1. No category

STRATEGISK PLAN FOR
KOMPETANSEUTVIKLING
Sykehuset Østfold 2015 - 2020
Innholdsfortegnelse
Sykehuset må tilpasse seg nasjonale krav til
spesialisthelsetjenester, samt endringer i befolkningsgrunnlaget, sykdomsutvikling, medisinsk/
teknisk utvikling og samhandlingsreformen.
1.0 INNLEDNING 4
1.1 Strategisk kompetanseledelse 4
1.2 Styrende dokumenter 5
DETTE GJENNOM Å SIKRE AT
2.0 SAMFUNNSFAKTORER SOM HAR BETYDNING
FOR STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 6
• Klinisk helsepersonell jobber kunnskapsbasert.
2.1 Endringer i befolkningsgrunnlaget 6
• Helhetlig pasientforløp og prosesstenkning
implementeres.
2.2 Sykdomsutvikling 6
2.3 Medisinsk og teknologisk utvikling 8
2.4 Samhandlingsreformen 9
3.0 NYTT ØSTFOLDSYKEHUS 10
3.1 Mennesket, teknologien og bygget10
3.2 Pasientrollen10
3.3 Prosessforbedring og pasientforløp
11
3.4 Nye IKT-verktøy
11
4.0 KLINISKE FAGGRUPPER MED REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I SØ
12
5.0 OVERORDNET KOMPETANSETILTAK14
5.1 Opplæringsprosjektet - læring mot nytt sykehus
15
5.2 Intern opplæring i SØ 16
5.3 Utdanningsstillinger
16
5.4 Samarbeid med utdanningsinstitusjonene
17
5.5 Utdanning av helsepersonell
17
5.6 Oppgaveglidning
17
6.0 FAG- OG KOMPETANSESTRATEGI
18
2
I løpet av 2015 tas det nye sykehuset på
Kalnes i bruk. Vi får en tostrukturmodell
hvor all akuttvirksomhet, både innen somatikk og psykisk helsevern, samles på Kalnes.
Planlagt virksomhet vil foregå i Moss og i
desentraliserte enheter.
Overgangen til ny sykehusstruktur medfører at flertallet av våre medarbeidere må ha
opplæring. Opplæringsprosjektet skal bistå
med å kartlegge nødvendig kompetanse,
tilrettelegge og koordinere opplæring for å
sikre ibruktagelse av nytt østfoldsykehus.
Vi går en spennende tid i møte med stort
fokus på fag- og kompetanseutvikling.
• Høy pasientsikkerhet utøves i alle ledd.
• Sykehuset har medarbeidere med rett
kompetanse.
• Kompetanseledelse utføres med samme
struktur, metode og prosess i hele sykehuset.
• Medarbeidere har kompetanse som kreves i
nye arbeidsprosesser, ny sykehusstruktur og
ved bruk av ny teknologisk infrastruktur.
• Sykehuset har en plan for å møte framtidig
mangel på helsepersonell.
Strategisk plan for kompetanseutvikling skal medvirke til å sikre at sykehuset har den rette kompetansen for å møte fremtidens utfordringsbilde og
nå overordnede mål. Planen skal revideres hvert
år i samarbeid med linjeledere i sykehuset.
FAG- OG KOMPETANSESJEF
3
1.0 Innledning
Pasientene skal oppleve helhetlige helsetjenester kjennetegnet av kvalitet, trygghet og
respekt.
For å oppnå dette må vi investere i sykehusets viktigste ressurs, medarbeidernes
kompetanse. En grunnleggende forutsetning for befolkningens tillit til sykehuset er
at kompetanse er til stede, er oppdatert og
brukes på en synlig måte i diagnostikk og
behandlingen av pasientene.
OVERORDNEDE MÅL
I SØ 2015 SKAL:
• alle pasienter få rask diagnostikk, behandling
og rett informasjon styrt av en helhetlig og
tverrfaglig arbeidsform
• ny sykehusstruktur og ny teknologisk
infrastruktur gi en tydelig oppgavedeling
og bedret tjenestekvalitet
• samhandling med kommunehelsetjenesten og
andre HF være en naturlig del av pasientforløpene og handlingsmønsteret til alle medarbeidere
• SØ gjennom forskning, utdanning og
kompetanseutvikling være konkurransedyktig innenfor definerte områder nasjonalt og
internasjonalt
• det være oppnådd en driftsøkonomisk
gevinst tilsvarende 180 mill kroner
4
1.1 STRATEGISK KOMPETANSESLEDELSE
Strategisk plan for kompetanseutvikling skal medvirke til å sikre at sykehuset har den rette kompetansen for å møte fremtidens utfordringsbilde og
nå overordnede mål. Planen er et av tiltakene i
sykehusets fag- og kompetansestrategi.
