SI Magasinet nr. 2 - 2015
[2-15] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | April 2015 SI magasinet – Spesialkompetanse på gipsing 6 Side 1 SI | magasinet 2/2015 Signerte avtale med Ungdoms-OL 4 Lærings- og mestringssenteret 10 år 22 Fortviler over stort svinn 33 Innhold 3 SI Magasinet 2/15 Leder: Pasientenes valg 22 4 Viktig samarbeid: Signerte avtale med Ungdoms-OL 24 Kreftkurset 2015: Vellykket kurs for niende gang 6 Sykehuset på Gjøvik: Spesialkompetanse på gipsing 26 Total “makeover” for akuttmottaket: Bedre plass uten ekstra areal 8 På plass på Reinsvoll: Ny framtid i nye lokaler 28 Stor aktivitet: Travel påske som vanlig 10 Statsrådsbesøket: Godt i rute 30 Hamar: Positiv omplassering i kontortjenesten 11 Fag- og forskningsdag på Gjøvik: Variert faglig påfyll 32 Fokus på språk: Bedre dialog med fremmedspråklige Lærings- og mestringssenteret jubilerer: Mye har skjedd på 10 år Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 [email protected] www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: 12 14 15 16 17 18 20 Gode resultater: Vinn-vinn med jobbmestrende oppfølging 33 Ventetiden over: Endelig MR på Kongsvinger 34 Nye regler fra 1. mars: Dette er pasientrettighetsdirektivet 35 Fagseminar: Kommunikasjon i en presset situasjon 36 Grønt sykehus: Endelig miljøsertifisert 38 Fagseminar for Pasientreiser: Utfordringer og muligheter 40 Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon 920 68 751 Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon 970 65 959 Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon 957 89 406 Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon 480 52 811 Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon 945 10 200 Ødelagt og lagret tøy gir store utgifter: Fortviler over stort svinn Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon 951 18 233 ReHabiliteringsforum 2015: Samarbeid og oppgavedeling på tvers Ny i nytt styre: Med nærhet til faget Årsrapport 2014: Året som gikk Trainee: Janne Nevland Telefon 976 49 294 Redaksjonen avsluttet 15.4.2015 Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: Veien videre: Referansegruppen utvider perspektivet Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: Layout: Hege Holt Borgen, SI Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: 3.500. Brukerutvalget: Når kommer du? ISSN: ISSN 1504-9647 (trykket utgave) ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) I nyhetene siden sist 14 17 12 8 30 26 Side 2 28 SI | magasinet 2/2015 33 Leder: Pasientenes valg Det skjer stadig endringer i retning av at pasientene kan og skal ta flere valg i møte med oss. Fritt sykehusvalg kjenner vi. Nå er fritt behandlingsvalg på trappene. Det skjer stadig en utvikling innenfor området som kalles «samvalg», altså at pasient og lege sammen finner frem til hvilken behandling som er best for hver enkelt pasient. Nå blir også EUs pasientrettighetsdirektiv innført i Norge. Det kan du lese om i denne utgaven av SI Magasinet. Direktivet betyr at pasientene får større frihet til å selv velge behandlingssted på tvers av landegrenser. Fra 1. mars kan pasienter reise til et annet EØS-land, for eksempel for å få utført en operasjon ved et offentlig eller privat sykehus der. Det er ikke krav om noen forhåndsgodkjenning. Pasienten må først dekke kostanden selv, men kan søke HELFO om å få det refundert. Samtidig er det en stadig utvikling av kortere ventetider og mer åpenhet om nettopp ventetider. Åpenheten om kvaliteten på ulike behandlinger følger samme spor. Hva innebærer dette for oss i Sykehuset Innlandet? Vi er langt foran i norsk sammenheng når det gjelder ventetider og andre viktige kvalitetskrav. Svært få pasienter opplever såkalte fristbrudd eller veldig lange ventetider. Jeg tenker at vi har en mulighet. Tenk om vi kunne tilby så rask behandling på utvalgte områder at flere valgte å komme til oss for god behandling. Jeg tror vi må ha det som mål. Det er helt sikkert noen legitime grunner til å være skeptisk til noe av utviklingen, men vi må likevel ikke la det være til hinder for at vi organiserer sykehuset på en slik måte at vi kan yte den beste behandlingen, uten unødige ventetider. Samtidig må vi også gjøre en jobb for å «markedsføre» tilbudene våre, slik at befolkningen er godt kjent med både kvalitet og muligheter i eget helseforetak. Vi må sørge for å gjøre våre pasienter i stand til å ta de beste valgene for seg selv, samtidig må vi sette oss selv i stand til å tilby den beste behandlingen, her i Sykehuset Innlandet. Følg oss på twitter: @SInnlandet Viseadministrerende direktør Når det ringer fra media Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 SI | magasinet 2/2015 Pressetelefonen: 62 33 33 33 Viktig samarbeid: Signerte avtale med Ungdoms-OL Egne team med helsepersonell, ambulanse og hjelpemannskaper på alle arenaer, og døgnåpen medisinsk klinikk med apotek. Det er noe av den medisinske beredskapen som er planlagt til Ungdoms-OL på Lillehammer i februar neste år. Av: Line Fuglehaug Presentasjon: Da ettårsdagen før Ungdoms-OL ble markert fikk Kronprins Haakon og representanter fra IOC presentert det idrettsmedisinske prosjektet sykehuset på Lillehammer. Onsdag 8. april signerte Sykehuset Innlandet en historisk samarbeidsavtale med organisasjonskomiteen til Ungdoms-OL, LYOGOC (Lillehammer Youth Olympic Games Organising Committee). – Dette er et imponerende prosjekt, som vi er stolte og glade for å få være en del av, sa administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, da avtalen ble undertegnet. Historisk – Dette er en historisk avtale. Aldri tidligere har det vært utarbeidet en så omfattende medisinsk samarbeidsavtale til et idrettsarrangement, sa administrerende direktør for Ungdoms-OL, Tomas Holmestad. Han mener avtalen bidrar til og nå et viktig mål for Ungdoms-OL, nemlig å utnytte og bygge lokal kompetanse som blir værende i regionen også etter arrangementet i 2016. – Vi har som mål å lage Norges beste sanitetsopplegg for større idrettsarrangementet, som skal kunne videreføres ved at det er gjennomførbart også ved andre både større og mindre arrangementer, med de ressursene vi har tilgjen- Side 4 SI | magasinet 2/2015 gelig i regionen, sier seksjonsoverlege ved sykehuset på Lillehammer, Thomas Moger. Ordinær kapasitet og beredskap skal ikke svekkes under lekene, men systemet skal fungere optimalt sammen med helsevesenet. Moger har ledet Prosjekt Idrettsmedisin som ble forankret i Sykehuset Innlandet allerede i 2012, og ledet fram mot samarbeidsavtalen med Ungdoms-OL. Seksjonsoverlege Kristian Holm er sentral i prosjektet og er sammen med Moger tilsatt som sjefslege for Lillehammer 2016. Sammen med medisinsk koordinator i prosjektet og Lillehammer 2016, Tove Grete Berg, har de brukt mye tid allerede med å utarbeide den nå undertegnede samarbeidsavtalen. De tre vil også få frikjøpt tid til å jobbe tett med organisasjonskomiteen i Ungdoms-OL fram mot lekene og under arrangementet. Avtalen innebærer at 10 arenaansvarlige leger er rekruttert fra Sykehuset Innlandet, og disse vil være spydspissen i den detaljerte planleggingen og operativt ansvarlige under lekene, som en del av lederteamet på hver arena. Bredt samarbeid Prosjekt idrettsmedisin er et samarbeid mellom sykehuset i Lillehammer, Olympiatoppen med Aktivklinikken, Høgskolen i Lillehammer og Oppland Idrettskrets. Hensikten er å etablere et målrettet tilbud i sykehuset i samarbeid med dem som jobber med idrett og ungdom. – Prosjekt idrettsmedisin har som mål å utvikle et helhetlig helsetilbud, drive forskning og tilby støtte opp mot store arrangementer, forteller Moger. Han mener mange pasientgrupper vil dra nytte av den økte kompetansen sykehuset på Lillehammer opparbeider seg gjennom prosjektet. – Vi er sikre på at prosjektet og samarbeidet med Ungdoms-OL har flere verdier som vil komme hele regionen til gode. Det vil gi oss økt kunnskap og erfaring med ulike typer diagnoser og skader, og gode rutiner og prosedyrer for et mer helhetlig behandlingsforløp som til sammen vil gi et enda bedre tilbud til alle pasienter i sykehuset, sier han. Olympisk avtale: Sykehuset Innlandet har signert samarbeidsavtale med Ungdoms-OL. Fra venstre: Medisinsk koordinator, Tove Grete Berg, seksjonsoverlege Thomas Moger, administrerende direktør for Ungdoms-OL, Tomas Holmestad, administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree og fagdirektør i Sykehuset Innlandet, Toril Kolås. Da nedtellingen til Ungdoms-OL ble markert på ettårsdagen før åpningsseremonien, fikk Kronprins Haakon og representanter fra IOC presentert det idrettsmedisinske prosjektet sykehuset på Lillehammer har iverksatt i forbindelse med Ungdoms-OL. Stor dugnad Så langt har over 100 ansatte ved sykehuset på Lillehammer meldt seg som frivillige til Ungdoms-OL. Det er også god rekruttering fra de andre divisjonene i Sykehuset Innlandet, men fortsatt mulig å melde seg. – Blant annet vil det være stort behov på Hamar, med både deltakerlandsby og to store arenaer, sier Thomas Moger. Avtalen Sykehuset Innlandet har inngått med Ungdoms-OL er utarbeidet med bred involvering i alle divisjoner i sykehuset. Den inneholder ingen forpliktelser fra de ulike divisjonene, men åpner for at ansatte i divisjonene kan få fri med lønn ved frivillige oppdrag for Ungdoms-OL, dersom det er praktisk mulig fra arbeidsgiver. – Det er stor interesse både for Ungdoms-OL og Prosjekt idrettsmedisin i sykehuset, og ansatte viser stort engasjement. De gir uttrykk for at de syns det er positivt å bidra, forteller Moger. Under lekene planlegges det daglige simuleringsøvelser i hver arena. Dette vil være nyttig trening man kan ta med seg inn i jobben ved sykehuset. Han understreker at det også er et stort behov for frivillige til andre oppgaver enn sanitet under arrangementet, og oppfordrer alle som er interessert til å melde seg for ulike typer innsats. Alle som ønsker å delta som frivillige må registrere seg på frivillig.lillehammer2016.no. Også frivillige som tidligere har meldt sin interesse for å delta, for eksempel i forbindelse med idrettsmedisinske symposier, må registrere seg der. Det oppfordres til å gi utfyllende opplysninger om erfaring og kompetanse, og autoriserte helsearbeidere må oppgi hvilken profesjon de tilhører. Stor aktivitet Områdene rundt Lillehammer har stor aktivitet innenfor ulike idretter, i tillegg til en rekke faste større idrettsarrangementer. Om lag 500 utøvere av eliteidrett er også bosatt i Lillehammerdistriktet. – Å øke kompetansen innenfor et felt som er så aktuelt for vårt område er både viktig og riktig, og Ungdoms-OL gir unike muligheter for å øke satsingen på idrettsmedisin, sier Thomas Moger. I Norge er det i dag i hovedsak private klinikker som tilbyr ekspertise innen idrettsmedisin. – At vi kan opparbeide en ekspertise på området lokalt ved vårt sykehus er positivt både for oss som fagmiljø og for innbyggerne i vårt distrikt. Satsingen på idrettsmedisin kan også bidra positivt i forhold til forebygging, mener han. – Vi har som mål å bruke erfaringene til å jobbe aktivt med å spre kunnskap om trening og skadeforebygging ned på barne- og ungdomsnivå i idretten. I mai arrangeres det et seminar med disse temaene for ledere og trenere i Innlandsidretten. Side 5 SI | magasinet 2/2015 UNGDOMS-OL Tidsrom: 12. - 21. februar 2016 Deltakere: 1.100 ungdommer i alderen 15-18 år Nasjoner: Om lag 70 Over 70 medaljeøvelser Gjenbruk av OL-anleggene i Øyer, Lillehammer, Gjøvik og Hamar Sykehuset på Gjøvik: Spesialkompetanse på gipsing Sykepleier Merethe Linnerud Cambüken på Gjøvik har tatt fagutdannelse som gipstekniker i Sverige, en utdannelse som ikke finnes i Norge. Gipstekniker-utdannelsen ble etablert i Sverige første gang på slutten av 70-tallet, før det ble gjennomført utdanning flere ganger på 80-tallet. Av: Line Fuglehaug Cambüken gjennomførte utdannelsen ved Universitetet i Lund i Sverige, der hun har deltatt på fem ukemoduler med praktisk og teoretisk opplæring med eksamen. Hun forteller at hun opplever å ha god nytte av sin utdannelse, som ansatt både ved kirurgisk poliklinikk og i akuttmottaket. Erfaring Det legges mye gips på pasienter i våre sykehus, og det er mye erfaring og kompetanse på området. En egen utdannelse innen feltet finnes likevel ikke her i landet. – Det holdes mye kurs og mange har lang erfaring med gipsing og har opparbeidet kunnskap gjennom mange år som de deler videre til nyansatte, forteller Merethe Linnerud Cambüken. Hun har selv vært ansatt ved sykehuset på Gjøvik siden 2011. Da hun fikk muligheten til å gjennomføre utdannelsen i Sverige så hun på det som en spennende mulighet. – Utdannelsen gir en trygghet i faget. Det finnes utallige måter å legge en gips på, og at det blir gjort riktig er en viktig del av god pasientbehandling, sier hun. – Når du nå har tatt denne utdannelsen, er det mye du gjør annerledes nå enn før? – Jeg har jo fått masse teoretisk og praktisk kunnskap gjennom studiet, som jeg har svært mye glede av i arbeidet mitt. Jeg har også fått bekreftet at vi har en god praksis her på Gjøvik og gjør ting riktig. Utdannelsen har imidlertid gitt en ekstra trygghet for at vi har god kvalitet i dette arbeidet. Ettersom det var ulike spesialister innen ortopedi som underviste oss, fikk vi en grundig Side 6 SI | magasinet 2/2015 innføring i hva som er viktig å tenke på ved ulike typer skader. Denne teoretiske kunnskapen har jeg hatt veldig glede av. Den teoretiske kunnskapen når det gjelder gipsteknikk er viktig å inneha for å vite hvordan gipsen skal legges. Det var også svært interessant å se hvordan gipsteknikerne jobber i Sverige, de er kjempedyktige innen faget sitt. Jeg ønsker å rose gipsteknikerne som var ansvarlige for utdannelsen. De viste en stor glede og et voldsomt engasjement for faget sitt, noe som var veldig inspirerende for meg, forteller Cambüken. Prioritert kompetanse Avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling på Gjøvik, Inger Opheim, er glad for å ha fått på plass en med gipsteknikerutdannelse ved sykehuset. Kirurgisk avdelingsledelse fikk gjennomslag fra divisjonsledelsen for å rekruttere til utdannelsen, og avdelingen har finansiert den via eget budsjett. Dette er en kostbar, men lønnsom investering, mener Opheim. – Vi har gjennom mange år hatt mye kompetanse på gipsing i kirurgisk poliklinikk, og ved å ha en person med formell utdannelse får vi bekreftet at vi har gode systemer som videreføres og får knyttet nyttige kontakter utenfor sykehuset. Kompetansen vi nå har kommer hele avdelingen og sykehuset til gode ved at alle kan dra nytte av kunnskapen Cambüken innehar. Hun skal blant annet ha et fast opplegg med opplæring av andre i avdelingen og på sykehuset. Hun vil også få ansvar for regelmessige kurs for turnusleger og medisinstudenter, sier Opheim. Deler kunnskap: Merethe Linnerud Cambüken (t.v.) har tatt utdannelse som gipseteknikker i Sverige, mens sykepleier Eirin Markengsbakken har mange års erfaring på feltet. Sammen utveksler og deler de kompetanse