Januar...(pdf fil) - Lærernes yrkesforbund

NUMMER 1 - 2015
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 1
LÆRERNES YRKESFORBUND
Vinterstemning på Jessheim
Foto: Anne Merete Larsen
LES OM: LES OM: Redaktøren har ordet - Ble årets julegaver
virtuelle - Lærlingeløftet - Fravær i vgs - Vil bøtelegge
kommuner som ikke jobber mot mobbing.
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 2
Innholdsfortegnelse
Leder’n
Lederen og innhold1 . . . . . . .
2
Redaktøren har ordet . . . . . .
3
Elev/student og gratis . . . . . .
4
Forskjellen mellom iPhone
og iPad . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ble årets julegaver virtuelle?
5
6-7
Grunder Camp på Sam Eyde,
Arendal . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-11
Skru av roaming i utlandet selv
om du bruker WiFi . . . . . . . .
12
Jobbkrav og alkoholforbruk .
13
Mobbeutvalg – Vil bøtelegge
kommune . . . . . . . . . . . . . . . 14-15
Lærlingeløftet – Opplæring
av lærlingene . . . . . . . . . . . .16-17
Fravær i videregående opplæring
– en oppsummering . . . . . . .18-19
Bruker dere nettbrett i skolen?
20
Spennende tale ved UiA
v/professor Elsa Almås . . . . . 21-22
Det muntre hjørne + adresser
23
Medlemsfordele . . . . . . . . . .
24
Redaktør: Idar R Andersen
Telf. 915 66 698
Email: [email protected]
Layout: Copyright Grafisk Design
Trykk: Kraft Digital print AS
Opplag: 350 eks.
Godt nytt år til alle medlemmer og deres kollegaer.
Vi skriver januar 2015, og det har gått et år og 4 måneder siden
landsmøtet, og jeg registrerer at vi er i vekst. LY har fått flere nye
medlemmer i det nye året og dere er velkomne.
Vi i styret mottar gjerne forslag som kan bedre «den norske skole»
sammen har vi jo kompetanse til å bygge den perfekte skolen for
eleven, hvis vi hadde fått slippe til. En skole som ivaretar elevene
vel så mye som våre arbeidsforhold. Selv har jeg barn, de er voksne
nå, men når jeg tenker på de så er de jo alle forskjellige selv om de
er søsken. «Skoleverket» har i dag et opplegg som passer like elever, men de er jo helt forskjellige med individuelle behov i undervisningen. Hva med elever som nå dyttes inn i videregående på
yrkesfag som aldri har muligheter for å få en lærlingkontrakt?
Kaster de bort to år av livet sitt fordi det er økonomisk besparende
for «fylkes kommunene»?
Det er slik at vi bør diskutere hvordan vi sammen kan påvirke politikerne for å bygge en bedre «skole». Vi er en del av YS- fellesskapet og gjennom YS kan vi påvirke «skoleverket» LY har to
representanter i faglige utvalg som jobber med utdanningsplaner.
Dette er bra og nå må vi legge en strategi på hvor vi ønsker norsk
skole. Da blir det lettere å være Leder hvis mandatet blir tydeligere.
Vi kan også lese i dette nummer av LY-NYTT at det er satt ned et
utvalg som vil bøtelegge kommuner som ikke jobber mot mobbing.
Fylkesmannen i Aust-Agder Øystein Djupedal er leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere
mobbingen blant barn og unge. DJUPEDAL ER LEI AV STILLSTAND. Vi kan lese at Djupedal er sterkt misfornøyd MED at mobbingen av barn og unge ikke er redusert på ti år. Nå vil de straffe
skoler og kommuner som ikke griper inn mot mobbing. Her vil vi i
LY rette oppmerksomheten mot denne viktige saken som angår oss
alle i skoleverket.
Verv medlemmer og send inn nye forslag/artikler til LY-NYTT.
I 2016 blir det nytt landsmøte og da bør vi vedta nye planer.
Lykke til med undervisningen
Svein Erik Engebretsen
Forbundsleder
Forsidefoto: Anne Merete Larsen
Les på LY sin hjemmeside der LY-NYTT ligger på: LY.no
2
LY-NYTT Januar 2015
Redaktøren har ordet:.
IDAR R. ANDERSEN
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 3
Vi skriver nå for blad nr 1 i år 2015, og den
teknologiske utviklingen raser videre med
stormskritt og lærerne skal ligge litt i forkant
av elevene/studentene, men er det mulig?
Den tiden er for lengst forbi at en telefon
bare var til å ringe med. Nå har de fleste av
oss sms kontakt med barn, barnebarn og
venner. Dagens smarttelefoner er små datamaskiner med en kapasitet langt utover
det en vanlig bruker benytter seg av.
Hva ligger det nå av muligheter i en slik
liten dings, og hvem behersker disse? På
dette området er ungdommen oss klart overlegne, det later til at de er født med digitale
fingre. Stikk en dings i hendene på dem og
be om hjelp.
Du ser fingrene løpe over tastaturet eller
skjermen og vips får du høre at nå er det fikset. «Du så hva jeg gjorde, neste gang klarer du det nok selv.» Der står du og klør deg
i hodet og undres, klarer jeg det tro? Fotograferer du mye og har et fotoapparat du
synes er for tungt alltid å ha med deg? Hvor
ofte har du ergret deg over at det ikke var for
hånd der og da? Alle de fine motivene du
har gått glipp av vil alltid være en ergrelse.
Løsningen ligger nærmere enn du tror og på
mobiltelefonen.
De aller fleste moderne mobiltelefoner
(smarttelefoner) har kamera og et kamera
du alltid har i lommen eller vesken. Det skal
du tenke på når du skal investere i en ny
telefon. Tenk ikke bare på telefonen, men
spør også om det innebygde kameraet, hvor
godt det er.
Er det vanskelig å få bildene over til PCen
for videre behandling? Går du til det skritt å
anskaffe en smarttelefon, sitter du der med
en telefon, en datamaskin og et kamera i
samme enhet. Så blir spørsmålet hva må
jeg sette meg inn i for å få utbytte av investeringen? Da du bestemte deg for nettopp
den telefonen må du ha hatt noen tanker om
hvilke behov den skulle dekke.
Lær først det du har behov for i daglig
bruk, så kan du etter hvert som behovene
eller nysgjerrigheten driver deg, lære videre.
Ellers har jeg i dette nye året tenkt på begrepet «passer for alle ». Er det mulig å
lage LY-NYTT slik at bladet passer for alle?
Et blad som alle liker og synes om? Som
dekker den enkelte lærer, rådgiver eller
medlem i LY for øvrig? Hvorfor har jeg tenkt
på dette?
Jo, fordi jeg først og fremst som redaktør for LY-NYTT må tenke for hver utgivelse
om jeg kan makte å lage et LY-NYTT som
passer for alle medlemmene og annonsører.
Etter 16 blader og ikke tilbakemeldinger i
det hele tatt på artikler eller innhold for øvrig,
er jeg kommet dit at det er greit at bladet
ikke passer for alle, rett og slett fordi at alle
medlemmene er så forskjellige, ønsker så
ulike ting og har så mange sprikende behov.
I mitt redaktør ansvar fokuserer jeg derfor
på å treffe flest mulig nyttige artikler. I denne
sammenheng har jeg fått 2-3 skoler til å
komme med bidrag av aktuell interesse for
lærerstaben. Det betyr muligens at noen vil
falle utenom og ikke finner bladet interessant, og det kan jeg leve med. Dette på lik
linje med alle lærere og andre ansatte som
lever med at ikke alle elevene ønsker å delta
i den teoretiske skolehverdagen og blir
«Drop outs». Hva tenker du om dette?
Telf. Redaktøren 915 66 698
Email: [email protected]
Se LY sin hjemmeside om LY-NYTT.
Tlf. redaktøren: 915 66 698.
Email: [email protected]
LY-NYTT Januar 2015
3
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 4
Elev/student og gratis
medlemskap i LY
Lærernes Yrkesforbund (LY) er
en politisk uavhengig organisasjon
som har til formål å organisere personale innen undervisning og andre
stillinger i skoleverket. LY er en av
landets eldste lærerorganisasjoner,
etablert i 1911. Siden navneendringen i 1987 har LY framstått som
et forbund i vekst, og en lærerorganisasjon hvor faglærere og annet
personell innenfor grunn-, videregående- og høgskole organiserer
seg.
Ta kontakt på email:
[email protected]
Tlf.: 918 26 306 - 458 67 750
Sentralbord 21 01 36 00
Er du en av mange elever i videregående skole/eller student som har
jobb ved siden av studiene, er
elev/student medlemskapet i LY
noe for deg.
LY er en liten og oversiktlig arbeidstakerorganisasjon med jevnt
stigende medlemstall. I tillegg kommer elever/studenter. LYs hovedoppgave er å sikre medlemmene
gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet
at mange elever/studenter arbeider
ved siden av studiene. LYs elevmedlemskap er et tilbud til deg.
Mange elever har hatt uheldige
erfaringer i arbeidslivet. For LY er
det viktig at flest mulig trives på jobben og med studiene, og at ingen
blir utnyttet eller dårlig behandlet.
Står vi sammen, kan vi hjelpe hverandre når det trengs.
Medlemskapet som elev/student
i LY er gratis og du får:
• LYs fordeler er flere gjennom ditt
medlemskap i YS gruppen med
sine ca. 222000 medlemmer og
muligheten til å tegne rimelige forsikringer.
• Informasjon om rettigheter, plikter og lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet
4
LY-NYTT Januar 2015
• Tilbud om å bidra med artikler i
LY sitt blad LY-NYTT. Som aktiv
elev/student utvikle skriveerfaring
i praksis. Bladet LY-NYTT – Utgivelse fire ganger/ år.
• LY studentenes/elev organisasjon er en interesseorganisasjon
for studenter på alle nivåer i utdanningssystemet og fra yrkesutdanninger i høyere utdanning.
