1. No category

STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER
Rokkan-nytt
september 2015
NYE PROSJEKTER
SOSIALE ENTREPRENØRER – KOMMUNALE ENDRINGSAGENTER
Sosiale entreprenører er personer eller
organisasjoner som jobber med nye og
innovative løsninger for ulike velferds- eller
miljøutfordringer.
De baserer ofte aktiviteter på frivillig
innsats og arbeider like mye, eller kanskje
mer, for å oppnå samfunnsnytte framfor
økonomisk utbytte.
Formålet med det nye prosjektet «Sosiale
entreprenører – kommunale
endringsagenter» er å finne ut om sosialt
entreprenørskap kan bidra til fornyelse av
organisering og oppgaveløsning i
kommunal sektor.
Prosjektet skal gi innsikt i hvordan politiske
og administrative lederroller kan endres for
å gjøre nytte av sosialt entreprenørskap.
sosiologi, jus og økonomi.
Prosjektet har en kvalitativ tilnærming og
skal bygge på innspill og erfaringer fra
både de sosiale entreprenørene og fra
kommunene
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid
mellom Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, NIBR og det
europeiske forskningsnettverket EMES.
Prosjektet er et oppdrag for Kommunenes
sentralforbund.
Erfaringer fra andre europeiske land som
har en etablert samhandling mellom
sosiale entreprenører og kommuner vil
også trekkes inn i prosjektet.
Et annet viktig aspekt i prosjektet er hvilke
begrensninger og muligheter som ligger i
rammebetingelser og regelverk i kommunal
sektor.
Forskerteamet er tverrfaglig sammensatt
med kompetanse fra statsvitenskap,
Fra Uni Research Rokkansenteret deltar Jill
Loga og Ivar Eimhjellen i prosjektet, med
Jill Loga som prosjektleder.
Prosjektgruppen består i tillegg av Marthe
Winsvold og Eline Lorentzen Ingstad fra
Institutt for samfunnsforskning, Sigrid
Stokstad fra NIBR og Jennifer Eschweiler
fra EMES European Research Network.
EVALUERING AV NY MEDISINSK VURDERING
Karin Monstad, Tor Helge Holmås og
Kamrul Islam deltar i prosjektet
«Evaluering av ny medisinsk vurdering»,
som blir ledet av Silje Mæland ved Uni
Research Helse.
VELFERDSFORSKNINGEN I
BERGEN GJENNOM 20 ÅR
Sosiolog og redaktør for Tidsskrift for
velferdsforskning, Nanna Kildal, er i gang
med å kartlegge og sammenfatte
velferdsforskningen i Bergen de siste 20
årene.
Velferdsforskningen har vært en pilar i
samfunnsforskningen i denne perioden, og
en betydelig andel av denne forskningen er
blitt gjort i Bergensmiljøet.
Tidsskrift for velferdsforskning, som ble
etablert i 1997, vil bli en sentral empirisk
kilde i prosjektet. I tillegg vil årsmeldinger,
forskningsmeldinger og prosjektrapporter
fra relevante institusjoner utgjøre det
empiriske grunnlaget for prosjektet.
Formålet med prosjektet er å undersøke
om langtidssykmeldte kan komme raskere
tilbake i jobb etter ny medisinsk vurdering
fra spesialist i allmennmedisin, og om slik
vurdering er mer effektiv enn vanlig
oppfølging hos fastlegen.
Ny medisinsk vurdering er et tiltak som Nav
Hordaland står bak.
Forskerne evaluerer tiltaket gjennom en
randomisert kontrollert studie der rundt
4000 pasienter enten får ny medisinsk
vurdering av en annen lege eller vanlig
oppfølging av sin egen fastlege. Man skal
se om dette fører til reduksjon i antall
personer som mottar sykepenger etter én
måned.
Forskerne skal også intervjue fastleger og
pasienter for å kartlegge
hvordan de som deltakere
opplever tiltaket.
Evalueringen skal gi svar
på:
• Hvilke effekter tiltaket
har på sykefraværsutvikling og tilbakeføring til
arbeid.
• Hvordan tiltaket påvirker
de involverte aktørene.