med hverandre, og andre ved sykehuset. Lite kjent? Hvorfor det ikke er flere i Norge som har tatt en slik formell utdannelse som gipstekniker har Cambüken ikke noe sikkert svar på. – Den viktigste årsaken er nok at utdannelsen per i dag ikke tilbys i Norge. Tilbudet i Sverige er heller kanskje ikke godt nok kjent, samt at det kan være vanskelig å få plass på studiet i konkurranse med de svenske kandidatene, tror hun. Utdannelsen har heller ikke opptak hvert år, og da hun gjennomførte utdannelsen i høst var det 37 deltakere, noe som er ny rekord siden tilbudet ble gjenopptatt i Sverige i 2008. – Studiet er krevende og intensivt, det inneholder både teoretiske og flere praktiske eksamener og flere innleveringsoppgaver. Studiet er også ressurskrevende ved at det er flere spesialister som underviser, og dermed må fristilles fra sin kliniske praksis. I løpet av studieperioden deltar blant andre en håndkirurg, fotkirurg, barneortoped og røntgenlege, forteller hun. Spesialist på gips: I Norge er det ingen egen utdannelse for gipstekniker, men Merethe Linnerud Cambüken har tatt utdannelsen i Sverige. Side 7 SI | magasinet 2/2015 På plass på Reinsvoll: Ny framtid i nye lokaler Da Enhet for gravide og familie 10. februar åpnet sine nye lokaler på Reinsvoll var det dominobrikken som falt, og deretter sørget for åpningen av ti nye leiligheter til familier og ti nye rom for gravide rusmisbrukere. Av: Torvild Sveen Nytt: Monica Søfferud er godt fornøyd med leilighetene og tilbudet som nå gis familier og gravide rusmisbrukere på Reinsvoll. Divisjonsdirektør for Psykisk helsevern, Gunn Gotland Bakke, foretok den offisielle snoråpningen av enheten. Med flyttingen av 56 årsverk fra Hov i Land til Reinsvoll, betyr det også slutten på 54 års aktivitet i lokalene som en gang var Statens klinikk for narkomane. Onsdag 11. februar kom to familier og tre gravide flyttende inn i de nye lokalene på Reinsvoll, og i skrivende stund i starten av april har det kommet ytterligere to familier inn i lokalene. Det er også løpende inntak av nye klienter. Takket ansatte Enhetsleder for gravide og familie, Monica Søfferud, sa i sin hilsningstale til om lag 40 frammøtte at det var stor grunn til å takke de ansatte for den innsatsen som er lagt ned i forbindelse med flytteprosessen. – Vi har pakket, pyntet og ordnet, samtidig som vi har hatt full drift ved klinikken i Hov, sa Søfferud, som fortalte at hun hadde satt pris på å være en del av byggekomiteen. På den måten har de fått komme med innspill i utformingen av både rom og fellesarealer. – I denne prosessen har jeg lært utrolig mye, og for min del har det vært fokus på både gulvbelegg og pasientbelegg, sa Søfferud. God kompetanse Det er 56 årsverk med i alt 70 ansatte som nå tar fatt på sin nye arbeidshverdag ved enheten på Reinsvoll. Søfferud forteller at det er en del som har sluttet og ikke er med på flyttelasset fra Hov. Samtidig har de fått rekruttert inn godt kvalifisert personell. – Vi ser at det har hatt betydning for søkermassen at vi nå bygger opp et større fagmiljø her på Reinsvoll. Søkerne er godt kvalifiserte og det er flere søkere hit, sier Søfferud, som forteller at det i 2014 ble opprettet seks årsverk som skal ta hånd om utagerende gravide. Fem av disse er besatt. – Vi føler oss veldig velkomne på Reinsvoll. For brukerne vil det også bli en ny hverdag med nye lokaler, moderne møbler, gode senger og tilgang til svømmebasseng to ganger i uken, sier Søfferud, som også vektlegger at de har satset på gjenbruk. – Alt vi hadde i Hov av kontorutstyr og materiell er tatt med hit, mens det stort sett har blitt nye møbler i leilighetene. Det vi hadde var svært slitt, sier hun. Mer utstyr skal det også bli, for i forbindelse med åpningen ga divisjonsdirektør Gotland Bakke bort en sjekk på 20.000 kroner som skal brukes til utsmykning av lokalene. Erik T. Szabo, avdelingssjef for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier det betyr mye for dem at de nå har fått sentralisert virksomheten til Reinsvoll. – Vi må rette en stor takk til all involvering og alt engasjement i forbindelse med flyttingen, sier Szabo. Stort løft Åpningen av de fire familieleilighetene ved siden av «Gamlesentralen» på Reinsvoll markerte også slutten på en omfattende byggeperiode. I alt har Sykehuset Innlandet investert snaue 80 millioner kroner her det siste året. Tilbygget til blokk D, som huser en avdeling med 29 plasser for akutt og psykosebehandling, er også bygget. I tillegg til selve byggene er det også lagt til rette for mer infrastruktur, samt parkeringsplasser og andre fasiliteter for publikum. Side 8 SI | magasinet 2/2015 Åpning: Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke åpnet enheten for gravide og familie 10. februar. Helseminister Bent Høie: – Bekymringen gjort til skamme Som leder av Stortingets helse- og omsorgskomité for et par år tilbake, uttrykte Bent Høie Av: Line Fuglehaug bekymring for Sykehuset Innlandets planer om å flytte familieenheten fra Hov til Reinsvoll. Fredag 13. mars var Høie tilbake på Reinsvoll, da som helseminister, og fikk omvisning i de nyoppussede lokalene der Enhet for familie og gravide nylig flyttet inn. Etter møter med både ansatte og pasienter var Høie klar på at hans skepsis til flyttingen var ubegrunnet. – Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å flytte et så godt etablert tilbudet som det på Hov, men det jeg har sett og hørt i dag gjør min bekymring til skamme, sa han. knyttet til det å flytte fra noe trygt og kjent til noe nytt, men de hadde bare positive ting å si om det faglige opplegget. De hadde noen innvendinger mot et par praktiske forhold, som for eksempel manglende internettilgang, men alle som har vært på flyttefot vet at det kan ta litt tid før alt er på plass, sa Høie etter besøket. Helseministeren var imponert over de nye lokalene da han ankom Enhet for familie og gravide på Reinsvoll. Etter en omfattende ombygging ble lokalene tatt i bruk i februar, og Høie fikk se både fellesarealer og familieleilighetene. Han fikk en orientering om både flytteprosessen og det faglige tilbudet, i tillegg til at han fikk møte flere av beboerne, uten representanter fra verken sykehuset eller presse til stede. – Jeg hadde gode samtaler med flere av representantene for de som får behandling og oppfølging ved enheten, og de ga gode tilbakemeldinger på tilbudet. De har jo vært nært på denne flytteprosessen og har naturligvis også hatt en spenning Side 9 SI | magasinet 2/2015 Omvisning: Helseminister Bent Høie besøkte blant annet de nye lokalene til Enhet for familie og gravide på Reinsvoll. Pakkeforløp: På Gjøvik fikk helseministeren høre om arbeidet med å innføre pakkeforløp for kreftpasienter. Statsrådsbesøket: Godt i rute Helseminister Bent Høie hadde tett program under sitt dagsbesøk i Sykehuset Innlandet fredag 13. mars. Blant annet besøkte han Kiwi på hjelp. Vi har også tatt i bruk ny ultralyddiagnostikk, for bedre utredning av pasientene, fortalte han. Raufoss i forbindelse med ett jobbmestringskurs der Sykehuset Innlandet står sentralt (se egen sak side 12). I tillegg besøkte han sykehusene på Reinsvoll og Gjøvik, samt Valdres Lokalmedisinske senter på Fagernes. Av: Line Fuglehaug Etter ønske fra statsråden var de nye pakkeforløpene for kreftpasienter et sentralt tema under besøket. Pakkeforløp for kreft ble fra nyttår i år innført for de fire vanligste kreftformene; lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. I løpet av året skal det implementeres totalt 28 pakkeforløp. Forberedelser Etter omvisningen i de nye lokalene til Enhet for gravide og familie på Reinsvoll gikk turen videre til sykehuset på Gjøvik. Sykehuset Innlandet er godt i gang med etableringen av pakkeforløpene, og på Gjøvik besøkte helseministeren øre- nese- halsavdelingen som starter opp med pakkeforløp fra mai. Avdelingsoverlege Geir Sæthermoen informerte om hvordan avdelingen forbereder seg for å sikre gode pasientforløp. – Blant annet setter vi av to formiddager i uka som vil bli forbeholdt pasienter med mistanke om kreft, for å sikre at denne pasientgruppen får rask Side 10 SI | magasinet 2/2015 Fornøyd Høie kunne slå fast at Sykehuset Innlandet er godt i rute med innføringen av pakkeforløpene. – Det er veldig flott å se at dere er så godt i gang med dette arbeidet. Regjeringens mål med innføring av slike pakkeforløp er å sikre en mer effektiv diagnostisering og behandling av kreftpasienter, og sikre at pasientene blir godt ivaretatt under hele forløpet. For kreftpasienter er det vondt å vente på svar når det er mistanke om kreft. Det er viktig at utredningsperioden gjøres kortest mulig og at eventuell behandling startes så fort som mulig. Samtidig er det viktig at pasientene får god informasjon og oppfølging under hele forløpet, slik pakkeforløpene skal bidra til, sa Høie. Møter Under besøket rakk helseministeren også møter med både ledelsen i Sykehuset Innlandet og tillitsvalgte. På møtet med sykehusledelsen sto innhold og framdrift for den nasjonale helse- og sykehusplanen på agendaen. Bent Høie kunne fortelle at regjeringen planlegger å legge den fram til høsten, og at de har som mål at den skal vedtas første halvår 2016. Etter møtet med ledelsen hadde de foretakstillitsvalgte et eget møte med statsråden. Fag- og forskningsdag på Gjøvik: Variert faglig påfyll Fag- og forskningsdagen ved sykehuset på Gjøvik ble gjennomført med en blanding av egne krefter og forelesere fra Høgskolen i Gjøvik. Primus motor, førsteamanuensis og overlege Øistein Hovde, var svært fornøyd med dagen. Han sier de kunne ønsket seg noe større oppmøte, men rundt 25 deltakere var med gjennom de ulike foredragene. I programkomiteen satt Hovde selv sammen med Per Farup og Øyvind Kirkevold ved Høgskolen i Gjøvik. Studier og metoder Dagen startet med at Håvard Furunes, overlege ved kirurgisk avdeling ved sykehuset på Gjøvik, gikk gjennom et felles norsk ryggkirurgisk prosjekt som omfatter om lag 800 pasienter. Både sykehuset på Gjøvik og på Lillehammer har vært med i denne studien, som blant annet har sett på effekten av behandling av spinal stenose. I prosjektet har man sammenlignet tre ulike operasjonsteknikker. Dr. med. Siri Fuglem Berg holdt så et fordrag med tittelen «Liv verdt å leve», basert på hennes erfaringer med barn som har trisomi 13 og trisomi 18, og som dermed har alvorlig funksjonshemming. Overlege Dag Frode Kjernlie snakket deretter om nye metoder i ambulansetjenesten. Blant temaene var bruken av telemedisin og ultralyd i ambulansetjenesten, om ambulansepersonellets bruk av det smertestillende medikamentet Ketamin og innføring av intranasal medikamentering. Dagligliv Førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved Høgskolen i Gjøvik holdt foredrag om dagliglivet i familier med ADHD. Etter å ha gjennomgått ulike studier på dette området, er det klart at det å være foreldre til et barn med ADHD er krevende, men også givende. Studiene konkluderer med at familielivet påvirker søsken både positivt og negativt, men mest av alt blir deres sosiale liv påvirket negativt. Seksjonsoverlege Kjetil Weyde ved onkologisk seksjon fortalte deretter om en studie han har deltatt i om brystkreft, den såkalte SATT-studien. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør om lag 22 prosent av alle krefttilfellene og 34 prosent av all kreft hos kvinner i alderen 25–49 år. Weyde pekte på at utfordringen framover blir å ha mer skreddersydd behandling av den enkelte. Av: Torvild Sveen Muligheter og dilemmaer Lege og tidligere helsestatstråd, førstelektor Werner Christie ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark, snakket om muligheter, dilemmaer og veivalg som ligger i «Personalized Medicine». Hans konklusjoner var at gentester kan brukes på mange nivå, men er nyttige på få, samtidig som slik testing reiser krevende spørsmål knyttet til risiko og kost/nytte-problemer. Christie tok til orde for at helsevesenet skulle være mer opptatt av samspillet mellom gener, atferd miljø og andre faktorer vi kan gjøre noe med. – Mennesket er selv arkitekten bak sin egen økologiske nisje, og vi bør derfor tilpasse omgivelser og atferd til vår naturlige konstitusjon og ikke omvendt, sa Christie. Stipendiat ved Høgskolen i Gjøvik, Randi Tosterud, snakket deretter om bruk av simulering for å lære, og om sykepleiestudentenes erfaringer fra dette området. Hun jobber til daglig ved Simuleringssenteret ved Høgskolen. Hennes studie ser på hvordan simulering som pedagogisk metode kan benyttes i utdanning av sykepleiere for at studentene skal oppleve læringssituasjonene som relevante. Foredragsholdere: Et knippe av bidragsyterne til Fag- og forskningsdagen på SI Gjøvik; (f.v.) Kjetil Weyde, Øistein Hovde, Werner Christie, Siri Fuglem Berg og Øyfrid Larsen Moen. Side 11 SI | magasinet 2/2015 Gode resultater: Vinn-vinn med jobbmestrende Av: Janne Nevland Helse- og omsorgsminister Bent Høie og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson var på Kiwi Raufoss den 13. mars for å snakke med Sigbjørn Nordengen. Nordengen var en av de første som startet opp i forskningsprosjektet jobbmestrende oppfølging i Oppland i 2010. Nå er evalueringen av effektene publisert, og statsrådene var fornøyde med det de fikk se. Imponerte: Arbeidsminister Robert Eriksson og helseminister Bent Høie var imponerte da de besøkte Kiwi Raufoss og fikk en presentasjon av prosjektet. Her med Terje Solbakken (t.v.) og Sigbjørn Nordengen. Jobbmestrende oppfølging er arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser. Forskningsprosjektets mål er at flere personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser skal komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og felles kunnskap om arbeidets betydning for den psykiske helsen. Studien undersøkte effekter av kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi kombinert med arbeidsrehabilitering for mennesker med psykoselidelse innen schizofrenispekteret. På Hadeland og Toten fikk deltakerne arbeidsrehabilitering med elementer fra kognitiv atferdsterapi. Ønsker seg jobb Rundt 75 prosent av de med denne lidelsen ønsket seg jobb, men bare to til fem prosent var i arbeid. Side 12 SI | magasinet 2/2015 Det ble derfor viktig å undersøke hvorfor så få var i jobb. – Vi har sett at diagnosen har vært et hinder for å komme tilbake til arbeidslivet, forteller Terje Solbakken, som er prosjektleder for jobbmestrende oppfølging i Oppland. Han er leder for ambulant team ved DPS Gjøvik. – Det fantes ikke noe tilbud til denne gruppen, og de som faktisk ville jobbe ble ofte møtt med et nei når de søkte jobb. Tilbudet var rett og slett å leve på den trygden de hadde fått, legger han til. Flere fikk fast jobb Høie og Eriksson tok turen til Raufoss for å hilse på Nordengen og se hva slags betydning jobbmestrende oppfølging har hatt når det gjelder tilbakeføring til arbeidslivet for en med en alvorlig oppfølging Omfattende samarbeid Forskningsprosjektet er gjennomført av forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus. Prosjektene