• Som nyutdannet får du alle rettigheter som fullverdig medlem
når du er kommer i arbeid. I etablert jobb etter studiene betales
fullt medlemskap etter LY sine til
en hver tid vedtekter.
• Gjensidige forsikring – Gjensidige bank – Drivstoffavtale kr
0,50 pr liter – Choice Hotels –
YS medlemskort – YS butikk.
• Juridisk assistanse krever fullt betalende medlemskap.
som hovedorganisasjon har i Gjensidige.
Fyll ut dette skjemaet så sørger vi
for at du blir kontaktet av LY.
DNB MasterCard, Student MasterCard, Leve MasterCard, SAGA Gull
MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking MasterCard, aKtiv MasterCard og aKtiv
Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har,
Studiested
Gratis medlemskap i LY INNMELDING
LY tilbyr gratis medlemskap for
elever i videregående skole, lærlinger og studenter - et medlemskap hvor rettighetshjelp og
informasjon om arbeidslivet står
sentralt.
Dette skyldes dels at ungdommens kjennskap til sine rettigheter
i arbeidslivet erfaringsmessig er
noe mangelfull, dels at enkelte arbeidsgivere vet å utnytte dette.
Det er viktig å være bevisst på
dine rettigheter som ansatt, noe vi
ønsker å hjelpe deg med.
Vi ønsker rett og slett å forberede
deg på det du vil møte i arbeidslivet.
Ved å være medlem i LY har du tilgang til de gode forsikringstilbud YS
Fornavn
Etternavn
Adresse
Postnummer/-sted
Fødselsdato
Tlf
E-post
Kurs/utdanning
Ferdig utdannet (mm/åå)
Følgende MasterCard gir deg
rabatt:
DNB MasterCard, Student MasterCard, Leve MasterCard, SAGA Gull
MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking MasterCard, aKtiv MasterCard og aKtiv
Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, se her. Slik fungerer det: Du betaler med et av de
MasterCard fra DNB som omfattes
av rabattordningen, og får rabatten
direkte fratrukket på din neste Master Card-faktura. Enkelt og greit.
Les mer om medlemsfordeler
på: www.LY.no og www.YS.no
Tekst: Idar R Andersen
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 5
Forskjellen
mellom
iPhone
Apps og
iPad Apps
iPhone og iPad, som alle vet, er to svært populære bestselgende gadgets fra Apple. IPhone er
en smarttelefon som kan brukes til å ringe med,
sende tekstmeldinger og e-postmeldinger, lese
bøker på, spille musikk og videoer, surfe på Internett, og mange flere. Antallet programmer som
kan lastes ned og brukes på iPhone er kun begrenset av lagringskapasiteten på iPhone. Noen
programmer (eller «apps») er gratis, mens andre
koster et visst beløp, vanligvis for de mest populære programmene. iPad er en tablet som er vesntlig større enn en smarttelefon denne brukes
hovedsakelig for å koble på nettet, lese bøker, og
spiller multimedia-filer. I utgangspunktet kan iPad
gjøre alle de tingene som iPhone er i stand til, bortsett fra å ringe og sende tekstmeldinger. (Det er
noen iPad apps som tillater sending av tekster,
men med visse restriksjoner.)
Kort sagt, iPhone og iPad er mye det samme i
forhold til hva de kan gjøre. Den store forskjellen
er at iPhone er en telefon og iPad ikke er det. Med
andre ord, kan iPhone være-og er primært brukt til
å ringe, mens iPad er mer som en netbook eller
bærbar PC. iPhone har en 480 × 320 touchscreen,
mens iPad har en mye større skjerm som måler
1024 x 768 piksler. Ser vi på de to enhetene, kan
faktisk seks iPhone-enheter plasseres på overflaten av en iPad.
Størrelsen er en viktig faktor i å sammenligne
iPad og iPhone apps. Praktisk talt alle iPhone
apps (unntatt de for å ringe) kan lastes ned på
iPad. Disse apps vil fungere ganske likt bortsett fra
at de vil se større ut for å passe den større iPad berøringsskjermen. Men ikke alle apps ment for iPad
vil fungere på den mindre iPhone.
Programmer som er laget til iPad er utviklet for
dra nytte av den større berøringsskjermen. Hvis
disse programmene kunne bli «krympet» på den
mindre iPhone-skjermen, ville de ikke se så bra ut.
Dette er grunnen til at spesielle iPad apps ikke kan
lastes ned til en iPhone. Men de fleste iPhone-programmer kan lastes ned til og brukes på en iPad.
Eksempler på iPad apps som ikke vil fungere på
iPhone er magasin og avis apps. På iPad ser et
magasin bra ut og er svært lesbar. Men tenk deg
det samme på en iPhone-skjerm. Bildene og teksten i et magasin eller en avis vil ikke få plass på
den mindre skjermflaten.
Kan det med utgangspunkt i dette sies at programmene er bedre på iPad enn på iPhone? Dette
er nær sannheten, men det er ikke helt der ennå.
Mens det er sant at praktisk talt alle iPhone-apps
kan migrere til og fungere godt på iPad, er det det
estetiske inntrykket som taper i prosessen. Programmer som er utviklet til iPhone, men brukt på
iPad, vil se mindre skarpe ut. Man kan se taggete
kanter og uskarpe deler på grafikken i disse programmene. Dette er et naturlig resultat for en app
som er skrevet for en mindre skjerm. Denne effekten er kjent som «pixel dobling.» Å korrigere for piksel dobling er iPad brukerens mulighet til å vise en
iPhone app i sin opprinnelige, mindre størrelse.
Derfor, på iPad vil en app oppta omtrent halvparten
av skjermen.
Det finnes også apps som har både iPad og iPhone-versjoner. Brukeren kan ganske enkelt å
laste ned den riktige versjonen for å nyte apps med
all sin grafikk og funksjonalitet intakt.
Tekst: Idar R Andersen
LY-NYTT Januar 2015
5
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 6
Ble
årets
julegaver
virtuelle?
Professor Rune Fensli, UiA.
Kanskje kom julenissen i år med julegaver som
ikke kunne hentes frem under juletreet, men
på en smarttelefon. Medaljens bakside kunne
bli at vi ble sittende asosiale i hver vår krok
med et nettbrett, fremfor å dele fellesskap
og glede over tradisjonelle julegaver.
Redaktøren har tidligere hatt en del artikler i
LY-NYTT om bruk av data og nye muligheter.
Her kommer noen tanker fra Rune Fensli,
UiA omkring de enorme mulighetene vi står
overfor.
Smart teknologi innebærer bruk av en liten
datamaskin som kommuniserer med oss via en
mobiltelefon, internett eller en teknologidings.
Vi lar oss fascinere, selv om vi ikke helt
skjønner hvordan det skal brukes og til
hvilken nytte. Kanskje ble dette årets julegave
til oss som har alt, men kan teknologien
De fleste av oss bruker til daglig en smarttelefon uten å tenke over at det vi holder i hånden, er
et lite vidunder av en knøttliten datamaskin, som
har enorm datakapasitet sammenlignet med de første datamaskiner som ble bygget. Stadig flere av
oss omgås et utall av smarte dingser med den største selvfølgelighet, og vi bruker denne teknologien
til stadig nye formål.
6
LY-NYTT Januar 2015
Foto: Idar R Andersen
Pulsklokker og skrittellere blir nå erstattet av små
elektroniske armbånd, som registrerer vår minste
bevegelse. Ikke bare måler de hvor mange skritt vi
går i løpet av dagen, de analyserer også hvor god
nattesøvn vi har og skal hjelpe oss til å komme i
bedre form og bevare helsen. Smart-klokker er i
seg selv en liten mobiltelefon, som gir deg all funksjonalitet på håndleddet, og snart blir vel dette noe
som «alle bare må ha»?
At teknologien utvikler seg raskt er jo noe alle
snakker om, men vi oppdager det ikke før vi ser oss
litt tilbake i tid. Da Universitetet i Agder skulle åpne
sitt nye Campus Grimstad i august 2014, jobbet vi
med å lage en video som skulle vise oss fremtidens
muligheter innen medisinsk samhandling og diagnostikk. Scenarioet var en person som løp i skogen og fikk veldig hjertebank.
Han hadde nettopp vært under behandling på
PCI-senteret ved sykehuset, og hadde da fått på
seg en trådløs hjertesensor. Ute i skogen tok han
straks frem sin smarttelefon og ringte opp fastlegen, selvfølgelig som en videosamtale. Hun kunne
på sin PC hente opp hjerte signalene som ble
sendt trådløst fra personen ute i skogen.
Men for å gi en sikker diagnostikk koblet hun
opp en kardiolog ved sykehuset, som skulle hente
signalene opp på sin iPAD. Vi hadde da vært så
heldige å få låne en av de første iPAD’ene som
kom til Grimstad, utlånt av dekan som er en teknofrik ved Fakultet for teknologi. Han hadde ikke en-
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 7
gang rukket å pakke opp iPAD’en, før vi dro til
sykehuset for videoopptak. Signalet som vi viste på
den ferdige videoen, var virtuelt på den måten at vi
brukte et opptak fra en vanlig PC, men plasserte
bildet oppå iPAD’en for å gi inntrykk av en helt ny
mobil helseløsning.
Dette er nå bare drøyt fire år siden, og i dag er
iPAD og lignende nettbrett nærmest blitt allemannseie.
I vårt hus har vi bare fem stykker til ulike formål.
Det sier vel litt om en rask teknologiutvikling, og
mobil helse (mHelse) er spådd å være et raskt voksende marked med stort potensial.
Virtuell er ofte benyttet som en beskrivelse av
en datateknologi der brukeren påvirkes av en teknologiskapt virkelighet, der våre syns- og lydinntrykk påvirkes gjennom en skjerm eller ved en
skjermbrille, slik Google nå har fått stor oppmerksomhet med. Denne brillen gir deg da bildet fra en
dataskjerm projisert foran øyet, slik at du enkelt kan
lese og se det du trenger uten å behøve en dataskjerm eller mobiltelefon.
