Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under
MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 08.07.15. Dato: 8. juli 2015 Tid: kl. 09:00 – 09:30 Sted: Telefonmøte Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder). Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune. Eva Hage Solstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Forfall: Torbjørg Austrud, Ulvik kommune. Meldt avbud Mona Hellesnes, Hordaland fylkeskommune. Meldt avbud Norvald Distad, Aurland kommune. Ikke møtt Andre deltagere Trond Erik Buttingsrud, Nasjonalparkforvalter Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. Saker til behandling: Sak 21 - Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Sak 22 - Søknad om tillatelse til taksering av rypebestand ved Anderstølen, Hallingskarvet nasjonalpark. Sak 23 - Søknad om tillatelse til å utføre forsking på fjellsmelle og følblom i Finseområde. Sak 21-2015 Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Forvalters innstilling Viser til søknad fra Geilo IL v/Espen Nordby Andersen om dispensasjon til å filme med drone under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å bruke drone til filming under motbakkeløpet. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Geilo IL v/Espen Nordby Andersen søker i brev av e-post av 15.06.15 om dispensasjon til å benytte drone til fotografering og filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Det søkes om å benytte POSTADRESSE: POSTBOKS 1604 3007 DRAMMEN BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: W EB: ORG.NR: drone langs løypetraseen løpsdagen søndag16. august 2015. Bakgrunnen for søknaden er at arrangøren ønsker film og bilder til profilering av motbakkeløpet på sosialemedier. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land, i vann og i lufta under 300 meter, jf. § 3 pkt. 6.1. Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er opplysning og informasjon om verneområdet. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å benytte drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Dispensasjonen gjelder for løpsdagen 16. august 2015. Dispensasjonen er avgrenset til 300 meter ut på hver side av løypetraseen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella – Status og leveområde, er området definert som et vinterbeiteområde for villrein. Ut i fra tidspunktet på året flygingen skal gjennomføres vil det være lav sannsynlighet for at det er villrein i området. Miljødirektoratets Naturbase eller Artskart inneholder ikke opplysninger om andre arter som kan bli påvirket av motorferdsel på sommeren. Forvaltningen er kjent med at det er rovfuglreir i området, men ut fra tidspunktet på året anser ikke forvaltningen at flyging med drone vil være et problem i dette tilfellet. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen motorferdsel vil medføre i verneområdet. Den type drone som skal benyttes har liten rekkevidde og vil bare marginalt utgjøre en forstyrrelse utover de personene som er med på filmingen. Forvaltningen kan ikke se at bruk av drone vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Bakgrunnen for vedtaket etter naturmangfoldloven § 48 er at tillatelsen ikke strider mot vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Forvaltningsplanen åpner opp for at det kan gis tillatelse til motorferdsel knyttet opp til reportasjer og nyhetssaker, men at disse må være knyttet opp til informasjon eller opplysninger om verneområdet. Man kan ikke si at filmingen i dette tilfellet er knyttet opp mot verneområdet direkte, men knyttet opp mot et arrangement innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for at det likevel er gitt tillatelse, er at dokumentering av arrangementet er viktig for arrangøren og at tillatelsen ikke medfører økt belastning på naturverdier. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2 gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Behandling: Enstemmig vedtak som forvalters innstilling. Vedtak: Viser til søknad fra Geilo IL v/Espen Nordby Andersen om dispensasjon til å filme med drone under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å bruke drone til filming under motbakkeløpet. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Geilo IL v/Espen Nordby Andersen søker i brev av e-post av 15.06.15 om dispensasjon til å benytte drone til fotografering og filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Det søkes om å benytte drone langs løypetraseen løpsdagen søndag16. august 2015. Bakgrunnen for søknaden er at arrangøren ønsker film og bilder til profilering av motbakkeløpet på sosialemedier. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land, i vann og i lufta under 300 meter, jf. § 3 pkt. 6.1. Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er opplysning og informasjon om verneområdet. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å benytte drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Dispensasjonen gjelder for løpsdagen 16. august 2015. Dispensasjonen er avgrenset til 300 meter ut på hver side av løypetraseen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella – Status og leveområde, er området definert som et vinterbeiteområde for villrein. Ut i fra tidspunktet på året flygingen skal gjennomføres vil det være lav sannsynlighet for at det er villrein i området. Miljødirektoratets Naturbase eller Artskart inneholder ikke opplysninger om andre arter som kan bli påvirket av motorferdsel på sommeren. Forvaltningen er kjent med at det er rovfuglreir i området, men ut fra tidspunktet på året anser ikke forvaltningen at flyging med drone vil være et problem i dette tilfellet. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen motorferdsel vil medføre i verneområdet. Den type drone som skal benyttes har liten rekkevidde og vil bare marginalt utgjøre en forstyrrelse utover de personene som er med på filmingen. Forvaltningen kan ikke se at bruk av drone vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3 effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Bakgrunnen for vedtaket etter naturmangfoldloven § 48 er at tillatelsen ikke strider mot vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Forvaltningsplanen åpner opp for at det kan gis tillatelse til motorferdsel knyttet opp til reportasjer og nyhetssaker, men at disse må være knyttet opp til informasjon eller opplysninger om verneområdet. Man kan ikke si at filmingen i dette tilfellet er knyttet opp mot verneområdet direkte, men knyttet opp mot et arrangement innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for at det likevel er gitt tillatelse, er at dokumentering av arrangementet er viktig for arrangøren og at tillatelsen ikke medfører økt belastning på naturverdier. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Sak 22-2015 Søknad om tillatelse til taksering av rypebestand ved Anderstølen, Hallingskarvet nasjonalpark. Forvalters innstilling Viser til søknad fra Rolf Mykkeltvedt om å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Hallingskarvet nasjonalpark gir Rolf Mykkeltvedt dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Viser til e-post av 28.05.15 der Rolf Mykkeltvedt søker om å gjennomføre linjetaksering av rypebestanden ved Anderstølen. Bakgrunn for søknaden er at søker ønsker å kartlegge størrelsen på rypebestanden slik at et forsvarlig uttak, eventuelt begrensninger kan settes før jakta. Takseringen har vært gjennomført i en årrekke og gir data for å kunne se utviklingen av bestanden over tid. Søknaden gjelder i tidsrommet 8. – 20. august, og for fire år. På grunn av at takseringen skal gjennomføres i ordinær båndtvangstid, vil takseringen berøre § 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften § 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalpark Rolf Mykkeltvedt dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Dispensasjonen gjelder taksering i tidsrommet 13. - 20. august. Dispensasjonen gjelder for årene 2015, 2016, 2017 og 2018. Vilkår for tillatelsen: Takseringen skal gjennomføres som linjetaksering. Tre linjer kan takseres. Det kan slippes to hunder pr. takseringslinje. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4 Data fra takseringen skal analyseres av fagmiljø med nødvendig fagkompetanse. Rapport oversendes forvaltningsmyndighetene etter gjennomført taksering. Dersom det er villrein i nærheten av takseringslinjene skal taksering utsettes til reinen er trukket vekk. Denne dispensasjonen skal være med under aktiviteten og vises til oppsynet dersom dette kreves. Vi gjør oppmerksom på at takseringen, i tillegg til denne tillatelsen, krever godkjenning fra grunneier og dispensasjon fra hundelovens bestemmelser om båndtvang. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Området rundt Anderstølen er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Det vil være lav sannsynlighet for at det er villrein i området, og august er en måned der villrein kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av taksering av rypebestander innenfor verneområdet er lavt. Styret kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Bakgrunn for vedtaket er at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad vil verne om dyrelivet i Hallingskarvet nasjonalpark. Samtidig erkjenner forvaltningsmyndigheten at taksering av rypebestanden er viktig for å få en god ressurs utnyttelse. Det er vanskelig å se for seg at takseringen kan gjennomføres senere på høsten ut fra at data fra takseringen skal analyseres og jaktkort skal sendes ut til jeger før jakten starter 15. september. Etter forvaltningsmyndighetens vurdering vil ikke vedtaket stride mot vernevedtakets formål eller verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Behandling: Forvalters innstilling, med tillegg om at resultat av takseringen blir sendt nasjonalparkforvaltningen. Enstemmig vedtak. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5 Vedtak: Viser til søknad fra Rolf Mykkeltvedt om å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Hallingskarvet nasjonalpark gir Rolf Mykkeltvedt dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Viser til e-post av 28.05.15 der Rolf Mykkeltvedt søker om å gjennomføre linjetaksering av rypebestanden ved Anderstølen. Bakgrunn for søknaden er at søker ønsker å kartlegge størrelsen på rypebestanden slik at et forsvarlig uttak, eventuelt begrensninger kan settes før jakta. Takseringen har vært gjennomført i en årrekke og gir data for å kunne se utviklingen av bestanden over tid. Søknaden gjelder i tidsrommet 8. – 20. august, og for fire år. På grunn av at takseringen skal gjennomføres i ordinær båndtvangstid, vil takseringen berøre § 3 pkt. 3.1, Vern av dyrelivet. I verneforskriften § 3 pkt. 3.1 går det fram at dyrelivet, inkludert hi, reir, hekke-, yngle og gyteplasser, er fredet mot skade og unødig uroing. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalpark Rolf Mykkeltvedt dispensasjon til å gjennomføre taksering av rypebestanden ved Anderstølen i Hallingskarvet nasjonalpark. Dispensasjonen gjelder taksering i tidsrommet 13. - 20. august. Dispensasjonen gjelder for årene 2015, 2016, 2017 og 2018. Vilkår for tillatelsen: Takseringen skal gjennomføres som linjetaksering. Tre linjer kan takseres. Det kan slippes to hunder pr. takseringslinje. Data fra takseringen skal analyseres av fagmiljø med nødvendig fagkompetanse. Rapport oversendes forvaltningsmyndighetene etter gjennomført taksering. Dersom det er villrein i nærheten av takseringslinjene skal taksering utsettes til reinen er trukket vekk. Denne dispensasjonen skal være med under aktiviteten og vises til oppsynet dersom dette kreves. Resultat av takseringen med analyse sendes nasjonalparkforvaltningen Vi gjør oppmerksom på at takseringen, i tillegg til denne tillatelsen, krever godkjenning fra grunneier og dispensasjon fra hundelovens bestemmelser om båndtvang. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Området rundt Anderstølen er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og leveområde, definerer området som et vinterbeiteområde for villrein. Det vil være lav sannsynlighet for at det er villrein i området, og august er en måned der villrein kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Omfanget av taksering av rypebestander innenfor verneområdet er lavt. Styret kan ikke se at denne saken vil føre til uheldig belastning på økosystemet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6 Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Bakgrunn for vedtaket er at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad vil verne om dyrelivet i Hallingskarvet nasjonalpark. Samtidig erkjenner forvaltningsmyndigheten at taksering av rypebestanden er viktig for å få en god ressurs utnyttelse. Det er vanskelig å se for seg at takseringen kan gjennomføres senere på høsten ut fra at data fra takseringen skal analyseres og jaktkort skal sendes ut til jeger før jakten starter 15. september. Etter forvaltningsmyndighetens vurdering vil ikke vedtaket stride mot vernevedtakets formål eller verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Sak 23-2015 Søknad om tillatelse til å utføre forsking på fjellsmelle og følblom i Finseområde. Forvalters innstilling Viser til søknad fra Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen om å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir søker dispensasjon til å sette opp midlertidige gjerder for gjennomføring av feltarbeidet. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen søker i e-post av 4. juni 2015 om tillatelse til å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom. Forskningen vil kunne kreve at 4-5 små områder (ca 400 kvadratmeter hver) må inngjerdes for å hindre forstyrrelser fra sau. 3 av disse områdene ligger innenfor Finse biotopvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark. Slike gjerder vil bli fjernet etter at nødvendig plantemateriale (frø) er innsamlet. Videre vil forskningen medføre at planter blir midlertidig merket. Slik merking vil også bli fjernet etter at data er innsamlet. Feltarbeid er planlagt utført i perioden 10. juli-10. september, og vil gå over tre år. Det er et generelt forbud mot inngrep av alle slag i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerde, jf. § 3 pkt. 1.3. f. i verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark, og § 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Finse biotopvernområde. I forvaltningsplanen går det fram at det er et mål at verneområdene i Hallingskarvet kan benyttes til forskning og undervisning når det er nødvendig for kvalitet og resultat på forskings- eller undervisningsprogram, og så lenge det er i tråd med verneformålet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 7 Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen dispensasjon til å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskrift for Hallingskarvet nasjonalpark § 3 pkt. 1.3 f, og Verneforskrift for Finse biotopvernområde § 3 pkt. 1.3.c. Dispensasjonen gjerder: Totalt tre prøveflater på ca. 400 kvadratmeter hver. Disse kan inngjerdes. Det skal benyttes sauesikkert gjerde. Gjerdene kan settes opp i perioden 10. juli - 10. september, og for årene 2015, 2016 og 2017. Prøveflatene kan legges sør for Sandalsnuten og i området nordøst for Torbjørnstølen. Prøveflatene skal merkes med «midlertidig gjerde», kontakt person og periode gjerde skal stå oppe. Denne dispensasjonen er gitt etter verneforskriften. I tillegg til denne dispensasjonen må det innhentes tillatelse fra grunneier. Eventuell behandling etter Plan – og bygningsloven må avklares med Ulvik herad. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Området rundt Finse er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og leveområde, definerer området som et sommerbeiteområde for villrein. Det vil være lav sannsynlighet for at det er villrein i området, og i tillegg er sommerhalvåret en tid på året da villrein kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Etter styrets vurdering vil omsøkt forskningsprogram ha liten påvirkning på planene det blir forsket på. De midlertidige gjerdene er av et relativt beskjedent omfang, og vil etter styrets vurdering kun ha lokal og svært avgrenset påvirkning på økosystemet. Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Hallingskarvet nasjonalpark er et område med få tekniske inngrep. Forvaltingen legger fortsatt opp til at inngrep skal behandles restriktivt. På samme tid ønsker forvaltningen å åpne opp for at ønsket aktivitet kan gjennomføres innenfor verneområdene. Når det gjelder gjerder vil dette spesielt gjelde landbruket og forsking. Forutsatt at ikke verneverdier blir skadelidende ønsker forvaltningen å legge til rette for at forskning kan gjennomføres i verneområdene. Styret kan ikke se at omsøkte gjerder vil ha negative konsekvenser for verneverdiene. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 8 gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Behandling: Forvalters innstilling med tillegg om at rapport om feltarbeidet sendes nasjonalparkforvaltningen. Enstemmig vedtak. Vedtak: Viser til søknad fra Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen om å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir søker dispensasjon til å sette opp midlertidige gjerder for gjennomføring av feltarbeidet. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet. Professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen søker i e-post av 4. juni 2015 om tillatelse til å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom. Forskningen vil kunne kreve at 4-5 små områder (ca 400 kvadratmeter hver) må inngjerdes for å hindre forstyrrelser fra sau. 3 av disse områdene ligger innenfor Finse biotopvernområde og Hallingskarvet nasjonalpark. Slike gjerder vil bli fjernet etter at nødvendig plantemateriale (frø) er innsamlet. Videre vil forskningen medføre at planter blir midlertidig merket. Slik merking vil også bli fjernet etter at data er innsamlet. Feltarbeid er planlagt utført i perioden 10. juli-10. september, og vil gå over tre år. Det er et generelt forbud mot inngrep av alle slag i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerde, jf. § 3 pkt. 1.3. f. i verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark, og § 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Finse biotopvernområde. I forvaltningsplanen går det fram at det er et mål at verneområdene i Hallingskarvet kan benyttes til forskning og undervisning når det er nødvendig for kvalitet og resultat på forskings- eller undervisningsprogram, og så lenge det er i tråd med verneformålet. Hallingskarvet nasjonalparkstyre gir Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen dispensasjon til å utføre feltarbeid i forbindelse med forskning på fjellsmelle og følblom i Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskrift for Hallingskarvet nasjonalpark § 3 pkt. 1.3 f, og Verneforskrift for Finse biotopvernområde § 3 pkt. 1.3.c. Dispensasjonen gjerder: Totalt tre prøveflater på ca. 400 kvadratmeter hver. Disse kan inngjerdes. Det skal benyttes sauesikkert gjerde. Gjerdene kan settes opp i perioden 10. juli - 10. september, og for årene 2015, 2016 og 2017. Prøveflatene kan legges sør for Sandalsnuten og i området nordøst for Torbjørnstølen. Prøveflatene skal merkes med «midlertidig gjerde», kontakt person og periode gjerde skal stå oppe. Rapport om feltarbeidet sendes nasjonalparkforvaltningen. Denne dispensasjonen er gitt etter verneforskriften. I tillegg til denne dispensasjonen må det innhentes tillatelse fra grunneier. Eventuell behandling etter Plan – og bygningsloven må avklares med Ulvik herad. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 9 Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Området rundt Finse er i NINA rapport 634, Villreinen i Nordfjella – Status og leveområde, definerer området som et sommerbeiteområde for villrein. Det vil være lav sannsynlighet for at det er villrein i området, og i tillegg er sommerhalvåret en tid på året da villrein kan tåle en viss forstyrrelse. Artskart eller Naturbase inneholder ikke registreringer av andre truede eller sårbare arter i området som kan blir påvirket av vedtaket. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen av tiltak i verneområdet. Etter styrets vurdering vil omsøkt forskningsprogram ha liten påvirkning på planene det blir forsket på. De midlertidige gjerdene er av et relativt beskjedent omfang, og vil etter styrets vurdering kun ha lokal og svært avgrenset påvirkning på økosystemet. Styret mener at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at naturmangfoldlovens § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger styret til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Hallingskarvet nasjonalpark er et område med få tekniske inngrep. Forvaltingen legger fortsatt opp til at inngrep skal behandles restriktivt. På samme tid ønsker forvaltningen å åpne opp for at ønsket aktivitet kan gjennomføres innenfor verneområdene. Når det gjelder gjerder vil dette spesielt gjelde landbruket og forsking. Forutsatt at ikke verneverdier blir skadelidende ønsker forvaltningen å legge til rette for at forskning kan gjennomføres i verneområdene. Styret kan ikke se at omsøkte gjerder vil ha negative konsekvenser for verneverdiene. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fylkesmannen.no/buskerud. Med hilsen Trond Erik Buttingsrud Nasjonalparkforvalter Hallingskarvet nasjonalpark Kopi på e-post til: HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 10 Vara medlemmer Hallingskarvet nasjonalparkstyre Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Statens naturoppsyn lokalt v/Petter Braaten Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Buskerud HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 11
© Copyright 2024