STRATEGISK KOMPETANSESTYRING KAN ILLUSTRERES GJENNOM FØLGENDE MODELL:
Samfunnsfaktorer
Befolkningens behov for
helsetjenester i fremtiden
Oppdrag
Overordnede mål
Strategisk kompetanseledelse:
«strategisk kompetanseledelse innbærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å
sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse for å
nå definerte mål». (Lai, 2013)
Kompetanse defineres som samlende kunnskaper,
ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle oppgaver i tråd med definerte
krav og mål. (Lai, 2013)
Strategier
Nødvendig kompetanse
Tiltak:
Kompetanse
behov
GAP
Eksisterende kompetanse
• Mobilisering
• Utvikling
• Rekruttering
Evaluering
Det finnes tre former for kompetanse:
Formell kompetanse er kompetanse som kan
dokumenteres gjennom utdanningssystemet eller
godkjente sertifiseringsordninger.
Erfaringskompetanse er kompetansen du får
gjennom å utføre og lære oppgaver i praksis.
Realkompetanse omfatter både formell og
erfaringskompetanse.
Kompetansemodulen i Gat
er tatt i bruk som støtteverktøy for registrering av
kompetanse. Avviket mellom
nødvendig og eksisterende
kompetanse skal danne
grunnlag for individuelle utviklingsplaner og
enhetens planer for kompetanseutvikling.
«Medarbeidere skal registrere sin kompetanse i
MinGat for at sykehuset skal kunne planlegge og
gjennomføre nødvendig kompetanseutvikling.»
Cecilie Lindvall Kristiansen - Rådgiver
1.2 STYRENDE DOKUMENTER
• Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til Helse Sør-Øst.
• Oppdrag og bestilling fra Helse Sør-Øst – Sykehuset Østfold
• Plan for strategisk utvikling 2013-2020 for Helse Sør-Øst
5
2.0 Samfunnsfaktorer som har
betydning for strategisk plan for kompetanseutvikling
Sykehuset trenger gode planer for å rekruttere og beholde medarbeidere med rett
kompetanse.
større forbruk av tjenester fra spesialisthelsetjenesten enn den øvrige befolkningen.
Dette er illustrert i figur B.
1,4
1,2
Kvinner
2.1 ENDRINGER I BEFOLKNINGSGRUNNLAGET
Demografiske fremskrivninger fra SSB viser at
andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive
vil synke i løpet av de neste førti årene. Det er et
resultat av høye fødselskull i årene etter 2. verdenskrig, innvandring og økning i levealder. Antall
personer i aldersgruppen 67 år og eldre ligger
ann til å vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5
millioner i 2060, altså mer enn dobbelt så mange
som i dag (SSB 2010:38). Samme befolkningsfremskrivning viser at andelen eldre på 80 år eller mer
vil stige fra 4,6 prosent i dag til 8,4 i 2050,
se figur A.
Det er en klar sammenheng mellom alder og bruk
av helsetjenester. Eldre over 70 år har 5 ganger
Befolkningsutviklingen tilsier en varig endring i
alderssammensetningen, med sterk økning av
andel eldre og samtidig en sterk nedgang i forsørgerbyrden. Det gir både en økt etterspørsel etter
helsetjenester og redusert tilgang på arbeidskraft.
HELSEMOD (2007)
ET REFERANSESCENARIO FOR 2030
(NORMALÅRSVERK) BESKRIVER:
Menn
1,0
0,8
0,6
0,4
• et underskudd på 41 500 helsefagarbeidere
0,2
• et underskudd på 12 700 sykepleiere
0,0
• et underskudd på 2 600 bioingeniører
r
4å
0-
r
9å
5-
1
r
4å
1
0-
1
r
9å
1
5-
2
r
4å
2
0-
r
9å
2
5-
2
3
r
4å
3
0-
3
r
9å
3
5-
4
r
4å
4
0-
4
En viktig årsak til økningen i enkelte sykdommer
er at folk lever lenger. Andelen eldre gir den konsekvens at pasientgrupper med demens vokser, likeledes kroniske og sammensatte helseproblemer.
