Prosjektgruppens innstilling
27. 8. 2015 JLL PROSJEKTGRUPPENS INNSTILLING arbeidsgruppe | oppnevnt av Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag Side |2 Innhold A. Innledning og oppsummering ............................................................................................................. 3 B. Medlemmer i arbeidsgruppen, arbeidsform, møtevirksomhet .......................................................... 6 D. Anbefaling punkt for punkt 1-10 ......................................................................................................... 7 Punkt 1 - Løypeplan ............................................................................................................................ 7 Punkt 2 - Løypenett .......................................................................................................................... 15 Punkt 4 - Avtale Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag fra sesongen 2017/18 ............... 26 Punkt 5 - Løypelagets inntektsside .................................................................................................. 28 Punkt 6 - Ansvarsfordeling mellom Gamlestølen drift og Jomfruslettfjell Løypelag ..................... 32 Punkt 7 - Jomfruslettfjell Løypelag – behov for rollefordeling ....................................................... 33 Punkt 8 – Løypepreparering og kommunikasjon med brukerne .................................................... 34 Punkt 9 - Tidlig løype ........................................................................................................................ 41 Punkt 10 - Annet ............................................................................................................................... 45 Vedlegg: Mandatets Bakgrunn .............................................................................................................. 46 JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |3 A. Innledning og oppsummering Gamlestølen og Jomfruslettfjell med tilstøtende områder har mange forutsetninger som skientusiaster vurderer ved kjøp av hytte, som snøsikkerhet, lang sesong og geografisk mangfold. Arbeidsgruppen er derfor av den mening at en bærekraftig utvikling bør være innenfor rekkevidde. Dette forutsetter imidlertid et godt samarbeid mellom partene, brukernes forståelse for det arbeid som nedlegges, samt sponsorer og myndighetenes vurdering av tilbudet. I dette dokument henvises til Gamlestølen Drift, som er et driftselskap. All utvikling og eierskap til eiendom samt driftsmidler som løypemaskin etc ligger hos ANS Gamlestølen Turistsenter. I denne forbindelse anser vi det som samme part. Arbeidsgruppen har i arbeidet med rapporten møtt på mange utfordringer som Løypelagets organisasjonsform og kjøp av løypekjøring, dårlig kommunikasjon med brukerne og ikke tilstrekkelig markedsføring som kan øke inntektssiden. Alle i arbeidsgruppen er medlem i Løypelaget. Vi har imidlertid vært meget bevisst på at vi representerer to likestilte oppdragsgivere, og har derfor etter beste skjønn prøvd å se utfordringene fra begge sider. Det vil sikkert være mange meninger om vi har taklet dette tilfredsstillende, men vi tror vi har greid utfordringen og har hele tiden hatt fokus på at løypenettet er et felles gode som må forvaltes på best mulige måte. Det er viktig at brukerne av løypenettet ikke opplever de to kommende ski sesonger, før det foreligger en avtale, som en hvile pause fra Gamlestølen Drift og Løypelaget. Dagens løypekvalitet må opprettholdes og løypenettet, kommunikasjon med brukerne og tidlig løype må videreutvikles i perioden. Kostnadsberegningen blir da mer korrekt og ikke minst blir tilbudet mer attraktivt og forhåpentligvis mer tiltrekkende i forhold til bidragsgivere og sponsorer. Oppsummering av de viktigste anbefalingene. Punktbeskrivelsen i parentes beskriver hvor det finnes i rapporten: • • • • • • Løypelaget bør diskutere hvilken kvalitet og standard man legger til grunn. Hvilken struktur man vil ha på løypekjøringen samt vektlegge kompetanse hos løypekjører for å understreke betydningen av kvalitet (punkt 1) Så langt vi har kartlagt er det en samkjøring av kvalitet og standard gjennom fellesforumet Synnfjell Utvikling (SU). Uten at det betyr at SU sine anbefalinger blir fulgt med hensyn til vedtatte retningsliner. I dag styres kjøring hovedsaklig fra eier av løypemaskin. Et felles forum bør prioriteres hvor man diskuterer interesser og strategier for kjøring (punkt 1) Kommunikasjon rundt kjøreplan er det viktigste vi gjør for å skape entusiasme rundt betaling for løyper. Det øker opplevelsen og gir et inntrykk av en vinn situasjon. I vintersesongen er kjøreplanen en nyhet som folk ønske å følge (punkt 1) Løypelaget bør sammenstille våre behov med andre løypelag i nærheten. Eksempelvis kan nevnes samkjøring med Lenningen på strekningen Elveseter - Feplassen. Slik koordinering har svært positiv innvirkning på økonomien dersom det settes i et system (punkt 1) Forslag til kjøreplan, se punkt 1 Det er ikke avdekket alternative kjøreruter innenfor eksisterende rutenett som ikke er prøvd i dag og som gir en mer effektiv kjøring. Vi må derfor se på nye løsninger (punkt 2) JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |4 • • • • • • • • • • • • • • • Forslag til utvidelse av løypenettet, ny midtuke løype og tidlig løype, se punkt 2 Løypelaget bør innhente nøyaktig kjøredata fra skisporet.no (punkt 3) Løypelaget må utarbeide en løypekjørebok som er nettbasert og som inneholder som et minimum: hvem kjører, teknisk log, hvor det er kjørt, vedlikehold (olje/service), samt drivstoff påfylling etter hver tur. Ved sesongslutt avstemmes kjørebok med statistikk fra skisporet.no før endelig kostnadsberegning. Erfaring fra registreringsperioden danner grunnlag for videre registrering etter sesongen 2016/17 (punkt 3) Løypelaget bør vurdere sin egen organisering og kjøp av tjenester fra Gamlestølen Drift. Dagens ordning er sannsynligvis ugunstig. Løypelaget må bestemme seg for hva de mener med kvalitet og kjøre etter en plan. Denne planen bestemmer kostnaden for årets kjøring. Løypelaget må deretter avstemme inntektene for å dekke inn kjøringen (punkt 3) Gamlestølen Drift må ha oppdrag for å utvikle området, og Løypelaget må ha noen til å kjøre løypene. Arbeidsgruppen antar derfor at begge parter er svært innstilt på å komme til enighet om kostnadsfordeling. Hvis det skulle oppstå uenighet i forhandlingene anbefaler arbeidsgruppen å bringe inn en uavhengig tredjeperson som megler. Dette bør etter vårt skjønn være en advokat med megler erfaring, og som begge parter har tillit til (punkt 4) Vedrørende Løypelagets inntektsside, se punkt 5 (status, målsetting, markedsføring, inntekter, prosjektstøtte, egenkapital) Vedtektene til Løypelaget beskriver en ansvarsfordeling som virker hensiktsmessig (se unntak under), og det anbefales at vedtektene danner grunnlag for en samarbeidsavtale (punkt 6) Nye løype traseer og endringer bør være et spleiselag mellom Gamlestølen Drift og Løypelaget. En anmoder derfor styret å vurdere vedtektsendring ift § 3 (punkt 6) Løypelaget er tildelt «Varmebu» fra vinteren 2015/16. Vedlikehold hører under Løypelaget. Daglig ettersyn kan det kanskje være hensiktsmessig å fordele i vintersesongen. Det må i så tilfelle nevnes i vedtekter, eventuelt i en separat avtale med Gamlestølen Drift (punkt 6) I følge Løypelagets vedtekter §6 er «kun gavebrevgivere valgbare til styret». Gavebrevgivere, som driver næringsvirksomhet og som kan ha interesse av å påvirke styrets beslutninger, bør etter vårt skjønn ikke være valgbare. Aksept på dette forslag vil kreve vedtektsendring (punkt 7) Følgende rollefordeling i Løypelaget (ansvarsområde) utenom styreleder og kasserer anbefales (punkt 7): Løypenettet 2 medlemmer, Løypelagets inntektsside 2 medlemmer, Løypemaskin og kostnadsberegning 2015-2017 1 medlem Behovet for statisk informasjon til brukerne anbefales dekket av www.jomfruslettfjell.no. Nettstedet må oppdateres med informasjon om løypene og fast plan for løypekjøring. Mer relevant innhold vil øke bruken, øke inntektene og gi flere fornøyde kunder (punkt 8) Det anbefales at det lages bedre informasjonstavler for å dekke informasjonsbehovet til gjestebrukere og de som ikke naturlig går inn på www.jomfruslettfjell.no (punkt 8) Det anbefales at det opprettes en ny side på Facebook for Jomfruslettfjell Løypelag som brukes til å informere om planlagt løypekjøring og løypeforhold. Ved å bruke Facebook vil behov for egne løsninger for tilbakemeldinger fra brukerne og diskusjonsforum falle bort (punkt 8) Det bør på www.jomfruslettfjell.no være mobil/nettløsninger for hvordan en enkelt tegner medlemskap i Løypelaget, årlig løypebidrag og såkalt begeistringsbidrag. Tilsvarende opplysninger anbefales også på alle informasjonstavler (punkt 8) JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |5 • • • • Arbeidsgruppen er svært innstilt på at vi bør få til en tidlig løype allerede i inneværende sesong. Det forutsetter imidlertid at styret i Løypelaget går for prosjektet og gir raskt klarsignal. En tidlig løype egner seg godt for prosjektstøtte. I mellomtiden må Løypelaget investere i nødvendig materiell (punkt 9) Arbeidsgruppen har medlemmer med erfaring og kompetanse i forhold til et slikt prosjekt. Vi foreslår derfor at det i samarbeid med styret i Løypelaget dannes en dugnadsgjeng. I tillegg bør Gamlestølen Drift delta, spesielt i forhold midtukedagene (punkt 9) Tidlig løype bør også være interessant for Etnedal Skilag og Løypelagets styre bør ta de nødvendige kontakter. Dette kan være fornuftig både i forhold til arbeidsinnsats, utvikling av Gamlestølen som løypesentrum og styrke et felles søknadsprosjekt (punkt 9) Hvis Løypelaget velger å organisere løypekjøringen under egen paraply, kan dette gi økte offentlige tilskudd. Dessuten oppnås det betydelige momsfordeler ved kjøp av maskin, og en kan oppnå momskompensasjon på tjenester som i dag kjøpes av Gamlestølen Drift (punkt 10). Denne ordningen kan også være fordelaktig for Gamlestølen Drift siden den frigjør kapital. Preparering av slalombakken kan eventuelt avtales gjennom en leieavtale. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |6 B. Medlemmer i arbeidsgruppen, arbeidsform, møtevirksomhet Medlemmene i arbeidsgruppen ble valgt på bakgrunn av erfaring og kompetanse i forhold til mandatets utfordringer. Arbeidsgruppen har bestått av følgende 5 medlemmer, alle har hytte på Gamlestølen: • • • • • Bjørn Lofterød, leder, Gamlestølsvegen 124 Aksel Nilsen Huser, Gamlestølsvegen 101 Dagfinn Døhlen, Gamlestølsvegen 120 Endre Berntzen, Gamlestølsvegen 129 Rune Granås, Tjednstigen 26 Frist for ferdig rapport var satt til 15.06.15. Tidlig ble en klar over at dette var for kort tid og at det var uheldig med frist før sommeren da en var avhengig av barmark for å inspisere aktuelle nye løype traseer. Oppdragsgiver ble derfor allerede i begynnelsen av mai måned informert om at ferdig rapport først ville bli presentert lørdag 05.09 på Gamlestølen Fjellstue i forbindelse med annonsert løypedugnad. Mye av arbeidet har foregått per telefon og e-post. Det ble fra prosjektstart opprettet en egen prosjektmappe (smartsheet) på internett der alle hadde innsyn i hva som ble skrevet og kunne komme med kommentarer. Det har vært tre fellesmøter og to av møtene har vært på Gamlestølen. Medlemmer i gruppen har også rettet muntlige og skriftlige forespørsler til begge oppdragsgivere. Leder av arbeidsgruppen deltok 20.05 på styremøte i Jomfruslettfjell Løypelag. Anne-Mette Dyrnes (Gamlestølen) har bistått med vurdering av punkt 4 (en avtale for løypekjøring må utarbeides basert på innholdet i denne rapporten), Bent Solbakken (Glenna) og Erik Bråthen (Gamlestølen) har gitt bidrag til punkt 5 (Løypelagets inntektsside).På diskusjonsforumet til Gamlestølen Vel hjemmeside ble det i slutten av mai måned ved arbeidsgruppen lagt ut invitasjon for å få ideer til nye løype traseer. Kun en person har svart, og denne ønsket hyppigere kjørte løyper i nærområdet fremfor utvidelse av løypenettet. Kjell Bergum, Gamlestølen Drift, og Erik Wilmar, formann i Jomfruslettfjell Løypelag, fikk medio august rapporten til en kort gjennomlesing. Arbeidsgruppen ønsket å avklare om rapporten kunne inneholde uriktige opplysninger og få innspill som eventuelt kunne styrke utredningen. Det ble presisert at dette ikke var en høring og det ble kun gjort små endringer i ferdig rapport. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |7 D. Anbefaling punkt for punkt 1-10 Punkt 1 - Løypeplan Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "På Løypelagets hjemmeside, datert 040314, foreligger det plan for løypekjøring. Hensikten er at en skal hvite hvor, i hvilken rekkefølge og når det kjøres. Løypene skal kjøre hver helg, jul/vinter og påskeferie. I tillegg skal det kjøres en kortere løype som er åpen i ukedagene. Arbeidsgruppen skal se nærmere på vedtatte plan og komme med forslag til forbedringer. " Dagens løypeplan har sitt utgangspunkt i fellesforumet Synnfjell Utvikling. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til de kvalitetskrav og standarder som står beskrevet der. Vi har vurdert løypeplanen basert på egen kompetanse. Eventuelle mangler som burde vært med i dette dokument bør løypelaget vurdere på selvstendig grunnlag. For å komme med et forslag til en forsterket løypeplan har vi valgt å se på fem sider av spørsmålet: 1. kvalitet og standard, 2. struktur 3. topografi. 4. Kjøreplan og kommunikasjon 5. Samarbeid med andre løypelag I denne seksjonen fremmes ikke forslag til ny løypestruktur, det adresseres i stedet under punkt 2. Styret i Løypelaget anbefales på det sterkeste å ta stilling til de enkelte punkter poengtert i punkt 1 før man går på punkt 2. 1.1 Kvalitet og standard Kvalitet defineres ofte at man leverer det man har sagt man skal levere, til avtalt tid og kost. En standard i vårt tilfelle settes etter hvem som er bruker av løypenettet. Anbefaling: Løypelaget bør diskutere hvilken kvalitet og standard man legger til grunn. Hvilken struktur man vil ha på løypekjøringen samt ta stilling til de endringer som er vedlagt dette dokument. I tillegg bør man vektlegge kompetanse hos løypekjører for å understreke betydningen av kvalitet. 1.1.1 Kvalitet I kvalitet har vi vektlagt følgende: - Utstyr Valg av løypemaskin påvirker direkte kvaliteten på løypene. Utstyret som velges må være tilpasset de operasjonelle forhold man har i løypenettet. Operasjonelle forhold påvirkes av når på året det JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |8 kommer snøfall, når på dagen det kommer snø, vind/temperatur/nedbør, type snø (fjellsnø er tørrere en lavlandssnø), topografi og underlag - Kompetanse Løypekjører påvirker direkte kvaliteten gjennom hastighet, bruk av fres og sporsetter, kompetanse om skiløperen (hvem går), utstyret, underlaget og autonomi (behov for lokal tilpasning basert på erfaring) - Tid Når løypene kjøres har betydning for opplevelsen av kvalitet. Løypene må være satt før løperen skal ut, spesielt lørdag og søndag. Hvor man starter å kjøre løypene påvirker når de er tilgjengelig og derav kvalitet, eksempelvis vil en løper på Elveseter ha opplevelsen av at løypene blir senere kjørt enn på Gamlestølen på grunn av avstand. Man bør derfor være tydelig på når man kan forvente oppnådd kvalitet - Årstid Tidlig løyper har forskjellig behov fra januar løyper som igjen har et annet behov enn påskeløyper. Tidlig på sesongen er snøen ofte tørr og lite sammensatt, den blåser ofte ut og foran løypemaskinen. Nedslag i stein er vanlig og skade på maskin kan oppstå. Bygging av såle er som oftest ikke så lett. Disse forholdene er verre enn i lavlandet hvor man har perioder med større temperatursvingninger. Januarløyper med mye snø må kjøres ofte på grunn av mye nedbør, fordelen er at man ofte kan bruke høyere hastighet og mindre fres. En ulempe kan oppstå dersom man venter for lenge mellom hver kjøring, det vil medføre større innsats hver gang (lavere fart) og en løsere såle. Skiløperen vil se dette ved at stavtakene blir dårlig, dette kalles "skippertak" løyper. "Skippertak" løyper er ofte uegnet for aktive skiløpere som trener spesifikt. Påskeløyper har utfordring med mindre nedbør, men større temperatur forandringer, dette krever ofte mer bruk av fres og derav lavere hastighet. Kjøring på denne årstiden er avhengig av den innsats man har lagt tidlig på vinteren. Teoretisk sett har man bedre såle dersom man unngår "skippertak" kjøring, men faktorer som vind og temperatur spiller inn. Påskeløyper gir ofte dårlig styresnø dersom det ikke blir brukt aktiv fres. - Vind/temperatur/nedbør Kvaliteten på løypene påvirkes av vind, temperatur og nedbør. En løypeplan bør inneholde prinsipper om hvordan man skal kjøre basert på værprognoser. Med tolkning av "hva holder lengst": Løyper som fokker igjen gir en dårlig opplevelse, da må enten frekvensen økes på dager med mye vind eller man aksepterer at kvaliteten går ned (dette bør varsles). Vekslende vær fra pluss til minus gjør at løyper fryser igjen og blir over tid vanskelig å gå på. Generelt bør frekvensen økes på slike dager og minimum kjøres annenhver dag. Avvik bør varsles Ved nedbør vil kjørte løyper snø igjen. Grensen synes å gå ved ca 2 mm per 6 timer. Nedbør utover dette vil medføre reduksjon i kvaliteten. Da bør man vurdere å øke frekvensen eller akseptere at kvaliteten går ned (dette bør varsles) JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 Side |9 - Frekvens Hvor ofte løypene kjøres påvirker altså kvaliteten. Det styrende er ofte økonomi og bæreflaten. Det bør settes måltall for en sesong for hvor ofte man skal kjøre og hva som er prioritert. 1.1.2 Standard I en standard har vi lagt vekt på følgende: - En aktiv løper vil se etter gode spor og løyper man kan gå teknisk. Det er viktig at løypene muliggjør trening etter en plan, eksempelvis å trene med fast puls, intervall eller rolige økter. Variasjoner i terreng med en viss varighet er viktig for å trene overganger også videre, teknisk krevende løyper er et minimum. En slik løper kategoriseres som kresen og vil kreve at det kjøres ofte og gjerne etter bestilling. Løypene bør ligge i nærheten til fasiliteter. Veikryssing er som regel lite akseptert og bør unngås - En mosjonist vil se etter gode spor og aksepterer at de til enhver tid ikke er de beste. Det er til en viss grad viktig å trene etter en plan, men planen kan like gjerne være fraværende. En slik løper vil akseptere større variasjoner i underlaget, men synes at tekniske løyper bør unngås. Løypene bør kjøres når vedkommende er tilstede. Veikryssing er akseptert - En turløper er opptatt av opplevelsen og det som skjer i landskapet. En turløper vil ikke sette særlig krav til løypene annet enn at de er der og muliggjør en opplevelse. Gode løyper settes pris på, men man går like gjerne om de er føyket igjen. Løypene bør aller helst gå over terreng som gir fjellfølelse og med litt avstand fra hyttene - En grunneier er opptatt av det visuelle og gjerne med nykjørte spor når visning foregår. Potensielle kjøpere skal identifisere seg med område som et sted hvor man kan drive rekreasjon. Nykjørte løyper og en god struktur på løypekjøring hever verdien av området. 1.2 Struktur Målgruppa for løype traseen er definert som hytter rundt Elveseter, Glenna, Skåletjern, Fjellsæter og Gamlestølen. Det er arrangert parkering (brøytes) rundt Gamlestølen og Elveseter. Glenna har noe tilgang på parkering. Det er derfor naturlig å se på utfartssteder fra disse tre plasser. Det er ikke definert hvor stor avstand en hytte kan ha til en løype for å regnes som en del av et løypenett. Generelt kan man si at man vil legge traseen korrigert nærmest mulig. Erfaring viser at det er nyttig å lytte til brukerne og se på løsninger der vi kan få til noe bedre. Dette bør behandles i styret i JLL slik at det spres til de forskjellige velforeninger. Stedsplassering av løypemaskinen Løypemaskinen er plassert på Gamlestølen hvor det er tilgang på personell til å drifte maskin, lager, hall og oppstillingsplass til maskin. Stedet er kameraovervåket for å hindre hærverk. Løypemaskinen JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 10 er eiet av Gamlestølen drift som også lønner løypekjører. Vi anbefaler at man ikke forandrer på stedsplassering. Rent økonomisk tenker vi at strukturen bygges ut fra plassering av løypemaskin og spres utover. Det kalles primærområde, deretter ser vi på parkeringsmuligheter og utfartsmuligheter, dette kalles sekundærområde. Målet er uansett likt for primær- og sekundærområdet: at kvalitet og standard skal være god. Det vil si at løypene preppes med løypemaskin og ikke scooter Variasjoner i sesongen Primær- og sekundærområdene deles videre opp i løyper som kan kjøres tidlig i sesongen (TS løyper) og sesong (SE løyper). Sesong for TS regnes fra og med 01. november til og med 31. desember. Da kjøres disse primært med lette maskiner (ATV) hvor man ved de første snøfall kjører med ku-matter for deretter å gå over på rulle. Når sålen er lagt så setter man spor med en sporsetter som trekkes etter. Vi mener at det ikke er behov for fres på dette utstyret. Traseen vil være av variabel bredde, men minimum 2,5 meter og fokus vil være på å sette klassiske spor. Sesongen for SE løyper er fra 15. desember til og med 15. april. Da kjøres primær- og sekundærløypene med stor maskin som har fres, skøytespor og to sporsettere. 