Jardar Sørvoll
Forsker
NOVA, SVA, HIOA
20.10.2015
Konferanse om eldre og bolig
Arrangert av NBBL, Husbanken,
Statens Seniorråd
(Hotel Elite Park Avenue,
Gøteborg)
Boligpolitikk og eldreomsorg i
norske kommuner – planer for et
aldrende samfunn?
Boligpolitikk og eldreomsorg: Hovedspørsmål
• Hva vil kommunene prioritere i fremtiden? Sykehjem,
omsorgsbolig og/eller hjemmetjenester
• I hvilken grad påvirker samfunnets aldring planleggingen av
bolig- og tjenestetilbudet i kommunene?
• I hvilken grad forsøker kommunene å se eldreomsorg og
boligpolitikk i sammenheng?
• Finnes det en boligpolitikk (eller boligplanlegging) for eldre i
kommunene?
Bakgrunn
• Sykehjem og omsorgsboliger/tendens til boliggjøring fra 1990-tallet.
Økt vekt på hjemmetjenester
• Boligpolitiske rammer: personlig ansvar, boligsosial vending og
markedsbasert boligforsyning
• Omformulering av problemstillinger: Hva er praksis og hva er mulig
innenfor realistiske rammer?
Data
• KOSTRA-tall
• Kommunale planer
• Intervjuer
• Sveio
• Marker
• Trøgstad
• Skedsmo
Små
Mellomstore
Største
Granvin
Trøgstad
Drammen
Dønna
Sunndal
Sandnes
Tranøy
Sør-Varanger
Tromsø
Skjåk
Randaberg
Fredrikstad
Lardal
Ørsta
Kristiansand
Gjerstad
Eidsberg
Bærum
Austrheim
Namsos
Stavanger
Finnøy
Elverum
Trondheim
Marker
Stjørdal
Bergen
Bremanger
Molde
Oslo
institusjon 2013
omsorgsbolig 2013
hjemmetjenester 2013
Oslo
Bergen
Trondheim
Stavanger
Bærum
Kristiansand
Fredrikstad
Tromsø
Sandnes
Drammen
Molde
Stjørdal
Elverum
Namsos
Eidsberg
Ørsta
Randaberg
Sør-Varanger
Sunndal
Trøgstad
Bremanger
Marker
Finnøy
Austrheim
Gjerstad
Lardal
Skjåk
Tranøy
Dønna
Granvin
Omsorgstjenester for befolkningen over 80 år
80
70
60
50
40
30
20
10
0
andel leiligheter 2013
dekningsgrad omsorgsboliger for personer over 80 år 2013
Oslo
Bergen
Trondheim
Stavanger
Bærum
Kristiansand
Fredrikstad
Tromsø
Sandnes
Drammen
Molde
Stjørdal
Elverum
Namsos
Eidsberg
Ørsta
Randaberg
Sør-Varanger
Sunndal
Trøgstad
Bremanger
Marker
Finnøy
Austrheim
Gjerstad
Lardal
Skjåk
Tranøy
Dønna
Granvin
Leiligheter og omsorgsboliger
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Problemer med kildene?
• Vanskelig å tolke – politisk betent tema (eufemismer).
• Planene er planer: I virkeligheten blir det kanskje ikke slik
• Moteord og ’snakking etter munnen’.
• Planene gir mye oppmerksomhet til nye satsinger og ferske statlige
styringssignaler. Det som er stabilt gjemmes bort.
Funn fra rapporten
Preger samfunnets aldring planlegging av
omsorgstjenestene?
• Høy bevissthet
• Forebygging
• Yte best omsorg for pengene
• Organisering
• Rekruttering
Veivalg i eldreomsorgen
• Planene: Omsorgsboliger og hjemmetjenester er de
•
•
•
store satsingsområdene.
Veivalg begrunnes med økonomi,
demografi/arbeidskraftbehov, eldres ønsker og
idealet om «aktiv omsorg».
Sykehjemmet står fortsatt sterkt i norske kommuner!
Endrede funksjoner: Sykehjem mer av et
korttidstilbud; bemannede omsorgsboliger som
alternativ og ikke bare supplement til sykehjem
Generelt trekk: Omsorg pluss
” Ideen bak Omsorg Pluss-konseptet er at
personer med enda større omsorgsbehov kan
bo i egen bolig dersom det er tilrettelagt med
personale på stedet (inkludert nattevakt) og
med opplegg rundt felles måltider og sosiale
aktiviteter. Den enkelte skal få sine
individuelle tjenester etter behov» (Bergen
kommune. Boligmelding 2014–2020: 36).
