Planer for et aldrende samfunn
Jardar Sørvoll Forsker NOVA, SVA, HIOA 20.10.2015 Konferanse om eldre og bolig Arrangert av NBBL, Husbanken, Statens Seniorråd (Hotel Elite Park Avenue, Gøteborg) Boligpolitikk og eldreomsorg i norske kommuner – planer for et aldrende samfunn? Boligpolitikk og eldreomsorg: Hovedspørsmål • Hva vil kommunene prioritere i fremtiden? Sykehjem, omsorgsbolig og/eller hjemmetjenester • I hvilken grad påvirker samfunnets aldring planleggingen av bolig- og tjenestetilbudet i kommunene? • I hvilken grad forsøker kommunene å se eldreomsorg og boligpolitikk i sammenheng? • Finnes det en boligpolitikk (eller boligplanlegging) for eldre i kommunene? Bakgrunn • Sykehjem og omsorgsboliger/tendens til boliggjøring fra 1990-tallet. Økt vekt på hjemmetjenester • Boligpolitiske rammer: personlig ansvar, boligsosial vending og markedsbasert boligforsyning • Omformulering av problemstillinger: Hva er praksis og hva er mulig innenfor realistiske rammer? Data • KOSTRA-tall • Kommunale planer • Intervjuer • Sveio • Marker • Trøgstad • Skedsmo Små Mellomstore Største Granvin Trøgstad Drammen Dønna Sunndal Sandnes Tranøy Sør-Varanger Tromsø Skjåk Randaberg Fredrikstad Lardal Ørsta Kristiansand Gjerstad Eidsberg Bærum Austrheim Namsos Stavanger Finnøy Elverum Trondheim Marker Stjørdal Bergen Bremanger Molde Oslo institusjon 2013 omsorgsbolig 2013 hjemmetjenester 2013 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Molde Stjørdal Elverum Namsos Eidsberg Ørsta Randaberg Sør-Varanger Sunndal Trøgstad Bremanger Marker Finnøy Austrheim Gjerstad Lardal Skjåk Tranøy Dønna Granvin Omsorgstjenester for befolkningen over 80 år 80 70 60 50 40 30 20 10 0 andel leiligheter 2013 dekningsgrad omsorgsboliger for personer over 80 år 2013 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Molde Stjørdal Elverum Namsos Eidsberg Ørsta Randaberg Sør-Varanger Sunndal Trøgstad Bremanger Marker Finnøy Austrheim Gjerstad Lardal Skjåk Tranøy Dønna Granvin Leiligheter og omsorgsboliger 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Problemer med kildene? • Vanskelig å tolke – politisk betent tema (eufemismer). • Planene er planer: I virkeligheten blir det kanskje ikke slik • Moteord og ’snakking etter munnen’. • Planene gir mye oppmerksomhet til nye satsinger og ferske statlige styringssignaler. Det som er stabilt gjemmes bort. Funn fra rapporten Preger samfunnets aldring planlegging av omsorgstjenestene? • Høy bevissthet • Forebygging • Yte best omsorg for pengene • Organisering • Rekruttering Veivalg i eldreomsorgen • Planene: Omsorgsboliger og hjemmetjenester er de • • • store satsingsområdene. Veivalg begrunnes med økonomi, demografi/arbeidskraftbehov, eldres ønsker og idealet om «aktiv omsorg». Sykehjemmet står fortsatt sterkt i norske kommuner! Endrede funksjoner: Sykehjem mer av et korttidstilbud; bemannede omsorgsboliger som alternativ og ikke bare supplement til sykehjem Generelt trekk: Omsorg pluss ” Ideen bak Omsorg Pluss-konseptet er at personer med enda større omsorgsbehov kan bo i egen bolig dersom det er tilrettelagt med personale på stedet (inkludert nattevakt) og med opplegg rundt felles måltider og sosiale aktiviteter. Den enkelte skal få sine individuelle tjenester etter behov» (Bergen kommune. Boligmelding 2014–2020: 36). Generelt trekk: sykehjemmets posisjon er sterk • De største kommunene er • • • • institusjonsorienterte