Les meir.. - Strand kyrkjelege fellesråd

Preikestolen
Nr. 5. DESEMber 2014 • 75. årg.
KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand
Nr.5 / 2014
Ta vare på det gode...............................3
Adresse:
Postboks 188,
4126 Jørpeland
Neste nummer av
Preikestolen kjem ut
ca. 18. februar.
Frist for innlevering av stoff
12.januar.
Redaksjon:
Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid
Tlf. 99476436
[email protected]
Magne Nag
Elise Norland Sørheim
Liv Åse Gaard
Anita Grødem
Olav Frantzen
Siv Fossan
Yvonne Langeland Meltveit
Geir Øy
Kyrkja sin
kontaktperson:
Liv Åse Gaard
[email protected]
Guds kjærleik er inspirasjon..................4
Å sakne nokon i jula................................6
Alternative julegavetips.........................9
Jul i gamle dagar.................................10
Side
4
Glade Jul, Hellige Jul...........................12
Andakten ..............................................14
Min julesalme........................................14
Juleevangeliet.............................................15
Mannfolk................................................16
Oppslagstavla.......................................16
Side
18
Slekters gang......................................17
Babysong...............................................18
Barneklubben på Fister.......................20
Side
21
Åpen kirke - åpen dør!..........................21
Ei helg med kos, leik og morro...........22
Om det er nokon som
ikkje får PREIKESTOLEN
i postkassa, kan ein kontakte
posten eller kyrkjekontora.
Frivilleg abonnementpris
pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158
Grafisk formgjeving:
Anita Grødem
[email protected]
Trykk:
Gunnarshaug Trykkeri
Opplag: 6400
Velsigna julehelg!
I dette nummeret av Preikestolen kan du
lesa mykje om det som har med jula å
gjera. Litt ide-stoff, litt om jula før, litt om det
vanskelege med jula i dag for nokon, refleksjonar kring julefeiringa, ein kjær julesalme,
Josef-tankar, det gamle juleevangeliet, om
håpet som kom. Ei julenovelle finn du og,
spesialskriven for Preikestolen.
Måtte det du finn her vera med å peika på
dei små og dei store gledene me møter i
kvardag og helg når det nå stundar mot jul.
Lat barnet i krybba bli med i feiringa di også!
Redaksjonen i Preikestolen vil ynskja alle
lesarane ei velsigna julehelg!
Annbjørg Strøm Haukalid
2
Ta vare på det gode!
Me høyrer stadig at julefeiringa vår er overdådig. Det er sjølvsagt noko i det.
Førjulstida står i eit kommersialismens teikn. Handels- og restaurantnæringa har
gode dagar. Me går meir mette enn svoltne til bordet gjennom jula.
Mange av oss strevar dessutan med å finne på julegåver å gje til dei som står oss
nærast og nest nærast.
Tekst: Geir Øy
Meisteren hadde gleda seg over alle som går
i butikkar og leitar etter noko som kan glede
andre. Han hadde sett omtanke og engasjement. Han hadde sett barn som med forventning og iver lagar til ei gåve som skal glede
mor eller far eller besteforeldre. Ei tante som
skal gje gåve til ein nevø eller niese. Søster til
bror. Ven til ven. Gleda ved å gi har ikkje øvre
aldersgrense.
Kva med å gje opplevingar saman med dei i
gåve-krinsen, teater, kino eller konsert, eit restaurant-besøk eller ein middag heime i løpet
av første kvartal? Kva med å invitere på skitur
eller fjelltur? Barnebarn, nevøar eller nieser vil
gjerne hugse ei slik gåve betre enn ting som
dei gjerne har nok av frå før. Slike gåver tar
ikkje plass, dei gleder gjerne endå meir, og dei
knyter gode band mellom gjevar og mottakar.
Tenk på kva det betyr at nokon hugsar på oss.
Eg trur Meisteren hadde gleda seg over å sjå
det. Og vi gir kvarandre gåver i denne tida
fordi den største gåva høyrer nettopp jula til.
Kva med denne jula å tenke alternativt rundt
kven som får plass rundt bordet, om ikkje
akkurat på julekvelden, så ein av dei andre
dagane? Det bur etter kvart mange i bygdene
våre som ikkje kjenner til norsk julefeiring.
Dei ville nokså sikkert sett pris på å sjå ei
norsk stove med tente stearinlys, julemiddag
og julekaker. Også blant innfødde nordmenn
vil mange setje stor pris på ein invitasjon i
juletida. Det kunne skapt mykje varme og lys
og gode minne. Bordet er jo dekka uansett, og
dei fleste har plass til eit par stolar til.
Eg trur Meisteren hadde gleda seg når slekt
og vener finn saman rundt bordet. Kva er som
eit måltid med god mat saman med andre
menneske. Det knyter band. Meisteren sjølv
var for øvrig asket. Visst fasta han. Men han
sa òg: «Kan vel bryllaupsgjestene fasta når
brudgommen er hjå dei?» Det er altså ei tid for
alt. Også for festen.
Eit innspel vil eg likevel gi inn i førjulstida og
juleferinga vår. Kva med å tenke meir alternativt enn me har lett for å gjere? Kva med å
gje gåver som ikkje fyller opp i hyller og skap?
Ta vare på det gode!
God jul!
3
Glaskunstnaren i Bjørheimsbygd:
Guds kjærleik er
inspirasjon
Tekst: Geir Øy
I verkstaden er fleire av omnane varme,
og kan ikkje opnast. Ein omn er ledig for
demonstrasjon. Astri fortel:
– Prosessen med å laga til glas-kunst tar
to døger. Etter at 2–3 lag med glasark eller
glasbitar er lagt oppå kvarandre, skal dei
smeltast saman i temperatur på 800 grader.
Når temperaturen er nede i under 100 grader
kan omnen opnast. Deretter blir dei samansmelta glasplatene lagde på former av keramikk eller metall, og sett i omnen igjen for ein
ny runde med høge temperaturar, viser ho.
Glimt frå livshistoria
Dei fleste i Strand kjenner nok til glaskunstnaren frå Bjørheimsbygd. Men langt frå alle
kjenner til at ho frå ho var 20 år arbeidde i
fleire år som inseminør. For den unge jenta
med planar om å overta garden, blei det for
lite arbeid berre å vere avløysar heime når
far hennar trong det. Ho vart difor ei av dei
første jentene i landet som arbeidde med
forplantning i fjøsa rundt om i Ryfylke.
– Det var nok nokre bønder som syntest
det var rart at ei jente skulle arbeide som
inseminør den gongen. Ein bonde takla det
på sitt vis med å snu ryggen til når han haldt
halen på kua, smiler Astrid. – Dette var ein
triveleg arbeidsplass der eg fekk kjøre mykje
og møtte mange kjekke folk. I dag er det ingen
som tenkjer over at det er noko spesielt med
det, i og med at det i dag er vel så mange
kvinner som er veterinærar, og dermed også
tek seg av insemineringa.
Før dette hadde Astri tatt utdanning som
agronom på Tomb jordbruksskule på Austlandet. Det var planen at ho med tida skulle
overta heimegarden på Vaula i Bjørheimsbygd etter foreldra. Farfaren og farmora hennar
hadde flytta dit frå Vadla og Riveland i Årdal.
Travle år – kunsten gav pusterom
Astri stifta tidleg heim. Ho gifta seg med Olav
Ravnås, som kom frå Jørpeland. I løpet av
80-åra fekk dei fem barn, tre jenter og to
gutar. Olav arbeidde i Nordsjøen, og Astri
hadde svært travle dagar då han hadde
4
Astri Vadla Ravnås heldt på med juleproduksjonen då Preikestolen besøkte
henne ein sein haustkveld. I Stavanger har Det norske misjonsselskap i
fleire år bestilt mange eksemplar av ei lita glasbrikke med eit julemotiv.
I år er det «dei vise menn» som er motivet. Dette er det 4. motivet i ein
serie som går over 5 år.
vekene sine på plattform. Det var i denne
travle perioden at ho fekk seg eit pusterom
med å la kreativitet og skapartrong få utløp.
– Eg begynte å male på glas og porselen den
gongen. Eg kom saman med nokre andre
bygdedamer som fekk tak i instruktør som
lærte oss målarkunsten. Eg tok etterkvart mot
til meg og melde meg på ei sals-messe, Sjernarøymarken, som vert halden ein laurdag
om sommaren. Eg såg at eg fekk avsetning
på mykje av det eg hadde med. Dermed våga
eg meg på ei lokal messe på Tau, og hadde
der med meg tre fat som var både store og
dyre. Eg tok det nærmast for gitt at eg ville
reise heim igjen med fata, som eg syntest
var dyre. Men med tanke på arbeidet som låg
bak, måtte det vere slik, dersom det skulle
svare seg. I staden for å ta med meg alle fata
heim igjen, vart to av dei selde. Då tenkte eg
at det kanskje kunne vere ei framtid i dette.
Sjølvtilliten auka i takt med salet, fortel ho.
Hobbyen blei levebrød
Frå då av tok arbeidet med kunsten stadig
meir tid, og Astri måtte ta eit val. Anten måtte
ho satse eller legge det bort. Midt på 90-talet
starta ho sitt eige firma. Den gongen mala
ho mest på glas i tillegg til porselen. Sidan
blei det berre maling på glas. Ikkje lenge etter begynte ho å smelte saman glas i ulike
fargar og gje dei ulike former.
Dei siste 10 åra har Astri berre halde på med
denne teknikken som heiter fusing, det vil
seie samansmelting og forming av glas. Dei
andre teknikkane måtte vike.
– Eg kom til det punkt at eg måtte velje. Eg
kunne ikkje halde fram å utvikle meg på fleire
område, seier ho.
Resten av historia skulle vere meir kjend.
Heime på Vaula vaks verkstaden for
glasproduksjon, og dei sette opp utstillingsog salslokale. Ho etablerte seg også med
butikk i Stavanger, Glassgalleriet. Etter ni år
vart den i år nedlagt. Butikken i Stavanger
gjorde si teneste i nokre år, men ho såg at
det gjekk meir og meir over på bestillingsoppdrag i Stavanger-regionen, og dermed blei
Glassgalleriet meir eller mindre overflødig.
Det blei for travelt å styra med to butikkutsal
og verkstad aleine, så tida gjekk frå den
løysinga. Heime i Bjørheimsbygd derimot
har det vore stor aktivitet i verkstaden året
rundt.– Det vekslar sjølvsagt gjennom året,
men det er fleire travle periodar. I mai og juni
kjem turistbussane innom. I juli og august
er det flest utanlandske og norske turistar.
Og tida før jul er sjølvsagt travel, seier ho.
I tillegg til sal til enkeltpersonar, leverer ho
stadig meir til bedrifter, både små og store
leveransar.
Inspirasjon
– Kor hentar du inspirasjonen til glaskunsten din?
– Naturen er ei viktig inspirasjonskjelde for
meg. Eg merkar meg fargar og fargespel.
der. Men det blei med tanken. Derfor var
det veldig kjekt då eg seinare fekk telefon
frå Walt Disney med bestilling av seks glasarbeid til den norske paviljongen. Det var
ikkje ein stor leveranse, men det var desto
kjekkare, det at eg fekk representera Norge
med glaskunst, seier ho.