• Vurdering av samfunnsøkonomiske effekter.
Illustrasjonsfoto Colourbox
1
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | september 2015
KER
Ø
B
E
Y
N
Tone Alm Andreassen og
Jacob Aars
Den store reformen: Da Nav ble til, Universitetsforlaget
Målene med Nav-reformen var å få flere i
arbeid og aktivitet, færre på stønad, bedre
brukertilpasning og en mer helhetlig og
effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Hvordan gikk det?
Denne boka er en analyse av Nav-reformen,
og bygger på forskningen som er gjort
gjennom evalueringen som fulgte reformen,
som begge forfatterne deltok i. Boka tar for
seg disse spørsmålene:
Synnøve K.N. Bendixsen, Christine
Jacobsen og K arl Harald Søvig
(red.)
•
Hva ville politikerne med reformen?
•
Hva ble resultatene?
•
Hva kan forklare utfallet?
•
Hvordan vil det gå framover?
Boka presenterer reformen, drøfter
organisasatorisk design som virkemiddel,
hva man ville oppnå gjennom reformen, og
tilblivelsesprosessen.
Deretter tar forfatterne for seg resultatene,
spesielt når det gjelder brukerservice,
arbeidslivsdeltakelse og effektivitet.
På spørsmålet om hvorfor det gikk som det
gikk, studeres både organisasjons-løsningen
og iverksettingen.
Eksepsjonell velferd? Irregulære migranter i det norske velferdssamfunnet,
Gyldendal
Irregulære immigranter har på noen områder
full tilgang til velferdsytelser, men på mange
områder er tilgangen svært begrenset enten
i form av rettsregler eller andre barrierer.
Med en unik kombinasjon av juridisk og
antropologisk blikk, går boken regelverket
nærmere i sømmene, drøfter gatebyråkraters
utfordringer og hverdagslivet til irregulære
migranter og deres barn.
Hvilke regelverk får konsekvenser for
irregulære migranters levevilkår? Hvordan
blir dette regelverket forstått og etterfulgt av
gatebyråkrater? Og hvordan blir
2
Hva kan vi lære av Nav-reformen?
Til sist diskuterer de hva Nav-reformen
forteller oss om mulighetene til å endre
politikkfelt gjennom organisatorisk reform.
Denne antologien undersøker forholdet
mellom rettslig rammeverk, institusjonell
praksis og hvordan irregulære migranter selv
erfarer sin situasjon.
Rune Ervik, Nanna Kildal, Even
Nilssen (red.)
•
hverdagslivet til irregulære migranter og
deres barn påvirket av regelverket og dets
fortolkning?
Denne boken er aktuell for
velferdsprofesjoner som møter irregulære
migranter som en del av sin yrkesutøvelse.
Både leger, sykepleiere, helsesekretærer,
lærere, helsesøstre, skolerådgivere,
sosialarbeidere, sosionomer og
barnevernspedagoger vil ha god nytte av
boken.
Boken retter seg også mot frivillige
organisasjoner som jobber med ulike
aspekter ved migranters situasjon i Norge og
andre som er engasjert i temaet.
New Contractualism in European Welfare State Policies, Ashgate
I velferdsstatens gullalder fra 1945 til 1973 ble
sosiale rettigheter styrket og borgerne i
økende grad beskyttet mot sosiale risikoer
som arbeidsledighet, sykdom, uførhet og
alderdom. Sosiale programmer omfattet alle
borgere og bidro til å svekke avhengigheten
av arbeidsmarked og familie. Dette var
universalismens glansperiode i Norge. På
1970-tallet vokste det imidlertid fram kritiske
røster som hevdet at velferdsstaten hadde
forrykket balansen mellom borgernes
rettigheter og plikter og dermed hadde fått
skadelige virkninger for både samfunnsmoral og samfunnsøkonomi. Som svar på
denne kritikken utviklet Norge, som mange
andre vestlige land, en kontraktuell
sosialpolitisk tenkning som innebar en ny
fortolkning av forholdet mellom rettigheter
og plikter, og som ble legitimert med en idé
om «resiprositet». Denne utviklingen betyr at
forholdet mellom borgeren og staten i
økende grad uttrykkes som en sosial
kontrakt der retten til velferd får knyttet til
seg stadig flere vilkår. Arbeidslinjen er et
typisk uttrykk for den kontraktuelle
tenkningen; retten til økonomisk støtte er
avhengig av den enkeltes oppfyllelse av
diverse krav. Dette er en tenkning som står i
klar motsetning til universalismen i norsk
sosialpolitikk.
