Klassisk rapport - Sørlandet sykehus
______________________________________________________________________ Fremtidig organisering av Øyeavdelingen SSHF ______________________________________________________________________ Sørlandet sykehus HF Rapport Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppe SSHF Bestiller: Klinikksjef Kirurgi SSHF, Geir Bøhler Prosjektleder: Avdelingsleder øyeavdelingen SSHF, Jon Erik Slagsvold ENDRINGSLOGG: Versjon Dato 01.2015 05 mars 2015 Endring Endring utført av KS Rapporten er lest og kvalitetssikret av: Hospitalitet AS Lysaker Torg 25, N-1366 Lysaker www.oecgruppen.no Overlege og spesialist i øyemedisin Nils Petter Dalaker, Øyeavdelingen Drammen Overlege og spesialist i øyemedisin Lars Haakon Berger, Sykehuset Østfold GODKJENT AV: Hvem og når: Styringsgruppen: Adm. direktør: Godkjent av Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 2 av 29 INNHOLD 1 Konklusjon og anbefalinger ........................................................................................ 4 2 Kriterier for valg av fremtidig organisering ................................................................ 5 3 Bakgrunn ..................................................................................................................... 7 4 Målsetting .................................................................................................................... 7 5 Mandat ......................................................................................................................... 7 6 Organisering av arbeidet .............................................................................................. 7 6.1 6.2 Styringsgruppe .................................................................................................8 Prosjektgruppe .................................................................................................8 7 Øyeavdelingen i dag ....................................................................................................9 7.1 7.2 7.3 Poliklinikken i Kristiansand ..........................................................................10 Stillingshjemler øyeavdelingen SSHF ........................................................... 10 Øyeavdelingen Arendal ................................................................................. 11 8 Fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov ......................................................... 11 8.1 8.2 Befolkningsutvikling og fremtidig kapasitet ................................................. 12 Geografi .........................................................................................................14 9 Om rekruttering .........................................................................................................14 9.1 9.2 9.3 10 Leger .............................................................................................................. 14 Rekruttering øvrige faggrupper .....................................................................16 Avtalehjemler i Agder ................................................................................... 17 Virksomhetsmodeller .......................................................................................... 18 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 11 Virksomhetsmodell A .................................................................................... 18 Behandlingstilbud og faglig kvalitet ............................................................. 18 Utfordringer ...................................................................................................19 Fordelene ved modell A ................................................................................ 19 Areal og romprogram i nye lokaler ............................................................... 19 Medisin teknisk (MTU) utstyr .......................................................................20 Virksomhetsmodell B .......................................................................................... 20 11.1 11.2 11.3 11.4 Behandlingstilbud og faglig kvalitet ............................................................. 20 Fordelene ved modell B................................................................................. 21 Areal og romprogram i nye lokaler ............................................................... 21 Medisin teknisk (MTU) utstyr .......................................................................21 12 Øyelegetilsyn til andre avdelinger SSK............................................................... 21 13 Økonomi og økonomiske vurderinger .................................................................22 13.1 Aktivitets - og driftsresultat Øye avdelingen 2012-2014 .............................. 22 13.2 Økonomiske vurderinger ved modellene ....................................................... 23 Alternative modeller ..................................................................................................25 13.3 Hovedtabeller økonomi ................................................................................. 26 Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 13.4 Side 3 av 29 Konklusjon økonomi ..................................................................................... 27 14 Synspunkt fra kliniske avdelinger og private øyeleger Kristiansand .................. 28 15 Vedlegg................................................................................................................ 29 Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 4 av 29 Sammendrag Øyeavdelingen har siden 2003 vært organisert med hovedavdelingen i Arendal og poliklinikk i Kristiansand. Det har over lengre tid vært vanskelig å etablere en stabil og langsiktig legedekning Kristiansand. Denne problemstillingen har reist spørsmål om det er realistisk å drive poliklinikk i Kristiansand, og om det beste alternativet er å bygge opp et robust og langsiktig behandlingstilbud i Arendal. Et betydelig økende antall eldre vil føre til svært høy etterspørsel av oftalmologisk tjenster i årene fremover. For Sørlandet sykehus forventes det omlag 70 % økning av konsultasjonsbehovet fra 2009 til 2030. Forventet behov frem mot 2030 er totalt beregnet til ca 35000-40000 konsultasjoner. Det har over lang tid blitt utdannet for få øyespesialister i Norge. Dette bidrar til at SSHF siste årene merker betydelige rekrutteringsutfordringer av øyespesialister. Hovedutfordringen for videre drift i Kristiansand er legedekningen. Det må beregnes 1-2 nye legeårsverk for å kunne etablere en stabil og varig drift. En samlokalisering av øyefaget til et av sykehusene på Agder vil styrke den faglige utviklingen, og være rekrutterende. Den beste forutsetningen for dette er å etablere miljø med høy kvalitet og faglig bredde, slik at Sørlandet sykehus både kan rekruttere og beholde leger de kommende år. Dette vil sikre en solid avdeling i vekst for øyehelsen på Sørlandet i årene fremover slik at man er beredt på de betydelige økte behovene for oftalomologiske tjenester. Det legges til grunn i begge modellene at interne tilsyn og øyeblikkelig hjelp videreføres. Det er ut i fra aktivitetstall siste 3 år beregnet et behov for ca 3 tilsynspasienter pr uke i Kristiansand. På basis av tilgjengelig informasjon, og hensyntatt usikre beregninger og faktorer, viser beregningene en høyere årlig kostnad ved å velge modell B enn modell A. Det er pasientreiser som er det utgjørende faktoren, samtidig som det er noe usikkerhet knyttet til beregningene. Fra et rent økonomisk perspektiv er det derfor anbefalt å velge modell A. Men, dersom det viser seg vanskelig å flytte/rekruttere leger, og overføre pasienter fra Arendal til Kristiansand, vil forskjellen mellom de 2 modellene reduseres kraftig. 