er gjennomført i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV lokalt flere steder i Norge, deriblant på Hadeland og Toten, hvor DPS Gjøvik ble involvert. Avdeling for yrkeskvalifisering for psykisk helse ved HAPRO ble med i det lokale prosjektet. HAPRO er en arbeidsmarkedsbedrift som kjøper tjenester av NAV, så mye var allerede på plass ved prosjektets oppstart. Avdelingen jobber for å få psykisk lidelse. Nordengen har i dag fått 50 prosent stilling ved Kiwi på Raufoss, og føyer seg dermed inn under de nylig publiserte tallene fra evalueringen som viser at hele 75 prosent av deltakerne kommer seg ut i arbeid med jobbmestrende oppfølging. – Det er helt fantastisk. Så og si alle deltakerne i prosjektet var ute i ordinært arbeid, blant annet i butikk, museum, bensinstasjon, alders- og sykehjem, postkontor med mer, og bare noen få var i arbeidspraksis i skjermet bedrift gjennom NAV, sier Solbakken. Både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet oppfordrer til at det gode samarbeidet fortsetter. – Dette er ikke noe annet en vinn-vinn-situasjon for alle parter, mener Solbakken. Opplæring av bedrift Etter avtale med deltakeren fikk bedriften tilbud om undervisning og opplæring i kognitiv arbeidsterapi og sykdomslære rettet mot schizofrenibegrepet og psykoser. Personalet fikk opplæring i å tolke eventuelle signaler og en innføring i stressmestring og enkle grep for hvordan man kan senke stresset. Solbakken forteller at mange arbeidsledere har sagt i ettertid at denne undervisningen var noe de virkelig trengte for å kunne ivareta sine ansatte på en bedre måte. – Det at bedriften og kollegaene inkluderer seg har vært til stor nytte for deltakerne som fra før hadde en skjør bakgrunn. Personalet ble støttende og inkluderende overfor deltaker, og dette førte til en grunnleggende trygghet og fikk deltaker til å mestre, sier Solbakken og legger til at de stilte opp med faglig veiledning ved behov. – Jeg ser på denne opplæringen til bedriftene som et av suksesskriteriene til jobbmestrende oppfølging, sier han. Redusert sykdomsbelastning I tillegg til økt sysselsetting, viser analyser fra prosjektet en stabil og svak nedgang i sykdomsbelastningen hos de som gjennomførte hele eller deler av oppfølgingen, og deltakerne har forbedret seg på flere kognitive mål i løpet av oppfølgingsperioden og frem til etterundersøkelsen ved to år. Analysene tyder på at det å være i arbeid generelt virker stimulerende og har en gunstig effekt på kognitiv funksjon. I evalueringen anses det som svært viktig mennesker med psykiske plager og som er tilknyttet DPS for behandling, ut i arbeid igjen. Dette blir gjort gjennom et samarbeid med DPS Gjøvik poliklinikk Hadeland og NAV lokalt på Gran. at det legges til rette for oppfølging så lenge deltakerne uttrykker behov for det. Det er en rekke barrierer som hindrer personer med alvorlige psykiske lidelser å komme i arbeid. I følge evalueringen er noen av de viktigste manglende fokus på arbeidets betydning som rehabiliteringsfaktor i behandlingsapparatet, og manglende prioritering og inkludering av denne målgruppen i NAVs arbeidsmarkedstiltak. Gjennom jobbmestrende oppfølging ble det etablert et gjensidig forpliktende samarbeid mellom behandlingsapparatet, NAV, tiltaksbedrifter og ordinært arbeidsliv, som førte til raske og smidige overganger mellom behandling og arbeid. Et vellykket prosjekt Jobbmestrende oppfølging er det første arbeidsrettede tiltaket for personer med psykoselidelser som er blitt effektevaluert i Norge. Internasjonalt finnes det flere studier som viser god effekt av dette. – Jobbmestrende oppfølging, både nasjonalt og lokalt, kan ikke sies annet en at det har vært en kjempesuksess, mener Solbakken. Mange mennesker med schizofrenidiagnose kan oppnå ordinært arbeid, full- eller deltid, når de får tett individuelt tilrettelagt oppfølging kombinert med kognitiv atferdsterapi eller kognitiv trening, og når NAV, helse og arbeidsmarkedsbedrift/arbeidsgiver samarbeider. Vil utvide tilbudet Forskningen er avsluttet, men tiltaket fortsetter på DPS Gjøvik sammen med de gjeldene kommunene. – Vi ønsker å utvide tiltaket i vår region. DPS Gjøvik har invitert NAV til møte angående utvidelse, hvor vi blant annet ønsker å endre tiltaket til å gjelde ikke bare for schizofreni, men for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse generelt, der vi ser på funksjonsnedsettelsen i forhold arbeid. NAV blir en sentral brikke i utvidelsen, ettersom de styrer tiltaksplasser, forteller Solbakken. Side 13 SI | magasinet 2/2015 Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) er tilgjengelig på nettsidene www.Helsedirektoratet.no På plass: Kongsvinger kan nå tilby sine pasienter MR-undersøkelser etter flere års venting på å få på plass et slikt tilbud. Ventetiden over: Endelig MR på Kongsvinger Av: Line Fuglehaug Mandag 23. februar kunne sykehuset på Kongsvinger endelig invitere til åpning av MR. vinger er en av flere store investeringer Sykehuset Innlandet foretar i de ulike divisjonene. – Dette har vi ventet på, sa divisjonsdirektør Dagny Sjaatil da hun ønsket de frammøtte gjestene velkommen, og det var gratulantene alle enige i. Det var stort oppmøte til den høytidelige åpningen. Både ansatte, ordførere og ildsjeler fra lokale organisasjoner var til stede for å feire det alle har kjempet for i en årrekke. Takket: Sykehusaksjonen på Kongsvinger har samlet inn om lag tre millioner kroner til MR-maskin, og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree takket aksjonsleder May Sønsterud for bidraget og engasjementet. Stort engasjement MR-maskin på Kongsvinger har vært i Sykehuset Innlandets investeringsplaner fra 2012, men har blitt utsatt på grunn av økonomiske forhold. Det har vært et stort lokalt engasjement for å få på plass utstyret, blant annet i form av en omfattende privat innsamlingsaksjon. Sykehusaksjonen stilte til slutt med rundt tre millioner kroner til finansieringen. Det var også leder av sykehusaksjonen May Sønsterud som fikk klippe snora under den offisielle åpningen. Både divisjonsdirektør Dagny Sjaatil og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree takket henne og aksjonen for et flott engasjement. – Vi er svært glade for at så mange engasjerer seg til det beste for sykehuset og pasientene. Sykehusaksjonene stiller krav til oss som helseforetak, men når denne aksjonen har stilt krav har dere også gjort en stor innsats for at kravet skulle kunne innfris, sa Lang-Ree. Han viste til at MR-maskinen på KongsSide 14 SI | magasinet 2/2015 Nye lokaler Totalt har etableringen av MR-tilbudet på Kongsvinger kostet 24,6 millioner kroner. Selve maskinen har en prislapp på rundt 10 millioner kroner. Undersøkelsesrommet er plassert i delvis nyoppussede og nybygde arealer. Et tilbygg på rundt 100 kvadratmeter og om lag 120 kvadratmeter av eksisterende lokaler er renovert til bruk for MR-undersøkelsene. Den nye MR-maskinen hadde allerede tatt i mot sine første pasienter da åpningen ble markert. Maskinen, som er den første av sitt slag her i landet, er 70 centimeter i diameter. Det er ti centimeter mer enn vanlig. Kompetanse Pasienter i opptaksområdet til sykehuset på Kongsvinger har tidligere blitt henvist til Elverum eller Ahus for å få utført MR-undersøkelser. Nå kan sykehuset på Kongsvinger selv undersøke disse pasientene. – Det er viktig for oss at vi nå kan gi pasientene tilbud om slike undersøkelser lokalt, sa divisjonsdirektør Dagny Sjaatil under åpningen. Hun viste også til kompetansen sykehuset har sikret for drift av det nye utstyret. – Vi har på plass kvalifisert personell som har god kompetanse på gjennomføring av undersøkelsene og vurdering av resultatene, fortalte hun. Flere ansatte har tatt etterutdannelse for å oppgradere sin kunnskap. Det er ventet at det vil bli foretatt anslagsvis 3000 MR-undersøkelser ved sykehuset på Kongsvinger årlig. Nye regler fra 1. mars: Dette er pasientrettighetsdirektivet Stortinget har vedtatt å innlemme EUs direktiv om av pasientrettigheter ved helsetjenester Av: Line Fuglehaug over landegrenser, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, i EØS-avtalen. Dette utvider norske pasienters mulighet til å få refundert utgifter til planlagt utredning og behandling i et annet EØS-land. Direktivet åpner også for at EØS-pasienter kan få tilsvarende mulighet til å motta helsehjelp i Norge. Norge har siden 2011 hatt en ordning der norske pasienter kan få refundert utgifter til såkalt ikke-sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land. At pasientrettighetsdirektivet nå får full virkning, innebærer at refusjonsordningen utvides til også å omfatte sykehusbehandling. EUs pasientrettighetsdirektiv fikk full virkning i Norge fra og med 1. mars i år. Norske pasienter i EØS-land Pasienter kan ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS- land såfremt helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. Pasienten må selv legge ut for helsehjelpen og søke om refusjon fra HELFO i etterkant. Refusjonen kan innvilges med inntil det samme beløpet som tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige med i Norge, men aldri mer enn pasientens faktiske utgifter. Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kan søke HELFO om forhåndstilsagn. Dette innebærer at pasienten på forhånd kan få avklart om helsehjelpen er refusjonsberettiget, og hva som er det høyeste beløpet vedkommende vil kunne få refundert. Hensikten er å redusere den økonomiske risikoen for pasienter som ønsker å motta særlig kostnadskrevende behandling i andre EØS-land. Det er frivillig å søke om forhåndstilsagn, og det er ingen forutsetning for refusjon. EØS-pasienter i Norge Sykehusene har i utgangspunktet ikke anledning til å diskriminere pasienter fra andre EØS-land som planlegger behandling her, og pasienter fra andre EØS-land kan kun avvises dersom tvingende allmenne hensyn gjør seg gjeldende. Pasienter fra andre EØS-land er å anse som selvbetalende, og skal faktureres for behandlingen. På samme måte som norske pasienter som reiser ut, må de utenlandske pasientene betale for behandlingen og deretter søke sitt hjemland om refusjon i etterkant. Nasjonalt kontaktpunkt Det er HELFO som administrerer ordningen i Norge og er nasjonalt kontaktpunkt for informasjonen. Søknader fra norske pasienter som ønsker behandling i utlandet, skal sendes på eget søknadsskjema til HELFO utland, Oslo. Etter at vedtak er fattet vil HELFO eventuelt refundere hele eller deler av pasientens utgifter. Det er imidlertid de regionale helseforetakene som er ansvarlige for å dekke kostnadene for helsehjelp som deres pasienter mottar gjennom direktivet. HELFO viderefakturerer derfor sine utbetalinger til det aktuelle regionale helseforetak. Til nå har Helse Sør-Øst dekket kostnadene ved refusjonsordningen, men vil i løpet av året fakturere pasientenes lokale sykehus i henhold til bosted. Mer info finner du på www.helsenorge.no eller telefon 800 43 573 Side 15 SI | magasinet 2/2015 Flere rettigheter: Pasientrettighetsdirektivet utvider norske pasienters rett til behandling i utlandet. Fagseminar: Kommunikasjon i en presset situasjon – Hva skal til for at vi kan prestere optimalt i en krisesituasjon? Det var ett av spørsmålene som ble reist da divisjon Prehospitale tjenester arrangerte fagseminar for sine ansatte i mars. Seminaret ble ledet av daglig leder i Orgsec, Ole André Bråten, som har bakgrunn fra både forsvaret og politiet. Av: Line Fuglehaug Nærmere 200 ansatte i divisjon Prehospitale tjenester deltok på fagseminaret, som ble avholdt to dager på rad, for å gi så mange som mulig anledning til å delta. Kommunikasjon Hovedtema for seminaret var betydningen av god kommunikasjon både i kriser og i hverdagen. Bråten ga deltakerne en rekke tenkte scenario de måtte ta stilling til. – Det er like viktig å øve på kommunikasjon, som på alt annet vi har behov for å være gode på i en krisesituasjon. Vi har ikke råd til å kommunisere dårlig når vi står i en krise, var hans klare budskap. Han viste også til at ansatte i nødetatene opplever en stadig mer krevende hverdag, med stor uforutsigbarhet om hvilke hendelser man brått kan stå overfor. Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 ble i flere sammenhenger nevnt som eksempel på en hendelse som stiller helt nye krav til hvordan vi må forberede oss for å være best mulig rustet på det utenkelige. Engasjerte: Ole Andre Bråten engasjerte deltakerne med sitt foredrag om betydningen av god kommunikasjon i det daglige arbeidet til ansatte i prehospitale tjenester. Hvordan reagerer vi? I møte med enhver krise settes vi automatisk i alarmberedskap. Det skjer fysiske reaksjoner i kroppen, som også påvirker hvordan vi oppfører oss. Bråten snakket under seminaret både om hvordan dette kunne påvirke deltakerne på seminaret, enten som utrykningspersonell eller operatører på AMK, men også de som er i krisen og ber om hjelp, som AMK og ambulansepersonell dermed skal kommunisere med for å kunne yte bistand. – Dere opplever nok sjelden at dere får «høflige» og rolige henvendelser med spørsmål om dere kunne være så snill å sende en bil når noen ringer og forteller om en alvorlig ulykke eller hendelse. Når ambulansen kommer til en hendelse er det sikkert også sjeldent at de som møter dere kommer rolig for å takke for at dere kom. Dette er fordi de som opplever krisen er i forsvarsmodus, noe som kan utløse både sinne, frustrasjon, sorg, fortvilelse og andre følelsesspekter som kan forstyrre rasjonell oppførsel, sa han. Mental forberedelse Bråten fortalte at trening på stressreaksjoner, og god kjennskap til eget handlingsmønster, kan gjøre oss bedre i stand til å møte slike situasjoner. – Dette er viktig å øve på. For dere som jobber med livredning spiller tiden en viktig rolle når en hendelse inntreffer. God kommunikasjon er viktig for å gjøre de rette tingene raskt. God kommunikasjon er også svært viktig for ikke å utsette seg selv, kollegaer eller andre for økt risiko. Riktig, tydelig og nok informasjon kan være avgjørende for utfallet av en hendelse, sa Bråten. Under seminaret fikk deltakerne flere praktiske oppgaver de skulle løse. Slik mente Bråten de skulle trene i hverdagen også. – For å være godt mentalt forberedt på alle situasjoner krever regelmessig mental trening gjennom visualisering og mental filming. Det gjør oss tryggere og mer forutsigbare i hvordan vi responderer i en krisesituasjon, sa han. Nyttig Deltakerne på fagseminaret ga gode tilbakemeldinger på innholdet, forteller opplæringsleder ved AMK Innlandet, Sissel Grønlien. – Kommunikasjon er sentralt i det vi driver med hver eneste dag, og tilbakemeldingene tyder på at deltakerne hadde stort utbytte av seminaret. Vi håper å ta med oss dette videre, både i form av å være bevisst på hvordan vi kommuniserer med hverandre og med andre, og overfører lærdommen til vår egen hverdag for å utvikle og forbedre oss, sier hun. Side 16 SI | magasinet 2/2015 Grønt sykehus: ISO 14001 Endelig