Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under

MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 08.07.15.
Dato: 8. juli 2015
Tid: kl. 09:00 – 09:30
Sted: Telefonmøte
Til stede:
Erik Kaupang, Hol kommune (leder).
Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune.
Eva Hage Solstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Forfall:
Torbjørg Austrud, Ulvik kommune. Meldt avbud
Mona Hellesnes, Hordaland fylkeskommune. Meldt avbud
Norvald Distad, Aurland kommune. Ikke møtt
Andre deltagere
Trond Erik Buttingsrud, Nasjonalparkforvalter
Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste.
Saker til behandling:



Sak 21 - Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp.
Sak 22 - Søknad om tillatelse til taksering av rypebestand ved Anderstølen, Hallingskarvet
nasjonalpark.
Sak 23 - Søknad om tillatelse til å utføre forsking på fjellsmelle og følblom i Finseområde.
Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet
Hallingskarvet opp.
Forvalters innstilling
Viser til søknad fra Geilo IL v/Espen Nordby Andersen om dispensasjon til å filme med drone
under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir
Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å bruke
drone til filming under motbakkeløpet. Vedtaket kan påklages til Klima- og
Miljødepartementet.
Geilo IL v/Espen Nordby Andersen søker i brev av e-post av 15.06.15 om dispensasjon til å benytte
drone til fotografering og filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Det søkes om å benytte
POSTADRESSE:
POSTBOKS 1604
3007 DRAMMEN
BESØKSADRESSE:
TELEFON:
DIREKTENUMMER:
E-POST:
W EB:
ORG.NR:
drone langs løypetraseen løpsdagen søndag16. august 2015. Bakgrunnen for søknaden er at
arrangøren ønsker film og bilder til profilering av motbakkeløpet på sosialemedier.
I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land,
i vann og i lufta under 300 meter, jf. § 3 pkt. 6.1. Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige
tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er
opplysning og informasjon om verneområdet.
Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen
Nordby Andersen dispensasjon til å benytte drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet
opp. Dispensasjonen gjelder for løpsdagen 16. august 2015. Dispensasjonen er avgrenset til 300
meter ut på hver side av løypetraseen.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8,
har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i
Nordfjella – Status og leveområde, er området definert som et vinterbeiteområde for villrein. Ut i fra
tidspunktet på året flygingen skal gjennomføres vil det være lav sannsynlighet for at det er villrein i
området. Miljødirektoratets Naturbase eller Artskart inneholder ikke opplysninger om andre arter
som kan bli påvirket av motorferdsel på sommeren. Forvaltningen er kjent med at det er rovfuglreir i
området, men ut fra tidspunktet på året anser ikke forvaltningen at flyging med drone vil være et
problem i dette tilfellet.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale
belastningen motorferdsel vil medføre i verneområdet. Den type drone som skal benyttes har liten
rekkevidde og vil bare marginalt utgjøre en forstyrrelse utover de personene som er med på
filmingen. Forvaltningen kan ikke se at bruk av drone vil føre til negative konsekvenser for
enkeltarter eller økosystemer.
Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne
saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 dermed får mindre betydning. I og med at
det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store
effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det
ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Bakgrunnen for vedtaket etter naturmangfoldloven § 48 er at tillatelsen ikke strider mot
vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Forvaltningsplanen åpner opp for at det
kan gis tillatelse til motorferdsel knyttet opp til reportasjer og nyhetssaker, men at disse må være
knyttet opp til informasjon eller opplysninger om verneområdet. Man kan ikke si at filmingen i dette
tilfellet er knyttet opp mot verneområdet direkte, men knyttet opp mot et arrangement innenfor
Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for at det likevel er gitt tillatelse, er at dokumentering av
arrangementet er viktig for arrangøren og at tillatelsen ikke medfører økt belastning på naturverdier.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 2
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Behandling:
Enstemmig vedtak som forvalters innstilling.
Vedtak:
Viser til søknad fra Geilo IL v/Espen Nordby Andersen om dispensasjon til å filme med drone
under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir
Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å bruke
drone til filming under motbakkeløpet. Vedtaket kan påklages til Klima- og
Miljødepartementet.