1 Konklusjon og anbefalinger Det er fordeler og ulemper ved begge beskrevne modeller. Alternativene er vurdert ut i fra faglig kvalitet, helhetlig pasientforløp, tilgjengelighet, samfunnsmessig bærekraft og økonomi. Modell A med fortsatt drift i Kristiansand har som hovedutfordring å rekruttere og beholde leger. Legemiljøet blir for lite, oppgavene ikke varierte nok – noe som oppfattes som for lite stimulerende. Isolert sett er pasientforløpene i poliklinikken i Kristiansand godt planlagte og gjennomførte. Pasientene har god tilgjengelighet i forhold til ventetid og kompetanse når legen er til stede. I vurderingen må det legges til grunn at legen arbeider i deltidsstilling og avslutter sitt arbeidsforhold senest i 2017. Modell B med en samlet avdeling i Arendal vil ved avvikling av poliklinikken i Kristiansand kunne samle sin kompetanse, og avdelingen vil kunne videreutvikle et sterkt fagmiljø på et sted. Fagmiljøet i Arendal har i mange år vært blant de beste og mest innovative i Norge (f.eks. først i Norge med moderne gråstær kirurgi med Phaco femtosecund laser, flerfokus kunstlinser og Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 5 av 29 irisprotese). Med denne organiseringen vil sikre helhetlige pasientforløp for de fleste øyesykdommer. Avdelingen har allerede i mange år gitt behandlingstilbud for hele Agders befolkning, i forbindelse med grå- og grønn stærinngrep, injeksjoner i øyet, operasjoner i øyets omgivelser eller skjeleinngrep på barn. For de pasienter som i dag får tilbud i Kristiansand, og som må videreføre behandlingstilbudet i Arendal, er det rimelig å anta at en nedleggelse i Kristiansand vil føles som er redusert tilbud. Prosjektgruppen har ikke lykkes med å komme frem til en felles anbefaling i prosjektgruppen for fremtidig organisering av Øyeavdelingen SSHF. Prosjektgruppens medlemmer fra SSK og brukerrepresentanten i gruppen går inn for å videreføre virksomhet ved SSK etter modell A, og mener at det er denne modellen som ivaretar pasienter og sikrer rekruttering og kompetanse på den beste måten. Poliklinikkens ansatte i Kristiansand støtter denne innstillingen. Avdelingsleder for øyeavdelingen SSHF og representant avdelingen SSA går inn for modell B, med samling av hele øyeavdelingens virksomhet i Arendal. Erfaringer viser at en ikke klarer å rekruttere leger til stilling i Kristiansand. En samling av avdelingen i Arendal vil styrke rekruttering og utdanning av legespesialister og bygge en fremtidsrettet avdeling med høy kompetanse og stor bredde i behandlingstilbudet. Dette gjelder ikke minst omsorgen av unge mennesker; f.eks. med brytningsfeil i øyet og/ eller skjeletilstander. Denne omsorgen er sårbar ved flere øyeavdelinger i Norge og et utvidet miljø i Arendal vil styrke spesialisthelsetjenesten til barn ved Sørlandet Sykehus HF. 2 Kriterier for valg av fremtidig organisering Denne rapporten har valgt å trekke frem et sett av kriterier og drøfter disse i lyes av fremtidig organisering for øyeavdelingen SSHF. Kriteriene skal gjenspeile prosjektets mål, og bidra til å skille mellom løsninger som bidrar til, eventuelt ikke bidrar til, måloppnåelse. Følgende kriterier er benyttet: 1. Faglig kvalitet 2. Helhetlige pasientforløp 3. Tilgjengelighet 4. Samfunnsmessig bærekraft 5. Økonomi I rapporten vurderes to virksomhetsmodeller; modell A, fortsatt delt virksomhet mellom Arendal og Kristiansand, og modell B, samling av all øyevirksomhet i Arendal. Faglig kvalitet Faglig kvalitet defineres som de egenskaper som gir best kvalitet i behandling av voksne og barn som har behov for spesialiserte øyehelsetjenester. Det legges vekt på i begge modellene å ivareta et helhetlig pasientforløp. Som hovedavdeling har Arendal en høyere kompleksitet i pasientforløpene, og dermed også krav til komplementær kunnskap rundt samme forløp. Vurderingene tydeliggjør at det ut i fra et faglig synspunkt er riktig å samle hele avdelingen i Arendal. En avdeling i Sørlandet sykehus HF vil styrke rekruttering og den faglige utviklingen, og vil ha stor betydning for å kunne rekruttere og beholde spesialister. Behandlingstilbudet i poliklinikken SSK har høy kvalitet. Spesielt optiker og ortoptist er selvstendige behandlere, som gjennom flere år har opparbeidet seg solid faglig og Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 6 av 29 forskningsmessig kompetanse. Optiker og ortoptist har i større grad enn tilsvarende funksjoner i Arendal jobbet selvstendig og uten daglig samarbeid med øyelege. Denne praksisen skyldes både tradisjon og at det har vært vanskelig å rekruttere leger hver dag. Avdelingens ledelse ønsker ikke å videreføre denne praksisen, og mener at en avdeling er den beste måten å sikre faglig kvalitet i behandling på. Helhetlige pasientforløp Helhetlige pasientforløp defineres som de egenskaper som bidrar til kontinuitet og sammenheng i behandling. En målsetning for avdelingen er å ha færrest mulig brudd i behandlingsoppleggene, god oppfølging av pasientene, og at pasienter og deres pårørende opplever tilfredshet med behandlingstilbudet. Avdelingens ledelse legger vekt på at helhetlige pasientforløp best sikres ved samle alle forløpene på ett sted og i et samlet fagmiljø. Selv om tilbudet i Kristiansand blir opplevd som bra for pasienter som kommer dit, vil ikke et slikt tilbud samlet sett være tilfredsstillende sett i et helhetlig pasientforløpsperspektiv. Tilgjengelighet Tilgjengelighet defineres her som befolkningens tilgang på likeverdige tjenester, reisevei og opplevelse av nærhet. Det er grunn til å tro at pasienter som i dag får tilbudet i Kristiansand vil oppleve at tilgjengeligheten til øyehelsetjenester blir svekket fordi at de får en lenger reisevei. Tilbudet som i dag blir gitt i Kristiansand er i hovedsak spesialisert tilbud til barn, som i liten grad vil kunne henvises til avtalespesialister i Kristiansand, Søgne, Mandal eller Flekkefjord, og av den grunn må reies til Arendal. På den andre side vil en samlet øyeavdeling, med høy kompetanse og et bredt faglig tilbud, gi befolkningen på Agder tilgjengelighet til øyehelsetjenester på et høyt nivå. Erfaringen viser at pasienter får færre reiser til øyeavdelingen når de får tilgang på til flere fagpersoner i ”samme dags forløp”. Samfunnsmessig bærekraft Samfunnsmessig bærekraft defineres i denne sammenhengen som effekter en flytting av virksomhet kan ha, og som kan påvirke samfunnet der virksomheten er lokalisert i dag. Dette kan for eksempel være behov for økonomiske investeringer, konsekvenser av endringer i kompetanse- og fagmiljø eller andre endringer i arbeidsmarkedet. Øyeavdelingen i Arendal og poliklinikken i Kristiansand har over flere år bygget opp sterke fagmiljøer. En eventuell samlokalisering av øyetilbudet til Arendal vil sikre fortsatt høy kompetanse, og samtidig gi en stabil og forutsigbar arbeidsplass for ansatte. En evt. flytting av all virksomhet til Arendal er en sentrering av øyetilbudet i Agder, og som dermed gir lengre reisevei for store pasientgrupper og for deres pårørende. En slik flytting vil også medføre en omstillingsprosess for ansatte ved poliklinikken i Kristiansand. Det er i denne sammenhengen viktig å ivareta dagens ansatte, og legge til rette for å kunne beholde den kompetanse de har opparbeidet. For ansatte i Kristiansand vil flytting medføre lengre reisevei og eventuelt utfordringer i forhold til å skaffe seg nytt arbeid. Økonomi Økonomi gjenspeiler her målsetningen om driftseffektivitet i pasientbehandlingen, herunder sambruk av funksjoner, effektiv personellflyt og -utnyttelse. Økonomi og økonomiske konsekvenser er beskrevet i kap 13. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 3 Side 7 av 29 Bakgrunn Arealprosjekt SSHF, SSK har i sine forslag til arealomdisponeringer for de kliniske avdelingene fått tilslutning til å finne nye lokaler for øye poliklinikkens virksomhet i Kristiansand. Samtidig har kirurgisk klinikk ved klinikksjef bedt om at det gjennomføres en utredning med tanke på å samle hele øyeavdelingens virksomhet i Arendal. Øyeavdelingen har siden 2003 vært organisert med hovedavdelingen i Arendal og poliklinikk i Kristiansand. Det har over lengre tid vært vanskelig å etablere en stabil og langsiktig legedekning ved poliklinikken. Denne problemstillingen har reist spørsmål om det er realistisk å drive poliklinikk i Kristiansand, og om det beste alternativet er å bygge opp et robust og langsiktig behandlingstilbud i Arendal. Det er sammenfallende interesser mellom arealprosjektet SSHF og fremtidig organisering av øyeavdelingen. Virksomhetsplanlegging og arealplanlegging påvirker hverandre. Den virksomhetsmodell som blir valgt for øyeavdelingen vil legge premisser for arealdisponering. Hvis virksomheten fortsetter som i dag, må det etableres nye lokaler i Kristiansand. Hvis avdelingen samler all virksomhet i Arendal, må avdelingens areal utvides. Dette kan gjøres ved å omdisponere noe av arealet som i dag utgjør kirurgisk poliklinikk. 4 Målsetting Målet for arbeidet er å komme fram til en løsning for øyefaget SSHF, som sikrer en god pasientbehandling med optimal ressursutnyttelse. Rekruttering av fagpersonell inkludert øyeleger er avgjørende i løsningsforslaget. I tillegg må løsningen være optimal i forhold til den økende pågangen av pasienter og derigjennom reduksjon av ventelister og fristbrudd. Klinikksjefen har bestilt en gjennomgang av virksomheten i Kristiansand. Det må beskrives behandlingsvolum, type pasienter og hvilke oppgaver som løses i forhold til de andre kliniske avdelingene ved SSK. 5 Mandat For å gi riktig beslutningsgrunnlag og sikre bred involvering nedsettes en prosjektgruppe som skal Beskrive dagens situasjon ved øyepoliklinikken SSK og øyeavdelingen totalt sett. Komme med forslag til ny driftsmodell etter følgende 2 modeller: 1. Fortsatt drift ved øyepoliklinikk SSK i nye lokaler. 2. Samling av all virksomhet innen øyefaget ved SSA. I begge modeller må det beskrives arealbehov, bemanning og økonomiske konsekvenser inkludert pasientreiseutgifter. 6 Organisering av arbeidet Klinikksjef kirurgisk klinikk, Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med involvering av egne fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjoner ble invitert men har ikke deltatt på alle møtene Prosjektorganiseringen Illustreres i følgende figur 1. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 8 av 29 Prosjekteier Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF Eksterne rådgivere Øyelege avd Drammen og Fredrikstad OEC gruppen 6.1 Styringsgruppe Klinikksjef Kir.klinikk, Prosjektleder Arealprosjekt SSHF HTV/HVO Prosjektgruppe Avd. l. øyeavd. SSHF (leder) Repr. øye.pol SSK Repr. øye avd SSA HTV, VO Brukerrepresentant Repr Eiendomsavdelingen (sekretær) Styringsgruppe Navn Funksjon Organisasjon Geir Bøhler Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF Gunnar Hall Skavoll Rådgiver / prosjektleder Arealprosjekt SSHF Tillitsvalgt SSHF SSHF 6.2 Prosjektgruppe Navn Jon Erik Slagsvold Erlend Sødal Pamela Friede Øyvind Skjekkeland Nina Roland Steinar Seltveit Finn Otto Fjellestad Arve Vesterfjell Helge Havåg Charlotte Wesenberg Funksjon Avdelingsleder Øyeavdelingen og leder av prosjektgruppen Overlege øyeavdelingen SSA Ortoptist øye poliklinikken SSK Overlege, deltidsstilling øyepoliklinikken SSK Økonomisk rådgiver, kirurgisk klinikk stab Verneombud ØNH og Øye pol Tillitsvalgt Tillitsvalgt Eiendomsavdelingen SSHF - sekretær Brukerrepresentant Organisasjon SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF SSHF Victoria S Neegaard, Brit E Gumpen Halland, Ina Beate Bakken, Iren Haugen, Inger Jacobsen, Målfrid Klomsten Thorsen og Victoria Sillerud Neegaard har deltatt i prosjektmøter. Prosjektleder er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder presenterer deretter prosjektgruppens utredning/rapport for styringsgruppen. Det er gjennomført PRO&KONTRA analyse. Opprinnelig frist for ferdig rapport og anbefalinger var 15. januar 2015. Frist for ferdigstillelse av rapport ble sener satt til 6 mars 2015. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 7 Side 9 av 29 Øyeavdelingen i dag Dette kapitlet beskriver øyeavdelingens organisering og virksomhet. I forbindelse med foretaksreformen og omorganisering av sykehusene på Agder til ett foretak, ble det besluttet at øyeavdelingen SSHF skulle lokaliseres til sykehuset i Arendal. Avdelingen har i mange år vært en foregangsavdeling innen fremre segment kirurgi. Man var tidlig ute med phacoemulsifikasjonstreknikken på grå stær og har nå siste årene vært først i Norge innen moderne irisproteser. Høst 2014 fikk vi etablert en øyekirurgisk treningslab for leger i spesialisering for å bedre den kirurgiske oppæringen. Våren 2015 er det sendt anbud på femtosekundlaser for kataraktoperasjoner som første offentlige sykehus i Norden. Det har vært tradisjon for å legge frem resultater fra avdelingen på møter nasjonalt og internasjonalt. Innen medisinsk netthinnebehandling er man helt fremme og tilbyr hele tiden det som er tilgjengelig i et felt hvor utviklingen endrer seg raskt. Utdanningsavdeling Øyeavdelingen er utdanningsavdeling for leger i spesialisering. Rekrutteringssituasjonen for øyespesialister er krevende, og derfor vektlegges utdanning av egne leger som avgjørende for rekruttering. For å kunne drive god utdanning, er det avgjørende at det til en hver tid er nok overleger som kan utdanne flere og bedre LIS leger. Slik utvikling er helt nødvendig for den fremtidige øyehelsetjenesten på Sørlandet. Bemanningssituasjonen Avdelingen har hatt stabil bemanning over tid. Dette skyldes bl.a. at overleger har hatt tilbud om 20 % avtalehjemler i tillegg til stilling i avdelingen. Nasjonale bestemmelser gir ikke anledning til å videreføre denne ordningen for nye overleger. Det er derfor i dag kun tre av overlegene som har 20 % avtalehjemmel. Sammenlignet med Helse Stavanger har øyeavdelingen ved Sørlandet Sykehus omtrent halvparten så mange legeårsverk, gitt befolkningsgrunnlag. Når det gjelder sykepleiere i poliklinikken er det mer enn 3 ganger så mange stillinger ved SUS som ved SSA. Se tallene i eget kapittel. Lav bemanning er en av de store utfordringene for øyeavdelingen. Dagens bemanning er ikke nok for å håndtere aktivitetsøkningen ved avdelingen. De siste 5 årene har det vært en betydelig økning i antall henvisninger til avdelingen. Lange ventelister, fristbrudd og for høyt arbeidspress har preget avdelingen. Injeksjonsbehandlingen gikk fra 0 i 2007 til 1874 injeksjoner i 2014. I tillegg kommer en betydelig økt mengde kontroller og undersøkelser i forbindelse med denne behandlingen. Mangel på søkere til ledige stillinger gjør det vanskelig å opprettholde virksomheten ved poliklinikken i Kristiansand. Ventetider Siste året har det vært en ventetid på 14 mnd på katarakt operasjoner, men etter at man startet opp med kveldskirurgi fra nov 2014 er ventetiden nå i dag 8 mnd. Det var høsten 2014 nærmere 1300 pasienter som ikke hadde fått sin polikliniske time innen planlagt tid. Når det gjelder undersøkelser og injeksjonsbehandlinger for AMD, karokklusjoner og diabetes er dette en stor og voksende gruppe. Disse pasientene har rett til behandling innen 6 uker fra henvisningstidspunkt, ellers får man fristbrudd. I denne pasientgruppen er det flere fristbrudd ved SSHF. Disse pasientene trenger rebehandling hver 4. til 12. uke med undersøkelser. Dette omfattes pr i dag ikke av fristbrudd rettigheten, men er like viktig klinisk. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 10 av 29 Øyeavdelingen har i dag for liten bemanning til å betjene de pasientmassene som har behov for denne behandlingen. Uavhengig av fremtidig organisering er det behov for flere undersøkelsesrom ved avdelingen i Arendal. Mangel på rom hinder for å kunne ta i mot pasienter. Sykepleierne i poliklinikken har heller ikke flere rom tilgjengelig. For å bedre på disse utfordringene må arealet til øyeavdelingen utvides betydelig. Man må planlegge for en avdeling som skal møte den økende eldre befolkningen (se under epidemiologi). Det må legges til rette for en avdeling hvor det er attraktivt for ansatte å være, med et faglig solid, nytenkende og effektivt miljø. Det kreves også betydelig utvidelse av lokaler og bemanning. (Se under romplan) 7.1 Poliklinikken i Kristiansand Dette kapitlet beskriver kort hovedoppgaver for de enkelte fagområder i poliklinikken i Kristiansand. For ytterligere beskrivelser, se vedlegg til denne rapporten. Poliklinikken benytter 6 undersøkelsesrom og operasjonsstue 1 – 2 dager/uke beliggende i sentral poliklinikk, bygg 10. Behandlingstilbudet i poliklinikken er fordelt på ortoptist, optiker, lege og øyesykepleiere. Ortoptist Hovedoppgaver for ortoptist er behandling av pasienter med skjeling, amblyopi, dobbeltsyn, samsynsproblemer, nystagmus, øyemuskelpareser. (se vedlegg 3) Optiker Hovedoppgaver: Behandling av barn med brytningsfeil og amblyopi, albinisme, Down syndrom, CP, psykosomatiske sammensatte problemstillinger, psykisk utviklingshemmede. Sykepleier Forundersøkelse av pasienter før legekonsultasjon: Måling av visus, trykk, øyedrypping, fundusfoto, OCT, angio, synsfelt, klargjøring til – å assistere ved injeksjonsbehandling, informasjon til pasientene. Administrere og utføre diabetesscreening. Bestilling av medisiner, vedlikehold og bestilling av instrumenter og varer, rengjøring av utstyr og linser, assistere alle behandlere ved behov. (se vedlegg 5) Lege Interne tilsyn: Nevrologisk, AFR, pediatrisk, infeksjon, kirurgisk, intensiv, medisin, HABU, reumatologisk, ØNH, barn i narkose. Pediatrisk oftalmologi: ROP screening på nyfødt intensiv, strabisme, brytningsfeil og amblyopi. Medisinsk retina: Utredning og behandling samt oppfølging av retinasykdom. Fotoscreening av diabetespasienter. (se vedlegg 6) Sekretær Mottar henvisninger: Elektronisk og i brevform. Skanner henvisninger og behandler dem elektronisk i DIPS. Legger henvisninger til vurdering til behandlere og følger opp at dette blir gjort. Skriving av legejournal. 7.2 Stillingshjemler øyeavdelingen SSHF Tabell 7.1 Antall stillinger fordelt pr 31.12 2014 - Kristiansand Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Stilling Optiker Ortoptist Sykepleier Sekretær Lege Stillings hjemler 0,8 1,0 1,8 2,0 1,0 6,6 For tiden 0,8 0,8 1,8 2,0 0,4 5,8 Side 11 av 29 Fordelt personer Kommentar 1 1 2 (1,0 + 0,8) 3 (0,7+0,8+0,5) 1 Tabell 7.2 Antall stillinger fordelt pr 31.12 2014 – Arendal Stilling Optiker Ortoptist Sykepleier Sekretær Lege 7.3 Stillings hjemler 1,4 1 3,3 5,9 9 20,6 For tiden Fordelt personer 1,4 1 3,3 5,9 9,4 21 Kommentar 3 1 4 7 11 Øyeavdelingen Arendal Virksomheten i Arendal har lik kompetanse som i Kristiansand, med ortoptist, optiker, øyesykepleiere og sekretærer. Avdelingen i Arendal dekker et bredt spekter av oppgaver, som: 8 Akutte øyeskader og øyelokkskader Tilsyn fra andre avdelinger Undersøkelser og operasjon for grå stær, med monofokale, multifokale og toriske linser Operasjon av små og større periokulære svulster med ulike teknikker og rekonstruksjoner av øyelokk. Operasjoner for stillingsfeil av øyelokkene, samt alle andre mindre øyelokksforandringer Små og større tåreveis operasjoner Hornhinneoperasjoner for fjerning av kalkdannelse, slimhinne innvekst Undersøkelse og operasjon for skjeling samt også botoxinjeksjoner for skjeling Undersøkelser og injeksjonsbehandling for AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon), karokklusjoner og diabetesmakulaødem. Oppfølging med å bla foto av diabetespasienter Glaucomoperasjoner, enten med tradisjonell kirurgi eller med laserbehandling Botoxbehandling for spasmetilstander rundt øynene Oppfølging av keratokonuspasienter Behandling for tørre øyne Oppfølging og behandling av pasienter med ulike inflammasjonstilstander i øyet samt andre oppgaver Fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov Dette kapitlet peker på noen faktorer som er med på å påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet for sykehusbaserte øyehelsetjenester. Det gjøres oppmerksom på at det er heftet usikkerhet til slike vurderinger og hvordan disse faktorene vil påvirke et fremtidig tjenestetilbud. Hensikten er, med utgangspunkt i dagens kunnskap, å si noe om hva som vil kunne påvirke det fremtidige øyehelsetilbudet i Sørlandet sykehus HF. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 8.1 Side 12 av 29 Befolkningsutvikling og fremtidig kapasitet Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM): Tabell 8.1 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst 2012 Aust-Agder 2020 2025 2030 0-9 år 13 703 14 838 16 048 17 032 17 472 27,5 10-19 år 15 127 15 024 15 728 17 121 18 151 20,0 20-29 år 13 487 14 260 15 261 15 041 15 390 14,1 30-39 år 14 288 14 741 15 903 17 174 17 607 23,2 40-49 år 15 741 16 631 17 023 17 270 18 208 15,7 50-59 år 14 698 14 957 16 174 17 594 17 751 20,8 60-69 år 12 812 13 662 14 073 14 676 15 911 24,2 70-79 år 6 815 7 816 10 314 11 827 12 377 81,6 80-89 år 3 889 3 785 4 063 5 098 6 964 79,1 90-99 år 927 940 894 910 1 066 15,0 8 17 20 21 21 162,5 111 495 116 671 125 501 133 764 140 918 26,4 0-9 år 22 486 23 838 25 834 27 829 28 680 27,5 10-19 år 24 306 23 965 24 703 26 616 28 409 16,9 20-29 år 23 074 24 656 26 369 25 813 26 173 13,4 30-39 år 22 862 23 153 25 403 27 672 28 399 24,2 40-49 år 24 720 25 451 25 446 25 769 27 518 11,3 50-59 år 21 343 22 523 24 602 26 023 25 796 20,9 60-69 år 17 702 18 786 19 816 21 547 23 548 33,0 70-79 år 10 345 11 532 14 513 16 528 17 640 70,5 80-89 år 6 112 6 153 6 410 7 708 9 982 63,3 90-99 år 1 351 1 405 1 462 1 523 1 715 26,9 23 33 37 37 44 91,3 174 324 181 495 194 595 207 065 217 904 25,0 100 år og eldre Vest-Agder 2015 Prosentvis endring 2012-2030 100 år og eldre I 2012 kom Norsk Oftalmologisk forening ut med KONUS1 rapporten, som er en kartlegging og utredning av nasjonal status for øyehelse. Denne tar for seg: 1. Forventet utvikling av befolkningen og ut i fra det forventet behov for øyehelsetjenester frem mot 2030 2. Beskrive behovet for øyeleger og utdannelse av øyeleger. Epidemiologi Endret demografi med økende befolkning og økende antall eldre vil føre til svært høy etterspørsel av oftalmologisk ekspertise. ennomsnittsalder ved ons ltas on og operas oner for pasienter med atara t gla om og er – år. ntall mennes er i orge mellom – år vil øke med 76 % til 2030, og samme aldersgruppe vil øke ytterligere med 50 % fram til 2060. Katarakt, glaukom og AMD utgjorde i 2009 70 % av konsultasjonene på øyeavdelingene i Norge. Diabetesrelatert øyesy dommer forventes å å øke med 20 %. For resterende diagnoser vil man forvente en ø ning på mellom 13–28 % fram til 2030.2 1 KONUS – rapport 2012 2 KONUS rapporten, Oftalmologisk forening 2012 Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Diagnose: AMD Gjennomsnittsalder Ant. konsultasjoner ved ons ltas on totalt 2009 (nPr)*: år): 76 48 838 Side 13 av 29 Framskrivning antall konsultasjoner 2030** (ssb middelvariant): 85 954 Prosentvis endring: + 76 Katarakt 75 110 827 195 055 +76 Glaukom 71 150 831 265 462 +76 Diabetes 59 6 116 7 339 + 20 Karokklusjoner 71 8 393 14 772 +76 Overflatetilstander 47 39 041 44 116 +13 6 23 744 30 392 +28 arn nder år Tabell 7.2 samt 2009, ). For Sørlandet sykehus vil dette gi en utvikling som tilsvarer omlag 70 % økning av konsultasjonsbehovet fra 2009 til 2030. Eksempel 1: Konsultasjoner 2010: SSA 15699 2012: SSA 18242 + 6032 SSK = Totalt 24274 Forventet behov 2030: Totalt ca 35000-40000 konsultasjoner Eksempel 2: Antall henviste pasienter til kataraktoperasjon 2009: 1819 pasienter. Forventet behov 2030: 3200 pas. x 2 øyne. Dette innebærer en meget stor økning av øyehelsetjenester på Sørlandet i løpet av få år. KONUS – rapporten konkluderer med følgende: Framtidig adekvat øyehelsetjeneste kan ikke ivaretas med dagens kirurgiske kapasitet og antall oftalmologer. Konsekvens av dagens situasjon kan bli økte ventetider som igjen gir redusert prognoser/ og eller økt forekomst av irreversibelt synstap for flere sykdomstilstander. Norsk Oftalmologisk F styrke opprette flere utdannelsesstillinger og spesialist/overlegestillinger ved norske ø kunne imøtekomme allerede økte ventelister og betydelig økende behov innen oftalmologiske behandlingsbare tilstander.3 3 Konusrapporten 2012 fra Øyelegeforeningen i Norge Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 8.2 Side 14 av 29 Geografi Sørlandet sykehus HF (SSHF) er hovedsykehus for befolkningen i begge Agder-fylkene. SSHF har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget i slutten av 2013 er ca. 290 000 mennesker.4 Hoveddelen av sykehustilbudet er lagt til avdelingen i Arendal, herunder det kirurgiske behandlingstilbudet. Det medisinske behandlingstilbudet er fordelt på sykehusavdelinger og avtalespesialister. Det er i dag avtalehjemler i Flekkefjord, Mandal, Søgne, Kristiansand, Grimstad, Arendal og Risør. Behandlingstilbudet for øye er geografisk ujevnt fordelt, og er i all hovedsak konsentrert langs kysten. Det er ingen avtalespesialister i indre del av Agder. Ved kirurgiske tilstander må pasienter reise til Arendal som i dag. Ved en overføring av all virksomhet til Arendal, vil pasienter fra Kristiansand og pasienter vest for Kristiansand og deler av Setesdal får lengre reise vei. 9 Om rekruttering Det er viktig å holde fokus på rekruttering av øyehelsepersonell til Sørlandet sykehus. Øyeleger er helt avgjørende for å opprettholde og bedre tilbudet innen øyehelse på Sørlandet. Men det er også rekrutteringsutfordringer i forhold til ortoptister og optikere, samt øyesykepleiere og øyeoperasjonssykepleiere. 9.1 Leger Den norske Legeforening har beregnet at for perioden 2007– må det være ca. 50 % vekst i antall yrkesaktive øyespesialister for å få alanse mellom tilgang og etterspørsel av øyespesialister i 2017. I perioden fra til le det opprettet nye årsverk innen oftalmologi fordelt på 18 LIS stillinger, 3 overlegestillinger og 9 avtalehjemler. Dette utgjør en ve st på 9 % totalt. I følge nas onalt råd er en bære raftig tdannings apasitet ansett som ivaretatt ved tall mellom – når det g elder for oldet mellom antall tdanningsstillinger og spesialist stillinger. tdannings apasiteten i oftalmologi er per på 0,25. Utdanningskapasiteten økte i 4 SSHF Utviklingsplan 2030. Prosjektrapport versjon 0.9 – 5.1.2015 Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 15 av 29 tidsrommet 1999 til 2011fra 0,19 til 0,25 og er derfor stadig langt under det som ansees som bære raftig for spesialiteten. ennom årene 2009–2011 er ca. 50 % av nye godkjente oftalmologer i Norge blitt tilført i form av konverterte spesialister / arbeidsinnvandring fra tlandet. ette ar medvir et til å å kamuflere en svært lav utdannings kapasitet. 5 Konsekvensen av for få utdannede øyelegespesialister blir synlige ved mindre sykehus. Dette sammenfaller med betydelige og økte legebehov pga nye og ressurskrevende behandlingsmetoder (injeksjonsbehandling), og en økende eldre befolkning. Denne utviklingen gir en rask og tydelig øyelegemangel. Sykehuset på Lillehammer har det vært nødt til å opprette en vikarstafett hvor man må betale 40 000,- pr uke + reise, og overnatting.6 Legestillinger ved Øyeavdelingen SSHF Øyeavdelingen er i dag budsjettert med 5,2 legeårsverk, fordelt på 6 personer. En overlege i Arendal går av med pensjon i løpet av 2015. Det er forventet at en overlege i avdelingen går over i 100 % avtalehjemmel i løpet av 2015. Tabell 8.1 Øyelege stillinger SSHF faktisk i bruk Stilling Overlege Overlege Overlege Overlege Overlege LIS leger Overleger Stilling SSHF 40 % *) 80 % x 3 60 % 100 % 100 % 100 % x 4 100 % x 2 SSK/SSA SSK SSA SSA SSA SSA SSA SSA Avtalehjemmel 60 % 20 % x 3 40 % Kommentar Konstituert i stillingen Utlyst, men ikke tilsatt 5,2 overlege årsverk/ LIS lege 4 årsverk (3 budsjettert) *) To dager/uke Til sammenligning har øyeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) 11. overlegestillinger og seks (6) LIS-leger, til sammen 17. legeårsverk. Befolkningsgrunnlaget for SUS er 330 000 personer. Aktivitet SUS i 2014 var 29.917polikliniske konsultasjoner, 3.077operasjoner og 4.081injeksjoner. Det har i 2013 og 2014 vært lyst ut 100 % vikariat for øyelege SSK og senere 100 % fast stilling, med arbeidssted både SSA og SSK. Det var høsten 2014 utlyst 2stk 100 % overlegestillinger SSA, med noe arbeid SSK. I desember 2014 var det utlyst en ny 100 % privat avtalehjemmel i Aust-Agder. Til denne meget attraktive stillingen var det bare 4 søkere. Ingen av disse bodde utenfor vår region, og det var to interne søkere. Når det gjelder utdanningsstillinger (LIS) er det stor søknad til disse stillingene. Erfaringene viser at det er svært vanskelig å få øyelege spesialister utenfor vår region til å søke stillinger hos oss. Det må derfor ansettes LIS leger som avdelingen utdanner selv, og på denne måten sikre øyespesialister på Sørlandet fremover. Øyeavdelingen SSA har markert seg i det nasjonale øyelegemiljøet, og legger vekt på å ta i bruk nye metoder. Nylig gjorde øyeavdelingen SSA de 5 første irisproteseoperasjonene i Norge. Det er helt avgjørende at avdelingen opprettholder og viderefører sine faglige ambisjoner for på den 5 6 Konusrapporten 2012 fra Øyelegeforeningen i Norge Legeleasing.no. Rekruttering leger Lillehammer. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 16 av 29 måten å gjøre det attraktivt for nye søkere, og sikre en stabil legestab. Dette krever at avdelingen er organisert slik at det gir en grunnleggende forutsigbarhet om avdelingens eksistens og videre satsning, at avdelingen kan bygge videre på en faglig og solid plattform som gir anerkjennelse innen øyelegemiljøet og til en hver tid kan ta i bruk nye behandlingsmetoder. Stabilitet og forutsigbarhet utvikler sterke fagmiljø og gode forhold på arbeidsplassen. Avdelingen skal fortsatt legge til rette for en solid og allsidig øyelegeutdannelse og legge til rette for tidlig kirurgisk utdannelse av LIS. Og det må være nok leger og annet personell for at man kan drive en god utdannelse av LIS. I 2014 startet prosessen med å anskaffe femtosecund laser for kataraktkirurgi. Avdelingen vil med dette være Nordens første offentlige sykehus som anskaffer slikt utstyr. Med dette utstyret blir avdelingen er en foregangsavdelingen innen kataraktkirurgi. Høsten 2014 etablerte avdelingen, som første avdelingene i landet, en øyekirurgisk trenings lab. Dette er en lab som har utstyr som en operasjonsstue hvor man kan gjøre øyeoperasjoner på griseøyne og kunstige øyne. Dette gjør at den mikrokirurgiske treningen kommer tidligere, og man kan trene i mye større grad for å kunne bli en god øyekirurg. Dette fremmer gode og attraktive utdannelsesforhold. Det er svært viktig for nye øyeleger på sykehus å jobbe i et større fagmiljø. En liten poliklinisk virksomhet i Kristiansand vil ikke ivareta dette kravet. Og det er stor sannsynlighet for at en slik organisering vil gi ustabil og sårbar bemanningssituasjon. 9.2 Rekruttering øvrige faggrupper Det er i dag en ortoptist stilling SSK og en stilling SSA. Det er mangel på ortoptister i dag, og det er ingen utdannelse for dette i Norge. Det er i dag svært vanskelig å rekruttere ortoptister og beholde dem over lengre tid. Mer enn halvparten av alle ortoptister i Norge er rekruttert fra utlandet. Flere sykehus (Trondheim, Tønsberg, Ålesund også Arendal) har hatt problemer med å få tilsatt ortoptister og få til en til en stabil bemanning for denne gruppen. Spesielt i små byer har det vist seg at tilreisende ortoptister ikke blir lengre enn maks. to år. Det har generelt vært vanskelig å rekruttere optikere til sykehusstillinger pga lønnsgapet ifht private stillinger. Optikere med tilsvarende erfaring som i dag er vanskelig å rekruttere, og det er kun et fåtall optikere som har mastergrad i pediatrisk optometri, eller erfaring med undersøkelse og behandling av førskolebarn. Det er utdannet kun få spesialsykepleiere innen øyefaget, og avdelingene har da betalt utdanningen for egne sykepleiere for å få denne kompetansen ved sine avdelinger. Ved flere av landes sykehus utfører spesialsykepleiere injeksjonsbehandlinger, og inngår i rotasjonsordninger mellom operasjonsavdeling og poliklinikk. For øyefaget er det viktig å rekruttere / beholde erfarne helsesekretærer med bred kunnskap innenfor dette fagområdet.. Vurdering Øyeleger i sykehus bør arbeide og utvikle sine faglige ferdigheter i et større miljø. En samlokalisering av øyefaget til et av sykehusene vil styrke den faglige utviklingen, og være rekrutterende. Det er i dag ikke kapasitet til å opprettholde eller øke aktiviteten ved øyepoliklinikken SSK med bemanning fra SSA. Rekruttering av øyeleger har vært krevende over lang tid, og avdelingen har derfor måtte utdanne egne spesialister. Den beste forutsetningen Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 17 av 29 for dette er å etablere miljø med høy kvalitet og faglig bredde, slik at Sørlandet sykehus kan både rekruttere og beholde legder de kommende år. Øyeavdelingen SSHF må derfor planlegge for 10 overleger og 5 LIS-leger, for å kunne opprettholde det nasjonalt anbefalte 2:1 forholdet mellom Overleger og LIS i utdanningsavdelinger. I tillegg er det behov for flere sykepleiere på poliklinikken.. Dette vil sikre en solid avdeling i vekst for øyehelsen på Sørlandet i årene fremover. Dersom modell B velges, gir det mulighet for å etablere en større barne oftalmologisk gruppe med 2 ortoptister, 1,5-2 optikere og 1-2 øyeleger i Arendal. Dette vil gi mulighet for et faglig meget solid og forutsigbart barnemiljø i øyeavdelingen. Og det vil sikre barn med skjeling og synsvansker på Sørlandet et kvalitetshelsetilbud i fremtiden 9.3 Avtalehjemler i Agder Øyefaget er i Norge organisert med ca 53 % av årsverkene innen øyefaget som private avtalehjemler. Øyespesialister i slike stillinger driver en effektiv poliklinisk virksomhet og noe kirurgi. Mange leger opplever disse stillingene som mer attraktive enn å være ansatt ved en sykehusavdeling, og fører til at mange går over i denne type stillinger dersom muligheten byr seg, etter en del år på sykehus. Når det gjelder avtalespesialister i Agder er det normal bemanning i Agder sett under ett. Sammenlignet med Rogaland er det omtrent lik bemanning: 25690 innbyggere pr avtalespesialist i Agder og 26612 i Rogaland. Ser man på Aust- og Vest- Agder hver for seg er det god dekning av spesialister i Vest Agder, mens det er underbemannet i Aust-Agder selv med den nye hjemmelen inkludert. Aust-Agder har 32408 innbyggere pr spesialist mens Vest-Agder har 22700 innbyggere pr. spesialist. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 18 av 29 10 Virksomhetsmodeller Dette kapitlet beskriver to alternativer for fremtidig organisering av øyeavdelingen på Sørlandet sykehus HF, a) hovedavdeling i Arendal og poliklinikk i Kristiansand og b) samlokalisering av all virksomhet i Arendal. Virksomhetsmodellene er vurdert ut i fra faglig kvalitet, helhetlige pasientforløp, tigjengelighet og økonomi. er Virksomhetsmodell Øyeavdelingen Sørlandet Sykehus HF Alternativ A Fortsatt poliklinisk virksomhet i Kristiansand – i nye lokaler Alternativ B Samle hele øyeavdelingens virksomhet i Arendal I mandatet er det bedt om å utrede to virksomhetsalternativ for øyeavdelingen i Sørlandet Sykehus HF. Det vedlegges romprogram til hver modell. 10.1 Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell A beskriver fortsatt virksomhet ved øyepoliklinikken i Kristiansand. Det legges til grunn at behandlingstilbudet som blir gitt i dag, videreføres og utvikles. Det legges også til grunn at øyepoliklinikkens virksomhet overføres til andre lokaler på sykehusområdet. Begrunnelsen for dette er at dagens lokaler i sentral poliklinikk blir overtatt av kirurgisk og ortopedisk poliklinikk.7 I modell A vil bemanningen i Kristiansand videreføres som i dag, og med tillegg til en overlegestilling. Videre drift med oppbygging av retinabehandling vil kreve to legestilinger pr dag og tilstedeværelse av LIS lege.8 Det er kommet tydelige signaler fra fagpersoner/behandlere ved SSK at de ikke ønsker å bli overført til SSA. Det vil i så fall kreve ny rekruttering. 10.2 Behandlingstilbud og faglig kvalitet Fremtidig behandlingstilbud i øyepoliklinikken i Kristiansand deles inn i tre hovedfunksjoner: 1- Interne tilsyn: Nevrologisk, AFR, pediatrisk, infeksjon, kirurgisk, intensiv, medisin, HABU, reumatologisk, ØNH, barn i narkose. 2- Pediatrisk oftalmologi: ROP screening på nyfødt intensiv, strabisme, brytningsfeil og amblyopi. 3- Medisinsk retina: Utredning og behandling samt oppfølging av retinasykdom. Fotoscreening av diabetespasienter. Effektive pasientforløp i en strukturert og godt organisert poliklinikk gir høye konsultasjonstall, og bidrar til at behandlingsfrister overholdes. Det forutsetts tett og godt samarbeid med lokale private spesialister og øyeavdelingen SSA. Satsing på pediatrisk oftalmologi vil styrke behandlingstilbudet til barn med strabisme og brytningsfeil i Agder (optiker og ortoptist) og sikre god kvalitet i det polikliniske tilbudet. 