1.3 Andre tilgrensende løyper Jomfruslettfjell Løypelag (JLL) har i dag tilgrensende løyper mot Lenningen og Hugulia. Det går i tillegg en scooter løype mot Garin, denne kjøres sjeldent og vurderes som lite brukt. Hugulia Her er det begrenset med parkeringsmuligheter i tillegg til at det er bomveg. Man bør se på en løsning som gjør at Gamlestølen blir et naturlig valg. På den måten kan vi favne flere som ønsker å starte turen her. Vår tanke er at volum vil sikre bedre inntektsmuligheter for løypelaget. Ulempen med dagens trase mot Hugulia er kraftig stigning i starten av turen. Denne bør vurderes å legges om slik at tur/retur mot Fjellsetra blir så enkel som mulig. Elveseter Elveseter har gode parkeringsmuligheter og er et naturlig valg for mange. Løypa mot Glenna går delvis over vei og gir god kvalitet selv med lite kjøring. Denne er dels beskyttet mot vær og vind, men har tendens til å dekkes med nedfall fra trær. Ulempen med denne løypa er at traseen betinger tur/retur kjøring. I tillegg gir den ingen direkte rute opp mot jomfruslettfjell. Løypa virker også utilfredsstillende for hytter rundt Elveseter og de vil i større grad føle tilhørighet til løypenettet til Lenningen. Det bør derfor rettes innsats for å bedre den delen av løypenettet. Se utvidelse av løypenett punkt 2 (tverrløype). Granumsbygdi Et lokalt vel drifter lysløypa på 5 km i Granumsbygda med støtte fra Etnedal Skilag og kommunen. Av det vi forstår er det en betydelig usikkerhet knyttet til videre drift grunnet gammelt utstyr med dårlig tilgang på reserve deler. Et alternativ er å se på kjøring ned og rundt Blesen/Garin mot JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 11 Granumsbygda og opp til Elveseter og tilbake mot Tjennset. En slik løsning må gjøres i dialog med Skilaget. Garaåsen Området som prepareres er satt til ca 73km med snøscooter og enkelt spor. Det bør utredes om disse vil delta i et nytt kjøremønster. Samkjøring av kvalitet Så langt vi har kartlagt er det en samkjøring av kvalitet og standard gjennom fellesforumet Synnfjell Utvikling (SU). Uten at det betyr at SU sine anbefalinger blir fulgt med hensyn til vedtatte retningsliner. I dag styres kjøring hovedsaklig fra eier av løypemaskin. Et felles forum bør prioriteres hvor man diskuterer interesser og strategier for kjøring. 1.4 Topografi Jomfruslettfjell er et område med til dels krevende topografi. Det er mye bakker og underlaget er preget av stein og einer. I tillegg er det mye bekker og bløte myrområder som vil forsinke løypekjøring. Disse utfordringer må tas hensyn til når man planlegger løypene. Løypelaget har allerede via Gamlestølen Vel hatt dugnad for å bygge klopper. Initiativet er godt, men har ikke bidratt til å iverksette tidlig løyper som planlagt. I stedet har det gitt en mer solid grunn for kjøring samt bedre såle sent i sesongen. Vi tror at potensiale med disse kloppene utløses i tidlig sesong ved å berede sålen med lettere materiell (ATV). Bratte bakker er alltid utfordrende da det krever grunnleggende teknikk for å mestre de. Som argument mot løypene vil man finne at enkelte opplever disse som utfordrende. I tillegg vil man når man blir eldre oppleve at disse hindrer tilgang til fjellet isteden for å muliggjøre tilgang. Vårt forslag er at man legger om traseen der det er mulig for å redusere helningsgraden. Der det ikke er mulig må det legges inn sving tidlig i traseen. Mot slutten av bakker (nær bunn) bør den etterfølges av en rett slette som lettere gjør bremsing og sving bør aldri etterfølge en bratt bakke. På grunn av krevende underlag bør vi være kreative med kjøring av løyper samt sålebygging. I TS perioden bør løypelaget driftes gjennom dugnad. 1.5 Kjøreplan og kommunikasjon I vurderingen av en kjøreplan har vi lagt til grunn metoden om tap eller vinn. Metoden baserer seg på at det er en underliggende forventning. Som eksempel kan vi bruke et lønnsoppgjør. Dersom en gruppe har en forventning om å heve lønnen med 2000 kroner og kun oppnår 1000 så vil man vurdere det som tap. Dersom den samme gruppen har en forventning om å oppnå 1000 og klarer det så vil de vurdere det som vinn. Resultatet er altså det samme, men følelsen av å oppnå en gevinst har stor betydning. Poenget må være at vi møter løpere som har en forventning til hva som skal oppnås. Denne forventningen kan styres og settes. Slik styring er basert på kommunikasjon på gitte tidspunkt. Det er JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 12 vel så viktig å kommunisere om det ikke skal kjøres løyper, enten som følge av et teknisk problem eller at løypene holder seg fint. Vi tror at kommunikasjon rundt kjøreplan er det viktigste vi gjør for å skape entusiasme rundt betaling for løyper. Det øker opplevelsen og gir et inntrykk av en vinn situasjon. Et sentralt kommunikasjonssted har også en markedsside om det får mange besøkene. I vintersesongen er kjøreplanen en nyhet som folk ønske å følge. I tiden hvor det er lite snø eller vanskelige kjøreforhold er det viktig med en løyperapport. Stedsnavn som benyttes i denne rapporten bør kunne kjennes igjen på et kart som er lett tilgjengelig (gjerne publisert på net). Løyperapporten vil si noe om hvor god kvalitet vi har klart å lage. Dersom den i tillegg inneholder litt spesiell og god informasjon så vil det forsterke inntrykket av en kompetent løypekjører og et veldrevet løypelag. En løyperapport vil typisk inneholde steder med gode forhold, vanskelig løypeforhold eller farefulle steder. Vår analyse av kommunikasjon og publikasjon står nærmere beskrevet under punkt 8. 1.6 Forslag til kjøreplan Kjøreplan og løyperapport publiseres på avtalt nettsted kvelden før og umiddelbart etter kjøring. I perioden frem til og med 15 desember kjøres løypene på dugnad og det er ikke satt tidspunkter for når disse blir kjørt. En dugnadsgjeng fra JLL har fått opplæring til å kjøre utstyret og vil publisere når løyper er preparert. Dersom det er tilfredsstillende snøfall før 15/12 og maskinpreparering med stor løypemaskin kan utføres, skal det avtales med Løypelagets formann hvilken kjøring som skal utføres. Denne kjøreplan skal evalueres årlig og ny forhandles før oppstart av neste sesong, senest 01 oktober. Planen publiseres på avtalt nettsted. I hovedsesong 15/12 til og med 15/04 kjøres det etter avtalt kjøreplan (se under). Kjøring utover avtalte kjøreplan dekkes av den som bestiller kjøringen. 15 okt - 01 nov Virkeområde Tidlig løype - TS Ingen krav til sporsetting Strategi Ved første snøfall, start med ku-matte med en gang, for å la frosten sette seg raskere Snø skal presses ned i ujevnheter Såle bygges litt etter litt Løype traseen bygges gradvis i omfang. 1 km i starten er viktigere enn full løypekjøring Ansvar JLL har ansvaret for å kjøre (dugnad) JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 13 01 nov - 15 des "pre-season" (ATV) Virkeområde Tidlig løype - TS Sporsetting der vi kan Strategi Fortsett med ku-matte, midtuke Groomer kjøres når det er nok snø Start å kjøre reklamerunden med ku-matte samt løypa mot Elveseter for å bygge såle. Vurder resten av rutenettet for å gjøre snøen kompakt og slippe til frost Ansvar Gamlestølen Drift har ansvaret for å kjøre i midtuke (m/ATV) JLL har ansvaret for å kjøre i helgene 15 des - 15 apr Hovedsesong (Stor løypemaskin) Virkeområde Sesong -SE Spåtind kjøres 6 ganger i sesongen (omlag 4 ganger i vinterferien og 2 ganger i påsken) Strategi Løypenettet kjøres med Løypemaskin Det skal minimum kjøres full løype tre ganger pr uke Midt i uken (man - fre) kjøres "midtuke løype" før kl 16 I helgen skal det kjøres både lør og søndag før kl 11 I juleferie, vinterferie og påske skal det kjøres minimum annenhver dag Ansvar Gamlestølen Drift har ansvaret for å kjøre løyper 15 apr - "post season" Vi kjører ATV på dugnad. Vi slår Golsfjellet og har skiløyper ut mai Spåtind kjøres kun i vinterferie og påske. Det legges opp til 6 kjøringer tur/retur per sesong. Løypekjører bestemmer når det skal kjøres basert på værforholdene. Skal antallet økes skal det avtales med leder av JLL. 1.7 Samarbeid med andre løypelag Av det vi har klart å finne er det begrenset med samarbeid mellom løypelagene i distriktet. Vi har ikke gått i dybden hvorfor det er slik og kan selvfølgelig skyldes ulike behov. Det er etter vårt skjønn positive synergier å oppnå ved et slikt samarbeid, spesielt med henblikk på dobbeltkjøring. Et annet moment er å se på hvordan andre løypelag organiserer seg slik at vi kan dra veksler på deres erfaring. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 14 Anbefaling: Vi anbefaler løypelaget å sammenstille våre behov med andre løypelag i nærheten. Eksempelvis kan nevnes samkjøring med Lenningen på strekningen Elveseter - Feplassen. Slik koordinering har svært positiv innvirkning på økonomien dersom det er satt i et system. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 15 Punkt 2 - Løypenett Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "I følge Etnedal kommune er det 46 km som kjøres av Gamlestølen Drift for Løypelaget. Dette danner grunnlaget for beregning av kommunal støtte. Løypenettet krever imidlertid mye dobbeltkjøring, som frem og tilbake til Elveseter og Feplassen. Oppdragsgiver ønsker tilbakemelding om det er mulig å legge om traséene slik at det reduserer avstanden mellom reelt kjørte km og beregnete 46 km." Løypelaget har et utfordrende løypenett, som vist i kartutsnittet nedenfor så har vi markert de områder som må kjøres dobbelt for at hele rutenettet skal dekkes. Det er ikke avdekket alternative kjøreruter innenfor eksisterende rutenett som ikke er prøvd i dag og som gir en mer effektiv kjøring. Vi må derfor se på nye løsninger Utsnitt nedenfor dekker sørlige del av rutenettet og område rundt primær område: Her vil mange ha meninger om hva som gir rød eller grønn farge. Forutsetninger for denne tegningen er at man kjører rett opp til jomfruslettfjell - ned til Tjernset - tur retur Elveseter - mot myra på Rolegshaug til Glenna - rundt mellomrunden - tilbake og opp Slettanbakken - opp Sjokoladebakken JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 16 til høyre og mot Ormeputten - ned til Gamlestølen - mot Glennemyrene - rundt Skåletjenn - og rundt Langtjernet. Rød farge viser at det er vanskelig å kun kjøre en vei og at det blir mye dobbeltkjøring Her er vi usikre på om traseen lar seg kjøre effektivt, eller at det ligger bindinger til valg av annen trase (dvs at de kjøres kun effektivt dersom hele eller andre deler av traseen kjøres Grønn rute er sikker ruteføring som ikke gir ekstra kost 2.1 Potensiale Vi kan se på kjørt løypenett med tre forskjellige potensiale 1. Sofistikert 2. Moderne 3. Enkel Sofistikert En slik modell forutsetter mer kreativitet, ny tankegang, nye tillatelser og mer økonomi. I realiteten vil brukeren oppleve stor forandring Moderne En slik modell forutsetter kreativitet innenfor eksisterende ruteføring. I realiteten vil brukeren oppleve et bedre tilbud, men mye av det samme Enkel En slik modell forutsetter mindre tilpasninger til dagens løsning. I realiteten vil brukeren se det samme Vi tror det er en realistisk ramme å fokusere på en moderne løsning JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 17 2.2 En moderne løsning Har to valg - legge ned ruter eller øke antall ruter for å fjerne dobbelkjøring samt øke inntekts potensialet. En utøking av rutenettet betyr IKKE at man må kjøre med stormaskin. Vi anbefaler ikke at man legger ned antall ruter Det lages en tiltaksplan som inneholder: En kartskisse med vedtatte traseer som enten gås opp eller kjøres med ATV i sommersesongen med stikking av stolper. Område ned mot Garin bør ses nærmere på med hensikt å kjøre med ATV. En egen arbeidsgruppe bør jobbe med problemstillingen på grunn av grunneierforhold. Område mot Elveseter utvikles med ATV, lik forslaget over. Mer kryss og tvers løyper rundt Gamlestølen. – ref forslaget om ny trase på nordsiden av riksveien og vest for Gamlestølen mot Slettan. Lage flere løyper i skogsterreng Lage flere løyper som unngår å krysse vei (ny trase mot Glenna) Kartlegge kloppebehov for bedre sålebygging Avklare grunneier forhold Utvide kjøremønster mot flere hytter (redusere avstand mellom løyper og hyttebetaler) 2.3 Utvidelse av løypenettet Arbeidsgruppen har gjennomført to befaringer sommeren '15 og funnet noen gode løsninger. Spesielt har vi sett på traseen til tidlig løype samt en ny trase for å dekke Graneistølen. Befaringen er gjort med kompetent personell som kan løypekjøring. At det er få forslag mot Elveseter betyr IKKE at det er forkastet som mulighet. Mer at vi ser behov for samarbeid og koordinering med andre løypelag samt forslag og konkrete befaringer. Det anbefales at man ser mer på dette i tiden fremover og etter at denne rapporten er ferdigbehandlet. Alternativ 1 - Kinndalen Dette forslaget er fremmet av en hytteeier Gunnar Johnsen og siteres ordrett nedenfor: Går en tilbake før løypeprepareringens tid, var det alltid noen som hadde tråkket løype fra veien nedenfor Hafsennstølen, gjennom Kinndalen og opp på Jomfruslettfjell. Etter at Olav Hagaseter etablerte seg på Lenningen, kunne en vanligvis følge et snøscooterspor på østsiden av veien mot Lenningen. Sporet gikk parallelt med veien via Liastølen og videre gjennom faret mellom Hafsennstølen og hytta ved enden av Ryggetrø. Scootersporet gikk videre over vannet Hafsenn på vei til Lenningen. I dag går det også svært ofte snøscooterspor i den samme traseen. Det var fra bekkedelet på myra nedenfor hytta på Ryggetrø og Hafsennstølen folk startet tråkkingen av skisporet gjennom Kinndalen. Stedet på kartet er der sammenhengende fiolett linje møter fiolett stiplet linje. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 18 Etter min mening ville en tverrforbindelse på skitraseen ”Jomfruslett rundt” bli en vesentlig oppgradering for alle brukere. Det være seg folk i bygda som bruker parkeringsplassen på Elveseter, hytteeiere i Gamlestølområdet, hytteeiere i Elveseterområdet og ikke minst barnefamilier og eldre som kanskje kan synes at runden blir litt lang. En tverrforbindelse vil også etter min mening skape større variasjon i turopplegget. Jeg har tegnet inn tre alternative traseer, den sammenhengende fiolette linjen er etter min mening den beste, siden man ikke trenger å krysse veien. Det går allerede en smal trase her, og ikke minst, det er den korteste veien opp på fjellet fra parkeringsplassen. Parkeringsplassen på Elveseter er vel den største i området, og dette er et viktig moment for valg av trase. Siden traseen kan skape konflikter i forhold til bebyggelsen på Liastølen, har jeg tegnet inn to andre alternativer. Alternativ 3 følger en skogsbilsvei vest for Margitputten og kommer inn på den eksisterende skiløypa i søkket syd for løypedelet på myra sydøst for Ølsjølifjorden. Fordelen med denne traseen er at det ikke er nødvendig å rydde, ulempen er at det blir en unaturlig sløyfe fra parkeringsplassen. Alternativ 2 blir et kompromiss som går nord for myrene ved setrene Briskehalli / Åset. Alt. 3 Alt. 2 Alt. 1 JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 19 Prosjektgruppens vurdering: Dette er et meget positivt innspill fra Gunnar Johnsen. Vi har sett på løsningen og har etter befaring sett at alt 1 og 2 er det mest aktuelle. Det vil kunne ha et potensiale for å spare dobbeltkjøring med ca 2 - 3 km samt øke tilskudd fra kommunen. Som risiko ser vi grunneierforhold samt kommunikasjon med Lenningen. Dette må avklares nærmere før neste skritt. Alternativ 2 - Tanterhaugrunden Dette er vårt primær ønske til tidlig løype (som kjøres med ATV tidlig på sesongen). Traseen føres hovedsaklig på lett vei og i enkelt terreng. Løype starter fra servicebygget på Gamlestølen - vei mot renseanlegget - mot Åsli og veien ned og rundt mot Tanterhaug - opp til Lundtjern - Brenna Gamlestølen Styrker: Enkelt underlag Mye vei (flatt underlag, krever lite snø) Rundløype Utvide rutenettet Tilgang til Gamlestølen for nye hytter/løpere JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 20 Usikkerhet: Grunneierforhold Med hvilket utstyr skal vi kjøre Må krysse noen bekker En bom Alternativ 3 - "Reklamerunden" (eks Saltdalsrunden) Dette er vårt forslag til midtuke løype. Denne runden skal gi et bedre kjøremønster for Graneistølen samt ha mulighet til å kjøre en enklere runde. Et viktig poeng er å dekke området hvor 90% av bidragsyterne til løypekjøring befinner seg. Runden vil i tillegg anse som en "reklame trase" med mulighet for salg. Runden starter ved servicebygget og går opp til Graneistølen (ny trase) - inn i gammel løype og ned øvre del - bryter ned mot Slettanbakken midt på myra - mot Glenna og til Skåletjenn - mot Langtjernet - til servicebygg. Vi har i tillegg sett på en ny trase gjennom Graneistølen. Denne traseen krever ca 250 meter med maskinpreparering før den er klar. Det som er markert i gult må ses nærmere på da det er nye traseer og krever utbedring/tillatelser Fordeler: Kan gi inntekter Bedre tilbud for hytteeierne Fanger mange Kan kjøres i midtuke, evt med ATV Hel rundløype, ingen dobbelkjøring Kjøre tid mindre enn en time Bra ved dårlig vær JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 21 Ulemper Krever en del snø med løypemaskin Usikkerhet rundt terreng opp mot Granei Usikkerhet rundt terreng ned mot Slettan Alternativ 4 - Tidlig løype (kortsikt) Forslaget her mener vi er det mest realistiske til tidlig løype for sesongen 2015/16. Lengden er ikke god nok for de mest kresne, men vil kunne gi oss en oppstart på sesongen som er tidligere enn de fleste rundt oss. Vi har befart området med kompetent personell på løypekjøring og finner et stort potensiale. Vår vurdering er at myrområdene kan kjøres med ATV så snart det er snøfall i oktober. Brukbare løyper vil kunne kjøres i løpet av november, dette vil igjen kunne danne grunnlag tidligere kjøring med løypemaskin. Snøen vil lett la seg komprimere mot underlaget og såla vil raskt fryse til. Dette vil også gjøre at vann i underlaget fryser raskere og blir stivere hvilket gradvis øker bæreevnen. Videre ser vi at flatene er såpass store at de muliggjør flere svinger for å øke distansen. I tillegg ser vi at eksisterende klopper kan benyttes for å utvide relativt raskt mot vest. I starten av sesongen med lite snø bruker vi ATV på blå trase. Deretter starter man så snart som mulig med å utvikle området mot Elveseter, som følger Denne løsningen betinger at vi investerer i en ATV med ku-matte. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 22 Alternativ 5 - Tverr løype Gamlestølen - Glenna Forslaget er basert på at man får en ny tilførselsløype fra Gamlestølen Fjellstue som går på nordsiden av Gamlestølstjernet forbi besøksgården (på nedsiden) og følger på nordsiden av hyttefeltet til Nedre Slettan. Fordeler Redusere antall bakker og kryssing av veier mot Glenna Gi et naturlig tilførselspunkt mot Gamlestølen Unngå brattbakken mot Slettan Potensielt spare dobbeltkjøring når det er dårlig vær Ulemper Avklare grunneierforhold Kryssing av bekker må avklares, evt bygge klopper JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 23 Punkt 3 - Løypemaskin og kostnadsberegning Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Nevnte to sesonger skal danne grunnlag for beregning av Løypelagets fremtidige andel av kostnadene. Noen løypelag har i følge egne websider kostnadsberegnet hva en full runde koster, mens andre opplyser om timepris. Arbeidsgruppen bør på dette punktet komme med eksakte angivelser for hvordan registrering av løypekjøring skal foregå i perioden samt forslag til registrering etter avsluttet periode." Det vil alltid være en usikkerhet knyttet til slike beregninger da mange faktorer spiller inn. Dagens ordning er sterkt knyttet opp mot at ANS Gamlestølen drifter løypemaskinen. Det er viktig å understreke at arbeidsgruppen har vurdert sitt mandat til å se fremover og ikke kritisere valg eller strategier som tidligere er valgt. Vi belyser derfor de elementer vi mener at et godt løypelag må vurdere for etablering av gode løyper. 