Geilo IL v/Espen Nordby Andersen søker i brev av e-post av 15.06.15 om dispensasjon til å benytte
drone til fotografering og filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Det søkes om å benytte
drone langs løypetraseen løpsdagen søndag16. august 2015. Bakgrunnen for søknaden er at
arrangøren ønsker film og bilder til profilering av motbakkeløpet på sosialemedier.
I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land,
i vann og i lufta under 300 meter, jf. § 3 pkt. 6.1. Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige
tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er
opplysning og informasjon om verneområdet.
Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen
Nordby Andersen dispensasjon til å benytte drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet
opp. Dispensasjonen gjelder for løpsdagen 16. august 2015. Dispensasjonen er avgrenset til 300
meter ut på hver side av løypetraseen.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8,
har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i
Nordfjella – Status og leveområde, er området definert som et vinterbeiteområde for villrein. Ut i fra
tidspunktet på året flygingen skal gjennomføres vil det være lav sannsynlighet for at det er villrein i
området. Miljødirektoratets Naturbase eller Artskart inneholder ikke opplysninger om andre arter
som kan bli påvirket av motorferdsel på sommeren. Forvaltningen er kjent med at det er rovfuglreir i
området, men ut fra tidspunktet på året anser ikke forvaltningen at flyging med drone vil være et
problem i dette tilfellet.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale
belastningen motorferdsel vil medføre i verneområdet. Den type drone som skal benyttes har liten
rekkevidde og vil bare marginalt utgjøre en forstyrrelse utover de personene som er med på
filmingen. Forvaltningen kan ikke se at bruk av drone vil føre til negative konsekvenser for
enkeltarter eller økosystemer.
Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne
saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 dermed får mindre betydning. I og med at
det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 3
effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det
ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Bakgrunnen for vedtaket etter naturmangfoldloven § 48 er at tillatelsen ikke strider mot
vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Forvaltningsplanen åpner opp for at det
kan gis tillatelse til motorferdsel knyttet opp til reportasjer og nyhetssaker, men at disse må være
knyttet opp til informasjon eller opplysninger om verneområdet. Man kan ikke si at filmingen i dette
tilfellet er knyttet opp mot verneområdet direkte, men knyttet opp mot et arrangement innenfor
Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for at det likevel er gitt tillatelse, er at dokumentering av
arrangementet er viktig for arrangøren og at tillatelsen ikke medfører økt belastning på naturverdier.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Sak 22-2015 Søknad om tillatelse til taksering av rypebestand ved Anderstølen,
Hallingskarvet nasjonalpark.
Forvalters innstilling
Viser til søknad fra Rolf Mykkeltvedt om å gjennomføre taksering av rypebestanden ved
Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Hallingskarvet nasjonalpark gir Rolf Mykkeltvedt
dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet
nasjonalpark. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet.
Viser til e-post av 28.05.15 der Rolf Mykkeltvedt søker om å gjennomføre linjetaksering av
rypebestanden ved Anderstølen. Bakgrunn for søknaden er at søker ønsker å kartlegge størrelsen
på rypebestanden slik at et forsvarlig uttak, eventuelt begrensninger kan settes før jakta.
Takseringen har vært gjennomført i en årrekke og gir data for å kunne se utviklingen av bestanden
over tid. Søknaden gjelder i tidsrommet 8. – 20. august, og for fire år.
På grunn av at takseringen skal gjennomføres i ordinær båndtvangstid, vil takseringen berøre § 3
pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften § 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir,
hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing.
Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalpark Rolf Mykkeltvedt
dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet
nasjonalpark. Dispensasjonen gjelder taksering i tidsrommet 13. - 20. august. Dispensasjonen
gjelder for årene 2015, 2016, 2017 og 2018.
Vilkår for tillatelsen:
 Takseringen skal gjennomføres som linjetaksering. Tre linjer kan takseres. Det kan slippes to
hunder pr. takseringslinje.
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 4



Data fra takseringen skal analyseres av fagmiljø med nødvendig fagkompetanse. Rapport
oversendes forvaltningsmyndighetene etter gjennomført taksering.
Dersom det er villrein i nærheten av takseringslinjene skal taksering utsettes til reinen er
trukket vekk.