Etter at mannen hennar slutta i Nordsjøen,
har juletre-produksjonen tatt over for husdyrhald på garden. Begge har dei uavgrensa
med oppgåver å ta seg til der heime. Dei valde
difor å bygge ei hytte på Gullingen i Suldal.
– Me måtte ha ein stad å ta heilt fri. Det var
ei utfordring å setje grenser heime. Me kunne
alltid gjere meir.
På skulebenken
Astrid Vadla Ravnås framfor utstillings- og salslokala heime på Vaula.
Samspel mellom lys og fargar kan opplevast
som ein symfoni. Nokre gonger kan også
talar og bibelundervisning inspirere. Som
kristen hentar eg inspirasjon frå Bibelen og
kristentrua. Det er spesielt Guds kjærleik til
kvar einskild eg ønskjer å formidle, at me
alle som ein er viktige i Guds auge. Me må
ikkje sjå for smått på det me har fått tildelt.
Yndlingsberetningen min er då Jesus metta
5000 foruten kvinner og barn med fem brød
og to fiskar. Poenget var at det var ein gut
som kom med det han hadde, og då Gud
velsigna det, blei det ikkje bare nok, men
meir enn nok, seier ho.
– Eg trur ikkje at glaskunsten så ofte røper kva
eg trur på. Men det er spesielt dei gongene
eg får oppdrag som går ut på å formidle
kristentrua.
Nokre gonger har ho fått slike oppdrag, og
resultatet er å sjå mellom anna på leirstaden
Vaulali, ikkje så langt frå garden deira.
– Eg likar òg godt å bruke lokale motiv i bilete
og fat eg lagar.
Eit oppdrag har Astri sett ekstra stor pris på.
– Me var ein gong på ferie i Florida, og var
på den norske paviljongen på Epcot-senteret
der, eller Disney World, som det heiter i dag.
Då eg såg alle dei norske produkta som var
til sals der, tenkte eg at også glaskunst med
motiv frå folkeeventyra kunne blitt selde
I haust starta ho som deltidsstudent på bibelskulen Acta i Stavanger saman med 33
andre elevar. Dei fleste er rundt 20 år, men
det er også nokre på hennar alder.
– Eg er på bibelskulen 3 dagar i veka. På
andre skular eg har gått på, har eg lest for
å ta eksamen. No les eg for å bli meir kjent
med Jesus og det eg trur på. Det inspirerer,
fortel ho.
– Eg har verkeleg fått utfordra komfort-sona
mi, fortel ho. – Saman med medelevar på
skulen har me mellom anna blitt bedt om å
gå ut å gjere noko godt for folk me møter.
– Eg merkar at det er mykje sjølvutvikling i det
å gå på skulen der. Eg vil også seie at ein av
dei tinga eg har merka meg i undervisninga,
det er at Gud brukte vanlege folk med deira
feil og svakheter. Me tenker fort at ein må
vere ekstra flink for å kunne bli brukt av Gud.
Men han brukar oss på tross av og ikkje på
grunn av korleis me er, seier ho.
Om framtida
Glaskunstnaren i Bjørheimsbygd held det
ope kva ho vil gjere i framtida. Ho vil halde
fram med å lage glaskunst, men det vil
kanskje bli i kombinasjon med noko anna.
– Det har vore fantastiske år med glaskunsten. Eg har møtt mange kjekke folk. Samstundes er det litt einsamt å arbeide slik i
lengda. Ein del arbeider under same tak med
andre kunstnarar, men eg må ha ro når eg
arbeider slik. Eg er open for at eg kan bruke
meir tid på andre ting framover, men kva det
kan bli, får framtida vise, avsluttar Astrid, og
går mot travle førjulsdagar.
Astrid i arbeid i verkstaden sin.
5
Å sakne nokon i jula
Jone Hausken Laugaland
Jula er familiehøgtida framfor
nokon. Ungdomane kjem heim
til jul. Storfamilien samlast så
godt det let seg gjere. Korleis
er det då å sakne nokon i jula?
Me veit at for mange er jula
sår. Det er ikkje sjølvsagt at
ein gleder seg til jul. Korleis
er det å bere på alminneleg
sorg eller tap i jula? Kva gjer
det med oss? Og kva er viktig
for at jula blir ei god høgtid
også når såra og sakna våre er
tydelege? Me har snakka med
fire personar som på ulikt vis
har erfaring med det å sakne
nokon i fellesskapet. Sorg og
tap kan opplevast ulikt, og dei
vonde kjenslene kjem ofte i
bølgjer. Det som er felles for
dei me har snakka med, er
at fellesskapet med dei som
faktisk er der, er det viktigaste.
Då kan jula bli god også når
saknet er ein del av livet vårt.
Tekst: Sigrid Sigmundstad
og Olav Frantzen
bur på Hauske litt utanfor Hjelmeland
sentrum. Her dreiv han gard saman
med kona Signe fram til den eine sonen
overtok for nokre år sidan.
Den 7. nov. 2013 døydde Signe
Laugaland, 65 år gammal. Tilbake
sat ektemannen Jone, 3 søner og 8
barnebarn.
Jone tek imot i den koselege stova. På
bordet ligg ei andaktsbok som han les
i dagleg, og her ligg også eit ark med
ei bøn som Signe skreiv ned kort tid før
ho døydde. Denne bøna vert og flittig
brukt..
meg i forhold til dagane før og dagane
etter. Sorga over tapet av Signe var
sterkt heile tida. Eg kunne ikkje gjera
det Signe vanlegvis gjorde i tida fram
mot jul. Her i huset vart det ikkje gjort
så mange juleførebuingar i fjor, og då
jula kom, var eg saman med sonen som
har overteke garden, og hans familie.
Dei har 5 barn, og det var sjølvsagt
livleg, trass i tapet av kone, mor,
svigermor og farmor.
Saknet er stort
Det har gått eitt år sidan Signe døydde,
og Jone seier at det har vore eit
tøft og vanskeleg år. Sjølv vart han
Eg lurer på korleis den første tida
etter dødsfallet var, og spesielt korleis
adventstida og jula var i fjor.
ramma av slag for 14 år sidan, og
Signe var der heile tida og støtta han i
opptreningsarbeidet.
-Signe var sjuk i 2 ½ år, og den siste
tida forverra sjukdomen seg fort, og
me forstod at det gjekk mot slutten.
Adventstida kom, men eg trur ikkje at
denne tida fram mot jul var spesiell for
- Når eg ikkje fann dei rette orda, så
hjelpte Signe meg. Når ho ikkje er her,
klarer eg ikkje alltid å gje uttrykk for det
eg tenkjer eller meiner. - Saknet etter
Signe er stort. Eg trur at det kanskje
vert vanskelegare denne jula enn det
var i fjor, sjølv om eg ikkje trur sorga og
saknet er spesielt knytta til jula. Det er
der heile tida.
- Kva er viktig for deg for at jula skal bli
så god som mogeleg?
6
- For meg er det viktig å ha familien min
rundt meg. Mor er næraste nabo, og
søner, svigerdøtre og barnebarn bur
ikkje langt unna. Slik sett er eg heldig,
og når jula kjem, er eg ikkje åleine. Det
blir heilt sikkert ei fin julefeiring, men
saknet er der heile tida.
Jone understrekar også at gode vener
har betydd mykje både før og etter at
Signe døydde.
- Det er godt å ha vener som eg kan
snakka med og som held kontakten og
som stiller opp på ulike måtar.
frisk, og den andre kom fysisk uskada
frå ulukka. Mari og borna flytta til Fister
hausten 2012 og hadde mange planar
for framtida. Men slik skulle det ikkje gå.
Marit seier det slik:
- Både Dag Anton og eg kjenner på eit
sakn over den framtida me skulle hatt
saman med Mari. Det er vanskeleg å
akseptera at livet til ei ung tobarnsmor
plutseleg tok slutt. Det er urettferdig,
men likevel; det som har skjedd, har
skjedd. Me må forsona oss med det.
Sorga og saknet går hand i hand.
Sorga etterlet seg sår , men såra gror
etter kvart. Saknet håpar eg aldri tek
slutt.
Saknet er noko positivt
Marit fortel vidare: - Eg mista far min
for 38 år sidan. Då var eg 18 år. Saknet
etter han er også svært sterkt den dag
i dag. Men for meg er saknet noko
positivt, det er eit bevis på at eg hadde
eit godt forhold til dei personane som er
borte. Saknet fortel meg at me hadde
det godt saman. Difor ønskjer eg å
kjenna på saknet, for det bringer fram
gode minne.
- For meg vert ikkje sorga og saknet
større i jula. Det er nesten tvert i mot.
Saknet i kvardagen er større – saknet
av ein telefonsamtalen med Mari,
saknet av alt ho hadde å fortelja.
Held fram på neste side...
Marit Sletten og
Dag Anton Boge
kjem frå Bergen, men har budd i
Hjelmeland sidan 2006. Dette er eit
ektepar som har opplevd mykje på godt
og vondt, både før dei møtte kvarandre
og etterpå. Dei har begge vaksne born
frå tidlegare forhold. Dei seier sjølv at
dei ikkje er A4-menneske. Eg vert tatt
godt i mot i stova som er prega av at
her bur det to kreative menneske.
25. januar 2013 vil for alltid stå som
den dagen då katastrofa råka. Mari
Sletten Bratli, dottera til Marit, omkom
i ei trafikkulukke på Stord, berre 24 år
gammal. I bilen var også dei to borna
hennar på 4 og 6 år. Den eine vart
hardt skada, men er nå langt på veg
7
Å sakne nokon i jula
Dag Anton skyt inn: - Det er klart den
første jula blei spesiell.
Dei to borna til Mari var hos fedrane
sine, og då feira Marit og eg jula i
Bergen saman med sonen min og Marit
sine to andre barn. Men det var ei som
mangla.
Både Dag Anton og Marit er skrivande
menneske, og dei brukar dette som ein
måte å bearbeida sorga på. Marit skreiv
dette nøyaktig eitt år etter ulukka:
” Ditt namn skal aldri skrivast i sand,
bølgjer skal aldri viska det ut.
Ditt namn skal hoggast i stein
og vara til evig tid.”
frå side 7.
Me skal ta dei med til grava hennar i
Fana, for det er viktig for oss å halda
minnet om henne levande.
Marit hentar fram ein tekst som ho har
skrive, som ikkje er ferdig, men som
startar slik:
”Saknet kan ein til ein viss grad
styra, men sorga kjem kastande på
deg som ein ilter hauststorm. Dagen
etter kan det vera blikkstilt, og det er
berre å gje seg i kast med
oppryddinga etter stormen..”
- Kva er viktig for at jula skal bli så god
som mogeleg?
- Den kommersielle jula som startar i
oktober har eg lite til overs for, seier
Dag Anton. Men når 24. desember
kjem og me er saman med våre
næraste, då har eg det bra. I fjor
mangla me ei av våre næraste, og det
gjer me i år også. Det må me forsona
oss med.
På vesle julafta i fjor la eg ut ein liten
status på Facebook om det å kjenne på
vemod i jula.:
Takksame for all hjelp
Etter ulukka valde me å vera opne.
Me veit at mange ba for oss og for ho
som låg hardt skada på sjukehuset. Ho
fekk all den hjelpa som var mogeleg
å gje, og etter at ho kom tilbake til
oss på Fister, stilte det kommunale
hjelpeapparatet opp på ein fantastisk
måte. Det same gjorde ein av prestane,
og alt dette er me utruleg takksame
for. Me isolerte oss ikkje. Me søkte
profesjonell hjelp, og me fekk det. Til
andre vil me gjerne seia: Ikkje nøl
med å ta kontakt med menneske eller
institusjonar som kan hjelpa. På grunn
av dette har me kome oss gjennom
denne krisa.