En annen årsak kan knyttes til folks helseadferd.
1 400 000
I NORGE KAN VI VENTE OSS:
1 200 000
1 000 000
90 år og eldre
800 000
80-89 år
600 000
400 000
67-79 år
200 000
00
2000
2010
2020
2030
2040
2050
• Økt forekomst av enkelte kreftsykdommer.
En økning ser vi på spesielt tykk- og endetarmskreft, testikkelkreft og prostatakreft hos
menn. Testikkelkreft skiller seg ut, ved å være
sterkt økende blant yngre menn. Hos kvinner
ser vi en økning av bryst- og lungekreft. Da
årsaken til disse kreftformene ikke er dokumentert, med unntak av lungekreft, vil vi anta
at det vil skje en økning også de nærmeste
årene. Anslag fra Kreftregisteret viser at antallet tilfeller vil øke med 30 prosent fra 2004 til
2020. (Helsedirektoratet 2010).
r
9å
4
5-
2.2 SYKDOMSUTVIKLING
• tilnærmet balanse på leger
FIGUR A: ALDERSSAMMENSETNING I BEFOLKNINGEN
6
FIGUR B: ALDER OG BRUK AV SPESIALISTHELSETJENESTER
5
r
4å
5
0-
5
r
9å
5
5-
6
r
4å
6
0-
6
r
9å
6
5-
7
r
4å
7
0-
7
r
9å
7
5-
8
r
4å
8
0-
8
r
9å
8
5-
9
r
4å
9
0-
r
9å
1
-1
95
• Økt forekomst av hjerte- og karsykdommer
grunnet økt alder i befolkningen. Ca. 10
prosent av personer over 75 år har hjertesvikt.
Flere overlever den akutte sykdomsfasen, og
det bidrar til at andelen som lever med slike
sykdommer er høy. (Helsedirektoratet 2010).
• Økning av psykiske lidelser i befolkningen. De
hyppigst forekommende tilstandene er angst,
depresjon og rusrelaterte lidelser.
• KOLS-epidemi blant eldre. Dette knyttes til
røykevanene flere tiår tilbake i tid.
Fere tilfeller av diabetes type 2. De siste 30 årene
er forekomsten av diabetes tredoblet i Norge.
Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom
og andre kroniske sykdommer er betydelig økt
hos personer med diabetes (Folkehelseinstituttet
2010). De viktigste risikofaktorene for diabetes
type 2 er overvekt, fedme og fysisk inaktivitet.
7
ØSTFOLD HAR PÅ NOEN OMRÅDER STØRRE UTFORDRINGER ENN DET SOM
KOMMER FRAM I DE NASJONALE OVERSIKTENE:
• Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant
annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.
• Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet,
vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.
• KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet,
basert på bruk av legemidler (45-74 år).
• Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å
være høyere enn ellers i landet (30-74 år).
• Fylket har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.
• Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet.
Kilde: Regional plan for folkehelse i Østfold
2.3 MEDISINSK OG
TEKNOLOGISK UTVIKLING
Medisinsk utvikling kan ikke måle seg med den
medisinsktekniske utviklingen. Unntaket er ny
viten innen genterapi der molekylærmedisinske
teknikker kan få stor betydning for medisinsk behandling, spesielt innen nanomedisin og stamcellebehandling. Dette vil kunne få en betydning i
fremtiden.
DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN KAN FØRE
TIL ENDRING I BEHANDLINGSMETODER
• Billedveiledet behandling. Her ser vi allerede
en overgang fra diagnostikk til behandling,
som for eksempel behandling av hjernesvulst
ved 3D ultralyd.
• Teknologidrevede behandlingsmetoder.
Herunder kikkhullskirurgi, roboter/automati8
sering, mikro/nanoteknologi og genforskningsbasert behandling.
• Kroppssensorer. Et eksempel er kapselendoskopi som kan gi muligheter til behandling
utenfor institusjon.