Denne dispensasjonen skal være med under aktiviteten og vises til oppsynet dersom dette
kreves.
Vi gjør oppmerksom på at takseringen, i tillegg til denne tillatelsen, krever godkjenning fra grunneier
og dispensasjon fra hundelovens bestemmelser om båndtvang.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Området rundt Anderstølen er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella –
Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Det vil være lav
sannsynlighet for at det er villrein i området, og august er en måned der villrein kan tåle en viss
forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare
arter i området som kan blir påvirket av vedtaket.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale
belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av taksering av rypebestander innenfor
verneområdet er lavt. Styret kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på
økosystemet.
Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed
får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av
vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger
styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Bakgrunn for vedtaket er at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad vil verne om dyrelivet i
Hallingskarvet nasjonalpark. Samtidig erkjenner forvaltningsmyndigheten at taksering av
rypebestanden er viktig for å få en god ressurs utnyttelse. Det er vanskelig å se for seg at
takseringen kan gjennomføres senere på høsten ut fra at data fra takseringen skal analyseres og
jaktkort skal sendes ut til jeger før jakten starter 15. september. Etter forvaltningsmyndighetens
vurdering vil ikke vedtaket stride mot vernevedtakets formål eller verneverdiene blir nevneverdig
påvirket.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Behandling:
Forvalters innstilling, med tillegg om at resultat av takseringen blir sendt nasjonalparkforvaltningen.
Enstemmig vedtak.
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 5
Vedtak:
Viser til søknad fra Rolf Mykkeltvedt om å gjennomføre taksering av rypebestanden ved
Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Hallingskarvet nasjonalpark gir Rolf Mykkeltvedt
dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet
nasjonalpark. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet.
Viser til e-post av 28.05.15 der Rolf Mykkeltvedt søker om å gjennomføre linjetaksering av
rypebestanden ved Anderstølen. Bakgrunn for søknaden er at søker ønsker å kartlegge størrelsen
på rypebestanden slik at et forsvarlig uttak, eventuelt begrensninger kan settes før jakta.
Takseringen har vært gjennomført i en årrekke og gir data for å kunne se utviklingen av bestanden
over tid. Søknaden gjelder i tidsrommet 8. – 20. august, og for fire år.
På grunn av at takseringen skal gjennomføres i ordinær båndtvangstid, vil takseringen berøre § 3
pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften § 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir,
hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing.
Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalpark Rolf Mykkeltvedt
dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet
nasjonalpark. Dispensasjonen gjelder taksering i tidsrommet 13. - 20. august. Dispensasjonen
gjelder for årene 2015, 2016, 2017 og 2018.
Vilkår for tillatelsen:
 Takseringen skal gjennomføres som linjetaksering. Tre linjer kan takseres. Det kan slippes to
hunder pr. takseringslinje.
 Data fra takseringen skal analyseres av fagmiljø med nødvendig fagkompetanse. Rapport
oversendes forvaltningsmyndighetene etter gjennomført taksering.
 Dersom det er villrein i nærheten av takseringslinjene skal taksering utsettes til reinen er
trukket vekk.
 Denne dispensasjonen skal være med under aktiviteten og vises til oppsynet dersom dette
kreves.
 Resultat av takseringen med analyse sendes nasjonalparkforvaltningen
Vi gjør oppmerksom på at takseringen, i tillegg til denne tillatelsen, krever godkjenning fra grunneier
og dispensasjon fra hundelovens bestemmelser om båndtvang.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Området rundt Anderstølen er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella –
Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Det vil være lav
sannsynlighet for at det er villrein i området, og august er en måned der villrein kan tåle en viss
forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare
arter i området som kan blir påvirket av vedtaket.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale
belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av taksering av rypebestander innenfor
verneområdet er lavt. Styret kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på
økosystemet.
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 6
Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed
får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av
vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger
styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Bakgrunn for vedtaket er at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad vil verne om dyrelivet i
Hallingskarvet nasjonalpark. Samtidig erkjenner forvaltningsmyndigheten at taksering av
rypebestanden er viktig for å få en god ressurs utnyttelse. Det er vanskelig å se for seg at
takseringen kan gjennomføres senere på høsten ut fra at data fra takseringen skal analyseres og
jaktkort skal sendes ut til jeger før jakten starter 15. september. Etter forvaltningsmyndighetens
vurdering vil ikke vedtaket stride mot vernevedtakets formål eller verneverdiene blir nevneverdig
påvirket.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Sak 23-2015 Søknad om tillatelse til å utføre forsking på fjellsmelle og følblom i
Finseområde.