- Så ønskjer me å stilla opp for dei
to som mista mor si. Det vert vår
livsoppgåve framover. Me skal sørgja
for at dei ikkje gløymer mamma.
8
- Kva er viktig for deg for at jula skal bli
så god som mogleg?
For meg har venene og familie vore
svært viktige. Det å ha nokon å gjere
kjekke ting saman med, men også å
kunne dele dei såre tankane med. Eg
har alltid likt å pynte til jul. For meg har
det vore viktig å gjere dei vanlege tinga
til jul sjølv om mykje nettopp ikkje var
vanleg. Det var noko trygt og godt i å ta
fram kjent julepynt. Eg synest også det
var godt å få lese og jobbe med bibeltekstane og syngje salmar som høyrer
til både i advents- og juletida. Dette er
ikkje ”glansbilde”-tekster, men ord og
bilete som eg kunne kjenne meg heime
i med både sorg og glede.
Facebook 23.12.13
Sigrid Sigmundstad
er prost i Ryfylke prosti. Ho har også
gjort seg mange refleksjonar over det å
sakna nokon nå i advent – og juletida.
Ho seier det slik:
Sommaren 2009 opplevde eg samlivsbrot med påfylgjande separasjon og
skilsmisse. Advents- og juletida er for
meg farga av eit vemod over at kjernefamilien ikkje lenger er samla i jula. Eg
hugsar eg tenkte at sjølve jula kom til å
bli den verste tida på året dei første åra.
Det vart det ikkje. Dei vanskelege kjenslene knytta til skilsmissa kunne kome
til alle slags tider. For meg kom likevel
det tyngste vemodet sigande i slutten
av november. Trur at det har med at det
er då fokuset på det å skape den ”perfekte” jula veltar innover oss. For meg
vil jula for alltid ha eit sår i seg, eit sår
som også dei to sønene mine må bera.
Det er det vondaste.
Rart å pynte juletreet åleine. Både
vemodig og litt fint. Tenkjer på kor
ulik denne vesle julafta kan vere for
oss som i kveld pyntar og steller. Kor
mange som saknar nokon. Kor mange
som kjenner vemod etter skilsmisse.
Kor mange som slit med sjukdom eller
einsemd. Eit lite trøystvers til oss som
treng det i kveld:
Det langt på natt mun vera,
og stilt mot dag det går.
Vår lov vi fram vil bera til
morgonstjerna klår.
Den som ved natt har gråte,
må trøstig syngje med!
Til djupet i vår gåte skin morgonstjerna ned.
(Norsk salmebok nr.17)
Mange fleire enn eg hadde venta, trykte
”Liker”. Me er nok mange som kjenner
på vemod og sakn på denne tida av
året, men også heldigvis på omsorg og
glede. Juleevangeliet handlar heldigvis
ikkje om det perfekte, men om Gud
som kjem til oss som eit barn i ein enkel
stall.
Alternative julegavetips
Er du lei av kjøpepresset til jul? Er du blant dem som sliter med å finne gaver til folk som «har
alt» fra før? Eller er økonomien rett og slett litt knapp? Da synes jeg du skal lese videre …
Tekst: Yvonne Langeland Meltveit
Hver jul er det like vanskelig å finne på
noe nytt å gi i julegave. Hva skal man
gi foreldre og besteforeldre som har
alt? Hva skal man gi ektefellen, venninnen, fem-åringen? Det lille nurket som
akkurat ble født? De fleste får gaver,
og veldig mange må ut på den travle
julegaverunden hver jul. Ofte står det
bom stille; ingen ideer er å oppdrive.
Ifølge en undersøkelse som ble gjort
av et meningsmålingsinstitutt like før jul
i fjor, ville hver nordmann i gjennomsnitt komme til å bruke 5600 kroner på
julegaver det året. Det er mye penger!
Derfor har jeg prøvd å samle noen tips
som enten kan være til inspirasjon, eller
til konkret bruk i kommende førjulstid.
Først noen forslag til deg som kunne
tenke deg gaver med personlig vri.
Rimelig og hjemmelaget:
• Strikk: Sokker, tøfler, lue, votter, skjerf,
sitteunderlag, vaskeklut/håndkle mm.
• Hjemmelaget: Stearinlys, krydder,
armbånd, hårspenner,
sjokoladepålegg, knekkebrød, frokostblanding,
• Hjemmelagede julekaker i et Norgesglass, pynt med ei fin julesløyfe.
• Personlige gavekort. Gi småbarnsforeldre gavekort på barnevakt, eller
hundeeieren gavekort på hundepass.
• Minneglass: Samle familiemedlemmer
og skriv ned noen minner du har til en
spesiell person. Skriv ned hvert minne
på forskjellig fargerike små lapper.
Dekorer, brett og putt alle minnene i et pyntet syltetøyglass.
• Vask av hus/klær. Lag
et koselig gavekort til
den travle småbarnsfamilien eller eldre
familiemedlemmer
som kan trenge en hjelpende hånd, til
utvask av hus/klesvask på f.eks. fem
ganger.
• Mange sliter med å få alt til å gå opp
til jul. Flere har det travelt med jobb,
barnehage, skole, aktiviteter, avslutninger osv. Andre sliter med sykdom. Så et
annet koselig tips i førjulstiden er f.eks:
Å gi bort noe av julebaksten. Lever i ei
koselig kakebomme. Mottaker blir garantert glad.
Alternative kjøpegaver:
For noen kan det være tida som er
for knapp til jul, eller det faktum at
bake- og håndarbeidsgenet er såpass
fraværende at kjøpegaver uansett er å
foretrekke. Også her finnes det mange
ulike alternative muligheter til gaver som
man kanskje i utgangspunktet ikke tenker på til jul. Men er du blant dem som
vil tenke alternativt og helst vil kjøpe;
her er noen tips til deg:
• Gavekort på: Kinobilletter, teaterbilletter, bowlingen, svømmehallen. Kanskje
kan en legge billettene sammen med
f.eks. kinogodterier eller gavekort på
pølse i bua etter svømmebesøket.
• Gavekort på: En bedre middag, hotellopphold, hårklipp, hårprodukter, fopleie,
massasje.
• Gavekort på: Matlagingskurs, båtførerprøven, jegerprøven, datakurs,
dansekurs.
• Medlemskap i: Dåpsklubben TrippTrapp, en bokklubb.
• Abonnement på Donald, lokalavisen,
kryssord, magasin.
• Bildekalender eller kopp med bilde av
barnebarn, fotobok.
• Bilde av familiemedlemmer innrammet.
• Mat: Fenalår. Fyll opp en kurv med
mat og drikke.
Alternativ adventskalender:
• Skriv 24 pene ordtak eller bibelvers,
putt dem inn i en tom dorull, pakk inn og
heng opp på ei vrihasselgrein. Start dagen med et koselig ord for dagen.
• Pakk inn 24 juletrekuler, heng på f.eks.
en pakkekalender evt. ei snor. Åpne en
pakke hver dag og heng opp på ei grein.
Det er ei koselig nedtelling til jul.
• Ikke alle har råd til å kjøpe pakkekalender til sine små. Eller ikke alle vil
kjøpe masse gaver til en pakkekalender
siden man får så mye til jul. Kanskje
kan noen positive ord om ditt barn
skrives på en lapp. Og lapper om ulike
aktiviteter som skal foregå til jul noteres
som pepperkakebaking, luciatog, juleverksted, julegaveshopping, julekonsert,
juleavslutning mm. Pakk dem inn i
f.eks. tomme fyrstikkesker. På selveste
julaften kan en kanskje pakke inn en
marsipangris eller en liten såpe bare for
å vise at nedtellingen er nådd.
Lykke til med dine
juleforberedelser!
9
Jul i gamle dager
Jeg hadde lyst til å skrive litt om jul i gamle dager. Når begynte juleforberedelsene? Hva skulle
ordnes? Hva skulle bakes? Hvilke tradisjoner hadde man før? Hva gledet barna seg til?
Et lite intervju med en person eldre enn meg selv. Margit Meltveit forteller her om sine juleminner
fra sin barndom på Grødem i Strand.
Tekst: Yvonne Langeland Meltveit
Juleforberedelsene startet i desember!
dagen, å pakke opp julegavene. Det var
Det aller første Margit forteller, er at
ikke vanlig med så mange julegaver som
da hun var ei lita jente, begynte først
i dag. Som regel var det en gave til hver.
juleforberedelsene i desember, og ikke i
Margit husker flere gaver hun fikk. Ett år
oktober, som nå. Folk vasket hele huset
fikk hun ei eske med flotte lommetørklær
og spesielt kjøkkenet. Alt skulle være
oppi. De var broderte og lå pent dandert
reint til jul. Videre forteller hun at hjemme
oppi esken. Et annet år fikk hun en slags
på gården på Grødem ble det slaktet
juledekorasjon som hvert år hang på ei
gris til jul. Det ble hermetisert steik og
dør til pynt i jula. Hun forteller også om
kjøttkaker på Norgesglass. De ble satt
det året da hun fikk en spark av sin far.
ned i jordkjelleren hvor det var kaldt. Det
«Da var jeg kry,» sier Margit og smiler.
ble laget persesylte og sylteflesk, dette
Den sparken hadde jeg mye glede av i
ble rullet sammen til en rull og brukt til
flere år etterpå. Margit forteller også om
pålegg.
ei dukke hun fikk. Den fikk hun av sine
Ellers ble det selvsagt laget syv sorter
besteforeldre. Det var ikke vanlig at en
småkaker, gomme og lefser. Julegodtene
fikk så flotte gaver. «Etter hvert som vi ble
var frukt, nøtter, hjemmelaget konfekt
eldre og tjente penger selv, ble det til at
og geléflesk.
vi kjøpte gaver til hverandre,» sier Margit.
En slags julekalender
Mange laget julekalender ved å putte
24 nelliker i ei appelsin, man tar ut en
nellik hver dag og teller på den måten
ned til julaften. Hos Margit ble det satt
fyrstikkbein på ei potet som i tillegg fikk
24 pigger av fyrstikker. Så tok en ut ei
stikke hver dag. Det var julekalenderen
hos Margit og hennes fem søsken.
Juletre hentet og pyntet på julaften
Det var fast tradisjon at faren til Margit
gikk til skogs julaftens morgen og hugde
juletreet. Samme formiddag ble det
pyntet med norske flagg, glitter, kuler og
julekurver, flettet på skolen av barna. Det
var ei stjerne i toppen og levende lys.
I stua ble det også pyntet med juleduker
og røde lys.
Julemiddagen midt på dagen
Julemiddagen var grisesteik, og den ble
servert midt på dagen på julaften. På
kvelden ble det servert grøt etter at faren
var ferdig i fjøset. Det var også fast at
Margit og hennes lillesøster måtte ha seg
en liten hvil etter middagen på julaften.
Det var fordi at ventetiden skulle kortes
ned. En gledet seg jo slik til den store
kvelden. Det er nok mange som kjenner
seg igjen akkurat der.