• Kommunikasjonsteknologi. I dag har vi elektronisk pasientjournal, PACS (billedoverføring),
bredbåndsteknologi og telemedisin. I psykiatrien brukes ulike dataprogrammer til behandling av angst og depresjon. I tillegg er internett
en mulighet til å hente og spre informasjon, og
e-læring brukes nå aktivt til opplæring av medarbeidere og pasienter.
Konsekvensene av den teknologiske utviklingen,
eks. artroskopi, lapraskopi og endoskopi har
medført at antall døgnbehandlinger har gått ned
og blitt erstattet med dagbehandlinger. Man kan
anta at denne trenden fortsetter. I tillegg vil utviklingen bidra til at det i større grad er mulighet til å
gi pasienten hjemmebehandlinger (Helse Sør-Øst,
2011). Det nye sykehuset vil anskaffe mye nytt
medisinskteknisk utstyr, blant annet en PET-scan.
2.4 SAMHANDLINGSREFORMEN
Framtidens demografiske utfordringsbilde vil
kreve økt fokus på samhandling. Kommunehelsetjenesten vil få økt ansvar som følge av samhandlingsreformen.
Innleggelser i spesialisthelsetjenesten vil bli begrenset til akuttbehandling, utredning og tyngre
behandlinger. Det vil skje en ytterligere økning i
dagbehandlinger innen elektiv og akutt kirurgi.
Antall liggedøgn i sykehus har gått mye ned de
siste årene, og den vil reduseres ytterligere. I år
2025 forventer man at gjennomsnittlig liggetid vil
være på tre døgn. Dagkirurgi vil utgjøre minst 75
% av all kirurgi. Innleggelsesfrekvensen for personer med langvarig kronisk sykdom vil reduseres
med 50 %, og en stor andel av antall liggedøgn for
pasienter over 70 år vil være overført til et lavere
helsetjenestenivå.
Dette krever kompetanseoverføring og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
9
3.0 Nytt østfoldsykehus
FIGUR C: PASIENTFORLØP
FASTLEGEN
POLIKLINISK KONSULTASJON
SYKEHUSINNLEGGELSE
perspektivet i pasientforløpet. Framtidens helsepersonell vil få en større rådgiverrolle enn i dag.
Vi må i større grad vektlegge at alle pasienter:
• har mestringsressurser uavhengig av
sykdomsbilde
Nye behandlingsmetoder og ny teknologi
krever betydelige endringer i arbeidsprosesser og organisering av Sykehuset Østfold.
til rette for at vi har teknologi, arbeidsprosesser
og bygningsmessige løsninger som understøtter
dette. Noen eksempler er tverrfaglige arbeidsområder, muligheter for videooverføring fra operasjoner, digital patologi og tavlemøter.
Samarbeidet med kommunehelsetjenesten må
bygge på prinsippene om at diagnostikk og behandling gjennomføres uten unødig opphold.
Pasienten må oppleve å motta hjelp fra et sømløst
helsevesen.
Ny teknologi er derimot ingen garanti for en mer
effektiv behandling av sykehusets pasienter, men
må være en driver for organisasjonsutvikling og
gevinstrealisering.
• vet mye om seg selv og sin tilstand
FOR Å NÅ MÅLENE FOR DET NYE SYKEHUSET
MÅ VI BLANT ANNET LYKKES MED:
3.3 PROSESSFORBEDRING OG
PASIENTFORLØP
• samspillet mellom egne medarbeidere og
deres vilje og evne til å anvende ny teknologi
Pasientbehandlingen i sykehuset skal organiseres
og utvikles ved pasientforløp og prosessforbedring. Pasientforløpene forbedres kontinuerlig, og
80 % av pasientene skal ha et beskrevet
pasientforløp i 2015.
Pasientene ønsker et helsevesen som tar hensyn
til helheten og ikke et helsevesen som behandler
bit for bit. Pasienter med flere og sammensatte
diagnoser ønsker en helhetsvurdering av sin helsetilstand med en behandlingsstrategi som bygger
på en totalvurdering. Klinisk tverrfaglighet blir
mer og mer avgjørende for å ivareta pasienten i et
helhetsperspektiv.
3.1 MENNESKET,
TEKNOLOGIEN OG BYGGET
Hovedelementene i ny sykehusstruktur skal sikre
alle pasienter rask diagnostikk, behandling og rett
informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig
arbeidsform. I det nye østfoldsykehuset legges det
10
• det nye byggets utforming og hvordan dette
understøtter effektiv samhandling og behandling
• hvordan ny teknologi integreres i det nye
bygget
REHABILITERING
PLEIE OG OMSORG
arbeidsprosesser, behandlingsmåter og
tilhørende prosedyrer.