Forvalters innstilling
Viser til søknad fra Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen om å utføre feltarbeid i
forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse
biotopvernområde. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir søker dispensasjon til å sette opp
midlertidige gjerder for gjennomføring av feltarbeidet. Vedtaket kan påklages til Klima- og
Miljødepartementet.
Professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen søker i e-post av 4. juni 2015 om tillatelse til å
utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom. Forskningen vil kunne kreve
at 4-5 små områder (ca 400 kvadratmeter hver) må inngjerdes for å hindre forstyrrelser fra sau. 3 av
disse områdene ligger innenfor Finse biotopvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark. Slike
gjerder vil bli fjernet etter at nødvendig plantemateriale (frø) er innsamlet. Videre vil forskningen
medføre at planter blir midlertidig merket. Slik merking vil også bli fjernet etter at data er innsamlet.
Feltarbeid er planlagt utført i perioden 10. juli-10. september, og vil gå over tre år.
Det er et generelt forbud mot inngrep av alle slag i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse
biotopvernområde. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerde, jf. § 3 pkt. 1.3.
f. i verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark, og § 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Finse
biotopvernområde. I forvaltningsplanen går det fram at det er et mål at verneområdene i
Hallingskarvet kan benyttes til forskning og undervisning når det er nødvendig for kvalitet og resultat
på forskings- eller undervisningsprogram, og så lenge det er i tråd med verneformålet.
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 7
Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen dispensasjon til å
utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark
og Finse biotopvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskrift for Hallingskarvet
nasjonalpark § 3 pkt. 1.3 f, og Verneforskrift for Finse biotopvernområde § 3 pkt. 1.3.c.
Dispensasjonen gjerder:
 Totalt tre prøveflater på ca. 400 kvadratmeter hver. Disse kan inngjerdes. Det skal benyttes
sauesikkert gjerde.
 Gjerdene kan settes opp i perioden 10. juli - 10. september, og for årene 2015, 2016 og
2017.
 Prøveflatene kan legges sør for Sandalsnuten og i området nordøst for Torbjørnstølen.
 Prøveflatene skal merkes med «midlertidig gjerde», kontakt person og periode gjerde skal
stå oppe.
Denne dispensasjonen er gitt etter verneforskriften. I tillegg til denne dispensasjonen må det
innhentes tillatelse fra grunneier. Eventuell behandling etter Plan – og bygningsloven må avklares
med Ulvik herad.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Området rundt Finse er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og
leveområde, definerer området som et sommerbeiteområde for villrein. Det vil være lav
sannsynlighet for at det er villrein i området, og i tillegg er sommerhalvåret en tid på året da villrein
kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede
eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale
belastningen av tiltak i verneområdet. Etter styrets vurdering vil omsøkt forskningsprogram ha liten
påvirkning på planene det blir forsket på. De midlertidige gjerdene er av et relativt beskjedent
omfang, og vil etter styrets vurdering kun ha lokal og svært avgrenset påvirkning på økosystemet.
Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed
får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av
vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger
styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Hallingskarvet nasjonalpark er et område med få tekniske inngrep. Forvaltingen legger fortsatt opp
til at inngrep skal behandles restriktivt. På samme tid ønsker forvaltningen å åpne opp for at ønsket
aktivitet kan gjennomføres innenfor verneområdene. Når det gjelder gjerder vil dette spesielt gjelde
landbruket og forsking. Forutsatt at ikke verneverdier blir skadelidende ønsker forvaltningen å legge
til rette for at forskning kan gjennomføres i verneområdene. Styret kan ikke se at omsøkte gjerder vil
ha negative konsekvenser for verneverdiene.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 8
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Behandling:
Forvalters innstilling med tillegg om at rapport om feltarbeidet sendes nasjonalparkforvaltningen.
Enstemmig vedtak.