Jeg har selv på jobben kjøpt inn en brille som
har et miniatyr videokamera plassert midt
mellom brilleglassene. Det muliggjør at andre
kan se det samme visuelle bildet, som jeg ser med
mine egne øyne. I forskningssammenheng er dette
nyttig for å forstå hvordan en testperson bruker teknologi, men det åpner også for nye anvendelses
muligheter.
Google har lansert en selvgående førerløs bil,
som styres i trafikken ved hjelp av GPS-posisjon
og kameraer, som ser avstand til omkringliggende
objekter.
Men da kan det sikkert også bli mulig å utnytte
dette til å hjelpe synshemmede med datatolkning
av videobilde, og ved hjelp av avansert bilde-tolkning med smarte algoritmer lage en syntetisk
stemme, som kan rettlede en blind person ute på
tur.
For demente personer som går seg bort, kan
løsningen raskt gi informasjon om hvordan vedkommende skal finne veien hjem igjen, basert på
GPS-posisjon og bildetolkning.
Teknologien kan også brukes til fornøyelser og
avkobling i form av sosiale medier, interaktive spill,
elektroniske bøker og video streaming av musikk
og underholdning, men ulempen er nok at for
mange blir dette vanskelig å håndtere. Da kan det
være godt å få hjelp fra barn og barnebarn til å laste
ned det som trengs av apper og koble til duppeditter, slik at vi får det hele til å virke som det skal.
Om du ønsket deg noen smarte duppedingser til
jul, så kunne det være nødvendig også å ønske litt
hjelp til å få løsningene installert på riktig måte. Det
som skal til av apper og funksjoner var kanskje
vanskelig å få pakket inn som en julegave.
For eksempel strømmetjenester av musikk som
Wimp og Spotify eller videoløsninger som Netflix,
krever en form for abonnement og må lastes ned
på smarttelefonen din, og med en kyndig hånd som
visste hvordan dette skulle installeres. Dette kunne
være en fin julegave til en person som meg, som
egentlig ikke behøvde noen ting.
Da jeg var liten ønsket jeg harde pakker under
juletreet. Senere måtte jeg forholde meg til at
myke pakker også var gode og nyttige julegaver.
De siste årene har det nok blitt mer vanlig med
gode gaver for ganen, noe jeg selvsagt også setter
stor pris på. Det samme gjelder opplevelser og
overraskelses-reiser av ymse slag.
Men kanskje måtte jeg nå innstille meg på at
årets julegave ikke kunne hentes frem under juletreet, men på min egen smarttelefon. Jeg er imidlertid sikker på at også slike julegaver var til glede
og nytte, men så må jeg jo innrømme at jeg er en
teknofrik?
Medaljens bakside kan være at vi i stedet for å
gledes over fellesskapet i familien og spenningen
ved åpningen av andres julegaver, blir sittende som
asosiale vesener i hver vår krok og knapper på et
nettbrett med jule- apper.
Dessverre er det uheldige sider av nettbruk som
kan dreie seg om mobbing på nett, uvettig utlevering av personlig informasjon og bilder, eller uaktsomme meningsytringer som kan ramme andre
mennesker. Mange foreldre kan også føle det problematisk med avkommet som er oppslukt av sosiale medier, virtuelle spill og uvirkelige verdensopplevelser fra second-life.
Hvordan kan vi som ansvarlig foreldregenerasjon motvirke nett-uvett? I min barndom var det begrenset hvor mange timer i døgnet NRK sendte
TV-programmer, men vi fikk bare lov til å se en fornuftig kvote, samtidig som fellesskapet i familien
måtte ivaretas gjennom lek og spill. Kanskje må de
oppvoksende generasjoner få klare rammer og begrensninger i nettbruken, samtidig som foreldrene
også er delaktige i både spill og virtuelle bekjentskaper?
Vi har alle et ansvar for å bruke teknologien på
en fornuftig måte, slik at den ikke er til skade, og
slik at julen ikke bare ble en teknojul, men at det
også ble tid for familien og refleksjoner over medmenneskelighet. Etter tillatelse fra Rune Fensli,
UiA, Grimstad. Lykke til i den virtuelle utvikling på
Idar R Andersen
UiA:
Tekst etter tillatelse fra professor Rune Fensli
LY-NYTT Januar 2015
7
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 8
Grunder camp på Sam Eyde, Arendal
Et program for ungt
entreprenørskap den 09.-10.
oktober 2014.
Dette er et 2-dagers
seminar for å øke kreativiteten for ungdommer i vgs.
Likegyldighet ble fremstillet
av Bjellandstrand gård som
den verste egenskapen
dagens ungdommer kunne ha.
Sam Eyde vgs har vært så
heldig å få Bjellanstrand
gård som oppdragsgiver for
disse ungdommene i vgs.
Grundercamp er utviklet for
elever i ungdomsskolen og i
!
videregående skoler(vgs)
Grundercamp er en treningsleir med fokus på kreativitet og
nyskapning. Elevene får et reelt
oppdrag med en definert problemstilling som de skal presentere en løsning på innen et
avgrenset tidsrom. Oppdraget
blir gitt av en bedrift eller en organisasjon fra privat eller offent-
lig sektor. I dette tilfellet var bedriften Bjellandstarand Tromøya.
GRÜNDERCAMP ET
PROGRAM FRA UNGT
ENTREPRENØRSKAP
Gründercamp er en treningsleir i
kreativitet og nyskaping. Elevene får et reelt oppdrag med en
definert problemstilling som de
skal presentere en løsning på
innen et avgrenset tidsrom.
Vårt LY-medlem Åse Marit Skorpen i
full sving med IKT og Grundercamp,
og ønsker velkommen til gryndercamp på Sam Eyde vgs. Arendal.
Foto: Idar R Andersen
Oppdraget blir gitt av en bedrift
eller organisasjon fra privat eller
offentlig sektor. Elevene jobber
med oppdraget i grupper på 3–6
elever og presenterer løsningene for en jury, som kårer en
vinner ut ifra gitte kriterier.
Samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv er sentralt
i en Gründercamp. Den eksterne oppdragsgiveren gir elevene den bakgrunnsinformasjonen de trenger for å løse utfordringen de får presentert.
Gruppen må samarbeide om å
finne fram til den mest innovative løsningen. Det blir gitt tilbud
om veiledning underveis i
Elevene jobber med oppdraget i
grupper på 3-6 elever og presenterer
løsningene for en jury som kårer en
vinner ut fra gitte kriterier.
Foto: Idar R Andersen
8
LY-NYTT Januar 2015
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 9
prosessen. En Gründercamp
arrangeres over ett til flere
døgn. Programmet er fleksibelt
og kan tilrettelegges ut ifra
lokale rammebetingelser.
Gründercamp trener
elevene i:
• å tenke nytt og innovativt - å
samarbeide - å organisere og
å fordele arbeid
• å fatte raske beslutninger - å
arbeide under tidspress -å presentere
• å sette seg inn i reelle problemstillinger fra arbeidslivet
Hva er en grynder?
Gründere har ofte en sterk tro
på en idé eller en nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro
på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å
få realisert muligheten.
Bakgrunn for oppdraget:
Problemstilling 1: Bjellandstrand gård åpner i 2015 en stor
kjøkkenhage på 8. mål hvor
målet er at det meste som dyrkes skal være spiselig. I tillegg til
at dette gjør Bjellandstand gård
selvforsynt på grønnsaker, urter,
frukt, bær, spiselige blomster og
ville vekster i store deler av sesongen, skal produktene videreforedles til salgsvarer.
!
!
!
designen vil skille seg ut
sammenlignet med andre produkter i markedet på lokal og
kortreist mat.
Finn frem til ett eller flere produkter som i seg selv eller sammen med andre smaker,
oppleves som unik på smak,
kvalitet og sammensetning. Beskriv bruksområde og salgsargumenter for produktet. Hvilke
målgruppe tenker dere at produktet deres vil ha?
Se vedlagte produktliste.
hage innenfor mat, hage, og
aktiviteter. Hagen har også alle
elementene til en såkalt terapihage. Vi ønsker at hagen skal
fylles med orginale og unike
opplevelser/ aktiviteter for et
bredt publikum.
Beskriv minst tre opplevelser/aktiviteter som oppfyller disse kravene og som dere tenker vil
gjøre hagen kjent og populær.
Beskriv hvilke marked/målgruppe (er), pris og markedsføring deres tenker tenker disse
forettningsideene vil ha.
Problemstilling 3: Strandhagen
er designet av danske Susanne
Helberg for å oppfylle kravene til
å fremstå som en opplevelses-
Jon Ramsvatn innledet med de 4
faser i Grundercamp.
Foto: Idar R Andersen
Problemstilling 2: Strandhagen
på Bjellandstrand gård vil ha et
stort produktsortiment som ikke
bare skal selges direkte til
kunde. Det skal også utvikles en
produktlinje med videreforedlede produkter fra hagen med
grønnsaker, urter, frukt og bær
samt spiselige blomster og ville
vekster.
Lag et forslag til hvordan dere
tenker en designprofil kan se ut
på noen utvalgte produkter. Beskriv hvorfor dere mener denne
LY-NYTT Januar 2015
9
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 10
Grundercampens ulike faser:
Fase 1: Åpning, bli kjent, teambygging og kreative prosesser.
Fase 2: Oppgaven avsløres, arbeidsfase og veiledning
Fase 3: Felles måltider og sosialt program
Fase 4: Innlevering av forretningsplandokument, presentasjon for jury og vurdering.
Jon Ramsvatn gav elevene
den bakgrunnsinformasjon de
trengte for å løse oppgavene de
fikk presentert. Gruppene måtte
samarbeide om å finne frem til
den met innovative løsningen.