miljøsertifisert Sykehuset Innlandet har nå fått beviset på at det er miljøsertifisert etter ISO 14001- standarden. Sertifikatet ble høytidelig overlevert fra Veritas i forbindelse med Sykehuset Innlandets styremøte på Reinsvoll fredag 20. mars. Det har vært en lang prosess i forkant av miljøsertifiseringen, med mye forberedelser og gjennomgang av sykehusets praksis og rutiner innen forhold som påvirker miljøet. Revisjon Alle divisjoner i Sykehuset Innlandet er nøye gått etter i sømmene før godkjenningen kom på plass. I løpet av en uke på senhøsten gjennomførte tre revisorer fra Veritas en revisjon av divisjonene, der mål og handlingsplaner ble gjennomgått og avdelingsledere intervjuet. Avvik som ble avdekket under revisjonen måtte lukkes før sertifiseringen kunne godkjennes. – Resultatet etter revisjonen viste at vi hadde forberedt oss godt og fått på plass det aller meste. I løpet av de siste månedene har vi nå gjennomført de siste forbedringene slik at alle avvikene er lukket, sier miljøleder for Grønt sykehus, Cathrine Teiseth Nerby. Hun er svært glad for at sertifiseringsbeviset nå har kommet i hus. – Det har vært lagt ned et målrettet arbeid og god innsats av mange for å nå dette målet, og det er veldig gledelig at vi nå har fått et slikt kvalitetsstempel, sier hun. Et ISO 14001-sertifikat viser at miljøstyringssystemet er blitt målt opp mot en standard for god miljøledelse og er i samsvar med den. Fordi sertifiseringen er utført av en uavhengig tredjepart, vet kundene at de kan stole på at organisasjonen aktivt reduserer produktenes og tjenestenes miljøbelastning til et minimum. ISO 14001, den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring, er generell. Den passer for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering (ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av regelverk. sorterer og også sender til Trehørningen årlig er faktisk nok til oppvarming av sykehuset på Hamar et helt år. Det jobbes nå med gradvis utfasing av fossilt brensel til oppvarming og overgang til fornybar energi i hele Sykehuset Innlandet. Fra 2011 til 2014 har Sykehuset Innlandet redusert CO2utslippene med 12,6 prosent. Oppvarming utgjør 80 prosent av dette. Viktig Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, var svært tilfreds da han mottok miljøsertifikatet fra Veritas. – Med rundt 8.500 ansatte fordelt over to fylker har Sykehuset Innlandet en viktig oppgave når det gjelder å ta hensyn til miljøet. Vi er et så stort foretak at vi kan være med å gjøre en forskjell, og da er det viktig å gjøre det, sa han. Han understreket at det er lagt ned et betydelig arbeid for å innfri kravene til å bli et Grønt sykehus, og få på plass de nødvendige styringssystemene. – Nå er det viktig at vi alle fortsetter dette gode arbeidet, og fortsetter med gode tiltak for å forebygge og redusere vår påvirkning av miljøet, sa Lang-Ree. Miljøtiltak I arbeidet med å bli et Grønt sykehus har Sykehuset Innlandet økt miljøfokuset innenfor en rekke ulike områder. Avfallshåndtering er et viktig fokusområde, både med tanke på å redusere matavfall, samt håndtering av spesialavfall og restavfall. Blant annet ble alt smittefarlig avfall tidligere sendt til Oslo, mens det nå blir sendt til Hamar for forbrenning ved Trehørningen. Alt brennbart restavfall som Sykehuset Innlandet nå Side 17 SI | magasinet 2/2015 Av: Line Fuglehaug Sertifikatet: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree og styreleder Bente Mejdell fikk overlevert miljøsertifikatet fra Norges sjef for Buisness Assurance i Veritas, Karin Stensmyren Monsen. Fagseminar for Pasientreiser: Utfordringer og muligheter Av: Janne Nevland Anbud og prising av pasientreiser er en utfordring. Erfaringsdeling med andre var derfor nyttig, mente deltakerne, da Pasientreiser Innlandet og innkjøpsavdelingen i Sykehuset Innlandet arrangerte fagseminar i mars. En ISO-standard ble anbefalt som miljøkrav, og det ble også presentert såkalte «hvite biler» som blir brukt på grønne oppdrag for ambulansetjenesten i Oslo. Atle Haugen er fagsjef for Pasientreiser Innlandet, og fortalte at de søker ideer i anbudsvurderingen, og at de tør å prøve nye løsninger som er basert på godt datagrunnlag. Billig kan bli dyrt: – Laveste pris er ikke laveste kostnad, mener Magnus Larsson i Statens vegvesen og ønsker mer fokus på trafikksikkerhet. Delvis monopolistisk marked Å stimulere til konkurranse i et monopolistisk marked ved framtidige anbud er et viktig vurderingskriterium. – For å holde drosjeprisene nede er vi avhengige av konkurranse i markedet, så vi prøver å ta vare på de lokale bransjene, sa foretaksadvokat Hans Kristian Hellum i Sykehuset Innlandet. Han stilte spørsmål til hvordan helseforetaket kan utforme anbudskonkurransen slik at man både tar hensyn til kravet om likebehandling og samtidig sikrer konkurranse på en best mulig måte. Lokalkunnskap og tilhørighet var noe han nevnte som kan være mulig å vektlegge. Samtidig kan det å øke rammeavtalene, som nå er på fire år, være med og øke konkurransen, fordi lenger avskrivningstid på investeringene kan gjøre det tryggere å bli med i anbudet. Konkurrerer kun om pris i nord I Sykehuset Innlandet gis leverandørene en poengsum ut i fra pris, gjennomføringsevne og miljø ved drosjeanbud. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge gjør de det enkelt ved at de setter krav til kvalitet, så konkurrerer drosjenæringen bare på pris. Prisingen for turene tilpasses til stedene, så det benyttes både kilometerpris, sonepris, fastpris per tur, fastpris per år og timesbil, biler som sykehuset disponerer fullt ut i definerte tidsrom og som det betales en fast pris for uavhengig av antall turer/passasjerer. I Sykehuset Innlandet benyttes hovedsakelig kilometerpris, men også dagsbiler med fastpris per dag og fastpris per år blir benyttet. Trafikksikkerhet som miljøkrav Petter Karlsen fra Norges Taxiforbund og Magnus Larsson fra Statens vegvesen var invitert for å gi innspill til hvordan helseforetakene kan bli en pådriver for miljøvennlig transport ved anbud. De var begge enige i at løsningen ligger i et systematisk kvalitetsarbeid ved bruk av den internasjonale standarden for trafikksikkerhet (ISO 39001). Karlsen mener at det er greit at det blir satt miljøkrav ved anbud. – Men det er frustrerende at det ikke blir kontrollert, for noen leverandører sier at de tilfredsstiller miljøkravene i anbudet selv om de ikke gjør det, fortalte Karlsen. Han anbefaler standarden om trafikksikkerhet som standard for miljøkrav, Side 18 SI | magasinet 2/2015 PASIENTREISER INNLANDET Pasientreiser Innlandet behandler årlig rundt 400.000 rekvisisjoner fordelt på 306 000 ulike kjøreturer per år, hvorav 95 prosent av turene blir gjort med drosje og turvogn (minibuss). Hvite biler: En av syketransportbilene som brukes ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Oslo universitetssykehus) hvor det handler om å ha fokus på hvordan man kjører og dokumentering av dette. – Effektene slår inn på miljøet, og det er enkelt å kontrollere at det følges. I tillegg er det en enkel standard å få gjennomført for drosjenæringen, mener Karlsen Bestillerens ansvar – Laveste pris er ikke laveste kostnad, verken for bestiller eller utfører, sa Magnus Larsson fra Statens vegvesen, og viste til at det er snakk om liv og helse. – I fire av ti dødsulykker i trafikken er minst én av de involverte trafikantene i arbeid eller på vei til eller fra arbeid. Bedriften har ansvar for å legge til rette for riktig og sikker adferd hos egne førere, sa Larsson, og mener at trafikksikkerhet bør knyttes sterkere til bedriftens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Han foreslo flere minimumskrav til drosjene, som blant annet alkolås, antiskrens, autobrems, bilbeltepåminner til alle seter, fartssperre og tilbud om kurs i sikker og økonomisk kjøring til sjåførene. – Trafikksikkerhet er et felles ansvar. Det skal være enkelt å gjøre riktig og vanskelig å gjøre feil, anbefalte Larsson. Hvite biler på grønne oppdrag Økt befolkningsvekst og etterspørsel etter ambulanser, i tillegg til begrensede ressurser, gjorde at pasientreiseavdelingen på Oslo universitetssykehus har laget et alternativ med «hvite biler» for grønne oppdrag. – Kvalifisert ambulansepersonell er mangelvare i vårt område, og beredskapen blir redusert når vi binder opp ordinære ambulanser til rene transportoppdrag, sa Egil Johannessen, som er avdelingsleder for sykehusets pasientreiseavdeling. Alternativet er et transporttilbud for liggende pasienter som ikke trenger overvåkning eller behandling under transporten, og som skal transporteres mellom institusjoner. – Dette tilsvarer nesten en tredel av de grønne oppdragene i ambulansetjenesten ved sykehuset, som etter hvert kan tas over av pasientreiseavdelingen, fortalte Johannessen. Tre utrangerte ambulanser ble strippet for det meste av utsyr, En rekvisisjon representerer én pasient på reise enten til eller fra behandlingssted, og brukes når det ikke er mulig å benytte rutegående transport. I tillegg til drosje og turvogn, benytter Pasientreiser Innlandet to HELSEekspresser, fem dagsbiler og båretransporter for rekvisisjonene. Nytt som kommer i år er HELSEbussen, som ikke har bårer til forskjell fra HELSEekspressen. I tillegg reiste pasienter i Innlandet 32.000 turer med KID Helse (kollektivtransport i distriktene) i 2014, og utviklingen er stigende. KID Helse er gratis rutegående buss i Oppland og Hedmark for pasienter som skal til og fra behandling og undersøkelse i spesialisthelsetjenesten i Innlandet. lakkert hvite og satt i drift i fjor. Utnyttelsesgraden av bilene var 85 prosent i januar, noe som er veldig høyt og frigir ambulanser til akuttberedskap. Nasjonal interesse Seminaret var først og fremst for de som jobber med innkjøp og kontrakter innen pasienttransport og de som er ansvarlige for drift, økonomi og oppfølging av leverandører innen transporttjenesten. Med deltakere fra flere regionale helseforetak tyder det på at interesse for en slik møteplass for erfaringsdeling. Divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, mener at det er viktig å ha fokus på pasientreiser, fordi selv små endringer kan utgjøre store økonomiske forskjeller. – For eksempel vil det å heve gjennomsnittet på antall pasienter i hver drosje fra 1,60 til 1,61 utgjøre 800.000 kroner spart, som dermed kan komme til nytte andre steder, fortalte han. Side 19 SI | magasinet 2/2015 Nytenkning: Fagsjef for Pasientreiser Innlandet, Atle Haugen, er åpen for å prøve nye idéer i anbudsvurderingen. I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. GD • 18. februar Astrid Bugge Mjærum blir ny viseadministrerende direktør i Sykehuset Innlandet. Mjærum blir direktør Morten Lang-Rees stedfortreder, og skal avlaste ham med en del av arbeidsoppgavene. De to skal fordele oppfølging av ulike saker fortløpende, skriver Sykehuset Innlandert i en pressemelding. I tillegg til rollen som viseadministrerende direktør vil Astrid Bugge Mjærum fortsette å lede kommunikasjonsavdelingen i Sykehuset Innlandet. Det betyr at det ikke gjøres endringer i verken ledergruppen eller kommunikasjonsavdelingen som følge av utnevnelsen. OA • 19. februar Kari Mette Vika (45) har takket ja til stillingen som divisjonsdirektør ved SI Gjøvik. Vika har, inntil hun ble konstituert i stillingen som divisjonsdirektør, vært assisterende fagdirektør i Sykehuset Innlandet HF. Hun har også tidligere vært konstituert direktør ved SI Gjøvik. – Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven ved sykehuset på Gjøvik. Her er det mange dyktige medarbeidere som er opptatt av å utvikle pasienttilbudet vårt og sikre god kvalitet i alle ledd. Jeg ser fram til at vi i fellesskap skal fortsette dette gode arbeidet, og jeg er svært motivert til arbeidet, sier Vika i en pressemelding fra SI. Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten LangRee, sier seg glad for at en ny direktør ved SI Gjøvik kommer raskt på plass. – I Kari Mette Vika har vi fått en meget dyktig direktør for divisjonen på Gjøvik. Hun har et brennende engasjement for SI Gjøvik og sammen med de ansatte er jeg trygg på at hun gjennom systematisk og godt samarbeid vil løfte divisjonen, sier Lang-Ree i pressemeldingen. Det var åtte søkere til direktørstillingen ved SI Gjøvik. OA • 19. februar En ny overlegestilling vil trolig gjøre det lettere å rekruttere gynekologer. Langvarig mangel på gyneSide 20 SI | magasinet 2/2015 kologer ved Gjøvik sykehus har ført til stor vaktbelastning på legene som jobber ved gynekologi- og fødeavdelingen. Tidligere i vinter ba avdelingsoverlege Anja Døssland Holstad om hjelp fra Sykehuset Innlandets ledelse til å løse situasjonen. Enkelte fryktet det ville føre til at avdelingen ble flyttet til Lillehammer. – I stedet har vi fått positive signaler om å utvide antall gynekologstillinger fra fem til seks, sier Døssland Holstad, som legger til at hun er blitt møtt med forståelse for ønske om at fødetilbudet på Gjøvik skal videreføres. – Vaktbelastningen vil bli mindre om vi blir en overlege til. Dette vil nok gjøre det lettere å rekruttere gynekologer til ubesatte stillinger, sier hun. GD • 20. februar For ambulansetjenesten er det positivt at tre politidistrikt samles til ett. Det sier divisjonsdirektør for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen. I dag må ambulansetjenesten, som samarbeider med politiet i mange akutte situasjoner, forholde seg til tre politidistrikter. I framtida ønsker regjeringen å samle Gudbrandsdal, Vest-Oppland og Hedmark politidistrikt til ett. – Det blir enklere for oss, selv om vi har et godt samarbeid også i dag, sier Kristoffersen. AMK-tjenesten (akuttmedisinsk kommunikasjonstjeneste, 113) ble samlet allerede i 2004. Brannvesenet samordnet sin nødmeldetjeneste i 2013. GD • 21. februar RS-viruset er spesielt stritt denne sesongen. Det har vært 130 RS-innleggelser ved sykehuset i Lillehammer siden oktober, og fremdeles er det mange babyer som sliter på Lillehammer sykehus. Det har vært stor pågang på luftvegsrommene på grunn av et veldig høyt antall innleggelser av barn som er sterkt berørt av RS-virus. Flere barn har vært isolert sammen. Det bekrefter Asborg Aanstad Bjertnæs, assistentlege ved sykehuset på Lillehammer. – Så langt har det siden oktober vært 130 innleggelser med såkalt RS-bronkiolitt. Sesongen startet tidlig og har vært omfattende, men det har begynt å roe seg nå. Toppen virker å være passert i desember og januar, ifølge Aanstad Bjertnæs. GD • 23. februar Utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus kostet kommunene i distriktet 7,3 millioner kroner i fjor. Kommunene må betale når ferdig behandlede pasienter blir liggende på sykehus. I fjor krevde sykehuset i Lillehammer kompensasjon for over 1.700 døgn. Den største regningen fikk Lillehammer kommune. Pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, men som av ulike årsaker trenger videre oppfølging hjemme, kostet Lillehammer kommune vel 5,5 millioner kroner i fjor. Det utgjør