7 Arealprosjekt SSHF, delprosjekt 6: Kir/ort/akuttpol +OU-prosjekt Venteareal/eksp 8 Prinsipper for medvirkning og gjennomføring av omstilling Sørlandet Sykehus HF og Helse Sør-Øst, EkWeb SSHF Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 19 av 29 10.3 Utfordringer Stabil legedekning og økning av flere legestillinger er nødvendig. Økt legedekning i poliklinikken vil kunne ta unna store deler av medisinsk retinabehandling i Agder. I Kristiansand er det i dag 1 lege 2 dager pr uke samt ortoptist og optiker 5 dager pr uke. Dette er et lite og sårbart fagmiljø. En dyktig spesialist vil fungere bra i en poliklinikk slik det har fungert til nå. Men om man ansetter nye leger utenfra er det sårbart i forhold til å sikre kvalitet og trygghet dersom denne legen arbeider alene. Om legebemanningen på SSK som i dag er 2 dager pr uke ikke styrkes til minimum 2 leger vil det være sårbart som fagmiljø En samlet vurdering av modell A er at Kristiansand vil være godt egnet for en ”retinapoli lini ”, og vil kunne lette øyeavdelingen i Arendal for press fra denne store pasientgruppen og frigjøre tid og ressurser til kirurgisk arbeide. Videre drift vil også kunne videreføre et godt tilbud til barn med strabisme og brytningsfeil samt tilbud om ROP screening ved nyfødt intensiv samt mulighet for interne tilsyn fra andre avdelinger Forutsetningen for videre drift på det nivået som er nevnt ovenfor, er et det må opptrettes to hele overlegestillinger, og samtidig mulighet for tilstedeværelse av assistentlege fra øyeavdelingen i Arendal. Injeksjonsbehandling utgjør en betydelig del av den polikliniske virksomheten, og vil øke de kommende årene. Pasientene ved denne behandlingen i hovedsak eldre, og avhengig av å komme hyppig til behandling (i snitt ca 7-8 ganger første året og noe sjeldnere siden). 10.4 Fordelene ved modell A Ansatte i poliklinikken i dag har lang erfaring og høy kompetanse innenfor sine fag. Videreføring SSK vil ivareta /beholde erfarne spesialpersonale. Det gir mulighet for å etablere en retinaklinikk, avdelingen har gode og innarbeidede systemer, og lite fristbrudd. Lokal poliklinikk gir tett kontakt med andre avdelinger, fleksibilitet lokalt, og kortere reise vei for store pasientgrupper med hyppige konsultasjoner pr behandlingsforløp. Her nevnes eldre pasienter og barn med ledsager. Det er kortere vei for pasienter som bor vest for Kristiansand. Disse pasientene vil få lengre reisevei til Arendal. Videre drift i Kristiansand vil videreføre ordningen med tilsyn til alle avdelinger ved sykehuset, og bidra til gode øyelegetjenester. Kortere reisevei gir lavere reisekostnader. Det er gjennomført Pro-Kontra analyse som er vedlagt rapporten. 10.5 Areal og romprogram i nye lokaler Romprogrammet videreføres i nye lokaler. Det er behov for til sammen 7 undersøkelsesrom, hvorav rom til optiker, ortoptist og lege us må ha minst 6 meter lengde. Det må også etableres egen injeksjonsstue med skyllerom. Oppholdsrom, ekspedisjon og venterom for pasienter, garderober, WC/dusj etc. inngår også i romprogrammet. Dett er beregnet et behov for ca 180 m2 NTA for å kunne etablere øye poliklinikk i nye lokaler. Øye poliklinikk benytter arealene i dag 2,7 t/dag pr undersøkelse rom, basert på 5700 polikliniske konsultasjoner/år. Beregningene legger til grunn 7 us. rom, inklusiv injeksjonsstue. Videreføring av drift i Kristiansand vil kreve et rom til us/lege i tillegg. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 20 av 29 Utnyttelsesgraden for et us. rom i poliklinikk bør være 5-6 timer. Dette tyder på at dagens areal i poliklinikken har betydelig kapasitet for aktivitetsøkning uten arealøkning. Dette faktum må gjenspeiles i fremtidig romprogram. Øye poliklinikk SSK benytter i dag ca 145 m2 til sin virksomhet. Beregnet areal ved flytting er ca 180 m2. Hvis ny poliklinikk i Kristiansand øker til 8 us.rom (inklusiv injeksjonsstue og nytt legekontor) må antall konsultasjoner øke til 13 000/år for å oppnå en utnyttelse pr rom på > 5 timer/dag (5,3 timer). Her må det også beregnes tilsvarende økte inntekter, med mindre dette betyr en dreining av pasienter fra Arendal til Kristiansand. Dette vil bety økte reisekostnader. 10.6 Medisin teknisk (MTU) utstyr Medisinteknisk utstyr må overføres til nye lokaler, og det må beregnes kostnader til montering/demontering for det tunge, gulvfaste utstyret og flyttekostnader. Det må anskaffes ny us.unit til nytt legekontor. 11 Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell B beskriver samling av hele øyeavdelingen virksomhet i Arendal. Det legges til grunn at behandlingstilbudet som blir gitt i dag, videreføres og utvikles for hele befolkningen på Agder. Utnyttelsesgraden for et us. rom i poliklinikk bør være 5-6 timer. Beregninger av utnyttelsesgrad skal legges til grunn nå nye areal planlegges, og gjenspeiles i fremtidig romprogram. I modell B vil stillingen for overlege, ortoptist, optiker øyesykepleiere og sekretærer bli overført til Arendal. Ved overføring av virksomhet fra Kristiansand til Arendal, skal hovedavtalens bestemmelser, gjeldende omstillingsavtale HSØ og omstillingsveileder SSHF følges 11.1 Behandlingstilbud og faglig kvalitet Begrunnelsen for samling av øyetilbudet et sted er å bygge opp et sterkt og fremtidsrettet behandlingstilbud til øyepasienter på Agder, og som rekrutterer og beholder legespesialister i sykehusavdelingen. Det vil være viktig å planlegge målrettet rekruttering av øyeleger til Sørlandet og da til et felles fagmiljø et sted. Øyeavdelingens ledelse har tro på å sikre øyeleger til Sørlandet gjennom å utdanne dem ved egen avdeling. Det vil være attraktivt med et solid fagmiljø, målrettet og høykvalitets kirurgisk utdannelse og innovative miljø. For å sikre faglig høy kvalitet må vi ha en velfungerende avdeling med stabil bemanning. Avdelingens ledelse har ambisjon om å bygge en av de aller beste og største gruppe 2. avdelingene i landet. Dette vil være med på å sikre befolkningen på Sørlandet en trygg og solid behandling av øyesykdommene i fremtiden, selv om det vil bli mer reising for pasientene. Øyefaget er som alle andre fag avhengig av et solid fagmiljø for å sikre høy faglig kvalitet. Det er en åpenbar styrke å ha lav terskel på å vurdere faglige utfordringer i fellesskap. Dette er i dag en innarbeidet og selvfølgelig del av det daglige pasientarbeidet ved øyeavdelingen. Et større fagmiljø har også mer internundervisning, som er viktig for faglige diskusjoner og utvikling. I tillegg står man ansvarlig overfor hverandre i å utøve faglig høyeste kvalitet. Udanning av LIS løfter også fagligheten da dette krever at overlegene har «hands on» veiledning i faglige utfordringer. Det legges til grunn at vakt og interne tilsyn til avdelinger i Kristiansand videreføres på minst same nivå som i dag. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 21 av 29 Samlet vurdering av modell B tilsier en samling av all virksomhet i Arendal. Dette vil styrke avdelingen og pasienttilbudet. En avdeling vil kunne styrke rekrutteringen, og øke mulighetene for at avdelingen selv kan utdanne sine spesialister. 11.2 Fordelene ved modell B Samle fagmiljø på ett sted. Dette har betydning for rekruttering av fagpersonell, og spesielt til legestillinger. Det er enklere å rekruttere til et større miljø, og det gir mulighet for å bygge opp et robust fagmiljø på lang sikt. Et større miljø vil kunne utnytte personell på en mer kostnadseffektiv måte, og bedre utnyttelse av kostbart medisinteknisk utstyr. En samlet øyeavdeling vil dekke alle fagområdene innenfor øyefaget på foretaksnivå. Ø hjelp og tilsyn vil bli videreført på minst samme nivå som i dag. Det er gjennomført Pro-Kontra analyse som er vedlagt rapporten. 11.3 Areal og romprogram i nye lokaler Behovet for ombygginger i Arendal er todelt: Øyeavdelingen har over tid meldt behov for mer areal for virksomheten i Arendal. Arealprosjektet beregnet vår 2013 en utvidelse av poliklinikken til å koste ca 2 – 2,5 mill kr. Dette inkluderte også konsekvensarbeider i kirurgiskpoliklinikk som følge av at øye pol overtar to rom fra denne poliklinikken. Samling av all øyevirksomhet i Arendal vil øke behovet for us. rom ytterligere med minst 3 rom, til sammen ca 60 m2. Dette er rom i umiddelbar nærhet til øyeavdelingen. Beregninger viser at arealene i avdelingen i Arendal utnyttes 5,6 timer pr rom per dag med 11 us.rom og 19.000 pasienter/år. Da er ikke operasjonsstuene medregnet. Med et pasientgrunnlag på 30.000 pasienter pr. år i poliklinikken, vil behovet for us.rom øke med 6-7 rom. Det er ikke beregnet økning av antall operasjonsstuer utover de to som finnes i poliklinikken i dag. Ved fremtidige behov for areal, bør ekspansjonsområdet for arealutvidelse ligge i umiddelbar nærhet av dagens arealer, for å kunne utnytte fag og personellressurser på en hensiktsmessig måte. 11.4 Medisin teknisk (MTU) utstyr Det er beregnet at lege us rommet i sentral poliklinikk SSK videreføres for us og interne tilsyn en dag/uke. Øye behandlingsunit flyttes ikke. MTU for optiker, sykepleier og ortoptist flyttes til Arendal. Det må anskaffes ny us.unit til nytt legekontor. 