• Prosessorganisering er et virkemiddel for i
større grad å kunne ivareta helheten i pasientbehandling.
• ønsker å ta ansvar for egen helse
• trenger forutsigbarhet
• er ulike og har ulike behov i ulike faser
MÅL:
3.2 PASIENTROLLEN
• Pasientforløp og prosessforbedring benyttes
for å sikre god kvalitet og effektiv pasientbehandling, i hvert ledd og i overgangene
mellom leddene.
Den korte behandlingstiden i spesialisthelsetjenesten gjør det enda viktigere å intergrere bruker-
• Kunnskapsbasert praksis og oppfølging av
måleparametere danner grunnlaget for nye
3.4 NYE IKT-VERKTØY
I nytt østfoldsykehus vil vi implementere ny
regional standard for kliniske og administrative
løsninger. Disse skal bidra til å understøtte både
driftskonseptet og den nye kliniske hverdagen.
Bruk av nye løsninger vil bidra til å effektivisere
og standarisere våre arbeidsprosesser og rutiner
innad i sykehuset, samt mellom ulike HF i Helse
Sør-Øst.
DE NYE IKT-LØSNINGENE:
• Legemiddellogistikk
• Elektronisk kurve
• Elektronisk tavle, selvinnsjekk og
meldingsvarsler
• Økonomi- og logistikksystem
• Elektronisk saksbehandlingssystem
• Elektronisk journal
11
4.0 Kliniske faggrupper med
rekrutteringsutfordringer i SØ
HJELPEPERSONELL
SYKEPLEIERE
Pivot pr.mai 2014
Pivot pr.mai 2014
< 55 år
49%
6%
22%
8%
55-59 år
LEGER TOTALT I SØ, INKLUDERT TURNUSLEGER OG LIS
Pirvot pr.mai 2014
BIOINGENIØRER
Pivot pr.mai 2014
6%
1%
< 55 år
16%
55-59 år
10%
< 55 år
4%
55-59 år
60-64 år
60-64 år
60-64 år
65-69 år
65-69 år
65-69 år
23%
70%
85%
120
Antall årsverk grunnbemanning
100
80
Over halvparten av medarbeidere ansatt i stillinger som
helsefagarbeider, hjelpepleier,
spesialhjelpepleier og omsorgsarbeider, er over 55 år.
Totalt 15% av sykepleiere er
over 55 år. Det vil si ca. 93
medarbeidere.
Totalt 30% av bioingeinører er
over 55 år. Det vil si ca. 47
medarbeidere.
60
40
20
0
SPESIALSYKEPLEIERE
Pivot pr.mai 2014
Vi har høy alder på mange av våre spesialsykepleiere, spesielt sårbart er det innen fagene
anestesi, operasjon og intensiv. Grafen under viser antall spesialsykepleiere fra 50-67 år.
25
Anestesisykepleiere
Operasjonssykepleiere
Intensivsykepleiere
20
Akuttsykepleiere
21-25 år 26-30 år 31-35 år 36-40 år 41-45 år 46-50 år 51-55 år 56-60 år 61-65 år 66-70 år 71-75 år
REKRUTTERINGSBEHOV LEGESPESIALISTER 2015 - 2018
Innmeldt av avdelingssjefer
Spesialist innen
Anestesiologi
5
Barn/pediatri
6-7
Barne- og ungdomspsykiatri
1
Klinisk nervofysiologi
1
Lungesykdommer
4
1
Mikrobiologi
1
1
Nevrologi
2
Nyre
1
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Generell indremedisin/spesialist akuttmottak
Geriatri
Hematologi
Hjertesykdommer
5
Karkirurgi
Endokrinologi
Gastrolog
10
5
Antall årsverk
Farmakologi
Gastrokirurgi
15
Antall årsverk
2-3
3
Onkologi
5
1-2
Ortopedi
2-3
2
Patologi
3
1-2
Psykiatri
10
Psykiatri/rus
2-3
1
3-5
Indremedisin
5
Infeksjonssykdommer
2
Radiologi
7
Øre, nese, halssykdommer
2
0
50-53 år
12
54-57 år
58-60 år
61-63 år
64-67 år
13
5.0 Overordnede kompetansetiltak
Mens forskning utvikler ny viten, benytter
man i fagutvikling allerede eksisterende viten systematisk for forbedring av praksis.