hele 75 prosent av sykehuset «unødvendige» liggedøgn i 2014. Også Sel kommune fikk en solid regning. De ble fakturert for 161 døgn. Det utgjør 685.000 kroner. Gausdal kommune måtte betale vel 493.000 kroner for 116 døgn. De øvrige kommunene hadde få eller ingen ferdigbehandlede pasienter på vent. OA • 25. februar Kvinneklinikk på Lillehammer ser ikke ut til å ha endret pasientstrømmen. Lillehammer sykehus ble for halvannet år siden valgt til Innlandets senter for fødsel-, svangerskap- og barselomsorg. Etableringen av kvinneklinikk har blant annet lagt til rette for at vanskelige fødsler kan skje her. Noen var bekymret for at etableringen ville endre pasientstrømmen i Innlandet. En analyse av fødende med bostedsadresse Hamar, Ringsaker og Stange er gjennomført. Her kan det ikke påvises noen endring i pasientstrømmen. Administrerende direktør Morten LangRee i Sykehuset Innlandet påpeker imidlertid at det er tidlig å konkludere sikkert. Rekrutteringen ved Kvinneklinikken og ved fødeavdelingen på Elverum er god. Ved fødeavdelingen på Gjøvik jobbes det med særskilte tiltak for å rekruttere gynekologer. Østlendingen • 25. februar Fødestua ved sjukehuset på Tynset er resertifisert som Mor-barn-vennlig fødestue. – For oss betyr dette at vi vil fortsette jobbingen for å gi de nyfødte en god start, og veilede mødrene og gjøre dem trygge på å amme, sier Astrid Skotte ved SI Tynset. Fødestua på Tynset ble første gang Mor-barn-vennlig fødestue i 1997. – Dette er et kvalitetsstempel i forhold til føding og amming, påpeker Skotte. Det er ti trinn for å bli godkjent som Mor-barn-vennlig sjukehus. «Da dere er en liten fødestue, legger vi vekt på personalets registrering av bruk av tillegg og de to svarene fra mødrene. Dere er godkjente som en MBV fødestue», skriver jordmor Anette Schaumburg ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming i godkjenningen. NRK • 9. mars I framtida kan psykisk syke som trenger behandling bli hentet i en egen ambulanse. – Å bli hentet i et boligområde i en uniformert politibil er en stor belastning, sier seksjonssjef Marianne Lundgård i Sykehuset Innlandet. Fram til nå har politiet hatt mange slike oppdrag. Å få til en annen transportordning for psykisk syke er derfor noe som alle er glade for. Ikke minst politiet selv. – Dette er oppdrag som vi egentlig ikke har kompetanse til å gjennomføre, sier politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt. Politiet i Oppland og Hedmark hadde 1851 henvendelser som hadde med helse å gjøre i fjor. Den nye utrykningsbilen for Sykehuset Innlandet får base i Moelv. – Herfra kan vi nå 190 000 av innbyggerne i Sykehuset Innlandets område i løpet av en time, sier Marianne Lundgård. Østlendingen • 16. mars En kvinnelig sykepleier i 40-årene er i Hedmarken tingrett dømt til 45 timer samfunnsstraff etter å ha stjålet medisiner fra sykehuset på Hamar. Underslaget av medisiner skjedde i en tidsperiode på fem måneder i 2013. Da jobbet siktede som anestesisykepleier på sykehuset i Hamar og tok ulike medikamenter fra medisinskapet som hun hadde tilgang til. Sykepleieren hadde ansvar for utdeling av legemidler og tilegnet seg ved flere anledninger en større mengde av disse legemidlene ved å føre feil mengde og type medisin i anestesijournaler. Siktede har forklart at hun benyttet medisinene til eget bruk, fordi hun hadde et innsovingsproblem og medisinene hjalp henne med å få sove, i tillegg til at hun tok medisiner for å holde seg våken. Sykepleieren utviklet avhengighet, men har nå klart å bli rusfri. Hun har tilstått forholdet, noe som retten har lagt vekt i domsslutningen. Side 21 SI | magasinet 2/2015 Lærings- og mestringssenteret jubilerer: Mye har skjedd på 10 år Lærings- og mestringssenteret, LMS, feiret sine første ti år med et jubileumsseminar i Brumunddal 3. mars. Senteret har utviklet seg mye på disse årene, og har nå et bredt spekter av kurs og andre lærings- og mestringstilbud til pasienter, pårørende og helsepersonell. Av: Janne Nevland Utvikler seg videre: Lærings- og mestringssenteret vil fortsette å utvikle sine tjenester og tilbud også i tiden som kommer, her representert av (f.v) Elin Anita Lund, Heidi Dobloug Larsen, Magnus Østvang, Liv Thorsen, Anita Østheim, Valborg Btøste og Toril Heggen Munk (foran). Lærings- og mestringssenteret har ansvar for utviklingen av fagområdet pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet. Et av målene er å styrke pasientene og de pårørendes kunnskap om sine helseutfordringer og hvordan man selv kan styrke egen mestring i forhold til å leve med de ulike helseutfordringene. Pasientopplæring er en viktig del av den totale behandlingen, og en forutsetning for mestring av livet og for å hindre forverring og komplikasjoner. Fokus på det friske – Når man skal leve med sine vansker, er det viktig å fokusere på det friske. For brukeren er det ikke et fag som skal læres, men et liv som skal leves, forklarte Anita Østheim, som er avdelingssjef ved Lærings- og mestringssenteret. Janka Tessem er brukerrepresentant og er enig med Østheim. – Vi som brukere må akseptere situasjonen som den er. Vi må være glade for det vi kan og ha fokus på de små framskrittene i stedet for det man ikke får til, mener hun. Side 22 SI | magasinet 2/2015 Mer enn bare kurs Senteret har blant annet tilbud til sykelig overvektige og mestringskurs for voksne med ADHD. Mestringsboken «I arbeid med ADHD» er utarbeidet av Sykehuset Innlandet og ligger gratis tilgjengelig på Internett. I tillegg har senteret landets første ME-telefon, som de har driftet gjennom flere år. Av nyere tilbud er gruppebasert rehabilitering til mennesker med kronisk utmattelsessyndrom, kurs i motiverende intervju for brukere og kurs om nærhet og seksualitet i forbindelse med kreft. – Det pågår også et SMS-prosjekt, hvor brukerne får meldinger som de selv har laget for å opprettholde fokus i en endringsprosess. Mange av brukerne synes det er veldig nyttig, forteller Østheim. Internt har senteret også hatt rundt 1000 ansatte på kurs i helsepedagogikk og motiverende samtale i løpet av de siste fem årene. Motiverende intervju for brukere I 2014 deltok 15 personer med brukererfaring fra rus og eller psykiatri på kurs i motiverende intervju. I følge Magnus Østvang, som er helsefaglig konsulent ved Lærings- og mestringssenteret, er det nytt å kurse en ren brukergruppe i motiverende intervju. – Motiverende intervju er en motiverende samtale, hvor det handler om å kommunisere at vi tror at pasienten vet hva som er best for seg selv, forklarte Østvang. Kjernebudskapet i motiverende intervju innebærer at man skal forlate tanken om at en skal få en annen person til å forandre seg. Essensen er å lytte med empati og stille åpne spørsmål, og ikke komme med råd. Pasienten blir gitt ansvar for seg selv og klarer seg selv. Elin Anita Lund er erfaringskonsulent, og synes at det er godt ikke å måtte være i forsvar, men heller få lov til å utforske det som er så positivt. – Da finner du kanskje ut at det ikke er så lurt likevel. Det nytter ikke å få noen til å slutte med noe utenfra, det må komme innenfra, mener Lund. – Jeg satt passivt og så på de som prøvde å hjelpe Sjefen gratulerer: – Viktig del av pasientens helsetjeneste Administrerende direktør Morten Lang-Ree gratulerer Lærings- og mestringssenteret med 10-årsjubileet. – Lærings- og mestringssenteret har gjennom disse ti årene bygd opp et bredt og godt tilbud med høy kvalitet som er viktig for både pasienter, pårørende og fagmiljøene. Opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire lovpålagt oppgaver, og Lærings- og mestringssenteret er en viktig aktør for å ivareta disse oppgavene, sier Lang-Ree. Han er også imponert over hvordan Lærings- og mestringssenteret har klart å utnytte sine ressurser i et helseforetak som dekker et så stort geografisk område som Sykehuset Innlandet. – Det er krevende og nå så mange ansatte, pasienter og pårørende spredt i to store fylker med de menneskelige ressursene LMS har til rådighet. De løsningene som er utarbeidet, blant annet nettverksmodellen med koordinatorer rundt i de ulike divisjonene, er et av mange eksempler på at dette er en godt drevet virksomhet, sier en fornøyd sykehusdirektør. Han roser også det helsepedagogiske tilbudet som LMS har utarbeidet, der de reiser rundt i helseforetaket for å holde kurs. – Økt helsepedagogisk kompetanse er viktig. Helsemyndighetene legger stadig mer vekt på det de omHilsen: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree sier Lærings- og mestringssenteret har etablert seg som en svært viktig del av spesialisthelsetjenesten. taler som «pasientens helsevesen», og det er økt fokus på å sikre at pasienten får god kunnskap både om sykdommen sin, ulike behandlingsmuligheter og hvordan de best skal mestre egne helseutfordringer. Da er det viktig at ansatte i helsetjenesten er godt rustet til å formidle kunnskap til pasientene på en god og trygg måte, noe Lærings- og mestringssenteret bidrar til gjennom sine kurs, sier Lang-Ree. meg. Så fikk jeg være med å bestemme selv. I dag kan jeg si at livet er godt å leve, og jeg er bra nok for meg, la hun til. Ønsker verktøy for samvalg Før var det legen som visste best. Det er nå i endring ved at pasienter gis mer bestemmelsesrett. Da er det viktig med god og kvalitetssikret kunnskap med tilpasset informasjon til pasienten. – En utfordring er at klinikere ofte informerer pasienten om det de kan mest om, og gir kanskje ikke alle valgene, sa Simone Maria Kienlin, som er ansatt i Sykehuset Innlandet som prosjektkoordinator i regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte i Helse Sør-Øst. Pasientene må få vite fordeler og ulemper med valgene, og kan også velge at helsepersonellet skal ta valget for dem. – Et samvalgsverktøy kan være nyttig, som gjør at valgene er enkle å sammenligne på det området pasienten mener er viktig, sa Kienlin. Hun fortalte at det finnes mange samhandlingsverktøy internasjonalt. 10 år: Avdelingssjef ved Lærings- og mestringssenteret, Anita Østheim, fortalte om utviklingen gjennom de siste 10 årene. Side 23 SI | magasinet 2/2015 Av: Line Fuglehaug Kreftkurset 2015: Vellykket kurs for niende gang Debatt: Fra paneldebatten med tema «Når er nok nok?». Fra venstre: Anestesioverlege Terje Legernæs, seksjonsoverlege Cathrine Herzeth, avdelingssjef Anne Birthe Lømo, overlege i onkologi ved Nordlandssykehuset Ellinor Haukland og sykepleier Marit Hole, alle fra Sykehuset Innlandet med unntak av Haukland. Av: Line Fuglehaug Nærmere 100 deltakere var samlet da Sykehuset Innlandet for niende år på rad arrangerte Kreftkurset, for ansatte både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kurset er godkjent som emnekurs med 15 timer i allmennmedisin og som tellende timer i indremedisin, samt tellende timer som kompetanseområde sykehjemsmedisin. Kurset er også godkjent av Norsk Sykepleierforbund som godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleier med 15 timer. Viktig kurs Det årlige Kreftkurset er et viktig informasjonsforum og arena for kompetansedeling for alle som jobber med behandling og oppfølging av kreftpasienter i Innlandet. Kurset er beregnet på både sykehusleger, fastleger, sykepleiere både i sykehus og kommune, fysioterapeuter med flere. I år var det faglige hovedfokuset på gynekologisk kreft, men programmet var variert og hadde en rekke forelesere innen ulike tema. Side 24 SI | magasinet 2/2015 Egne krefter Avdelingsoverlege ved Sykehuset Innlandet, gyn/føde på Elverum, Anne Birthe Lømo, innledet kurset, med en forelesning om kursets hovedtema, nemlig gynekologisk kreft. Hun gjennomgikk ulike typer gynekologiske kreftdiagnoser, og utredning og behandling av disse. Lømo kunne også dele erfaringer fra bruk av operasjonsrobot innen kreftkirurgi. – Sykehuset Innlandet er det eneste i landet som har den nyeste teknologien innen da Vinci-operasjonsrobot. Den gir oss nye muligheter, og er et veldig godt verktøy innen denne typen inngrep, fortalte hun. Lege ved gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet, Esten Nakken, fulgte opp Lømos innlegg med et foredrag om strålebehandling og bivirkninger. Variert program Selv om gynekologisk kreft var hovedtema for årets kurs, var det et variert og innholdsrikt program gjennom to hele kursdager. Blant annet var det forelesninger om forebyggende helsearbeid med fokus på HPV-vaksine, om alternativ Komite: Arrangementskomiteen for Kreftkurset 2015 besto av (f.v) kreftsykepleier i Trysil kommune, Irene Pedersen, avdelingssykepleier ved kreftpoliklinikken på Lillehammer, Kari Lise Skreden, kreftsykepleier og koordinator for Palliativt team på Hamar Aina Sørum, lege i Palliativt team ved OUS, Eva Gravdal, kreftkoordinator Elverum, Monica Holen. Foran: Onkolog og lege i Palliativt team på Hamar, Knut Fjæstad. Onkolog ved sykehuset på Hamar, Marit Jordhøy og avdelingssykepleier ved kreftavdelingen på Hamar, Randi Aalborg, var ikke til stede da bildet ble tatt. medisinbruk blant kreftpasienter, samt kreft og arbeidsliv. Overlege i onkologi ved Nordlandssykehuset i Bodø, Ellinor Haukeland, holdt også et foredrag med tittelen «Når er nok nok?». Hvor lenge skal man fortsette med behandling for pasienter som befinner seg i livets sluttfase? Når blir bivirkningene større enn virkningen? Hvem skal bestemme når nok er nok, og hvorfor er det så krevende å ta denne beslutningen? Deltakerne på Kreftkurset fikk anledning til å reflektere rundt spørsmålene i en egen paneldebatt i etterkant. Lærerikt – Vi syns det ble et innholdsrikt og lærerikt kurs. Tilbakemeldingene fra deltakerne er svært gode. Det har vært både interne og eksterne forelesere. Vi er stolte av at vi har gode ressurspersoner i eget foretak, samtidig som det er spennende å få innspill og lærdom fra andre fagpersoner, sier medlem i arrangementskomiteen, koordinator for palliativt team på Hamar, Aina Sørum. Hun legger til at de gjerne skulle hatt enda flere deltakere, men er fornøyd med at nærmere hundre personer fra både Sykehuset Innlandet og kommunehelsetjenesten valgte å delta. – Programmet dekker et bredt faglig spektrum og er nyttig og aktuelt for sykepleiere og leger, både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Problemstillingene som blir belyst er både av generell interesse, og av interesse for spesialiserte grupper, mener hun. Latter Første dag av Kreftkurset 2015 ble avsluttet med et litt annet fokus enn på det rent faglige. Da fikk deltakernes lattermuskler en real treningsøkt, i regi av Jonas Kinge Bergland med utdrag fra hans show «Dr. Bergland og den alternative medisin», som nå spilles på Latter i Oslo. Bergland er utdannet lege, men i tillegg godt kjent som standup-komiker. – Hans forestilling her på Kreftkurset ble godt mottatt av deltakerne. Vi tror det er viktig med slike avbrekk i en to dager lang konferanse med tungt faglig innhold innen et så alvorlig tema som kreft, sier Sørum. Side 25 SI | magasinet 2/2015 Lokal ressurs: Avdelingsoverlege ved Sykehuset Innlandet, gyn/føde på