRANSPORT AV: • TØMMER • RUNDBALLER • TRELAST M.M. TANGO HÅR OG TERAPI TØMMERMENN TANGO TANGO HÅR OGTERAPI TERAPI OsaHÅR bru - 4130OG Hjelmeland Osa Hjelmeland Osabru bru- 4230 - 4230 Hjelmeland Jorunn Alvær Hauge Alvær Hauge Jorunn Alvær Hauge TlfJorunn 51752210 - mob 90571332 VELKOMMEN EDB REGNSKAP as Aut. regnskapsførerselskap Reﬂeksolog Reﬂeksolog 4130 Hjelmeland SB Rørleggerservice Tlf.: Tlf.:51 5175 7522 2210 10 tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51 51 75 00 99 / Healer Mob.: Healer Mob.:905 90571 71332 332Tlf.980 www.hjelmeland-bygg.no 67 352 Kontonr.: Kontonr.: Sandetorjå, tlf. 51 75 0632111001471 2832111001471 www.mesterhus.no Mobiltlf. 977 05 [email protected] 270 Frisør E-post: SERVICE Frisør E-post: [email protected] BEIS I KULDA! SJØTRANSPORT TJÆRALIN Alt innen SKYSSBÅT AS Tlf. 51 75 95 00TÅLER FROST elektroinstallasjon [email protected] Jon ArneBrannvarsling Helgøy Sivilingeniør 4167 Helgøy Tlf. 90 10 35 55 Tlf. 51750345 www.pgi.no Oveoljeprodukter Breiland Alt iTerje olje og tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661 e-post: [email protected] Ove Breiland SKTerje Langeland as Alt51 i olje og 21 oljeprodukter Tlf. 75 11 - 920 51 661 [email protected] Bygdaposten a.s. Telefon 51 75 26 40 4130 Hjelmeland Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44 Helge Barka Barka, Jørpeland Tlf. 51 74 71 70/975 38 175 – dine muligheter Kontor Forsand og Tau Telefon: 51 74 48 80 [email protected] www.tf-regnskap.no Stihl-butikken regnskapskontor SkogAutorisert og hagebruk Jørpeland Servicenter as Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no Jørpeland Bilverksted as 4100 Jørpeland Tlf 51 74 08 80 Ditt lokale sagbruk Bilverksted - bildeler - rekvisita Preikestolvn. 7 Jørpeland Tlf. 51 75 29 35 Mob. 932 99 880 www.hjelmeland.com Telefon 51 75 26 40 Spesialsag som tilbyr trelast i de fleste dimmensjoner BUSS AS 70 38 10 Godkjent teleinstallatør Opningstider: Traktorer, redskaper, m-f: 08.00-16.00Ring l:10.00-13.00 verksteder, motorsager m.m. Ryfylke Malerservice 4137 Årdal 4137 Årdal telefon 957 93 757 • disel • fyringsolje • parafin • koks Vår kunnskap • smøringsolje • reperasjoner • plast• båtlagring STÅLBYGG GAUTHUNS CONTAINERUTLEIE OG TRANSPORT AS4110 FORSAND Grøndal, Leirstad - utleige for Vi bringer - ring 51 74 99 10 OLJE Trenger du maler? • Bulktransport • Kranbil • • Langtransport • 4120 Tau, Mob. 907 34 039 Tlf. 51 74 20 40 fax. 51 75 20 41 GJERDING Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar INTERNATER • STORKJØKKEN MØTESAL • KONFERANSEROM Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30 JørpelandTLF - 5151 74 99 10 75 28 27 Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal Tlf. 51 75 24 06 Tau 51 74 68 35 FAX 51 75 00 85 Lørd. 09.00-13.00 Tlf. 51 74 83 71 Mob. 416 23 896 Mob. 901og99 055 Salg av traktor redskaper: Sven Lenaal • 991 68 MALER 435 MOB. 40 41 11 15 STRAND / HJELMELAND Tlf. 51 74 98 61 Mob. 98 26 77 46 HJELMELAND Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL: Levende opptatt av det Rørlegger • VVS • Varme & bad LANDBRUKSPRODUKTER Jørpeland tlf. 51 74 14 00 Hjelmeland tlf. 51 75 45 00 Årdal tlf. 51 75 42 50 FURUTANGEN MISJONSSENTER TRANSPORT VERKSTADARBEID Jørpeland 51 74 98 10 Hjelmeland 51 75 05 49 E-post: [email protected] RØYRLEGGJAR Utleige for kortere eller lengre tidsrom. Kvalitetssikring Sentralgodkjenning REGNSKAP, LØNN 4130 Hjelmeland OG IT-LØSNINGER Avdeling Årdal Tlf./Fax.: 51 75 03 65 Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40 - ALT PÅ ETT STED Mobil: 992 40 907 Tlf. 91 53 97 03 Tlf. 90 94 49 59 BOSSCONTAINERE Jan E. Bjørnstad ein god hanog godt personleg - Godt gjort er bedredel enn sagt! service! 