All forskning og erfaringsbasert kompetanse skal understøtte de grunnleggende verdier som SØ har.
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten fastslår at helsetjenester skal holde god
kvalitet og være kunnskapsbaserte. Tjenestene
skal være virkningsfulle og trygge, involvere brukeren og gi dem innflytelse. Det er med andre ord
ikke et valg, men en klar forventning om at helsepersonell praktiserer kunnskapsbasert praksis.
«Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta
avgjørelser basert på systematisk innhentet
forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert
kunnskap og pasientens ønsker og behov i den
gitte situasjonen.»
KUNNSKAPSKILDER I PRAKSIS:
Ansvaret for forsvarlig yrkesutøvelse er delt mellom arbeidsgiver og medarbeider. (Helsepersonelloven § 4 og Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 )
LEDERE I SØ HAR ANSVAR FOR:
• å tilrettelegge for at medarbeidere utøver
kunnskapsbasert praksis og sikrer høy pasientsikkerhet gjennom prosessforbedring og
pasientforløp
• at enheten har egen plan for kompetanseutvikling
• at medarbeidere tilegner seg obligatorisk og
aktuell fagspesifikk kompetanse
5.1 OPPLÆRINGSPROSJEKTET
- Læring mot nytt sykehus
Opplæringsprosjektet er etablert for å hjelpe ledere til å
koordinere og dokumentere opplæring av sine medarbeidere
inn mot nytt sykehus. Dette gjøres for at vi skal kunne ta i bruk
sykehuset på en trygg og sikker måte, både for pasientene og
medarbeiderne våre.
Opplæringsprosjektet skal sammen med lederne og avdelingskoordinatorene i sykehuset planlegge, koordinere og
kvalitetssikre opplæringsprosessene fram mot nytt sykehus.
Prosjektet skal sikre at det utarbeides opplæringsplaner og
planer for gjennomføring av opplæring i hele sykehuset. I
tillegg skal Opplæringsprosjektet sikre at all gjennomført opplæring blir dokumentert. Mer informasjon
finner du på SØ’s intranett under arkfanen Fag > Opplæringsprosjektet
• at medarbeidere deltar på opplæring mot nytt
sykehus
• at fagspesifikke kompetansekoder utvikles og
at medarbeideres kompetanse registreres i
Gat
• at medarbeidere har en individuell utviklingsplan bla. basert på rapporter fra Gat
«Overordnet opplæringsplan består av plan for
gjennomføring av obligatorisk standarisert
opplæring, seksjonsovergripende og/eller standarisert opplæring samt fagspesifikk opplæring.»
Frøydis Høgsæt - Prosjektleder for Opplæringsprosjektet
MEDARBEIDERE I SØ HAR ANSVAR FOR:
Brukerkunnskap og
brukermedvirkning
• å utøve kunnskapsbasert praksis og sikre høy
pasientsikkerhet gjennom å delta i prosessforbedring og utvikling av pasientforløp
Kunnskapsbasert
praksis
Forskningsbasert
kunnskap
Formell og
erfaringsbasert
kunnskap
• å være oppdatert innen eget fagområde, gjennomføre obligatorisk opplæring og følge opp
egen individuell utviklingsplan
• at egen læring og utvikling skjer i tråd med
sykehusets behov for kompetanse
• å delta på opplæring mot nytt sykehus
• å registrere og oppdatere egen kompetanse i
MinGat
14
15
5.2 INTERN OPPLÆRING I SØ
I 2015 prioriteres kun obligatorisk og kritisk viktig
opplæring, samt opplæring som kreves for å ta i
bruk nytt sykehus.