Elverum, Anne Birthe Lømo, var en av flere interne forelesere på Kreftkurset 2015. Total «makeover» for akuttmottaket: Bedre plass uten ekstra areal Etter et par års iherdig byggeaktivitet, eller rettere sagt ombyggingsaktivitet, framstår nå akuttmottaket på Gjøvik langt mer funksjonelt både for ansatte og pasienter. – Vi er veldig fornøyde med resultatet, og syns vi har fått mye ut av arealene våre, sier avdelingssykepleier Bente Fosseng Johansen. Av: Line Fuglehaug Full oversikt: De ansatte i akuttmottaket har full oversikt over pasientene på monitorer både på vaktrom og pauserom. Nylig feiret akuttmottaket på Gjøvik at «anleggsperioden» var over. – Det har selvfølgelig vært en del rot og støy under oppussingen, men de ansatte har vært veldig tålmodige, sier Fosseng Johansen. Enerom Den største endringen som er gjort er at akuttmottaket har fått flere enerom for pasientene. – Tidligere hadde vi mer åpne arealer der pasientene lå flere på samme rom, noe som ikke var gunstig med tanke på å ivareta pasientens integritet på best mulig måte. Når man kommer til et akuttmottak er man ofte i en vanskelig situasjon, og det kan oppleves som ekstra belastende å oppholde seg tett på andre syke pasienter, sier Odd Ingar Toresen, avdelingssjef for akuttmedisin. Nå har de fått flere enerom, som alle er utstyrt med overvåkningssystem. – På den måten har sykepleierne fortsatt full oversikt over de vitale parameterne til pasientene, selv om det ikke erstatter at personalet jevnlig skal se til dem. Pasientene blir også mer skjermet, pårørende får bedre anledning til å være sammen med pasientene, og leger og sykepleiere kan ha bedre dialog med pasientene samtidig som taushetsplikten overholdes, sier han. Bedre kapasitet Akuttmottaket har ikke fått ekstra arealer i forbindelse med ombyggingen, og har dermed de samme kvadratmeterne som før til rådighet. – Vi har imidlertid fått ekstra plass ved at AMK flyttet ut, og ved at arkivarealene ble omgjort til lokaler for ECT-behandling. ECT-behandlingen foregår kun tre dager i uken fra klokken 8 til 12, så utenom de tidene kan vi benytte arealene til våre Gode arbeidsforhold: De tidligere lokalene til AMK er nå innredet med gode arbeidsstasjoner for leger og sykepleiere i akuttmottaket. Side 26 SI | magasinet 2/2015 pasienter. Det inkluderer et behandlingsrom, der vi har mulighet for å gi anestesi, samt fem observasjonsplasser for pasienter, forteller Toresen. I arealene som tidligere ble benyttet av AMK er det nå innredet kontorplasser og arbeidsstasjoner, noe som har gitt både leger og sykepleiere langt bedre arbeidsforhold enn tidligere. – Akuttmottaket på Gjøvik har i flere år praktisert «Kompetanse i front», altså overlege til stede i mottak. Ombyggingen har lagt godt til rette for gode arbeidsforhold mellom turnusleger, LIS-leger og overlegene, sier Toresen. Avdelingssykepleier Bente Fosseng Johansen mener å se flere leger oftere i akuttmotaket. – At vi har fått på plass gode arbeidsstasjoner har nok gjort akuttmottaket til et mer «attraktivt» sted å være, tror hun. God pasientflyt Både Toresen og Johansen er sikre på at den organiseringen av akuttmottaket de nå har fått på plass gir bedre pasientbehandling. Funksjonelle lokaler, sammen med «Kompetanse i front»-prosjektet, gjør blant annet at de får en raskere avklaring og raskere oppstart av behandling på pasientene enn tidligere. – Vi har stort fokus på liggetid i akuttmottaket. Nå er vi i en prosess med å utarbeide systemer for å kunne registrere liggetid, samt systemer for å håndtere «topper» i avdelingen. Det vil si når det er for mange dårlige pasienter samtidig, eller noen har ventet for lenge, sier Fosseng Johansen. – For de geriatriske pasientene, som utgjør en stor andel av pasientene våre, er det for eksempel viktig med rask avklaring, for at de skal utsettes for minst mulig inntrykk og færrest mulig personer, da de er spesielt utsatt for delirium, altså forvirring og utrygghet, sier Toresen. Flere muligheter Ombyggingen har også medført at behandling i flere tilfeller kan iverksettes umiddelbart i akuttmottaket. – Vi har blant annet mulighet for å legge pasienter i narkose i behandlingsrommet for ECT, ved enkle behandlinger som for eksempel reponering av skulder ut av ledd, uten å måtte flytte pasienten til operasjonsavdelingen, forteller Toresen. I tillegg har de fått på plass C-bue røntgenapparat som gjør at de kan utføre flere undersøkelser og aktiv behandling av pasienter i mottak. Det er også på plass et eget medisinrom i akuttmottaket, slik at de har rask og forsvarlig tilgang på nødvendige medikamenter for lindring og behandling. Det er divisjon Gjøvik som har tatt kostanden for oppussings- og ombyggingsarbeidene i akuttmottaket. Nytt utstyr, som for eksempel det nye røntgenapparatet, har de fått over Sykehuset Innlandets investeringsbudsjett, mens ECT-klinikken var et spleiselag mellom divisjon Gjøvik og divisjon Psykisk helsevern. – Jeg syns vi har fått mye igjen for de investeringene som er gjort, både kvalitetsmessig, for arbeidsmiljøet, og ikke minst med tanke på opplevelsen for pasientene våre, sier Toresen. Side 27 SI | magasinet 2/2015 Enerom: Avdelingssykepleier Bente Fosseng Johansen og avdelingssjef Odd Ingar Toresen er glade for at de har fått på plass tre nye enerom etter ombyggingen i akuttmottaket. Stor trafikk på 113: Avdelingssjef ved AMK Arne Stokke oppsummerer påsken som normalt travel. Stor aktivitet: Travel påske, som vanlig Av: Line Fuglehaug I påskeuken øker innbyggertallet i Innlandet med flere hundretusener i form av påsketurister. Med mange tilreisende i fjellet, og stor gjennomgangstrafikk i de to fylkene våre, er det normalt også økt aktivitet for ambulansetjeneste og AMK som følge av ulykker og skader. Årets påske var intet unntak. Fra onsdag før påske til mandag 2. påskedag var det om lag 3000 henvendelser til AMK Innlandet. Av disse ble det formidlet til sammen 1019 ulike oppdrag. – Vi har hatt en normal, travel påske, forteller avdelingssjef ved AMK, Arne Stokke. Sykdom og skader Både akuttmottak og skadepoliklinikker i Sykehuset Innlandet hadde økt beredskap i påskeuka. De vanligste skadene er bruddskader og lignende etter fall i skiløypene, men de fleste Side 28 SI | magasinet 2/2015 henvendelsene til AMK skyldes sykdom. – I overkant av 600 av oppdragene AMK formidlet i løpet av påskedagene dreide seg om sykdomstilfeller, mens 151 oppdrag var ulykker. 998 av oppdragene ble utført av ambulanse mens 35 oppdrag ble utført av luftambulanse, forteller Stokke. I løpet av påskedagene ble det også registrert 20 trafikkulykker på veiene i Hedmark og Oppland der ambulanse ble utkalt til skadested. Vellykket prøveordning: Singel first responder i påskefjellet For første gang hadde Sykehuset Innlandet i år utplassert to enmannsambulanser i påsken. De var stasjonert på to av de mest besøkte destinasjonene, en på Beitostølen og en i Trysil. På fagspråket heter denne typen ambulanse singel first responder. Dette er en utrykningsbil uten båreplass, men med avansert medisinsk teknisk utstyr som en akuttambulanse, der personell på bilen kan kommunisere direkte med legevakt. – Disse bilene hadde til sammen 52 oppdrag i påsken, 23 på Beitostølen og 29 på Trysil, forteller regionleder for ambulansetjenesten i Vestoppland, Håvar Åsengen. Ved skade eller sykdom er dette en framskutt enhet som kan komme raskere til pasienten og dermed supplere den ordinære ambulanseberedskapen. – Bilen som var stasjonert på Beitostølen var for eksempel først på stedet under en trafikkulykke i påsken. Dermed kom medisinsk personell raskere til stedet enn den ordinære ambulansetjenesten, sier Åsengen. De to enmannsambulansene Sykehuset Innlandet har kjøpt inn inngår foreløpig ikke i den daglige ambulanseberedskapen, men Åsengen tror bruken vil øke. – Å komme raskest mulig fram til pasienten med medisinsk utstyr og kompetanse er viktig, og jeg tror disse bilene blir et viktig verktøy i beredskapen framover, både på tider og steder der mye folk samles, men også i hverdagen, sier han. Nødplakat Påsken medfører økt trafikk i fjellet og i hytteområder, og det kan være utfordrende ved utrykninger å ta seg fram til de som trenger hjelpen på grunn av manglende adresser. De siste årene har imidlertid bruken av såkalt Nødplakat vært økende, noe man nå ser effekten av. – En nødplakat gir nødetatene all informasjon de trenger for å finne fram når noen trenger rask hjelp. Denne inneholder både GPS-koordinater og kartutsnitt, noe som kan være avgjørende for å finne fram til rett sted på kort tid, forteller Stokke. Han håper enda flere vil ta i bruk nødplakat og tilgjengelige applikasjoner på mobiltelefon framover. Side 29 SI | magasinet 2/2015 Først og fremst: Regionleder for ambulansetjenesten i Vestoppland Håvar Åsengen kan notere gode erfaringer med enmannsambulanse etter prøveordningen på Beitostølen i påsken. Hamar: Positiv omplassering i kontortj Nærmere klinikken og hverandre. Det er resultatet etter en real ommøblering av kontortjenesten på Hamar den siste tiden. Blant annet har skanningsentralen flyttet fra kjelleren til nyoppussede lokaler i nær tilknytning til medisinsk kontortjeneste. Der har også helsesekretærene ved medisinsk behandlingsseksjon fått plass, midt i smørøyet i forhold til legene og andre samarbeidspartnere. Av: Line Fuglehaug Mange formater: Bodil Sørli og Anne Kristin Nyberg-Nilsen skanner pasientdokumenter i alle fasonger og formater. Kontortjenesten på Hamar har i overkant av 21 årsverk fordelt på blant annet skrivetjeneste, postsekretærer, sekretærer for kreftenheten, journalarkiv og skanningsentral, medisinsk poliklinikk ekspedisjon og timekontor, samt medisinsk behandlingsseksjon. Med et papirløst samfunn i sikte spådde mange at sekretærene etter hvert ville bli overflødige, men etter et besøk hos kontortjenesten på Hamar kan SI Magasinet slå fast at det er en lang, lang vei dit. Skanningsentralen De tre ansatte ved skanningsentralen er svært fornøyd med de nye lokalene de tok i bruk i slutten av februar. – Den største fordelen med å flytte fra kjelleren og opp hit er at vi får en mye tettere dialog med fagmiljøet, noe som gir en bedre arbeidsflyt. Vi har også en langt større nærhet til andre kollegaer både i kontortjenesten og ellers, forteller de. To av de ansatte jobber med å skanne alle dokumenter som skal registreres på pasienter ved sykehuset på Hamar, samt pasienter innen habilitering- og rehabilitering på Ottestad og andre samarbeidende institusjoner. En ansatt har som oppgave å kontrollere alle skannede dokumenter på pasienter innen Psykisk helsevern i Hamar sitt opptaksområde, inkludert pasienter ved sykehuset på Sanderud. Mye papir Selv om elektroniske pasientjournaler for lengst er en realitet, er det ikke blitt mindre papirer å holde orden på. – Det er ingenting som tyder på at vi skal bli overflødige med det første, nei, ler Anne Kristin Nyberg-Nilsen og Bodil Sørli, som har hendene fulle med å registrere alle dokumenter som fortløpende kommer inn fra pasienter i sykehuset. Pasientjournalene er altså elektroniske, mens alle data fortsatt også finnes på papir, og dermed må skannes inn manuelt. En ting det ikke er tatt hensyn til i digitaliseringen er formatet på papirene som skal skannes. – Vanlig A4-format skannes i avdelingene på ordinær skanner, mens her på skanningssentralen har vi flere ulike skannere til andre formater som for eksempel A3 og A2, forteller Sørli og Nyberg-Nilsen. De viser fram for eksempel skjema fra intensivavdelingen, som er et stort sammenbrettet «kart», samt lange smale strimler med grafer fra ulike undersøkelser som krever egne metoder for skanning. Kontrollerer Sidsel Engebretsen har ansvaret for kontrollen av skannede dokumenter for pasienter innen Psykisk helsevern. Dokumentene blir skannet ved Side 30 SI | magasinet 2/2015 enesten Fornøyde: De ansatte ved skanningsentralen er svært fornøyde med sine nye lokaler. Fra venstre: Sidsel Engebretsen, leder av kontortjenesten Gry Mæhlum, Bodil Sørli, avdelingssjef Hege Sognar Haugen og Anne Kristin Nyberg-Nilsen de ulike avdelingene og enhetene, før de sendes fysisk til henne for kontroll. – Kontrollen er viktig for å kvalitetssikre at et hvert dokument blir registrert på rett sted. Det kan få store konsekvenser hvis epikriser, prøveresultater eller andre opplysninger lagres på feil pasient, eller på feil sted i pasientens journal. I en akuttsituasjon er det avgjørende at legene finner raskt fram til nødvendige data, sier Engebretsen, som derfor gjennomfører kontroller av skannede dokumenter for å avdekke eventuelle avvik. Sertifisering Det er strenge retningslinjer for behandling av pasientinformasjon. Høy presisjon for å sikre riktig registrering er viktig for pasientsikkerheten, og det kreves derfor sertifisering av personell som skanner pasientdokumenter. Denne sertifiseringsoppgaven utføres av de ansatte på skanningssentralen. – Vi har ansvaret for å sertifisere ansatte som skal ha slike oppgaver, både nyansatte og ansatte som skal resertifiseres. Det er et fastlagt opplegg disse må gjennom som vi godkjenner før sertifiseringen utstedes. Dette er et viktig tiltak for å sikre god kvalitet i journalarbeidet, og ivareta sikkerheten for pasientene, sier Sidsel Engebretsen. Medisinsk behandlingsseksjon Helsesekretærene ved medisinsk behandlingsseksjon var tidligere samlokalisert med skanningsentralen i kjelleren. Etter flyttingen er de nå plassert «midt i smørøyet», som helsesekretær Eli Svendby selv beskriver det. Hun og kollega Anne Brit S. Storbæk har nå kontor midt i medisinsk avdeling, rett ved for eksempel timekontoret. – Dette letter samarbeidet veldig, og vi kan ha en tettere dialog om for eksempel timeoppsett og lignende, sier Svendby. Helsesekretærene har også fått en sentral rolle i arbeidet med pakkeforløpene for kreft, og da er det svært hensiktsmessig å være sentralt plassert i avdelingen. Viktig jobb Leder av kontortjenesten på Hamar, Gry Mæhlum, er glad for at skanningsentralen og resten av kontortjenesten etter flyttingen er blitt mer «synlige» i fagmiljøet. – Dette er en del av sykehusvirksomheten som er litt gjemt, selv om oppgavene som gjøres er helt avgjørende for all pasientvirksomheten. Både skanningsentralen, helsesekretærene, postsekretærer og alle andre i kontortjenesten, er på en måte limet i systemet, ved at de utfører oppgaver som både leger og andre er avhengige av. Gode arbeidsforhold, godt arbeidsmiljø og god dialog på tvers er viktig for å få utført oppgavene på best mulig måte, og det syns jeg vi har fått til på Hamar med de tilpasningene vi har gjort nå, sier Mæhlum. Hun roser medisinsk avdelingsledelse for det arbeidet som er lagt ned for å få til gode løsninger for alle. Det lokale verneobudet og bedriftshelsetjenesten har også vært involvert i planleggingen for å finne gode løsninger sammen med de ansatte og leder. Side 31 SI | magasinet 2/2015 Sentralt plassert: Helsesekretær Eli Svendby ved medisinsk behandlingsseksjon var tidligere plassert