12 Øyelegetilsyn til andre avdelinger SSK Det er svært viktig at øyelegetilsyn til andre avdelinger blir godt ivaretatt i en fremtidig organisering. I begge modellene vil øyeavdelingen ha ansvar for å videreføre kravet til interne tilsyn og ø. hjelp både i Kristiansand og Arendal. ROP pasienter (premature barn) er en spesiell gruppe pasienter som ikke kan flyttes, og skal undersøkes i avdelingen. I modell B er det vurdert at tilbud til ROP-gruppen en gang pr uke i Kristiansand bør være tilstrekkelig mengde. Dette samsvarer med tilbudet på andre større avdelinger. Undersøkelsen gjennomføres i barneavdelingen. Undersøkelser kan i dag gjøres med et vidvinkelkamera (RETCAM), som tar Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 22 av 29 bilder av netthinnen. I dag er dette en legeoppgave, men det forskes på om det kan erstatte undersøkelse og at øyelegen bare tolker bildene. Dette kameraet brukes i dag ved universitetsklinikker for å øke kvaliteten, dokumentasjon, og kunne sikre om det forekommer gradvise forandringer i øyebunnen hos disse barna. Et slikt kamera bedrer også opplæringen av leger for denne krevende oppgaven. Dette gjør også at en lettere kan diskutere i fagmiljøet eventuelle tiltak ut i fra bildene. Dette vil være et fornuftig supplement for økt faglig standard. Et slikt kamera er ikke avgjørende for disse modellene, men vil være viktigere å anskaffe ved modell B da dette vil kunne på sikt erstatte noen av screeningundersøkelsene. I modell B må et us. rom stilles til disposisjon med egen øyeunit for øyelege, for interne tilsyn. Pasienter som skal ha undersøkelse i narkose, skal ikke flyttes, men settes opp på undersøkelse tilsynsdagen i Kristiansand. Uti fra aktivitetstall siste 3 år er det i snitt behov for 2-3 interne tilsyn pr uke i Kristiansand. Et tilbud om tilsyn en dag pr uke i Kristiansand burde derfor være tilstrekkelig. De fleste tilstandene er ikke akutte og kan meldes inn noen dager i forveien. De aller fleste tilsyn er på flyttbare pasienter hvor vurderingen ikke haster, men bør gjøres ila 1-7 dager. Disse kan flyttes til Arendal for undersøkelse. I tillegg kan mange tilsyn som regel gjøres også etter utskrivelse fra hovedavdelingen uten at dette forringer kvaliteten. Ved akutte tilstander hvor øyevurdering er avgjørende for behandlingen flyttes enten pasienten til Arendal for undersøkelse eller dersom pasienten ikke kan flyttes kommer vakthavende øyelege til Kristiansand. 13 Økonomi og økonomiske vurderinger I dette kapitlet vises de økonomiske resultater for avdelingen, og merkostnaden ved de to modellene. Avdelingen har hatt økende aktivitet de siste tre år i Arendal. I Kristiansand er aktiviteten redusert på grunn av legemangel 2014. Som nevnt ovenfor, har avdelingen en krevende bemanningssituasjon med få leger. 13.1 Aktivitets - og driftsresultat Øye avdelingen 2012-2014 Øyeavdelingens virksomhet er i hovedsak poliklinikk og dagbehandling. All kirurgisk virksomhet er lagt til Arendal. Aktivitetstallene viser virksomheten knyttet til poliklinikken og interne tilsyn. Poliklinikken i Kristiansand hadde i 2012 tilnærmet 100 % legedekning, i 2013 80 % dekning første del av året og 90 % dekning siste halvår. I 2014 har det vært fast legedekning kun tirsdager og torsdager, enkelte onsdager samt fredager første halvår. Det har ikke vært legedekning på mandager. Det blir gjennomført ca 500 injeksjonsbehandlinger ved poliklinikken SSK /år Tabell 13.1.1 Hovedtabell for aktivitet fordelt Arendal og Kristiansand9 2012 2013 2014 Arendal Kristiansand SUM 19 575 4 839 24 414 9 17 667 5 540 23 207 18 058 5 718 23 776 Aktivitetsdata for Øyeavdelingen er hentet fra Enhet For Virksomhetsdata SSHF. Se vedlagte økonomiske tabeller som viser ytterlig detaljering. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 23 av 29 Tabell 13.1.2 Driftsresultat Øye poliklinikk SSK (negativt tall betyr overskudd) Total oversikt Øye SSK Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader Varekostnader Kjøp av helsetjenester Andre driftskostnader Interne kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat 2 012 -6 210 399 -307 -6 210 706 2 969 991 2 159 900 70 035 4 693 5 204 619 -1 006 086 2013 -5 453 186 -460 -5 453 646 3 608 671 2 115 214 170 400 6 303 5 900 586 446 941 2014 -5 779 660 -5 779 660 4 037 511 1 394 394 25 992 87 654 6 237 5 551 788 -227 872 Tabell 13.3 Driftsresultat Øye poliklinikk SSK. (negativt tall betyr overskudd) Total oversikt Øye SSA Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader Varekostnader Kjøp av helsetjenester Andre driftskostnader Interne kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat 2 012 -23 144 499 -1 625 788 -24 770 288 14 916282 10 963 865 1 406 862 196 95 540 26 839 289 2 069 001 2013 -22 949 537 -1 646 848 -24 596 385 17 256 217 12 648 255 8 360 903 779 92 950 30 909 561 6 313 176 2014 -33 031 625 -44 876 -33 076 501 18 891 437 12 429 594 91 178 1 135 202 66 344 32 613 755 -462 746 13.2 Økonomiske vurderinger ved modellene Forutsetninger Modell A: For å gjennomføre modell A forutsettes en økning av leger til tilsammen 2 årsverk. I tillegg forutsettes en LIS lege 2-3 dager pr uke. Det legges også til grunn at legene i Kristiansand vil inngå i vaktordningen. Modell B: Det forutsettes at leger fra SSA vil gjennomføre tilsyn i SSK ukentlig. I tillegg forutsettes innkjøp at RETCAM kamera for netthinnebilder av nyfødte. Avskrivingskostnaden er derfor inkludert i modell B. Inntekter En økning av leger i Kristiansand vil naturlig også medfølge inntekter. I hvilken grad dette er totale merinntekter for øyeavdelingen ift i dag eller en forskyvning av aktivitet fra Arendal til Kristiansand er usikkert. Det er grunn til å tro at man på kort sikt vil forskyve Vest Agder pasienter over til Kristiansand, dersom de har diagnoser som tilsier dette. På lengre sikt vil man kanskje overta noe mer av det totale pasientgrunnlaget på Agder. I denne beregningen har man ikke hensyntatt en total merinntekt, men forutsetter en forskyving av pasienter fra SSA til SSK. I 2014 var det 5681 pasientkontakter fra Vest Agder behandlet i Arendal. 39% av disse er kontroller. Det må faglig vurderes hvilke av disse som evt kunne overflyttes til SSK ved modell A. Tabellen viser antall pasienter fra Aust og Vest Agder som behandles henholdsvis i Arendal og Kristiansand. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Fylker og behandlingsted ØYE Arendal Aust-Agder Vest-Agder andre fylker ØYE Kristiansand Aust-Agder Vest-Agder andre fylker Totalsum Side 24 av 29 2 012 2 013 2 014 17 667 18 058 19 575 12 759 12 592 13 555 4 564 5 044 5 681 344 422 339 5 540 5 718 4 839 471 500 390 5 029 5 188 4 413 40 30 36 23 207 23 776 24 414 Av tabellen nedenfor ser vi at forbruket pr 1000 innbygger er høyere i Aust Agder enn i Vest Agder. Dersom man skal øke totalaktiviteten ved øye avdelingen, må pasienter mindre grad bruke private aktører i Kristiansand, samtidig som det muligens er et rom for noe mer økning i Aust Agder. Inkluderer man bruk av avtalespesialister, har Aust Agder 20% høyere forbruk av øyespesialister enn Vest Agder. Noe av forklaringen på lavere forbruk hos Vest Agder pasienter kan være at de henvises til Rogaland og Vestfold, og dermed ikke fremkommer i tallene her. befolkning konsultasjoner forbruk pr 1000 innbygger Aust Agder 114 767 13 945 121,51 Vest Agder 180 877 10 094 55,81 Dersom man ikke øker merinntekten totalt, vil man måtte flytte leger fra SSA til SSK i modell A. Erfaring har vist at det har vært vanskelig å rekruttere leger til SSK. Det er derfor grunn til å tro at man må forvente høyere lønnskostnader for å få til dette. Hvor stort et slikt tillegg vil være, er vanskelig å estimere, men i beregningene har vi antatt 1 mill høyere per år enn normal lønn for øyeleger. Transportkostnader I modell A kan vi anta at pasienter som i dag behandles i Arendal vi dra til Kristiansand i stedet i den grad det er faglig hensiktsmessig. Dette vil derfor fremkomme som en innsparing ift dagens situasjon. Dersom man antar at ca 3000 pasientkontakter kan flyttes til Kristiansand, vil dette kunne medføre enn redusert kostnad på ca 1,2 mill kroner. Her er det lagt til grunn at hver lege har 20002500 konsultasjoner pr år, og at man ved 2 hele legeårsverk kan øke med ca 3000 ift i dag. Det er forutsatt at 15 % av pasientene tar taxi, og resten får kollektivtransport eller kjøregodtgjørelse. Det er naturligvis knyttet stor usikkerhet til dette tallet. Ved modell B vil det bli en økt transportkostnad for transport av pasienter. Beregningsgrunnlaget er antall pasienter behandlet ved SSK poliklinikk i 2013 og økt reiseavstand t/r fra avdelingen i Kristiansand til avdelingen i Arendal. I denne beregningen er det lagt til grunn at alle pasienter skal overføres Arendal. Foreløpige beregninger viser at reisekostnader vil øke med ca 2,4 mill pr. år. Dette forutsetter at alle pasienter får tilbud i Arendal, og at ingen pasienter overføres til avtalehjemler i Kristiansand, Mandal eller Flekkefjord. Det er knyttet en del usikkerhet til denne beregningen. Det er ikke tatt hensyn til at pasienter øst for Kristiansand reiser direkte til Arendal, og dermed