Det ble gitt veiledning i gruppene underveis som økte elevenes læringsutbytte.
Samarbeid med lokalt arbeids og næringsliv er sentralt i Gryndercamp
Sam Eyde videregående skole
er blitt akkurat det nye skolebygget vi ønsket oss. Et fantastisk bygg i naturskjønne
omgivelser og med Arendal
Idrettspark som nærmeste
nabo. Etter mange år i flere bygninger spredd rundt hele Arendal sentrum, transformeres
Strømsbu videregående skole
høsten 2012 til en topp moderne
skole under navnet Sam Eyde
videregående skole. En hyllest
til en av landets største industrigründere, men enda mer et uttrykk for at utdanning og
kunnskap er blant de viktigste
drivkreftene i samfunnet, og at
Aust-Agder fylkeskommune satser på dette.
Sam Eyde videregående skole
er en arena hvor fremtid skapes
- den individuelle fremtid som
den enkelte elev er søkende
etter, men også en fremtid for
samfunn og næringsliv. En fremtid hvor næringslivet trenger
dyktige fagfolk og hvor skolens
oppdrag er å kvalifisere og dyktiggjøre våre elever til videre stu10
LY-NYTT Januar 2015
dier, til læreplass eller til arbeidsmarkedet. Veien til suksess er gjennom skolens
inkluderende og utfordrende fellesskap. Et fellesskap som utvikler og ivaretar deres selvverd,
deres
mestringsopplevelser,
deres evne til reflekterende og
kreativ tenking, og deres vilje til
medvirkning og innflytelse.
Sam Eyde videregående skole
er skolen hvor skole, samfunnog næringsliv møtes. I denne
smeltedigelen av innspill, ønsker, vyer, kreativitet og behov,
vokser det frem en foregangsskole spesielt kjent for nyskapende pedagogisk praksis og
elevenes faglige resultater. For
våre elever skal vi utgjøre forskjellen, forskjellen som trengs
for å lykkes. Kilde: Rektor Jan
Erik Tvedt
Veileder vil lytte til hva gruppen har kommet fram til.
Veileder vil stille spørsmål, ikke
gi dere svarene.
Hva er det med løsningen
deres som er bra?
Hva tror dere oppdragsgiver
synes om løsningen?
Hva skiller denne løsningen
fra andre løsninger?
Unni Ramsvatn, Bjellanstrand holder
innlegg for elevene.
Foto: Idar R Andersen
Hvem tror dere vil bli engasjert eller bruke denne løsningen?
Hvordan tenker dere at løsningen skal gjennomføres?
Er løsningen nytenkende?
Kan dere gjøre noe for å bli
enda mere spenstige –
tenke utenfor boksen?
Veileder kan gi innspill for å
prøve å få dere videre i prosessen.
Veileder skal utfordre, inspirere
og motivere.
Beskrivelse av ideen/løsningen: (Gi løsningen et navn
& beskriv løsningsforslaget –
hva er produktet??
• Beskriv produktet (vare eller
tjeneste)
• Hvilket problem løser produktet/hvilket behov dekker det?
Hvem er målgruppen?
• Hva skal til for at løsningen blir
gjennomført?
• Hvordan skal produktet markedsføres?
• Hva er det spesielle med løsningen? Hvorfor skal juryen
velge dere?
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 11
Her presenteres en del elever som konkurrerte om 1. plassen for prosjektene.
Det ble presentert en rekke fine og aktuelle prosjekter for Bjellandstrand gård.
!
!
LY-NYTT Januar 2015
11
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 12
Nordmann våknet opp til telefonregning på 20.000 kroner,
for dingsen din sover aldri.
En norsk pensjonist våknet til
et økonomisk mareritt på utenlandsferien sin tidligere i år.
På nattbordet ved siden av
ham lå et nettbrett med SIMkort, som dagen før hadde
blitt brukt på hotellets trådløse nett. Men i løpet av natta
hadde brettet koblet seg fra
det gratis WiFi-nettet, og til
det kostbare mobilnettet.
Der hadde nettbrettet kost
seg med 500 megabyte
i løpet av natta, uten
at dingsen hadde
vært i bruk. Derfor
lå det også flere
tekstmeldinger fra
operatøren og
ventet på nordmannen denne
morgenen. Tekstmeldinger som fortalte at telefonregningen hans hadde
vokst med totalt 20.000
kroner – bokstavelig talt
over natta.
Må betale. Mannen betalte
altså 40 kroner per megabyte,
noe som slettes ikke er uvanlig
i enkelte land som blant annet
USA.
muligheten får du ikke surfet
uten et trådløst nett, og du unngår derfor kostbar surfing.
Vi gjentar oss selv her, men
bare for å gjenta oss selv
enda en gang: Slå av roaming! Den kan fint være avslått selv om du vil bruke
hotellets WiFi, og det bør den
også være. For som eksempelet vårt viser: Plutselig kobler
en-
først kjøre ubeskyttet surfing i
utlandet, bør du i det minste
følge nøye med. For eksempel
er det da lurt å skru nettbrett og
mobiler helt av om natta, så du
unngår å våkne opp til ubehagelige overraskelser. Dingsene
dine sover ikke selv om skjermen er svart.
Tabbe #3: Bakgrunnsdata. En
seiglivet myte om smarttelefoner er at de stadig bruker datatrafikk uten din viten og vilje.
Joda, dette kan skje, men
det er i 99 prosent av tilfellene din egen skyld.
Trolig også i vår pensjonists tilfelle.
SJEKK DATABRUKEN: Skal du
bruke mobilen
med roaming i utlandet må du i det
minste ha kontroll
over hva den gjør
på datanettverket
Men det finnes en
rekke kilder til stor
datatrafikk på et låst
nettbrett eller en inaktiv
mobil, for eksempel:
· Automatisk opplasting av bilder til lagringstjenester som
Dropbox og iCloud
· Automaitisk oppdatering av
apper
· Nedlasting av offline-spillelister i apper som Spotify
Ha derfor kontroll med databruken din i både Norge og utlandet, og skru av tjenester du
ikke trenger.
Skru
av roaming i
utlandet selv
om du bruker
WiFi
AVSLAG: Mobilkunden søkte
hjelp hos brukerklagenemnda,
men de mener han må betale
selv.
Pensjonisten ønsket derfor
pengene tilbake. Men operatøren nektet, og det samme gjør
nå Brukerklagenemnda for
elektronisk kommunikasjon.
I nemndas vedtak får ikke
mannen gjennomslag for
klagen din, da nemnda mener
mannen selv hadde skylda.
For han hadde ikke bare begått
én tabbe som la til rette for en
vill natt.
Tabbe #1: Roaming. Pensjonisten må ha latt dataroaming
stå påskrudd på nettbrettet sitt.
Dataroaming betyr å bruke datatrafikk på utenlandske mobilnettverk. Skrur du av denne
heten din seg av det trådløse
nettet, og roamingmarerittet
starter.
Tabbe #2: «FORTSETT UTLAND». Pensjonisten hadde
sendt en «FORTSETT UTLAND»-melding til operatøren
sin. Dette er noe du kan gjøre
for å omgå grensen operatøren
din har satt
for å skåne
deg fra sjokkregninger.
Slår du av
denne grensen må du,
naturlig nok,
forberede
deg på nettopp sjokkregninger.
Så tenk deg
nøye om før
du sender en
slik melding.
Og skal du
!
12
LY-NYTT Januar 2015
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 13
Jobbkrav og
alkoholforbruk
!
Det er antatt at overdreven alkoholbruk i arbeidsstyrken kan svekke arbeidstakernes helse og produktivitet
gjennom dårligere utførelse av arbeidsoppgaver, ulykker og skader, lavere tilstedeværelse på arbeidsplassen
og høy turnover. I en studie utført ved
Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere funnet at opplevde jobbkrav ikke
er relatert til framtidig alkoholforbruk.
I den nylig publiserte studien kunne en
ikke heller finne effekt av psykiske plager (distress) som en mediator for
sammenhengen mellom jobbkrav og
alkoholforbruk, eller jobbkontroll som
en moderator for en slik sammenheng.
En relativt stor mengde forskning har
vist at høye nivåer av opplevde psykiske belastninger er assosiert med
økt forbruk av ulike substanser, og
spesielt alkohol.
En ofte benyttet teori er at alkohol benyttes for å redusere opplevelsen av
press, sier forsker Morten Birkeland
Nielsen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
I studien rapporterer menn et signifikant høyere forbruk av alkohol enn
kvinner. Gjennomsnittlig rapporterte
menn et alkoholforbruk på likt eller
mindre enn 4 enheter per uke, mens
kvinner rapporterte halvparten så
meget. Nærmere 14 prosent av mennene rapporterte et forbruk på over 7
enheter per uke. I oppfølgingsstudien
så en at det var en svak økning i rapporteringen over to år.
I en tverrsnittsanalyse av datamaterialet fant vi at det er en indirekte
sammenheng mellom alkoholforbruk
og psykologisk press (distress), og at
sammenhengen modereres gjennom
Illustrasjonsfoto
grad av jobbkontroll. Sammenhengen
var sterkest hos arbeidstakere med lav
jobbkontroll, og gjennom flere analyser fant vi at en slik sammenheng kan
være avhengig av både kjønn og utdanningsnivå, sier Birkeland Nielsen
videre. Denne type tverrsnittsanalyser
gir ingen indikasjoner på årsaks-virkningsforhold mellom faktorene og det
er derfor nødvendig å se på hvordan
faktorene er relatert over tid for å få
innblikk i påvirkningsforhold.
Analyser av sammenhenger over tid
viste imidlertid ingen sammenheng for
en direkte, indirekte eller moderert
sammenheng mellom eksponering for
jobbkrav og alkoholforbruk to år senere. Til tross for en forventning om
en slik sammenheng kunne den altså
ikke finnes.