4120 Tau, tlf. 51 74 07 90 RENOVASJON MURMESTER Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel – såvarer – ensilering - planteverntil Velkommen Tannlege Finn Middelthon TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74 Tlf. 51 75 17 14 Mob. 975 26 085 solskjerming • gardin • voksduk tapet • maling • gulvbelegg Vakttelefon: 99 55 50 65 E-post: [email protected] Finn ein skatt PÅ NMS GJENBRUK Pynteting, bruksting, bilder m.m. Varer kan leverast i butikken Opningstider på TAU: måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00 25 PrOSt Sigrid Sigmundstad Telefon kontor: 40439245. Mobil: 90871457. Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: [email protected] Strand KYRKJEKONTOR Hjelmeland KYRKJEKONTOR Telefon: 51 74 11 30 Telefaks: 51 74 11 31 e-post: [email protected] Nettside:www.strand.kyrkja.no Hjelmeland, Fister og Årdal sokn Kyrkjeverje: Kontor: Kontortider: Olav Frantzen Bankbygg 2, 2. etasje Tysdag-fredag 09.00 – 14.00 Telefon: e-post: Nettside: 404 39 240 [email protected] www.hjelmeland.kyrkja.no Sokneprest: Sigrunn Hagen Arnesen Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland Barne-og ungdomsprest: Ingebjørg Vik Laugaland Oppsynsmann (til 31.12.14): Åsmund Thomsen Gravplassarbeidarar (frå 01.01.15): Ola Mjølhus og Sven Valheim Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal Soknerådsleiar Fister: Anne Berit Verpe Soknerådsleiar Årdal: Janfrid Frantzen Strand og Jørpeland sokn Kyrkjeverje: Trond Hjorteland Kontortider: Måndag - fredag 09.30-14.00 Strand kyrkjelyd Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen Liv Åse Gaard Geir Arve Helvig Bodil Sande Turøy Anita Grødem Jan Guttorm Sædberg og Wenche Krogevoll Harald Nesvåg Jørpeland kyrkjelyd Sokneprest: Menighetsforvaltar: Organist: Kateket: Trusopplærarar: Kyrkjetenarar Soknerådsleiar: Bård Boye Gro Wersland Nag Ragnvald Kristian Sørensen Mia Christina Raustein Elin F. Skårland Mette E. Boye Jan Guttorm Sædberg og Wenche Krogevoll Jon Vogt Engeland For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00: FORSAND KYRKJEKONTOR Beredskapstelefon 948 32 880 Forsand sokn Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post: Nettside: Siv Fossan Månd. - fred. 09.00-14.00 51 70 01 70 51 70 00 06 [email protected] www.forsand.kyrkja.no Forsand kyrkjelyd Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider: Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer, mob. 415 61 737 Irene Idland Thu Hege Tungland Langbakk Natalie Bjørkeland Bodil Rettedal Ragnhild Rettedal Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384 26 Preiketekstar Søndag 07. des – 2.s. i advent: 1 Kor 15,50–57 Søndag 14. des – 3.s. i advent: Luk 3,7–18 Søndag 21. des – 4.s. i advent: Luk 1,39-40 Onsdag 24. des – Julaftan: Luk 2,1-20 Torsdag 25. des – Juledag: Joh 1,1-14 Søndag 28. des – Romjulssøndag: Luk 2,36-38 Onsdag 31.des – Nyårsaftan: Joh 14,27 Søndag 04. jan – Kr. Op.b.dag: Luk 2,40-52 Søndag 11. jan – 2.s.i. op.b.tida: Mark 1,3-11 Søndag 18. jan – 3.s.i op.b.tia: Joh 4,4-26 Søndag 25. jan – 4.s.i op.b.tida: Joh 9,1-7.35b-38 Søndag 01. feb – Såmannssøndag: Mark 4,26-34 Søndag 08. feb – Kr. Forkl.dag: Mark 9,2-13 Søndag 15. feb – Fastelavnssøndag: Joh 12,20-33 Søndag 22. feb – 1.s.i fastetida: Luk 7,36-50 Gudstenester i Hjelmeland HJELMELAND KYRKJE ÅRDAL KYRKJE FISTER KYRKJE Søndag 14. des. kl. 11 Gudsteneste v/Sigrunn Arnesen. Nattverd. Offer til Navigatørene Søndag 7. des. kl. 11 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Nattverd. Offer til Misjonsprosjektet. Julaftan 24. des. kl. 16 Gudsteneste v/ S. Sigmundstad. Offer til Kirkens bymisjon. Julaftan 24. des. kl. 16 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Offer til Kirkens nødhjelp Julaftan 24. des. kl. 14.30 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Søndag 11. jan. kl. 11 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Nattverd. 