får kortere reisevei. Det er ikke gjennomført analyser som viser det reelle transportbehovet de kommende årene. Og det er heller ikke gjort vurderinger av om det er pasienter som velger å henvende seg til øyeleger i Kristiansand, Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 25 av 29 Søgne, Mandal eller Flekkefjord, når avstanden til øyeavdelingen øker. Men det er grunn til å anta at reisekostnader ikke blir høyere en det som beregningen viser. I begge beregningene av transportkostnader er det blitt lagt til grunn at ca 15 % av pasientene har krav på taxi. Dette er basert på erfaringstall. Barn under 18 blir ledsaget av en voksen, og vi antar at disse bruker privat bil og får refusjon i form av kjøregodtgjørelse. Pasienter over 67 år forutsettes at kommer med ledsager, men pasienter mellom 18 og 67 år bruker kollektiv transport. Beregningen hensyntar rettigheter ift refusjon etter gjeldende regler, samt hensyntatt pasientens egenandeler. Ombyggingskostnader Begge virksomhetsalternativene vil kreve bygningsmessige tiltak. I modell A legges det til grunn at øyepoliklinikken flytter ut av lokalene i sentral poliklinikk og etableres i andre lokaler i somatikk byggene (bygg10 eller bygg 5). Ombygginger i nye lokaler er beregnet til ca 3 mill kr. Dette inkluderer bygningsmessige endringer og oppgradering av tekniske anlegg til gruppe 1 status. En ombygging til nye lokaler vil frigjøre areal for andre fagområder, som dermed vil få en økt inntekt. Nødvendige ombygginger i Arendal er todelt. I tillegg til nødvendige ombygginger uavhengig av fremtidig modell, er merkostnader ved samling av øyeavdelingen i Arendal beregnet til 75.000,(kostnader for jordfeilovervåking). Medisinteknisk utstyr (MTU) I begge modellene må det beregnes nye behandlingsenheter, ca 600.000,- pr enhet. I modell A må det bergenes kostnader til montering/demontering og flytting internt SSK. Disse kostnadene er ikke beregnet. I modell B må det anskaffes RETCAM kamera for undersøkelse av tidlig fødte barn. Beregnet kostnad mellom 6 – 800.000 kr. Det er grunn til å tro at et slikt RETCAM kamera vil være ønskelig også ved modell A pga faglig utvikling. Personellkostnader I modell A er det behov for en ny legestilling i Kristiansand med en årlig kostnad på 1,6 mill kr inklusiv sosiale kostnader. En økning i legeårsverk i Kristiansand har vært ønsket for å få en hensiktsmessig faglig drift. Hvis avdelingen forutsetter tilstedeværelse av LIS lege 2 – 3 dager/uke, må det bergenes ”pendler tgifter” i en old til g eldende avtale. Sli e ostnader er eregnet til ca 200.000,-/år. Det legges til grunn at leger i Kristiansand inngår i vakt. Slik deltagelse gir ikke økte vaktkostnader for avdelingen, men vakttillegget blir fordelt på flere leger. I modell B må det beregnes ambulerende tillegg for tilsynsfunksjon i Kristiansand en gang pr uke. Kostnader beregnes til ca 70.000/år. Dersom man flytter en lege fra Arendal til Kristiansand, vil lønnskostnadene reduseres i Arendal. Da det er grunn til å tro at det er nødvendig med tillegg, vil dette likevel medføre en netto økt lønnskostnad som fremkommer av tabellen. Vi har forutsatt 1 mill for et årsverk. På kort sikt må man betale 1 mill for en helt ny lege, samt 600.000 kr for å dekke opp 60% stilling som ikke er besatt i dag. Fra 2017 vil tillegget øke til 2 mill pr år for 2 hele legeårsverk. Tabellen viser 3,2 mill for legeårsverk (1,6 i årslønn+1,6 i rekrutteringstillegg). Alternative modeller I mandatet er det ønsket beregning rundt to modeller. Det som dermed ikke er inkludert er en Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 26 av 29 vurdering av hva som ville vært en optimal fordeling av tilbudet mellom Kristiansand og Arendal med tanke på befolkning og behov. En stor del av pasientene som i dag behandles i Arendal kommer fra Vest Agder. Man måtte eventuelt ha sett på funksjonsfordeling, kompetanse, utstyr og pasientgrunnlag. En eventuell annen modell ville ha konsekvenser for legerekruttering, investeringsbehov og transportkostnader, samt faglig forsvarlig og kvalitet. Dette er utenfor mandatet til prosjektgruppen, og er ikke inkludert i rapporten. 13.3 Hovedtabeller økonomi På bakgrunn av betraktninger overfor, kan de økonomiske vurderingene sammenfattes i følgende tabeller: Tabell 13.3.1 Hovedtabell økonomi Modell A Merinntekter for øyeavdelinger (ved 2 legeårsverk) 3000 konsultasjoner pr lege per år flyttes fra SSA, ingen netto økning 0 Driftskostnader nytt legeårsverk i Kristiansand inkludert rekrutteringstillegg redusert lønn i Arendal pga flytting av lege til Kristiansand ambulerende tillegg for LIS avskrivinger ombygging (levetid 20 år) reduserte transportkostnader ift i dag, forutsetter flytting av 3000 pasienter fra SSA til SSK Totalt årlige kostnader 3 200 000 -1 600 000 200 000 180 000 -1 278 138 701 862 Netto økt kostnad 701 862 Modell B Driftskost Tillegg for leger ifm tilsyn i SSK (ambulerende tillegg - ca 1300,- *52 uker) avskriving kamera (over 5 år) avskrivinger ombygging (over 20 år) transportkostnader for pasienter totalt årlige kostnader/-innsparinger 70 000 160 000 30 000 2 436 131 2 696 131 Netto økt kostnad 2 696 131 13.3.2 Investeringer Modell A Hensyntatt grunnleggende forutsetninger: Investering: ny behandlingsenhet SSK (for ny overlege) ombygging i SSK, inkl. opprustning av elektriske anlegg Total investering 600 000 3 000 000 3 600 000 Modell B Investering oppgradering el. anlegg i nye undersøkelserom (25.000,- inkl mva pr rom) ny behandlingsenhet SSA (for overflytting av overlege) RETCAM kamera Total investering 75 000 600 000 800 000 1 475 000 Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 27 av 29 I begge alternativene forutsettes det at øye poliklinikken flyttes ut av lokalene de bruker i dag. Dette er fordi andre avdelinger trenger mer plass i poliklinikken. I modell A flyttes øye pol til andre lokaler i Kristiansand, noe som vil medføre betydelig investeringsbehov dersom det gjøre i sykehus lokalene på Eg. En nye lege krever en ny behandlingsenhet sammenlignet med i dag, samt at det vil medføre en ombygging på minst 3 mill. Denne ombyggingskostnaden kan likevel ikke ses isolert, da denne flyttingen medfører økt inntekt om andre seksjoner, som trolig vil gi en betydelig inntektsvekst for spesielt kirurgi og ortopedi. Man kan også tenke seg at øye kan være i andre lokaler i Kristiansand, f.eks utenfor hovedbygget, eller i sentrum. En slik kostnad er ikke beregnet. Avskrivinger for en ombygging er inkludert i modell A og B. I modell B må man gjøre noen ombygginger i Arendal, se tidligere kapittel om areal. Det ønskes også et RETCAM kamera for undersøkelse av nyfødte pga manglende lege i Kristiansand. Dersom den faglige utviklingen tilsier det, vil det trolig være behov for et slikt kamera også dersom man velger modell A. I så tilfelle kan man øke avskrivingskostnaden i modell A med 160.000 per år. 13.4 Konklusjon økonomi På basis av tilgjengelig informasjon, og hensyntatt usikre beregninger og faktorer, viser beregningene en høyere årlig kostnad ved å velge modell B enn modell A. Det er pasientreiser som er det utgjørende faktoren, samtidig som det er noe usikkerhet knyttet til beregningene. Fra et rent økonomisk perspektiv er det derfor anbefalt å velge modell A. Men, dersom det viser seg vanskelig å flytte/rekruttere leger, og overføre pasienter fra Arendal til Kristiansand, vil forskjellen mellom de 2 modellene reduseres kraftig. Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand Side 28 av 29 14 Synspunkt fra kliniske avdelinger og private øyeleger Kristiansand Det er innhentet synspunkt fra kliniske avdelinger SSK og øyeleger i Kristiansand og Søgne. For hele dokumentet, se vedlegg 8 og 9. Medisinsk klinikk I klinikkmøtet for medisinsk klinikk denne uken, ble flytting av øyeavdelingens virksomhet til SSA tatt opp. Flere avdelinger på SSK får svært verdifulle interne tjenester/tilsyn fra Øyeavdelingen, og de er opptatt av at deres behov blir ivaretatt videre etter flyttingen. Dette gjelder både øyeblikkelig hjelp og dagtjeneste. Det vil være betydelig ulempe for mange pas i vestfylket å måtte reise helt til SSA for å få poliklinisk tilbud. Kirurgisk avdeling På kir avd trenger vi tilsyn av øyelege en sjelden gang. Kan også være aktuelt med operativ behandling ved multitraumer med øyeskade. I praksis har disse ofte ansiktsskader som sendes til Ullevål. Utover dette ikke behov. Øyelegene i Kristiansand: Elisabeth Bakke, Asbjørn Bakken, Carsten Bønnelykke, Hans Jørgen Fiskaadal, Kjell Hoff og Matthias Fischer: Øyelege i Søgne: Lise Dannevik Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand 15 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10 Vedlegg 11 Mandat Romprogram SSK Virksomhet for ortoptist SSK Virksomhet for optiker SSK Virksomhet for sykepleier SSK Virksomhet for lege SSK Virksomhet for sekretær SSK Synspunkt fra andre avdelinger i Kristiansand Innspill fra øyelegene i Kristiansand Pro/kontra vurdering Økonomiske tabeller Side 29 av 29
© Copyright 2024