Bakgrunnen for dette kan være
mange. Det kan være at jobb-krav helt
enkelt ikke har en sterk påvirkning på
senere alkholforbruk, noe som støttes
av annen empirisk data. Det kan også
være en sammenheng med ikke-observerte variabler, og en kan tenke seg
at ulike mestringsstrategier vil kunne
påvirke sammenhengen mellom arbeidsrelatert eksponering og forbruk
av alkohol.
Arbeidsrelatert bruk av alkohol har
ofte vært knyttet til forholdet mellom
ulike stressorer og forskjellige dimensjoner av alkoholbruk. Ofte, har en sett
at jobber med lav kompleksitet og
kontroll samtidig med høye krav har
hatt ansatte med høyere alkoholkonsumsjon. Funnene er dog ikke helt
konsistente, og en kan ikke se helt
klare mønster. Lite er egentlig kjent
om hvor og hvordan arbeidsfaktorer
relateres til ansattes alkoholforbruk.
Mangelen på slike mønster kan ha sin
bakgrunn i at man i forskning har vært
opptatt av å etablere en direkte effekt
av arbeidsfaktorer på alkoholbruk og
at man dermed har utelatt betydningen av mellomliggende og betingende faktorer. Man har dermed ikke
fått informasjon om hvorfor arbeidsrelaterte stressorer har medført økt alkoholforbruk. Denne foreliggende
studien er blant de første som tester
komplekse
årsakssammenhenger
mellom arbeidsfaktorer og alkohol
over tid.
Selv om de fleste voksne konsumerer
alkohol, er det svært lite sannsynlig at
all alkoholforbruk er et svar på arbeidsrelaterte stressorer. Det er nok
mer sannsynlig at arbeidstakere som
allerede er i en sårbar situasjon kan
komme til å bruke alkohol som svar på
stressorer i arbeidslivet.
I tillegg er det rimelig å anta at allerede etablerte drikkemønstre er viktigere for alkoholmisbruk enn belastninger på jobben.
Modererende og medierende faktorer
for alkoholforbruk. Bakgrunnen for alkoholforbruk er komplekse og mangfoldige, og det er derfor nødvendig å
inkludere modererende og medierende faktorer for å bedre kunne forstå
når og hvordan ugunstige arbeidsforhold kan føre til økt alkoholforbruk.
I denne sammenheng er medierende
faktorer mekanismene som forklarer
hvorfor belastninger i jobben fører til
alkoholbruk. Eksempler på slike medierende faktorer er psykiske og fysiske
helseplager og rolle uklarhet. Modererende faktorer i samspillet mellom belastinger i arbeidet og alkoholbruk kan
være personlighet, mestringsstrategier, religion, jobb-kontroll, sosial
støtte eller rolleklarhet.
Forskerne peker på at dette er et enkelt bidrag til forskningen på arbeidsrelatert alkoholforbruk, og anbefaler at
det gjennomføres videre studier som
også inkluderer andre faktorer.– Det
kan være at faktorer slik som høye nivåer av emosjonelle jobbkrav, dårlig
sosialt klima, rolleuklarhet eller rollekonflikter kan ha en effekt på alkoholforbruk, og det har vi ikke sett på i
denne studien, sier Morten Birkeland
Nielsen til slutt.
Kilde: STAMI
LY-NYTT Januar 2015
13
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 14
Foto: Idar R Andersen
Mobbe-utvalg:
* Vil bøtelegge kommuner som ikke
jobber mot mobbing. Djupedal varsler
store endringer i lovverket
* Lei av at mobbetallene ikke går ned
* Mobbekampanjer holder ikke
LEI AV STILLSTAND: Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal er leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som
skal foreslå tiltak for å redusere
mobbingen blant barn og unge
Djupedal-utvalget er sterkt misfornøyd med at mobbingen av
barn og unge ikke er redusert på
ti år. Nå vil de straffe skoler og
kommuner som ikke griper inn
mot mobbing. Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal
har fått i oppdrag å lede utvalget
som skal gi regjeringen verktøyene den trenger for å redusere
mobbingen.
Det er sluppet ut flere nyheter
om tiltakene – selv om utvalget
14
LY-NYTT Januar 2015
ikke skal levere rapport før i
mars 2015. For det første vet vi
at elevenes rettssikkerhet ikke
er godt nok ivaretatt. Paragraf 9
i Opplæringsloven (om retten til
et trygt arbeidsmiljø for elevene)
blir ikke håndhevet på en ordentlig måte. Derfor må vi ha et
system der dette ivaretas.
Mange barn blir ikke tatt på
alvor. Derfor må vi innføre tydeligere plikter for skoler og skoleeiere, sier Djupedal.
Vil innføre bøter. Konkret vil
hans utvalg foreslå at det innføres forvaltnings-sanksjoner også
i mobbesaker. I praksis betyr det
at hvis en mobbesak ikke følges
opp av en kommune, vil det bli
mulighet til å gi bøter. Systemet
er mangelfullt. Vi trenger et tungt
ris bak speilet. Det vurderer vi
nå seriøst hvordan vi skal innføre, sier Djupedal.
MØTTE TOBIAS: som fortalte
sin mobbehistorie til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
(t.h.) i fjor, opplevde å bli mobbet bort fra hjemstedet. Nå innrømmer statsråden at de siste
årenes kamp mot mobbing ikke
har vært vellykket.
Hans utvalg vil også foreslå at
en juridisk enhet blir opprettet
eller utvidet for å styrke det juridiske rammeverket rundt de
som blir mobbet. Praksis viser at
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 15
det juridiske rammeverket ikke
er godt nok, sier utvalgslederen.
Loven om elevenes rett til et
godt psykososialt miljø på skolene – er nesten ikke benyttet i
rettspraksis. Dette til tross for at
et nasjonalt tilsyn avdekket over
200 lovbrudd og for at den rapporterte mobbingen ikke er gått
ned.
Djupedal
innrømmer
gjennom det foreløpige forslaget
fra utvalget at hverken han selv
eller de andre utdanningsministrene som har styrt Skole-Norge
de siste ti årene – har lyktes i
kampen for å redusere mobbingen.
Hjelper ikke med skippertak.
Vi vil foreslå store endringer i
lovverket. Kampanjer og skippertak har ikke vært det riktige
svaret på denne utfordringen.
Det er naturlig at en regjering vil
bevilge penger på en kampanje
for å vise at den gjør noe. Men
det er bare langsiktig, systematisk og hardt arbeid mot mobbing som nytter over tid, sier
Djupedal.
Han peker også på bedre skoleledelse, bedre skolekultur og
et mer bevisst skoleeierskap i
kommunene som viktige stikkord for å bekjempe mobbingen.
Kunnskapsminister
Torbjørn
Røe Isaksen, som er Djupedalutvalgets oppdragsgiver, innrømmer at Skole-Norge på langt
nær har kommet langt nok i
kampen mot mobbingen.
Retten til å ikke grue seg. Alle
elever har rett til å gå på skolen
uten å grue seg. De har rett til at
de voksne faktisk gjør noe for å
stoppe eller forebygge mobbing.
Derfor er det så deprimerende at
mobbetallene er så stabile, sier
skolestatsråden.
Han ønsker at Djupedal og ekspertutvalget vurderer nøye om
voksenpersonene rundt barn og
ungdom ansvarlig gjøres tydeligere.
Han mener også at digital mobbing krever ekstra oppmerksomhet.
Kan mobbes 24/7. Tidligere
kunne man tross alt trekke seg
fysisk unna mobbing. I dag kan
et menneske mobbes 24 timer i
døgnet på sosiale medier på mobilen, nettbrettet og PC-en. Da er
det ikke slik at du kan glemme
en kommentar etter to uker, da
ligger den der kanskje for alltid,
minner Røe Isaksen om.
Ca. 65.000 barn og unge oppgir
at de blir utsatt for digital mobbing. Det tilsvarer i snitt en skoleklasse på hver norske skole.
Foto: Idar R Andersen
Bildet viser kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen som mener at
tiltak mot mobbingen ikke har vært
vellykket.
LY-NYTT Januar 2015
15
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 16
Lærlingeløftet!
–Gi bedriften et løft
– bli med
2. Finn den lærlingen du
ønsker.
Når virksomheten din er godkjent som lærebedrift, bestemmer du selv hvordan lærlingen
skal rekrutteres. Du kan finne
lærling ved å utlyse en lærlingplass eller ved at interesserte
lærlinger selv tar kontakt. Du
kan også kontakte fylkeskommunen eller evt. bransjens opplæringskontor og be om liste
over aktuelle kandidater.
!
Norge trenger flere fagarbeidere. Likevel står flere tusen
lærlinger uten lærlingplass
hvert år. Kanskje fordi mange
bedrifter ikke ser verdien av
lærlinger? Eller er redde for at
det å bli lærebedrift innebærer
for stort ansvar og for mye
arbeid? Eller ikke vet at lærlingordningen omfatter nye
fagområder som blant annet
helse- og oppvekstfag, IT,
design og håndverk, medier og
kommunikasjon, service og
samferdsel? Ved å ta inn lærlinger i virksomheten viser du
et samfunnsansvar som bidrar
til godt omdømme, samtidig
som du tilføyer virksom- heten
fersk kunnskap og friske øyne.
16
LY-NYTT Januar 2015
Slik går du fram:
1. Bli godkjent lærebedrift.
Før du kan inngå lærekontrakt
for første gang, må virksomheten din godkjennes. Godkjenningen forutsetter at virksomheten har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring
i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen.
Virksomheten må også ha en
faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret i samsvar med
opplæringsloven. Ta kontakt
med fagopplæringsenheten i
fylkeskommunen eller nærmeste opplæringskontor. Når
virksomheten er godkjent, får du
en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis.
3. Inngå kontrakt med
lærlingen.