1. juledag 25. des. kl. 11 Høgtidsgudsteneste v/ S. Arnesen. Offer til Misjonsprosjektet. Søndag 18. jan. kl. 11 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Nattverd. Søndag 4. jan. kl. 11 Gudsteneste v/ vikarprest. Nattverd. Søndag 8. febr. kl.11 Familiegudsteneste v/ S. Arnesen. Bibel til 11-åringane. Søndag 1. febr. kl. 11 Familiegudsteneste v/ S. Arnesen. Dåpsskulen for 6-åringar startar. Bibel til 11-åringane. Søndag 22. febr. kl. 11 Gudsteneste v/ S. Arnesen. Nattverd. Søndag 25. jan. kl. 11 Familiegudsteneste v/S. Arnesen. Dåpsskulen for 6-åringar startar. Bibel til 11-åringane. Søndag 15. febr. kl. 11 Gudsteneste v/S. Arnesen. Nattverd. JØSENFJORDEN BEDEHUSKAPELL Søndag 7. des. kl 16.30 Lysmesse v/ S. Arnesen. Offer til misjonsprosjektet. Søndag 1. febr. kl. 16.30 Familiegudsteneste v/S. Arnesen. Dåpsskulen for 6-åringar startar. Bibel til 11-åringane. Med atterhald om endringar Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no Full distribusjon Returadresse: Preikestolen Pb. 188 4126 Jørpeland Gudstenester i Strand og Forsand STRAND KYRKJE JØRPELAND KYRKJE FORSAND KYRKJE Søndag 7.des. kl.18: Lysmesse v/Arnesen. Nattverd. Konfirmantar deltar. Søndag 7.des. kl.11: Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd. Søndag 14. des. kl. 17: Vi syng jula inn. Søndag 14.des.kl.11: Gudsteneste v/Meyer. Dåp. Søndagsskole. Søndag 14.des.kl.11: Gudsteneste v/Boye. Nattverd. Søndagsskole. Søndag 21.des.kl.16: Vi syng jula inn. Søndag 21.des. kl.20: Vi syng jula inn. Julaftan 24.des kl.13.30-15-16.30: Gudstenester v/Arnesen. Julaftan 24.des kl.13.30-1516.30: Gudstenester v/Boye. Juledag 25.des kl.12: Gudsteneste v/Arnesen. Nyårsaftan kl.18: Gudsteneste v/Arnesen. Søndag 4. jan. kl.11: Gudsteneste v/Sigmundstad. Dåp. Søndag 11.jan. kl.11: Misjonsgudsteneste v/ Arnesen. Dåp. Søndag 18.jan. kl.11: Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd. Søndag 25.jan. kl.11: Gudsteneste v/Arnesen. Dåp. Søndag 1.febr. kl.11: Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd. Søndag 8.febr. kl.11: Gudsteneste v/Arnesen. Dåp. 4-årsbok. Juledag 25.des kl.12: Gudsteneste v/Boye. Nyårsaftan kl.23: Gudsteneste. Søndag 4. jan. kl.11: Gudsteneste v/ Boye. Dåp. Søndag 11.jan. kl.11: Klippen Fellesgudsteneste v/ Boye. Søndag 18.jan. kl.11: Gudsteneste v/ Sigmundstad. Dåp. Julaftan 24.des. kl. 14.30 og 16: Gudsteneste v/Meyer. Juledag 25.des. kl. 12: Høgtidsgudsteneste v/Meyer. Nyårsaftan 31.des. kl. 23: Midnattsgudsteneste v/Meyer. Søndag 4. jan. kl. 16: Juletrefest på Forsand bedehus. Søndag 11. jan. kl.11: Gudsteneste. Søndagsskule og søndagsgjengen. Søndag 25.jan. kl.11: Familiegudsteneste. Søndag 1.febr. kl.19.30: Kveldsgudsteneste. Søndag 8.febr. kl.11: Gudsteneste. Søndagsskule og søndagsgjengen. Søndag 1.mars kl.11: Familiegudsteneste. Søndag 25.jan. kl.11: Gudsteneste v/Boye. Nattverd. Søndag 1.febr. kl.11: Gudsteneste v/Boye. Dåp. 4-årsbok. Søndag 8.febr. kl.11: Gudsteneste v/Boye. Nattverd. Med atterhald om endringar Sjå også våre heimesider: www.strand-kirke.no, www.jørpeland-menighet.no og www.forsand.kyrkja.no