10
1.juledag og juletrefest
Julebadet
På gården hvor Margit bodde som liten,
var det et bakstehus. Der ble det blant annet laget lefser før jul. Inne i bakstehuset
stod det en stor vedovn. På julaften ble
det varmet opp vann på ovnen i ei stor
kobbergryte. Hele dagen ble det fyrt i
ovnen så det var godt og varmt. Alle badet
der på kvelden etter tur, mens faren var i
fjøset. Så var det på med finstasen. Alle
hadde nye klær på julaften.
Juleevangeliet
Det var fast tradisjon at Margits far leste
juleevangeliet etter at de hadde spist
grøt på kvelden. En jul ble det lest av en
av søsknene til Margit. Det ble feil. «Det
måtte være far som leste juleevangeliet,
det ble ikke det samme med noen andre,»
sier Margit.
Julegaver
Da grøten var spist og juleevangeliet lest,
var det oppvasken som ventet. Dernest
gikk familien rundt juletreet og sang alle
de kjente julesangene. Så var det tid for
det som alle barna hadde ventet på hele
På første juledag var det slik at en ikke
fikk lov til å gå på besøk til venner. Da var
det tradisjon at en hadde familieselskaper.
Naboene rullerte på å invitere hverandre.
Julen ble avsluttet med juletrefester på
bedehuset. Det var en juletrefest for
ungdom, en for familier og en i regi av
søndagsskolen.
Snø
Margit husker ingen jul det ikke var snø.
Det betyr ikke at det alltid var hvit jul, men
hun greier ikke å ta igjen en jul som det
ikke var snø. Det hørte liksom med, det.
Følelser
Da jeg spurte om hva Margit tenkte og
følte som liten i forhold til jul, ler hun og
vil ikke svare. «Det går ikke an å svare på
det,» sier hun. «Jo, prøv,» ber jeg. Etter
hvert konkluderer Margit med at følelsene
og forventningene hun selv hadde før jul
som liten, nok er de samme som barna
har i dag, men det materielle er helt annerledes i dag enn før. En hadde ikke så
mye før. Men den største forskjellen er
nok det at i«gamle dar» begynte julen i
desember og ikke i oktober som nå. Det
er så altfor tidlig, understreker Margit.
11
Glade Jul
–Hellige Jul
Novelle av Marit Rødland
D
et var ikke slik hun hadde sett for
seg julen. Alene, uten mann og uten barn.
Og ingen andre heller, for den saks skyld.
Julen hadde alltid vært lysets og familiens
høytid for Anja og familien, og det var alltid
ekstra gjester på julekvelden. Hvordan
kunne tilværelsen snus så raskt på hodet?
A
nja satt i godstolen i stua. Hun kjempet
mot tårene, de var aldri langt unna. Hun
hadde grått seg tom, trodde hun hver gang.
Kroppen føltes nesten uttørket etter all
gråten. Men likevel kunne hun gråte nye
dammer, som føltes som hav. Nå var det
gått fire måneder siden Tarjei måtte gi
tapt for kreften. Og hun savnet han mer
enn hun hadde forestilt seg at hun kom
til å gjøre. De hadde vært gift i 35 år, de
utfylte hverandre. I hver en liten ting hun
skulle gjøre, ønsket hun at han var her til å
rådføre seg med. Han skulle ha vært her!
Og en ting var det med vasken på badet
som gikk tett. Men når det gjaldt større
spørsmål, som når barna ringte og trengte
råd eller hjelp, da skulle hun gitt hva som
helst for å kunne tatt en prat med han.
B
arna savnet også Tarjei, den store,
trygge faren deres som elsket dem over
alt på denne jord. Men de hadde så travle
liv, de hadde nesten ikke tid til å tenke på
annet enn å få hverdagen til å gå opp.
Eldstemann, Emil, var gift og hadde selv
to barn. Han jobbet i et advokatfirma og
hadde en god del overtidsarbeid. Emils
kone, Siren, var tannlege. Hun hadde
også en travel hverdag på jobb, og det
var ikke alltid det var enkelt å få alt til å gå
opp. Barna var i barnehage. Anja og Tarjei
hjalp til så ofte de kunne, men de hadde
jo også jobbene sine. I Tarjeis sykdomsperiode hadde ikke Anja klart å hjelpe til
med barna så ofte som hun ønsket. Denne
julen skulle hele den lille familien til Emil
feire sammen med svigerforeldrene hans.
12
T
irill, nummer to, hadde alltid ønsket
å studere i utlandet. Så det gjorde hun.
Hun ville bli arkitekt, og hun var dette
året i Sydney, Australia. NTNU hadde
utvekslingsprogram med et universitet
der, og hun kunne ikke komme hjem til
jul. Hun hadde fått en praksisjobb hos et
arkitektfirma der, og hun våget ikke ta seg
en uke fri for å komme hjem til jul. Hun
hadde jo måttet ta seg fri for å komme
hjem til begravelsen.
D
ermed satt Anja i godstolen og
kjente på sorg og savn. Ute var det kuling og regn, alle høstfargene var borte,
nå var det bare nakne greiner på trærne.
Gradestokken viste fem varmegrader.
Det var ingenting som så lyst og lykkelig
ut. Alt var grått og vått og sørgelig. Det
var lørdagen før første søndag i advent.
H
un klatret opp loftstrappa og fant
esken med adventspynt. Hun var av den
gammeldagse typen som ønsket at fargene i høytidene skulle være som fargene
i kirkeåret. Advent skulle være lilla.
Adventsstjernen hennes var ikke av de
store, nye, sølvglinsende pappstjernene.
Den var kjøpt det året hun og Tarjei hadde
giftet seg, og den var mellomstor og av
metall. Bronsefarget metall. Den var så
gammel at den visstnok var på mote
igjen. - Alt går i sirkel, tenkte Anja. Så tok
hun fram julekrybben med alle figurene,
en lilla bordløper, adventstaken og en
forholdsvis ny elektrisk syvarmet lysestake
til et vindu. Hun satte alt på sine vante,
gamle plasser, sjekket lyspærene i den nye
staken, sjekket pæren i adventsstjernen,
og slo dem av. Ingenting skulle begynne
å skinne før i morgen.
F
ørste søndag i advent, og Anja
spiste frokost av gammel vane. Så tente
hun adventsstjernen og den syvarma ly-
sestaken, og så kledde hun seg for å gå til
gudstjeneste i kirken. Hun hadde ikke vært
i kirken siden begravelsen, men nå kjente
hun at hun kunne klare å være der igjen.
Det pleide komme mange mennesker til
gudstjeneste i hennes menighet, og hun
likte å være en del av denne menigheten.
Det var liv og røre, mange som hadde tjenester i en eller annen form. Noen tok imot
de som kom, noen var forsangere, noen
leste tekster, noen var dåpsmedhjelpere,
nattverdsmedhjelpere eller hadde ansvar
for kaffe og noe å bite i til kirkekaffen.
Noen hadde ansvar for lys og lyd, og noen
hadde ansvar for søndagsskolen. Det var
ganske ofte full kirke.
Det var godt å møte alle kjente og kjære
ansikter igjen i kirken. Anja kjente at hun
bent fram gledet seg til kirkekaffen etterpå,
slik at hun kunne prate med dem også.
D
et var godt å treffe folk igjen.
Kirkekaffen gikk som en røyk! Det var ikke
før helt mot slutten Anja så en ung gutt
stå helt i utkanten av kirkerommet med et
glass saft i hånda. Han så litt forkommen
ut, omkring 18 år, skikkelig rødt hår og
tynn. Øynene var de blåeste Anja hadde
sett noen gang, og hun smilte forsiktig
til ham. Hun så ikke at han var sammen
med noen andre, han bare stod der med
saftglasset i hånda.
-Deg har jeg visst ikke sett før? spurte
Anja.
-Nei, jeg har ikke vært her så lenge,
svarte gutten.
-Bor hele familien din her, eller?
-Nei, jeg kommer fra øyene, og så bor jeg
på hybel på Tau. Jeg flyttet hit når skolen
begynte, og stort sett har jeg reist hjem i
helgene. Men nå er jeg en del her på Tau
også. Må lese, vet du.
-Du går på videregående?
-Ja.
-Liker du deg der?
-Joda. Ikke så verst der.
-Fått mange nye venner, da?
-Ikke så veldig mange enda.
-Har du lyst til å komme på middag til meg
i dag? Mine unger bor ikke hjemme mer,
og jeg er enke. Forstår det hvis du sier nei,
men du er hjertelig velkommen til å dele
kjøttkakene mine med meg, smilte Anja.
Hun visste egentlig ikke hvor alle disse
ordene kom fra. Men hun likte instinktivt
den tynne guttungen, og mat i livet måtte
jo alle ha. Hvis han bare kunne tenke seg
å spise hos en halvgammel dame uten å
ha kamerater med, så kanskje de begge
kunne få en trivelig opplevelse.
-Tusen takk, det høres godt ut, overrasket
han henne med å svare.
Og guttungen, som hun på hjemveien
lærte å kjenne som Olav, var mer pratsom
enn hun hadde fryktet. Det viste seg at det
ikke alltid var like kjekt å komme hjem, det
var så mye krangling mellom mor og far.
-De tror de må holde sammen på grunn
av oss barna, men det hadde vært mye
bedre for oss om de hadde dratt hver sin
vei. Det er forferdelig å høre dem skrike
til hverandre. Det er derfor jeg er mer og
mer her i helgene. Jeg savner dem på ett
vis, men har det mye bedre når jeg slipper
å høre på kranglingen.
D
et var ikke lett å være ung, alltid.
Det var andre som hadde problemer enn
henne selv, det var helt sikkert. Nå var de
kommet halvveis hjem, og de traff på en
av bygdas gamle travere. Gamle Markus
bodde nå i en av leilighetene på Tautunet,
og var en ivrig bruker av rullator. Med den
kunne han komme seg ganske langt. Hun
var på nikk med han, men kjente han ikke
godt. I dag var han i pratehumør.
-God søndag! Er det sønnen din som er
blitt så stor?
-God søndag, ja. Nei, han er ikke sønnen
min, men han skal være med hjem til meg
på middag. Vil du også kanskje prøve
kjøttkakene mine?
Slik gikk det til at denne første søndagen
i advent ble en overraskende opplevelse
for både Anja og de to mennene. Markus
var en god forteller, og Olav måtte dra
på smilebåndet mange ganger i løpet av
middagen. Kjøttkakene ble fortært alle
som en, og de to gjestene skrøt over hvor
gode de var.
-Åh, dette var jammen både uventet og
veldig kjekt, sa Markus da han satt med
et kaffekrus etterpå.
-Ja, det har vært en veldig trivelig dag for
meg også, smilte Anja.
Olav hadde tint helt opp i løpet av middagen, og begynt å fortelle om skolen, om
kamerater, om den første kjøretimen han
hadde hatt i høst. Men så dro det seg til
med skyer over det unge ansiktet.
-Jeg kommer ikke til å dra hjem til jul. Jeg
orker ikke. Søsteren min skal feire jul hos
kjæresten sin familie, og jeg orker ikke
være alene med mor og far.
-Er det virkelig så galt at du ikke orker
være der? spurte Markus.
-Ja! Det blir bare verre en vanlig når
høytidene nærmer seg. Men nå orker
jeg ikke prate mer om min elendige
familiebakgrunn. Jeg skal kjøpe meg ferdig
pinnekjøttmiddag fra Fjordland, og feire jul
på hybelen. Og jeg skal takke min skaper
for at jeg får være der i fred og ro, uten
krangling og skjelling. Dere trenger ikke
synes synd på meg!