Samhandlingsreformen Stor lokalpolitisk støtte? Fortsatt misnøye med omsorgsboligene? Demografisk utvikling: forventet økning av personer over 90 år (demens). Sykehjemmet står sterkt • Den store veksten i eldre over 90 år vil representere et økt behov for institusjonsbaserte tjenester. I dag er en tredjedel av alle i denne aldersgruppen beboere på alders- eller sykehjem. Samhandlingsreformen vil sannsynligvis øke behovet for heldøgns omsorg på grunn av raskere utskriving fra sykehus, særlig til korttidsplasser, og krav om akuttilbud med døgnopphold» (Bergen kommune. Økonomiplan 2013–2016: 62). Generelt trekk: Forebygging • Forebygging, folkehelsearbeid, rehabilitering og tidlig intervensjon • Mener det er nødvendig: dagens eldreomsorgsmodell ikke bærekraftig på sikt pga. arbeidskraftbehovet. • Vil det prioriteres i praksis? Boligpolitikk og eldreomsorg? • ”Bolig et personlig ansvar” stadig mer vektlagt • fra ca. 1990? Avregulering og personrettet støtte. Er verktøykassa tom i boligpolitikken? Vanskelig for politikerne å være utviklingens herre? Det finnes virkemidler • Det finne virkemidler forvaltet av Husbanken og NAV, PBL, velferdsteknologi etc. • Virkemidlenes formål er å ”styre” eller hjelpe folk til å bli boende i egen bolig ”så lenge det går”. Boligpolitikk og eldreomsorg i teorien • God boligplanlegging kan gi effektivitetsgevinster i eldreomsorgen (eks. kortere reisevei for hjemmetjenestene; mindre behov for institusjoner). • Boligtilpasning og universell utforming gir eldre mulighet til å bo «hjemme så lenge det går». • Samarbeid med private om eldreboliger kan gi mindre behov for sykehjem og omsorgsboliger Boligpolitikk og eldreomsorg i praksis • De største kommunene fokuserer mest på • • • • sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg. Fokuset er på velferdsteknologi, boligtilpasning og utbyggingspolitikk i et eldreomsorgsperspektiv. Mange av planene på dette området er imidlertid i startgropa eller på skissestadiet Eldreboligpolitikken: et område med uforløst potensiale. Det siste kan skyldes forestillingen om at bolig er et privat ansvar, og forventninger om større statlige overføringer til formålet i framtiden. Problemer • Kommunene kan ikke tvinge private til å bygge leiligheter tilpasset eldre • Den aktive tomtepolitikkens tid forbi? • Nok kunnskap om eldres boligpreferanser? • I små kommuner kan det være vanskeligere for eldre å hjelpe seg selv på boligmarkedet/mindre attraktivt for private å bygge. Muligheter i boligplanleggingen • Reguleringsplaner • Utbyggingsavtaler • Klausuler ved salg av tomter • Krav om universell utforming Nytt prosjekt om eldres boligsituasjon • Kommunene vurderer utbyggingsavtaler og klausulerte tomter som virkemiddel i eldreboligpolitikken • Men noen mener det er overflødig og/eller at andre grupper bør prioriteres • Gode reguleringsplaner og markedet løser noe Hva kan staten og Husbanken gjøre? • Satse på forebygging og folkehelse • Tilskudd til oppføring, men driftsutgiftene… • Initiere forskning og informere kommunene om mulighetene i boligplanleggingen (Dette gjøres allerede!) • Styrke tilskudd til utbedring av egen bolig • Husbanktilskudd for boliger med livsløpsstandard for personer over 50 år??? Kunnskapshull • Private alternativ • Hva er en omsorgsbolig? • Hva er preferansene? • Hva er mulighetsrommet i boligplanleggingen? • Flyttemønstre • Blir planer praksis?
© Copyright 2024