Kontraktualismen har etterhvert blitt et
betydningsfullt organiserende og
legitimerende prinsipp for politiske reformer
i allmennhet, men særlig for sosialpolitiske
endringer innen sysselsetting, sosialhjelp og
pensjonspolitikk.
Boken inneholder teoretiske, empiriske og
komparative dimensjoner ved
kontraktstenkningen og drøfter bl.a.
filosofiske argumenter for og i mot
kontraktualismen i sosialpolitikken,
overgangen fra individuelt til kollektivt
tilbake til individuelt ansvar for egnen
velferd, den sosialpolitiske utviklingen mot
nye pliktregimer, «quid pro quo», og den
økende proseduraliseringen av lovgivingen
på bekostning av formulering av
substansielle sosiale rettigheter.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | september 2015
#ROKKANFROKOST
18 juni vart det arrangert Rokkanfrukost om Hardanger, med
fokus på bøkene Hardanger – ei regionhistorie.
Knut Grove snakka om kva som har forma oppfatninga av
Hardanger som region og korleis Hardanger fekk rolla som
symbol for det det urnorske.
Morten Hammerborg (til venstre) var ordstyrar under
Rokkanfrukosten. Martin Byrkjeland heldt eit innlegg om
industrien i Hardanger. Her i diskusjon med Hilde Danielsen.
ROKKANFORSKARAR PÅ LITTERATURSYMPOSIET I ODDA
#ODDAODDAODDA
To av arrangementa under årets litteratursymposium i Odda tar utgangspunkt i forsking frå Uni Research
Rokkansenteret. Først på programmet er ein diskusjon rundt Hardangeridentiteten. Knut Grove og Svein Ivar
Angell presenterer sine teoriar, Knut Olav Åmås, direktør ved Fritt ord, er invitert til å kommentera dei. Randi
Bårtvedt, direktør for Hardanger og Voss Museum, styrer ordskiftet.
Det andre arrangementet handlar om det spesielle bandet mellom Odda og Russland. Hilde Danielsen fortel om
Oddakvinna Cecilie Slåttelid, som er eit godt døme på dette bandet.
BILETET AV HARDANGER – I GÅR, I DAG OG I MORGON
Å fortelja med nokre ord kva som sermerkjer
hardingen
framfor folk i andre bygdelag, er ikkje so lett
(Haldor O. Opedal, Folkeminnesamlar).
Trebandsverket «Hardanger – ei
regionshistorie» kom ut våren 2015.
Hardanger si historie og Hardanger sin
identitet er spennings- og kontrastfylt,
prega av møtet mellom tradisjon, industri
og nasjonsbygging.
Kva betyr fortida for hardingen sin
regionale identitet? Kva betyr fortida for
omverda sitt blikk på regionen? Kva
inneber det å bruka fortida for å byggja
Hardanger som merkevare?
Biletet av Hardanger har i stor grad vorte
forma utanfrå. Frå midten av 1800-talet vart
regionen eit nasjonalt ikon. Etter 1900 vart
regionen arena for ei storstilt,
vasskraftbasert industriutbygging bore
fram av utanlandsk kapital. Kontrastane
mellom det romantiske og det industrielle
biletet av Hardanger er framleis høgst
levande.
Hardanger har på same tid vorte kalla
«rationalismens hjemstavn» (Hans E. Kinck).
I ein slik forstand er hardingen opplyst og
pragmatisk, og relativt ubunden av dei
bileta andre har skapt av regionen. Fjorden
og høgfjellet er estetikk, men har òg vore
barske og nådelause rammer for hardingen
sitt livsutkome.
Eit anna bilete av Hardanger er det
mangslunge foreinings- og lagslivet. På
industristadane har arbeidarrørsla vore
dominerande. I ytre strok av regionen stod
lekmannsrørsla – og KrF – sterkt. Indre
strok var prega av norskdomsrørsla og høg
oppslutning om Venstre.