-Nei, det ville være helt galt, sa Markus
og så helt forferdet ut.
-Alene på julaften! Du er en ung mann
som skulle være omgitt av de som er glad
i deg. Har du ingen andre du kan være
hos enn hos foreldrene dine?
-Akkurat denne julen er alle borte, utrolig
nok. Men du, da, Markus? Hvor skal du
feire jul?
-I og med at jeg verken har kone eller
barn, så blir det nok julekveld på Tautunet. Det er ikke verst der. Ekstra god mat
får vi også. Men det er klart at jeg gjerne
skulle hatt familie rundt meg. Du må ta
en tur opp til meg, så skal vi nok få det
hyggelig sammen!
D
ere, jeg fikk en ide, sa Anja, og så
usedvanlig lur ut.
-Hvis dere har lyst, så lager jeg pinnekjøttmiddag på julekvelden, og dere
to er invitert! Dere må kle dere fint og ha
med to gaver hver. Jeg skal ha en gave
til hver av dere. Vi kjøper ikke noe dyrt,
vi kan gi hverandre en tjeneste eller noe
vi har laget selv. Jeg ønsker meg vinduspussing og gode historier fra gamle dager,
for eksempel. Hvordan synes dere dette
høres ut?
-Dette høres ut som en PLAN, smilte
Markus.
-Anja, det er rett før jeg gir deg en klem,
lo Olav.
-Da sier vi det slik! sa Anja, og kjente at
noe var i ferd med å skje inne i henne.
Det var en følelse av forventning, og en
glede over å ha noe til å glede seg til igjen.
Da gjestene var gått, var det liksom ikke
så tomt i huset mer likevel. Og nye avtaler
var gjort med de to mennene. «Takk, kjære
Gud», hørte hun seg selv si.
«Glade jul, hellige jul,
engler daler ned i skjul»
tonte det ut fra cd-spilleren. Og Anja kjente
det. Hun kjente det langt inn i sjelen at
dette kanskje kunne bli en glad jul – likevel.
13
Håpet kom
I juli sat eg i Stavanger Rådhus under leiing av
varaordfører Bjørg Tysdal Moe, saman med
jødar frå Netanya og kristne palestinarar og
muslimar frå Nablus, dei to venskapsbyane til
Stavanger. Det var midt i den spente konflikten,
og vi skulle leite etter teikn på håp ut frå våre
ulike trusutgangspunkt. Det var organisasjonen
Chefs for Peace, Kokker for fred, muslimske,
kristne og jødiske stjernekokkar, som hadde
samla oss. Midt i dei vanskelege forhandlingane
seier ein av leiarane for denne vesle fredsorganisasjonen til meg: Hugs at Jesus Kristus kom
med håpet til vår jord! Det er derfor vi aldri må gi
opp arbeidet for fred!
Orda har sete i meg sidan, i eit år då terror
og forferdeleg voldsutøving frå Syria, Irak og
Ukraina har prega nyheitene. Og eg er ikkje
aleine om å vere rørt av dei mange barneansikta
på flukt frå terroren. Det er gonger då vonløyse
over krigens vondskap vil ta overhand. Då
må eg ta fram orda frå den armenske kristne
fredsaktivisten: Hugs at Jesus Kristus kom med
håpet til vår jord. Og eg ser djupet i den vakre
julesalma til Bjørn Eidsvåg i vår nye salmebok:
Av Åse-Bjørg Vika
Mange av oss har nok laga, eller har fått ”Jula i
eit nøtteskal”: Ei halv valnøtt med ein liten figur i
som skal leia tankane til Jesusbarnet i krubba.
Teksten i ” En krybbe var vuggen som ventet
ham her” er for meg ”jula i eit nøtteskal”.
Eg opplever at denne salmen samanfattar heile
den glade bodskapen om Guds kjærleik
til menneska, ja, den handlar i grunnen om verset i Johs. 3.16, også kalla Den vesle Bibelen:
”For så elska Gud verda at han gav Son sin,
den einborne, så kvar den som trur
på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Salmen viser veg frå krubba til krossen, frå julebodskapen om ei glede for alt folket, til påskebodskapen om Jesu død og oppstode – for alle.
Mellom desse ytterpunkta er Jesu møte med
menneske i ulike situasjonar og livsfasar.
Bøna i siste verset gjer eg gjerne til mi: ” Velsign
oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan
samles i himlen hos deg!”
I en natt så klar og kald,
av en ung og tapper mor,
i en krybbe i en stall
fødtes håpet til vår jord.
En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser, så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.
Gud bringer håpet til oss i eit sårbart, lite
menneskebarn, utlevert til Maria og Josef si
omsorg og deira kjærleik. Han kom ikkje med
militær makt, men i det mest sårbare av alt: det
nyfødde barnet. Derfor gjer eg orda til Bjørn
Eidsvåg til mi helsing i denne adventstida, der vi
skal få lov til å tru på det trassige håpet:
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
I det stille, til de små
bringer Jesus håp og fred.
Og han kommer, da som nå,
fra sin himmel til oss ned.
Julenatt med lys og glede
minner oss om Gud som kom.
Evig er han her til stede.
Nå står grav og krybbe tom!
Velsigna advent og juletid!
Erling J. Pettersen
Stavanger biskop
14
Min Julesalme
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg.
Jesus blir fødd
I dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at
det skulle takast manntal over heile verda.
Dette var første gongen dei tok manntal, og
det hende medan Kvirinius var landshovding
i Syria. Då fór alle heim, kvar til sin by, og
skulle skriva seg i manntalet.
Også Josef drog då frå byen Nasaret i Galilea
og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter
Betlehem, for han høyrde til Davids hus og
ætt og skulle skriva seg der saman med
Maria, som var lova bort til han. Ho venta då
barn.
Og medan dei var der, kom tida då ho skulle
føda, og ho fekk son sin, den førstefødde. Ho
sveipte han og la han i ei krubbe, for det var
ikkje husrom for dei.
Det var nokre gjetarar der i området som var
ute på marka og heldt vakt over flokken sin
om natta. Med eitt stod ein Herrens engel
framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle.
Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå,
eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei
glede for heile folket: I dag er det fødd dykk
ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna
eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.»
Brått var det ein stor himmelhær saman med
engelen; dei lova Gud og song:
«Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»
Då englane hadde fare attende til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå
inn til Betlehem og sjå dette som har hendt,
det som Herren har kunngjort for oss.» Så
skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og
det vesle barnet som låg i krubba. Då dei fekk
sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt
dei om dette barnet. Alle som høyrde på,
undra seg over det gjetarane fortalde. Men
Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda
på det.
Og gjetarane vende attende. Dei lova og prisa
Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik
som det var sagt dei.
Lukas 2, 1-20.
15
OPPSLAGSTAVLA
Julekonsert
i Forsand kyrkje
fredag 5.des. kl.19.30
m/ Kor Kult og Tor og Marie
Kvammen.
Arr: Kulturskulen
Juletrefest
Muffinssalg
Søstrene Dina og Maria Haukelid
hadde laga muffins som dei selde
etter familiegudstenesta i Forsand
kyrkje søndag 26. oktober. Inntekta, kr. 767 kr., gjekk til utbygging
av kyrkja, eller slik jentene skreiv
det: “Til mitt kjarkebygg”.
Ein stor takk til engasjerte jenter!
MANNFOLK
Tekst: Jon Vogt Engeland
Mannsrolla, korleis skal den vera? Skal vi
vera manna-menn, eller skal vi vera mjuke
menn? Eg har funne ein rollemodell i juleevangeliet:
Han som stod i bakgrunnen.
Han som verken gjetarar
eller vismenn ensa.
Han som likevel var akslingen alt dreidde
seg om i den korte augneblinken han fekk
til å ta avgjersla.
Adventsaksjon
til misjonsprosjektet i Forsand
kyrkjelyd
Forsand sokneråd oppfordrar òg i
år til ”omvendt adventskaldender”.
På gudstenestene før jul vil me dela
ut misjonsbøsser som ein kan ha
i heimane i adventstida. Samtidig
som det er spanande med adventspakkane før jul, er det fint å gi ei
adventsgåve som gjer at fleire får
høyre om Jesus. Misjonsprosjekta
våre er i Etiopia og Bangladesh.
Det eine prosjektet er eit evangeliseringsprosjekt, det andre er eit
skuleprosjekt for å sikre utdanning
til vanskelegstilt ungdom. Julaftan
og 1. juledag kan du gi bøssa som
julegåve i ein flott julegåvesekk!
Det går òg an å levera bøssa på
kyrkjekontoret.
Josef var kanskje ikkje så veldig begeistra
for barnet, og oss tenkte han sjølvsagt ikkje
på. Men kva ville det blitt av Jesus – og av
oss – viss han ikkje hadde valt kjærleiken?
Til han som elska Maria, har eg skrive
dette diktet:
HAN SOM ELSKET MARIA
Varsomt løfter mor Maria
barnet opp og gir det bryst,
stille smiler snekker Josef
- Min trolovede, min lyst!
Luciakonsert
i Forsand kyrkje laurdag 13. des.
kl. 17 ved Forsand kulturskule.
Langsomt løfter horisonten
skumringstimen opp og frem,
langsomt tenner nattens komme
stjerner over Betlehem. Brått slår myriader engler
ring rundt Davids gamle by,
synger Gloria for barnet
Han skal gi oss morgengry.
Varsomt løfter mor Maria
barnet opp – Hvem skal du bli?
Stille hvisker Josef: - Kjære,
han er vår, Maria mi.
16
23
Byrkjeland bedehus
3. juledag kl.18.
Nyttårsfest
for heile familien
på kommunehuset, Forsand 31.
des.
Meir info – sjå plakatar og på
nettsida
www.forsand.kyrkje.no
Arr: Soknerådet
Juletrefest
Lyse kapell
laurdag 17. jan kl.16.
Forsand bedehus
3.-7.des.: Møteveke NLM
5.des.: Ukrainakveld
12.des.: Fredagsklubben
13.des.: Ungdomsforening
30.des.: Juletrefest NLM
7.-11.jan.: Møteveke NLM
17.jan.: Laurdagskafe kl.20.
25.jan.: Temakveld
NMS/Normisjon
28.jan.: Årsmøte for bedehuset.
8.feb.: Årsmøte Normisjon
9.febr.: Årsmøte NLM
12.febr.: Årsmøte NMS
15.febr.: Møte NLM
22.febr.: Temakveld
NMS/Normisjon
28.febr.: Laurdagskafe kl.20
Slekters gang
Strand
Hjelmeland
07.09. Lykke- Aurorah Olsen
21.09. Adelen Heggland Mæland
Jørpeland
14.09. Lars Tjeltveit Larsen
Trygve Kenneth Tjeltveit
15.09. Sherbiel Johanna - døypt i Stavanger
28.09. Alma Holgersen
Leona Jørmeland
Frode-Johan Pedersen
Torsteinsen
26.10. Anne Sofie Hamberg
Trygve Karlsen
Emil Strand
09.11. Kine Isaksen
Ask Kirkham
Emrik Lima Mjølhus
16.11. Linnea Hegerland-Bjerga
Anna Lunde Steinsvik
Mathilde Kaald Wathne
20.09. Kristin Randa Heggland
og Kjetil Wethe Rognlien
18.09. Beathe Vatland
24.09. Åse Pedersen
Årdal
12.10. Embla Myrebø
11.10. Silje Alsvik og Eirik Mihle Strand
18.10. Tone Helen Tveit og
Christer Austrheim Eriksen
08.11. Beth Kristin Jørmeland
Johannessen og Ole Kennet Idsøe
04.09. Arthur Johannes Egeland
26.09. Trygve Dalane
28.09.