Når du har funnet den rette lærlingen, må virksomheten tegne
en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. I noen tilfeller er det opplæringskontoret
som inngår arbeidsavtalen med
lærlingen, mens virksomheten
ansetter lærlingen og tar lønnsog arbeidsgiveransvaret. For
noen virksomheter er lønnsnivå
og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtalen. Se gjeldende satser
her. På nettet laster du ned
kontraktskjema.
4. Sett i gang.
Det finnes ulike måter å være
lærebedrift på:
Virksomheten kan
• være selvstendig lærebedrift
gjennom å ha en faglig leder
som sørger for den daglige
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 17
opplæringen og å melde lærlingen opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt
• samarbeide med et opp
læringskontor som tar ansvar
for å følge opp opplæringen og
bidra til at den blir best mulig,
samt å melde lærlingene opp
til fag- eller svenneprøven.
Les mer om opplæringen av
lærlinger her!
Økonomisk støtte:
Lærebedrifter som har tegnet
lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.
Basistilskudd I
utbetales til lærebedriften for
lærlinger med rett til videre
gående opplæring. Tilskuddet
utbetales for opplæringsåret,
ikke verdiskapnings- året, men
siden opplæring i bedrift går
vanligvis over to år, der det ett år
er verdiskaping og skal lønnes
av bedriften. Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for
tolv måneders opplæring for-
deles over tjuefire måneder. For
lærlinger med annen læretid i
bedriften enn tjuefire måneder
gjelder samme prinsipp som
over.
Basistilskudd II
utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen
år, og som har all opplæringstid
i bedrift. Ordningen gjelder også
for lærlinger som tidligere har
fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på
dette er en lærling som har gått
tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og
som senere tegner lærekontrakt
med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil
bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II
for både opplærings- og verdiskapningstid.
Ekstraordinært tilskudd
til bedrifter som tar inn lærlinger
og lærekandidater med særskilt
behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere
bedrifter til å ta inn lærlinger og
lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i
lærebedriften. Ofte vil dette
gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke
noe krav for å kunne søke om
ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også
for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til
ekstra personellressurser for å
følge opp lærlingen eller lærekandidaten.
Lærebedriften sender søknaden
til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer og videresender den
til Utdanningsdirektoratet.
Den nye regjeringen har i
statsbudsjettet
foreslått et stimuleringstilskudd
til nye lærebedrifter fra 1.1.2014.
For å stimulere nye bedrifter til å
ta inn lærlinger/lærekandidater,
innføres et stimuleringstilskudd
på kr 50.000 til lærebedrifter
som tegner lærekontrakt eller
opplæringskontrakt for første
LY-NYTT Januar 2015
17
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 18
Fravær i videregående opplæring
- en oppsummering
Forskrift til opplæringsloven
§ 3-47
Føring av fråvær i vidaregåande
opplæring1
Bakgrunn for føring av fravær.
Bestemmelsen viderefører i
hovedsak innholdet i tidligere
§ 4-35, men innholdet er omstrukturert, og kravet til føring av
fravær er presisert og innskjerpet på noen punkter. Bestemmelsen gjelder kun for elever.
Bestemmelsen
ble
endret
1.8.2010. Endringene innebærer
blant annet en reduksjon i antall
dager som kan kreves ikke ført
på vitnemålet og kompetansebeviset og skjerpede krav til dokumentasjonen av fravær som
skyldes helsemessige grunner.
Hovedregel om føring av fravær.
Utgangspunktet er at alt fravær
skal føres på vitnemålet eller
kompetansebeviset og fravær
skal føres i dager og enkelttimer.
Enkelttimer kan ikke konverteres
til dager, jf. § 3-47 første ledd.
Fravær som føres på vitnemålet
og kompetansebeviset må ta utgangspunkt i hele opplæringsår
og fag. Fraværet skal vurderes i
forhold til fag eleven har fullført
opplæringen i, og som hun/han
krever ført på vitnemålet eller
kompetansebeviset. Skoleeier
har sålede plikt til å føre fravær
også over enkelttimer. Timefravær skal altså føres time for time.
Dette fremgår av § 3-47 første
ledd siste punktum. En praktisering der timefravær regnes som
fravær for en hel dag vil ikke
være i samsvar med regelverket.
18
LY-NYTT Januar 2015
Dersom eleven legger frem dokumentasjon på årsaken til fravær, kan eleven kreve at
årsaken til fraværet blir ført på et
vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, jf. § 3-47 tredje
ledd.
Unntak fra føring av fravær.
For elever i videregående skole
kan inntil 10 skoledager i et opplæringsår strykes som fravær på
vitnemålet eller kompetansebeviset dersom dette skyldes
helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalg, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt
oppmøte eller representasjon i
arrangement på nasjonalt eller
internasjonalt nivå, jf. § 3-47
femte ledd bokstav a-f. Har eleven allerede brukt opp denne
kvoten på til sammen 10 skoledager vil imidlertid også denne
typen fravær bli ført som fravær
på vitnemålet eller kompetansebeviset. Videre er det fastsatt
særskilte krav til dokumentasjon
og føring av fravær når det gjelder helsegrunner, kfr. pkt. 1
nedenfor.
Nærmere omtale av ulike former
for fravær
1. Helsegrunner.
For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset, må eleven legge fram
en legeerklæring. Det er her
bare fravær fra og med fjerde
dag som kan strykes. Ved dokumentert risiko for fravær pga.
funksjonshemming eller kronisk
sykdom, kan fravær strykes fra
og med første dag.
Fraværsbestemmelsene omfatter, slik vi vurderer det, ikke bare
kronikere som følge av fysiske
plager. Psykiske plager kan
også omfattes, og det har ikke
vært meningen å utelukke
denne gruppen. Bestemmelsen
skal ikke innebære noen forskjellsbehandling av langvarige
fysisk og psykisk syke. Regelverket legger nå opp til at det er
den enkelte lege, som kjenner
personen og sykdomstilstanden
godt, som vurderer om personen har risiko for fravær på
grunn av en funksjonshemming
eller en kronisk sykdom. Fravær
i enkelttimer skal uansett føres
på vitnemålet eller kompetansebeviset – her er det ingen unntak, heller ikke for funksjonshemmede eller kronisk
syke.
2. Velferdsgrunner; herunder
dåp, bryllup, begravelser m.m.
For velferdsgrunner vil kravet til
dokumentasjon av årsak i utgangspunktet være at dokumentasjonen er utstedt av en person
med kompetanse til å vurdere
fraværsårsaken. Ved slike grunner vil spørsmålet om dokumentasjon i større grad måtte bero
på skjønnsmessige vurderinger.
Hvis den aktuelle situasjonen tilsier at det er vanskelig å innhente skriftlig dokumentasjon fra
kompetent person, kan erklæringer fra foreldre eller myndige
elever unntaksvis benyttes,
eventuelt i kombinasjon med
annen relevant dokumentasjon.
Dåp, bryllup og begravelser kan
være eksempler på velferdsgrunner avhengig av hvilken
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 19
!
3. Tannlege- og legebesøk m.m.
Timefravær i forbindelse med
behandling hos BUP, lege, tannlege, herunder regulerings tannlege, regnes som fravær.
Dersom en elev har fravær i forbindelse med rådgivning (bl.a.
sosialpedagogisk rådgivning) og
tid hos PP-tjenesten skal dette
ikke anses som fravær. Dette er
rettigheter eller tilbud som eleven har og som er regulert i opplæringsloven.
Politisk streik (elever streiker)
regnes som fravær. Bortfall av
undervisning pga. lærerstreik
regnes ikke som fravær.
Fravær etter § 3-47 bokstav b til
f, som skal unntas fra føring på
vitnemålet eller kompetansebeviset, kan for eksempel doku
menteres ved erklæringer/bekreftelser fra hjelpeorganisasjoner og politiske organisasjoner.
Fylkeskommunen kan utarbeide
veiledende retningslinjer for hva
slags dokumentasjon eleven må
fremlegge for at fravær etter § 347 bokstav b til f (og velferdsgrunner) skal kunne kreves ikke
ført på vitnemålet eller kompetansebeviset.
4. Politisk arbeid og arbeid som
tillitsvalgt m.m.
Fravær i forbindelse med verv
som tillitsvalg, politisk arbeid,
hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte
eller representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, skal ikke føres som
fravær, forutsatt at årsaken til
fraværet kan dokumenteres.
5. Organisert studiearbeid.
Selvstendig studiearbeid og skoleadministrativt arbeid, f.eks.
elevrådsarbeid, allmøte for elevene (avholdt etter opplæringsloven § 11-6), regnes ikke som
fravær, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-47 syvende ledd og
1-4a. Det er en forutsetning at
slikt arbeid skal være godkjent
relasjon eleven har til vedkommende. Det er imidlertid vanlig
at dåp og bryllup legges til helger, mens begravelser legges til
virkedager.
av skolen/faglærer. Dersom arbeidet ikke er avtalt med skolen/faglærer, vil også dette være
å regne som fravær.
6. Bortvisning.
Bortvisning fra undervisningen
regnes som fravær.
7. Kjøretimer.
Kjøretimer regnes som fravær.
8. Trossamfunn.
Medlem av en annen kirke enn
den norske, kan kreve at inntil to
dager fravær som er knyttet opp
mot en religiøs høytid, ikke føres
på vitnemålet eller kompetansebeviset. Eleven må da dokumentere dette. Det understrekes
at disse to dagene vil være medregnet i de til sammen 10 dagene som det maksimalt kan
kreves at ikke føres, jf. § 3-47
femte ledd. Det er fastsatt særskilte regler for deltidselever, jf. §
3-47 andre ledd.
Kilde :
Forskrift til opplæringsloven.
LY-NYTT Januar 2015
19
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 20
Bruker dere nettbrett i skolen?
Mimio har utviklet den
første nebre app
som gir lærer full kontroll over alle nebre i
en klasse og som lar elevene delta aktivt i
undervisningen ved at
elevene kan vise si arbeid direkte på en interaktiv tavle eller lerret
fra egen arbeidsplass.