Hardanger sin identitet har vorte forma i
spenninga mellom omverda sitt blikk på
regionen og hardingen sitt eige sjølvbilete.
Det historiske biletet av Hardanger er
framleis verksamt, men i endring. Regionen
vert enno forbunde med spektakulær
natur, industri og vasskraft. Men i dag har
regionen fått nye kulturarenaer, slik
Litteratursymposiet i Odda og andre
festivalar er døme på. For desse er likevel
staden og bygda gjerne ei viktigare
merkevare enn regionen. Ei anna endring
er at Hardanger har vorte del av ein global
konkurranse med andre regionar om
merksemd og ressursar.
(10. oktober kl 12 på Hardanger hotell.)
CECILIE SLÅTTELID OG DRAUMEN OM RUSSLAND
Spørsmålet om kva som er ein god heim,
handlar og om kva som er eit godt
samfunn. Mange arbeidarkvinner i Odda i
mellomkrigstida bar på draumar om ei
betre organisering av samfunnet, med nye
vilkår både i og utanfor heimen.
3
I år kom andre og siste bind av
historieverket om forholdet mellom Noreg
og Russland gjennom 200 år. Ei av
historiene som vert løfta fram i bindet
«Naboer i frykt og forventning. Norge og
Russland 1917–2014», er historia om Cecilie
Slåttelid, fødd 1872, død 1944.
Hilde Danielsen skriv om denne ruvande
kvinna i det politiske miljøet i Odda, aktiv
kommunist, diktar og føregangskvinne på
mange område.
(10. oktober, 15.30, Arbeiderboligane)
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | september 2015
NYTT I PUBLIKASJONSSERIEN VÅR
RAPPORTER
NOTATER
[01-2015] Bjarne Kvam: Politirelatert forskning i vid forstand.
[1-2015] Endre Tvinnereim: A polarized climate? Party sorting over
climate change and the environment among candidates and voters
in Europe.
[02-2015] Ingrid Helgøy og Anne Homme: Hjem–skole-samarbeid
for et godt læringsmiljø. Evaluering av lokale hjem–skole-prosjekter
og gjennomføring av forsterket hjem–skole-samarbeid.
[2-2015] Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås, Karin Monstad, Odd
Rune Straume: Socioeconomic Status and Physicians’ Treatment
Decision.
[3-2015] Tom Christensen and Per Lægreid: Accountability Relations
in Unsettled Situations: Administrative Reforms and Crises.
[4-2015] Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås, Karin Monstad and Odd
Rune Straume: Do Treatment Decisions Depend on Physicians’
Financial Incentives?
DISPUTAS
FINANSIERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING
Gigliola Mathisen Nyhagen disputerte fredag 19.
juni 2015 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen
med avhandlingen: «Changes in funding of higher
education and research: Stronger governmental
steering and organisational control of higher
education institutions and academic behaviour?»
Foto Leif Skaar
I Nyhagens avhandling er endringer i finansiering i
høyere utdanning og forskning og implikasjonene
for høyere utdanningsinstitusjoner og akademisk
adferd studert på tvers av land, i ulike perioder og
på ulike nivå. Nyhagen stiller spørsmål om i hvilken
grad endringene innebærer en sterkere statlig
styring og mer organisatorisk kontroll av høyere
utdanningsinstitusjoner og akademisk adferd.
Avhandlingen studerer også i hvilken grad
implikasjonene av endringer i finansiering betyr at
universiteter går bort fra å være kjennetegnet som
spesifikke organisasjoner til å bli mer formelle
organisasjoner.
HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2015
Tor Helge Holmås held innlegg under
Helseøkonomikonferansen på Solstrand i vår.
Dette kan vere den aller siste
helseøkonomikonferansen, med mindre sterke
krefter får videreført den godt innarbeidde
konferansen.
Følg oss på Twitter!
@UniRokkan
Ansvarlig redaktør
Forskningsdirektør Ingrid Helgøy
4
Redaksjon
Morten Hammerborg, Hilde Kjerland og Kristian Mjåland.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | september 2015