19.10. 02.11.
09.11.
Casper Frantzen
Eline Kalviknes
Ariel Serena Nielsen-Selland
Sanna Elise Johannesen
Matheo Kvalvåg
Elin Gil-Ravndal
Amalie Marie Fjelde
Yme Vervik Barka
Eva Buachai Gundersen
Tord Buachai Gundersen
Matias Langeland
William Lura
Olav Toppe
01.09. 01.09.
04.09.
05.09.
10.09. 13.09. 08.10. 18.10. 22.10.
Ove Andreas Kyle
John Tytlandsvik
Eystein Nordal Idsø
Hilda Tungland
Ester Eliassen
Sigleiv Malmfinn Idsø
Georg Johannes Heng
Bjørg Notvik
Haldor Kleiveland
Forsand
Fister
31.08. 16.09.
25.09. 29.09. 11.10.
14.10. 16.10. 27.10. Døypte:
05.10. Emil Wasik (Årdal)
Ola Melberg
Sherbiel Johanna
– gravlagd Tjensvoll
Jan Sigurd Vasstveit
Kåre Høyland
Heidi Joensen
– gravlagd Eiganes
Odd Kjell Østrem
Oskar Einervold
Kåre Magnus Østerhus
.RUOHLVKDUGXGHW
19.10. Arielle Aarrestad
TAR DU UTFORDRINGEN, NÅ?
Din livserfaring kan være til hjelp for andre.
(,*(17/(*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
frivillige til vaktrom
i Stavanger!
Innføringskurs for
telefonvakter, og for deg
som vil chatte starter
tirsdag 3. februar 2015.
Kontakt Kirkens SOS
i Rogaland snarest på tlf:
51 88 45 15/97 17 09 95
eller på epost.
(,T MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
www.kirkens-sos.no epost:[email protected]
17
Babysong
Småbarnstrall
Forsand
På Tripp-Trapp-klubben
Forsand bedehus
Første tysdag kvar månad
kl.10.-12.
Medbrakt lunsj
Ingen påmelding
Velkommen
Drop-In Babysang
Jørpeland
Drop-In Babysang
Tau
Strand kyrkje
Onsdagar kl.10.30-12.
Medbrakt lunsj
Ingen påmelding
Velkommen
18
Jørpeland kyrkje
Måndagar kl.10.30-12.
Medbrakt lunsj
Ingen påmelding
Velkommen
Hjelmeland
kyrkje
Av Olav Frantzen
Eit nytt tiltak innan trusopplæringa er sett
i gong i Hjelmeland. Kvar torsdag føremiddag er det babysong i Hjelmeland kyrkje.
Er du mor, far eller besteforelder til eit barn
mellom 0 og 1 år, er du hjarteleg velkommen til å ta med barnet til kyrkja. Det er
plass til alle 0-åringar frå heile kommunen.
Nå er me i Hjelmelandskyrkja, og etter jul
blir det i Årdal.
Dette seier Anne-Berit Rinde Bjelland og
Ingebjørg Vik Laugaland som har sett i
gong dette kjekke tiltaket i kyrkja. Babysong er noko som føregår rundt om i heile
landet, og det har også vore tidlegare i
Hjelmeland, men i kyrkja sin regi er dette
første gongen. Behovet har nok vore her
lenge, og me veit at mange har gode erfaringar med dette.
Anne-Berit og Ingebjørg seier vidare:
- Babysong peikar på verdien av at nokon
syng for dei små – gjerne frå dei er på
fosterstadiet. Og kven er betre og nærare
til å gjera dette enn foreldra? Foreldra treng
å bli styrka i si rolle, bli trygge på at deira
stemme er god nok. Å komma saman med
fleire likesinna, er og veldig gjevande.
23. oktober var første samlinga, og det
var to spente leiarar som venta i kyrkja
denne føremiddagen. Etter kvart kom det 7
smårollingar med sine respektive mødre,
og så var dei i gong. Arild, Magnus, Linnea,
Karsten, Sevrin, Josef og Tor Erik vart
ønskt velkommen ein og ein med songen
«Hei ………….., så fint å sjå deg. Velkommen hit.»
Hjelmeland
Drop-In Babysang
i Hjelmeland kyrkje
Torsdagar kl.11-12. Medbrakt lunsj. Ingen påmelding. Velkommen
Så gjekk det slag i slag med songar og
regler, stille og roleg eller med futt og fart.
Til tider var det reine gymtimen. Det såg ut
som alle hadde det fint og kjekt, og nokre
lærte heilt sikkert ein ny song eller ei ny
regle.
Me ønskjer lukke til med babysongen og
oppfordrar gjerne alle i målgruppa til å ta
turen til kyrkja denne timen på torsdag føremiddag. PS: Fedre er også velkomne.
19
Barneklubben på Fister
Av Olav Frantzen
Ranveig Ueland Terøy held på å gjera
i stand då Preikestolens utsendte kjem
innom for å sjå og høyra kva som skjer
på Fister bedehus denne tysdags ettermiddagen i slutten av oktober. Saman
med Margunn H. Staurland driv ho barneklubb på Fister.
Kvifor barneklubb?
Både Ranveig og Margunn er medlemmer
av Fister sokneråd, og Ranveig fortel at
soknerådet i mange år har hatt eit mål
om å nå fleire småbarnsfamiliar. Dette
må ikkje berre vera gode intensjonar,
men det må følgjast opp med tiltak og
gode tilbod. Me såg at det mangla noko
for denne aldersgruppa, og difor bestemte me oss i vår for å starta barneklubb for barn mellom 3 og 6 år, men om
det kjem nokon som er litt yngre enn tre
eller litt eldre enn 6, så er det heilt greitt.
Frå før er det det noko som heiter onsdagsklubben for litt eldre barn, og det
er mekkeklubb for dei som har begynt
på ungdomsskulen. Dette er flotte tiltak
med god oppslutning, og barneklubbben
er eit supplement til dette.
drene. Det er flott å sjå og høyra. - Dette
var eit under, seier Ranveig. Når Jesus
stiller stormen eller gjer det slik at 5000
menneske blir mette av fem brød og to
fiskar, så kan ikkje me forstå at det går
an, men Gud kan gjera under. Då passar
det godt å syngja «Vår Gud er så stor,
så sterk og så mektig, fins ingenting han
ikke kan..»
Etter samlingsstunda er det maling med
vannfargar. Her er det full konsentrasjon
– og nesten heilt stilt. Fargerike bilete
vert etter kvart ferdige, og det er tid for
bollar og mandariner, før denne etter-
middagstimen vert avslutta med eit par
songar.
Trusopplæring
Det har vore ein time med trusopplæring. Barna har høyrt om Jesus, dei har
delteke i songen og i kjekke aktivitetar,
og foreldra har fått hjelp til å følgja opp
ansvaret dei fekk då barna vart døypte;
å hjelpa dei å bruka Guds ord slik at dei
kan leva og veksa i den kristne trua.
Me ønskjer lukke til med barneklubben
på Fister, og oppfordrar gjerne fleire til
å komma – annankvar tysdag kl. 16.30.
I Fister sokn er det omlag 25 barn mellom 3 og 6 år, og minst halvparten av
desse har alt vore innom barneklubben
dei tre gongene me har hatt til nå. Denne
tysdagen kom det 7 barn, og mødrene
var med og deltok aktivt i det som føregjekk.
Dei første som dukkar opp er Kjersti
Skorge med sonen Vetle på 4 år.
- Kvifor er du her? spør me.
- Dette er eit kjekt tilbod. Det har ikkje
vore noko for denne aldersgruppa som
eg kjenner til, og då me såg at soknerådet ville starta opp med barneklubb,
hadde me lyst å vera med.
Samlingsstund
Når alle er på plass, startar Ranveig og
Margunn med samlingsstund.
Først eit par songar og litt repetisjon
av forteljinga frå sist gong. I dag er det
forteljinga om då Jesus metta 5000 ved
hjelp av fem brød og to fiskar. Ungane
høyrer etter, svarar på spørsmål og deltek ivrig i songane – saman med mø-
Barna har høyrt om Jesus, delteke i songen og i kjekke aktivitetar.
Åpen kirke - åpen dør!
Strever du med noe? Trenger du noen å snakke med? Visste du at annenhver mandag er Jørpeland kirke åpen for deg på kveldstid? Fra klokka
20.00 til 21.30. Har du lyst å høre på vakker lovsang og noen fine ord fra
bibelen, så kan du få være med på det også!
Tekst og bilder: Yvonne Langeland Meltveit
Velkommen inn!
Bønn og lovsangskveld
Det hele begynte med en fri lovsangssamling med bønn våren 2013. Det var
organisten Ragnvald Sørensen og Mia
Rausteins opprinnelige idé. Tanken var
å komme sammen for å lovsynge Gud.
Sette av litt tid til å bare være sammen
med Vår Herre. Folk oppdaget at kirken
var åpen og søkte inn og ville ta del i det
som foregikk. Etter hvert ble det tilbud om
forbønn og samtale i løpet av kvelden for
de som ønsket det.
Kveldens team
Preikestolens utsendte møter Mette Ellinor Boye i kirken. Hun presenterer meg
for en gjeng på fem. Det er kveldens team
som skal ta imot alle som kommer til kirken
for en prat. Kanskje vil en ha forbønn for
noe som er vanskelig og vondt? Kanskje
behøver en bare en venn? Et medmenneske, som kan lytte? Muligens ønsker
man en å sitte ved siden av, til å bare være
sammen med i stillheten. Det er det dette
teamet bidrar med. Være der for deg og
dine ønsker og behov.
en tatt vel imot. Man forteller det en har
på hjertet sitt og blir så lenge en ønsker.
Vil en gå ut samme vei en kom inn, gjør
en det. Vil man inn i hovedskipet for å ta
del i det som skjer der, ja, da gjør man
det. «Det skal være litt åpent, en «uredigert profil», sier Olav. Teamet som er
der for de som kommer inn i sideskipet,
den såkalte «bakveien», er stasjonert to
og to, og tanken er at det alltid skal være
«ledig» til dem som kommer. Man ser det
skjer ting i livet. Ting som er vanskelige
og som en strever med. Situasjoner en
ønsker forbønn for. «Vi er her for alle»,
sier Mette.
Hjelp fra Gud virker
Kanskje ønsker en bare å komme inn for
å tenne et lys i lysgloben. Kanskje trenger
man bare et sted hvor man kan puste lettet
ut. Bare være alene, sammen med Gud
eller stillheten. Kanskje trenger en å høre
eller dele et bibelvers. Det er faktisk lov å
legge seg ned i kirkebenken. Slappe av
og bare ta inn over seg det som skjer. Og
ja, det skjer ting.
«En har sett at forbønn og hjelp fra Gud
virker. Og man merker at det gjør noe med
en når en kommer hit. Har man en lei dag,
er sliten og trøtt, merker man at det slipper
taket etter en slik kveld», forteller Mette.