!
Nettbrett er på veg inn i klasserommet. Mimio gjør det mye enklere
å
bruke
disse
i
undervisningen.
Lærer har full kontroll over
hvem som til enhver tid skal få
tilgang til den interaktive tavlen
fra eget nettbrett. Ved gruppearbeid kan inntil 9 elever få tilgang
til tavlen samtidig! Denne funksjonen er mimio alene om å
kunne tilby.
Med Mimios teknologi er det full
interaktivitet mellom tavle og
elevenes nettbrett.
Lærer har full kontroll over og
kan styre tavlen fra hele klasserommet.
Det er enkelt for lærer å lage
flervalgsprøver med Mimio, man
trenger ikke et eget program
eller tekniske løsninger for å få
til dette. Alle funksjonene ligger i
MimioStudio og den Mobile
appen. La elevene svare fra
eget nettbrett eller smarttelefon!
og i løpet av noen sekunder har
lærer full oversikt over svarene.
Disse lagres automatisk under
elevens navn i Mimio Karakter20
LY-NYTT Januar 2015
kort som følger med og er integrert i programvaren.
Rask og sikker oppkobling
mot skolens MimioStudio programvare. Nå er det slutt på
kompliserte oppkoblinger av
klassens nettbrett og smarttelefoner. Dette gjør elevene selv fra
eget nettbrett/smarttelefon ved å
skanne en QR kode som kommer opp på tavlen ved oppstart.
Appen er kompatibel med følgende produkter: i
Pad 2, iPad 3,
iPad 4, iPad mini, iPhone (4 and
above), iPod touch (4th generation and above), Android 3.0
(Honeycomb) or higher phone
and tablets.
MimioMoblie iPad app lastes
gratis ned fra App Store.
MimioMoblie Android app lastes gratis ned fra Google play.
Den kan testes ut gratis i 30
dager ved å laste ned programvaren mimioStudio versjon 11.0
Gå deretter inn på menyen Hjelp
oppe til høyre. Velg Om MimioStudio og velg EVALUERE. Da
kan dere teste ut programvaren
gratis i 30 dager.
Les mer - se video og last ned MimioMobil app HER.
Gratis opplæring i bruk av Mimi-
oMobil finner dere HER.
Last ned mimioStudio versjon
11.0 gratis i 30 dager HER.
Ny pris til Mimio:
MimioMobile and MimioStudio Win the 2014 EdTech Digest Awards Program for Best
Interactive Whiteboard Solution
The MimioMobile application
fosters unrivaled student collaboration and student engagement by linking most types of
mobile devices in classrooms,
whether owned by the students
or the school district. Once
equipped with the app, Apple
devices (including iPads, iPod
touch devices, and iPhones 4
and up) and Android tablets and
phones can work in concert for
highly effective collaborative learning events, as well as for formative assessment.
Mimio er en av de 3 største produsentene av interaktive tavleløsninger på verdensbasis og
deres prisbelønte produkter
vinner stadig terreng pga. gunstig pris, god funksjonalitet og
design.
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 21
Spennende tale ved Universitetet i Agder
sin Julelunsj torsdag 18.12.14 av professor
i psykologi og psykolog Elsa Almås
Elsa Almås og Esben Ester Pirelli
Benestad begge er forelesere på
studiet ved UiA i Sexologi.
De har bl.a. utgi følgende bøker
innen emnet
• Sexologi i praksis, 2. utg på
Universitetsforlaget.
• Sex og sexologi.
• Kjønn i bevegelse.
Pedagogikk – tradisjon –
kreativitet – menneskelighet.
Psykolog Elsa Almås åpnet med at:
Tradisjon har med pedagogikk,
kreativitet og menneskelighet
å gjøre.
De har således gi studiet på
UiA en viss tyngde.
TRADISJONER: Ordet tradisjon
kommer fra det latinske ordet tradere, som betyr å overføre. En tradisjon kan være en sosial praksis,
en forestilling, en institusjon eller et
produkt som overføres over flere
ledd, for eksempel fra generasjon til
generasjon, i et samfunn, eller en
gruppe. Tradisjonens oppgave er å
binde sammen det gamle og det
nye for å skape en historisk kontinuitet for en gruppe eller for samfunnsmedlemmene. Innholdet i
tradisjonen er ofte knyttet til kulturelle elementer som en mener er
spesielt verdifulle fordi de utgjør en
vesentlig del av et samfunns eller
en gruppes sosiale arv. Tradisjonen
er en fin storesøster, men hun har
også noen viktige småsøsken, som
heter VANER og RUTINER.
Slektskapet skulle være åpenbart!
Enten vi følger tradisjonene, vanene eller rutinene, er det noen fordeler og noen feller. De største
fordelene har med trygghet å gjøre:
Vi vet hva som skal skje, vi
trenger ikke spekulere på hvordan
vi skal gjøre ting, hvor vi skal sette
oss ved frokostbordet, hvordan vi
skal pusse tennene, hva vi skal ha
på oss 17. mai, eller hva vi skal ha
til middag julaften? Det er bestemt
for lenge siden. I de små tingene
hjelper rutinene oss til å spare
energi, ting går automatisk, uten at
vi trenger bruke krefter på å tenke
over hva vi gjør. Vanene virker litt
på samme måte, men er gjerne
styrt av at det er behagelig, eller nytelsesfullt å gjøre ting akkurat på
den måten til den tiden og sammen
med de menneskene.
Tradisjonene gir oss tilhørighet
og bidrar til at vi kan føle at vi kjenner en kultur og er en del av den.
Men det ligger også noen feller i tradisjonene, i vanene og i rutinene.
Tradisjonene skaper fellesskap,
som når vi samles til julelunsj på
Campus Grimstad. Fellen er at man
kan føle tvang til å delta i noe eller i
en form som en ikke bryr seg om.
Det er vanskelig å bryte en tradisjon. Tradisjonen kan være ekskluderende, og bare ta med dem som
har vært med fra før, eller de som
oppfyller kravene: Ansatt ved Universitetet i Agder! Tradisjonene, på
samme måte som vanene og rutinene setter oss på et spor og hindrer at vi forlater det, vi kan komme
til å stivne, og ikke greie å tilpasse
oss nye forhold, nye muligheter,
nye krav. Vi kan rett og slett dette
av lasset! I år har vi snakket mye
om digitalisering, til glede for
mange og til plage for andre. De
fleste av oss har sans for nyvinning
og nye idéer, mens andre holder
fast på rutiner, vaner og gamle tradisjoner.
Definisjonen på en forelesning er
som følger: En forelesning er en
undervisningsform som er vanlig
ved universiteter og høyskoler. Studentene sitter i en sal (såkalt auditorium) og hører på en foreleser (for
eksempel professor eller lektor)
som snakker om et faglig tema relatert til et gitt studium. Forelesningen kan også inneholde fremvisninger via projektor eller overhead. Forskning innen pedagogikk,
psykologi og medisin viser at læringsutbyttet ved å høre på en
monologforelesning er lite ? studier
viser at studentene bare husker
10% av innholdet, selv bare 15 minutter etter forelesningen. Nobelprisvinner Carl Wieman har pekt på
at læringsutbyttet kan økes betraktelig ved å øke studentaktiviteten,
og gi studentene oppgaver i forbindelse med forelesningen.
Sønnen min, Tomas gikk for noen
år siden på kaospilotskolen i Aarhus, og ringte en dag ganske oppbragt hjem: Mamma, her har vi
noen av Danmarks fremste pedagoger som forelesere, de sier at
barn lærer dårligere ved å sitte
stille, og mer av å være i aktivitet ?
hvorfor er det da slik at barn skal
sitte stille og lære i 7,10, kanskje 20
år? Er det tradisjon? Er det rutine,
eller rett og slett gammel vane?
KREATIVITET. Vi trenger et nytt
ord for å komme ut av uføret, vi
trenger KREATIVITET!
Leksikal definisjon: Ordet kreativitet kommer av det latinske ordet
creare? som betyr å lage, eller
skape. Kreativitet er skapende evne
eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage
eller finne på noe nytt. Kreativitet
er avgjørende for å løse problemer
og utfordringer inne alle fag og i alle
LY-NYTT Januar 2015
21
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 22
Til høyre på bildet er Elsa Almås og
til venstre er hennes mann/kvinne
Esben Ester Pirelli Benestad.
Foto: Idar R Andersen
situasjoner for å skape forandring
og fornyelse. Kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye idéer,
kreativitet kan være medfødt, men
kan også fremelskes og utvikles.
Jeg vil driste meg til å si at mennesket er født kreativt, og at det
utfolder seg gjennom lek og historier der fantasien utfolder seg ? fritt
for mange, men etter hvert blir vi
alle tvunget inn i former der vi ikke
lenger har så mye mulighet for å
skape, eller fantasere, fordi vi må
lære oss å følge normer, fremgangsmåter og vedtatte rutiner vi
må kort og godt tilpasse oss. Vi blir
kultiverte, veloppdragne, flinke, tilpassede borgere. Visst kan vi fortsette å være kreative, det er et
spenningsfelt mellom tradisjon og
kreativitet der vi kan sovne, stivne,
irriteres eller inspireres!
Vi kan jo lure på hva som er vitsen
med det hele, Hildegard fra Bingen
var benediktinerabedisse i Tyskland
på begynnelsen av 1100-tallet, og
hadde sin variant: Hun hadde fått
det for seg at det ikke var noe som
irriterte Djevelen mer enn at menneskene kunne skape kunst og
skrive musikk. Derfor skrev og komponerte hun med stor fryd rett og
slett for å irritere Djevelen! I dag tror
jeg at kreativiteten handler om at
menneskene ikke slutter å leke, at
vi holder fast på den frie bevissthetsstrømmen, tiden går, og vi merker det ikke!