FAG- OG KOMPETANSEAVDELINGEN VIL
PRIORITERE OG TILRETTELEGGE FOR:
• obligatorisk opplæring i SØ
• opplæringsaktiviteter i samarbeid med
opplæringsprosjektet
• intern utdanning innen logistikk og service for
servicemedarbeidere
• akuttmedisinsk kurs for almennleger
• utdanne instruktører innen HLR og ALERT
(proACT) for kommunene
LEDERE MÅ SØRGE FOR AT:
• medarbeidere deltar på obligatorisk og
nødvendig opplæring
AVDELINGENE BØR VURDERE Å PRIORITERE
STØTTE TIL DELTIDSUTDANNINGER INNEN
FAGOMRÅDER SOM:
tig å være i forkant av dette utfordringsbildet, men
først og fremst dekke behovet for helsepersonell
frem til 2020.
•
•
•
•
•
Som beskrevet i kap. 4.0 har vi behov for å sikre
tilstrekkelig antall legespesialister, spesialsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere.
Kreft
Psykiatri/Rus
Geriatri/Akuttgeriatri
Lunge
Diabetes
5.4 SAMARBEID MED UTDANNINGSINSTITUSJONENE
• PULS – Program for utvikling av ledere
• medarbeidere får korrekt opplæring for å
kunne ta ibruk nytt sykehus
• introduksjonsprogram for nye medarbeidere,
turnusleger, studenter og lærlinger
• enheten bidrar til utvikling av pasientforløp og
prosessforbedring
• utdanning av instruktører for klinisk simulering
• nødvendig kompetansedeling med kommunehelsetjenesten
Jf St.melding 13: «Utdanning for velferd» vil
arbeidsgiver i større grad kunne påvirke innholdet
i utdanningen. Sykehuset Østfold deltar i et forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre fremtidig behov for helsepersonell
med relevant kompetanse
TILTAK:
• Sikre god og planlagt rekruttering av
turnusleger og LIS.
• Tilrettelegge for gode og effektive LIS løp og
etterutdanning av spesialister.
• Tilby et godt faglig miljø med forskning.
• Opprettelse av utdanningsstillinger til
prioriterte heltidsutdanninger.
• Permisjon med lønn til prioriterte deltidsutdanninger.
5.3 UTDANNINGSSTILLINGER
• Tilby tilstrekkelige og kvalitativt gode praksisplasser for helsepersonell under utdanning.
Økonomisk støtte til videreutdanning på heltid for sykepleiere er nå erstattet med utdanningsstillinger.
SØ oppretter 28 utdanningsstillinger for sykepleiere som tar utdanning innen prioritete heltids videreutdanninger. Arbeidstaker ansettes i en 100% utdanningsstilling og sikres 80% minstelønn som sykepleier
utfra godskrevet ansiennitet. Noe arbeidsplikt må påregnes.
5.6 OPPGAVEGLIDNING
Prioritert heltids vidreutdanning
Målgruppe
Oppstart
2015
Oppstart
2016
Oppstart
2018
Oppstart
2019
Oppstart
2021
Operasjonssykepleie
Sykepleier
9
8
8
9
9
Anestesisykepleie
Sykepleier
5
6
6
6
6
Intensivsykepleie
Sykepleier
9
9
8
9
9
Akuttsykepleie
Sykepleier
5
5
6
4
4
I tillegg kjøper SØ paramedicutdanning (deltidsutdanning over to år) på Høgskolen i Østfold (HiØ) som
tar opp 15 studenter annenhvert år.
16
5.5 UTDANNING AV HELSEPERSONELL
Utdanning av helsepersonell er et viktig satsningsområde for å sikre tilstrekkelig tilgang til helsepersonell
Statistiske fremskrivninger av arbeidsmarkedet for
helsepersonell viser at det i all hovedsak vil være
tilfredsstillende kapasitet frem til 2020. Den store
økningen i behov for helsepersonell vil inntre mellom 2020 og 2030. Det anslås at det primært vil
bli mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere.
I tillegg til gode rekrutteringstiltak bør vi vurdere
oppgaveglidning mellom profesjoner. Servicemedarbeideren har tatt over ikke pasientrettede oppgaver som tradisjonelt har vært utført av sykepleiere og hjelpeleiere. Radiografer tar over oppgaver
fra radiologer. Sykepleiere og annet helsepersonell
skal ta over blodprøvetakning.
Oppgaveglidning prøves nå ut i flere fagområder,
blant annet operasjon. Opplæring og/eller utdanning er nødvendig for å sikre dette.