Generelt trekk: sykehjemmets
posisjon er sterk
• De største kommunene er
•
•
•
•
institusjonsorienterte
Samhandlingsreformen
Stor lokalpolitisk støtte?
Fortsatt misnøye med omsorgsboligene?
Demografisk utvikling: forventet økning av
personer over 90 år (demens).
Sykehjemmet står sterkt
• Den store veksten i eldre over 90 år vil representere
et økt behov for institusjonsbaserte tjenester. I dag er
en tredjedel av alle i denne aldersgruppen beboere
på alders- eller sykehjem. Samhandlingsreformen vil
sannsynligvis øke behovet for heldøgns omsorg på
grunn av raskere utskriving fra sykehus, særlig til
korttidsplasser, og krav om akuttilbud med
døgnopphold» (Bergen kommune. Økonomiplan
2013–2016: 62).
Generelt trekk: Forebygging
• Forebygging, folkehelsearbeid, rehabilitering
og tidlig intervensjon
• Mener det er nødvendig: dagens
eldreomsorgsmodell ikke bærekraftig på sikt
pga. arbeidskraftbehovet.
• Vil det prioriteres i praksis?
Boligpolitikk og eldreomsorg?
• ”Bolig et personlig ansvar” stadig mer vektlagt
•
fra ca. 1990? Avregulering og personrettet
støtte.
Er verktøykassa tom i boligpolitikken?
Vanskelig for politikerne å være utviklingens
herre?
Det finnes virkemidler
• Det finne virkemidler forvaltet av Husbanken
og NAV, PBL, velferdsteknologi etc.
• Virkemidlenes formål er å ”styre” eller hjelpe
folk til å bli boende i egen bolig ”så lenge det
går”.
Boligpolitikk og eldreomsorg i
teorien
• God boligplanlegging kan gi effektivitetsgevinster i
eldreomsorgen (eks. kortere reisevei for
hjemmetjenestene; mindre behov for institusjoner).
• Boligtilpasning og universell utforming gir eldre
mulighet til å bo «hjemme så lenge det går».
• Samarbeid med private om eldreboliger kan gi
mindre behov for sykehjem og omsorgsboliger
Boligpolitikk og eldreomsorg i
praksis
• De største kommunene fokuserer mest på
•
•
•
•
sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg.
Fokuset er på velferdsteknologi, boligtilpasning og
utbyggingspolitikk i et eldreomsorgsperspektiv.
Mange av planene på dette området er imidlertid i
startgropa eller på skissestadiet
Eldreboligpolitikken: et område med uforløst potensiale.
Det siste kan skyldes forestillingen om at bolig er et
privat ansvar, og forventninger om større statlige
overføringer til formålet i framtiden.
Problemer
• Kommunene kan ikke tvinge private til å bygge
leiligheter tilpasset eldre
• Den aktive tomtepolitikkens tid forbi?
• Nok kunnskap om eldres boligpreferanser?
• I små kommuner kan det være vanskeligere for eldre
å hjelpe seg selv på boligmarkedet/mindre attraktivt
for private å bygge.
Muligheter i boligplanleggingen
• Reguleringsplaner
• Utbyggingsavtaler
• Klausuler ved salg av tomter
• Krav om universell utforming
Nytt prosjekt om eldres
boligsituasjon
• Kommunene vurderer utbyggingsavtaler og
klausulerte tomter som virkemiddel i
eldreboligpolitikken
• Men noen mener det er overflødig og/eller at
andre grupper bør prioriteres
• Gode reguleringsplaner og markedet løser
noe
Hva kan staten og Husbanken gjøre?
• Satse på forebygging og folkehelse
• Tilskudd til oppføring, men driftsutgiftene…
• Initiere forskning og informere kommunene om mulighetene
i boligplanleggingen (Dette gjøres allerede!)
• Styrke tilskudd til utbedring av egen bolig
• Husbanktilskudd for boliger med livsløpsstandard for
personer over 50 år???
Kunnskapshull
• Private alternativ
• Hva er en omsorgsbolig?
• Hva er preferansene?
• Hva er mulighetsrommet i boligplanleggingen?
• Flyttemønstre
• Blir planer praksis?