Vedtak:
Viser til søknad fra Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen om å utføre feltarbeid i
forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse
biotopvernområde. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir søker dispensasjon til å sette opp
midlertidige gjerder for gjennomføring av feltarbeidet. Vedtaket kan påklages til Klima- og
Miljødepartementet.
Professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen søker i e-post av 4. juni 2015 om tillatelse til å
utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom. Forskningen vil kunne kreve
at 4-5 små områder (ca 400 kvadratmeter hver) må inngjerdes for å hindre forstyrrelser fra sau. 3 av
disse områdene ligger innenfor Finse biotopvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark. Slike
gjerder vil bli fjernet etter at nødvendig plantemateriale (frø) er innsamlet. Videre vil forskningen
medføre at planter blir midlertidig merket. Slik merking vil også bli fjernet etter at data er innsamlet.
Feltarbeid er planlagt utført i perioden 10. juli-10. september, og vil gå over tre år.
Det er et generelt forbud mot inngrep av alle slag i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse
biotopvernområde. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerde, jf. § 3 pkt. 1.3.
f. i verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark, og § 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Finse
biotopvernområde. I forvaltningsplanen går det fram at det er et mål at verneområdene i
Hallingskarvet kan benyttes til forskning og undervisning når det er nødvendig for kvalitet og resultat
på forskings- eller undervisningsprogram, og så lenge det er i tråd med verneformålet.
Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen dispensasjon til å
utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark
og Finse biotopvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskrift for Hallingskarvet
nasjonalpark § 3 pkt. 1.3 f, og Verneforskrift for Finse biotopvernområde § 3 pkt. 1.3.c.
Dispensasjonen gjerder:
 Totalt tre prøveflater på ca. 400 kvadratmeter hver. Disse kan inngjerdes. Det skal benyttes
sauesikkert gjerde.
 Gjerdene kan settes opp i perioden 10. juli - 10. september, og for årene 2015, 2016 og
2017.
 Prøveflatene kan legges sør for Sandalsnuten og i området nordøst for Torbjørnstølen.
 Prøveflatene skal merkes med «midlertidig gjerde», kontakt person og periode gjerde skal
stå oppe.
 Rapport om feltarbeidet sendes nasjonalparkforvaltningen.
Denne dispensasjonen er gitt etter verneforskriften. I tillegg til denne dispensasjonen må det
innhentes tillatelse fra grunneier. Eventuell behandling etter Plan – og bygningsloven må avklares
med Ulvik herad.
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 9
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av
offentlig myndighet. Området rundt Finse er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og
leveområde, definerer området som et sommerbeiteområde for villrein. Det vil være lav
sannsynlighet for at det er villrein i området, og i tillegg er sommerhalvåret en tid på året da villrein
kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede
eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale
belastningen av tiltak i verneområdet. Etter styrets vurdering vil omsøkt forskningsprogram ha liten
påvirkning på planene det blir forsket på. De midlertidige gjerdene er av et relativt beskjedent
omfang, og vil etter styrets vurdering kun ha lokal og svært avgrenset påvirkning på økosystemet.
Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed
får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av
vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger
styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 11 og 12.
Hallingskarvet nasjonalpark er et område med få tekniske inngrep. Forvaltingen legger fortsatt opp
til at inngrep skal behandles restriktivt. På samme tid ønsker forvaltningen å åpne opp for at ønsket
aktivitet kan gjennomføres innenfor verneområdene. Når det gjelder gjerder vil dette spesielt gjelde
landbruket og forsking. Forutsatt at ikke verneverdier blir skadelidende ønsker forvaltningen å legge
til rette for at forskning kan gjennomføres i verneområdene. Styret kan ikke se at omsøkte gjerder vil
ha negative konsekvenser for verneverdiene.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§
28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger
om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt
andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å
gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket
utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud.
Med hilsen
Trond Erik Buttingsrud
Nasjonalparkforvalter
Hallingskarvet nasjonalpark
Kopi på e-post til:
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 10
Vara medlemmer Hallingskarvet nasjonalparkstyre
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn
Statens naturoppsyn lokalt v/Petter Braaten
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Buskerud
HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE
SIDE 11