22
LY-NYTT Januar 2015
Jeg tenker at kreativiteten handler om å være menneske, og vi
trenger derfor å utforske begrepet
MENNESKELIGHET! Tro det eller
ei, jeg har prøvd, ikke veldig iherdig,
ikke veldig lenge, ikke veldig dyptpløyende, men jeg har prøvd, å
finne en leksika definisjon på MENNESKELIGHET, men ikke funnet
det! Menneskelighet er et vanskelig
ord å definere, kanskje fordi det har
så mange betydninger menneskelig kan bety at en oppfører seg
menneskelig, i betydningen barmhjertig, medlidende. Når en googler
ordet menneskelighet kommer det
ingen definisjoner, men mange synonymer opp. Disse er ord som
Barmhjertighet, Deltakelse, Hjertevarme, Kondolanse, Medlidenhet,
Medmenneskelighet, Medynk, Miskunn, Nåde, Overbærenhet, Skånsel, Sympati, eller Trøst.
Menneskelig blir ofte knyttet til begrepet human, og det er lett å bruke
ordet humanisme når en skal beskrive menneskelighet. I denne
sammenhengen er det ikke den betydningen jeg er ute etter – blir det
feil, fordi humanisme i så stor grad
har definert mennesket ut fra kulturelle sammenhenger. Humanisme
blir bl.a. forbundet med å ivareta en
iboende verdighet, at mennesket
har en verdi i seg selv, og at mennesket har en evne til fornuftig tenkning. Humanisme kan lett bli
idylliserende, som om mennesket
egentlig bare er godt, eller at der-
som mennesket lever i pakt med sin
egen natur og naturen rundt seg, så
blir alt bra.
Det som er viktig for meg i denne
sammenhengen, er at mennesket
er avhengig av andre mennesker
for å overleve, vi rasjonaliserer vår
hverdag gjennom rutiner og vaner,
vi skaper trygghet for oss selv og
våre medmennesker ved å skape
tradisjoner. Vi er kreative og i stand
til å gjøre livet interessant for oss
selv ved å skape gåter, finne utfordringer, se nye muligheter, nye
måter å kombinere ting på. Mennesket har mange fantastiske
egenskaper, en av dem er nysgjerrig- heten, som er en drivkraft i forhold til å være i bevegelse, utvikle
oss videre.
I mange sammenhenger har jeg
utfordret andre i forhold til begrepet
menneskesyn hva tenker du at et
menneske er? Psykologiske teorier
representerer noen eksempler på
menneskesyn – Psykoanalysen vil
betrakte et menneske som en trykkkoker av drifter som må temmes og
kultiveres. En adferds psykolog betrakter mennesket som en Tabula
Rasa, en tom tavle som gjennom
livet skal fylles med innhold; en kognitiv psykolog vil betrakte et menneske som styrt av sine tanker,
dersom en tenker riktig, vil følelser
og handlinger følge med. Det er
faktisk et relativt nytt fenomen at
man innen psykologien betrakter en
klient som et vesen som har noe til
felles med terapeuten, og at man
tenker at man kan ha en utveksling
av meninger mellom to likeverdige
personer.
Mennesket har mange egenskaper, én av dem er at vi har en hjerne
som har en hang til å ordne og systematisere. Når vi ser meningsløse
figurer, vil vi straks begynne å finne
en mening i dem.
Rommet mellom tradisjon og kreativitet.
Tekst: Idar R Andersen og etter
tillatelse av Elsa Almås.
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 23
Det muntre hjørne
To nabokjærringe står og prata over gjærde, då ho
eine sei ...
– Æ syns bestandig du e så HELDIG når du hæng
ut klesvasken din, – veret skifta nu så ofte, men det
rægna aldri når klesvasken din hæng ute
– Æ har min eia vervarslar .... svara ho anner
– Når æ våkna om morran, lætta æ på dyna og kjik
på " karn " tel gubben...
– Ligg den tel venstre bi det godt ver.
– Ligg den tel høyre bi det dritt vær.
– Jaha ... ka om den står då ... spør nabokjærringa.
– Då drit æ i heile klesvasken
En sjøsame eide ei lang sandstrand hvor han hver
morgen var og sanka drivved for å ha til fyring. En
morgen han kommer ned på stranda si, så går den
en annen kar der og sanker ved. Grunneieren fly
forbanna:
– Ka fanken er det du gjør. Dette er mi strand, alt
som driver i land her er mitt. Fremmedkaren måler
ham opp og ned og etter en stund kommer det: Hvis min bror driver i land her, er han din bror da?
To samer møttes i snøstormen langt inne på vidda.
– «Ka du triv me?»
– «Æ leite ætte kjærringa.»
– «Ja te gjør æ å, korsen ser kjærringa ti ut?»
– «Ho e slank og blond, har store brøsta og e ganske så smellvakker. Korsen ser ti ut da?»
– «Nei skit no i ho! Vi leite ætte di»
Nye kjerringråd <(kjærrongråd kan være visdom)
Luftig potetmos med egg.
Potetmosen kan gjøres lett og luftig med to eggehviter som du eventuelt hatr til overs fra dagen i
forveien.
V I K T I G E N AV N
OG ADRESSER
Lærernes Yrkesforbund
LAKKEGATA 3, 0187 OSLO
Sentralbord: 21 01 36 00
LY direkte: 45 86 77 50
Telefax:.
21 01 39 43
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.ly.no
POLITISK LEDELSE
Svein Erik Engebretsen, forbundsleder
Dalefjerdingen 569, 1912 Enebakk.
Telf.91 82 63 06. [email protected] eller
[email protected]
Geir Johansen, nestleder
Langøyveien 49, 1679 Kråkerøy
Email: [email protected]
Mobil: 928 25 926.
Frank Markussen, Sentralstyremedlem
Solbrekkveien 3, 1739 Borgenhaugen.
Tlf.: 97 52 03 79. Email: [email protected]
Astrid Kalvik, Sentralstyremedlem
Nybyen 15, 8340 Stamsund.
Mobil: 480 38 791. Email: [email protected]
Einar Elias Aarsund, Sentralstyremedlem
og sekretær. Email: [email protected]
Mobil: 918 67 782 – Arb.33 01 62 52
Potet og vasking.
På nypoteter kan man bruke en skuresvamp. På den
måten blir det enkelt og raskt å rense nypoteter.
Tove Lill Grefslie, 1. vara
Vardeveien 73, 1850 Mysen.
Telf.: 93 69 68 96. Email: [email protected]
Skrukkete poteter
Poteter har en tendens til å visne å bli litt skrukkete
på vårparten. De er fullt brukbare, men trenger litt
oppfriskning. Legg dem i kalt vann over natten, og
skift til nytt kalt vann når de skal kokes. Salt dem
etter at de er ferdig kokte.
Ole Henry Danielsen, 2.vara
Smålia 14, 8022 Bodø.
Telf: 90 66 63 29 – Email: [email protected]
Raffinerte poteter.
Poteter som skal ha en litt raffinert smak kan få litt
dill i kokevannet.
Trond Morten Halvorsen, 3. vara
Bjørgebrekken 15, 5141 Fyllingsdalen.
Tlf.: 950 59 625. Email: [email protected]
FYLKESTILLITSVALGTE
Se oversikt på www.ly.no
LY-NYTT Januar 2015
23
PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 24
B
Medlems-fordeler i YS
PORTO BETALT
PORT PAYÉ
NORGE / NOREG
Innmelding i :
Lærernes Yrkesforbund,
Lakkegata 3, 0187 Oslo.
Bruk skjemaet nedenfor for å
melde deg inn i LY.
Som medlem av LY har du mulighet til å bye ut di ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler
– YS Medlemskort med MasterCard. På dee kortet får du
2,0% sparerente fra første krone, samt lav kredikortrente. Gratis reise og avbestillingsforsikring. Du får også
gode rabaer i nebutikker og fordelsbutikken.
Mange nyttige fordeler
• 2.0 % sparerente fra første
krone
• Lavere kredittrente enn vanlige
kredittkort, f.t. 12,25 %
• Gebyrfrie varekjøp i inn- og
Personalopplysning:
Fornavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Etternavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Les mer og bestill her
Har du allerede dette kortet,
anbefaler vi SMS-tjenesten som
gjør at du alltid har oversikt over
kontoen. Denne kan du bestille
her, eller kontakte kundeservice i
DNB på telefon 815 22 040
Fødselsdato . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon/Mobil. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E-postadresse. . . . . . . . . . . . . . . . . .
Arbeidsgiver/trekksted:
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
utland
• Kredittreserve på inntil 75 000,• Gebyrfri nettbank
• Ingen årsavgift
• Kan brukes overalt
Ordinær kredittvurdering vil bli gjort.
RETURADRESSE:
Lærernes Yrkesforbund
Lakkegata 3
0187 Oslo
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
YS Medlemskort
med MasterCard
– et produkt fra DNB Bank ASA
– Foretaksregisteret
NO 984 851 006 MVA
– Eff. rente 17,5 % ved 15.000,–
o/12 mnd.Totalt 16.351,–.
Arbeidssted:
Navn på skole/bedrift . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1502 / HK DNBE0771
YS Medlemskort med MasterCard:
Kortet med de gode betingelsene
God sparerente – lav kredittrente
Med dette kortet kan du både spare og låne på samme smarte konto. Står kontoen i «pluss»
beregnes innskuddsrente, står den i «minus» beregnes kredittrente. Enten du sparer eller låner,
er betingelsene blant markedets beste. Kortet har ingen årsavgift og kan brukes «over alt».
2 % sparerente fra første krone
Lav kredittkortrente: 11,45 % *
Ingen begrensninger i antall uttak
Gratis reise- og avbestillingsforsikring
Les mer og bestill på www.ysmedlemskort.no
Diverse tilbud og rabatter
Kundeservice 815 22 040
*Eff. rente 16,6 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.284. YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA
Les flere nyheter fra YS på www.ys.no