sammen med skanningsentralen i kjelleren av sykehusbygget på Hamar, sammen med kollega Anne Britt S. Storbæk. Nå har de fått plass «midt i smørøyet», noe som gjør arbeidet lettere med tettere dialog og nærhet til leger og andre sentrale kollegaer. Storbæk var ikke til stede da bildet ble tatt. Fokus på språk: Bedre dialog med fremmedspråklige Ved sykehuset på Gjøvik er det satt i gang et språkarbeid som vil bedre kvaliteten og styrke pasientsikkerheten overfor fremmedspråklige pasi- disse grupperingene er imidlertid at det kan være problematisk å kommunisere på norsk med dem. enter. Nå starter sykehuset og Høgskolen i Gjøvik et samarbeid for å gi bedre helsehjelp. Av: Torvild Sveen Setter språk på agendaen: Denne gjengen vil bedre kommunikasjonen vi har med fremmedspråklige pasienter i Sykehuset Innlandet. Bak fra venstre Gorm Winterberg, Hege Sagstuen, Lillian Mistereggen, Heidi Ramsrud, Anne Line D. Nygård, Kjetil Bentdal og Håkon Rype. Foran fra venstre Sigrid Lund, Hanne Nesheim-Hauge, Elin Stikbakke og Einar Halveg. Målet med prosjektet er å utarbeide en kommunikasjonsplattform for fremmedspråklige pasienter i Sykehuset Innlandet som skal minske risikoen for dårlig og manglende kommunikasjon og redusere tidsbruken ansatte bruker på å forstå og gjøre seg forstått. Flere fremmedspråklige Tallet på pasienter fra fremmedspråklige land har økt markant de siste årene som følge av ordinær innvandring og arbeidsinnvandring. I den forbindelse har ansatte i Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik, opplevd at det kan være problematisk å kommunisere med denne pasientgruppen. Dette kan gå ut over pasientsikkerheten og kvaliteten på tilbudet utenlandske pasienter får. I alt er det om lag 15 språk som er utpekt som aktuelle for prosjektet. Det er også slik at svært mange førstegangsinnvandrere fra 1970 og 1980-tallet begynner og nå en alder der stadig flere av dem er i kontakt med helsevesenet. Samtidig er det økning i arbeidsinnvandringen. Felles for Mange er med Det kan ofte være de enkleste ting og formuleringer som kan være vanskelig å forstå for pasientene. Gorm Winterberg, sosionom ved sykehuset på Gjøvik, har satt sammen en prosjektgruppe som skal se på hvordan de kan løse språkutfordringene. Ved hjelp av sosionomstudentene Håkon Rype og Kjetil Bentdal har de ved de medisinske avdelingene fått kartlagt hvilke grunnleggende utfordringer det er i dialogen med pasientene. Avdelingssykepleierne Anne Line D. Nygård, Lillian Mistereggen og Hege Sagstuen har vært med i dette arbeidet, og de har også laget en oversikt over hvilke språk som ansatte ved avdelingene behersker. I sum er det mye kompetanse på språk i Sykehuset Innlandet. Kommunikasjonsavdelingen har også kartlagt hvilke språklige ressurser som ellers finnes i vårt foretak, og i sum viser dette arbeidet at det er behov for å utvikle en felles språkbank som kan komme hele spesialisthelsetjenesten til gode. Samarbeid med høgskolen Det er nå laget en forprosjektsøknad til Høgskolen i Gjøvik som tar sikte på at prosjektet skal være en del av arbeidet som sykepleierstudentene ved skolen tar fatt i. Høgskolelektor Elin Stikbakke skal sammen med veilederne Sigrid Lund og Hanne Nesheim-Hauge ved sykehuset på Gjøvik finne sykepleierstudenter som er motivert for et slikt arbeid. I tillegg skal prosjektet avklare om dette er av en slik karakter at det også kan utløse innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. Over på nettbrett og app? I neste fase, etter at det faglige arbeidet er gjort og forankret, er det også muligheter for at det arbeidet som blir gjennomført kan overføres til en løsning for nettbrett og mobilapplikasjoner. Høgskolen i Gjøvik er blant de fremste i landet på teknologi og informatikk, så dette kan bli et prosjekt som flere studenter kan bli involvert i. Ved hjelp av nettbrett kan man kommunisere mellom helsepersonell og pasient, og ved hjelp av illustrasjoner og forklaringer kan en raskere få til god dialog. Side 32 SI | magasinet 2/2015 Ødelagt og lagret tøy gir store utgifter: Fortviler over Mye av mangt: Navneskilt med nåler på er en av hovedårsakene til at ting blir ødelagt i vask. – Vi må huske å tømme lommene og vrenge tøyet før vi sender det til vask, oppfordrer Ellen Hæreid Nylund, avdelingssjef for renhold og tekstil i Sykehuset Innlandet. stort svinn Sykehuset Innlandet påføres store utgifter fordi ansatte ikke tømmer og vrenger arbeidstøyet sitt. Samtidig er det mange som lagrer arbeidstøyet sitt på arbeidsplassen i lang tid. Nå er lagrene tomme, mindre enn år etter siste innkjøp for fem millioner kroner. Ellen Hæreid Nylund, avdelingssjef for renhold og tekstil i Sykehuset Innlandet, er ikke spesielt fornøyd med situasjonen. Det er under ett år siden sykehuset investerte over fem millioner kroner i innkjøp av nytt arbeidstøy. Nå ser det ut til at vi må ut med mer penger for å få nok arbeidstøy til de ansatte. Glemmer alt – Det ser ut til at stadig flere ansatte er svært uforsiktige med arbeidstøyet de får tildelt. Bare det siste året har vi samlet opp store plastposer med gjenglemte ting fra arbeidstøyet, sier Hæreid Nylund, og viser blant annet til at det stadig blir oppdaget blyanter, kulepenner, kniver og andre spisse gjenstander. Dersom dette ikke tas ut av tøyet før det vaskes, kan store mengder tøy bli ødelagt og måtte kastes. – Vi ønsker at alle som leverer inn arbeidstøy til vask tømmer lommene og vrenger tøyet. Det sparer oss for svært mye arbeid ved vårt vaskeri på Biri, sier Hæreid Nylund, som forteller at det ikke bare er gjenglemte ting som er et problem. – Vi ser også at det er stadig flere som på ett eller annet vis prøver å tilpasse arbeidstøyet til egen kropp. Det blir klippet, revet og dradd i stykker. I stedet for å velge riktig størrelse, blir arbeidstøyet dermed ødelagt. Det er helt unødvendig, mener avdelingssjefen og maner til større forståelse for hvordan man tar vare på tøyet. – Det viser seg at 30 prosent av alt personaltøy ligger lagret i minst 30 dager ved brukerstedet før det sendes til vask. Det vil si at det ligger mye lagret tøy i garderobeskapene rundt i divisjonene, sier Hæreid Nylund. I mai i fjor brukte de over fem millioner kroner på å kjøpe nytt personaltøy fordi lagrene var tomme. Nå er de i tilsvarende situasjon igjen. – Det betyr nye innkjøp for Sykehuset Innlandet og økte kostnader, sier avdelingssjefen, som håper alle kan bidra med å snu dette. – Dersom vi ikke får med oss alle på å snu denne utviklingen vil vi bli nødt til å se på andre løsninger når det gjelder utlevering av arbeidstøy. Det vil i så fall bli langt mer tungvint for brukerne, men vil være nødvendig for å holde kostnadene nede, sier Hæreid Nylund. Av: Torvild Sveen Litt av mye: Dette er bare ett eksempel på hva de ansatte ved sykehusene glemmer igjen i arbeidstøyet sitt. Kulepenner, tusjer og andre remedier ødelegger tøy som kommer til vask. Blir liggende Det store svinnet gjelder både hvitt og grønt personaltøy. Klærne er påført datachipper, slik at vaskeriet på Biri har kontroll over antall vask tøyet har hatt, samt omløpet på tøyet, altså hvor hyppig det er innom vaskeriet. Side 33 SI | magasinet 2/2015 Innledere: ReHabiliteringsforum 2015 hadde flere innledere på programmet, her fra venstre: Atle Sørensen (avdelingssjef SI Ottestad), Tone Kristin Larsen (Gran kommune), Jan Erik Mæhlum (divisjon Hab/Rehab SI), Åse Jofrid Sørby (Helsedirektoratet), Marthe Kraabøl (Brukerutvalget), Heidi Nordsveen (Ringsaker kommune), Solvig Lundgård Sveen (Østre Toten kmmune), Irja Mone Urdal (Fylkesmannen Hedmark) Urdal og systemkoordinator Tynset kommune, Irene Strand. ReHabiliteringsforum 2015: Samarbeid og oppgavefordeling på tvers Samhandling er et virkemiddel for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. På fagseminaret ReHabiliteringsforum 4. april ble erfaringer rundt samhandling delt på tvers av instansene. Av: Janne Nevland Over nitti samhandlingsrepresentanter fra habilitering og rehabilitering i kommuner, private institusjoner, Sykehuset Innlandet og brukerorganisasjoner møtte opp til et framtidsorientert fagseminar. Temaet for dagen var samarbeid og oppgavefordeling på tvers, hvor blant annet avklaring om ansvarsforhold mellom kommune og habiliteringstjenesten ble belyst. Det er fremdeles utfordringer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og internt i de to ulike tjenesteområdene. Koordinering mangler Jørn Isaksen er rådgiver i Habiliteringstjenesten i Oppland, og har jobbet i et pilotprosjekt med to pasienter med sammensatte og kompliserte psykologiske lidelser. Han har skaffet seg innsikt i hvordan samhandling mellom tjenestene kan foregå, både på godt og vondt. Isaksen kalte inn alle instanser som fastlege, sykehus, DPS med flere, og spurte hva de mente var pasientens utfordringer. Instansene svarte ulikt på spørsmålet. Han kom frem til at det manglet koordinering av tjenestene. – Vi må vite hva vi skal samhandle om, hvem som er med og når og hvordan vi skal samhandle, sa han. En lineær arbeidsmodell – Den største feilen som begås er at det ikke lukes ut Side 34 SI | magasinet 2/2015 behandlingsmetoder som ikke fungerer, mener Isaksen. Han ønsker å ha mer fokus på samhandlingen rundt pasienten, og mener det vil gi bedre resultater å jobbe med utgangspunkt i en lineær arbeidsmodell for samhandling, med en samarbeidsplan på individnivå som gjelder den enkelte pasient. Modellen ble prøvd ut for de to nevnte pasientene i piloten. Det resulterte i en endring av systemet, hvor det ble utarbeidet en sjekkliste for primærkontakt og det ble satt mer fokus på felles mål og innsats rundt pasienten. De to deltakende pasientene har rapportert at innsatsen virker mer hensiktsmessig. Etter endringen har de verken hatt noen innleggelser eller tanker om selvmord, og begge er tilbake i jobb. Vellykket pasientforløp for kreftrehabilitering – Rehabiliteringen skal være tilrettelagt og brukervennlig, og starte så raskt du har fått en diagnose, mener kreftkoordinator Heidi Nordsveen i Ringsaker kommune. Kommunen startet med pasientforløp for rehabilitering av kreftpasienter for snart et år siden. Målet er at pasienten skal komme seg raskt tilbake til hverdagen og klare seg best mulig selv. Rehabiliteringen i kommunen er sammensatt av tre rehabiliteringstiltak, faglig støttet rehabilitering, egenrehabilitering med fysisk aktivitet og en likepersonsstøttet rehabilitering, hvor brukerorganisasjoner involveres slik at pasienten kan møte andre som har opplevd det samme. Ny i nytt styre: Med nærhet til faget Anestesisykepleier Eivind Opsahl vil de neste to årene representere de ansatte i Sykehuset Innlandets styre. Der vil han løfte frem medarbeidernes kompetanse som sykehusets fremste verdi. Etter regjeringens beslutning om å redusere antall styremedlemmer i helseforetakene, har styret i Sykehuset Innlandet nå åtte medlemmer. De ansatte velger tre av disse, mens de øvrige fem oppnevnes av Helse Sør-Øst. Ny Anestesisykepleier Eivind Opsahl ved sykehuset på Gjøvik ble i mars valgt inn som nytt medlem i det nye styret. Han har vært ansatt i Sykehuset Innlandet i nesten 20 år, hvorav de siste tolv som leder for anestesiavdelingen på Gjøvik. Opsahl har vært opptatt av å holde nær kontakt med faget og pasientbehandlingen mens han har vært leder. Denne nærheten tar han også med seg til styrebordet. – Jeg vil forsøke å formidle hvilke utfordringer ansatte står overfor til daglig. Å ha pasienten i fokus er den viktigste av sykehusets kjerneoppgaver. Skal resultatet bli godt må vi ha kompetente ansatte som kan det de holder på med og har nok og riktig utstyr til å få utført jobben, sier Opsahl. blant de store sakene styret vil vurdere i tiden som kommer. Etter planen vil styret neste år behandle en idéfaserapport som beskriver mulighetene til å desentralisere flere tjenester og ulike modeller for å samle flere spesialiserte tjenester i Mjøsregionen. – Vi må forsøke å tenke helhetlig og samfunnsøkonomisk når vi skal organisere spesialisthelsetjenestene inn i framtida. Jeg tror ikke den optimale løsningen finnes, men vi må finne en så god løsning som mulig. Vi må spørre oss hva som faglig sett vil være til det beste for pasienten og hvordan vi selv vil ønske å bli behandlet om vi blir alvorlig syke, sier Opsahl. Verdien av kompetanse Det nye styrets nye medlem er de ansattes representant, i dobbel forstand. Opsahl er valgt av og blant sykehusets ansatte, og han ser på sine nærmere 9000 medarbeidere som sykehusets fremste verdi. – De ansatte med sin enorme kompetanse og erfaring er etter min mening den viktigste verdien Sykehuset Innlandet sitter inne med. Det er deres «hender og hoder», eller hva den enkelte ansatte gjør og kan, som betyr noe for pasientene, sier han. Det nye styret møttes første gang til styremøte og seminar på Reinsvoll 19. – 20. mars. Endringer tar tid Opsahl ønsker å tilrettelegge for systematisk arbeid i klinikkene, noe som krever målrettet arbeid, stor innsats og tilstrekkelig med ressurser. Han ser med bekymring på foretakets økonomiske situasjon og vil vektlegge forholdet mellom kvalitets- og kostnadshensyn ved styrets bord. Opsahl mener den største utfordringen er å få midlene til å strekke til i forhold til budsjettsituasjonen. – Det som er spesielt utfordrende med det, er å finne løsninger som kan bidra uten at det skal forringe det faglige tilbudet til pasientene, sier han, og påpeker at det tar tid å planlegge og gjennomføre gode endringer i klinikkene. Av: Herman Stadshaug STYRET I SI Styret i Sykehuset Innlandet består av: Bente Holm Mejdell (leder) Paul Hellandsvik (nestleder) Kaija Eide Drønen Nils Røhne Hans Seierstad Eivind Opsahl Liv Haugli Ove Talsnes I tillegg er leder for Brukerutvalget observatør på styremøtene. Styret har 11 møter og tre seminarer i 2015. Ansattes representant: Eivind Opsahl er nyvalgt til Sykehuset Innlandets styre som en av tre ansatterepresentanter. Vil tenke helhetlig Planleggingen av framtidens sykehusstruktur er Side 35 SI | magasinet 2/2015 Årsrapport 2014: Året som gikk Årsrapport 2014 Sykehuset Innlandets årsrapport for 2014 viser høy aktivitet på mange områder. Mens en stor del av den offentlige debatten om Sykehuset Innlandet handler om prosessen med å enes om en framtidig sykehusstruktur viser årsrapporten at foretaket har høy aktivitet, god økonomistyring og en rekke nyvinninger og tiltak som viser utvikling og endring i positiv retning. Her følger noen utdrag fra årsrapporten. Nyåpninger og flyttinger Sykehuset Innlandet bygger nytt, renoverer og bygger om for å tilpasse behandlingstilbudet. Her er noe av det som skjedde i 2014: Sykehuset Innlandet fikk midler til å etablere et prostatasenter. Kreftpoliklinikken ved sykehuset på Hamar flyttet inn i nye lokaler. Pasientsikkerhet Det primære målet med all aktivitet og alle tiltak i Sykehuset Innlandet er bedre pasientsikkerhet og tjenester av høy kvalitet. Her er noen av tiltakene gjort i 2014: Det er gjennomført kompetansehevende kurs Sykehuset på Hamar