Ingen forpliktelser
Tilbudet er gratis og det er ingen forpliktelser. Det kreves ingenting av deg. Bare
møt opp! «Det er bare så verdt det», sier
Mette med et smil.
Kan møtes utenfor kirken
Hvis terskelen er for høy til å møte i kirken,
eller om du gruer deg for å gå inn, kan du
ta kontakt med Mette (kontakt kirkekontoret) og avtale en annen møteplass. Om
det så skulle være utenfor på kirketrappa
eller «vi kan komme hjem til folk hvis det
er ønskelig», sier Mette. «Man møter folk
der de måtte ønske».
«Snart kommer det en plakat», sier Mette
og viser meg ut i et rom. Der står det en
flott «plakatholder» uten plakat. «Denne
skal stå ved veien. Den skal vise retningen til den åpne kirken. En må bare lage
plakaten først», sier hun og ler.
Lad batteriene
«Da en begynte med disse kveldene
merket man at det gjorde noe med en.
Kveldene utgjorde en forskjell! En så straks
at det var behov for et sted hvor man kan
bli bedt for. Det er godt å ha et sted å gå
til hvor en kan få tømt seg, møte støtte og
hvor en kan lufte ting for andre. Ikke minst
ser en at det har effekt og at det virker.
Man blir glad av å komme hit og her kan
man få ladet opp batteriene. Det er en
god start på uka, mener Mette. Kom hit,
slapp av, få et rett fokus og få nye krefter!
«Bakveien» og en uredigert profil
Tanken er at det skal være et lavterskeltilbud. En trenger ikke å være troende
for å komme. Uansett hvem man er, så
er man velkommen inn! «Drømmen er
å være tilgjengelig for alle», sier Olav
Vestbøstad, som er en del av teamet. Vil
man bare inn for en liten prat, kanskje en
forbønn, tar en til venstre og kommer inn
«bakveien» gjennom sideskipet. Der blir
Lovsangsteamet deltar med vakker sang.
21
Ei helg med kos, leik og moro
Helga 3.-5.oktober var meir
enn hundre personar frå Forsand på menighetsweekend
på Furutangen. Det var heilt
fullt på alle hyttene, med både
store og små deltakarar. I løpet av helga var det masse
morosamt opplegg for alle aldersgrupper.
Tekst: Sara Thu. Foto: Irene Thu
Nokre av aktivitetane var 50-leiken
og stor stratego. Stor stratego var
for ungdommane, og gjekk føre
seg ute i skogen med mange flotte
gøymestader. Og som vanleg blei
det eit par fotballkampar, barna mot
dei vaksne og ungdommane mot
dei vaksne.
På samlingane hadde me besøk
av Tom Børge Frøvik som hadde
andakt med utrulege tryllekunstar.
På søndagsgudstenesta blei det
også innslag av dansegruppa Smile
som dansa ein dans dei har laga
sjølv.
På laurdagskvelden var det ei bønevandring med andakt, lystenning og
bibelvers.
22
Nokre av ungdommane sov i
kyrkjelavoen vår den andre natta.
Men i løpet av natta blåste det opp,
og klokka fem om morgonen flytta
heile gjengen inn i matsalen. Dei
kunne bokstaveleg talt stå opp rett
til frukost.
Fire i Furutangengata
Med oss hadde me eit fantastisk
team på kjøkkenet som serverte
herleg mat heile helga. Dei yngste
barna fekk også laga bollar til kaffimat.
Rebekka Thu (10):
1. Det var mykje gøy som skjedde:
Fotballkamp, bading, 50- leiken
og samling
2. Fotballkamp
Eg syns det har vore ei sosial og
god helg, og gler meg allereie til
neste år!
Martin Fossan (13):
1. Det var kjekt
2. Veit ikkje heilt, stor statego
blant anna.
Spørsmål:
1. Korleis synest du det var
på Furutangen?
2. Kva var kjekkast?
Maria Pettersen (15):
1. Det var kjekt, veldig sosialt og
godt miljø.
2. Å vera saman med mykje folk
og mange barn.
Små og store har det fint saman. Sigrid
Medalen kosar seg på fanget til Maria
Pettersen.
(Foto Rebekka Thu)
Marit Oaland Guse (vaksen):
1. Veldig kjekt, både med aktivitetar og kjekke møter.
2. Fjelltur midt på dagen, konkurranse om kveldane og kjekke
samtaler.
Ivrig snekring av bilar og båtar.
Tom Børge Frøvig underviser om menneskefisking
Tilskuarar og heiagjeng er nesten like viktig som spelarane. (Foto Rebekka Thu)
Gaver til alle anledninger
Tlf. 51 74 73 58
JØRPELAND
Jørpeland
Åpningstider: 8-22 (9-20)
Alt innen elektroarbeid - Varmepumper
Eltervaag Elektro as
Tungland, 4100 Jørpeland
tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91
Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av
gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag.
Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00
Vi har kun én, vi skal gøre glad...
www.revisjonryfylke.no
Tlf 51 74 90 40
Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester
ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London.
Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til
AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på
Horvath
Piano Service
Internet. Adressen er www.automester.dk.
Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen.
AutoMester
Flere glade bilister
Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso)
24
SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02
Årdalstunet
Telefon: 51 75 11 50
Jørpeland tlf. 51 74 91 95
SKO OG MOTE FOR UNG
OG VOKSEN DAME
®
Byggefirma med lange og gode tradisjoner.
Prøv vår nye byggshop i Krossen
på Forsand.
Tlf 51 70 31 12
Istvan Horvath
-Pianostemmer
-Tekniker
-Pianoentertainer
Hjelmeland Tlf. 924 24 098
Stein mek.
verksted as
Tlf. 51 70 38 55
Fax 51 70 39 52
Tlf. 51 74 72 04
• Maling • Tepper • Tapeter •
• Verktøy • Maskiner •
• Gardiner • Kjøkkenutstyr •
mob. 917 68 710
LANDBRUK
MURAR
Vikaneset Sør
www.dataplan.no
Opningstider:
8.00 - 16.30
Laurdag
9.00 - 13.00
Kvardagar
Tlf: 51 74
33 00
Ring gjerne og avtal tid for et møte,
så finnerMØBLER/TREVARE
vi sammen gode løsninger!
Tlf 51 74 77 45
Dataplan Regnskap avd. Strand AS
Jøssangveien 12, Jørpeland
Telefon 51 96 31 60
Meieribygget
4137 Årdal
Tlf. 51 75 26 40
Fax. 51 75 27 11
Trodla-Tysdal Turiststasjon
HAGEMØBLER
HEILTREPLATER
LANDBRUK
tlf. 51 75 01 51 / mobil.
959 90 867
OVERNATTING
web: www.trodla-tysdal.no e-post: [email protected]
Traktorspesialisten
• SELSKAPSLOKALER•
Salg: Roald Schmidt
mob. 91 54 22 91
e-post: [email protected]
• KURS/KONFERANSE •
RING 51 75 27 75
Service: Ingolf Ullestad
• Regnskap • Firmaregistrring
mob. 90 91 70 83
• Årsoppgjør • Datatilkobling
e-post: [email protected]
• Scanning av bilag
LÅSESMED
Jørpeland - 51 74 14 00
Årdal - 51 75 42 50
HAR DU
LÅSE-PROBLEMER?
Brensel,
skog- &
landbruk
Er tanken tom?
Boks 36, 4130 Hjelmeland
Tlf.: 51
Transport av husholdningswww.r-m-v.no
og industriavfall.
TUR OG RUTEKJØRING
VI STÅR TIL TJENESTE
VVS-arbeid innan nybygg,
reparasjonar, driftsbygningar,
rehabilitering.
Kort/Langtidsutleie
Strand og Hjelmeland
TLF 51 74 02 40
Begravelsesbyrå
Mob. 913 47 764
RØRLEGGERMESTER
REKNESKAP
LEIF
Regnskap - Firmaregistrering
Sandnes
Obed
Årsoppgjør - Datatilkobling
ANDREASSEN
Scanning av bilag
Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348
e-post: [email protected]
tlf: 51 68 MASKINELL
13 00
0410
11:00:46
0410Visittkort
VisittkortJorunn.pdf
Jorunn.pdf 20-04-10
20-04-10HOGST/FRAMKJØRING.
11:00:46
- ditt lokale regnskapskontor
STØLANE • 4233 ERFJORD
MOB 995 83 445
FAX 52 79 70 23
TRANSPORT AV:
• TØMMER • RUNDBALLER
• TRELAST M.M.
TANGO HÅR OG TERAPI
TØMMERMENN
TANGO
TANGO
HÅR
OGTERAPI
TERAPI
OsaHÅR
bru
- 4130OG
Hjelmeland
Osa
Hjelmeland
Osabru
bru- 4230
- 4230
Hjelmeland
Jorunn
Alvær
Hauge
Alvær
Hauge
Jorunn
Alvær
Hauge
TlfJorunn
51752210
- mob
90571332
VELKOMMEN
EDB REGNSKAP as
Aut. regnskapsførerselskap
Refleksolog
Refleksolog
4130 Hjelmeland
SB Rørleggerservice
Tlf.:
Tlf.:51
5175
7522
2210
10
tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51
51 75 00 99 /
Healer
Mob.:
Healer
Mob.:905
90571
71332
332Tlf.980
www.hjelmeland-bygg.no
67 352
Kontonr.:
Kontonr.:
Sandetorjå,
tlf. 51 75 0632111001471
2832111001471
www.mesterhus.no
Mobiltlf.
977 05 [email protected]
270
Frisør
E-post:
SERVICE
Frisør
E-post:
[email protected]
BEIS I
KULDA!
SJØTRANSPORT
TJÆRALIN
Alt innen
SKYSSBÅT
AS Tlf. 51 75 95 00TÅLER FROST
elektroinstallasjon
[email protected]
Jon ArneBrannvarsling
Helgøy
Sivilingeniør
4167 Helgøy
Tlf. 90 10 35 55
Tlf. 51750345
www.pgi.no
Oveoljeprodukter
Breiland
Alt iTerje
olje og
tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661
e-post: [email protected]
Ove Breiland
SKTerje
Langeland
as
Alt51
i olje
og 21
oljeprodukter
Tlf.
75 11
- 920 51 661
[email protected]
Bygdaposten a.s.
Telefon 51 75 26 40
4130 Hjelmeland
Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44
Helge Barka
Barka, Jørpeland
Tlf. 51 74 71 70/975 38 175
– dine muligheter
Kontor Forsand og Tau
Telefon: 51 74 48 80
[email protected]
www.tf-regnskap.no
Stihl-butikken
regnskapskontor
SkogAutorisert
og hagebruk
Jørpeland Servicenter as
Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no
Jørpeland Bilverksted as
4100 Jørpeland
Tlf 51 74 08 80
Ditt lokale sagbruk
Bilverksted - bildeler - rekvisita
Preikestolvn. 7
Jørpeland
Tlf. 51 75 29 35
Mob. 932 99 880
www.hjelmeland.com
Telefon 51 75 26 40
Spesialsag som tilbyr
trelast i de fleste
dimmensjoner
BUSS AS
70 38 10
Godkjent teleinstallatør
Opningstider:
Traktorer, redskaper,
m-f: 08.00-16.00Ring
l:10.00-13.00
verksteder, motorsager m.m.