3.1 Kjørebok Vi har ikke fått tak i en konkret kjøredagbok for løypemaskinen. Dette gjør det også vanskelig å se hva tekniske og operative kostnader er per time. Arbeidsgruppen har ikke hatt mandat til å hente ut data fra skisporet.no. Dette gjøres enkelt ved en henvendelse så vil man se hvordan og hvor mye løypemaskinen har kjørt. Løypelaget bør innhente nøyaktig kjøredata fra skisporet.no Anbefaling: Løypelaget må utarbeide en kjørebok som er nettbasert og som inneholder som et minimum: hvem kjører, teknisk log, hvor det er kjørt, vedlikehold (olje/service), samt drivstoff påfylling etter hver tur. Ved sesongslutt avstemmes kjørebok med statistikk fra skisporet.no før endelig kostnadsberegning. Erfaring fra registreringsperioden danner grunnlag for videre registrering etter sesongen 2016/17. 3.2 Kostnader Vi har sett på kostnader for kjøring av løyper basert på premisser som er over. Dersom sesongen varer fra 15 desember til og med 15 april så utgjør det ca 20 uker. 3.3 Antall ganger kjørt I disse ukene skal vi minimum kjøre 3 ganger. Så legger vi på ekstra kjøring for jul, vinterferie og påske hvorav hver av disse utgjør fire ekstra kjøringer. Dette er noe i overkant, men det skal tilsi at en juleferie har kjøring så nær som hver dag. Totalt utgjør dette 72 kjøringer per sesong. 3.4 Investering Løypemaskinen har en kjøpsverdi på ca 1,8 millioner. Vi har ikke tatt hensyn til momsrefusjon da maskinen er eid av Gamlestølen Drift. Som avskrivning har vi satt 10% per år. Lånekostnad har vi satt til 4,7% effektiv rente. Vi legger til grunn at egenkapital er 1000000 ved kjøp av maskinen. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 24 3.5 Ruteområde Totalt utgjør ruteområdet 43,6 km ved kun å se på kartet, dette inkluderer ikke dobbeltkjøring. Totalt opplyser Gamlestølen Drift at de kjører 53,8 km. Etnedal kommune gir tilskudd for 46 km. Vi har lagt til grunn at det legges begrensning på antall ganger kjørt til Spåtind (6 ganger). Dette reduserer kjørt distanse med ca 8 km per gang. Her er det variasjoner da vi vet at snøforholdene ikke muliggjør full kjøring hver gang. Dersom vi benytter tall fra Gamlestølen Drift på 53,8km minus kjøring til Spåtind (8km) pluss kjøring Spåtind i ferier (8km*6 ganger/72=,66km) utgjør dette i snitt ca 46,5km pr gang. 3.6 Hastighet på maskinen I beregningen har vi satt den til 10km/t, basert på innspill fra Gamlestølen Drift. Minimum 11km/t er regnet som en meget god hastighet for optimale løyper. Forskjellen på å kjøre med en snitt hastighet på 10km/t kontra 11km/t utgjør en mer kostnad på 13331 per år. Det vil med andre ord være lønnsomt å øke snittfarten med en km/t. 3.7 Drivstoff Løypemaskinen har et forbruk oppgitt til 16 liter per time fra PistonBully. Kostnad for drivstoff har vi satt til kr 13 pr liter. Drivstoff kost er 208 kroner per time og regnes som en marginal kost i forhold til andre kostnader. 3.8 Lønn Fra andre løypelag har vi innhentet pris på kjøring og får opplyst at de betaler i nærheten av 230 kroner. Vi har lagt oss på det samme. Det er ikke lagt til kost for tidlig oppmøte eller senere slutt enn parkering av løypemaskin. Gamlestølen Drift opplyser at de i dag benytter en time før og etter til forberedelser og avsluttende arbeid. Arbeidsgruppen har ikke vurdert disse tallene nærmere. 3.9 Analyse Ut fra disse betingelser kan vi få et regnestykke som ser slik ut. Med 72 ganger i sesongen og disse forutsetninger må det skaffes 476802 kroner for å kjøre en sesong. Problemet er at dette ikke dekker inn pålagt moms. Løypelaget taper mao penger på dagens JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 25 organisering og ender opp med å kunne kjøre for kun kroner 357601. Mao vil 476802 kroner innbetalt kun gi løyper for 357601. Det betyr at løypekjøringen reduseres til ca 50 ganger og langt under ambisjonen. 3.9.1 Hva om man kjører mindre? En løypemaskin utgjør en stor investering, og den har krav til vanlig vedlikehold som trekker opp kostnaden. Timeprisen øker dramatisk dersom vi reduserer antall ganger kjørt. La oss si at vi reduserer ruteområdet med 10 km og går ned til 60 ganger kjørt. Timeprisen øker da kraftig fordi det kjøres mindre. De store driverne i regnestykket er faste kostnader, ikke variable kostnader. Mao er det hensiktsmessig å kjøre mye når man først har kjøpt maskinen. I andelsfeltet ser man også hvordan inntektene påvirkes gjennom antall og størrelse på løypebidrag. Det man derimot må være klar over er at prisen for denne tjenesten ikke må være urimelig, 2000 kroner er for høyt i forhold til hva vi tror folk er villig til å betale. Reell pris ligger mellom dagens 1000 og 1500 kroner. Anbefaling: Løypelaget bør vurdere sin egen organisering og kjøp av tjenester fra Gamlestølen Drift. Dagens ordning er sannsynligvis ugunstig. Løypelaget må bestemme seg for hva de mener med kvalitet og kjøre etter en plan. Denne planen bestemmer kostnaden for årets kjøring. Løypelaget må deretter avstemme inntektene for å dekke inn kjøringen. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 26 Punkt 4 - Avtale Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag fra sesongen 2017/18 Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Punkt 3 skal danne grunnlag for forhandlinger og avtale mellom Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag. Det ønskes en juridisk vurdering for løsning i tilfelle det oppstår uenighet i forhandlingene." I følge punkt 3 skal arbeidsgruppen "komme med eksakte angivelser for hvordan registrering av løypekjøring skal foregå i perioden samt forslag til registrering etter avsluttet periode". Ved uenighet kan det ha betydning om det som skal skje er en reforhandling av en tidligere inngått avtale, eller om det skal inngås en avtale mellom parter som fra før ikke har forpliktelser overfor hverandre. Arbeidsgruppen har forsøkt å klargjøre om det finnes noen avtale. På bakgrunn av e-post runder til leder i Gamlestølen Drift og leder i Jomfruslettfjell Løypelag må vi legge til grunn at det ikke fra før foreligger noen skriftlig avtale mellom partene. I innledningen til mandatet har Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag uttrykt enighet om at de sammen er ansvarlige for løypenettet. Gamlestølen Drift eier løypemaskinen samt utfører løypekjøringen, og Løypelaget betaler for disse tjenestene. Ordningen bygger formodentlig på en muntlig avtale. Hva denne avtalen eventuelt nærmere går ut på har arbeidsgruppen ingen opplysninger om til tross for forespørsel om dette. En muntlig avtale vil i dette tilfelle være like bindende som en skriftlig, men det er ofte vanskeligere å fastslå avtalens innhold dersom den er muntlig. Det kan oppstå uenighet om 1. grunnlaget for forhandlingene (det man kommer frem til under punkt 3), og 2. prinsipper for fordelingen av kostnadene (beregningen av Løypelagets andel av kostnadene). Ved uenighet om grunnlaget for forhandlingene er det lite annet å gjøre enn å utrede spørsmålene videre (eventuelt endre sammensettingen av representantene som forhandler for partene) og/eller fortsette forhandlingene. Ingen av partene kan påberope seg at den andre er forpliktet til noe etter en klar avtale. Noe lovgrunnlag for forpliktelser i dette tilfelle er arbeidsgruppen ikke kjent med. Hvis det foreligger en muntlig avtale, antar vi at den er temmelig løs og uklar. Tvist om en uklar muntlig avtale bør man være forsiktig med å bringe inn for domstolene. Prosessrisikoen er da stor for begge parter. Tvisten kan dessuten trekke ut i tid, og i mellomtiden må brukerne ha en ordning. Forutsatt at det ikke eksisterer noen avtale fra tidligere, så vil tvisten dreie seg om innholdet i en fremtidig avtale. Arbeidsgruppen anbefaler at en eventuell tvist ikke bringes inn for domstolene eller avgjøres ved voldgift. Dette vil etter vårt skjønn ikke være i strid med Løypelagets vedtekter, § 16. Partene er langt på vei avhengig av hverandre. Gamlestølen Drift må ha oppdrag for å utvikle området, og Løypelaget må ha noen til å kjøre løypene. Arbeidsgruppen antar derfor at begge parter er svært innstilt på å komme til enighet. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 27 Hvis det skulle oppstå uenighet i forhandlingene anbefaler arbeidsgruppen å bringe inn en uavhengig tredjeperson som megler. Dette bør etter vårt skjønn være en advokat med megler erfaring, og som begge parter har tillit til. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 28 Punkt 5 - Løypelagets inntektsside Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Både Gamlestølen Drift og Løypelaget er avhengig av at Løypelagets inntektsside økes betraktelig for å få til en bærekraftig utvikling av løypenettet. Arbeidsgruppen bør se bredt på mulige offentlige og private bidrag og gjerne komme med utradisjonelle innspill for å få dette til." Det er ca 550 hytter som benytter løypene som kjøres av Gamlestølen Drift og som til dels betales av Jomfruslettfjell Løypelag (referat årsmøte 041014). Antall hytter som tilhører området Gamlestølen og som betaler pliktig medlemskap i Gamlestølen Vel og årlig løypebidrag (pt. NOK 1000) utgjør ca 150 hytter. Budsjett for sesongen 2015-16 (http://www.jomfruslettfjell.no/ - 030415) anslår en total inntekt på NOK 360 000 (løypebidrag/avgift 300 000, renteinntekter 20 000, grasrotandel 5000, Etnedal kommune 35 000). Dekning for løypekjøring til Gamlestølen drift er avsatt med NOK300 000. Gamlestølen Drift har ikke eget kostnadssted for løypekjøring. Total kostnad varierer betydelig med vær og snøforhold samt slitasje på løypemaskin. Minimums kostnad per år anslås av Gamlestølen Drift til ca NOK 600 000. Medlemmer i Løypelaget er privatpersoner og juridiske subjekter som har kjøpt og betalt gavebrev pålydende NOK 4000 (vedtekter §4 og §15). Per 150315 utgjør dette NOK 658 000.Dvs 165 medlemmer i et nedslagsfelt på ca 550 hytter. For nye tomtekjøpere er det pliktig medlemskap pålydende NOK 4500 (http://gamlestolen.no/wpcontent/uploads/2014/09/1054_14_Tomteprospekt_lav-.pdf). Medlemsavgiften skal kun brukes til investeringer, og skal ikke dekke løpende driftsutgifter. Overnevnte tall viser underdekning av løpende drift. Budsjetterte inntekter for 2015-16 kan også være noe for optimistiske (tilsvarende inntekt for 2014-15 var NOK 270 000). Egenkapitalen er solid og vil øke med salg av hyttetomter. De fleste hytteområder på Østlandet har organisert sitt eget løypelag, enten som eget selvstendig lag eller som en del av den lokale velforeningen. Sitatet «det snør ikke skiløyper» er en gjenganger på hjemmesidene for å få flere støttespillere. Stort sett får en inntrykk av at nesten alle sliter med økonomien og at det nedlegges betydelig dugnad innsats. Dette inkluderer også løypelagene som Jomfruslettfjell Løypelag samarbeider med for å få til sammenhengende skispor i Synnfjell området. Kommunale bidrag varierer, men flere har innsett betydningen av et godt løypenett og hvilken positiv effekt dette har for kommunens omdømme og helseeffekt også for egne innbyggere. Eksempler på dette er Flesberg (http://foreningenblefjell.no/om_oss/informasjonsavis/) og Hol kommune (http://www.ustaosetsvel.no/). Flesberg innførte kommuneskatt i 2014 og har bevilget til løypelaget NOK 500 000 per år i 5 år. Hol kommune innfører eiendomsskatt fra 2016 og i følge Ustaoset Vel hjemmeside er tanken at 40 % skal tilbakeføres og øremerkes stier og løyper. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 29 5.1 Målsetting Sesongene 2015/16 og 2016/17 skal danne grunnlag for beregning av Løypelagets fremtidige kostnader (punkt 3). Arbeidsgruppen forutsetter at Gamlestølen Drift og Løypelaget blir enige om en fordelingsnøkkel som begge parter er fornøyde med (punkt 4). Det er viktig at brukerne av løypenettet ikke opplever de to kommende skisesongene, før det foreligger en avtale, som en hvile pause fra Gamlestølen Drift og Løypelaget. Dagens løypekvalitet må opprettholdes og løypenettet (punkt 2), kommunikasjon med brukerne (punkt 8) og tidlig løype (punkt 9) må videreutvikles i perioden. Kostnadsberegningen blir da mer korrekt og ikke minst blir tilbudet til brukerne mer attraktivt og forhåpentligvis mer tiltrekkende i forhold til bidragsgivere og sponsorer. Gamlestølen og Jomfruslettfjell med tilstøtende områder har mange forutsetninger som skientusiaster vurderer ved kjøp av hytte, som snø sikkerhet, lang sesong og geografisk mangfold. Arbeidsgruppen er derfor av den mening at en bærekraftig utvikling er innenfor rekkevidde. Dette forutsetter imidlertid et godt samarbeid mellom partene, brukernes forståelse for det arbeid som nedlegges, og sponsorer og myndighetenes vurdering av tilbudet. Første mål bør være et driftsbudsjett i balanse. Deretter overskudd for å styrke egenkapitalen og videreutvikling. 5.2 Markedsføring Cirka halvparten av dagens hytteeiere er gratis passasjerer, selv om de regelmessige bruker løypenettet. I tillegg kommer kommunens egne innbyggere. En bærekraftig utvikling er avhengig av at alle bidrar og føler et eieforhold til løypene. Markedsføring mot gratis passasjerer er derfor sentralt. Gamlestølen Fjellstue er et naturlig løypesentrum både for hytteeiere og kommunens innbyggere. I dette landskapet må Løypelagets virksomhet være mer synlig enn det er i dag. Blant annet bør det settes opp oppslagstavler med et positivt budskap som vekker bidragsglede. Store oppslagstavler med samme budskap bør også plasseres ved alle løypekryss. Vi er klar over at det sist vinter ble satt ut noen oppslagstavler, men de er etter vårt skjønn for små og teksten er for mange vanskelig å lese. Inne på Fjellstua bør det settes av plass til en stasjon for Løypelaget. Denne kan ha en egen pc som formidler siste informasjon om dagens løyper samt en bruksanvisning hvis en ønsker å gi et bidrag. Fra sesongen 2015-16 har vi fått varmebu på fjellet. Det gir nye muligheter for å nå brukere som ikke har fjellstua som et utgangspunkt for skituren. Miljøskapende faktorer som vaffel og toddysalg vil skape oppmerksomhet omkring Løypelagets virksomhet. Gamlestølen Drift bør tilrettelegge for flere parkeringsplasser ved avkjøringen inn til Fjellstua. Skientusiaster vil da føle seg mer velkomne og lettere se en sammenheng mellom tilbud og behov for bidrag. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at skikonkurranser skaper blest og engasjement. JomfruslettfjelletRundt i påsken er et godt eksempel på det. Arrangementet er i samarbeid med Etnedal Skilag. Løypenettet kan med fordel utvikles mer i samarbeid med lokale skilag. Dette kan gi økte årlige bidrag og ikke minst være et fornuftig samarbeid ved søknad om prosjektmidler. Turløp JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 30 på ski tiltrekker mange deltagere, og Synnfjellet Rundt som et langløp eller etappe konkurranse kan være en god ide i samarbeid med de andre løypelagene, destinasjoner og skilag. Rekruttering av sponsorer betyr også pleie av sponsorer og at en har noe å gi tilbake. Det ligger det godt til rette for på Gamlestølen i form av både sommer og vinteraktiviteter. I jakten på sponsorer bør styre ha en gjennomtenkt strategi som ikke bare rekrutterer sponsorer men også beholder dem fra år til år. Nedenfor er forslag til hvordan en kan øke inntekt, skaffe prosjekt midler og styrke egenkapitalen. 5.3 Inntekter/driftsmidler 5.3.1 Private givere: Løypebidrag. Frivillige og som fast bidrag ift kjøpekontrakt (budsjettert NOK 300000, 201516). Bør i fremtiden indeksreguleres Begeistringsbidrag. En flott dag i sporet kan øke den spontane giverglede. Viktig at informasjon på oppslagstavler og hjemmeside inspirer til å fange opp slike bidrag via lettfattelige betalingsløsninger (som SMS bidrag) Postkasser med frivillige løypebidrag Oppsamling av panteflasker. Samlestasjon ved offentlige renovasjonssteder Pantelapp samarbeid med Joker Etnedal Norsk Tipping-grasrotandel (budsjettert nok 5000, 2015-16) Jomfruslettfjellet Rundt + eventuelt andre konkurranser. Andel start kontingent Lotteri ifb årsmøtet, felles samlinger Fjellstua etc Salg av skiutstyr ifb høstferien Salg av markering av medlemskap i JLL som flagg/skilt på hyttevegg (se under Egenkapital) 5.3.2 Næringsvirksomhet: Næringsdrivende generelt. Lenningen Løypelag http://lenningen.no/Loypelag/Loypelag_sponsors.html, har over 20 samarbeidspartnere. Flere aktører også aktuelle for oss Håndverk og hytteprodusenter med oppdrag i vårt nedslagsfelt Næringsdrivende hytteeiere Salg av løype traseer (golf modellen) Salg/profilering av reklame på løypemaskin, oppslagstavle, varmebu etc Salg/profilering av reklame på hjemmesiden Direkte salg på hjemmesiden uten merarbeid for løypelaget, og en prosentandel av salgsbeløpet går tilbake til JLL. Se eksempel Ullmax (http://foreningenblefjell.no/) Salg av reklame på Skiporet.no Grunneiere/grunneierlag Etnedal Sparebank - https://etnedalsparebank.no/om-oss/sponsoravtaler. Støtter lokale lag og foreninger gjennom driftsstøtte/sponsoravtaler Samarbeid om sponsorer med andre løypelag i Synnfjell JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 31 5.3.3 Offentlige institusjoner/fond: Etnedal kommune støtter Jomfruslettfjell Løypelag med årlige bidrag (NOK 32200 i 2014). Beløpet er meget lavt ift hva løypelag i andre kommuner mottar Næringsfondet Etnedal kommune. Løypelagets formål er ikke prioritert ift fondets vedtekter, men ved muntlig kontakt med Løypelaget har de utrykt at de ønsker å bidra Sparebankstiftelsen (http://www.sparebankstiftelsenhallingdal.no/tildelinger.aspx). Representert ved Sparebank1 Hallingdal og Valdres. Det ble for sist sesong gitt driftstøtte til flere løypelag i Valdres, ca NOK 200/km 5.3.4 Prosjektstøtte Oppland Fylkeskommune. I 2012 tildelte bl.a. Fylkeskommunen et tilskudd på NOK 500 000 til snøproduksjonsanlegg på Gålå(http://www.oppland.no/Sok/?query=skil%c3%b8yper) Sparebankstiftelsen. (http://www.sparebankstiftelsenhallingdal.no/tildelinger.aspx). Representert ved Sparebank1 Hallingdal og Valdres. I 2015 ble bl.a. nærskiløype i ÅL sentrum tildelt NOK 400000 Gjensidige Stiftelsen (http://www.gjensidigestiftelsen.no/). Løypelaget har tidligere mottatt bidrag fra Stiftelsen i form av skilt støtte 5.3.5 Egenkapital Styrkes ved salg av hyttetomter pga pliktig medlemskap i Løypelaget pålydende NOK 4500 Markering av medlemskap i Løypelaget ved flagg/skilt på hyttevegg kan øke oppmerksomheten på det viktige arbeidet som utføres, og inspirere andre hytteeiere til å melde seg inn Overskudd på driften JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 32 Punkt 6 - Ansvarsfordeling mellom Gamlestølen drift og Jomfruslettfjell Løypelag Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "I praksis er Gamlestølen Drift i dag drivkraften og tilrette leggeren av løypenettet. I følge Løypelagets vedtekter §3 har det et utvidet ansvar for blant annet organisering, opparbeidelse av nye traseer, sommer vedlikehold og for å følge opp prepareringsplan for skiløyper i Synnfjell/Valdres, utarbeidet av Øst-Valdres Utvikling SA/Etnedal Kommune. Oppdragsgiver ønsker at arbeidsgruppen kan komme med forslag til en avtale som skisserer en praktisk og hensiktsmessig gjennomførbar ansvarsfordeling mellom Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag. Hvis det innebærer endringer i Løypelagets vedtekter som må dette anføres" Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag (JLL) er også i fremtiden tjent med et nært samarbeid for å få til et optimalt løypenett. Et slikt samarbeid vil etter vårt skjønn fungere best når det er en klar ansvarsfordeling. Vedtektene til Løypelaget beskriver en ansvarsfordeling som virker hensiktsmessig (se unntak nedenfor), og det anbefales at vedtektene danner grunnlag for en samarbeidsavtale. Et av punktene i § 3 fremstår som noe uklart. Det står følgende: «JLL skal ha ansvar for å finansiere opparbeidelse av eventuelle nye løype traseer og endringer i eksisterende løype traseer». En kan oppfatte dette punktet som om det er løypelagets ene ansvar å finansiere utvidelse og endringer av løypenettet. Dette er ikke i samsvar med oppdraget til arbeidsgruppen der det under bakgrunn for mandatet bl.a. lyder: «Gamlestølen Drift innser også at de i fremtiden skal dekke en betydelig del av kostnadene, siden en positiv utvikling av området er avhengig av et vel preparert løypenett». Nye løype traseer kan være en strategi for å videreutvikle området, og endringer for å unngå dobbelkjøring (se punkt 2). Løypelaget er tildelt «Varmebu» fra vinteren 2015/16. Vedlikehold hører under Løypelaget. Daglig ettersyn kan det kanskje være hensiktsmessig å fordele i vintersesongen. Det må i så tilfelle nevnes i vedtekter, eventuelt i en separat avtale med Gamlestølen Drift. Anbefaling: Nye løype traseer og endringer bør være et spleiselag mellom Gamlestølen Drift og Løypelaget. En anmoder derfor styret å vurdere vedtektsendring av dette punkt. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 33 Punkt 7 - Jomfruslettfjell Løypelag – behov for rollefordeling Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Løypelaget består av 7 medlemmer inklusiv leder og kasserer. Fremtidige behov tilsier at Løypelaget styremedlemmer bør ha spesielle funksjoner som kan fokusere på utfordringer blant annet nevnt i dette mandat. Vi ønsker at arbeidsgruppen skisserer en slik rollefordeling." Arbeidsgruppen er innforstått med at ansvarsfordelingen mellom Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag ikke har fungert godt nok (punkt 6). Det kan bl.a. skyldes manglende rollefordeling i styret, men også det faktum at leder i Gamlestølen Drift er medlem av styret. Sistnevntes deltagelse i styret kan ha forskjøvet ansvarsfordelingen mellom Gamlestølen Drift og Løypelaget, og således pålagt Gamlestølen Drift større ansvar og arbeidsoppgaver enn rollefordelingen tilsier. Løypelaget skal i følge vedtektene ha et styre på tre (3) til syv (7) medlemmer som velges for to (2) år om gangen. Det skal det være en styreleder og en kasserer. Rollene til de andre medlemmene er ikke beskrevet. Anbefaling: Vi vil fortsatt anbefale at styret består av 7 medlemmer. Det er mange oppgaver som skal løses av frivillige på fritiden og fordeling av ansvaret vil kreve et relativt stort styre. I følge vedtektene §6 er «kun gavebrevgivere valgbare til styret». Gavebrevgivere, som driver næringsvirksomhet og som kan ha interesse av å påvirke styrets beslutninger, bør etter vårt skjønn ikke være valgbare. Aksept på dette forslag vil kreve vedtektsendring. Følgende rollefordeling (ansvarsområde) utenom styreleder og kasserer anbefales: Løypenettet (punkt 1, 2 og 9): 2 medlemmer. Løypelagets inntektsside (punkt 5): 2 medlemmer. Løypemaskin og kostnadsberegning 2015-2017 (punkt 3): 1 medlem. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 34 Punkt 8 – Løypepreparering og kommunikasjon med brukerne Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: ”Det foreligger nå tre hjemmesider som kommuniserer med brukerne på Gamlestølen Ingen av sidene henvender seg direkte til brukerne hva angår preparering av dagens løyper. Skisporet.no viser nå situasjonen, men ikke hva som er planen. Forventninger til løypepreparering er store og spesielt familier med barn planlegger dagen deretter. Oppdragsgiver ønsker at kommunikasjonen skal være i forkant og lett tilgjengelig. Dessuten ønskes det 2-veis kommunikasjon slik at Gamlestølen Drift og Løypelaget gjennom kommunikasjon med brukerne kan optimalisere tilbudet best mulig. Vi ønsker at arbeidsgruppen kommer med praktiske forslag på hvordan dette kan løses.” Informasjon om Løypelaget og god kommunikasjon med brukerne er et viktig element for å sikre fornøyde brukere og dermed et godt inntektsgrunnlag for JLL. Dette gjelder både informasjon til potensielle bidragsytere til løypelaget og til de som allerede er med på å betale for løypekjøringen. Vurdering av kommunikasjon til og med brukerne går litt bredere enn mandatet og ser på flere sider av hvordan JLL skal kommunisere med brukerne. Hovedfokus er likevel på hvordan JLL skal informere brukerne om løyper og løypekjøring. 8.1 Dagens situasjon I dag finnes det informasjon om JLL og løypene på flere nettsteder: www.jomfruslettfjell.no Nettsted for Jomfruslettfjell Løypelag. Her er det informasjon om løypelaget, hvem som har kjøpt andeler og lenker til eksterne nettsteder (Skisporet og Norsk Tipping). Nettstedet drives av JLL, men eies og betales av Gamlestølen Vel. www.facebook.com/groups/jomfrusletfjell Facebook-gruppe for ”Venner av Jomfruslettfjell Løypelag”. Brukes til å legge ut nyheter fra løypene. Fungerer i stor grad tilsvarende som for et diskusjonsforum. www.gamlestolenvel.no Nettsted for Gamlestølen Vel. Hovedfokus på velforeningen, men det finnes også et diskusjonsforum på nettstedet som brukes for kommunikasjon mellom medlemmene i vellet. Her er det et eget område som omhandler løypekjøring. www.gamlestolen.no Nettsted for Gamlestølen med informasjon om Fjellstua, hyttetomter, aktiviteter m.m. Her legges det av og til informasjon om løypenettet og løypekjøring. www.facebook.com/Gamlestolen Facebook-side for Gamlestølen. Her legges det ut nyheter og markedsføring fra Gamlestølen. Kommer også spørsmål fra brukere om løyper. http://skisporet.no/oppland/gamlestolen http://gamlestolen.loyper.net/ Det er to ulike løsninger for automatisk visning av løypekjøring basert på GPS. Løsningene fungerer stort sett likt. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 35 8.2 Vurdering av dagens situasjon Kommunikasjon med brukerne av JLL er i dag fragmentert og lite strukturert. Dette gjør at det er vanskelig for brukerne å vite hvilke kanaler de skal forholde seg til for ulik type informasjon. I tillegg er de etablerte nettstedene for dårlig oppdatert og mangler konkret informasjon om hvor og når løypene skal kjøres. Jomfruslettfjell.no inneholder kun basisinformasjon om Løypelaget og kan med fordel oppdateres med mer selgende innhold. Dette kan f.eks. være informasjon om de ulike løypene (kart, lengde, høydeprofil m.m.), informasjon om løypemaskinen, løypeplan m.m. Facebook-gruppen ”Venner av Jomfruslettfjell Løypelag” er et forsøk på å gi mer oppdatert informasjon om løypelaget, men gir dette på mer ad-hoc basis. Facebook-gruppen til Gamlestølen er også brukt til å kommunisere til brukerne f.eks. ved problemer med løypemaskinen. Det finnes to parallelle løsninger for oppdatering av kjørte løyper. Det bør gjøres en vurdering av styrker og svakheter ved løsningene og velges en av disse som en preferert løsning. 8.3 Kommunikasjon med brukerne Behov for kommunikasjon og informasjon til brukerne kan deles inn i flere områder: 1. Statisk informasjon om JLL, løyper, løypeplaner, kontaktinformasjon, mulige bidragsmåter, årsmøter m.m. Dette er informasjon som er av mer statisk karakter og som ikke endres hyppig Målgruppen vil være betalende og potensielt betalende brukere av JLL og sponsorer 2. Løpende informasjon om planlagt løypekjøring, status på løypenettet, løyperapporter, avvik m.m. Dette er informasjon som er ferskvare og som oppdateres løpende i sesongen Målgruppen vil være aktive brukere av JLL 3. Tilbakemelding fra brukerne I tillegg til informasjon fra JLL vil det være behov for tilbakemelding fra brukerne til JLL. Dette kan både være direkte (privat) tilbakemelding til f.eks. styret og tilbakemelding som er åpen og som kan leses av flere. Målgruppen vil være aktive brukere av JLL Hver av disse områdene kan kreve ulike løsninger på nett og/eller andre media som informasjonstavler og SMS. 8.3.1 Statisk informasjon om JLL, løyper, løypeplaner, kontaktinformasjon, mulige bidragsmåter, årsmøter m.m. Behovet for denne type kommunikasjon til aktive brukerne av JLL kan i stor grad dekkes gjennom bruk av nettstedet www.jomfruslettfjell.no. Nettstedet mangler i dag informasjon om løypenettet som kjøres og lenker kun til skisporet.no. Nettstedet bør oppdateres med mer relevant innhold slik at bruken økes, øker inntektene og gir mer fornøyde brukere. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 36 Spesielt bør følgende innhold inn på www.jomfruslettfjell.no: Informasjon om løypene. Oversiktsside samt undersider for enkelte sentrale løyper. Her kan det være kart, høydekurver, severdigheter, bilder m.m. Eksempel fra Aurdal: http://www.loypelaget.no/loeypeinformasjon/løypebeskrivelse/aurdalsaasen/ Plan for løypekjøring. Vedtatt plan for hvordan løyper skal kjøres. Dette kan være både i hvilken rekkefølge løypene kjøres og hvilke dager det kjøres på. Det bør også beskrives hvilke regler som gjelder for løypekjøring f.eks. snø- og værforhold. Eksempel fra Vaset: http://www.vasetloypene.no/planfor-loeypekjoering.aspx JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 37 For brukere som ikke kjenner nettstedet eller for gjestebrukere er det behov for en informasjonskanal som ikke er på nett. Det er i dag satt opp informasjonsplakater enkelte steder. Disse bør gjøres bedre, gi mer informasjon og gi enkel informasjon om hvordan gi bidrag f.eks. via SMS. Eksempel fra Lenningen som har flere slike tavler: http://lenningen.no/Loypelag/Loypelag_boards.html Anbefaling Behovet for statisk informasjon til brukerne anbefales dekket av www.jomfruslettfjell.no. Nettstedet må oppdateres med informasjon om løypene og fast plan for løypekjøring. Det anbefales at det lages bedre informasjonstavler for å dekke informasjonsbehovet til gjestebrukere og de som ikke naturlig går inn på www.jomfruslettfjell.no. 8.3.2 Løpende informasjon om planlagt løypekjøring, status på løypenettet, avvik m.m. Det finnes i dag ikke etablerte kanaler for å kommunisere hvor og når løyper er planlagt kjørt. Noe av behovet kan dekkes av ”vedtatt” kjøreplan som publiseres på www.jomfruslettfjell.no, men vær og føreforhold vil ofte føre til avvik fra denne planen. Skisporet.no og loyper.net gir informasjon om hvor det er kjørt, men ikke noe om planlagt kjøring og hvilke forhold som er i løypene. Facebook-gruppen ”Venner av JLL” gir av og til informasjon om løypekjøring. Gruppe-funksjonen på Facebook er ikke optimal for å publisere ut løypeinformasjon. Dette skyldes at grupper på Facebook i stor grad er laget for at alle som er med i gruppen skal kunne publisere der og ikke som en side der ”eieren” kommuniserer ut informasjon. Løpende informasjon til brukerne kan enten gis vis www.jomfruslettfjell.no eller via sosiale media (Facebook, Twitter e.l.). Det finnes eksempler på begge disse modellene. Det kan i tillegg tenkes at løypestatus sendes ut via SMS, men dette må uansett ses på som et supplement til valgt hovedløsning. Varsling på SMS er ikke vurdert i denne omgang. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 38 Publisering på eget nettsted Eksempel fra Aurdal Løypelag som publiserer løypestatus på sitt nettsted: Fordeler: Brukerne trenger kun å forholde seg til ett nettsted (www.jomfruslettfjell.no) Øker trafikken til nettstedet Ulemper: Høy terskel for å publisere ut informasjon Krever mer administrasjon (brukere, tilganger m.m.) Løsning må tilpasses for å legge til bilder, kommentarer m.m Løsningen må tilpasses for å gi brukerne varsling ved nye hendelser JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 39 Publisering av status på egen side på Facebook Eksempel fra Gjerdrum Løypedrift som publiserer løypestatus på sine Facebook-sider: https://www.facebook.com/pages/GILGjerdrum-ILLøypedrift/785604011475943?fref=ts Fordeler Bruker etablert og mye brukt løsning for publisering av statuser Integrert løsning for å publisere bilder, varsling til brukere Meget enkelt å publisere ut statuser også fra mobiltelefon Brukerne kan kommentere, dele og ”like” statusene Brukerne kan gi tilbakemelding til JLL via egen funksjon Enkel administrasjon av brukere og tilganger Ulemper Ikke alle brukere er på facebook Statuser kan ”drukne” i andre statuser Anbefaling Det anbefales at det opprettes en ny side på Facebook for Jomfruslettfjell Løypelag som brukes til å informere om planlagt løypekjøring og løypeforhold. Facebook har mange fordeler fremfor å publisere på eget nettsted og erfaring fra bl.a. Gjerdrum Løypedrift i vinter er svært gode. Ved å bruke Facebook vil behov for egne løsninger for tilbakemeldinger fra brukerne i stor grad falle bort. Det må være en eller gjerne flere som er ansvarlig for å oppdatere siden med løypekjøringsplan og løyperapporter. Facebook-gruppen ”Venner av Jomfruslettfjell Løypelag” foreslås lagt ned. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 40 8.3.3 Tilbakemelding fra brukerne Det er ønskelig med funksjonalitet for at brukerne skal kunne gi tilbakemelding til JLL. Dette kan f.eks. være tilbakemelding på løypene, forslag til nye løyper e.l. Gamlestølen Vel har i dag et diskusjonsforum som brukes til dette formålet. Dette diskusjonsforumet har også vært brukt til å diskutere løyper og løypekjøring. Hvis det velges en løsning med publisering av løypestatus på Facebook, vil behovet for et eget diskusjonsforum for JLL i stor grad falle bort. Et eget diskusjonsforum på www.jomfruslettfjell.no vil også kreve en del administrasjon av brukere og tilganger. På www.jomfruslettfjell.no bør det være lagt til rette for å kunne kontakte styret enten ved bruk av epost eller eget skjema. Det bør i tillegg være et skjema for å tegne ”andeler” i JLL. Anbefaling Det anbefales at det ikke opprettes eget diskusjonsforum for JLL, men at tilbakemeldinger gjøres via JLL sin side på Facebook. Vi gjør oppmerksom på at man ikke trenger å være registrert medlem av facebook for å få tilgang til denne informasjon, men for å få varsling og kunne gi kommentar må man være medlem. Det bør på www.jomfruslettfjell.no være mobil/nettløsninger for hvordan en enkelt tegner medlemskap i Løypelaget, årlig løypebidrag og såkalt begeistringsbidrag. Tilsvarende opplysninger anbefales også på alle informasjonstavler (punkt 8) JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 41 Punkt 9 - Tidlig løype Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Det har de siste årene på hjemmesiden til Gamlestølen Vel ofte fremkommet forslag om opparbeidelse av en tidlig løype. Gamlestølen Drift deler også et slikt behov. Vi ønsker at arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvordan dette kan organiseres og finansieres." Arbeidsgruppen er kjent med at Gamlestølen jobber med en løsning for å få anlagt en kunstsnø anlegg i samme område. Dersom dette blir en realitet så vil punktet om tidlig løype kunne et betydelig utviklings potensiale som ikke er beskrevet her. For å anlegge en tidlig løype må vi se på trasevalg, utstyr og kjøreplan. 9.1 Grunnleggende strategi Strategien for å kjøre en tidlig løype baseres på nåtid. Med det mener vi at man hele tiden må kjøre basert på nedfall av snø som kommer akkurat nå. Det er med andre ord avgjørende at løyper kjøres med en gang det er snø og litt frost, selv om værvarsel i fremtiden kan virke usikkert. Årsaken til dette er at frost raskere trenger igjennom snø som er kompakt da den isolerer mindre enn løs puddersnø. Snø vil pakkes ned i ujevnheter i underlaget og gress/andre småbusker vil presses ned i snøen. Vi vil i løpet av høsten kunne komme med et mer konkret forslag til finansiering, pris og type. Nedenfor har vi beskrevet et scenario som er tilsvarende det vi vil foreslå. 9.2 Trasevalg Traseen mener vi å ha funnet og er beskrevet i punkt 2. En ATV har klare fordeler ved at den har lite marktrykk og kan beveges i flere dimensjoner . 9.3 Utstyr Når det gjelder utstyr så må det anskaffes tre ting: ATV, belter og sporpakker/sporsetter. ATV ansees helt klart som det beste utstyret. Denne påstanden er av erfaring med lignende kjøring andre plasser. Det gir suverent beste manøvrerbarhet i forhold til terrenget og tidlig snø. Erfaringsmessig bør en slik maskin være to-akslet og ha mellom 750cc - 1000cc i motorstørrelse. Dette utstyret har også den fordel at de kan benyttes sommerstid til å vedlikeholde og utvikle nye traseer. Vårt forslag er at man ser på Finn og finner en som løypelaget kan kjøpe for deretter søke refusjon på moms. Enkelt søk viser at det er ca 75 stk ATV på Finn som kan vurderes. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 42 Vi må ha et sett med belter som passer til ATV OG som er av god kvalitet. Vår kjennskap til slikt utstyr er at vi bør ikke kjøpe det billigste utstyret. Samt at det er viktig å handle fra norsk leverandør for å sikre moms refusjon samt reklamasjonsrett Til sist må vi ha noe som kan pakke snøen, her foreslår vi to enkle metoder. I starten skal man pakke snø ned i ujevnheter i underlaget. Her er en enkel anordning med gummimatter for fjøs helt suveren. Den pakker godt i groper og lager en delvis jevn flate. Slik matte brukes ved første snøfall får å starte sålebygging Deretter bør vi ha en groomer ev et eller annet slag, vi foreslår å kjøpe en som er i område 2 meter bred. En groomer er formet slik at den fanger snø på siden og presser det ned og inn under pakkeren. Til slutt henger en enkel sporsetter. Dette utstyret har som formål å legge grunnlag for PistonBully. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 43 Forutsetning for tidlig løype at JLL lager en finansieringsplan OG beslutter å anskaffe slikt utstyr. 9.4 Kjøreplan Arbeidsgruppen har en solid ambisjon om at vi starter sålebygging ved første snøfall. Vi skal være en av de første stedene rundt Synnfjell med en trase tidlig på sesongen. For å klare dette ser vi for oss en kombinasjon av kjøpt tjeneste og dugnad rundt Gamlestølen. Kjøring med ku-matte kan starte svært tidlig og forutsetter at man kjører oppmerket trase og forsiktig i starten. Følgende plan utføres: 15 okt - 01 nov Tidligløypa Første snøfall, start med kumatte med en gang Dette vil gjøre at frosten slipper lettere til underlaget Snø vil presses ned i ujevnheter Sålen vil bygges litt etter litt 01 nov - 15 nov Fortsett med ku-matte, midtuke Vurder kompaktor mot slutten av uken Groomer kjøres når det er nok snø Start å kjøre reklamerunden med ku-matte samt løypa mot Elveseter for å bygge såle. Vurder resten av rutenettet 9.5 Organisering og finansiering Det er viktig at brukerne av løypenettet ikke opplever de to kommende skisesongene, før det foreligger en avtale, som en hvilepause fra Gamlestølen Drift og Løypelaget. Dagens løypekvalitet må opprettholdes og løypenettet (punkt 2), kommunikasjon med brukerne (punkt 8) og tidlig løype må videreutvikles i perioden (punkt 5). Kostnadsberegningen blir da mer korrekt og ikke minst blir tilbudet til brukerne med en tidlig løype mer attraktivt og forhåpentligvis mer tiltrekkende i forhold til bidragsgivere og sponsorer. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 44 Arbeidsgruppen er svært innstilt på at vi bør få til en tidlig løype allerede i inneværende sesong. Det forutsetter imidlertid at styret i Løypelaget går for prosjektet og gir raskt klarsignal. En tidlig løype egner seg godt for prosjektstøtte, men i mellomtiden må Løypelaget investere i nødvendig materiell. Arbeidsgruppen har medlemmer med erfaring og kompetanse i forhold til et slikt prosjekt. Flere medlemmer i arbeidsgruppen har sagt seg villige til å bidra. Vi foreslår derfor at det i samarbeid med styret i Løypelaget dannes en dugnadsgjeng. I tillegg bør Gamlestølen Drift delta, spesielt i forhold midtukedagene. En tidlig løype bør også være interessant for Etnedal Skilag og en ber styret i Løypelaget ta de nødvendige kontakter. Dette kan være fornuftig både i forhold til arbeidsinnsats, videreutvikling av Gamlestølen som løypesentrum og styrke et felles søknadsprosjekt. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 45 Punkt 10 - Annet Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "Dette punktet føres opp i tilfelle det er noe som vi har utelatt og som kan bidra til å nå vårt felles mål om supre løyper på Gamlestølen." 10.1 Organisering av løypekjøring Se punkt 3 (løypemaskin kostnadsberegning) som bakgrunn for at arbeidsgruppen tar opp dette punktet. Det kan virke som Løypelaget i dag er organisert på en måte som gjør at det mister muligheter. De eier ikke maskinen og kjøper tjenesten fra en leverandør. Så langt vi forstår, betyr det at løypekjøringen påføres en momskostnad på 25 %. Viktigere er det kanskje at modellen fjerner muligheten for momskompensasjon, støtte fra stiftelser o.l. som interesserorganisasjoner kan motta. Denne ordningen kan også være fordelaktig for Gamlestølen Drift siden den frigjør kapital. Preparering av slalombakken kan eventuelt avtales gjennom en leieavtale. Av modeller som løypelaget kan velge har vi sett på to aktuelle, som et aksjeselskap eller som en interesseorganisasjon. 1. Et aksjeselskap For å ha en slik driftsmodell må man ha andre inntekter enn bare innskudd fra medlemmer av løypelaget. Denne modellen belyser vi ikke nærmere da vi ser at Løypelaget er for liten til å ha en slik ordning. Fordelen med ordningen er at man kan knytte seg nærmere til kommunen og blant annet kjøre som en momsbelagt tjeneste (som et folkehelse tiltak). På de steder som har en slik ordning er det normalt at kommunen gir et betydelig tilskudd til kjøp av maskin. Det bør diskuteres med Etnedal Skilag om hvordan de har organisert seg og hvilke ordninger de oppnår mot kommunen, eventuelt om folkehelse politikken legges her. 2. En interesseorganisasjon Etter det arbeidsgruppen skjønner er det slik Løypelaget er organisert i dag, og det er etter vår vurdering den mest gunstige organisasjonsformen. Hvis en velger å organisere løypekjøringen under egen paraply og kjører selv, kan dette gi økte tilskudd fra blant annet Sparebankstiftelsen og Gjensidige Stiftelsen. Dessuten oppnås det betydelige momsfordeler ved kjøp av maskin, og en unngår moms på tjenester som i dag kjøpes av Gamlestølen Drift. Anbefaling: Løypelaget bør vurdere å legge eierskapet til utstyr og materiell under egen organisasjon, og at tjenesten løypekjøring kjøpes eksternt. JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 46 Vedlegg: Mandatets Bakgrunn Før arbeidsgruppen ble satt sammen ble følgende mandat utarbeidet av Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag. Vedlagt kopi av signert mandat: JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 47 JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15 S i d e | 48 JLL Arbeidsgruppe - bærekraftig utvikling 27.08.15
© Copyright 2024