For Sykehuset Østfold 2015-2020 vil det være vik17
6.0 Fag- og kompetansestrategi for Sykehuset Østfold
Pasientene møter helsepersonell med høy
faglig kompetanse gjennom hele pasientforløpet
Sykehuset har
ledere og medarbeidere
med rett kompetanse
•
•
•
•
•
Ledere har god kompetanse i ledelse av kunnskapsarbeidere
Ledere og medarbeidere sikrer gode læringssløyfer i praksis
Leder tilrettelegger for nødvendig fag- og kompetanseutvikling
Leder tilrettelegger for nødvendig etter- og videreutdanning
Medarbeidere tilegner seg obligatorisk og aktuell fagspesifikk kompetanse
Kompetanseledelse
gjennomføres med samme
struktur i sykehuset
•
Strategisk plan for kompetanseutvikling bidrar til å nå overordnede mål og møte
framtidens utfordringsbilde
Kompetansemodulen i Gat brukes som analyseverktøy til planlegging av
kompetanseutvikling
Enhetenes kompetanseplan og individuelle utviklingsplaner bidrar til at
medarbeidere tilegner seg rett kompetanse
•
•
Medarbeidere har
kompetanse som kreves i
nytt Østfoldsykehus
•
•
•
Pasientene opplever helhetlige helsetjenester
med kvalitet, trygghet og respekt
Klinisk helsepersonell
jobber kunnskapsbasert
•
•
•
Pasientbehandlingen
organiseres og utvikles
ved pasientforløp og
prosessforbedring
Høy pasientsikkerhet
utøves i alle ledd
18
•
•
•
•
•
•
•
Klinisk helsepersonell har kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert
Klinisk helsepersonell tar faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap,
erfaringskunnskap og pasientens behov
Sykehuset utvikler interne kvalitetsregistre og leverer data til sentrale registre som
benyttes til forskning/fagutvikling
Pasientforløp og prosessforbedring benyttes for å sikre god kvalitet og effektiv
pasientbehandling i alle deler av behandlingsforløpet
Kunnskapsbasert praksis og oppfølging av måleparametere reduserer uønsket
variasjon og danner grunnlaget for nye arbeidsprosesser, behandlingsmetoder og
tilhørende prosedyrer
Prosessorganisering er et virkemiddel for i større grad å ivareta helheten og sikre
intern og ekstern samhandling i pasientbehandlingen
Ledere og medarbeidere arbeider systematisk og kontinuerlig med forbedring av
virksomheten
Sykehuset praktiserer åpenhet i forhold til forventet resultat og risiko
Pasientskader og uønskede hendelser benyttes til læring og kvalitetsforbedring
Ledere og medarbeidere fremmer et godt sikkerhetsklima og bidrar til bedre
pasientsikkerhetskultur
Ledere har ansvar for at medarbeidere får nødvendig opplæring før innflytting i
nytt sykehus
Opplæringsprosjektet hjelper ledere til å koordinere og dokumentere opplæring
av medarbeidere inn mot nytt sykehus
SØ har tilstrekkelig kompetanse for å ta i bruk nytt driftskonsept, nytt
medisinskteknisk utstyr og ny teknologisk infrastruktur
Sykehuset utdanner helsepersonell tilpasset
fremtidige behov og sykehusets satsningsområder
Sykehuset har tilstrekkelig
antall spesialister innen
aktuelle fagområder
•
•
•
•
Godt tilrettelagt turnustjeneste bidrar til rekruttering av leger i spesialisering (LIS)
Gode og effektive læringsløp for LIS sikrer fremtidig behov for legespesialister
Planlegge og tilrettelegge for at SØ til enhver tid har riktig antall spesialister
Det tilrettelegges for nødvendig etterutdanning av spesialister
Sykehuset har tilstrekkelig
antall spesialutdannet
helsepersonell innen
aktuelle fagområder
•
Utdanningsstillinger rekrutterer spesialsykepleiere innen spesielt sårbare
fagområder
Ledere prioriterer økonomisk støtte til medarbeidere som gjennomfører etter- og
videreutdanning innen prioriterte fagområder
Sykehuset utdanner
tilstrekkelig antall
helsepersonell med
god kompetanse
•
•
•
Studenter, elever og lærlinger får kvalitativ god opplæring gjennom
tilrettelagte praksisstudier
Sykehuset samarbeider tett med utdanningsinstitusjonene, og bidrar aktivt med
innspill til faglig innhold og organisering av praksisstudier
19