Ryfylke Malerservice
4137 Årdal
4137 Årdal
telefon 957 93 757
• disel • fyringsolje
• parafin
• koks
Vår kunnskap
• smøringsolje
• reperasjoner
• plast• båtlagring
STÅLBYGG
GAUTHUNS
CONTAINERUTLEIE
OG TRANSPORT
AS4110 FORSAND
Grøndal,
Leirstad - utleige for
Vi bringer - ring
51 74 99 10
OLJE
Trenger du
maler?
• Bulktransport • Kranbil •
• Langtransport •
4120 Tau, Mob. 907 34 039
Tlf. 51 74 20 40
fax. 51 75 20 41
GJERDING
Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar
INTERNATER • STORKJØKKEN
MØTESAL • KONFERANSEROM
Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30
JørpelandTLF
- 5151 74
99 10
75 28 27
Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal
Tlf. 51 75 24 06
Tau
51
74
68
35
FAX
51
75
00
85
Lørd.
09.00-13.00
Tlf. 51 74 83 71
Mob. 416 23 896
Mob.
901og99
055
Salg
av traktor
redskaper:
Sven Lenaal • 991 68 MALER
435
MOB. 40 41 11 15
STRAND / HJELMELAND
Tlf. 51 74 98 61
Mob. 98 26 77 46
HJELMELAND
Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL:
Levende opptatt av det
Rørlegger • VVS • Varme & bad
LANDBRUKSPRODUKTER
Jørpeland tlf. 51 74 14 00
Hjelmeland tlf. 51 75 45 00
Årdal
tlf. 51 75 42 50
FURUTANGEN
MISJONSSENTER
TRANSPORT
VERKSTADARBEID
Jørpeland 51 74 98 10
Hjelmeland 51 75 05 49
E-post: [email protected]
RØYRLEGGJAR
Utleige for kortere eller
lengre tidsrom.
Kvalitetssikring
Sentralgodkjenning
REGNSKAP, LØNN
4130 Hjelmeland
OG IT-LØSNINGER
Avdeling Årdal
Tlf./Fax.: 51 75 03 65
Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40
- ALT PÅ
ETT
STED
Mobil:
992 40 907
Tlf. 91 53 97 03
Tlf. 90 94 49 59
BOSSCONTAINERE
Jan E. Bjørnstad
ein god hanog godt
personleg
- Godt gjort er bedredel
enn
sagt! service!
4120 Tau, tlf. 51 74 07 90
RENOVASJON
MURMESTER
Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel
– såvarer – ensilering
- planteverntil
Velkommen
Tannlege
Finn Middelthon
TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74
Tlf. 51 75 17 14
Mob. 975 26 085
solskjerming • gardin • voksduk
tapet • maling • gulvbelegg
Vakttelefon: 99 55 50 65
E-post: [email protected]
Finn ein skatt
PÅ NMS GJENBRUK
Pynteting, bruksting,
bilder m.m.
Varer kan leverast i butikken
Opningstider på TAU:
måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00
25
PrOSt
Sigrid Sigmundstad
Telefon kontor: 40439245.
Mobil: 90871457.
Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: [email protected]
Strand KYRKJEKONTOR
Hjelmeland KYRKJEKONTOR
Telefon: 51 74 11 30
Telefaks: 51 74 11 31
e-post: [email protected]
Nettside:www.strand.kyrkja.no
Hjelmeland, Fister og Årdal sokn
Kyrkjeverje:
Kontor:
Kontortider: Olav Frantzen
Bankbygg 2, 2. etasje
Tysdag-fredag 09.00 – 14.00
Telefon: e-post: Nettside:
404 39 240
[email protected]
www.hjelmeland.kyrkja.no
Sokneprest:
Sigrunn Hagen Arnesen
Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland
Barne-og ungdomsprest: Ingebjørg Vik Laugaland Oppsynsmann
(til 31.12.14):
Åsmund Thomsen
Gravplassarbeidarar
(frå 01.01.15): Ola Mjølhus og Sven Valheim
Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale
Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa
Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil
Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal
Soknerådsleiar Fister:
Anne Berit Verpe
Soknerådsleiar Årdal: Janfrid Frantzen
Strand og Jørpeland sokn
Kyrkjeverje:
Trond Hjorteland
Kontortider: Måndag - fredag
09.30-14.00
Strand kyrkjelyd
Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen
Liv Åse Gaard
Geir Arve Helvig
Bodil Sande Turøy
Anita Grødem
Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Harald Nesvåg
Jørpeland kyrkjelyd
Sokneprest: Menighetsforvaltar: Organist: Kateket:
Trusopplærarar:
Kyrkjetenarar Soknerådsleiar: Bård Boye
Gro Wersland Nag
Ragnvald Kristian Sørensen
Mia Christina Raustein
Elin F. Skårland
Mette E. Boye
Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Jon Vogt Engeland
For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00:
FORSAND KYRKJEKONTOR
Beredskapstelefon 948 32 880
Forsand sokn
Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post:
Nettside: Siv Fossan
Månd. - fred. 09.00-14.00
51 70 01 70
51 70 00 06
[email protected]
www.forsand.kyrkja.no
Forsand kyrkjelyd
Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider:
Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer,
mob. 415 61 737
Irene Idland Thu
Hege Tungland Langbakk
Natalie Bjørkeland
Bodil Rettedal
Ragnhild Rettedal
Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384
26
Preiketekstar
Søndag 07. des – 2.s. i advent: 1 Kor 15,50–57
Søndag 14. des – 3.s. i advent: Luk 3,7–18
Søndag 21. des – 4.s. i advent: Luk 1,39-40
Onsdag 24. des – Julaftan: Luk 2,1-20
Torsdag 25. des – Juledag: Joh 1,1-14
Søndag 28. des – Romjulssøndag: Luk 2,36-38
Onsdag 31.des – Nyårsaftan: Joh 14,27
Søndag 04. jan – Kr. Op.b.dag: Luk 2,40-52
Søndag 11. jan – 2.s.i. op.b.tida: Mark 1,3-11
Søndag 18. jan – 3.s.i op.b.tia: Joh 4,4-26
Søndag 25. jan – 4.s.i op.b.tida: Joh 9,1-7.35b-38
Søndag 01. feb – Såmannssøndag: Mark 4,26-34
Søndag 08. feb – Kr. Forkl.dag: Mark 9,2-13
Søndag 15. feb – Fastelavnssøndag: Joh 12,20-33
Søndag 22. feb – 1.s.i fastetida: Luk 7,36-50
Gudstenester i Hjelmeland
HJELMELAND KYRKJE
ÅRDAL KYRKJE
FISTER KYRKJE
Søndag 14. des. kl. 11
Gudsteneste v/Sigrunn Arnesen.
Nattverd.
Offer til Navigatørene
Søndag 7. des. kl. 11
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Nattverd.
Offer til Misjonsprosjektet.
Julaftan 24. des. kl. 16
Gudsteneste
v/ S. Sigmundstad.
Offer til Kirkens bymisjon.
Julaftan 24. des. kl. 16
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Offer til Kirkens nødhjelp
Julaftan 24. des. kl. 14.30
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Offer til kyrkjelydsarbeidet.
Søndag 11. jan. kl. 11
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Nattverd.
1. juledag 25. des. kl. 11
Høgtidsgudsteneste v/ S. Arnesen.
Offer til Misjonsprosjektet.
Søndag 18. jan. kl. 11
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Nattverd.
Søndag 4. jan. kl. 11
Gudsteneste v/ vikarprest. Nattverd.
Søndag 8. febr. kl.11
Familiegudsteneste v/ S. Arnesen.
Bibel til 11-åringane.
Søndag 1. febr. kl. 11
Familiegudsteneste
v/ S. Arnesen.
Dåpsskulen for 6-åringar startar.
Bibel til 11-åringane.
Søndag 22. febr. kl. 11
Gudsteneste v/ S. Arnesen.
Nattverd.
Søndag 25. jan. kl. 11
Familiegudsteneste v/S. Arnesen.
Dåpsskulen for 6-åringar startar.
Bibel til 11-åringane.
Søndag 15. febr. kl. 11
Gudsteneste v/S. Arnesen.
Nattverd.
JØSENFJORDEN BEDEHUSKAPELL
Søndag 7. des. kl 16.30
Lysmesse v/ S. Arnesen. Offer til
misjonsprosjektet.
Søndag 1. febr. kl. 16.30
Familiegudsteneste v/S. Arnesen.
Dåpsskulen for 6-åringar startar.
Bibel til 11-åringane.
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no
Full distribusjon
Returadresse:
Preikestolen
Pb. 188
4126 Jørpeland
Gudstenester i Strand og Forsand
STRAND KYRKJE
JØRPELAND KYRKJE
FORSAND KYRKJE
Søndag 7.des. kl.18:
Lysmesse v/Arnesen. Nattverd.
Konfirmantar deltar.
Søndag 7.des. kl.11:
Gudsteneste v/Boye.
Dåp, nattverd.
Søndag 14. des. kl. 17:
Vi syng jula inn.
Søndag 14.des.kl.11:
Gudsteneste v/Meyer. Dåp.
Søndagsskole.
Søndag 14.des.kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndagsskole.
Søndag 21.des.kl.16:
Vi syng jula inn.
Søndag 21.des. kl.20:
Vi syng jula inn.
Julaftan 24.des kl.13.30-15-16.30:
Gudstenester v/Arnesen.
Julaftan 24.des kl.13.30-1516.30:
Gudstenester v/Boye.
Juledag 25.des kl.12:
Gudsteneste v/Arnesen.
Nyårsaftan kl.18:
Gudsteneste v/Arnesen.
Søndag 4. jan. kl.11:
Gudsteneste v/Sigmundstad. Dåp.
Søndag 11.jan. kl.11:
Misjonsgudsteneste v/ Arnesen.
Dåp.
Søndag 18.jan. kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd.
Søndag 25.jan. kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Søndag 1.febr. kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd.
Søndag 8.febr. kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp. 4-årsbok.
Juledag 25.des kl.12:
Gudsteneste v/Boye.
Nyårsaftan kl.23:
Gudsteneste.
Søndag 4. jan. kl.11:
Gudsteneste v/ Boye. Dåp.
Søndag 11.jan. kl.11:
Klippen Fellesgudsteneste
v/ Boye.
Søndag 18.jan. kl.11:
Gudsteneste v/ Sigmundstad.
Dåp.
Julaftan 24.des. kl. 14.30 og 16:
Gudsteneste v/Meyer.
Juledag 25.des. kl. 12:
Høgtidsgudsteneste v/Meyer.
Nyårsaftan 31.des. kl. 23:
Midnattsgudsteneste v/Meyer.
Søndag 4. jan. kl. 16:
Juletrefest på Forsand bedehus.
Søndag 11. jan. kl.11:
Gudsteneste. Søndagsskule og
søndagsgjengen.
Søndag 25.jan. kl.11:
Familiegudsteneste.
Søndag 1.febr. kl.19.30:
Kveldsgudsteneste.
Søndag 8.febr. kl.11:
Gudsteneste. Søndagsskule og
søndagsgjengen.
Søndag 1.mars kl.11:
Familiegudsteneste.
Søndag 25.jan. kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 1.febr. kl.11:
Gudsteneste v/Boye.
Dåp. 4-årsbok.
Søndag 8.febr. kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider:
www.strand-kirke.no,
www.jørpeland-menighet.no og
www.forsand.kyrkja.no