fikk på plass Da Vinci operasjonsrobot for urologiske, gastro- innen klinisk simulering, årsaksanalyse ved uøn- kirurgiske og gynekologiske inngrep. skede hendelser og resultatmålinger ved bruk av Oppstart av tverrfaglig diabetespoliklinikk ved sykehuset på Hamar. Etablering av prosjektet «Opp og gå» innen protesekirurgi ved sykehuset på Tynset med gode resultater. Gode resultater med innføring av LEAN ved sykehuset på Lillehammer. statistisk prosesskontroll (SPC). Det er innført to årlige kvalitetsdager for å dele erfaringer med forbedringsarbeid internt i Sykehuset Innlandet. Samordning og kunnskapsbasering av prosedyrer, pasientinformasjon og veiledende behand- Tverrfaglig smertepoliklinikk er etablert og i full drift. lingsplaner har kommet et skritt videre i riktig Ny lukket akuttenhet på Reinsvoll er ferdigstilt og tatt i bruk. retning mot å jobbe mer kunnskapsbasert. Nye oppussede lokaler på Reinsvoll for flytting av «Enhet for gravide og familie» fra Hov. Samlokalisering av BUP-døgnenhetene, «Enhet for utredning og behandling» og «Enhet for akutt, ungdom» på Sanderud. Ny ECT-klinikk åpnet på Gjøvik Lærings- og mestringssenteret holdt blant annet seks kurs i helsepedagogikk, sju kurs i motiverende intervju, kurs for fastleger, samt veiledning til 50 superbrukere i Motiverende intervju. Det er innført obligatorisk opplæring av nyansatte i bruken av elektronisk pasientjournal (DIPS). SAMHANDLING I løpet av de siste årene er det tilsatt flere Alle 49 kommunene i Sykehuset Innlandets nedslagsfelt har i 2014 innført elektroniske pleieog omsorgsmeldinger. Dette gir bedre kommunikasjon mellom divisjonene og kommunene. Videre har Sykehuset Innlandet og kommunene i 2014 reforhandlet sine tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner. Side 36 SI | magasinet 2/2015 forskere i samarbeidsstillinger med høgskoler og universiteter, det bidrar til ytterligere økt forskningsaktivitet. Økonomi: Årsregnskapet for 2014 ble gjort opp med et redusert forbruk og et positivt resultat på 64,7 millioner kroner. Dette er 24,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Overskuddet settes av til investeringer, blant annet medisinsk teknisk utstyr. I MILJØANSVAR Det er lagt ned et omfattende arbeid for at Sykehuset Innlandet skal nå målet om miljøsertifisering. Vi kan vises til gode resultater innenfor miljøarbeidet. De siste to-tre årene er blant annet bruk av olje og strøm til oppvarming erstattet med fjernvarme og lokale anlegg for oppvarming med biomasse. Som følge av dette, samt at middeltemperaturen i 2014 var forholdsvis høyere enn et normalår, ble energikostnadene om lag 9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Disse midlene er tilbakeført til foretaket og til kjernevirksomheten. de ulike divisjonene er det varierende resultater. De faglige prioriteringene ligger til grunn for den økonomiske aktiviteten i Sykehuset Innlandet. Det siste året er det gjort et betydelig arbeid for å sikre at Sykehuset Innlandet har en høy etisk standard i sitt arbeid. Blant har det gjennom en mislighetsrevisjon vært en gjennomgang som viser at Sykehuset Innlandet har et helhetlig system som minsker risikoen for misligheter av ulik karakter. Støttefunksjoner Det ble gjort en rekke tiltak i støttefunksjonene i Sykehuset Innlandet i fjor med tanke på kvalitet. Blant annet fikk divisjon Medisinsk service 500.000 kroner i prosjektmidler fra Bioingeniørfaglig institutt for å arbeide med klinikknære tiltak. Nytt digitalt nødnett er utbygd og tatt i bruk. Sykehuset Innlandet har overtatt driften I tillegg er det lagt ned et betydelig arbeid i kon- av all ambulansetjeneste, og medisinsk ansvar for luftambulansen på Dombås. sernrevisjonen som også ble gjennomført i 2014. Det ble etablert et nytt kantinekonsept med bredere utvalg til ansatte og besøkende. Fra Helse Sør-Øst HF er det også vedtatt et eget Flere kantiner ble pusset opp og modernisert. antikorrupsjonsprogram med ulike verktøy som skal innlemmes i helseforetakets drift. ORDEN I EGET HUS TALL OG FAKTA 42 enheter, derav seks somatiske og to psykiatriske sykehus. 6.853 årsverk med fast lønn og 655 årsverk med timelønn. 7,8 milliarder kroner i omsetning. Opptaksområde på 53.200 kvadratkilometer, i Hedmark, Oppland og Nes i Akershus. Internt i Sykehuset Innlandet er det tatt et krafttak for å redusere papirmengden. I prosjektet «Orden i eget hus» har en ved hjelp av stor dugnadsinnsats i hele sykehuset fått ryddet og samordnet dokumenter i driften. Antall dokumenter var redusert fra 22.970 til 17.177 ved prosjektets slutt til nyttår. Det gode arbeidet som er gjennomført videreføres også etter at prosjektet formelt er avsluttet. Superbrukernettverket på 18 personer opprettholdes for å understøtte det videre arbeidet i divisjonene. Utredninger Det er stor offentlig interesse for arbeidet med en ny sykehusstruktur for Innlandet. Sykehuset Innlandet fikk i 2014 godkjent utviklingsplanen som beskriver videre framdrift for arbeidet og styret i Helse Sør-Øst har godkjent oppstart av arbeidet med idéfase. Det ble i 2014 også foretatt en faglig vurdering av de somatiske tjenestene i Sykehuset Innlandet, og en ytterligere utredning og høring vil gjennomføres før endelig beslutning om en eventuell omstilling av dagens somatiske tilbud. Ordensvakter: Superbrukernettverket for Orden i eget hus, fra venstre øverst: Toril Smaaberg, Torhild Liverud, Hanne Myhren, Anne Grethe S. Thoresen, Lise Syverinsen, Svein Erik Gransjøen, Marianne Kristiansen, Hilde S. Røste. Fra venstre nede: Anne Maren Gaarder, Solveig Rakvaag, Anne Elise Tjernø, Berit Christensen, Marit Thorsby. Agneta Dalbakk, Mette Hagen Farstad, Gro Løwe, Randi Myrvold og Lorna Otterstad var ikke til stede da bildet ble tatt. Side 37 SI | magasinet 2/2015 Veien videre Referansegruppen utvider perspektivet Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe har vært en pådriver for desentralisering etter at gruppen ble etablert i januar i fjor. Nå vil en utvidet referansegruppe gi råd og innspill til hele utviklingsprosessen. Av: Herman Stadshaug Ledere: Svein Borkhus og Gro Lundby leder den politiske referansegruppen som gir råd og innspill til utviklingsprosessen. Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i februar å utvide referansegruppens mandat og sammensetning. Oppgavene har tidligere vært særlig knyttet til arbeidet med å utvikle gode desentraliserte tjenester. Denne utviklingen kan imidlertid ikke sees isolert, men er i stor grad avhengig av det øvrige spesialisttilbudet i Innlandet. Når referansegruppens mandat utvides, kan gruppen ta en mer helhetlig tilnærming til utviklingen av fremtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet. Gruppen vil ha en fri rolle som rådgivende organ gjennom hele tidligfasearbeidets to utredningsfaser, først i en idéfase (se egen sak) og fra 2017 i en konseptfase, der valget av fremtidig modell skal gjøres. Gir innspill til sykehusplan Referansegruppen møttes for første gang etter endringene den 9. april. Utformingen av et innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan var et sentralt tema på møtet. Teksten ble ikke ferdigstilt i møtet, men gruppen vil trolig belyse muligheter til både desentralisering og spesialisering. Dette var gruppens første møte etter Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 7. februar, der referansegruppen var medarrangør. Konferansen samlet fylkesstyrene i alle politiske partier i Hedmark og Oppland til fokus på medisinske og teknologiske utviklingstrekk og muligheter dette kan gi i fremtidens pasientbehandling. Referansegruppen ser muligheter til å videreutvikle denne arenaen som møteplass for medisinfaglige og politiske perspektiv. Ny ledelse etter valget Etter utvidelsen av referansegruppens sammensetning, peker de ti regionrådene i Innlandet ut hver sin representant, mens Oppland og Hedmark fylkeskommuner peker ut to representanter hver. Som tidligere, deltar lederen av Brukerutvalget, mens Pasientombudet får en ny plass i den utvidede referansegruppen. I tillegg har styret utpekt Hans Seierstad og Nils Røhne som observatører. Fylkesordfører Gro Lundby fra Oppland og Svein Borkhus fra Hedmark fylkeskommune fortsetter som leder og nestleder frem til høstens valg. Side 38 SI | magasinet 2/2015 Møteplass: Perspektivkonferansen 7. februar ble en møteplass for faglige og politiske perspektiver. Fra venstre: assisterende klinikkleder Harald Noddeland ved Oslo Universitetssykehus, assisterende divisjonsdirektør Clas Waagø-Hansen i Psykisk helsevern, leder av fagråd Urologi Ola Christiansen og leder av fagråd Hjerneslag Tone Hognestad. I gang med idéfasen Sykehuset Innlandet er nå i gang med idé- porter. Som hovedleverandør i idéfasen har Sykefasen av planarbeidet for en fremtidig syke- huset Innlandet engasjert et samarbeidsmiljø fra HR Prosjekt, Deloitte og Norconsult. Prosjektdirektør husstruktur i Innlandet. Planen er å legge fram Roger Jenssen i Sykehuset Innlandet er glad for å utredningene i en rapport neste vår og gjen- innlede samarbeid med et kompetansemiljø som nomføre en åpen høringsrunde i 2016. Sykehuset Innlandet planlegger framtidens spesialisthelsetjeneste i Innlandet og setter nå i gang neste utredningsfase. Gjennom det kommende året, vil foretaket blant annet se nærmere på mulighetene til å utvikle flere tjenester nærmere brukerne. Ambisjonen er å desentralisere de tjenestene som kan desentraliseres og samle de tjenestene som må samles. Fire modeller Helse Sør-Øst godkjente i oktober 2014 at Sykehuset Innlandet viderefører planprosessen på bakgrunn av utviklingsplanen, som ble ferdigstilt i fjor. Ambisjonen om desentralisering vil være viktig i det videre arbeidet. I idéfasen vil Sykehuset Innlandet også utrede tre modeller med ulik grad av samling. Det er modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen. I tillegg utredes konsekvensene av å opprettholde dagens struktur med fire akuttsykehus. Erfarne planleggere bidrar Dette er et omfattende arbeid, der ulike miljøer i og utenfor sykehuset vil bli engasjert og levere delrap- har bred erfaring med lignende utviklingsprosesser, deriblant Nytt Rikshospital, utvikling av Hallingdal sjukestugu, Nytt Kirkenes sykehus, Nytt Østfoldsykehus og utvikling av Alta helsesenter. – Vi skal i gang med et omfattende utredningsarbeid, og det er betryggende å ha på plass et kompetansemiljø med bred erfaring fra andre sykehusprosjekter, sier Jenssen. Vurderingskriterier Idéfasen ble igangsatt med et oppstartsmøte med ledergruppe, verneombud og representanter fra tillitsvalgte (TV6) og Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet den 24. mars. Oppstartsmøtet ga innspill til hvilke kriterier som bør legges til grunn for å vurdere modellene som skal utredes. I utarbeidelsen av vurderingskriterier for idéfasen, henter Sykehuset Innlandet grunnlag både fra andre helseforetak og fra de kriteriene styret vedtok i Strategisk fokus, som er gjengitt i foretakets utviklingsplan. På oppstartsmøtet kom det også innspill til hvordan Sykehuset Innlandet kan involvere ulike interessenter i idéfasen. Det er stor interesse for utviklingsprosessen og det framtidige tjenestetilbudet, både i og utenfor organisasjonen og Sykehuset Innlandet ønsker å legge til rette for at både ansatte, brukere og andre kan følge og ta del i prosessen. Side 39 SI | magasinet 2/2015 Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal Når kommer du? Ett ord som går igjen ofte er ordet «responstid», som egentlig betyr «når kommer du»? Av: Per Rasmussen Per Rasmussen har flere års fartstid som medlem av Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet. I tilknytning til den nye Politireformen brukes ordet mye, og da i sammenhengen hvor lang tid det normalt tar i minutter fra politiet får en melding til de er på et åsted, dersom det er behov for det. Essensen er at dersom dette er kort tid er det ett “nærpoliti” og 30 minutter anses som helt sentralt. Det vil si at alle skal nås i løpet av 30 minutter og i større byer innen 15 minutter. Tid og helse Vi har hatt den samme debatten også innen andre nødetater som helse og brann, og plassering av luftambulanse har blant annet vært bygget på tanken om ett dekningskart med responstid ned mot 45 minutter. Jeg tror vi skal følge nøye med i debatten om responstid i politiet og definisjonen av «nærpoliti». Responstiden som gjelder for politiet bør i enda større grad gjelde for helsevesenet, med tanke på flere forhold. Det ene er at tid, spesielt begrepet «30 minutter» er svært sentralt ved mange ulykkestyper, samt hjerneslag og hjerteinfarkt med mer. Tiden gjenspeiles i tiden fra du melder om problemene til det er kvalifisert personell framme hos deg. Dette setter også søkelys på «nærsykehuset», der begrepet avstand i kilometer nedtones voldsomt i forhold til tidsbegrepet, som er responstiden. Det betyr at nærhetsbegrepet får ett annet innhold. Hvorfor så viktig? Jeg tror det er viktig å ha fokus på den teknologiske «Jeg tror vi skal følge nøye med i debatten om responstid i politiet og definisjonen av «nærpoliti». Responstiden som gjelder for politiet bør i enda større grad gjelde for helsevesenet.» Side 40 SI | magasinet 2/2015 og organisasjonsmessige utviklingen dersom vi skal klare å fornye oss. Det vi ser er at ambulanser, ambulansehelikopter og ambulansefly blir bedre og bedre, med stadig mer avansert utstyr for stabilisering, diagnostisering og behandling før ankomst til sykehus. Dette forsterkes av stadig høyere kvalifiseringsgrad blant ambulansepersonell og det er gledelig å se at det er stor rift om utdanningsplassene for jobb i ambulansetjenesten. Nytenkning Både koordineringen av ambulanseberedskapen og telefonsamband mellom ambulansetjenesten og fagfolk på sykehusene utvikler seg stadig. Sykehusene får melding om type skader og omfang før pasienten kommer og kan sette i gang tiltak umiddelbart etter ankomst, eller eventuelt transportere direkte til et spesialsykehus. Mottaket av akuttpasientene går dermed raskere. Tiden er en viktig faktor, og det hjelper lite med kort avstand til et sykehus dersom man blir liggende i mottakelsen og vente på undersøkelser. Mobiltelefoner, GPS og apper For relativt få år siden hadde vi bare fasttelefon. Nå har de fleste mobiltelefoner og kan ta kontakt øyeblikkelig ved behov for hjelp. Samarbeidet mellom nødetatene helse, brann og politi er også godt innarbeidet, med tanke på å utnytte både utstyr og mannskap bedre. Vi vet også at GPS er installert i de fleste nyere mobiltelefoner slik at det lett lar seg gjøre å spore oss opp. Neste skritt er kanskje å ha ulike sensorer montert på kroppen, ved behov for vurdering av kritiske situasjoner for pasienter med kroniske sykdommer. Det er vanskelig å spå, især om framtiden, heter det. Samtidig tilsier alt at utviklingen bare fortsetter, og at responstid blir et sentralt stikkord framover. Mobile «minisykehus» i form av ambulanse eller helikopter blir vårt første møte med et lang mer effektivt helsevesen.
© Copyright 2024